Trygghetsalarmer i Lister

Transkript

1 2014 Trygghetsalarmer i Lister «Trygghetspakken i hjemmet» Kvinesdal Kommune

2 Innhold Innhold Innhold... 1 Deltagere... 2 Leverandører:... 2 Leverandør Flekkefjord:... 2 Agenda... 3 Deltageroversikt... 4 Referat... 5 Hvordan fungerer dagens system i forhold til hva vi vil?... 5 Hva er bra og kan gjenbrukes videre... 5 Hvilke mangler har vi / hva trenger vi... 7 Hva kan vi utfordre leverandøren på?... 7 Samtale med leverandør Elcom sør... 8 TMA Konklusjon... 9 Hva kan brukes av eksisterende system... 9 Hva må anskaffes for å styrke eksisterende system... 9 Flekkefjord systemet... 9 Organisasjon... 9 Presentasjoner: «Trygghetspakken i hjemmet» Caretech Elcom sør «Trygghetspakken i hjemmet» 1

3 Innkalling til møte Trygghetsalarmer i Lister Dato: Sted: Lyngdal, Rosfjord Strandhotell Deltagere: Farsund: Hilde Kristin Seland Hægeland og Neil Mc.Kenzie Kvinesdal: Tone Hægeland Svensson, Cecilie Karlsen og Thomas Syvertsen Lyngdal: Ronny Bjørnevåg, Kåre Dalhøi og Torfinn Klungland Sirdal: Inger Johanne Ousdal og Ruth Lillian Hompland Hægbostad: Alf Vatne og Åge Tveiten Flekkefjord: Anne Thu Helsenettverk Lister: Marianne Holmesland (prosjektkoordinator) og Sigurd Kristiansen (Prosjektleder «Lenger i eget liv») Elisabeth Urstad (samhandlingskoordinator) kommer til del 3. Leverandører: Elcom sør: Harald Ulleberg harald@elcomsor.no Leverandør Flekkefjord: Ole Kristian Bagle «Trygghetspakken i hjemmet» 2

4 Agenda Første del: kl (Pause fra til Kaffe med tilbehør) Presentasjon av Prosjektet «trygghetspakken i hjemmet» Hvordan fungerer dagens system i forhold til hva vi vil? Hva er bra og kan gjenbrukes videre Hvilke mangler har vi / hva trenger vi Hva kan vi utfordre leverandøren på? Lunsj kl til Andre del: kl Presentasjon av prosjektet til leverandør v/marianne Kl Samtale med Elcom Sør Pause fra til Kaffe med tilbehør Tredje del kl Konklusjon o Hva kan brukes av eksisterende system o Hva må anskaffes for å styrke eksisterende system Hva kan eksisterende leverandør bidra med Hva må vi kjøpe inn i tillegg / fra andre o Plan for anskaffelse / leverandør dialog o Eventuelt overslag over kostnader / ut over budsjett? «Trygghetspakken i hjemmet» 3

5 Deltageroversikt: Farsund Kvinesdal Lyngdal Sirdal Hægebostad Hilde Kristin Seland Hægeland Neil Mc.Kenzie Tone Hægeland Svensson Cecilie Karlsen Thomas Syvertsen Ronny Bjørnevåg Kåre Dalhøi Torfinn Klungland Inger Johanne Ousdal Ruth Lillian Hompland Alf Vatne Åge Tveiten Flekkefjord Anne Thu Lister Marianne Holmesland Sigurd Kristiansen Elisabeth Urstad «Trygghetspakken i hjemmet» 4

6 Referat Hvordan fungerer dagens system i forhold til hva vi vil? trygghetspakker a. Utvikle velferdsteknologi b. Prøve ut velferdsteknologi c. Utgangspunkt fra Forprosjektet «Lengre i eget liv» d. Brukermedvirkning er førende for bruk av velferdsteknologi e. Fleksibelt system i forhold til behov 2. Følge med forskning på trygghetspakken velferdsteknologi a. Tema skal avklares nærmere b. Kost nytte c. Kvalitet for alle interessenter 3. Spredning av kunnskap Hva er bra og kan gjenbrukes videre Innledning (hva har vi): 5 av 6 kommuner bruker samme system (TMA 4/5 med DM-8 mottak). De fleste er analoge. Noen få GSM. Ny standard kommer. HDIR ber oss ha «is i magen» og vente med å bytte ut dagens system. 4 av 6 kommuner ruter alarmen til hjemmesykepleien. Flekkefjord bruker brannvakta. I Sirdal er det ambulansetjenesten som rykker ut. Hvordan fungerer dagens system? Usikkert på grunn av vær flere tilfeller av alarmer som er utslått o Systemisk sjekk manuelt på TMA Farsund 1 gang i året fysisk sjekk av vaktmester Sirdal ambulansetjenesten sjekker to ganger i året Lyngdal hjemmehjelpene gjør det ved besøk, minst en gang per mnd Kvinesdal vurderer årlig sjekk Flekkefjord skal hjemmehjelpene sjekke en gang per mnd o DM-8 gir beskjed og om systemet ikke fungerer o DM-8 kjører ukentlig system sjekk o Sikkerhet på sentralen Farsund og Lyngdal bytter batteri hvert tredje år. Hægebostad usikker o Etter tordenvær kjører Lyngdal og Farsund, område teste (ringer et utvalg av brukere og ber de trykke på alarmen). Hægebostad, Sirdal og Kvinesdal gjennomfører ikke slik sjekk. Systemet trenger brukere som kan håndtere alarmen og kan trykke på den. «Trygghetspakken i hjemmet» 5

7 o Krever opplæring og jevnlig bruk. Vi må bli bedre til å lære opp I Farsund er det vaktmester som lærer opp. I Farsund deler de ut en hjemmelagd brosjyre om bruk (Farsund deler den med andre, sender inn til Ronny). I Sirdal er det ambulanse tjenesten som gir opplæringen. Oppdaterer den enkelte ved halvårskontroll. Deler ut brosjyre fra El-com sør. Kvinesdal er det vaktmester som lærer opp. Bruker ikke brosjyre. I Flekkefjord er det brannvakta som gjennomfører opplæringen, usikker på om det er en brosjyre. I Lyngdal lærer vaktmesterne opp. Bruker ikke brosjyre I Hægebostad lærer vaktmesterne opp. Bruker El-com sør din borsyre. Vi må følge jevnlig opp for å se at de kan bruke alarmen Involvere pårørende, spesielt der hvor det ikke er tjenester involvert. o Ansees som viktig at brukerne får alarmen så tidlig at de lærer deg den. Men ikke å tidlig at de selv ikke opplever behov for den og ikke «legger den i skuffen» o Lurt at pårørende er involvert og følger opp den enkelte i forhold til bruk. Størst problem i dag ansees som problemer med telefonlinje. Differensiering av alarm o Begrenset muligheter o TMA-8 har 8 muligheter (7 inklusive trygghetsvarsling) Fast tekst: dør alarm, brannalarm, epilepsialarm, passivalarm, romalarm, Kan differensiere til ulike mottakere (ringeliste og etter ulike typer alarmer), dette benyttes veldig lite i dag. Journalføring o Ingen automatikk i det i dag Flekkefjord gjør det manuelt inn i EPJ, med mindre det går via pårørende. Farsund, Lyngdal, Sirdal, Hægebostad, Kvinesdal gjør det manuelt. Plassering av dialogboks er utfordring. Hva har vi koplet på ekstra i dag Sirdal bruker brannalarm, døralarm og matter på TMA. Flekkefjord har nesten automatisk påføring av brannalarm o De andre kommunene er det ikke avtale mot brannvesen. Epilepsialarm Kommunikasjon til hjemmetjenesten: Kommunikasjon mellom bruker og medarbeider for å differensiere om det er en akuttalarm eller om bruker kan vente i noen timer. o I Flekkefjord har de ikke telefonnummer «Trygghetspakken i hjemmet» 6

8 Forvaltning av trygghetsalarm Alle kommunene følger i 80 % av tilfellene o Søknad, forvaltning, vedtak før vaktmester får bestilling og gjør alle påfølgende oppgaver til implementeringen er gjennomført (nøkler, bilder, installering, opplæring). o Hægebostad og Sirdal har ingen private alarmer Nøkkelbokser (?) Kommunene har ulke former for nøkkelbokser Farsund skal nå utprøve nøkkelfrielåser (phoniro.se) Hvilke mangler har vi / hva trenger vi Smykke med to-veis kommunikasjon. Fallalarm logikk? Intern varsling i huset Oppfølging av den enkelte bruker i forhold til bruk av trygghetsalarm (intern organisatorisk) Responstid på oppsett på alarm hvor lang tid bruker vi på å sette opp en alarm: søknad, saksbehandling, oppsett, opplæring, implementering mot hjemmesykepleien/brannvakt/ambulansetjenesten? (Internt organisatorisk). Hva kan vi utfordre leverandøren på? Smykke med to veis kommunikasjon Smykke som registrerer hvis det ikke er i bruk Fallalarm Intern varsling i huset Følger de utviklingen, er de klare for å tilpasse seg en nasjonalstandard / EU standard Overgang til pasientjournal Fast tekst: dør alarm, brannalarm, epilepsialarm, passivalarm, romalarm, Hvilke nye ting har dere som kan kobles på systemet Hvilke begrensinger har deres system i forhold til andre leverandører? «Trygghetspakken i hjemmet» 7

9 Samtale med leverandør Elcom sør Smykke med to veis kommunikasjon Ikke i dag Smykke som registrerer hvis det ikke er i bruk Kan det hvis den brukes med passivalarm Fallalarm Fallalarm smykke eller rektangulær sak som du har på deg registrerer fall pluss at pasienten må ligge stille en periode tid. Krever fall, klarer ikke detektere at eldre siger sammen - ikke noe god løsning. Intern varsling i huset Ikke kompatibel med tma. Følger de utviklingen, er de klare for å tilpasse seg en nasjonalstandard / EU standard Er ikke klar, men jobber med saken. Overgang til pasientjournal Nei Fast tekst: dør alarm, brannalarm, epilepsialarm, passivalarm, romalarm, aktivalarm, sengealarm Kan ikke endres uansett Hvilke nye ting har dere som kan kobles på systemet Døralarmer (magnetkontakt med t-boks og trådløst til alarmen batteri som varer i 4-5 år) - kan ikke tids programmeres må da ha tilleggs system Detektor alarmer passive alarmer, ikke mye utprøvd - tråløst Fallalarm smykke eller rektangulær sak som du har på deg registrerer fall pluss at pasienten må ligge stille en periode tid. Krever fall, klarer ikke detektere at eldre siger sammen - ikke noe god løsning. Brannalarm tråløst Epilepsi alarm Strålealarm Matte Hvilke begrensinger har deres system i forhold til andre leverandører? T-boksen kan brukes for andre tilslutninger TMA -5 Leveres i to modeller, analog eller GSM Leverandør anbefaler en blanding (for dårlig mobilt nett). DM-80 har ikke fått pris enda: vurderer pris etter Linsens (per innbyggerhode) kan betjene hele Lister Funger ikke på Apple, via App. Leverandør har blitt kjøpt opp av Tunstall. «Trygghetspakken i hjemmet» 8

10 Konklusjon Hva kan brukes av eksisterende system Vi gjenbruker systemet TMA / DM-8 så langt som mulig Hva må anskaffes for å styrke eksisterende system Nye investeringer gjøres i forhold til utbygging av TMA Leverandør ELCOM sør har diverse utstyr som kan brukes Via T-boksen kan andre leverandører velges via offentlig anskaffelse og/eller leverandørdialog. Flekkefjord systemet Eget møte om systemet i Flekkefjord Organisasjon Dele det som fungerer godt, for spredning av god praksis. Opplæring, Oppfølging, Involvering av pårørende «Trygghetspakken i hjemmet» 9

11 Presentasjoner: «Trygghetspakken i hjemmet» «Trygghetspakken i hjemmet» 10

12 «Trygghetspakken i hjemmet» 11

20 Caretech Fra: Ole Kristian Sendt: 30. januar :24 Til: Marianne Holmesland Emne: SV: Invitasjon til Trygghetsalarm møte i Lister Hei Marianne Jeg skal forsøke å gi deg en oversikt rundt det vi kan bidra med i den pågående velferdsteknologi debatten. Som kjent går vi mot slutten av den analoge tidsalder når det gjelder kommunikasjon over dagens landbaserte telefon nett. Det er besluttet at det norske telefon nettet skal pensjoneres en gang i løpet av Det vil si at all kommunikasjon som i dag benytter dette nettet må finne nye veier å gå. Når vi snakker om trygghets alarm finnes det i dag 2 alternativer, bredbånd og GSM nettet, eller en kombinasjon av begge. Noen leverandører av trygghets alarm har valgt å utvikle et analog / digitalt adapter, det vil si at en analog trygghets alarm koblet til et slikt adapter kan kommunisere digitalt via bredbånd eller GSM. Care Tech i Sverige som er produsent av våre produkter har ikke valgt denne løsningen, men har isteden utviklet 2 nye digitale enheter fra bunn av. Den ene (CareIP) kan kun kommunisere via bredbånd (internett), mens den andre (CareIP Mobil) kan kommunisere både via brebånd og GSM nettet. Grunnen til dette har med kvalitet, sikkerhet og nye muligheter og gjøre. En digital kommunikasjon gir en sikker oppkobling som ligger under konstant elektronisk overvåkning, det gir en klar og god lydkvalitet og en rekke nye muligheter som i dag er en del av den store velferdsteknologi debatten. Det vil med andre ord si at vi ikke kan hjelpe dere med et evt. ønske om å videreføre dagens trygghets alarm enheter, eller dagens utstyr som er knyttet til disse. Vi kan derimot tilby dere moderne nye digitale trygghets alarmer, med et bredt spekter av trådløse enheter som dekker ulike behov hos en hjemmeboende. Som eksempler kan nevnes: Sengealarm, stolalarm, døralarm, røykalarm, vandreralarm (for demente) alarm smykke / klokke, Epi alarm,fall alarm, nøkkelfri åpning av ytterdør (Phoniro Care) og en rekke andre muligheter. Denne delen av systemet er også under kontinuerlig utvikling. Vi kan videre tilby dere nettbasert alarm mottaks tjeneste (24/7) eller etablering av egen administrert alarm mottaker. Det kan også nevnes at vår enhet CareIP Mobil kommuniserer mot dagens analoge alarm mottagere, men at dette legger en begrensning på bredden i tilbudet + lydkvalitet og historikk lagrings muligheter. I dagens nye digitale mottakere logges alle hendelser, all toveis tale spilles inn og lagres i et avtalt tidsrom opp til 6 mnd. De nye digitale løsningene gir også grunnlag for store besparelser i den enkelte kommune, dette skyldes ting som mer effektiv alarm avvikling, gode logg og historikk muligheter med tanke på flåtestyring i hjemmetjenesten, fjern administrering av trygghets alarmen, programmering, feilsøking / retting via nett. «Trygghetspakken i hjemmet» 19

21 Jeg legger med litt informasjon rundt produktene som dere kan se på. Sender en egen mail med presentasjon av CareIP. Ønsker dere mer informasjon gir dere meg en tilbakemelding. Vi velger i denne omgang ikke å stille på møtet mandag, men sender dere all den informasjonen dere måtte trenge for å skape et bilde av våre produkter og muligheter. Med vennlig hilsen DAHM & BAGLE AS Ole Kristian Kaastad Daglig leder ole@ingdb.no «Trygghetspakken i hjemmet» 20

31 Elcom sør «Trygghetspakken i hjemmet» 30