PERSONØKONOMI, KREDITT OG GJELD

Transkript

1 NyAnalyse as FORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET PERSONØKONOMI, KREDITT OG GJELD Resultater fra Econas Kredittundersøkelse 2016 JUNI 2016

2 Innhold HOVEDFUNN II INNLEDNING 1 GJELD PÅ HISTORISK HØYE NIVÅ 1 GJELD OG ØKONOMIFORSTÅELSE 2 METODE OG DATAINNSAMLING 7 1. KUNNSKAP OG ØKONOMISK ATFERD 8 2. PENSJON ØKONOMIKUNNSKAP OG ADFERD ØKONOMIOPPLÆRING I SKOLEN PERSONØKONOMI OG KREDITT 21 REGIONALE RESULTATER 28 Kort om rapporten Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Econa. NyAnalyse og Norstat har gjennomført en spørreundersøkelse og analysert svarene i lys av tilgjengelig statistikk gjennom våren 2016, Econas Kredittundersøkelse I denne rapporten presenteres funn fra undersøkelsen som skal avdekke holdninger til og kunnskap om kreditt, sparing og gjeld. Et spesielt formål med analysen har vært å vurdere sammenhengen mellom økonomisk kunnskap og atferd. Undersøkelsen ble gjennomført i april 2016 og skal inngå i Econas Økonomiglede-prosjekt. Hensikten med prosjektet er å øke interessen for og bevissthet knyttet til egen personøkonomi, spesielt fra tidlig alder. NyAnalyse AS er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse innen samfunnsøkonomisk analyse og næringspolitikk. Funn og konklusjoner i denne utredningen representerer NyAnalyse sine egne faglige vurderinger. Følgende personer har vært bidragsytere til rapporten: Terje Strøm, sjeføkonom. Rajee Sivam, samfunnsøkonom. Mari O. Mamre, samfunnsøkonom. Linn Bredesen, samfunnsøkonom. NyAnalyse AS i

3 Hovedfunn Økt mislighold av gjeld. Det har skjedd en økning i antall inkassosaker de siste årene. Spesielt er dette tilfellet blant yngre, eldre og blant høyinntektsgrupper. Mye av dette kan knyttes til økende ledighet som følge av oljekrisen. Økt tilgang til kreditt spiller også inn. Manglende kunnskap gir uansvarlig økonomisk adferd. Et hovedresultat fra undersøkelsen er sammenhengen mellom kunnskap og adferd. Det er et gjennomgående trekk at de som svarer feil på spørsmål som hvilken låneform som vanligvis er dyrest og forskjellen på ulike renter i større grad benytter kreditt, opplever å ha mindre kontroll på personøkonomien og flere oppgir å ha problemer med å betjene gjeld. De yngste opplever å ha minst kontroll på personøkonomien. De yngste under 30 år ser naturlig nok ut til å ha lavere økonomi-kunnskap enn eldre. Blant annet er det færre unge som vet hva inkasso er, eller hva ulike typer lån innebærer. Undersøkelsen viser også at det er de yngre som oppgir at de har minst kontroll på egen økonomi. I tråd med dette viser tall fra Finanstilsynet at mislighold av forbrukslån er mest utbredt blant unge personer og at forbrukslån blant unge har økt med 50 prosent siden 2005 Folk kan bemerkelsesverdig lite om pensjon. Et område det ser ut til at få har tilstrekkelig kunnskap er pensjon. 4 av 10 oppgir at de synes pensjon er vanskelig å forstå og kun 20 prosent kjenner forskjellen mellom innskudds- og ytelsesbasert pensjon. Dårlig økonomiopplæring i skolen. Ifølge undersøkelsen opplever mange opplæringen innen personlig økonomi i skolen som svært dårlig eller dårlig (hele 56 prosent svarer dette). Kun 10 prosent svarer at økonomiopplæringen er bra eller svært bra. Her er generelt menn mer misfornøyde enn kvinner. Utdanning henger sammen med ansvarlig personøkonomi. Undersøkelsen viser at utdanning er positivt korrelert med ansvarlig økonomisk atferd. Personer med høyere utdanning sier seg i større grad enige i at de har kontroll på egen økonomi og er mindre enige i at det til tider er vanskelig å betjene eksisterende gjeld, sammenlignet med respondentene som har lavere utdanning. NyAnalyse AS ii

4 Mangelfull økonomikunnskap er et nasjonalt problem. Det er små regionale forksjeller med hensyn til kunnskap om personlig økonomi. Befolkningen i de fleste fylkene ser ut til å synes det er vanskelig å forstå investeringer i aksjer, med pensjon som nummer to Oslo er regionen som i størst grad vet forskjell på ulike pensjonsordninger, mens Midt-Norge svarer minst rett på dette spørsmålet. Økt kredittilbøyelighet i oljekrisfylker. Folk fra Sørlandet bekymrer seg mest for egen økonomi, mens Nordlendinger uroer seg minst. En viktig forklaring er oljekrisen som har ført til en sterk økning i betalingsanmerkninger i Agderfylkene og i Rogaland. Den lave bekymringen i Nord er allikevel noe bemerkelsesverdig da Finnmark er fylket med høyest andel svartelistede innbygger. For at hele befolkningen i større grad skal settes i stand til å ta fornuftige økonomiske valg er det viktig å øke økonomikunnskapen i befolkningen. Økt bevissthet og økonomiglede kan bidra til å veie opp for den store økningen på tilbudssiden av ulike kreditt- og avbetalingsordninger. Spesielt er dette viktig for den yngste gruppen som gjør det dårligst på kunnskapsspørsmålene i undersøkelsen og må treffe mange økonomiske beslutninger uten nødvendig erfaring. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at det kan være mye å hente for den enkelte og for samfunnet ved å styrke økonomiopplæringen i skolen. NyAnalyse AS iii

5 Innledning FORBRUK, KUNNSKAP OG GJELD NyAnalyse AS i

6 Innledning Forbrukere i en økonomi tar flere tusen små og store beslutninger vedrørende sin personøkonomi i løpet av et liv, og det stilles stadig høyere krav om å treffe velinformerte og overveide valg. Dette er beslutninger som valg av bank, type og menge lån og om en skal betale regningene sine for å nevne noen. Enkelte av disse er av mindre betydning for vår privatøkonomi. Andre, for eksempel bolig- eller bilkjøp, kan påvirke alt fra framtidig sparingog forbruk til hvor mye en jobber. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er de beste valgene for et bestemt individ, eller hvilke beslutninger som gir mest livsglede objektivt sett. Likevel er det noen beslutninger som er økonomisk mer fornuftige enn andre. Dette er valg man ikke angrer på i etterkant, eller som man kan rettferdiggjøre med henvisning til valgmuligheter og begrensninger. Innledningsvis sees det kort på fakta og statistikk om forbruk, sparing og gjeld i Norge. Kapittel 1 vil presentere nasjonale funn og resultater fra Econas Kredittundersøkelse Noen steder inkluderes vurderinger av hvor godt resultatene fra undersøkelsen samsvarer med hva vi vet gjennom tall og fakta. Kapittel 2 tar for seg funn og resultater fra undersøkelsen på regionalt nivå. Gjeld på historisk høye nivå Norske husholdningers gjeld som andel av disponibel inntekt (gjeldsbelastning) er på historisk høye nivå. Bakteppet er langvarig høy gjennomsnittlig økonomisk vekst i Norge med stigende reallønninger og økt forbruk av varer og tjenester. En mer positiv framtidstro til egen og landets økonomi har bidratt til høy gjeldsvekst siden midten av 1990-tallet. Boliglån er den vanligste formen for lån etterfulgt av studielån, rammelån, billån, kredittkortgjeld, forbrukslån og seniorlån. Andelen boligeiere i Norge utgjør 84 prosent (2013) og befolkningsandelen som har boliglån er svært høy i europeisk sammenheng. Mange tar også ut deler av boligformuen mens de fortsatt bor i den gjennom belåning. Andelen husholdninger som har tatt ut rammelån de siste fem årene og brukt pengene til andre formål enn investering i bolig og/eller hytte, ligger rundt 70 prosent (Sifo, 2015). NyAnalyse AS 1

7 Figur 1 Norges Banks styringsrente (blå) og døgnlånsrente (rødt). Gjennomsnitt Figur 2 Husholdningenes gjeldsbelastning. Prosent % Styringsrente Døgnlånsrente 20% 15% 10% 5% 0% Kilde: Norges Bank Kilde: Norges Bank/SSB. *Gjeld til husholdninger og ideelle organisasjoner i prosent av disponibel inntekt. Tabell 1 Husholdningenes finansregnskap. Millioner kroner og prosent. 4. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2015 Fordringer Gjeld Nettofordringer Nettofinansinvesteringer Andre endringer Gjeldsrate Gjeldsvekst (prosent) 6,1 6,3 6,4 6,3 5,8 Kilde: SSB. Gjeldsrate er prosent av disponibel inntkt. Gjeld og økonomiforståelse En spørreundersøkelse utført av Sifo viser at om lag 8 av 10 har tilgang til et kredittkort, og at 67 prosent av befolkningen har kjøpt varer eller tjenester med kredittkort i 2015 (figur 3). 1 Figur 4 viser andelen med kredittlån og forbrukslån, fordelt etter alder. Det fremkommer at andelen med begge lånetypene er høyest blant de mellom år, etterfulgt av de mellom år. Om lag 1 av 5 personer i Norge har kredittlån, og 8 prosent har forbrukslån. Forbrukslån og kredittkortlån er ofte lån med høye renter. Forbrukere som tar et av disse 1 Forbrukstrender Økonomi 2015, Sifo. NyAnalyse AS 2

8 lånene kan gjøre det fordi de anser nytten av å få tilgang til noe i dag som høyere enn kostnaden, eller de kan ha mangelfull kunnskap om den reelle prisen knyttet til slike lån. Det er også sterk konkurranse om lånekundene, og mange opplever at kredittselskapene «kaster lånene etter de». Figur 3 Andel som har kredittkort og kredittkortbruk Figur 4 Andel med kredittlån og forbrukslån, etter aldersgruppe. 100% 80% Andel med kredittkort Kjøpt varer eller tjenester med kredittkort? Betale et avdrag - de med kredittkort Betale et avdrag - hele befolkningen 78% 67% 30% 25% 20% Kredittlån Forbrukslån 18% 60% 15% 40% 20% 25% 17% 10% 5% 8% 0% Kilde: SIFO % Kilde: SIFO år år år år Totalt Det er ikke nødvendigvis slik at gjeldsopptaking er ensidig negativt. Kreditt har en viktig funksjon i en moderne økonomi. Tilgang til kreditt sikrer at befolkningen, uansett alder, kan oppnå et noenlunde stabilt forbruk til seg og sin familie over tid. Samtidig bidrar den økte tilgangen til kreditt til at det oppstår et økt kompetansebehov i befolkningen og at de har god forståelse for kostnader og betingelser. Mange ser vi foretar valg som kan koste dem fryktelig mye på sikt. For eksempel er det en del som bruker et sikret lån (boliglån og rammelån) til å finansiere andre forbruksområder som bilkjøp og nedbetaling av gjeld (figur 5). Selv om boliglånet har en lavere effektiv rentesats sammenliknet med et billån, har boliglånet også ofte lengre løpetid enn et billån, og siden verdiforringelsen til en gjennomsnittlig bil er svært høy, kan det over tid være økonomisk ugunstig å nedbetale et billån med et boliglån. NyAnalyse AS 3

9 Figur 4 Hva blir finansiert med sikrede lån (boliglån og rammelån). Boks 1 illustrerere hvordan Evens boliglån stiger ganske dramatisk i forhold til disponibel inntekt, når prisen på boliglånet boligrenten stiger fra 2 til 6 prosent. Tilsvarende viser boks 2 nedenfor at den effektive kostnaden ved å eie en bil kan overstige planlagte utgifter knyttet til eierskapet. Boks 1. Boliglån effektene av ulik rente Even kjøper sin første bolig til kr med 15 % egenkapital og resten er lånefinansiert hos banken. Han har, som så mange unge, måttet strekke seg langt for å vinne budrunden, og har «makset ut» finansieringen fra banken. I 2016 er det svært lave renter og Even får 2 % rente på boliglånet. Han tjener kr i året og har utbetalt i mnd. i snitt gjennom året (innebærer en effektiv skattesats på 28 %, etter alle fradrag er innberegnet som rentefradrag og minstefradrag). I tillegg krever borettslaget kr hver mnd. i leie og betjening av fellesgjeld. Tabellen viser størrelsen på bokostnadene og herunder boliglånsrentene til Even under tre ulike renter; 2 % (dagens nivå), 4 % (2013-nivå) og 6 % (2008-nivå). Med 6 prosents rente stiger boliglånsrentene fra dagens drøye kr til over kr. Even trenger over kr ekstra hver mnd. for å betjene boliglånet som nå koster nærmere 60 prosent av disponibel inntekt. Boliglånsrente Bokostnader Boliglån Boliglånsrenter Bokostnader/DI 2 % % 4 % % 6 % % NyAnalyse AS 4

10 Boks 2. Kostnaden ved å eie bil Anette kjøper en standard Audi A4 stasjonsvogn 2010 modell til kr ,-. Bilen finansieres ved å trekke på boligkreditten til 3 % effektiv rente, som betyr kr 6000,- ekstra i årlige rentekostnader. Anette bruker bilen til å kjøre 3 mil tur/retur jobb 250 dager i året, som gir en total årlig reiseavstand på 750 mill. Vi sier så at fartsvidunderet bruker 0,7 liter mila på bykjøring. Siden bensin i snitt koster ca. kr 15,- per liter, så blir det (15/0,7 x 750 mil) ca. kr ,- årlig til drivstoff. På vei til jobb passerer hun bomringen her i Oslo til kr 27,90 per tur/retur. 250 turer i året blir da (27,90 x 250) kr 6.975,-. Anette må også ha en forsikring. Ifølge finansportalen koster billigste forsikring med full kasko og kr 2000 i egenandel for denne bilen ca. kr ,- i året. Annet som kommer i tillegg er årlig vedlikehold på minst kr 5.000,- og årsavgiften for 2015 på kr ,-. Kort oppsummert blir det: Finansiering kr 6.000,- Drivstoff kr ,- Bompenger kr 6.975,- Forsikring, full kasko ca. kr ,- Vedlikehold kr 5.000,- Årsavgiften kr 3.060,- = kr ,- Totalt vil denne bilen koste ca. kr ,- årlig, og det er før det legges til et konservativt estimert 15 % pristap på bilens anskaffelsesverdi. Justert for pristapet ( x 0,15) på kr ,- ender hun opp med ca. kr i utgifter det første året. Kilde: NyAnalyse og Finansnerden. Stigende antall inkassosaker Antall inkassosaker har økt mellom Lindorff (1. kvartal 2016) rapporterer at mye av denne økningen skyldes personer med historikk av inkassosaker tidligere. Økningen i antall inkassosaker og inkassogjeld er størst blant de yngste og eldste. For personer mellom år har antall inkassosaker mellom økt med 40 prosent. Inkassogjeld blant disse har økt med 80 prosent. NyAnalyse AS 5

11 Kapittel 1 NASJONALE RESULTATER NyAnalyse AS 6

12 Metode og datainnsamling For å avdekke holdninger til og kunnskaper om kreditt og lånevaner blant forbrukere ble det gjennomført en spørreundersøkelse april Selve undersøkelsen ble gjennomført av Norstat som en omnibus. Utvalget dekker hele befolkningen og er tilfeldig valgt. Det ble stilt i alt 20 spørsmål. Undersøkelsen er innrettet slik at informasjonen er å anse som tversnittsdata. Deltakelse på over 1000 personer sikrer at utvalget er representativt for befolkningen, og det er dermed rimelig å generalisere funn fra undersøkelsen til å gjelde for samtlige personer i befolkningen. Det er benyttet et 95 prosent signifikansnivå i de statistiske testene av forskjeller i svar mellom grupper. Det vil si at vi godtar 5 prosent feilmargin når det konkluderes med at gjennomsnittlige svar for en gruppe er større enn en annen gruppe, som kjønn eller region. I undersøkelsens ulike deler er det trukket frem et befolkningssnitt for alle graderte spørsmål. Figur 5 Deltakelse fordelt etter kjønn, geografi, alder, utdanning og inntekt. Østlandet Vestlandet Midt-Norge 130 Oslo Nord-Norge Sørlandet inkl Telemark NyAnalyse AS 7

13 Her presenteres resultater fra krysskjøringer mellom hvordan befolkningen stiller seg innen på den ene siden kontroll over personøkonomien, gjeldsbetjening og kredittkortbruk og på den andre siden hva de har svart på kunnskapsspørsmål som er relevante for denne adferden. Eksempler på relevante kunnskapsspørsmål er å vite hvilken låneform som vanligvis er dyrest, forskjellen på nominell og effektiv rente og hva inkasso er. 1. Kunnskap og økonomisk atferd Mindre kredittbruk - Mindre problemer med å betjene gjeld - Større kontroll over personøkonomien Det er et gjennomgående trekk at de som svarer rett på disse kunnskapsspørsmålene, i mindre grad benytter kreditt, opplever å ha bedre kontroll på personøkonomien og færre oppgir å ha problemer med å betjene gjeld. Motsatt svarer oftere de som oppgir å ha større kredittbruk, større problemer med å betjene gjeld og mindre kontroll på personøkonomien feil på kunnskapsspørsmålene. Poengscorene under viser til hvordan gruppen står på skalaen fra 1 Helt uenig til 5 Helt enig. Størst kredittkortbruk hos de som synes kredittkort er vanskelig å forstå Det er en sammenheng mellom svarene på hva som er vanskelig å forstå tilknyttet privatøkonomien og hvorvidt kredittkort er en viktig finansiell buffer. De som synes kredittkort er vanskelig å forstå er vesentlig mer enig i at kredittkort er en viktig buffer enn de som ikke synes noe er vanskelig å forstå. Tallene referer her til skalaen vist over fra 1 Helt uenig til 5 Helt enig. En score på 2,42 er da høyere i enighetsgrad enn 1, Kredittkortbruk fordelt på hva tilknyttet privatøkonomien som er vanskelig å forstå Kredittkort er en viktig finansiell "buffer" 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Kredittkort 2,42 Boliglån Forbrukslån Aksjeinvest Sparing Ingenting 1,89 NyAnalyse AS 8

14 Manglende kunnskap om forbrukslån kan være farlig for gjeldsbetjeningsevnen Som grafene under viser er det flere personer som svarer rett på de tre kunnskapsspørsmålene som vist i hver graf som svarer feil og som samtidig er enig i at det til tider er vanskelig å betjene eksisterende gjeld. En lav score indikerer at gjeldsbetjening ikke er vanskelig. Blant de som har svart helt rett at forbrukslån ofte er den dyreste låneformen, har færre vansker med å betjene gjeld enn de som tror at boliglån eller studielån er dyrest. Disse gruppene er i størst grad enig i at det er vanskelig å betjene gjeld i forhold til feil svar på de andre kunnskapsspørsmålene, noe som kan indikere at manglende kunnskap om forbrukslån kan være farlig for gjeldsbetjeningsevnen. Flere er også enige i at det er vanskelig å betjene gjeld som har svart feil eller vet ikke på hva som er forskjellen på effektiv og nominell rente eller hva inkasso er. 2. Det er til tider vanskelig å betjene gjeld 2. 1 Hvilken låneform er dyrest 2.2 Forskjell på eff. og nom. rente 3,0 2,5 2,4 2,4 3,0 2,0 1,6 1,7 2,0 2 1,5 2,0 1,5 1,7 1,0 0,5 1,0 0,0 0,0 Rett Feil Vet ikke Feil 2.3 Hva er inkasso 3 1,9 1,93 2 1,6 1 0 Rett Feil Vet ikke Manglende kunnskap om forskjellen på effektiv og nominell rente er vanligere for de som sliter med å holde betalingsfrister Manglende kunnskap om forbrukslån og forskjellen på nominell og effektiv rente synes også å gi utslag på hvem som i større grad synes det er vanskelig å holde betalingsfrister. De som tror at studielån og boliglån er de dyreste låntypene, og ikke forbrukslån, er i større grad enig i at det er vanskelig å holde betalingsfrister. Det samme er tilfelle for gruppen som har svart «veldig feil» på spørsmålet om forskjellen på effektiv og nominell rente. Det er ikke like tydelige utslag på inkasso-spørsmålet. NyAnalyse AS 9

15 3. Det er til tider vanskelig å holde betalingsfrister 3.1 Hvilken låneform er dyrest 3.2 Forskjell på eff. og nom. rente 3,0 2,1 2,2 3,0 2,0 1,6 1,6 2,1 1,8 2,0 1,7 1,5 1,0 1,0 0,0 0,0 Rett Feil Vet ikke Feil 3.3 Hva er inkasso 3,0 2,5 2,0 1,6 1,8 1,8 1,5 1,0 0,5 0,0 Rett Feil Vet ikke De som oppgir at forbrukslån er den dyreste låneformen synes i større grad de har kontroll på personøkonomien enn de som tror at studielån og boliglån er dyrest. Det samme er tilfelle for de som tar veldig feil når det kommer til forskjellen på effektiv og nominell rente, mens det ikke er like klare forskjeller på inkassospørsmålet. 4. Jeg har god kontroll på privatøkonomien. 4.1 Hvilken låneform er dyrest 4.2 Forskjell på eff. og nom. rente 5,0 4,0 3,1 3,6 3,0 2,0 1,0 0,0 4,0 4,3 5,0 4,3 4,3 3,7 3,9 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Feil Vet ikke Feil Rett 4.3 Hva er inkasso 5,0 3,9 4,0 4,3 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Vet ikke Feil Rett Manglende kunnskap om hvilken låneformer som er dyrest indikerer for høyt kredittkortbruk Tilsvarende mønster er å finne blant de som i større grad oppgir at kredittkortbruken har vært for høy. Manglende kunnskap om hvilken låneformer som er dyrest indikerer for høyt kredittkortbruk, det samme gjør manglende kunnskap om forskjellen på effektiv og nominell rente, for gruppen som tar «veldig feil». NyAnalyse AS 10

16 5. Kredittkortbruken har vært for høy 5.1 Hvilken låneform er dyrest 5.2 Forskjell på eff. og nom. rente 3,0 2,0 1,6 1,6 3,0 2,1 1,9 2,0 1,5 1,6 1,8 2,0 1,0 1,0 0,0 0,0 Rett Feil Vet ikke Feil 5.3 Hva er inkasso 3,0 2,0 1,6 1,8 1,7 1,0 0,0 Rett Feil Vet ikke Til slutt er det flere som synes kredittkortlån er en viktig buffer i trange tider som ikke vet at forbrukslån er den dyreste låneformen, og som tar veldig feil når det gjelder forskjellen på nominell og effektiv rente. Det er ikke noe slikt mønster når det kommer til inkassospørsmålet. 6. Kredittkortlån er en viktig buffer. 6.1 Hvilken låneform er dyrest 6.2 Forskjell på eff. og nom. rente 6.3 Hva er inkasso 3,0 2,0 2,1 2,2 2,2 3, ,1 2,2 2, ,1 2,1 2,1 1, ,0 0 Feil Rett Vet ikke Feil 0 Rett Feil Vet ikke NyAnalyse AS 11

17 2. Pensjon Manglende kunnskap om pensjon Pensjon skal sikre deg økonomisk når du trer ut av arbeidslivet. Pensjonsbetingelsene varierer etter pensjonsordning. For en å kunne planlegge en alderdom med økonomisk trygghet er det derfor viktig at du har kunnskap om hvilken pensjonsordning du har og hva denne innebærer. Tidligere var det svært vanlig å ha en ytelsesbasert pensjon hvor du var sikret en andel av inntekten din når du gikk av med pensjon. I dag er det mange som har innskuddsbasert pensjon hvor denne i større grad avhenger av avkastningen på dine egne investeringer. Hovedfunn Drøye 40 prosent av respondentene synes at pensjon er vanskelig å forstå Kvinner synes det er vanskeligere å forstå aksjeinvesteringer enn menn. Flere menn enn kvinner vet forskjellen på innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon Mange synes at - i synkende rekkefølge - aksjeinvesteringer, pensjon og forsikringsordninger er vanskelige å forstå. kvinnene synes aksjeinvesteringer er vanskeligere enn menn. Her svarer 50 % av kvinnene aksjeinvesteringer mot 35 % av mennene, en signifikant forskjell. Ellers er det ingen vesentlige forskjeller mellom kjønn. 1. Hva synes du er vanskelig å forstå tilknyttet din egen personlige økonomi? Kvinne Mann Ingen ting er vanskelig å forstå Forbrukslån Boliglån Kredittkort Pensjon Forsikringsordninger Investeringer i aksjer Sparing i bank 3% 3% 5% 3% 3% 5% 4% 4% 20% 25% 27% 32% 35% 42% 41% 50% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% NyAnalyse AS 12

18 2. Kjenner du til forskjellen mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon? TOTAL Mann Kvinne 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Ved ytelsesbasert pensjon er pensjonsutbetalingene definert på forhånd. Ved innskuddsbasert pensjon er innbetalingen def 14% 20% 26% Ytelsesbasert pensjon er folketrygdens andel av pensjonen. Innskuddsbasert pensjon er frivillig, privat pensjonssparing 17% 17% 17% Ytelsesbasert pensjon er pensjon etter gamle regler, mens innskuddsbasert pensjon er pensjon etter nye regler i pensjons 9% 8% 10% Vet ikke. 54% 49% 60% Innen pensjon er det en betydelig forskjell mellom kjønnene, hvor kvinnene i større grad svarer at de ikke vet. 26 % av mennene mot 14 % av kvinnene svarer rett at ved ytelsesbasert pensjon er pensjonsutbetalingene definert på forhånd mens ved innskuddsbasert pensjon er innbetalingen definert. Her er det ikke store forskjeller mellom regionene, men naturlig nok er flere sikre på dette over 40 og 50 år. Oppsummert så vet fåtallet av respondentene vforskjellen på ytelses- og innskuddsbasert pensjon. Dette vitner om at mange ikke er klar over hva deres pensjonsordning innebærer. 3. Økonomikunnskap og adferd I denne delen ser vi på økonomkunnskap og adferd og hvorvidt svarene varierer mellom kjønn, alder, inntekt og utdanning. Vi har tidligere sett at resultatene fra spørrreundersøkelsen indikerer at det eksisterer en positiv sammenheng mellom kunnskap om økonomi og kontroll på økonomien. Hovedfunn De yngste svarer gjennomgående mer feil på kunnskapsspørsmålene Flere menn svarer rett enn kvinner, mens kvinner i større grad svarer «vet ikke» enn menn Utdanningsnivå bidrar også til en mer ansvarlig personøkonomi NyAnalyse AS 13

19 1. Hva ligger i begrepet annuitetslån? TOTAL Mann Kvinne 0% 10% 20% 30% 40% 50% Et lån der terminbeløpet er fast. Du betaler samme sum hver måned hvis renten står stille. 29% 37% 44% Et lån der avdragsdelen av terminbeløpet er fast, mens renteavdraget beregnes utfra lånets størrelse. 20% 21% 18% Et lån der månedlige avdrag beregnes hvert år, slik at du betaler likt hele året. 14% 14% 14% Vet ikke. 21% 30% 38% Menn vet i større grad at et annuitetslån er et lån der lånebeløpet er fast, hvor du betaler samme sum hver måned hvis renten står stille. Hele 44 % av menn har svart dette mot 29 % av kvinner. Kvinner er mer usikre og svarer at de ikke vet. Denne kunnskapen er også stigende med alder. 2. Hva forbinder du med begrepet bruttonasjonalprodukt? TOTAL Mann Kvinne 0% 20% 40% 60% 80% 100% Et mål for den samlede verdiskapingen i landet 85% 90% 79% Et statsbudsjett Beregning av inntekt før skatt Vet ikke. 6% 5% 8% 2% 2% 3% 7% 3% 10% Her er det forskjeller mellom kjønn. 90 % av menn rett mot 79 % av kvinnene. 10 % av kvnnene svarer vet ikke på dette spørsmål NyAnalyse AS 14

20 3. Hva menes med begrepet inflasjon? TOTAL Mann Kvinne 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% At noen inntar et territorium 0% 0% 0% Når prisen på varer og tjenester går opp over tid 84% 90% 78% At prisene faller 8% 6% 11% Vet ikke. 7% 4% 11% 90 % av menn og 78 % av kvinner vet at inflasjon betyr at prisen på varer og tjenester går opp over tid. Også her svarer en stor andel kvinner vet ikke (11 %). 4. Hva menes med begrepet inkasso? Under 30 år år år 50 år + 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Hvis det går lang tid over betalingsfristen for en regning, overtar et inkassobyrå regningen 80% 91% 92% 95% Hvis det går lang tid over betalingsfristen for en regning, slipper jeg å betale 1% Strafferenter ved for sein innbetaling 8% 6% 4% 19% Vet ikke. 2% 2% 2% 1% De aller fleste vet at inkasso betyr at hvis det går for lang tid over betalingsfristen for en regning, overtar et inkassobyrå regningen. Denne kunnskapen ser ut til å være stigende med alder. NyAnalyse AS 15

21 5. Hva er forskjellen på effektiv og nominell rente? Effektiv og nominell rente er det samme, bankene kan selv velge hvilket begrep de skal bruke av rent reklamemessige hens I motsetning til nominell rente tar effektiv rente hensyn til eventuelle gebyrer i forbindelse med nedbetaling og etable Nominell rente er den renten som Norges Bank bruker. Effektiv rente er den bankene opplyser. Vet ikke. 50 år år år 70% 66% 75% Under 30 år 38% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% Denne svarfordelingen tyder på at overraskende få under 30 år vet at forskjellen mellom effektiv og nominell rente er at i motsetning til nominell rente tar effektiv rente hensyn til eventuelle gebyrer i forbindelse med nedbetaling og etableringsgebyr. Kun 38 % under 30 år svarer dette mot 75 % over 50 år. Det er også bare 2 av 3 mellom 30 og 39 år som vet hva effektiv rente er. Her er også kvinner mye mer usikre enn menn. 74 % av menn svarer rett mot 55 % av kvinnene, hvor 28 % svarer at de ikke vet. 6. Vet forskjellen på effektiv og nominell rente Mer enn kr 80% kr 66% kr kr 69% 73% kr 58% Under kr 45% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Det er også en sammenheng mellom kunnskap om forskjellen på effektiv og nominell rente og inntekt, hvor høyere inntektsgrupper i større grad svarer rett på spørsmålet enn lavere inntektsgrupper. NyAnalyse AS 16

22 7. Hvilken låneform er normalt dyrest for låntakere av disse låntypene? 1% 4% 3% Boliglån Forbrukslån Studielån Billån 92% De fleste svarer at forbrukslån er den dyreste låneformen. Her er det noen forskjell på aldersgrupper, og de yngste under 30 svarer i mindre grad forbrukslån (82 prosent svarer dette) og i større grad boliglån (8 prosent) enn befolkningssnittet. Videre ser vi en positiv sammenheng mellom utdanningen til respondetene i undersøkelsen og økonomisk atferd. Figurene nedenfor viser at respondentene med høyere utdanning i større grad svarerr at de har god kontroll på sin personlige økonomi samt at de i mindre grad sier seg enig i påstanden om at de tiltider har vanskeligheter med å betjene eksisterende gjeld. 8. Jeg har god kontroll på min personlige økonomi Universitet-/høyskole 5 år + (Doktorgrad, professor) 7% 6% 86% Universitet-/høyskole 4 år + (Master eller tilsvarende) 5% 6% 89% Universitet-/høyskole 1-3 år (Bachelor eller tilsvarende) 6% 15% 80% Videregående 9% 9% 82% Grunnskole 19% 20% 61% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Uenig eller helt uenig Verken eller Enig eller helt enig NyAnalyse AS 17

23 9. Det er til tider vanskelig å betjene eksisterende gjeld Universitet-/høyskole 5 år + (Doktorgrad, professor) 90% 2% 8% Universitet-/høyskole 4 år + (Master eller tilsvarende) 83% 10% 7% Universitet-/høyskole 1-3 år (Bachelor eller tilsvarende) 80% 12% 9% Videregående 81% 12% 7% Grunnskole 62% 25% 13% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig Oppsummert ser en størst forskjeller i økonomikunnskap mellom aldersgrupper. De yngre kommer her dårligst ut. Økonomien har den siste tiden vært preget av lave renter og relativt gode muligheter for å få lån blant yngre mennesker. Imidlertid er også denne gruppen den mest sårbare når rentene øker igjen. Finanstilsynet i sin rapport «Finansielt utsyn» (2015) skriver: «Husholdningsdata viser at det er store forskjeller i gjennomsnittlig gjeld, renteutgifter, inntekt og formue i ulike alders og inntektsgrupper. Det er særlig de yngre aldersgruppene som har høy gjeldsbelastning. Det er også disse gruppene som har de laveste finansielle bufferne i form av bankinnskudd, som utgjør hoveddelen av husholdningenes likvide fordringer» Resultatene fra vår undersøkelse indikerer at det er hensiktsmessig å øke kunnskapen om personlig økonomi blant unge. Det er tross alt denne gruppen som har flest økonomiske avgjørelser foran seg. Dersom man får betalingsproblemer tidlig i livet øker sannsynligheten for at dette vil følge en senere i livet (Lindorffanalysen, 2016). Vi har sett tegn til at økonomikunnskap er negativt korrelert med vanskeligheter knyttet til å nedbetale gjeld. Økt økonomikunnskap kan derfor bidra til å motvirke fremtidige gjeldsproblemer. NyAnalyse AS 18

24 4. Økonomiopplæring i skolen I dette avsnittet presenteres resultatene knyttet til respondentenes syn på opplæring i personlig økonomi. Dette er av betydning da man kan få innsikt i hvorvidt og i såtilfellet hvor det skorter i opplæringen knyttet til personlig økonomi. Hovedfunn Kun 9 prosent av respondentene svarer at økonomiopplæringen er bra, mens minimale 1 prosent svarer at økonomiopplæringen i skolen er svært bra. Flere i den yngste adersgruppen er misfornøyd med økonomiopplæringenenn hva som er tilfellet for de eldre aldersgruppene. 1. Hvordan fordeler du ansvaret for barn og unges økonomiopplæring? Her gis respondentene mulighet til å fordele ansvar mellom tre aktører og i tillegg Andre. De aller fleste synes det i størst grad er foreldrenes ansvar å gi barn og unge økonomiopplæring, som i snitt får 65 prosent av ansvaret. Skolen synes de fleste også har rundt en fjerdedel av ansvaret, mens politikerne slipper unna med bare 5 prosent. Andre får 4 prosent ansvar. Figur 6 Unges økonomiopplæring. Fordeling av ansvar Skolen Foreldre Politikere 26 % 65 % 5 % 2. Hvordan opplever du opplæringen innen personlig økonomi i skolen i dag? Mange opplever opplæringen innen personlig økonomi i skolen som svært dårlig eller dårlig (hele 56 prosent svarer dette). Kun 10 prosent svarer at økonomiopplæringen er bra eller svært bra. Her er generelt menn mer misfornøyde enn kvinner og folk på Vestlandet er mer fornøyde enn folk på Østlandet. Unge under 30 er også mer misfornøyd enn eldre aldersgrupper. Interessen for økonomi stiger også med inntekt og utdanningsnivå. NyAnalyse AS 19

25 Figur 7 Hvordan opplever du opplæringen innen personlig økonomi i skolen i dag? 3. Hva er ditt forhold til økonomi? Når det kommer til eget forhold til økonomi synes 28 prosent at økonomi er morsomt eller svært morsomt, mens de fleste synes det er greit nok (63 prosent svarer dette). 9 prosent synes økonomi er kjedelig eller svært kjedelig. Her er det en tendens til at menn er mer positive enn kvinner, noe som sammenfaller godt med svarfordelingen på kunnskapsspørsmålene over. TOTAL Mann Kvinne 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 5 Svært morsomt 8% 9% 7% 4 Morsomt 16% 20% 25% 3 Greit nok 59% 63% 67% 2 Kjedelig 7% 5% 9% 1 Svært kjedelig 2% 2% 3% NyAnalyse AS 20

26 4. Personøkonomi og kreditt Hva synes du er mest vanskelig å forstå tilknyttet egen personlige økonomi? Hovedfunn: Det er de yngste som synes at de ulike låneformene er mest vanskelig å forstå, hvorav boliglån er det vanskeligste. Hva synes du er vanskelig å forstå tilknyttet din egen personlige økonomi? 20% 15% 14% 10% 9% 7% 5% 0% 3% 3% 3% 2% 1% 2% 2% 2% 1% Under 30 år år år 50 år + Kredittkort Boliglån Forbrukslån Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander tilknyttet privatøkonomi - 8 påstander Hovedfunn: De yngste handler oftere kostbare ting på impuls. De fleste synes de har kontroll på personøkonomien. Den yngste gruppen er i minst grad enige i denne påstanden. Kvinner angrer oftere i etterkant av et kjøp sammenliknet med menn. De yngste under 30 synes det er vanskeligst å betjene eksisterende gjeld. Personer mellom årer aldersgruppen som sier seg mest enige i at kredittkort er en viktig buffer i trange tider. NyAnalyse AS 21

27 Påstand 1. Jeg handler ofte kostbare ting på impuls. Befolkningen generelt svarer i snitt i nærmest området Uenig på påstanden om å ofte handle kostbare ting på impuls. Her er det først og fremst forskjeller mellom aldersgruppene i svarfordelingen og de yngre fremstår mer utålmodige. Blant de over 50 år svarer 85 % seg uenig eller helt uenig i påstanden om å kjøpe kostbare ting på impuls mens den tilsvarende andelen for de under 30 år kun er 69 %. For denne yngre gruppen svarer flere seg eeg handler ofte kostbare ting på impuls. Påstand 1. Jeg handler ofte kostbare ting på impuls 120% 100% 80% 60% 14% 17% Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig 6% 8% 5% 12% 10% 17% 40% 20% 69% 82% 75% 85% 0% Under 30 år år år 50 år + Påstand 2. Jeg har god kontroll på min personlige økonomi. Befolkningen sier seg i snitt litt over «enig» i å ha kontroll på personøkonomien. Tilsvarende som over rapporterer de yngste om dårligere kontroll på sin personlige økonomi enn de eldste, og bare 64 % av de under 30 år sier seg «enig» eller «helt enig» mot 90 % av de over 50 år. NyAnalyse AS 22

28 Påstand 2. Jeg har god kontroll på min personlige økonomi. 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% 64% 85% 82% 90% 22% 14% 8% 12% 7% 6% 5% 5% Under 30 år år år 50 år + Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig Påstand 3. Jeg angrer ofte i etterkant av et kjøp. Tendensen i befolkningen er å svare Uenig, men ikke Helt uenig på påstanden om å angre ofte etter et kjøp. Å angre etter et kjøp synes derimot å være noe mer vanlig for kvinner enn for menn. Her oppgir 8 % av kvinnene mot 4 % av mennene at de ofte angrer i etterkant av et kjøp. Påstand 3. Jeg angrer ofte i etterkant av et kjøp. 80% 75% 68% Mann Kvinne 60% 40% 20% 0% 24% 21% 8% 4% Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig Påstand 4. Jeg opplever ofte at kortet mitt blir avvist i butikken pga. manglende dekning. Befolkningen svarer stort sett avkreftende på påstanden om å ofte oppleve at kortet blir avvist i butikken grunnet manglende dekning, og snittet er nært NyAnalyse AS 23

29 Helt uenig. De eldste sitter naturlig nok bedre i det økonomisk, og hele 98 % er helt uenig eller uenig i at avvisning av kortet i butikken er noe de opplever ofte. Kun 1 % av de eldre svarer bekreftende på dette, mot 5 % av de yngre under 30 pst. Påstand 4. Jeg opplever ofte at kortet mitt blir avvist i butikken fordi det ikke er dekning på konto. 105% Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig 100% 95% 5% 2% 4% 3% 3% 1% 1% 90% 85% 6% 90% 95% 94% 98% 80% Under 30 år år år 50 år + Påstand 5. Det er til tider vanskelig å betjene eksisterende gjeld aldersgrupper. Befolkningen sier seg i snitt uenige i at det til tider er vanskelig å betjene gjeld, men her er det tydelige forskjeller mellom ulike Som over går også her de tydeligste forskjellene på alder mellom de yngste og de eldste. Mens kun 71 % under 30 år svarer avkreftende på hvorvidt de til tider har vansker med å betjene gjeld, svarer hele 89 % av de over 50 år det samme. En vesentlig større andel av de yngste er også enige enn blant de eldste. Påstand 5 Det er til tider vanskelig å betjene eksisterende gjeld (aldersfordelt). Helt uenig eller uenig Verken enig eller uenig Enig eller helt enig 50 år + 89% 7% 4% år 75% 14% 11% år 78% 14% 8% Under 30 år 71% 15% 14% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% NyAnalyse AS 24

30 Faktasjekk Tall fra Finanstilsynet viser at mislighold av forbrukslån er mest utbredt blant unge personer. Statistikk viser at forbrukslån blant unge har økt med 50 prosent siden 2005 (SIFO, 2014). Lindorff (2016) begrunner dette med en generell økning i tilgang til kreditt som fører til at unge tøyer strikken med hensyn til hva de faktisk har råd til. Dette stemmer overens med svarene fra undersøkelsen som viser at unge i størst grad har problemer med å betjene eksisterende gjeld. Påstand 6. Det er til tider vanskelig å overholde betalingsfrister. De yngste synes det er vanskeligst å overholde betalingsfrister. Her er det ellers ingen vesentlige forskjeller med hensyn til kjønn, fylke eller alder. Påstand 7. Kredittkort er en viktig finansiell «buffer» i tranger tider. De mellom år synes i størst grad at kredittkort er en viktig «buffer» i trange tider. Befolkningen er i området uenig i at kredittkort er en viktig buffer i trange tider. Her utpeker imidlertid gruppen mellom 30 og 39 og 40 og 49 år seg som mest positive til bruken av kredittkort. De under 30 år og de over 50 år er mer uenige. Det ser også ut til å være en positiv sammenheng mellom innstilingen til kredittkort og hvorvidt man har barn. Påstand 7. Kredittkort er en viktig finansiell «buffer» i trange tider. Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig 50 år + 67% 19% 14% år 58% 20% 22% år 59% 21% 20% Under 30 år 66% 19% 15% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% NyAnalyse AS 25

31 Påstand 7. Kredittkort er en viktig finansiell «buffer» i trange tider. Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig 3 barn eller flere 54% 28% 18% 2 barn 58% 20% 21% 1 barn 59% 25% 17% Ingen 67% 18% 16% Kilde: NyAnalyse, Norstat 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% NyAnalyse AS 26

32 Kapittel 3 REGIONALE RESULTATER NyAnalyse AS 27

33 Regionale forskjeller Som tidligere omtalt er antall inkassosaker og betalingsanmerkninger stigende. Den siste tiden har den økonomiske utviklingen påvirket forskjellige regioner i ulik grad. Oljekrisen har frem til nå rammet Agder-fylkene og Rogaland hardest. Det er i disse fylkene vi har sett den kraftigste økningen i arbeidsledighet og fall i boligprisene. Figurene nedenfor viser økningen i antall betalingsanmerkninger det siste året fordelt på fylker samt den totale andelen betalingsanmerkninger i hvert fylke. Figur 10: Endring i antall betalingsanmerkninger Figur 11: Andel med betalingsanmerkning fordelt på fylker Kilde: Lindorff, Av figurene ser vi at veksten i betalingsanmerkninger helt klart er størst på Vestlandet og Rogaland og på Sørlandet. Sør-Trøndelag er fylket med lavest vekst i betalingsanmerkningene. Finnmark har den største andelen betalingsanmerkninger totalt, etterfulgt av Østfold og Oslo. Selv om veksten i betalingsanmerkninger i Rogaland har vært svært sterk så viser figur 11 at den totale andelen betalingsanmerkninger i dette fylket er en av de laveste i landet. Inkassovarsler er stigende blant høyinntektshusholdninger Mye av økningen i betalingsanmerkninger på Vestlandet og Sørlandet skyldes en økning i disse blant personer med høy inntekt. Det er grunnlag for å tro at dette skyldes konjunkturelle forhold. Oljekrisen har ført til at mange høyt utdannede mellom år er blitt arbeidsledige. Disse sitter gjerne med store lån på bolig og bil, samt at de har høye levekostnader som blir vanskelige dekke ved plutselig bortfall av inntekt. 5. Regionale resultater Vi vil nå se på hvordan respondentene i de ulike regionene svarer og fremheve forskjeller mellom regionene. Hovedsakelig ser vi på ulikhetene mellom landsdeler, men i noen tilfeller ser vi på fylkesforskjeller. Vi har satt en cut-off verdi på 30 svar, noe som tilsier at vi ikke vil inkludere fylker med under 30 observasjoner. De fleste fylker har flere svar enn dette, men resultatene her må likevel tolkes med varsomhet. NyAnalyse AS 28

34 Kunnskap og personøkonomi Vi finner at de som svarer rett på forskjellen mellom effektiv og nominell rente i mindre grad oppgir at de har problemer med å betjene sammenlignet med respondentene som svarer «vet ikke» 2 i enkelte regioner. De samme personene synes i mindre grad at kredittkort er en viktig buffer i trange tider samt svarer de at de ikke har hatt et for høyt kredittkortforbruk den siste tiden. Størst forskjell mellom gruppene som svarer Rett og Vet ikke finner vi på Sørlandet, etterfulgt av Oslo. Resultatene indikerer at det er disse regionene som drar landssnitttet i den nasjonale delen. Poengene leses som en enighetsgrad hvor 1 er helt uenig og 5 er helt enig. Jo høyere score, jo mer enig i påstand 1-3 som står over grafene. 1. Jeg har til tider problemer med å betjene eksisterende gjeld Hva er forskjellen på effektiv og nominell rente 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sørlandet 1,62 Rett 2,8 Vet ikke 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1,42 Rett Oslo 2,16 Vet ikke 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Vestlandet 2,03 1,5 Rett Vet ikke 2. Kredittkort er en viktig buffer i trange tider Hva er forskjellen på effektiv og nominell rente Sørlandet Oslo Vestlandet 3 2,5 2 1,5 1,94 2,6 3 2,5 2 1,5 2,2 2,64 3 2,5 2 1,5 1,95 2, ,5 0 Rett Vet ikke 0,5 0 Rett Vet ikke 0,5 0 Rett Vet ikke 2 Vi har for få observasjoner på personer som svarer feil på disse spørsmålene på regionalt nivå og kan derfor ikke konkludere med i hvilken grad denne gruppen har vanskeligheter med å betjene gjelden sin sammenlignet med gruppene som svarer rett eller «vet ikke». NyAnalyse AS 29

35 3. Kredittkortbruken har vært for høy i det siste Hva er forskjellen på effektiv og nominell rente 3 2,5 2 1,5 1 Sørlandet 1,46 2,6 3 2,5 2 1,5 1 1,58 Oslo 2,04 3 2,5 2 1,5 1 Vestlandet 1,78 1,52 0,5 0,5 0,5 0 Rett Vet ikke 0 Rett Vet ikke 0 Rett Vet ikke Pensjon Hovedfunn Folk fra Oslo svarer i størst grad at pensjon er vanskelig å forstå. Samtidig er det respondentene fra Oslo som i størst grad vet forskjellen på innskudds- og ytelsesbasert pensjon Midt-Norge er regionen hvor færrest synes at pensjon er vanskelig å forstå. Imidlertid svarer respondentene i minst grad rett på spørsmålet om forskjellen mellom innskuddsog ytelsesbasert pensjon. 1. Pensjon er vanskelig å forstå Sørlandet 36% Midt-Norge 36% Nord-Norge 37% Østlandet 40% Vestlandet 47% Oslo 48% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% NyAnalyse AS 30

36 2. Hva er forskjellen mellom innskuddbasert og ytelsesbasert pensjon? Oslo 28% 18% 8% 46% Sørlandet inkl Telemark 19% 16% 7% 57% Østlandet 20% 16% 7% 56% Vestlandet 19% 15% 12% 54% Midt-Norge 16% 16% 10% 58% Nord-Norge 17% 24% 8% 51% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ved ytelsesbasert pensjon er pensjonsutbetalingene definert på forhånd. Ved innskuddsbasert pensjon er innbetalingen def Ytelsesbasert pensjon er folketrygdens andel av pensjonen. Innskuddsbasert pensjon er frivillig, privat pensjonssparing Ytelsesbasert pensjon er pensjon etter gamle regler, mens innskuddsbasert pensjon er pensjon etter nye regler i pensjons Vet ikke. 3. Pensjon er vanskelig å forstå (Fylkesfordelt) Rogaland Hordaland Oslo Oppland Troms Hedmark Østfold Finnmark Møre og Sør Vest-Agder Buskerud Akershus Telemark Nordland Aust-Agder Nord Vestfold Sogn og 0% 20% 40% 60% 49% 47% 47% 46% 42% 42% 42% 40% 38% 37% 37% 37% 36% 35% 33% 33% 30% 26% 22% 0% 10% 20% 30% 40% Møre og Romsdal Akershus Oslo Aust-Agder 29% 29% 29% 26% Vest-Agder Buskerud Hordaland Nordland Nord-Trøndelag Vestfold Oppland Rogaland Østfold Troms Sør-Trøndelag Telemark Finnmark Sogn og Fjordane Hedmark 21% 21% 21% 20% 20% 20% 20% 19% 19% 16% 15% 12% 10% 9% 8% NyAnalyse AS 31

37 Figurene ovenfor viser at minoriteten i alle regionene svarer rett på spørsmålet om innskudds- og ytelsesbasert person. Slik ser man at det er langt flere som svarer feil, eller Vet ikke på spørsmålet enn de som svarer at pensjon er vanskelig å forstå. Dette tyder på at det er enkelte som mener de forstår pensjon i større grad enn det som er tilfelle. Kunnskap og regionale forskjeller I dette avsnittet redegjøres det for hvorvidt det er funnet signifikante regionale forskjeller i økonomikunnskap. Hovedfunn Med unntak av forskjeller i kunnskap knyttet til pensjonsordninger finner undersøkelsen få regionale forskjeller i økonomisk kunnskap. Folk fra ørlandet har lavest rett svarprosent på spørsmålene knyttet til inflasjon og BNP. 1. Hvem er Norges finansminister? Monica Mæland Siv Jensen Kristin Halvorsen Vet ikke. Oslo Sørlandet inkl Telemark Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 95% 87% 92% 93% 95% 90% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% Hele 95 % av respondentene fra Midt-Norge og Oslo vet at siv Jensen er landets finansminister mot 87 % på Sørlandet, en signifikant forskjell. 94 % av menn svarer Siv Jensen, mot 90 % av kvinner. Dette vet også 97 % av de over 50 år, mot 81 % under 30 år. NyAnalyse AS 32

38 2. Hva forbinder du med begrepet bruttonasjonalprodukt? Oslo 83% 8% 2% 7% Sørlandet inkl Telemark 75% 3% 5,50% 16% Østlandet Vestlandet 86% 89% 6% 2,40% 6% 4% 2,50% 4% Midt-Norge 83% 8% 9% Nord-Norge 85% 12% 1,20% 2% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Et mål for den samlede verdiskapingen i landet Beregning av inntekt før skatt Et statsbudsjett Vet ikke. Betydelig flere fra Nord-Norge tror at Bruttonasjonalprodukt er et statsbudsjett enn på Vestog Sørlandet. Folk fra Vestlandet treffer mest blink, hele 89 % svarer rett her mot kun 75 % på Sørlandet. 3. Hva menes med begrepet inflasjon? Oslo 85% 6% 9% Sørlandet inkl Telemark 78% 12% 10% Østlandet 86% 9% 5% Vestlandet 83% 9% 9% Midt-Norge 80% 9% 11% Nord-Norge 89% 6% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Når prisen på varer og tjenester går opp over tid At prisene faller Vet ikke. Her er det folk fra Nord-Norge som svarer mest rett (89 %), mens Sørlandet her svarer minst riktig. NyAnalyse AS 33

39 Økonomiopplæring i skolen i regionene Hovedfunn Omtrent mellom 50 og 60 prosent av respondentene i alle regionene synes at økonomiopplæringen er svært dårlig eller dårlig. Nord- Norge er regionen som i størst grad synes at opplæringen om personlig økonomi i skolen er svært dårlig eller dårlig. Oslo følger tett etter. Regionene hvor flest svarer at økonomiopplæringen er bra eller svært bra er Nord-Norge og Sørlandet. I disse regionene svarer 15 prosent at opplæringen i personlig økonomi er svært bra eller bra. 1. Hvordan opplever du opplæring i skolen i dag? Oslo 24% 37% 6% 1% 33% Sørlandet inkl Telemark 19% 28% 11% 4% 38% Østlandet 27% 30% 7% 0% 36% Vestlandet 17% 31% 12% 1% 39% Midt-Norge 21% 36% 9% 1% 33% Nord-Norge 22% 40% 14% 1% 24% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 1 svært dårlig 2 dårlig 3 bra 4 svært bra vet ikke Resultatene viser at den største forskjellen mellom synet på opplæringen i personlig økonomi på skolen er mellom Oslo og Sørlandet. Sørlendinger er de som i størst grad synes økonomiopplæringen er bra og de som i minst grad synes den er dårlig. I Oslo synes 61 % at økonomiopplæringen er dårlig eller svært dårlig, mens kun 7 % synes at den er bra eller svært bra. Gjennomgående for resultatene er at minoriteten i hver region synes at opplæringen i personlig økonomi i skolen er bra. Gitt de nasjonale resultatene i den nasjonale delen hvor svært mange mener at det er skolens ansvar å gi opplæring knyttet til personlig økonomi er det rimelig å konkludere med at denne må forbedres i alle landsdeler. NyAnalyse AS 34

40 Flere regionale resultater Hovedfunn Vestlendinger og folk fra Oslo synes pensjon er vanskeligere å forstå enn de fra Midt- Norge. I Midt-Norge synes de sammen med Vestlandet og Oslo at forsikring er vanskeligere å forstå enn på Sørlandet. Aksjeinvesteringer er de mest fortrolige med på Sørlandet, der vesentlig færre synes dette er vanskelig enn i Midt- og Vest-Norge. De er aller mest skråsikre i Oslo, der hele 33 % ikke synes noe er vanskelig å forstå og mest ydmyke på Vestlandet der 24 % svarer det samme. Befolkningen i de fleste fylkene ser ut til å synes det er vanskelig å forstå investeringer i aksjer, med pensjon som nummer to. Sørlendinger er i størst grad enige i at det til tider har vært vanskelig å betjene eksisterende gjeld. Midt- Norge og Nord-Norge er i minst grad enige i denne påstanden. Flest personer på Sørlandet svarer at kredittkortbruken har vært for høy i forhold til inntekt det siste året. 1. Hva synes du er vanskelig å forstå tilknyttet din personlige økonomi? Investeringer i aksjer Sparing i bank Pensjon 60% 50% 40% 30% 20% 46% 47% 46% 47% 37% 36% 26% 26% 21% 41% 20% 40% 33% 13% 36% 42% 28% 48% 10% 0% Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Østlandet Sørlandet inkl Telemark Oslo NyAnalyse AS 35

41 2. Jeg uroer meg ofte for min personlige økonomi Helt uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Helt enig Oslo 30% 25% 18% 19% 8% Sørlandet inkl Telemark 30% 26% 25% 13% 6% Østlandet 34% 25% 21% 15% 5% Vestlandet 34% 25% 16% 21% 5% Midt-Norge 31% 25% 19% 19% 7% Nord-Norge 20% 32% 24% 21% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Befolkningen generelt svarer i området Uenig til Verken eller på påstanden om å uroe seg ofte for egen personlige økonomi. Her er det en tendens til at de fra Nord-Norge uroer seg minst og mest for egen økonomi, gjennom at betydelig flere svarer Helt uenig på påstanden. Dette forhold utlignes noe når en ser helt uenig og uenig i sammenheng. Faktasjekk Agder-fylkene og Rogaland har hatt høyest vekst i antall betalingsanmerkninger. Folk fra kriserammede Sørlandet og Vestlandet uroer seg ikke mer for egen økonomi enn andre steder. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at antallet betalingsanmerkninger fortsatt er lavt i disse fylkene relativt til resten av landet. Kilde: Lindorff Det er til tider vanskelig å betjene gjeld Helt uenig eller uenig Verken enig eller uenig Enig eller helt enig Oslo 79% 10% 11% Sørlandet inkl Telemark 65% 22% 13% Østlandet 84% 9% 7% Vestlandet 81% 10% 10% Midt-Norge 85% 10% 5% Nord-Norge 83% 14% 4% 0% 20% 40% 60% 80% 100% NyAnalyse AS 36

42 Befolkningen sier seg i snitt uenige i at det til tider er vanskelig å betjene gjeld, men her er det tydelige forskjeller mellom ulike landsdeler og ulike aldersgrupper. Folk fra Sørlandet inkludert Telemark skiller seg vesentlig ut som mindre uenige og mer enige i at det til tider er vanskelig å betjene gjeld, selv om hovedårsaken er at flere svarer Verken eller enn Helt enig eller uenig. Det er også en signifikant forskjell mellom andelen som svarer bekreftende på at det er vanskelig å betjene gjeld på Sørlandet enn i Nord-Norge og Midt-Norge. Faktasjekk Med oljekrisen følger det økende arbeidsledighet og usikre økonomiske utsikter. Dette kan bidra til at flest personer på Sørlandet svarer at det er til tider vanskelig å betale gjeld. Imidlertid viser ikke resultatene samme resultat for Vestlandet som er en av de hardest rammede regionen. Dette kan skyldes blant annet at svarene fra Sogn og Fjordane trekker ned. Dette fylket har lavest andel med betalingsanmerkninger i Norge. Et overraskende resultat er at respondentene fra Nord-Norge i minst grad svarer at de til tider har problemer med å tilbakebetale gjeld. Statistikk viser at Finnmark er fylket med flest betalingsanmerkninger per innbygger og Nordlendinger generelt har høyere antall anmerkninger enn landssnittet. Dette kan indikere at Nordlendinger har vært noe optimistiske i sine svar knyttet til gjeldsproblemer. Kilde: Lindorff Kredittkortbruken har vært for høy i forhold til inntekten Helt uenig eller uenig Verken eller Enig eller helt enig Oslo 81% 7% 12% Sørlandet inkl Telemark 73% 14% 13% Østlandet 84% 9% 7% Vestlandet 82% 8% 11% Midt-Norge 89% 5% 6% Nord-Norge 84% 12% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Befolkningen er stort sett i området enig til uenig at kredittkortbruken har vært for høy i forhold til inntekten. Sørlendinger har et noe høyere omfang av for høyt kredittkortbruk enn resten av landet. Her svarer betydelig færre at de er uenige og flere at de er enige enn i Midtog Nord- Norge. NyAnalyse AS 37

43 Vedlegg DATA OG ANNET NyAnalyse AS 38

44 Konsum- og spareatferd Økonomisk teori vektlegger at folks konsum- og spareatferd er forankret i deres forståelse av faktisk og forventet inntekt over livsløpet. Det vil si at yngre aktører med lav lønnsinntekt vil vektlegge den inntekten og formuen som vil tilfalle de senere når de velger å konsumere mer enn deres nåværende inntekt i dag. Eksempelvis vil en student i 20-årene med deltidsjobb ha lav inntekt sammenlignet med en jevnalder med heltidstilling. Studenten kan velge å enten legge sitt samlede forbruk lavere, likt eller høyere enn sin disponible inntekt per måned. Ved å ha et forbruk som er lavere enn disponibel inntekt velger studenten å spare. Forbruk lik disponibel inntekt gir balanse, mens et forbruk som er høyere enn disponibel inntekt ved å låne penger (forbrukslån, kredittlån o.l.) gir «negativ sparing» eller gjeld. Les mer om permanentinntektshypotesen i boksen under. Livsløps- og permanentinntektshypotesen Hypotesene legger til grunn at husholdningene ønsker å ha et relativt stabilt konsum gjennom livet. Permanentinntektshypotesen forutsetter at konsumvalgene tas på bakgrunn av nåverdien av permanentinntekten, mens variasjoner i den løpende inntekten betyr lite. Dersom den løpende inntekten er høyerer enn den permanente, spares differansen. Dersom den løpende inntekten er lavere enn permanentinntekten, tar husholdningene opp gjeld for å øke sitt forbruk i påvente av fremtidig inntektsvekst. Livsløpshypotesen predikerer at yngre husholdninger tar opp gjeld for å øke sitt konsum i påvente av fremtidig inntektsvekst. Middelaldrende med relativt høy inntekt, sparer til pensjon, mens pensjonister finansierer sitt forbruk med oppsparte midler. Hypotesen støttes av flere studier som finner at sparingen faller og konsumet øker når andelen eldre personer i befolkningen øker. Muligheten til å fremskynde konsumet spiller dermed en avgjørende rolle for husholdningenes etterspørsel. Det krever tilgang til kreditt. De fleste husholdninger står overfor en viss grad av kredittrestriksjoner. Renteendringer påvirker forbruket gjennom en inntektseffekt, en substitusjonseffekt og en formueseffekt. Inntektseffekten avhenger av størrelsen på husholdningenes gjeld og rentebærende eiendeler. Norske husholdninger har i gjennomsnitt mer gjeld enn rentebærende eiendeler. Dermed vil et rentekutt redusere gjennomsnittshusholdningens renteutgifter mer enn dens renteinntekter. Denne positive inntektseffekten gir normalt en økning i dagens konsum. En lavere rente reduserer dessuten avkastningen på oppsparte midler, noe som isolert sett gjør dagens forbruk billigere sammenliknet med fremtidig forbruk. Denne substitusjonseffekten som følger av en lavere rente, trekker også opp konsumet. I tillegg kan et rentekutt ha en positiv formueseffekt, fordi fremtidige inntekter diskonteres med en laverer rente. En lavere rente kan blant annet øke husholdningenes boligformue. Dersom det er mulig å ta opp mer gjeld når boligformuen øker kan en økning i boligformuen trekke konsumet opp. Kilde: Norges Bank NyAnalyse AS 39

45 Forbrukslån Norske husholdningers lån er i stor grad knyttet til kjøp av bolig, mens noe er lån med sikkerhet i fritidsbolig og kjøretøy mv. samt studielån. Omfanget av forbrukslån uten sikkerhet er forholdsvis lite. pdf Vedlegg Andre lenker: NyAnalyse AS 40

46 NyAnalyse AS FORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET Besøksadresse: Hegdehaugsveien 24, 0352 Oslo E-post: Telefon: Org.nr.: Hjemmeside: NyAnalyse AS 41