OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: TVI-OTIR/08. Saksnr.: Rettens leder: Meddommere: Entreprisesak tvist om sluttoppgjør

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr.: TVI-OTIR/08 Rettens leder: Meddommere: Tingrettsdommer Sivilingeniør Sivilingeniør Torkjel Nesheim Øivind Seiergren Kjell Myklebost Saken gjelder: Entreprisesak tvist om sluttoppgjør Veidekke Entreprenør AS Advokat Christian Fredrik Galtung mot Forsvarsdepartementet Advokat Johnny Johansen Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder tvist om oppgjør for entreprisearbeider utført av Veidekke Entrepenør AS (VDE) for byggherren Forsvarsbygg Utvikling (FBU) ved oppføring av nytt integrert ledelsesbygg for Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet på Akershus Festning. Under hovedforhandlingen er mange av tvistepunktene i hovedsøksmålet forlikt. Videre er motsøksmålet fra staten forlikt og skal heves. Det er to gjenværende tvistepunkter som retten skal ta stilling til i hovedsøksmålet er VDEs krav forseringsvederlag og statens motkrav på prisavslag for feil ved den integrerte persienneløsningen som ble valgt. Når det gjelder den nærmere bakgrunnen for saken, vises det til punkt 1.1. og 1.2. under rettens merknader nedenfor. Veidekke Entrepenør AS har i det vesentlige anført vedrørende forseringsvederlaget: VDE har og skriftlig begrunnet og krevd fristforlengelse for konkrete framdriftshindrende forhold byggherren bærer risikoen for. Under enhver omstendighet må kravene anses godkjent av FBU som byggherre fordi de ikke ble besvart før lenge etter den absolutte fristen på 21 dager i NS 3431 pkt tredje ledd. Videre er det etter notatet tilkommet en rekke endringsarbeider og sene avklaringer fra FBU som har hatt ytterligere framdriftskonsekvenser for VDE og som VDE har varslet fristforlengelse for. Det vises bl.a. til VDEs notat hvor det ble framsatt krav om fristforlengelse til Etter dette har det tilkommet nye framdriftshindrende forhold. Fristforlengelsen må fastsettes skjønnsmessig ut fra hvordan situasjonen fortonte seg på det aktuelle tidspunktet. Det må også tas hensyn til den kumulative effekten av du ulike framdriftshindrende forholdene. VDE mener å ha et samlet krav på fristforlengelse fram til VDEs krav på forseringsvederlag bygger på at FBU avslo VDEs berettiget krav på fristforlengelse. Dette medførte at FBU ikke aksepterte noen fristforlengelse overhodet og at kontraktens sluttfrist og dagmulktkrav dersom bygget ikke ble overlevert innen sluttfristen, fortsatt gjaldt. Avslaget ga VDE en rett til å forsere arbeidene for byggherrens regning for å klare å bli ferdig til kontraktens sluttfrist, jf. NS 3431 pkt VDEs forsering medførte at det var full drift på prosjektet fra kl til 2100 på hverdager, samt drift på lørdager, fra mars til august I fellesferien i juli 2006 var det imidlertid noe redusert drift. Forseringsarbeidene medførte et sterkt utvidet omfang av fagarbeidere, timelønnede, formenn, ingeniører og maskiner og utstyr, samt en vesentlig TVI-OTIR/08

3 økning av overtids- og skiftarbeid. I tillegg påløp forseringskostnader til VDEs underentrepenører og ineffektivitet m.v. Når det gjelder utmålingen av forseringsvederlaget vises det til at det etter rettspraksis er klart av det er byggherren som ved sitt uriktige avslag på fristforlengelse setter entrepenøren i en forseringssituasjon. Det vil alltid være svært vanskelig for entrepenøren å dokumentere størrelsen på merarbeidet. VDE har beregnet merarbeidet og merutgiftene i de seks månedene forseringen varte til ca. 26 millioner kroner inkludert lønns- og prisstigning (LPS) og har søkt å dokumentere dette så langt som mulig. Etter bevisførselen har VDE redusert kravet til 17.5 millioner kroner inkludert LPS, jf. påstandsbeløpet. I beløpet inngår også påslag for fortjeneste og avsavnsrente på 4.5 prosent som VDE mener å ha krav på. I tillegg kommer forsinkelsesrenter fra , som var dato for FBUs tilsvar til VDEs krav om sluttoppgjør. Overtidskostnader er ikke tatt med i beregningen. Et alternativt peilepunkt for beregningen kan være kontraktens enhetspriser (opsjonspris), som var fastsatt til 3.5 millioner kroner for en måned kortere byggetid enn partene avtalte. Det kan ikke anses tvilsom at ytterligere nedkorting av byggetiden med en og to måneder ville blitt vesentlig dyrere og medført mer enn en fordobling. Planlagt forkortet byggetid i 2004 kan ikke sammenliknes med en ikke planlagt forsering i Den konkrete utmålingen av forseringsvederlaget må uansett bli skjønnsmessig, noe det er tatt hensyn til i VDEs påstandbeløp. Et annet peilepunkt er dagmulktens størrelse, som danner en yttergrense for forseringsvederlaget. Når det gjelder statens motkrav om prisavslag for de integrerte persiennene anføres: VDE skal ikke bære risikoen for funksjonsproblemene med de integrerte persiennene. Det foreligger ikke en mangel som VDE hefter for. Det vises til NS 3431 pkt. 9.8 tredje ledd. Faktum i saken underbygger VDEs syn på risikospørsmålet. Hovedproblemet er formatet på vinduene med en vindushøyde på 3.60 meter. FBU var i forprosjektfasen oppmerksom på utfordringene og risikomomentene, men valgte likevel etter interne drøftinger persienneløsningen. Anbudsinnbydelsen og kontrakten la opp til at det skulle brukes integrerte persienner og VDE arrangerte en befaring for at FBU skulle få demonstrert funksjonalitet. I tillegg varslet VDEs prosjekteringsleder om problemer med den valgte løsningen. FBU fastholdt likevel at persienneløsningen skulle leveres. Videre er det ingen grunn til å anta at resultatet ville bitt bedre om en annen leverandør (Hagen) hadde levert en slik løsning med integrerte persienner. VDE presiserte også skriftlig allerede i starten av 2005 at VDE ikke hadde ansvar for valgt design og spesifiserte løsninger. Subsidiært anføres at FBUs prisavslag på 4 millioner kroner er alt for høyt. I denne sammenheng vises det til at det er dokumentert at mange byggherrer velger en ren TVI-OTIR/08

4 tiltløsning på integrerte persienner i nye bygg. En slik løsning kan også FBU benytte. Det påpekes også at utleieverdiberegningene som FBUs prisavslagsberegning bygger på har begrenset vekt i et bygg som vil forbli i offentlig bruk. Veidekke har nedlagt slik påstand: I hovedsøksmålet: 1. Saken heves for alle andre krav enn Veidekke Entrepenør AS sitt krav om forseringsvederlag og statens motkrav om prisavslag for integrerte perisenner. 2. Staten v/forsvarsdepartementet betaler til Veidekke Entrepenør AS kroner pluss 25 prosent mva. Beløpet ekskl. mva tillegges lovens forsinkelsesrente fra 17. januar 2007 til betaling skjer. 3. Staten v/forsvarsdepartementet betaler Veidekkes saksomkostninger. I motsøksmålet: Saken heves. Staten v/forsvarsdepartementet har i det vesentlige anført vedrørende forseringsvederlaget: Forseringskrav bygger på at VDE hadde rett til fristforlengelse fra til FBU innvilget i slutten av april 2006 fristforlengelse fram til I tillegg ble frist for teknisk innregulering forlenget til Etter statens syn er det ikke grunnlag for VDE hadde krav på fristforlengelse i ytterligere tre måneder. Det rettslige utgangspunktet for forsering er NS 3431 pkt VDE må sannsynliggjøre en rekke forhold for å få medhold i sitt forseringskrav. VDE må bl.a. sannsynliggjøre at kravene om fristforlengelser er utrettmessig avslått og at forsinkelsene hadde som konsekvens at prosjektets ferdigstillelse ble forsinket med til sammen fem måneder. Etter statens syn var de byggherreforholdene som oppstod i liten grad på kritisk linje. Videre er VDE selv ansvarlig for flere forhold som forsinket framdriften. Dette gjelder håndtering av endringsarbeid, urasjonell drift og i særlig grad svikt i prosjekteringen og koordineringen av de tekniske anleggene. Dette medførte mangelfull og forsinket prosjektering som fikk betydning for framdriften. VDEs krav om fristforlengelser og er ikke akseptert av FBU selv om de ikke formelt ble besvart innen 21-dagers fristen i NS 3431 pkt tredje ledd. Det var møter og dialog mellom partene for å få avklart kravene om fristforlengelse. FBU forsøkte å være løsningsorientert overfor VDE. De framdriftshindrende forhold VDE har anført gir videre ikke materielt grunnlag for fristforlengelse utover den fristforlengelsen FBU innvilget. VDEs beregning av fristforlengelsens lengde er uansett uriktig TVI-OTIR/08

5 Etter statens syn har ikke VDE sannsynliggjort at vilkårene for å forsere på byggherrens regning er oppfylt. I den grad VDE har forsert, er dette gjort for å hente inn forsinkelser som VDE selv er ansvarlig for og forseringskostnadene kan ikke kreves dekket av byggherren. Under enhver omstendighet er forseringskravet alt for høyt. I forhold til utmålingen av et eventuelt forseringskrav anføres at det er VDE som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre forseringskostnadene. Erstatningen skal kun dekke merutgiftene ved forseringen. Selv om utmålingen vil være skjønnsmessig, er det VDE som må dokumentere det som kan dokumenteres. VDE har brukt liten tid på å underbygge hvordan forseringskravet skal utmåles. VDEs peilepunkt gir etter statens syn liten veiledning. Når det gjelder opsjonsprisen for kortere byggetid er det usikkerhet knyttet til bakgrunnen for VDEs prising, bl.a. konkurranse og markedsforhold. Dagmulkten angir bare en yttergrense for hva som er et forholdsmessig forseringsvederlag, men den har ingen betydning ved fastsettelsen forseringskravets faktiske størrelse. VDEs beregninger av størrelsen på forseringskravet er i svært liten grad dokumentert og inneholder store svakheter. Beregningene er basert på VDEs egne opprinnelige kalkyler, noe som ikke kan være holdbart ved utmålingen av kravet. Beregningene tar heller ikke høyde for VDEs egne framdriftsproblemer og VDE har i tillegg fått dekket merutgifter for mange av de påberopte forholdene gjennom vederlag for endringsarbeider og kontraktens rigg- og drift regulering. Kontraktens rigg- og driftpost for forlenget byggetid, samt VDEs egen tidsnære angivelse av forseringskostnader i EOF 210 og notatet , gir sikrere holdepunkter for utmålingen. Etter statens syn skal påslag for fortjeneste ikke medregnes i forseringsutgiftene. Det er merutgifter som skal dekkes, jf. NS Etter statens syn er det heller ikke grunn til å inkludere LPS i forseringskravet. Når det gjelder statens motkrav om prisavslag for de integrerte persiennene anføres: Feilene med de integrerte persiennene utgjør en mangel som gir krav på prisavslag. Prisavslaget er basert på en vurdering gjort av takstmann og utgjør 4 millioner kroner. Utgangspunktet i en totalentreprise er at totalentrepenøren har risikoen for at funksjonskrav prosjekteres og utføres slik at kontaktens krav blir oppfylt. Etter kontrakten var det opp til VDE å avgjøre hvilken type persienner og hvilke deler som skulle benyttes, og å prosjektere dette. VDE har påtatt seg å oppfylle dette funksjonskravet og har ansvaret når valg av løsning ikke oppfyller kontraktens krav. Etter statens syn er ikke NS 3431 pkt. 9.8 tredje ledd er ikke anvendelig. Innenfor kontraktens funksjonskrav er det opp til totalentrepenøren å velge løsning, jf. NS 3431 pkt Det kan ikke legges til grunn at FBU har forlangt en spesifisert løsning og da kommer ikke NS 3431 pkt. 9.8 tredje ledd til anvendelse. Partene var i dialog om valg av integrerte persienner og VDE tok ikke noe forbehold om funksjonaliteten. Under enhver omstendighet har VDE erkjent sitt ansvar gjennom utbedringene som er foretatt TVI-OTIR/08

6 Prisavslagskravet er basert på den verdireduksjon bygget får dersom persiennene bare kan tiltes. Etter statens syn er utbedring av persiennene ikke tilstrekkelig idet det er stor sannsynlighet for at flere persienner vil havarere. Heller ikke tiltalternativet er tilstrekkelig. Tilting har så langt vært en forsøksordning og representerer et avvik fra kontrakten. Staten v/forsvarsdepartementet har nedlagt slik påstand: I hovedsøksmålet: 1. Staten v/forsvarsdepartementet frifinnes. 2. Staten v/forsvarsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. I motsøksmålet: Saken heves. Rettens bemerkninger: 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for saken Entreprisesaken har sin bakgrunn i at Stortinget vedtok at Forsvarets overkommando (FO) skulle legges ned og at det skulle opprettes en forsvarsstab samlokalisert med Forsvarsdepartementet (FD) senest innen I juni 2002 vedtok Stortinget at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skulle integreres i FD. Samtidig ble det besluttet at en ny forsvarsstab av begrenset størrelse skulle opprettes og samlokaliseres med det nye integrerte departementet. Prosjektet har av denne grunn dels fått betegnelsen ISL, som står for Integrert, Samordnet Ledelse, dels Forsvarets Ledelsesbygg Akershus. I det følgende brukes i hovedsak ISL-prosjektet/ISL-bygget, eller bare prosjektet. Etter en vurdering av ulike alternativer, ble det besluttet at ISL-bygget skulle lokaliseres på Akershus Festning, i tilknytning til Verkstedsgården. Dette innebar at det skulle plasseres i et område med sterke antikvariske hensyn og verneinteresser, noe som også forutsatte nært samarbeid og godkjenning av Riksantikvaren både i forprosjektfasen og i hoved/gjennomføringsfasen. Kvartalet der ISL-prosjektet skulle innpasses var omfattet av Forsvarsbyggs (FBUs) verneplan for Akershus Festning og flere av bygningene i prosjektet var administrativt fredet og foreslått vernet i verneklasse 1 (bl.a. bygning 49, Skolebygningen og bygning 52, Verkstedbygningen ), slik at alle endringer skulle forlegges Riksantikvaren for godkjenning. Behovet for lokaler skulle tilfredsstilles ved å kombinere nybygg med best mulig tilpasning til eksisterende arkitektur og ombygging av TVI-OTIR/08

7 eksisterende verneverdige bebyggelse. ISL-bygget skulle gi plass til ca. 560 arbeidsplasser med et stort spenn i funksjoner, samt arealer for spesialfunksjoner. Totalt bruttoareal fordelt på de ulike bygningene utgjør ca kvm, men dette inkluderer ca kvm ikke nyttbare arealer i kjeller og på loft i de fredede bygningene (bygning 49 og 52). ISL-prosjektet er fysisk sammensatt av nye og eldre bygninger. Bygningene er koblet sammen til en funksjonell enhet tilpasset brukerens behov. Byggearbeidene ble utført i to adskilte faser: Først en innledende fase bestående av innvendig riving i 3 gamle bygninger (bygning 49, 52 og 53), omlegging av infrastruktur og graving/sprengning av byggegrop for en ny bygning (bygning 61). I den innledende fasen ble arbeidet i hovedsak utført av NCC Construction og Peab. Deretter bestod prosjektet av en hovedfase som skulle gjennomføres i en totalentreprise. Denne hoveddelen skulle bestå av oppføring av nye bygninger (bygning 61 og 63), graving og sprengning av underjordisk økonomigård og kulvertsystem mellom bygningene, rehabilitering/oppgradering av de 3 gamle bygningene, inklusive sammenkobling med ny bygning 61, samt etablering av utvendige anlegg tilpasset samlet bygningsmasse. I konkurransegrunnlaget for totalentreprisen (A2.0 Generelle bestemmelser) framgikk det at entrepenøren pliktet å sette seg inn i byggesakens spesielle karakter og at det skulle tas hensyn til bygningenes arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter. Planlegging og utførelse skulle i alle ledd bli kontrollert av FBUs kulturminneavdeling og Riksantikvaren. Det ble også påpekt at bygningenes antikvariske verdi og prosjektets funksjon som regjeringsbygg medførte at det ble stilt meget store krav til estetisk og håndverksmessig kvalitet i gjennomføringen. Anskaffelsesprosedyren for totalentreprisen ble gjennomført som en begrenset anbudskonkurranse uten forhandlingsadgang. Veidekke Entrepenør AS (VDE) sendte inn tilbud på totalentreprisen Tilbudet forutsatte en byggetid på 20 måneder og tilbudssummen var på kroner inkl. mva. Partene undertegnet kontrakt I kontrakten partene inngikk ble sluttfristen for prosjektet satt til , noe som innebar en total byggetid på 19 måneder. Det framgikk av tildelingskriterier i tilbudsinnbydelsen at byggherren bl.a. ville preferere tilbyder med kortest leveringstid og FBU ba om at tilbyderne oppgav priskonsekvens for henholdsvis en og to måneder kortere byggetid. I tilbudet oppga VDE et tillegg på kroner eks. mva. for en måned kortere byggetid og kroner eks. mva. for to måneder kortere byggetid. FBU valgte å akseptere opsjonen på en måned kortere byggetid og et tillegg på kroner ble innregnet i kontraktssummen. Kontraktssummen, som også ble påplusset restaurering av vinduer i bygning 49, var etter dette totalt kroner eks. mva. ( kroner inkl. mva.). Den avtalte byggetiden på 19 måneder ble innarbeidet i hovedmilepælene i kontrakten, sammen med dato for kontraktsinngåelse og oppstart av byggearbeider ( ). Fristen for ferdigstillelse av hele kontraktsarbeidet ( ) var den eneste dagmulktbelagte tidsfristen i kontrakten. Det vises til konkurransegrunnlagets del III C pkt TVI-OTIR/08

8 Prosjektets beliggenhet på Akershus festningsområde, medførte utvilsomt tunge antikvariske føringer. Tilpassing til områdets historiske omgivelser har vært en betydelig utfordring ved rehabilitering av de eksisterende bygg og tilpasning av nybyggene til bebyggelsen for øvrig. Dette innebar som nevnt et nært samarbeide med Riksantikvaren både i den innledende fasen og i hoved/gjennomføringsfasen. I forprosjektet kom man på den arkitektoniske/bygningsmessig siden meget langt med prosjekteringen, mens man for de tekniske entrepriser konsentrerte seg om å angi føringsveier og bestemme størrelse og plassering av de tekniske rom. Hvilken entrepriseform som skulle velges for prosjektet ble først bestemt i en sen fase av forprosjektet forut for anbudskonkurransen for hoved/gjennomføringsfasen. Valget stod mellom generalentreprise eller totalentreprise. Sistnevnte entrepriseløsning ble valgt, antakelig fordi byggherren da ville få mindre risiko for budsjettoverskridelser bl.a. fordi totalentreprenøren ville ha ansvaret og risikoen for de prosjekterende. I gjennomføringen av entrepriser oppstår det som oftest flest uenigheter mellom prosjektering og utførelse. Arbeidsgrunnlaget for arkitektfagene og bygningsmessige arbeider var mer detaljert spesifisert enn det som er vanlig i en totalentreprise, hvilket innebærer at byggherren har påtatt seg et større ansvar for de løsninger som ble valgt. På den tekniske siden var det utarbeidet en mer tradisjonell beskrivelses- og kravspesifikasjon. Plassering av tekniske rom og føringsveier var hovedsakelig utarbeidet av arkitekten, uten at dette skjedd i nært samarbeide med teknisk rådgiver, noe som skapte problemer for føringsveier m.m. i de gamle bygningene. I totalentreprisen var det forutsatt at både arkitekt og bygnings- og tekniske rådgivere fra forprosjektfasen ble tiltransportert totalentreprenøren. For arkitektens del var det i tillegg forutsatt at byggherren skulle kunne bruke arkitekten direkte for byggherrerelaterte oppgaver. Dette medførte i en viss grad senere diskusjoner om prioritering av arkitektens ressurser mellom byggherren og totalentreprenøren, særlig i perioder med manglende kapasitet hos arkitekten. På den bygningsmessige rådgiversiden var man antagelig kommet så langt at det var naturlig å fortsette med Rambøll Norge (RN, tidligere Scandiaconsult) i hoved/gjennomføringsfasen. Imidlertid var man som tidligere nevnt kommet veldig kort på prosjekteringssiden for de tekniske fagene og det var kun for disse fagene at man kunne få glede av totalentreprisens kreativitet i anbuds- og gjennomføringsfasen. Det beste resultat av denne delen av konkurransen ville man antagelig ha oppnådd dersom anbyderne selv hadde kunnet velge rådgivende ingeniørfirmaer. Rambøll Norge (RN) kunne da ha fortsatt med å jobbe direkte for byggherren i en kontrollfunksjon og ivaretatt byggherrens interesser i forhold til de tekniske entreprenørene, noe som er en vanlig måte å gjøre det på i totalentreprisekonkurranser. I praksis viste det seg at RN selv ikke klarte å koordinere de tekniske fagene internt, i tillegg til at de hadde manglende kapasitet spesielt i forhold til prosjekteringen av rørleggerarbeidene. Retten kommer tilbake til dette under punkt 2.5 nedenfor TVI-OTIR/08

9 Det kan stilles spørsmål om dette prosjektet egnet seg som en totalentreprise fremfor en generalentreprise. Prosjektet var underlagt kontroll fra Riksantikvaren og hadde sterke brukergruppen som skulle samordnes i det nye ISL-bygget. I tillegg var arkitektens arbeider for Forsvaret som byggherre ikke ferdigstilt og fortsatte parallelt med arkitektens arbeider for totalentreprenøren. Som tidligere nevnt var det lite å hente på totalentrepriseformen for de bygningsmessige arbeider. Totalentrepriseformen hadde imidlertid i utgangspunktet en positiv virkning for de tekniske arbeider, selv om løsningen kunne vært enda bedre med en frihet for totalentreprenøren til selv å kunne velge rådgivende ingeniørfirmaer. Totalentrepriseformen egner seg likevel best i prosjekter der det er få endringer, noe som viste seg ikke å være tilfelle i ISL-prosjektet. Dette blant annet fordi underentreprenørene i en totalentreprise spesielt for de tekniske fag er sterkere bundet opp i forhold til leverandørleddet enn i en generalentreprise. Et eksempel på dette var manglende valgmuligheter når det skjedde endringer i valg av belysningsutstyr. Det er ikke rettens oppgave i ettertid å ta stilling til valget av entrepriseform, men retten finner det klart at prosjektgjennomføringen må vurderes som en spesiell utgave av totalentreprise Hovedforhandling og forlik av deler av tvisten Hovedforhandlingen i saken ble avholdt fra til Det har vært en rekke omtvistede krav i saken. I tillegg til VDEs hovedsøksmål fremmet staten under saksforberedelsen motsøksmål. Det har vært en omfattende bevisførsel med 22 vitner og en betydelig mengde dokumentbevis som er ført under hovedforhandlingen. Ved innledningen av hovedforhandlingen utgjorde VDEs samlede krav ca millioner kroner inkl. renter og mva., ca millioner kroner eks. mva. I hovedsøksmålet var det tvist om 28 endringskrav der tvistebeløpet var over kroner. I tillegg var også en lang rekke endringskrav under kroner omtvistet mellom partene, men disse kravene ble forlikt på hovedforhandlingens første dag. I tillegg til endringskravene har tvisten dreid seg om krav fra VDE om forseringsvederlag, kompensasjon for lønns- og prisstigning (LPS), beregning av rigg- og drift kompensasjon og rentekrav. Desstuen har staten fremmet motkrav knyttet til dagmulkt og mangler til sammen 12 motkrav. Staten fremmet også separat motsøksmål som omfattet to utbedringskrav knyttet til ISL-byggets varme- og kjølekapasitet. Samlet antall omtvistede krav (selvstendige tvistepunkter) mellom partene, unntatt de omtvistede småkravene som ble forlikt, utgjorde ved starten av hovedforhandlingen om lag 46 krav. Etter avsluttet bevisførsel tok retten initiativ til forliksdrøftelser mellom partene. Dette resulterte i at partene innledet forliksforhandlinger før partene startet sine avsluttende prosedyrer. Forliksdrøftelsene medførte at partene inngikk utenrettslig forlik om alle tvistepunkter unntatt to; VDEs forseringskrav og statens motkrav på prisavslag for feil ved integrerte persienner. Forliket omfattet også motsøksmålet. Gjenværende tvistepunkter som retten skal avgjøre er etter dette VDEs krav på forseringsvederlag og statens krav på prisavslag for integrerte persienner TVI-OTIR/08

10 2. VDEs krav om fristforlengelse og forsering 2.1. Innledning VDEs krav på forseringskostnader utgjorde i stevningen (og sluttoppgjøret) kroner eks. mva. og var basert på at VDE hadde krav på fristforlengelse fram til , dvs. 5 måneders fristforlengelse i tillegg til den fristforlengelsen FBU innvilget fra til Kravet bygget på at denne tiden ble forsert inn. Ved innledningen av hovedforhandlingen ble forseringskravet justert ned til kroner eks. mva., men fortsatt basert på at VDE hadde krav på fristforlengelse fram til I tillegg kom krav om lønns- og prisstigning (LPS), slik at kravet reelt utgjorde ca. 26 millioner kroner Etter gjennomført bevisførsel under hovedforhandlingen, har VDE justert forseringskravet ytterligere ned til 17.5 millioner kroner inkludert LPS, jf. påstanden nedlagt i prosedyren. Kravet er basert på at VDE anfører å ha krav på iallfall tre måneders fristforlengelse utover det FBU aksepterte. I den overordnede framdriftsplanen i kontrakten var det bare bygning 61 som var planlagt med kontinuerlig aktivitet fra oppstart av arbeidene i totalentreprisen til sluttfristen i kontrakten. På de øvrige bygningene var det innlagt ikke ubetydelig slakk Hadde VDE krav på fristforlengelse på grunn av manglende skriftlig svar fra FBU? VDE har for det første anført å ha rettskrav på fristforlengelse fram til ultimo september 2006 fordi FBU ikke skriftlig besvarte VDEs krav om fristforlengelser innen den absolutte fristen på 21 dager i NS 3431 pkt 22.5 tredje ledd. Retten tar først stilling til denne anførselen. I punkt 2.3 drøfter retten deretter det materielle grunnlaget for VDEs krav om fristforlengelse. Ved brev fra VDE til FBU fremmet VDE krav om fristforlengelse for manglende avklaring av fasadene i bygning 61. I brevet het det at fasaden var forsinket med 7 uker eks. ferie og at fasadene ligger på kritisk linje for innvendige arbeider utover høsten og vinteren. Det framgikk av brevet at fristforlengelsen gjaldt bygning 61, men ikke eksplisitt om det også gjaldt prosjektets kontraktsfestede sluttfrist. Men siden det i utgangspunktet bare var bygning 61 som lå på kritisk linje etter den overordnede framdriftsplanen i kontrakten, er det grunn til å anta at VDE mente at fristforlengelsen var knyttet opp mot prosjektets sluttfrist. Bakgrunnen for brevet var tidligere varsler om fristforlengelse og økonomiske konsekvenser sendt per e-post i mai og juni 2005 vedrørende manglende avklaringer knyttet til glassfasadene i bygning 61. VDEs underleverandør for levering av glassfasadene (Bolseth) tok forholdene opp med VDE, som varslet FBU. De uavklarte forholdene knyttet TVI-OTIR/08

11 seg bl.a. til valg av løsninger for sikkerhetsglass for å tåle eksplosjonslast, herunder at det var forutsatt bruk av tolags glass med integrerte persienner. Bakgrunnen for spørsmålene som oppstod, var bl.a. at en rapport fra et engelsk firma (Arup Security Consulting), som FBU hadde innhentet i forprosjektfasen i forhold til krav om at deler av glassfasaden skulle tåle høye eksplosjonslaster. Rapporten var ikke vedlagt tilbudsgrunnlaget men søkt innarbeidet i kontrakten. Videre knyttet de uavklarte forholdene, som var bakgrunnen for brevet om fristforlengelse, seg til spørsmål om sikkerhetsglass for personsikring og valg av brannskilleløsning i bygningen. Retten finner det ikke sannsynliggjort at kravet om fristforlengelse ble akseptert av FBU ved passivitet på grunn av sent skriftlig svar, slik VDE har anført. Retten legger til grunn at brevet ble overlevert i byggherremøte Selv om VDEs krav om fristforlengelse først ble besvart skriftlig , finner retten det etter bevisførselen sannsynliggjort at partene avtalte å behandle innholdet i egne framdriftsmøter utover høsten Partene hadde høsten 2005 og vinteren 2006 en løpende dialog og avholdt flere møter om framdrift og VDEs krav om fristforlengelse. Kravet om fristforlengelse på grunn av glassfasadene ble inkorporert i VDEs notat Framdrift av , hvor VDE tok opp en rekke framdriftshindrende forhold som en mente FBU var ansvarlig for. Notatet ble overlevert til FBU og gjennomgått i framdriftsmøte mellom partene Initiativet til møtet ble tatt i e-post fra FBU til VDE. FBU ba i e-posten om forslag til tidspunkt i uke 40 og ga utrykk for at en ønsket en åpen diskusjon med VDE i forhold til varslene om forsinkelser i forhold til daværende framdriftsplaner. For øvrig var kritisk linje for bygg 61 knyttet til de innvendige arbeidene. Vindusåpningene ble imidlertid tettet igjen provisorisk slik at innvendig arbeid kunne gjøres. Retten bemerker også at VDE signerte alle EAer (endringsavtaler) med ingen tidskonsekvens. Det ble ikke tatt forbehold slik VDE gjorde i forbindelse med flere andre EAer med henvisning til egne brev om framdriftskonsekvens. I VDEs framdriftsnotat ble det i den avsluttende oppsummeringen (pkt. 28) framholdt at VDE mente seg berettiget til en total fristforlengelse på 8 uker, med tillegg av 3 uker sommerferie i 2006, slik at kravet om fristforlengelse reelt sett gjaldt fram til ultimo september Det ble også presisert at forhold hvor VDE fortsatt ikke kjente framdriftskonsekvensene, ikke var inkludert i kravet. I notatet (pkt. 20) opplyste VDE at en ville sende eget varsel på grunn av økt omfang av sopp og råte i bygning 52 og 49. Samme dag sendte VDEs anleggsleder for de gamle bygningene e-post om Varsel om fristforlengelse bygg 52 pga innvendige murerarbeider samt sopp og råte og e-post om Ytterligere varsel om fristforlengelse bygg 49 pga manglende malingsavklaringer. I begge e-postene ble det vist til en framdriftsplan av og krevd 8 uker fristforlengelse for hver av bygningene for ferdigstillelse på grunn av merarbeid og urasjonell drift. Det ble ikke i noen av varslene vist til den kontraktsfestede sluttfristen for prosjektet eller til VDEs framdriftsnotat, som skulle drøftes på møtet neste dag. Sopp og råteproblematikk i bygning 49, som var nevnt i notatet , ble heller ikke omtalt i e- posten vedrørende bygning TVI-OTIR/08

12 VDE har anført at heller ikke kravet om fristforlengelse i notatet og e-postene ble besvart skriftlig av FBU innen fristen på 21 dager i NS 3431 pkt 22.5, slik at VDE har krav på fristforlengelse. Retten kan ikke se at anførselen i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort. Som nevnt ovenfor innledet partene drøftelser av VDEs krav om fristforlengelse i møte Dette ble etterfulgt av flere oppfølgende framdriftsmøter mellom partene utover høsten 2005, bl.a , og Det er ikke framlagt referater fra framdriftsmøtene partene avholdt, noe som skaper bevistvil når det gjelder partenes standpunkter og hva som ble avtalt i møtene. Denne tvilsrisikoen må gå utover VDE, som har anført at FBU ved passivitet har akseptert VDEs krav om fristforlengelse. Retten kan for øvrig ikke se at de selvstendige varslene for bygg 52 og 49 har noen selvstendig betydning utover notatet. E-postene er ikke undertegnet av prosjektleder, de er ikke framsatt i brev/notats form slik som øvrige krav om fristforlengelse fra VDE, og de er ikke påberopt som selvstendige forhold av VDE etter notatet eller i VDEs senere notat om framdrift Etter rettens syn gir imidlertid epostene holdepunkter for at bygning 52 og 49 nærmet seg kritisk framdriftsfront. Den opprinnelig planlagte slakken for disse bygningene var i ferd med å bli spist opp, bl.a. på grunn av de omfattende sopp/råteskadene. Retten kommer tilbake til dette i punkt 2.4 nedenfor. På bakgrunn av bevisførselen legger retten til grunn at partene i disse møtene drøftet framdriftsproblematikken i prosjektet og forslag til en omforent løsning. I møtet framla VDE et revidert utkast til framdriftsplan, i møtet drøftet partene muligheten for en tidligere ferdigstillelse enn varslet av VDE for noen av bygningene, mens FBU godtok fristforlengelse for andre bygg. FBU framla som forslag til minnelig løsning et utkast til en EA (endringsavtale) med differensiert overlevering, hvor bygning 52 og 61 (unntatt U1 og U2, Situasjonssenteret (SITS)) fikk utsatt overleveringsfrist til henholdsvis og Fristen for innregulering og overlevering av tekniske anlegg ble satt til Partene avtalte at VDE skulle komme tilbake til FBUs forslag, noe VDE gjorde i form av EOF 210. I EOFen ble det tatt utgangspunkt i at frist for samlet overlevering skulle være i samsvar med VDEs notat 3. oktober Det ble presisert at denne overleveringsdatoen ble lagt til grunn for VDEs produksjon inntil annet eventuelt ble avtalt. Det ble også angitt økonomiske konsekvenser for den forlengede byggetiden og for eventuell forsering/differensiert overlevering. Forslagene til økonomisk kompensasjon for forlenget byggetid og trinnvis overtakelse av bygningene ble avvist av FBU i notat FBU oppfattet EOFen som en negativ overraskelse på bakgrunn av de drøftingene partene hadde hatt og ikke i stil med Forsvarsbyggs tilnærming til fremdriftsutfordringene. FBU var imidlertid fortsatt interessert i ytterligere dialog mellom partene for å finne en omforent løsning i samsvar med tidligere ønske om trinnvis overtakelse. I svarbrev framholdt VDE for første TVI-OTIR/08

13 gang at FBU ikke hadde protestert mot de varslede forlengelser slik NS 3431 foreskriver, slik at kravene om fristforlengelse uansett måtte anses akseptert. Det som etter VDEs syn gjenstod å avklare var de varslede økonomiske konsekvensene og om FBU ønsket slik forsering av framdriften som foreslått i EOFen. FBU bestred i brev at kravet om fristforlengelse var akseptert og presiserte at en forventet kontraktmessig overlevering , samtidig som det ble signalisert at FBU fortsatt ønsket å komme fram til en omforent løsning. I samsvar med dette fremmet FBU et nytt forslag til minnelig løsning med dagmulktbelagte frister for delovertakelse, og hvor justert sluttfrist og overtakelse for alle bygningene ble satt til Økonomisk kompensasjon ble foreslått satt til 1.5 millioner kroner inkl. mva., som skulle anses som samlet kompensasjon for forlenget byggetid og evt. forsering. Forslaget ble avvist av VDE i brev og forsering for FBUs regning i henhold til NS 3431 pkt. 22.6, ble varslet i brev med foreløpig angivelse av forseringskravet til dagmulktens størrelse. Slik saken er opplyst, legger retten til grunn at VDE har inngått i realitetsdrøftelser med FBU når det gjelder berettigelsen og omfanget av kravet om fristforlengelse. Partene synes gjennom dialogen å ha søkt en mer uformell og løsningsorientert tilnærming til framdriftsproblematikken løsrevet fra de formelle varslingsreglene i NS Selv om FBU etter rettens syn også skriftlig burde meddelt sitt syn på kravet om fristforlengelse innen fristen i NS 3431 pkt for å skape klarhet, finner retten det ikke sannsynliggjort at kravet er akseptert ved passivitet Var VDE materielt berettiget til fristforlengelse utover det FBU aksepterte? Retten tar så stilling til om det var materielt grunnlag for VDEs krav om fristforlengelse. På bakgrunn av den omfattende bevisførselen i saken, finner retten det sannsynliggjort at VDE hadde et berettiget krav på fristforlengelse utover den fristforlengelsen FBU innvilget (fram til ), og at fristforlengelsen skulle vært gitt på et tidligere tidspunkt. Etter rettens syn skulle fristforlengelsen senest vært gitt i løpet av februar Retten ser først kort på den videre saksutviklingen mellom partene før retten begrunner sitt syn på spørsmålet om fristforlengelse. I notat , overlevert til FBU i møte samme dag, kom VDE med et oppdatert krav knyttet til fristforlengelse og forsering. På bakgrunn av det tidligere krav om fristforlengelse i notatet , samt nye byggherrerelaterte hindringer, anførte VDE at en hadde krav på fristforlengelse fram til Dette var visualisert i en revidert hovedframdriftsplan datert VDE framholdt at det var tilnærmet umulig å klare overlevering til uansett hvilke forseringstiltak som ble foretatt og foreslo differensiert overlevering av bygningene fra til , med felles dagmulktbelagt frist For de forseringstiltak som ville bli iverksatt anslo VDE de samlede kostnadene til ca millioner kroner eks. mva TVI-OTIR/08

14 I notat fra FBU, overlevert i møte med VDE , ble kravet avvist. FBU ba om en detaljert plan fra tidspunkt før de oppgitte forsinkelsene oppstod, hvor logiske sammenhenger framgikk, for å kunne vurdere om forsinkelsene lå på kritisk linje og hadde effekt på kontraktens sluttfrist. FBU imøtegikk de nye forsinkende byggherreforhold som VDE hadde angitt, men framholdt samtidig at noen av punktene etter sin art representerer en byggherrerisiko som kan gi krav på fristforlengelse og at tilbudet som ble framsatt 18. januar 2006 (svar på EOF 210) fortsatt stod ved lag. VDE imøtegikk i brev FBUs svar og opplyste at forseringen fortsatte basert på de opplysningene som var gitt i notatet Samme dag sendte VDE også eget brev med krav om fristforlengelse på grunn av nye forsinkelser i U1 og U2 (Situasjonssenteret, SITS) i bygning 61. I brevet ble det varslet fristforlengelse utover det som var varslet i notatet , men at VDE ville komme tilbake med et tidfestet krav når leveringstider på utstyr var bekreftet og VDE i samråd med underentrepenørene hadde utarbeidet en fremdriftsplan for SITS. Det er ikke dokumentert under hovedforhandlingen at VDE kom tilbake med tidfesting av kravet. I notat aksepterte FBU utsettelse av den kontraktsfestede sluttfristen for prosjektet til , som da ble ny dagmulktbelagt sluttfrist. Innregulering av tekniske anlegg kunne skje fram til FBU framholdt at fristforlengelsen representerte svar på alle kjente forhold angående fristforlengelse fram til dags dato. Det ble også vist til at de framdriftshindrende forholdene som var anført for en stor del skyldes VDE og at mange av forholdene uansett ikke lå på kritisk vei eller oppstod slik at innarbeidelse burde vært enkelt. Etter FBUs syn var fristforlengelsen beregnet slik at byggherreforhold som kan ha påvirket produksjonen var hensyntatt med god margin. Forut for innvilgelsen av fristforlengelsen hadde FBU rådført seg med FBUs tidligere prosjektleder for ISLprosjektet, Rune Almenning, og med eksterne rådgivere FBU benytter (teknisk kvalitetsgruppe). Både Almenning og representantene i teknisk kvalitetsgruppe foretok befaring på byggeplassen i april VDE besvarte fristforlengelsen i brev Tidligere krav ble fastholdt og det ble påpekt at forsering skjedde på FBUs regning. Videre ble det framholdt at det fortsatt dukket opp forhold som truet framdriften, eksemplifisert bl.a. med EOF 292, uttaksgrupper i SITS. I følge VDE var det ikke mulig å klare sluttfristen dersom ikke FBU medvirket så godt som mulig, noe som innebar at omfanget av endringer måtte begrenses til det absolutt nødvendige. Videre var det helt nødvendig at FBU traff klare og entydig beslutninger så raskt som overhodet mulig. Partene hadde etter dette ytterligere korrespondanse som retten i denne sammenheng ikke finner grunn til å gå nærmere inn på. Som nevnt ovenfor, finner retten det sannsynliggjort at det forelå byggherreforsinkende forhold som berettiget fristforlengelse utover de om lag 8,5 ukene (fra til 30.08) som TVI-OTIR/08

15 FBU innvilget. Retten kommer senere tilbake til vurderingen av lengden av fristforlengelsen, jf. pkt nedenfor. Først drøfter retten imidlertid i pkt noen sentrale byggherrerelaterte forhold som begrunner fristforlengelse utover det FBU aksepterte. Videre drøfter retten i pkt forhold som VDE i første rekke må bære risikoen for Framdriftshindrende forhold som FBU må bære risikoen for Et sentralt overordnet forhold ved vurderingen av kravet om fristforlengelse, er etter rettens syn det store omfanget av endringsarbeider, herunder omfattende sopp- og råtearbeider i de gamle bygningene. I forhold til kontraktssummen er det tale om ca. 20 prosent netto tilleggsarbeider, noe som utgjør om lag 50 millioner kroner. Grensen på 15 prosent netto tillegg til kontraktssummen for byggherrens rett til å pålegge totalentrepenøren å foreta endringer i prosjektering og utførelse, jf. NS 3431 pkt. 33.1, er således klart overskredet. Det er også grunn til å bemerke at det dreier det seg om et stort antall endringskrav, samlet mer enn 300 forhold. Videre må det tas i betraktning at det i tillegg til det prosentuelle nettoomfanget av endringer, også kommer negative endringer. Dette er endringsarbeider som har medført en kostnadsmessig innsparing for FBU, men som har medført tilleggsarbeid og tileggsbelastning for VDEs administrasjon og de prosjekterende. Et eksempel på dette er bygning 63 (EOF 184) som ble totalt endret og prosjektert på nytt etter ønske fra FBU. Endringen medførte en innsparing for FBU på nesten 2 millioner kroner. I denne forbindelse nevner retten også FBUs spareinitiativ i juni Bakgrunnen for initiativet var at FBU fryktet budsjettoverskridelser i prosjektet, noe som retten antar bl.a. hadde sammenheng med de omfattende endringsarbeidene på grunn av sopp- og råteskadene i bygning 52 og 49. FBU ba i juni 2005 om at VDE kom med forslag til innsparinger på ca. 20 millioner kroner. Partene avholdt et møte om dette I møtet ble en rekke innsparingstiltak drøftet og ytterligere undersøkelser og arbeid initiert. Samtidig het det i referatet fra møtet at FBU så det som vanskelig å redusere funksjonskravene og andre krav og VDE presiserte at en hadde en presset framdrift og at v i generelt har svært kort tid til å fatte beslutninger i noen tilfeller kan det i praksis allerede være for sent. På bakgrunn av forslagene som framkom i innsparingsmøtet, meddelte arkitekten i epost at flere av de foreslåtte innsparingstiltakene medførte omfattende omprosjektering med fullstendig revurdering av hele interiørløsningen for kontoretasjene. Med henvisning til prosjektets kvalitetskrav og ambisjonsnivå, framholdt arkitekten at dette krevde at det ble avsatt tilstrekkelig tid til omprosjektering. De ulike innsparingsforslagene krevde utvilsomt arbeid og oppfølgning i forhold til prosjektering av alternative løsninger, prisinnhenting m.m. som belastet VDE, prosjekterende og underentrepenører. Det kom imidlertid lite ut av de ulike innsparingstiltakene som ble vurdert og utredet nærmere. I revidert referat med statusbemerkninger av ble det konkludert med at mange av de mulige innsparingstiltakene likevel ikke skulle utføres. Et TVI-OTIR/08

16 tiltak som ble forfulgt videre var imidlertid enklere og rimeligere belysning i bygning 61, med nedhengte armaturer i cellekontorene. Retten kommer tilbake til prosessen knyttet til lyspakker senere. I tilknytning til det store endringsomfanget, finner retten også grunn til å bemerke at behandlingstiden for endelig avklaring av mange av endringsarbeidene har tatt lang tid, og at endringsarbeid til dels har kommet svært sent i forhold til prosjektets sluttfrist. Selv om årsaken til den lange behandlingstiden ikke utelukkende skyldes forhold FBU må bære risikoen for, finner retten det etter bevisførselen klart at FBU må bære et hovedansvar. Retten har en viss forståelse for at underlaget for prising av endringsordreforespørslene (EOFene) fra VDE i noen tilfeller var mangelfullt og vanskelig å forstå, noe retten kommer tilbake til i pkt nedenfor. Likevel sitter retten igjen med et klart inntrykk av at det store antall EOFer, kombinert med en personellmessig begrenset byggherreadministrasjon hos FBU og sene beslutninger fra brukerne som skulle inn i ISL-bygget, medførte forsinkede beslutninger som FBU må bære risikoen for. Retten finner det klart at dette har hatt betydning for framdriften i prosjektet og er relevant ved vurderingen av spørsmålet om fristforlengelse. Retten viser bl.a. til forsinkede beslutninger når det gjelder lyspakker, avklaring av løsninger i SITS og uttaksgrupper i SITS, som kommenteres nærmere nedenfor. Til illustrasjon viser retten også til at FBU i epost til VDE påpekte at en svarfrist på en uke i fem EOFer oversendt var urimelig og kontrakstridig, og at VDE måtte påføre svarfrister i samsvar med kontrakten og NS I VDEs svar neste dag ble det vist til at VDE var i en forseringssituasjon og at det derfor var nødvendig å benytte så korte svarfrister som mulig for ikke å hindre produksjonen mer enn nødvendig. I den foreliggende situasjonen, med kort tid til overleveringsdato og hvor VDE var i en forseringssituasjon, kan retten ikke se at en svarfrist på en uke kan anses urimelig eller i strid med kravet til svar uten ugrunnet opphold i NS At partene på et tidlig stadium i prosjektet muntlig hadde avtalt at FBU normalt skulle besvare innen tre uker fra mottatt varsel fra VDE, kan i denne sammenheng ikke anses avgjørende. Referatene fra prosjekteringsmøtene og økonomimøtene gir også en rekke eksempler på sen avklaring av endringsvarsler fra VDE som FBU iallfall må bære et hovedansvar for. Til illustrasjon nevnes at det i økonomimøte (møte nr. 16) fortsatt var 66 uavklarte endringsordrer (EOFer) som hadde vært behandlet i tidligere møter. I tillegg var det 14 nye EOFer som det måtte tas stilling til. Videre gir en e-post fra VDE eksempler på en rekke forhold vedrørende bygning 49 og 52 hvor EOFer og eposter ikke var endelig besvart eller hvor VDE ikke hadde mottatt bestillinger fra FBU. I eposten ble det påpekt at en avklaring av forholdene lå helt på kritisk linje. Et annet sentralt forhold som tilsier fristforlengelse, er sopp og råteforholdene som ble avdekket i de gamle bygningene (særlig bygning 52, men også i 49 og noe i bygning 53). Det er uomstridt at omfanget av sopp- og råte utbedringene ble betydelig mer omfattende TVI-OTIR/08

17 enn det opplysningene i tilbudsgrunnlaget ga grunn til å tro. Opplysningene som framgikk av tilbudsgrunnlaget tydet på lokale sopp- og råteskader. Takenes bærekonstruksjoner ble antatt å være i rimelig god stand, bortsett fra tak over nordre del av bygning 52 hvor det framgikk av tilbudsgrunnlaget at råteangrep og lite gjennomtenkte ombygginger hadde påført konstruksjonene skader som gjorde omfattende utbedringsarbeider påkrevd. Rapporter fra Mycoteam og , som viste langt mer omfattende sopp- og råteskader, herunder angrep av ekte hussopp særlig i bygning 52, ble først overlevert til VDE i november 2004, dvs. etter at kontrakt var inngått. Det er uklart hvorfor ikke disse rapportene ble framlagt på tilbudsstadiet. På bakgrunn av Mycoteam-rapportene utarbeidet VDE EOF 003, hvor det ble anslått at utgiftene til prosjektering og utbedring av sopp- og råtearbeidene i bygning 49, 52 og 53 ville være i underkant av 3.2 millioner kroner eks. mva. Det ble opplyst at omfanget av utbedringsarbeidene ikke ville være avklart før ytterligere utbedringer var utført. Dette ble fulgt opp i partenes EA 003, hvor det framgikk at beløpet var et overslag og at arbeidene ville bli utført som regningsarbeider. Utover våren 2005 ble det avdekket at omfanget av sopp- og råtearbeidene var vesentlig mer omfattende. Selv om mesteparten av sopp- og råteskadene ble registrert og rapportert første halvår 2005, ble det også avdekket ekte hussopp i bygning 49 og 52 høsten Etter bevisførselen legger retten til grunn at sopp- og råtearbeidene pågikk også siste halvår 2005 og ikke ble avsluttet før etter nyttår Det vises bl.a. til at Mycoteams siste kontroll av skadene og registrering av fullført sanering ikke bare skjedde høsten 2005, men til dels også i januar og februar I forhold til det estimerte kostnadsbeløpet på ca. 3.2 millioner kroner i EOF 003, utbetalte FBU om lag det tredobbelte. Til illustrasjon brukte VDEs håndverkere mer enn timeverk knyttet til utbedringen av sopp- og råteskadene. Dette var betydelig mer enn det VDE kunne forvente ut fra opplysningene i konkurransegrunnlaget. Staten har anført at sopp og råteskadene ble avdekket relativt tidlig i prosjektet og at de gamle bygningene var planlagt med ikke ubetydelig slakk slik at tilleggsarbeidene ikke lå på kritisk linje i forhold til sluttdatoen for prosjektet. Selv om det i utgangspunktet er riktig at det var planlagt med slakk i forbindelse med arbeidene i de gamle bygningene, finner retten det sannsynliggjort at det store omfanget av sopp- og råtearbeidet fikk framdriftskonsekvenser for ferdigstillelsen av hele prosjektet. Sopp og råtearbeidene foregikk bl.a. i bærende konstruksjoner, noe som medførte at det etter at utbedring var foretatt gjenstod vesentlige arbeider for å få bygningene ferdigstilt i kontraktsmessig stand. Avdekking, kjemikaliebehandling, utbedring og kontroll fra Mycoteam, må klart ha medført venting, revisjon av samordning og urasjonell drift. De omfattende og langvarige sopp og råtearbeidene medførte at slakken som VDE i utgangspunktet hadde, var brukt opp fram mot årsskiftet 2005/2006. Retten legger for øvrig til grunn at en delårsak til at FBU aksepterte fristforlengelse for prosjektets sluttfrist, var nettopp sopp- og råtearbeidene. Et annet framdriftshindrende forhold av betydning for VDEs rett til fristforlengelse, er endringer og sene avklaringer knyttet til situasjonssenteret (SITS). SITS er lokalisert i TVI-OTIR/08

18 kjelleren i bygning 61 (U161 og U162) og skal daglig oppdatere Forsvaret og den politiske ledelse i FD om det strategiske situasjonsbildet, herunder for Forsvarets utenlandsoperasjoner. Videre har SITS en viktig funksjon ved krisehåndtering som kommunikasjonssentral m.m. VDE hadde etter kontrakten også prosjekteringsansvaret for SITS. To av rommene i SITS skulle inneholde tekniske installasjoner som var avhenging av en spesiell form for elektomagnetisk skjerming mot avlytting m.m. Fordi disse skjermrommene var belagt med strenge sikkerhetskrav, var det inntatt svært lite informasjon og beskrivelser i konkurransegrunnlaget. Avklaringen av arbeidene skjedde etter kontraktsinngåelsen. Retten legger etter bevisførselen til grunn at en del av arbeidene som måtte gjøres først ble avklart i slutten av mars 2006, noe FBU som byggherre i første rekke må være risikoen for. En vesentlig grunn de sene avklaringene i SITS var sene brukeravklaringer. Retten finner det sannsynliggjort at dette medførte ikke ubetydelige endringsarbeider for elektro/tekniske anlegg, som også hadde framdriftskonsekvenser. Staten har anført at forsinkelsene i SITS i det vesentlige skyldes manglende prosjektering og oppfølgning av VDEs underentrepenører. I den sammenheng er det bl.a. vist til FBU i en tidlig fase ( ) sendte en endringsforespørsel (EF) til VDE vedrørende endringer i skjermrommene og at VDE først besvarte dette endelig (EOF 270). Retten er i utgangspunktet enig i at det er visse holdepunkter for at VDE og Rambøll Norge (RN) kunne initiert prosjekteringen og oppfølgingen av arbeidet i SITS tidligere. FBU kom bl.a. med forslag til ressurspersoner/miljøer for å tilføre VDE og RN kompetanse på dette teknisk spesielle området og for å få fortgang i prosjekteringen. FBU tok i denne forbindelse initiativ til befaring på et tilsvarende anlegg på Kolsås. Likevel finner retten det etter den samlede bevisførsel sannsynliggjort at en hovedårsak til forsinkelser og sene avklaringer i SITS, skyldes byggherrerelaterte forhold. I VDEs tidligere omtalte notat om fristforlengelse og kostnadsoverslag for forsering, ble skjermsikring og tegning av lay-out i SITS nevnt som spesifikke grunner. Det ble vist til at skjermsikringen hadde tatt ca. 4 uker og lå på kritisk linje og at tegningen av lay-out ikke var ferdig uttegnet, noe som påvirket videre planlegging i SITS og sannsynligvis ville påvirke etterfølgende arbeider. I brev fra VDE til FBU om Framdrift i prosjektet og brev samme dag om Krav om fristforlengelse, ble forsinkelsene knyttet til SITS-området ytterligere påpekt. I brevet om framdrift påpekte VDE bl.a. følgende om skjermsikring av U160 og U161: Vi registrer at FBU viser til sin EF 11 av og at vår EOF 270 er datert Dette er for så vidt korrekte angivelser, men FBU mangler noen elementer. I møte , hvor FBU var representert med Yngve Katralen, ble arbeidene i skjermrommet muntlig bestilt av Norshield og det ble opplyst at leveringstiden var uker under forutsetning av at alle opplysninger fra FBU forelå. Årsaken til at vår EOF er oversendt først , ligger i at det var flere TVI-OTIR/08

19 opplysninger fra FBU som manglet. VDE var derved ikke i stand til å gi en eksakt pris. Senere forhold fra FBU har avdekket av vi pr fortsatt ikke har fått tilstrekkelig med opplysninger fra FBU til at endelig pris kan gis. I VDEs brev om fristforlengelse samme dag het det bl.a.: I mail av , vedlagt mail fra Norshield av samme dato, varsler vi om at arbeidene i U1 har stoppet opp som følge av at lay-out tegning for området ikke er mottatt. I mail av har VDE også varslet tilleggskostnader som følge av mellomlagring av datagulvet. Opplysninger om bestykningen av dette området kom VDE i hende først Lay-out tegningen forelå først RN gikk umiddelbart i gang med å prosjektere VVS- og El-arbeidene og framla resultatet av dette på møtet Som følge av nye opplysninger i dette møtet, må RN endre sine tegninger noe, slik at endelig prosjektering fortsatt ikke er ferdigstilt. I ovennevnte møte etterlyser VDE opplysninger som vår UE Siemens måtte ha for å få bestilt EL-tavle som betjener det aktuelle området. FBU v/yngve Katralen lovte å framskaffe disse i løpet av Videre ble det fra FBU framlagt en skisse som viste hvordan automatikkskap ønskes bygd opp. I møtet ble det gitt opplysninger som medførte at Norshield nå kan bestille gjennomføringer/filtere. I vår mail av , gjengir vi opplysninger fra Norshield om at disse komponentene har en leveringtid på uker. Dette medfører at komponentene tidligst kan leveres Vi gjør oppmerksom på at fiberkabler ikke kan trekkes inn i skjermrommet før etter at gjennomføringene/filtrene fra Norshield er montert. Termineringen inne i rommet kan ikke påbegynnes før fiberkablene er trukket gjennom skjermen. Videre kan VVSinstallasjoner ikke føres gjennom skjermen før etter Norshields montasje. Et framdriftsmøte om arbeidene i SITS viste at det fortsatt manglet viktige opplysninger fra FBU/FD for at VDE kunne ferdigprosjektere de tekniske anleggene i dette området. I e- post fra VDE til FBU om framdriften i rom U160 het det bl.a.: Siemens har etter møtet (den 23.03, rettens tilføyelse) vurdert at det ikke har noen hensikt å gjennomføre møtet pga de mange uklarheter vedrørende FD s behov som framkom i møtet i går. Vi vil avtale et nytt møte med Siemens så snart de har fått den nødvendige klarhet i hvilket arbeid som skal utføres/hva som skal leveres. Dette medfører naturligvis forsinkelse i Veidekkes tilbakemelding til FBU om framdriften for rommet. På bakgrunn av de elektroarbeidene som måtte gjøres i U160 og U161, sendte FBU endringsforespørsel (EF 63) der det ble bedt om pris på en rekke ytelser. Etter at VDE hadde prosjektert arbeidene som måtte gjøres og hadde fått innhentet nødvendige prisopplysninger fra underentrepenør Siemens (SIE), oversendte VDE EOF 345 med svarfrist I e-post opplyste FBU at en hadde flere spørsmål til postene i oppsettet fra SIE som en ville diskutere før det ble skrevet endringsavtale (EA). Etter avholdt møte utarbeidet VDE en revidert EOF (EOF 345 A) med svarfrist Prisen for endringsarbeidene var redusert fra ca kroner eks. mva. til ca kroner. FBU overholdt ikke denne svarfristen og bestilte arbeidene ved TVI-OTIR/08

20 endringsavtale (EA 274). Selv om det gjenstod mindre enn to uker til overleveringen og VDE hadde krysset av for fristforlengelse i EOFene, skrev FBU i EAen at arbeidene ikke hadde tidskonsekvens. VDE bestred ved undertegning av EAen at endringsarbeidet ikke hadde tidskonsekvens, noe som ble utdypet i brev til FBU samme dag. I VDEs brev het det: Endringsarbeidene ved dette prosjektet har overskredet 15% av kontrakssum. Vi er i en forseringssituasjon, hvor kapasiteten i alle ledd er utnyttet til bristepunktet. Endringer som under normale omstendigheter ville latt seg utføre uten fristforlengelse, vil i en slik situasjon belaste kapasiteten ytterligere, samt gi ringvirkninger i form av forstyrrelser av planlagt produksjon. Vi vil også vise til hvilket tidspunkt endringen er framsatt på. Våre arbeider skulle i henhold til kontrakt leveres Vi har fått fristforlengelse fram til Denne endringen har kommet 10 arbeidsdager før anlegget skal overleveres komplett. Det er følgelig grunnlag for å kreve fristforlengelse. Et annet elektroarbeid i SITS som fikk framdriftskonsekvenser på grunn av sene brukeravklaringer, var uttaksgrupper i SITS (EOF 292, EA 234). Staten har vist til at FBU oversendte spesifikasjon med ønskede endringer i forhold til kontrakt til VDE Den formelle endringsforespørselen (EF 38) ble overlevert Før dette hadde FBU etterlyst EOF fra VDE i e-post VDEs svar med pris kom (EOF 292), ca. 7. måneder senere, med krav om fristforlengelse for endringsarbeidene. Staten har på denne bakgrunn anført at EOF 292 ikke gir grunnlag for fristforlengelse og at FBU, dersom kravet om fristforlengelse hadde blitt varslet tidligere, kunne valgt å la brukerne utføre disse arbeidene etter overlevering. Retten kan ikke uten videre slutte seg til dette. På bakgrunn av bevisførselen finner retten det sannsynliggjort at FBUs spesifikasjon og EF 38 ikke var tilstrekkelig til å igangsette full prosjektering og prising. Det ble nedlagt et betydelig arbeid etter dette, herunder avholdt en rekke møter mellom partene bl.a. for å få avklart brukerbehov, slik at endringsarbeidene kunne ferdigprosjekteres og prises. Retten viser til den epostutvekslingen partene hadde fram til , gjengitt i brev s. 2-3 fra VDE til FBU, hvor det ble gitt supplerende opplysninger for å få ferdigprosjektert og priset endringen. Vitnet Tor Johnsen fra SIE har bl.a. forklart at det tok lang tid å få avklart hvilke uttaksgrupper (knyttet til personer) som skulle ha tilgang til det hemmelige nettet, og at dette først ble avklart i mars/april Han har også forklart at det var en omfattende prosess å få riktig uttaksgruppe til riktig sted i bygningene (ikke bare i SITS), og at det i forhold til de 720 uttaksgruppene som var forutsatt i kontrakten endte med økning i antallet på nesten 200 uttaksgrupper. Retten finner også grunn til å nevne at det i følge partenes beslutningsplan var forutsatt at alle brukerbehov i SITS vedrørende elektroforhold skulle være avklart innen , dvs. nesten 5 måneder før FBUs spesifikasjonen av endringsarbeidene og ca. 7 måneder før EF 38 kom fra FBU TVI-OTIR/08