Lydrommet. Prosess. preludium Refreng Postludium

Transkript

1 Lydrommet Ideen om lydrommet kom en stund etter foredraget til Cecilie Dawes (KOM) på Schous bibliotek, hvor hun blant annet snakket om konsertscenen som er bygget i andre etasje. Det er inspirerende å se hvordan bydelen jobber så hardt for å motivere, engasjere og innkludere ungdom. Jeg ønsket å utforme mitt konsept i tråd med bibliotekets nye profil, og kom derfor frem til ideen om musikk og lyd. Prosess utprøving i modell preludium Refreng Postludium Jeg fant ut at musikkkultur rettet mot ungdom er utbredt i bydel grünerløkka Gjennom prosjektet har note-former vært med siden dag en. Noter har mange fine fasonger, som var gøy å teste ut i ulike typer elementer. Jeg ønsket å lage en akse opp mot Biblioteket fra Schous kvartal. En skrå akse ivaretok eksisterende bevegelseslinjer Slik som i enhver sang, arbeidet jeg med et preludium, et refreng, og et postludium i rommet. For på den måten å skape kontrast men også gjentagelse i en komposisjon. Etterhvert gjennoppdaget jeg fenomenet musikkpaviljong, som ble et utgangspunkt for videre arbeid.

2 Lydrommet Oversiktskart av nedre günerløkka Målestokk 1:4000 Sofienbergparken Olav Ryes Schous plass er en del av rytmen i Oslo sentrum. Biblioteket har åpnet sine dører for unge musikere, og tilbyr dem profesjonelle produsenter og teknikere til å holde konserter. Biblioteksfunksjonen er i endring, og plassen utenfor trenger et tilsvarende løft for at ungdommen og byen befolkning skal ta plassen i bruk. Når notene nå flommer ut og plassen friskes opp, kobles Schous plass til popsenteret nedi gaten samt omliggende musikkscener. Bevegelseslinjer De eksisterende bevegelseslinjene er tatt hensyn til i den nye utformingen. Gangveiene er bevart fordi de er praktiske med tanke på trikkestoppet til venstre for biblioteket i Thorvald Meyersgate Varierende tempo og sanseopplevelser: Plassen oppleves hovedsakelig som en gjennomfartsåre hvor de fleste bare går forbi på vei fra til Å. Oppgraderingen av rommet gir mulighet for ulike tempo og flere sanseopplevelser enn det det er i dag. Støysoner Nedre foss bypark Schous plass ker selva Plassen har i dag mange støykilder rundt seg, som trikk og biler. I prosjektet er det planlagt et nytt bygg imellom de to eksisterende i høyre hjørnet av Schous plass, som vil dempe en del av trikkestøyen. Nye vegetasjonsfelt vil også redusere noe grå støy. Logoene i kartet viser til musikkscener og øvingsrom i nærområdet. Det eksisterer i dag også en scene i andre etasje på Deichmanske bibliotek på Schous som retter seg mot ungdom mellom år i byen. Snittoppriss - Deichmanske bibliotek Eksisterende bygg Plantefelt Pergola Tosidig rampe Platå og sittekant over vannspeil Plantefelt Toftesgate Terrasse i malmfuru Buldrevegg Målestokk 1:200

3 Teknisk plan Tegnforklaring Eks. 0.5 m koter Eksisterende trær Eks m koter Nye 0.5 m koter Nye 0.10 m koter Helningspiler 1506 Bloc benk, frittstående fra Vestre. RL: 6016 Sanseleker fra Unica med fokus på lyd ålestokk 1:200 / 3 Punkthøyder Helning på rampe Inngang Rampe Detaljhenvisning Snittlinje Hjørnebenk med rygglene Pressveiset gitterrist, -rist type 22x22 Gatesteinsrenne, gjenbruk Natursteinsplater, gjenbruk Fallsand, fraksjon 3 / 6 mm Planteplan L: Molinia litoralis Transparant Skal plantes i halvnote-beddene C: Calamagrostis acutiflora (x) Karl Foerster Skal plantes i firedelsnote-beddene Fargerike stauder Plantefelt 1: Lythrum virgatum, Geranium macrorrhizum, Geranium macrorrhizum White Ness, Geranium Philippe Vapelle, Thalictrum aquilegifolium Thundercloud, Hosta lancifolia Prydgress og høye stauder Plantefelt 2: Molinia arundinacea Transparent, Molinia acaerulea Variegata Calamagrostis acutiflora (x) Karl Foerster, Monarda Goldmelisse, llium aflatunense Purple Sensation Vårløk og skyggetålende vekster Plantefelt 3: Leucojum vernum, Hyacinthus orientalis, Crocus tommasinianus, scilla siberica, Hosta Francee, Geranium x cantabrigiense Karmina, Brunnera macrophylla, Matteuccia struthiopteris Prosjektavgrensning Betongdekke, B35 fint tilslag i granitt og gabbro, 0-4 mm Krydderurter og spiselige planter Plantefelt 4: Thymus vulgaris, Oríganum vulgáre, Lavandula angustifolia, Fragaria vesca, Calendula officinalis, Tagetes patula, llium schoenoprasum gastache anisata, Tropaeolum majus, Centaurea cyanus, Dianthus amurensis, Monarda citriodora

4 Illustrasjonsplan Tegnforklaring: Eksisterende tre Deichmanske bibliotek Plantefelt Notebenk 1: Rundt sittelement Notebenk 2: Rundt bedd Ny 0.5 m kote Gjenbrukte heller fra plassen Betongdekke Parasollkonstruksjon i stål og seilduk Pergolakonstruksjon i stål og seilduk Klatrevegg 3 meter høy, med sittekant øverst og fallsand under Eksisterende natursteinsplater i dimensjonene 510 x 510 mm skal gjenbrukes og legges i tilsvarende mønster som i dag, med ny settesand i mellom. Legges i ved Miniscenen og under pergola og parasollkonstruksjonen. Eksisterende små og storgatestein i området gjenbrukes i prosjektet til vannrenner og legges forbant med ny settesand i mellom. Hovedmateriale: Pulverlakkert stål i turkisgrønn, fargekode RL 6016 Pergola- og parasollkonstruksjoner: Rundstål S355J2+N Ø: 120 mm x 6-7,5m kvalitet:s355h263 Toleranse iflg. EN Stålkant rundt plantefelt: Vinkelstål S235 JR ulikebenet L-profil DIM 70 x 70 mm x 7 m Kg/m 7,5 Toleranse iflg. EN Terrassebord furu DIM 21x095 kl.1 Rampe med vannspeil

5 lle dimensjoner er veiledende. Konstruksjonene må sees over av rådgivende ingeniør (RIB). Detalj 1 Som storbyer flest har Oslo et par musikkpaviljonger rundt om i byens parker, men svært få har blitt laget siden tidlig 1900-tallet. En musikkpaviljong har en historisk og symbolsk styrke, men er hovedsakelig en samlingsplass utendørs hvor man kan forenes rundt ett av de mest universalt kulturelle fenomenene i verden - nemlig musikk. Som en del av prosjektet skal det utplasseres to store stålkonstruksjoner. Disse er tenkt som abstraherte musikkpaviljonger. De to paviljongene kan på mange måter minne om en pergola og en solparasoll. Formene ble til utifra elementer jeg følte manglet på plassen. Ulike sanseleker med mulighet for å danne lyd er plassert under paviljongene, imellom sittebenkene, som en referanse til historiens musikkpaviljonger. Lengdesnitt ksonometrisk perspektiv Mine musikkpaviljonger er ikke laget tradisjonelt, og mangler den runde formen, søylene og det opphøyede scene-platået. Dette kommer av at jeg ønsker flere typer bruk av paviljongene, og at folk skal kunne oppholde seg i og bruke plassen til daglig, uten å føle at musikken mangler. PERGOLEN Ved trikkestoppet i Thorvald Meyersgate er det trangt på perongen til tross for at området egentlig er ganske romslig. Derfor har jeg åpnet opp rommet som en trakt inn mot bibiloteket, og designet en rektangulær pergolakonstruksjon med sittebenker under. Store vanntette seilduker danner et tak, og gjør at konstruksjonen fungerer som et utendørs venteværelse for de som skal ta trikken. Detalj 2 PRSOLLEN Parasollen ble til gjennom ønsket om å lage et visuelt fokuspunkt. Konstruksjonen er 4 meter høy, og kan sees godt fra flere steder gjennom hele året pga. den sterke turkisfargen på stålet og den hvite seilduken. Under parasollen kan man leke med (lyd)sansene sine, ta en pust i bakken, eller en privat samtale. Høye prydgress og stauder rundt parasollen skal hjelpe til å skape et litt mer intimt rom i den ellers så åpne plassen. Snitt ksonometrisk perspektiv Detalj 3 Hovedrommet på nye Schous plass er holdt åpent for å gi plass til folkemenger. På den måten kan det holdes store arrangement der, som konserter, matfestivaler, utekino og mye mer. Slike eventer holdes allerede på plassen, og bydel grünerløkka har planer om å utvide antallet i årene fremmover. NOTEBENKER For å likevel ikke gjøre plassen alt for åpen, har jeg designet fire noter i nedre del av hovedrommet. Disse notene er kombinert benk og plantebedd, hvor to av dem er formet som halvnoter, og har runde sitteelementer, og to av dem er formet som firedelsnoter koblet sammen til en åttendedelsnote. Åttendedelsnoten og har rektangulære sittebenker og runde (fylte) plantebedd. Halvnote - Firedelsnote - Detalj 3 viser konstruksjonen av en halvnote. Beddet til denne noten er innrammet av en turkis stålkant på 70 x 70 mm og inneholder prydgresset Molinia litoralis Transparant som gir et lett og luftig uttrykk. Stålkanten er i samme farge og materiale som musikkpaviljongene for å gi en sammenheng til de andre elementene i rommet. Benken er hul, og gjør det dermed mulig å sitte vendt utover mot plassen eller innover dersom man er flere, og ønsker å se mot de man prater med.

6 Snittoppriss - Eksisterende bygg Eksisterende bygg Nytt bygg med passasje man kan gå igjennom Platå og sittekant over vannspeil Platå og sittekant over vannspeil Parasollkonstruksjon Sanseleker som gir lyd Deichmanske bibliotek Buldrevegg Plantebedd Notebenk Målestokk 1:200 Detalj 4 Vannspeil støpt i betong (B35). Dybde: 300 mm Varselfelt Sitteplatå i treverk (malmfuru) 500 mm ned fra platået Repos L: 1600 mm Varselfelt Snitt Perspektivtegning av rampe foran Deichmanske bibliotek. Helning er henhold til TEK17, med stigning på 1:15 Formen skal fremheve biblioteket og lage en glidende overgang mellom bygg og plass. Før- etter situasjoner Før Pergolakonstruksjon, staudebedd og sittebenker ved trikkestoppet Gelender i pulverlakkert stål, RL 6016 Etter Parasollkonstruksjon, staudebedd og sittebenker sør på plassen Etter Før