frem Schous plass til å bli et attraktivt møtepunkt og en plass skjult blant høye fasader og kommer dermed ikke til sin rett

Transkript

1 Schous plass ligger sentralt plassert i den søndre delen av kulinariske og pulserende Grünerløkka. Plassen ligger delvis skjult blant høye fasader og kommer dermed ikke til sin rett blant bydelens mange grønne parker. Min visjon er å løfte frem Schous plass til å bli et attraktivt møtepunkt og en plass med identitet og tilknytning til dagens Grünerløkka Prosess og konsept Hovedgrep Intervjuer og analyse Konsept - Samlebånd Et attraktivt byrom Mitt første inntrykk av Schous plass var overraskelsen over størrelsen på området men også hvor gjemt den ligger. Plassen mangler en tydelig form og funksjon. Det er skittent og slitt dekke med oppsprekking. Det er også lite som knytter biblioteket til plassen og dermed mye ubrukt potensiale, brukere av plassen. Her kom det blant annet frem ønskerom å implementere urbant landbruk på plassen og mer tydelige overganger mellom ganglinjer og vegetasjonsfelt. Disse innspillene har vært svært nyttig i prosjekteringen og har hatt stor innvirkning på det endelige forslaget. Konseptet samlebånd er først og fremtt inspirert av produksjon og Grünerløkkas industrihistorie. Jeg ønsker at Schous plass skal ha en tydelig funksjon og være produktivt - gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Det skal være et sted for produksjon av både kunnskap og mat, inne og ute. Konseptet kan også fungere som et funksjonsprinsipp for plassen. Komponentene på plassen skal i likhet med industriell produksjon - på samlebånd - samles til et ferdig produkt som det ville i en fabrikk, for så å kunne gjenvinnes/gjenbrukes for å styrke miljøaspektet og byøkologien. Gjenbruk er derfor her et viktig poeng. (se diagram under hovedgrep ) Biblioteket har tidligere satt ut dyrkekasser på plassen hvor vekstene har blitt brukt til offentlige arrangementer og sosiale sammenkomster. De bygger i tillegg opp en samling med bøker om matproduksjon og planter. Jeg ønsker å tilrettelegge for dette på bakgrunn av interesse både fra Bydel Grünerløkka, biblioteket og de lokale beboerne. Det innebærer at det settes av et større område på østsiden av biblioteket med best solforhold til dette. Her skal det settes opp dyrkningskasser som kan brukes av biblioteket og/eller lokale interesserte. Plassen på vestsiden, ved trikkestoppet, skal utvides til markedsplass/arrangementsplass. Helhetlig er det da tenkt at disse bruksområdene på plassen skal ha en klar og tydelig sammenheng og gi plassen den funksjonen og strutkuren den mangler idag. Det skal være en plass åpen for alle som appellerer både til opphold og gjennomfart. Kunnskap om mat og matproduksjon fra bibliotek Produksjon av mat Salg på marked/privat bruk/bruk på bibliotek Ferdig produkt Store asymmetriske beplantningsfelt vil gi plassen en ny struktur og virke romskapende. Vegetasjonen beveger seg fra lave sjikt til høye som skaper spenning og rom når man beveger seg gjennom området. Plantefeltene er også tenkt til overvannshåndtering. Feltene dekker store deler av plassen og vil dermed ta opp mesteparten av vannet ettersom terrenget heller nedover mot samtlige av dem. Sittemulighetene er mange med benker designet for å komme opp av dekket - inspirert av samlebånd. Sosialt Bærekraftig Produksjon Vegetasjon Bevegelseslinjer Sol/skygge :00 Sol/skygge :00

2 Illustrasjonsplan l Tegnforklaring B - B Eksisterende tre Snitt A - À Menneske Dyrkningskasser Plantefelt Plantefelt Plantefelt med eks. trær Deichmanske bibliotek Nytt offentlig toalett Kompost og boder Nye plantefelt Smågatestein Dekke markedsplass Hoveddekke 1 : 0

3 Tegnforklaring Prosjektavgrensning Nye koter Eks. koter Smågatestein Sykkelstativ Helningspiler Bysykkelstativ Benk med bord Punkthøyder Snitt og detaljhenvisning Inngang bygg Benk Eks. vannfontene Vannpost Eks. tre Søppelboks Dyrkningskasser Pullert Plantefelt Skulptur Planteliste Ac. P Spisslønn Acer platanoides Pr. a Kirsebær Prunus avium Ul. G Alm Ulmus glabra Rh. C Rododendron Rhododendron Cunninghams white 150 cm Rh. S Rododendron Rhododendron St. Michels cm Stauder Ho. F Breihosta Hosta x fortunei June 50 cm Ha. A Hakonegress Hakonechloa Aureola 35 cm Ge. M Rosestorkenebb Geranium macrorrhizum 30 cm Sommerblomst/løk Ca. o Ringblomst Calendula officinalis cm Ar. M Svartsurbær Aronia melanocarpa Moskva cm Stauder La. A Lavendel Lavandula angustifolia cm Ru. F Praktsolhatt Rudbeckia fulgida Goldsturm 60 cm Ec. P Purpursolhatt Echinacea purpurea Magnus cm Sommerblomst/løk Vi. W Stemor Viola x wittrockiana Comedy mix cm Va. C Hageblåbær Vaccinium corymbosum Goldturb 100 cm Rh. C Rododendron Rhododendron Cunninghams white 150 cm Stauder La. A Lavendel Lavandula angustifolia cm Ne. F Prydkattemynte Nepeta fassenii Six hills giant cm Sommerblomst/løk Ca. o Ringblomst Calendula officinalis cm

4 Vegetasjon og beplantningsmønster Detalj 1 - Dekke og belegningsmønster Konseptet for vegetasjonen står i tråd med det overordnede konseptets fokus på matproduksjon. Nyttevekster som spiselige stauder og urter, samt planter som favoriseres av pollinatorer, har blitt vektlagt i utvalget. Det har i tillegg blitt valgt ut planter i komplimentære farger for å skape kontraster og dynamikk. beplantningsmønster i vegetasjonsområde 1-8. Beplantningen skal følge retningen til mønsteret i skiferdekket på plassen og skal være gjennomgående i samtlige plantefelt og plantekasser ved trapp. Beplantningsmønster for plantekasser v/ trapp er vist i utsnittet under. Svartsurbærhekken skal plantes på en rekke mot veien på østsiden av plantefeltet. Hensikten med oppbygningen og plassering av artene er gradvis oppbygning i volum for å skape gode romlige omgivelser i området. Løk og sommerblomster skal plantes med hensiktsmessig plassering ift. gitt beplantningsmønster i vekstsesongen. Rh. S Rh. C Rh. C Rh. S Rh. S Hoveddekket Dekket skal først og fremst bestå av gjenbrukt skifer fra plassen med supplerende stein av - legges dynamisk i fallende lengder og 3 ulike bredder: 300, 500 og 700 mm bredde. Hellene med 300 mm bredde varierer mellom mm lengde, hellene med 500 mm bredde varierer mellom mm lengde og hellene med 700 mm bredde varierer mellom mm lengde. Det skal være 5 mm fugebredde mellom alle heller. Detaljsnitt 1.B - prinsippsnitt for overbygning og overganger til plantefelt og trerist Kantstein og smågatestein I overgang mellom skiferdekke og smågatestein skal det settes kantstein av gjenbrukt granitt og evt. supplerende stein av tilsvarende type. Kantsteinene måler 0x140x0 mm og settes i jordfuktig betong. Smågatesteinen skal primært bestå av råhugget gjenbrukt granitt med evt. Supplerende stein av tilsvarende type og skal rettsettes i måler 80/100 mm +/- 10 mm Dekket på markedsplassen skal være tilsvarende dekket på hovedplassen med gjenbrukt skifer. Hellene måler 500x500 mm og skal legges forbant. 1 : 3000 Eksisterende tre Vi. w Vi. w Vi. w Ne. f Vi. w Ne. f Ne. f Ne. f Vi. w Ne. f Vi. w Ne. f Vi. w Vi. w Ne. f Råhugget smågatestein i knas (Se detalj 1.A) Overgang til plantefelt (Se detalj 1.C) Kantstein i overgang Vekstjordlag 0x140x0 mm Settes i jordfuktig betong Nytt plantefelt (Se detalj 1.A) (Se detalj 1.A) Tregruberist rundt eks. tre Ledelinje 300x300x40 mm Fugebredde 5 mm 1480x880x100 mm festes dynamisk i dekket (Tilpasses hvert enkelt tre ift. treets stammeomkrets) 1 : mm settelag, 4-8 mm fraksjon 100 mm bærelag, 0-60 mm fraksjon 0 mm forsterkningslag, -1 mm fraksjon Fiberduk kl. 4 Detaljsnitt 1.C - prinsippsnitt av overgang mellom skiferdekke og nytt plantefelt 1 : 50 MK-CG15 /6 6 mm kant i galvanisert stål med 12x450 mm stålspyd til feste 5mm fuger, fylles med finsingel 2-4mm 40 mm tykt skiferdekke (Se detalj 1.A) 1 Skjøtsel og vedlikehold Dekket vil ikke trenge mye vedlikehold men det må etterfylles i fugene etter feiing og brøytes på vinterstid. Staudebedene må lukes og skjøttes i etableringsfasen. Dette er svært viktig for å minske fremtidig vedlikehold. Søppel og kompost må tømmes jevnlig for å unngår overfylling. Dyrkningsfeltet må skjøttes jevnlig, dvs. med luking og sortering i kompostområdet. Dette er viktif ift. opprettholdelse av funksjonen til plassen og at det ser pent ut. Detalj 2 - Dyrkningskasser : 30mm settelag, 4-8mm fraksjon 100mm bærelag, 0-60mm fraksjon 0mm forsterkninglag, -1mm fraksjon Fiberduk kl. 4 Materialbruk Gjenbruk er som nevnt et veldig viktig fokus i prosjektet mtp. bærekraft og miljø. Mye av materialet som skal brukes vil derfor være eksisterende. Dette gjelder primært skifer, smågatestein og kantstein i granitt. Det som må suppleres tilsvarende typer materiale. dyrkningskasser skal det primært brukes betong ruken til tross for store kvantum av de ulike elementene. Fiber er så sterkt at det ikke trengs like store mengder betong. Betongen kan i fremtiden gjenbrukes til eks. steinmasse under veier. lekter av furu som har god holdbarhet og er vedlikeholdsfritt. Fylles med vekstjord til 50 mm under kant større dyrkningskasser er i første omgang tenkt oppført i området på østsiden av biblioteket hvor det er best tilgang på sollys. Plantekassene er prefabrikerte betongelementer arm- utforming. Kassene har åpen bunn for å sikre god drenering ned i underliggende grussjikt og er da også frostsikre. Detaljsnitt 2.B - Plan Prefabrikerte plantekasser i betong med AR glassfiberarmering (4-5% av betongblandingen). Åpen bunn for drenering og frostsikring Åpen bunn Skifer Granitt smågatestein Betong Kebony furu Se detalj nr. 1.C 1 : 1 :

5 Snitt B - `B Bærbuskfelt Svartsurbærhekk 1 : 0 Detalj 4 - Trapp og rampe Prefabrikerte plantekasse moduler settes inntil plasstøpt trapp Rekkverk i rustfritt stål påmonteres på begge sider av rampe og Plasstøpt trapp og rampe av B35 betong med armering Forblendes med skifer - se detaljer under Detalj 3 - Sittelement Detalj 4.B Prinsipp for belegningsmønster, inndeling og dimensjoner Prefabrikerte benker i B35 betong med armering plasseres inntil topp betongelement og lektene. (Se detaljsnitt 2.C) 22 - gående drenshull for drenering. 300 Rekkverk i rustfritt stål Prefabrikert armert betongsokkel i slitesterk B35 betong. Settes i jordfuktig betong (Se detaljsnitt 2.B) sic S.7300N eller tilsvarende. Bærende stolpe i rustfritt stål sveises fast til rustfri stålplate og festes i betongkonstruksjonen med syrefaste skruer. Stolpen settes i jordfuktig betong.(se detaljsnitt 2.B) Detalj 4.C Prinsippsnitt overbygning av rampe og underbygning Sittelementer av støpt B35 betong og kebonyimpregnerte lekter (Se detalj 3.B for festeprinsipp) 8260 Plantekasser (Se detaljsnitt 4.B) 6880 Varselfelt i granitt v/topp av trapp av i hele trappens bredde 600 mm dybde, knopper c-c 60 mm 44 Oppmerksomhetsfelt i granitt v/bunn av trapp i hele trappens bredde Tverrliggende linjer, c-c 50mm Markerte inntrinn med 1 : 100 Detaljsnitt 3.B - Prinsipp for oppbygning av sitteelement Rekkverk festes i 150x500x3 mm forhøyet Plasstøpt rampe med Trapp og rampekonstruksjon skal forblendes med samme Prefabrikerte plantekasser i GFCR Fylles vekstjord til 50 mm B35M40 betong og K131 armering 3950 kant via stålplate og skruer i syrefast skifer som hoveddekket - Se detalj 1.A for dimensjoner og 4.A AR-glassfiber armert betong (Se detalj 4.A) under kant Håndlist føres 300 mm ut fra konstruksjon for belegningsmønster med drenshull i bunn Ø=45 mm H: 700 mm, 900 mm R ,01 +13, R R ,9% Se detalj nr R Se detalj nr. 1 for lagstruktur mm markisolasjonlag mm ut fra konstruksjon mm lag drenerende masser, mm fraksjon 530 Fiberduk kl Drensrør 1 : 50 1: Detaljsnitt 4.D Prinsippsnitt oppbygning av trapp og underbygning Detaljsnitt 3.C - Prinsipp for festemetoder 5 48 ø=75mm Montering: som deretter monteres i betongen med betongskruer(2). Stålplaten under sveises først fast i stålstolpen for så å monteres i betongen med betongskruer(3) Se detalj nr. 1 Oppmerksomhetsfelt Rekkverk i rustfritt stål % Varselfelt 2% Biblioteksbygg Forblending med skifer av samme type som hoveddekket (Se detalj 1.A og 4.A) Leca kuler fylles i den støpte konstruksjonen Plasstøpt trapp B35M40 betong med K131 armering i bunn 80 mm markisolasjonlag, 1500 mm ut fra konstruksjonen 300 mm lag med drenerende masser, -1 mm fraksjon % som festes med betongmørtel (3) i den plasstøpte betongtrappen (4) mørtelen 1:5 Drensrør 1 : 50 1 :

6 Sandra Klo Steine Utprøving i modell ( 66 Jeg har jobbet en del i modell med både analyse og romforståelse for senere å prøve ut ulike konvhswhu L DEVWUDNW IRUP VH ELOGHU WLO YHQVWUH 7LO PLGWveisgjennomgangen hadde jeg kommet frem til en irregulær utforming med trekanter og linjer som gikk i ulike retninger - tanken var at det skullle være en abstrakt åker - inspirert av mitt daværende konsept. Etter midtveisgjennomgangen startet jeg med blanke ark og prøvde ut ulike former og sammensetninger (se bilde over). Jeg hadde fra tidlig av, NRQVHSWIDVHQ KDU MHJ Y UW LQQRP ÁHUH W\SHU NRQsepter i forhold til form og uttrykk - det eneste jeg har holdt fast ved er funksjonene jeg ønsket å få til. Form og formspråk 7,O K \UH HU GHW ÁHUH WHJQLQJHU PHG XWprøving av elementer jeg ville ha på plassen med inspirasjon fra formen til samlebånd. I plan har jeg jobbet med den samme samlebåndsformen med rette linjer, både vertikale og horisontale. Det hele resulterte i et formsrpåk og uttrykk jeg mener gir plassen nytt liv ved å skape en dynamikk og spenning. latt meg inspirere av historien til Grünerløkka, da spesielt den industrielle delen og kom frem til et nytt konsept som både passet til funksjonen jeg ønsket på plassen og til formspråk - samlebånd. Skissering av forslag til design LAA215, Schous plass