Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi?

Transkript

1 Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi? Hva kan vi lære av nitti jegeres prestasjoner fra skytebanen? Februar 2009 Raumaprosjektet februar

2 Målsetting med undersøkelsen. Bedre jakt undersøkelsene har vist at jegere som øvelsesskyter mye har vesentlig færre bom- og skadeskudd under praktisk jakt. Undersøkelsene viste og hvilke skytestillinger jegerne brukte under praktisk jakt. Blant annet ble bare ca 6 % av elgene og 23 % av hjortene skutt fra liggende stilling. Samtidig antok vi at de fleste øvelsesskudd på bane skjedde fra liggende stilling. Dette gir grunn til å tro at det meste av jegeres øvelsesskyting skjer fra skytestillinger de i liten grad bruker under praktisk jakt. Vi satt da igjen med to problemstillinger som skulle undersøkes nærmere: 1. Kan resultatene av øvelsesskytinga hjelpe den enkelte jeger til å bestemme hvilke skuddsituasjoner som kan brukes og hvilke som ikke kan brukes under praktisk jakt? 2. Kan en øke jegernes utbytte av øvelsesskytinga? Njff i Møre og Romsdal ønsket å arbeide videre med disse problemstillingene. Vi ønsket å skaffe seg mer kunnskap om hvilke skytestillinger jegere i en kommune bruker. Vi ønsket og å få vite mer om hvilke ferdigheter jegerne viste under vanlig øvelsesskyting. En del av resultatene fra denne undersøkelsen er sett i sammenheng med resultatene fra tidligere undersøkelser om hjortejakt og elgjakt. Rapporter fra disse undersøkelsene er lagt ut på Gjennomføring av undersøkelsen. Njff i Møre og Romsdal søkte Møre og Romsdal fylkes miljøavdeling om viltfondsstøtte til en undersøkelse over 3 år. Vi mottok støtte fra sommeren Det var enighet om at undersøkelsen skulle være et forprosjekt, der en skulle prøve ut om en kunne påvirke jegeres øvelsesskyting og skyting under jakt. Framgangsmåte og utviklet materiell skulle gjøres tilgjengelig for andre vald og kommuner som ønsker å videreutvikle hjorteviltjakta. Etter anbefaling kontaktet vi Rauma kommune. Kommunen har en sterk tradisjon for hjorteviltjakt og har gjennom år hatt godt organiserte vald. Rauma kommune har de siste årene profilert seg som: Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Kommunen og Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening ønsket å delta i samarbeidet. Det ble satt ned en styringsgruppe som følger prosjektet. Styringsgruppa kom til at det ville være for omfattende å samarbeide med alle jegerne i kommunen. En valgte derfor å kontakte fire vald: Medalen, Sannes og Holm, Isfjorden og Vågstranda. Det ble holdt møte med Medalen og Sannes og Holm der vi fikk tilbakemeldinger på mulige tiltak. Vi endte med å prøve ut to tiltak for hjortejakta høsten 2008: 1. En registrering av jegernes øvelsesskyting. 2. En registrering av treffpunkt i hjorteslakt. Denne rapporten tar for seg resultatene fra øvelsesskytinga. Raumaprosjektet februar

3 Styringsgruppa ønsket å dele ut gratis øvelsesammunisjon mot at jegerne sendte inn sine skuddresultater. De jegere som ville delta i undersøkelsen fikk utdelt inntil 40 øvelsesskudd gratis. Brev til jegerne med registreringsark følger vedlagt. Valdene skulle stå for utdeling av ammunisjon og innsending av skuddresultater. Norma i Norge ønsket å bidra til undersøkelsen med ammunisjon til selvkost. Det ble skutt med Norma jaktmatch. Norma vil få tilsendt rapport og inviteres til å kommentere resultatene. Prosessen med å bestille og dele ut ammunisjon tok lengre tid enn beregnet, slik at ammunisjonen først ble delt ut i midten av juni. De fleste jegere var da godt i gang med øvelsesskyting. I noen jaktlag ble ammunisjonen brukt på en egen øvelseskveld, mens de aller fleste jegere møtte individuelt på skytebanen. Det ble i all hovedsak skutt i valgfri stilling på 100 meter. Noen få fordelte skuddene systematisk på liggende, sittende og stående skyting. I all hovedsak ble det skutt på 100 meter, mens noen skudd er løsnet fra 50, 120 og 150 meter. Vi har regnet om skuddresultatene til hundremetersresultater. Illustrasjon 1. Eksempel på innsendt skive. Hele registreringsarket følger rapporten som vedlegg. Skytterne i denne undersøkelsen Skytterne i denne undersøkelsen har gjennomsnittlig jaktet storvilt i 23 år. Det samsvarer godt med gjennomsnittet i Bedre Hjortejakt (22 år). Raumaprosjektet februar

4 Antall øvelsesskudd Det var mest vanlig (median) at jegerne hadde skutt 80 skudd når skjema var fylt ut. Gjennomsnittet var på 110 skudd. Her ligger median litt bedre enn i Bedre Hjortejakt. Det kan være et resultat av at de fikk tildelt inntill 40 gratis øvelsesskudd. Gjennomsnittet ligger en god del lavere enn i Bedre Hjortejakt. Det skyldes at bare to skyttere har skutt 500 skudd eller flere. Skytterne oppgir at de planlegger å ha skutt 20 skudd i tillegg før hjortejakta starter. Ca 1/3 planlegger og å øvelsesskyte etter at hjortejakta har startet. Vi ser da at de fleste skytterne ligger langt over lovens minstekrav om 30 øvelsesskudd. Trolig hadde skyteresultatene i denne undersøkelsen vært en god del dårligere om jegerne bare hadde skutt de lovpålagte 30 skudd. Nær 2/3 del av skytterne kontrollskyter vanligvis geværet i løpet av jakta. Det er mest vanlig at geværet kontrollskytes mellom 2 og 3 ganger. Kontrollskytingen kombineres trolig for de fleste med litt øvelsesskyting når en først er på skytebanen. Løpende elg Kun 2 av 90 skyttere oppgir at de kommer til å ha trent på løpende elg før hjorteviltjakta starter. Tabell 1 Hjortens fart når den påskytes Hjortens fart Bedre Hjortejakt Møre og Romsdal samlet Bedre Hjortejakt 133 skudd fra Rauma. Hjorten gikk 13 % 26 % Hjorten løp 4 % 15 % I Bedre Hjortejakt 2003 ble 42 % av hjortene påskutt i utmark. Av de 133 hjortene i Rauma ble 62 % påskutt i utmark. Vi ser og av tabell 1 at det vesentlig oftere ble skutt mot dyr i fart i Rauma. En må her ta forbehold om usikkerhet knyttet til at det er få skudd. Skudd mot dyr i utmark er vanligvis drivjakt, og drivjakt medfører vesentlig flere skudd mot dyr i bevegelse. Fra Bedre Elgjakt vet vi at skyttere med mye trening mot løpende elg klarer skudd mot dyr i bevegelse vesentlig bedre. Det er derfor en stor utfordring at så få jegere trener på skudd mot hjortevilt i bevegelse. Antall felte hjortevilt De 90 jegerne i denne undersøkelsen har samlet skutt 835 hjortevilt de siste 5 årene. Gjennomsnittlig har de skutt ca 2 hjortevilt årlig. En liten gruppe jegere skyter 6 eller flere hjortevilt årlig. Det drar gjennomsnittet opp. Det er mest vanlig å felle i overkant av ett hjortevilt årlig. Jegerne har derfor jevnt over lite erfaring med felling av hjortevilt. Normalt går det flere år mellom hver gang en jeger skyter et bom- eller et skadeskudd. Med så lite personlig erfaring er det svært vanskelig å lære av egne feil. En må systematisere erfaringene over tid fra et jaktlag, et vald eller en kommune for å kunne si noe sikkert om hva som er problemet og hva en bør gjøre med det. Samtidig er det svært viktig at den enkelte jeger kjenner sine begrensninger når det oppstår en skuddmulighet. Da unngår en å bruke skuddsituasjoner en ikke mestrer. Jegere må derfor i større grad bruke resultatene fra skytebanen til å fastslå egne ferdigheter. Jegere bør ikke bruke skuddsituasjoner i felt som de ikke mestrer på skytebanen. Raumaprosjektet februar

5 Vurdering av kvaliteten på undersøkelsen Det var jegerne selv som skulle notere inn treffene på medsendte skive. Vi har ingen kontroll på om de har pyntet på resultatene. De fleste jegere og skyttere vil helt framstå som dyktige. De fleste skyttere ergrer seg over en dårlig serie. En dårlig serie vil en helst glemme, og heller håpe på at neste serie blir bedre. På den andre siden er alle skyttere vant til at sidemannen og tilskuere kan se skyteresultatene. De fleste jegere er derfor vant til å leve med både gode og dårlige serier. Jegerne valgte selv om de ville skrive navn på de innsendte skjema. Jegere som skrev navn på skjema ble lovet en personlig og skriftlig vurdering av skyteresultatet. Så godt som alle jegere har bedt om en personlig vurdering av skyteresultatene. I verste fall kan noen jegere ha unnlatt å føre på et slengskudd, eller de kan ha flyttet treffpunktet noen millimeter nærmere sentrum av skiven. Dette kan ha som konsekvens at enkelte skudd er skåret som treff mens de ellers ville vært skåret som utenfor. Det er ikke mulig å beregne et eventuelt omfang av dette. Ingen har trolig gjort resultatene dårligere enn de er. De oppgitte resultatene er derfor realistiske eller litt i overkant. Vi har mottatt skjema fra 90 jegere. De fordeler seg på vald slik: Sannes og Holm 12 jegere 13.3 % Isfjorden 33 jegere 36.7 % Medalen 26 jegere 28.9 % Vågstranda 19 jegere 21.1 % Jegerne som valgte å være med på undersøkelsen er trolig motiverte, og fra godt organiserte vald. Det er få aktive skyttere blant de som sendte inn skjema. Bare en av jegerne oppgav å ha skutt mer enn 1000 skudd før jakta. Medium (det vanligste antall) antall skudd var 80 da skjemaet ble innlevert. De planla å skyte i gjennomsnitt 10 skudd i tillegg før jakta startet. Elgjegerne i Bedre Elgjakt hadde til sammenligning skutt medium 60 skudd, og hjortejegerne i Bedre Hjortejakt skjøt 70. Jegerne i Rauma fikk utdelt 40 skudd gratis. Dette kan være årsaken til et noe høyere antall øvelsesskudd. I tilfelle kan det gi en antydning om at sosialt press fra vald/jaktleder og fra undersøkelsen kan øke antallet øvelsesskudd. Pris på øvelsesskudd kan og tenkes å ville påvirke antall øvelsesskudd. En øvelsespatron koster fra 5 kroner og oppover. Jegerne i denne undersøkelsen har skutt gjennomsnittlig 10 hjortevilt de siste 5 årene. Medium antall felte hjortevilt var i overkant av 6. Dette tilsvarer godt over elgjegerne i Bedre Elgjakt, men er noe svakere enn gjennomsnittet i Bedre Hjortejakt, med snitt 16 felte hjorter og medium antall skutte hjorter på 10. Jegerne i Rauma har i gjennomsnitt jaktet hjortevilt i 23 år (medium 20 år). Dette tilsvarer tallene i Bedre Elgjakt og Bedre Hjortejakt. Totalt sett synes ikke jegerne i Rauma å skille seg for mye fra andre storviltjegere. Men likevel står vi her med et utvalg på bare 90 jegere og vel 3000 skudd. En kan ut fra dette ikke generalisere verken til alle jegere i Rauma eller alle storviltjegere i Norge. Likevel tror vi at rapporten kan gi en god antydning av sammenhengen mellom resultater på skytebanen og utfordringer under praktisk jakt. Raumaprosjektet februar

6 Skyteresultatene Jegerne markerte alle treff på en innsendt skive. En god del av jegerne hadde skutt på elektronisk skive og la ved utskriftene av seriene. Vi har da totalt antall skudd, og hvor på skiven treffene er. Jegerne ble bedt om å oppgi skytestilling. På 6 av skjemaene er skytestilling ikke oppgitt. Noen få skyttere oppgav knestående skytestilling. Disse er puttet i gruppen sittende skytestilling. Det er laget plastmaler som er lagt oppå skivene. Det sikrer at alle skjema er skåret på samme måte. Malene har gjort det lettere å telle opp hvor mange skudd som skal skåres i hver kategori f. eks innenfor sirkler på 30 cm, 20 cm og 15 cm. Alle skudd som ligger på linjen mellom to områder er skåret til innerste område. Antall skudd og fordeling på skytestilling Det ble innrapportert 3056 skudd totalt. Av alle skudd havnet 207 utenfor sirkelen på 30 cm. Det gir en bom på ca 7 % I en del av valda i Rauma driver en organisert øvelsesskyting. En del av øvelsesskytinga skjer som feltskyting. Her er det skutt både på 50 meter, 100 meter 120 meter og 150 meter. Noen jaktlag har hatt en felles øvelsesskyting der en har brukt opp tildelt ammunisjon. Av skyteresultatene ser vi at en da har skutt 10 liggende, 10 sittende og 10 stående skudd. Jegerne ble bedt om å oppgi hvor stor del av samlet øvelsesskyting som skjer fra liggende, sittende og stående stilling. Den vanligste fordeling er: Liggende 72 % Sittende 19 % Stående 9 % Nær hver tredje jeger oppgir at 90 % eller mer av øvelsesskytingen vanligvis skjer fra liggende stilling. Omkring 70 % av skytterne oppgir at 10 % eller mindre av øvelsesskuddene er fra stående stilling. De aller fleste skytterne har da langt færre enn 9 øvelsesskudd fra stående stilling. Forhåpentligvis oppsummerer en da at dette er en skytestilling i nødsituasjoner på korte hold. En forbedring av prestasjonene krever trolig langt mer tørrtrening og skyting på bane. Få øvelsesskudd fra stående kan være noe av bakgrunnen for svake resultater fra stående skyting Totalt sett kan en derfor anta at det i materialet fra Rauma er skutt mer fra sittende og stående enn det en vil finne på de fleste skytebaner. Det ble felt 14 elger, 583 hjorter og 44 villrein i Rauma i Vi ser at hjorteviltjakta i all hovedsak er hjortejakt. Det er en tradisjon for villreinjakt i kommunen slik at jegere i kommunen trolig har felt flere enn de 44 dyr som er felt innfor kommunegrensen. Jegerne i Rauma vil derfor ha best utbytte av å trene på de skytestillinger som brukes under hjortejakt. Det ble innrapporter 133 skudd mot hjort fra Rauma kommune i Bedre Hjortejakt Disse skuddene fordelte seg på følgende skytestillinger: Raumaprosjektet februar

7 Skytestilling Illustrasjon 2. Fordeling av skytestillinger under hjortejakta i Rauma i Stående med anlegg Sittende med anlegg Liggende med anlegg S tående uten anlegg S ittende uten anlegg Liggende uten anlegg Tabell 2 er en sammenstilling av skytestillinger. En ser her at det i alt for stor grad trenes i liggende skytestilling. Jegerne ville trolig ha langt bedre utbytte på å trene i de skytestillinger som i størst grad brukes under praktisk jakt, dvs sittende og stående skytestilling. Skytestillinger uten anlegg brukes i vesentlig grad på hjorter i bevegelse. Tabell 2. Oversikt over skytestillinger i tre undersøkelser Skytestilling Øvelsesskyting Bedre hjortejakt Bedre hjortejakt Rauma Rauma Møre og Romsdal Liggende 62 % 9 % 23 % Sittende 25 % 59 % 55 % Stående 13 % 31 % 21 % Over 40 % av hjortene i Rauma ble i 2003 skutt i bevegelse, mot bare 17 % for fylket som helhet. Kontrasten blir da stor når bare 2 av de 90 jegerne oppgir at de kommer til å ha trent på løpende elg før jakta starter. Resultatene fra Bedre Elgjakt viste at elgjegere som hadde trent på løpende elg skjøt vesentlig flere dødelige førsteskudd under praktisk jakt. Antall skudd innenfor en sirkel med 30 cm diameter Skyteprøven for storviltjegere forutsetter at en skal plassere 5 av 5 skudd innenfor en sirkel med 30 cm diameter på villreinfiguren. Målinger på elg har vist at lungeområdet på en voksen elg har omtrent samme arealet som en sirkel med diameter 30 cm. Raumaprosjektet februar

8 Det ble skutt 3056 skudd, hvorav 207 havnet utenfor sirkelen. Det tilsvarer 7 % i gjennomsnitt for alle skudd. Overført til jakt gir det 7 % bom- eller skadeskudd forutsatt at en skyter mot voksen elg som står i ro med breisida til. Tabell 3. Fordeling av skudd på skytestilling og innenfor en sirkel med diameter 30 cm Skytestilling Totalt i antall og i % Innenfor 30 cm Utenfor 30 cm sirkel av alle sirkel i antall og % Liggende % % Sittende % % Stående % % Totalt % % Vi ser av tabell 3 at skytestilling i stor grad påvirker hvor mange skudd som havner utenfor oppskytingssirkelen. Overgang fra liggende til stående skytestilling gir en femdobling av bom på oppskytingssirkelen. Vi ser og av tabellen at prosentandel skudd utenfor sirkelen svarer godt til antallet bom- og skadeskudd ved elgjakt og hjortejakt. Fra Bedre Elgjakt vet vi at antallet ikkedødelige skudd på elger som står i ro mellom 80 og 120 meter var 7.2 %. Illustrasjon 3 viser hvor mange av skytterne som har ingen, ett, to, osv skudd utenfor oppskytingssirkelen. Vi ser at 28 av 90 skyttere (31 %) klarer alle skudd innenfor 30 cm sirkelen. 19 av skytterne (21 %) hadde 1 skudd utenfor sirkelen. De fleste skyttere har få skudd utenfor. Medium er at skytter har 4 % av skuddene utenfor. En mindre gruppe skyttere har mange skudd utenfor og det drar gjennomsnittet opp til 7 %. 42 av 90 skyttere har mer enn 5% av skudda utenfor sirkelen. Raumaprosjektet februar

9 Alle innenfor 30 cm Illustrasjon 3. Antall skudd utenfor 30 cm sirkelen fordelt på jegere skudd tilsvarer 611 oppskytinger. Dersom alle skuddene utenfor sirkelen ble spredd likt på alle oppskytinger tilsvarer det at grovt hver tredje oppskyting ender med omskyting. I praksis vil dette tallet ligge lavere. På noen oppskytinger vil to eller flere skudd ligge utenfor. Noen av seriene er skudd fra stående skytestilling, og det er en mer krevende skytestilling enn det de fleste bruker til oppskyting. Innenfor en sirkel på 20 cm og en sirkel på 15 cm Hjerte og lungeområdet på en voksen hjort eller villrein tilsvarer omtrent en sirkel med diameter på 20 cm. En sirkel på 20 cm tilsvarer omtrent 7 ½ på en standard hundremeterskive. Lungeområdet på et voksent rådyr tilsvarer omtrent en sirkel med diameter på 15 cm. Dette tilsvarer 8 ½ eller bedre på en standard hundremeterskive. Raumaprosjektet februar

10 Illustrasjon 4. Lungeområdet på et rådyrkje skutt i desember måler 10 cm fra underkant av ryggsøyle til nedkant av ribbein Forholdet mellom overflatene av en 30 cm sirkel og en 15 cm sirkel. Overflaten på en sirkel er: 3.14 x radius x radius Overflaten på en sirkel med diameter 15 cm er da: 3.14 x 7.5cm x 7.5cm = kvadratcentimeter. Overflaten på en sirkel med 30 cm diameter er: 3.14 x 15 cm x 15cm = kvadratcentimeter. Ganger vi overflaten av 15 cm sirkelen med fire, så får vi overflaten av en 30 cm sirkel x 4 = Da ser du at overflaten på en 30 cm sirkel er 4 ganger så stor som overflaten på en 15 cm sirkel. Det kreves med andre ord fire ganger så god skyteferdighet for å plassere en kule innenfor en sirkel på 15 cm i forhold til en sirkel på 30 cm. Tenk deg at vi setter opp en skive med diameter 15 cm på 50 meter og en med diameter 30 cm på hundre meter. Fra der vi står vil kanten av 15 cm sirkelen dekke 30 cm sirkelen. Et skudd som går i kanten av 15 cm skiva vil og gå i kanten av 30 cm skiva. Det er derfor like vanskelig å treffe en sirkel på 15 cm på 50 meter som en sirkel på 30 cm på 100 meter. Med andre ord: Det er like vanskelig å skyte et dødelig skudd mot et rådyr på 50 meter som det er å skyte et dødelig skudd mot en elg på 100 meter. Raumaprosjektet februar

11 Illustrasjon 5. Treffområde på 50 meter og 100 meter Vi kan og snu på tankegangen over. Halverer vi skuddavstanden til et dyr, så er det normalt fire ganger lettere å få inn ett dødelig skudd. I tabell 4 har vi telt opp alle skudd innenfor sirkler på 30 cm, 20 cm og 15 cm. Senter i sirklene er midt i tieren på skiven i illustrasjon 1. Skuddene er fordelt på skytestilling. Vi har først telt alle skudd. Deretter har vi trukket fra skudd utenfor 30 cm sirkelen. Vi har da antallet innenfor 30 cm sirkelen. Deretter har vi trukket fra skudd mellom 30 cm og 20 cm sirkelen osv. De fleste skjema har vært kontrolltelt en gang. Vi tar likevel forbehold om mindre unøyaktigheter ved opptelling. På noen skjema har skudda satt så tett at det kan ha vært vanskelig å få med seg nøyaktig antall. På andre skjema kan det på enkelte skudd være vanskelig å bestemme skytestilling. Vi ser av tabell 4 at det er en økning i antallet bomskudd med 16% mellom 30 cm sirkelen og 20 cm sirkelen. Økningen i prosent mellom 20 cm sirkelen til 15 cm sirkelen er 13%. Den teoretiske beregningen av spredningen på skuddene skulle tilsi at det var 4 ganger flere bomskudd på 15 cm sirkelen sammenlignet med 30 cm sirkelen. Vi ser av tabellen at den samlete økningen er over 5 ganger. Vi kan ikke anta at skudd fordeles jevnt over skiven. Geværets egenspredning, dårlig avtrekk, dårlig trening, feil ved kikkertinnfesting osv gjør at uforholdsmessig mange skudd sitter langt fra senter i blinken. Derfor kan en i praksis ende med at antallet bomskudd på 15 cm sirkelen er mer enn fire ganger høyere enn for 30 cm sirkelen. Tabell 4. Antall bom i % på sirkler med 30cm, 20 cm og 15 cm diameter Skytestilling Totalt i antall skudd og i % av alle Utenfor 30 cm sirkel i antall og i % Utenfor en 20 cm sirkel i antall og i % Utenfor en 15 cm sirkel i antall og i % Liggende % 81 4% % % Sittende % 63 8% % % Stående % 85 21% % % Totalt % % % % Raumaprosjektet februar

12 Illustrasjon 6 viser tallene fra tabell 4 i et søylediagram. Diagrammet viser at uansett størrelse på målet virker skytestilling sterk inn på treffprosenten. Liggende og sittende stillinger gir langt bedre resultater enn stående stilling. Illustrasjon 6. Prosentvis andel skudd utenfor sirkler på 30 cm, 20 cm og 15 cm diameter Liggende Sittende Stående Utenfor 30 cm Utenfor 20 cm Utenfor 15 cm Vi kan ta utgangspunkt i tabell 3 over. Vi antar at en sirkel med diameter 20 cm dekker det dødelige lungeområdet på en hjort. Ved sittende skyting mot hjort med breisida til på 100 meter kan vi forvente 28% bom eller skadeskyting. Dersom den samme hjorten står på 50 meter kan vi teoretisk dele dette tallet på 5. En ender da med en sannsynlighet for ikkedødelige skudd på ca 6%. Tilsvarende beregning for stående skyting vil redusere de ikkedødelige skuddene fra 58 % til 12 %. Vi ser igjen at det er svært mye å tjene på å redusere skuddavstanden med noen timeter. Skudd i lungeområdet på elg og rådyr på tvers Lungene på hjortevilt er ikke sirkelrunde. De ender i en spiss framover mot brystkassen og en større spiss bakover mot vomma (illustrasjon 7). Langt bak i lungespissene er det mindre blodsirkulasjon enn i det sentrale lungeområdet. Hjortevilt kan leve i timer med et skudd bak i lungespissen. Et skudd her kan og gå inn i vomma, alt etter skuddvinkel. For å gi skytterne en mer realistisk oppfatning av egne skyteferdigheter ble lungeområdet på elg og rådyr tegnet inn på skiva med antydningsvis riktig størrelse. Se vedlegg 1. Tegningen av lungeområdene var hentet fra elgklokka og forsøkt inntegnet på skiva i forholdsmessig riktig størrelse. Omrisset av lungeområdet på elg var ca 30 cm x 18 cm, altså med en god del mindre overflate enn en sirkel med diameter 30 cm. Lungeområdet av rådyr var krympet forholdsvis til lungeområdet på elg. Forholdet mellom overflatene av disse to lungeområdene er ikke beregnet. Tilsvarende lungeområder er tegnet inn for elg og rådyr som skrår 45 grader fra skytteren. Raumaprosjektet februar

13 Lungeområdene var sentrert rundt tieren på skiva. Jegerne siktet da på tieren og ikke for å få skuddene innenfor lungeområdene. I tabell 5 er antallet bomskudd i prosent skrevet inn. Tabellen viser det er stor sjanse for skadeskyting av rådyr og elg på 100 meter med de skytestillingene som er brukt i dette materialet. Vi tar forbehold om at lungeområdene ikke har biologisk riktig størrelse i forhold til voksne dyr. Men en må og ta med i betraktning at omkring halvparten av det hjorteviltet som skytes er kalv og ungdyr med mindre dødelig treffområde. Vi ser og av tabellen at skudd mot dyr som vinkler gir flere Illustrasjon 7 ikkedødelige skudd. Overflaten av lungeområdet tilgjengelig for skudd vil da være mindre. Utfallet av skuddet vil være avhenging av hvor kula treffer dyret og kulebane i dyret. I Bedre Hjortejakt ble antallet ikkedødelige skudd doblet når hjorten hadde en vinkel der 30 % eller mindre av lungeområdet var tilgjengelig for skudd. Sjansene for ikkedødelige skudd er størst der hjorteviltet skrår fra jegeren. Tabell 5. Bomskudd på lungeområder på elg og rådyr i prosent. Lungeområde 90 grader Lungeområde 45 grader Elg 19 % 31 % Rådyr 52 % 62 % Fordeling av skudd på skiven Skuddene i skiva ble fordelt på de fire kvadrantene. Skuddene fordeler seg slik på kvadrantene i prosent. Illustrasjon 8. Fordeling av treff i fire kvadranter. 29 % 28 % 20 % 23 % Raumaprosjektet februar

14 Vi ser at 57 % av skuddene satt over midten av skiven, mens 43 % satt under midten. Forskjellen kan være tilfeldig, skyldes innskyting med overslag, eller systematisk feil ved skyteteknikk. En del jegere skyter inn med noen cm overslag på hundre meter for å kompensere for kulefallet dersom de skulle prøve med et langskudd ut mot 150 meter. Undersøkelser av elgjakt og hjortejakt viser at antallet ikkedødelige skudd øker mye fra 100 meter og utover. Fra 150 meter har den tredoblet seg i forhold til skudd på under 50 meter. Ved å skyte inn midt i på 100 meter dekker en trolig best de skuddavstander de aller fleste jegere mestrer under praktisk jakt. Overvekt av skudd i øvre halvdel av skiva kan og skyldes at en del jegere har en tendens til å holde litt høyt. Dette kan være både bevisst og resultat av skyteteknikk. Kombinasjonen av å holde høyt og innskyting med overslag kan gi for høye treffpunkt på de vanligste skyteavstander (mellom 50 og 70 meter). Det kan ende med skadeskudd eller bomskudd dersom en har skutt inn 3 cm over, holder 4 cm for høyt og har en egenspredning på 4 cm på geværet. Da kan en allerede være utenfor en sirkel med diameter 20 cm. Noen ganger kommer en skuddsituasjon så brott på at en ikke rekker å korrigere ned for overslag eller andre systematiske feil. Sjansene for bomskudd og for skadeskudd På illustrasjon 9 ser vi deler av en standard hundremeterskive lagt utenpå oppskytingsfiguren. Vi ser at alt innfor 6 tilsvarer 30 cm sirkelen på villreinfiguren. Sirkelen dekker ca 75% av kroppshøyden. Illustrasjon 9. Oppskytingsfigur med hundremeterskive Raumaprosjektet februar

15 På villreinfiguren under (Illustrasjon 10) har vi lagt sirklene fra hundremeterskiven inn i noenlunde rett størrelse. Vi har og satt en svart strek rundt det som regnes som sannsynlig dødelig område når en sikter mot lungeområdet på hjortevilt. Vi har nå plassert alle tilsendte treff inn på denne figuren. Alle treff innenfor avgrenset svart område er skåret som dødelige. Alle treff ellers i figuren regnes som skadeskudd og treff utenfor villreinfiguren er bom. Skåret på denne måten ender vi med: Sannsynlige dødelige treff % Sannsynlige skadeskudd % Sannsynlige bomskudd 28 1 % Resultatene fra Bedre Hjortejakt viste: Dødelige skudd 93.5 % Skadeskudd 2.2% Bomskudd 4.2 % Illustrasjon 10. Villreinfigur for skåring av dødelige treff. Det er stor forskjell på hvordan vi kommer fram til disse prosentfordelingene. Under Bedre Hjortejakt var det en registrering av hva som faktisk skjedde med hjorten etter skuddet. I Raumaundersøkelsen er det er teoretisk beregning ut fra resultatene av skudd mot skive. Vi legger likevel merke til at omfanget av ikkedødelige skudd stort sett samsvarer mellom de to undersøkelsene. I Ettersøksundersøkelsen fra 2004 oppjusterte vi antallet ikkedødelige skudd mot hjort til ca 8 %. Det ble registrert 133 skudd fra Rauma i Bedre Hjortejakt Av disse var 8.7% ikkedødelige. En bør likevel merke seg det høye tallet skadeskudd fra skyting mot skive. Ved skyting under gode forhold på hjort i ro med breisida til er det trolig stor sannsynlighet for at et ikkedødelig skudd er et skadeskudd. Ved gode skuddsituasjoner bør skytter/jaktleder ha som utgangspunkt at dette var et skadeskudd, og tilkalle ettersøkshund. Under praktisk jakt ender en med flere bomskudd enn skadeskudd. Dette skyldes i hovedsak skudd mot hjort i fart, skudd på lengre hold enn 100 meter og skudd mot dyr som vinkler. Det er flest dårlige skudd under drivjakt, der dyra ofte kommer brått på jegeren. Raumaprosjektet februar

16 Oppsummering 90 jegere har levert inn data på 3056 øvelsesskudd. De fleste jegerne i denne undersøkelsen har planlagt å skyte 90 skudd før jakta startet høsten Det øvelsesskytes derfor langt ut over lovens minstekrav. I 2003 var 40 % av de påskutte hjortene i Rauma i fart. Gjennomsnittet for hele fylket var 21 %. Av de 90 jegerne i denne undersøkelsen, er det bare to som regner med å ha trent på løpende elg før jakta startet høsten Jegerne i Rauma skyter trolig mer enn 70 % av treningsskuddene fra liggende skytestilling. Det ble sendt inn data på 133 jaktskudd mot hjort fra Rauma i Av disse var omkring 60 % fra sittende stilling og omkring 30 % fra stående stilling. Jegerne i Rauma trener derfor i for liten grad på de situasjoner som møter dem under praktisk jakt. Øvelsesskyting koster tid og penger. Ved å legge om øvelsesskytinga vil jegerne få langt bedre trening for hver anvendt time og for hver innkjøpt ammunisjonspakke. Med mer trening vil trolig resultatene fra sittende stilling nærme seg resultatene fra liggende skyting. Mye av jakta skjer fra faste poster, og disse kan tilrettelegges med anlegg. Skyting fra stående gir dramatisk dårligere resultat. De fleste jegere må enten trene mer i stående stilling, eller unngå skudd fra denne skytestillingen. For de aller fleste blir dette en skytestilling som bare er egnet til nødskudd fra korte hold. Når diameteren på målet halveres, femdobles normalt sannsynligheten for et bom- eller skadeskudd. Skudd mot mindre dyr (rådyr, hjortekalver) krever derfor vesentlig kortere skuddavstand. En samlet registrering av alle øvelsesskudd vil kunne gi den enkelte jeger et mer realistisk bilde av egne ferdigheter. Resultatene fra øvelsesskyting kan i større grad brukes av den enkelte jeger til å vurdere hvilke skuddavstander og skuddvinkler en kan bruke under praktisk jakt. Treffpunktene kan registreres på en dyrefigur der indre organer og beinbygning framgår. Det vil trolig hjelpe den enkelte jeger til å se sammenhengen mellom øvelsesskyting og praktisk jakt. Vedlegg. Brev til jegere. Raumaprosjektet Njff Møre og Romsdal har inngått en samarbeidsavtale over tre år med Åndalsnes og omeng jff og Rauma kommune om videre utvikling av storviltjakta i Rauma. Miljøavdelinga i Møre og Romsdal fylke er med som samarbeidspartner. Norma Norge er samtalepartner og har subsidiert ammunisjonen. Vi har tidligere undersøkt skudd mot elg, hjort og villrein. Vi ser at jegere som trener mye og variert klarer langt flere dødelige førsteskudd under praktisk jakt. Dette ønsker vi mer kunnskap om. Derfor har vi inngått en samarbeidsavtale med fire vald i kommunen. Raumaprosjektet februar

17 Du vil få utdelt inntill 40 patroner i Norma Jaktmatch. Til gjengjeld forplikter du deg til å sende inn resultatene av øvelsesskytingen din. Skuddresultatene skal merkes av på skiva under. Øvelsesskytinga skal være gjennomført før hjortejakta starter. Dette arket skal leveres tilbake til den du fikk ammunisjonen av. Gjør det før hjortejakta starter. Arkene blir deretter sendt til Njff i Møre og Romsdal (Per Amdamsv. 1 a 6413 Molde) for videre beregning. Du kan legge arket i lukka konvolutt. Bare prosjektleder får tilgang til enkeltjegeres resultater. Resten blir oppsummert på valdnivå eller kommunenivå. Skyt først inn geværet med ammunisjonen. Deretter registrer du skuddresultatene fra resten av patronene med et kryss på skiva. Skudd utenfor 5 markerer du bare med et kryss på arket. Marker liggende skudd med 1, sittende med 2, og stående med 3. Sett en ring rundt treff med annen skuddavstand enn 100 meter. Noter i margen hvilken skuddavstand som da ble brukt. Blinken tilsvarer en standard hundremeterskive. Vi ber deg i tillegg svare på disse spørsmålene: 1. Hvor mange år har du jaktet storvilt? Raumaprosjektet februar

18 2. Hvor mange øvelsesskudd har du skutt totalt når disse skuddene er brukt?. 3. Hvor mange øvelsesskudd regner du totalt med å ha skutt før hjortejakta starter?. 4. Øvelsesskyter du etter at hjortejakta er startet?.. 5. Kontrollskyter du vanligvis geværet under hjortejakta?.. Eventuelt hvor ofte? Hvor stor prosentandel av øvelsesskuddene totalt skyter du:..% liggende?..% sittende?..% stående? 7. Kommer du til å ha trent på løpende elg før jakta i år? Eventuelt hvor mange skudd 8. Hvor mange hjortevilt (ca) har du skutt de siste 5 åra?.. Vi vil summere resultatene fra denne undersøkelsen i løpet av høsten. Etter jakta kan vi delta på et jegermøte i valdet. Jakta vil da bli oppsummert og vi vil gi en tilbakemelding fra våre resultater. Det kreves at vi holder oversikt over hvem som får tildelt ammunisjon. Vi ber deg derfor fylle ut: Ditt navn: Din adresse: Din e-postadresse dersom du har: Valdet du jakter i: Skuddresultater på bane sier litt om hvilke skuddavstander du kan klare under praktisk jakt. Dersom du ønsker det, kan vi oppsummere dine øvelsesresultater og antyde hvilke skuddavstander du bør bruke under høstens jakt. Du kan og selv legge inn dine skuddresultater i regnearket på Ja send meg en vurdering av mine skuddresultater. Har du spørsmål? Kontakt prosjektleder Tore Andestad på eller tore@andestad.no Vennlig hilsen Roger Hustad Fylkessekretær Njff Raumaprosjektet februar