VIRKE APOTEK

Transkript

1 VIRKE APOTEK

2 Innholdsfortegnelse Del I Hovedavtalen ( ) 3 Innholdsfortegnelse 4 Del A 6 Del B Rammeavtaler 15 Protokoll 20 Del II Overenskomst mellom Virke og NFF ( ) 25 Innholdsfortegnelse 25 Overenskomstens bestemmelser 27 Bilag 1 35 Bilag 2: Avtalefestet ferie 38 Bilag 3: Avtalefestet pensjon AFP 39 Protokoll 42 Avtale om OU-Fond apotek Virke 46 Del I Hovedavtale, også kalt parallellavtale, er inngått mellom VIRKE og en rekke arbeidstakerorganisasjoner. Parallellavtalen er del I av partenes tariffavtaler. Denne regulerer blant annet hvordan tillitsvalgte og virksomheten skal forholde seg til hverandre. Del II, overenskomst mellom Virke og NFF, regulerer rettigheter og plikter for farmasøyter ansatt i apotek eiet av Apotek 1, Boots, frittstående apotek og ansatte ved Diakonhjemmets sykehus apotek og Lovisenberg sykehusapotek. NB! Ikke alle frittstående er bundet av overenskomster. Er du usikker ta kontakt med medlemsregister@farmaceutene.no 2

3 H O V E D A V T A L E FORORD Denne hovedavtalen som gjelder fra 1. januar desember 2021 er likelydende avtaler parallellavtale - inngått mellom VIRKE og en rekke arbeidstakerorganisasjoner. Parallellavtalen er del I av partenes tariffavtaler. Del II, overenskomstene, trykkes som egne dokumenter. Parallellavtalen med tilhørende protokoll fra 2018 er inngått mellom VIRKE og følgende arbeids-taker organisasjoner: Akademikerforbundet ALT Organisasjonen for Administrative, Ledende og Tekniske stillinger Arkitektenes Fagforbund Bibliotekarforbundet Den norske kirkes presteforening Den Norske Legeforening Den Norske Tannlegeforening Den Norske Veterinærforening Det Norske Diakonforbund Det Norske Maskinistforbund Econa Folkehøgskoleforbundet Forskerforbundet Junit Kirkelig Undervisningsforbund Lederne Naturviterne NITO Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Norges Farmaceutiske Forening Norges Juristforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Filmforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Lektorlag Norsk Psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk Sykepleierforbund Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Utdanningsforbundet Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig Forening 3

4 DEL I Hovedavtalen Innhold DEL A 6 KAP. I Partsforhold og varighet Partsforhold Virkeområde Varighet 6 KAP II Krav om opprettelse av tariffavtale Krav om opprettelse av tariffavtale/vilkår for å kreve tariffavtale Virkningstidspunkt Overgangsordninger Behandling av krav om tariffavtale Overgang til ny tariffavtale på grunn av endrede forhold Tvistenemnda Virksomheter som trer ut av VIRKE / Overføring av ansvar 7 KAP. III Organisasjonsretten, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmålsrett Organisasjonsretten Fredsplikt Tvisters behandling Søksmålsrett Kollektive oppsigelser Avtaler ved konflikter Sympatiaksjoner Politiske demonstrasjonsaksjoner 8 KAP. V Særavtaler Særavtalens gyldighet Oppsigelse av særavtaler Særavtaler med bestemt løpetid Særavtaler som gjelder inntil videre Særavtaler som følger virksomhetens tariffavtale Virkning av at særavtale utløper 9 KAP. VI Tillitsvalgte Valg av tillitsvalgte Hvem kan velges Informasjon om valget 10 KAP. VII Arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter Tillitsvalgtes representasjon Arbeidsgivers representasjon Fullmakt Målsetting for samarbeidet Tid til tillitsvalgtarbeid Godtgjøring for møter Møter innen fagorganisasjon Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte 11 4

5 DEL I Hovedavtalen KAP. VIII Sentrale tillitsvalgte 12 KAP. IX Permittering Vilkårene for permittering Plikt til å konferere før varsel gis Varsel om permittering Varslets form og innhold Betinget varsel Oppsigelse under permittering Spesielle bestemmelser 13 KAP. X Informasjon, samarbeid og medbestemmelse Målsetting Tilrettelegging for samarbeid og medinnflytelse Drøftinger i virksomhet Drøftinger i konsern 14 KAP. XI Avlønning/trekk i lønn Avlønning Trekk av fagforeningskontingent 15 DEL B RAMMEAVTALER Kompetanseheving, økt utdanning og permisjon i denne forbindelse Innledning Etter- og videreutdanning Dokumentasjon av realkompetanse Permisjon for utdanning Datamaskinbaserte systemer Erklæring om anvendelse og utvikling av teknologi i den enkelte virksomhet Avtale om kontrolltiltak i bedriften Likestilling 18 Generelt 18 Partene lokalt 18 Forhandlingsrett og forhandlingsplikt DELTIDSARBEID 19 Protokoll av 21. juni

6 DEL I Hovedavtalen DEL A KAP. I Partsforhold og varighet 1-1 Partsforhold Hovedavtalen gjelder mellom VIRKE og forbundet. 1-2 Virkeområde Hovedavtalen er første del av alle tariffavtaler som er opprettet mellom VIRKE og forbundet. 1-3 Varighet Denne avtale, som trer i kraft 1. januar 2018, gjelder til 31. desember 2021 og videre 2 år av gangen hvis ikke en av partene skriftlig sier den opp med 6 - seks måneders varsel. KAP II Krav om opprettelse av tariffavtale 2-1 Krav om opprettelse av tariffavtale/vilkår for å kreve tariffavtale Forbundet og VIRKE kan - i tariffperioden - kreve at tariffavtalen skal gjelde medlemsbedrift som ikke har vært bundet av tariffavtale mellom organisasjonene når forbundet organiserer 10 % eller mer av de fast ansatte i bedriften. Dersom det tidligere er inngått tariffavtale i virksomheten med andre organisasjoner, og forbundet krever det, skal det opprettes tariffavtale dersom forbundet organiserer mer enn 10 % av de organisasjonsmulige i sitt forbund. Tariffavtale kan opprettes uavhengig av kravet om organisasjonsprosent der hvor partene er enige om det. 2-2 Virkningstidspunkt Avtalen skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt dersom vilkårene for å opprette avtale er til stede. Dersom bedriften er bundet av annen tariffavtale ved innmeldelse i VIRKE, gjelder denne til den er brakt til utløp dersom partene ikke blir enige om noe annet. Dersom virksomheten ved innmeldelse er bundet av tariffavtale med annen hovedavtale, kan VIRKE og forbundet bli enige om at Hovedavtalen VIRKE enkeltforbundene skal erstatte denne fra et tidspunkt før tariffavtalen er brakt til utløp. 2-3 Overgangsordninger Medfører overgangen til ny tariffavtale endringer i lønns- og arbeidsvilkår, eller forskjeller i vilkårene blant dem som utfører samme arbeid, skal det forhandles om en overgangsordning. 2-4 Behandling av krav om tariffavtale 1. Krav om gjennomføring av avtale etter 2.1 fremsettes skriftlig av forbundet eller VIRKE. 2. Bekreftelse på gjennomføring av tariffavtale på vegne av VIRKE eller forbundet, skal gis motparten snarest mulig og innen 1 måned fra kravet er mottatt. 3. Dersom kravet bestrides, jf. 2-1 skal det føres forhandlinger mellom forbundet og VIRKE for å få løst tvisten. Den part som bestrider kravet, må samtidig be om forhandlingsmøte. Med mindre partene blir enige om noe annet, skal møtet avholdes innen en måned. 2-5 Overgang til ny tariffavtale på grunn av endrede forhold Medfører endringer i produksjonens art, arten av utførelsen av arbeidet eller arbeidsforholdene at den tariffavtale som er gjeldende ikke lenger er den som passer best på bedriften, kan hver av partene oppta forhandlinger om å gjøre den tariffavtale gjeldende som det er mest naturlig å benytte. Tvist om hvilken av to eller flere tariffavtaler som kan gjøres gjeldende avgjøres av tvistenemda. 6

7 DEL I Hovedavtalen 2-6 Tvistenemnda 1. Tvistenemnda skal bestå av en representant fra henholdsvis forbundet og VIRKE og en nøytral oppmann utpekt av partene i fellesskap. Blir partene ikke enige, utpeker Riksmekleren oppmannen. Nemndas funksjonstid skal følge Hovedavtalens varighetsperiode. 2. Nemnda skal treffe sin avgjørelse på grunnlag av de retningslinjer som fremgår av pkt. 3. Hvis partene er enige om det, kan nemnda treffe sin avgjørelse på grunnlag av skriftlig behandling. a. Ved valg mellom flere anvendbare tariffavtaler, skal nemnda foreta en realitetsavgjørelse. b. Finner nemnda at ingen av de påberopte tariffavtaler er anvendbare, blir tvisten å behandle etter arbeidstvistloven 6 nr Ved vurderingen av virksomhetens art skal det tas hensyn til dens drift og arbeidsforhold og til arten og utførelsen av arbeidet. Virksomhetens betegnelse skal ikke være avgjørende, idet nemnda først og fremst skal ta sikte på å gjennomføre den tariffavtale som produksjons- og bransjemessig er mest naturlig for virksomheten. 2-7 Virksomheter som trer ut av VIRKE / Overføring av ansvar Dersom en tariffbundet bedrift trer ut av VIRKE i tariffperioden skal VIRKE varsle forbundet om uttredelsen og tidspunktet for den så snart som mulig. En bedrift som trer ut av VIRKE i tariffperioden er fortsatt bundet av de tariffavtaler som gjaldt ved uttredelsen (jf. arbeidstvistloven 7.). Partene kan unntaksvis bli enige om å slette overenskomst for enkeltbedrifter i tariffperioden. KAP. III Organisasjonsretten, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmålsrett 3-1 Organisasjonsretten VIRKE og forbundet anerkjenner gjensidig arbeidsgivernes og arbeidstakernes frie organisasjonsrett. 3-2 Fredsplikt Hvor tariffavtale er etablert, må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted i avtalens gyldighetstid. 3-3 Tvisters behandling 1. Lokal behandling Tvist om en tariffavtales forståelse eller gyldighet skal først søkes løst ved lokale forhandlinger. Fra forhandlingene skal det settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av protokollen som skal undertegnes av begge parter. 2. Sentral behandling Blir en tvist ikke løst ved forhandlinger etter foranstående punkt, kan begge parter bringe tvisten inn for VIRKE og vedkommende forbund. Fra forhandlingene skal det settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av protokollen som skal undertegnes av begge parter. 3. Frist forhandlingsmøte Forhandlingsmøte skal lokalt og sentralt holdes senest 14 dager etter at en av partene har fremsatt skriftlig krav om det. 3-4 Søksmålsrett Tvist om forståelsen og gyldigheten av tariffavtalen kan innbringes for Arbeidsretten dersom partene ikke blir enige om å la den avgjøres ved Voldgift. Voldgiftsrett settes med 2 representanter fra hver av partene og en oppmann oppnevnt av Riksmekleren, hvis det i enkelte tilfelle ikke treffes avtale om en annen sammensetning. Søksmålsrett etter avtalen har VIRKE og forbundet. 7

8 DEL I Hovedavtalen KAP. IV Konflikter 4-1 Kollektive oppsigelser Ved opprettelse av ny eller revisjon av gjeldende tariffavtale er partene enige om å godta som gyldig plassoppsigelse varsel utvekslet mellom VIRKE og Forbundet. Begge parter forplikter seg til å gi disse opplysninger med minst 14 dagers varsel. Plassoppsigelsen skal i form og innhold være i samsvar med arbeidstvistloven 16. Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst 4 dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter arbeidstvistloven 25. Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av partene gis med minst 4 dagers frist. 4-2 Avtaler ved konflikter VIRKE og forbundet vil anbefale at det på den enkelte virksomhet sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til driftens avslutning og gjenopptakelse på teknisk forsvarlig måte samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for menneskeliv eller betydelig materiell skade. Eventuelle stedlige avtaler om dette skal godkjennes av VIRKE og forbundet. Hvis det ikke oppnås enighet ved lokale forhandlinger, kan saken innbringes til behandling av VIRKE og forbundet. 4-3 Sympatiaksjoner Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av VIRKE eller forbundet. Før samtykke blir gitt skal det forhandles mellom disse organisasjoner om utvidelse av hoved-konflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det. Varselet for arbeidsstans skal være som bestemt i 4-1. Ved sympatistreik hos medlemmer av VIRKE til støtte for arbeidstakere ved bedrifter som ikke står tilsluttet noen arbeidsgiverorganisasjon, skal varselfristen være 3 uker. Hvis forbundet erklærer sympatistreik blant VIRKE-medlemmer på grunn av konflikt ved en bedrift som ikke står som medlem av VIRKE, skal forbundet samtidig erklære sympatistreik ved tilsvarende uorganiserte bedrifter, hvis slike finnes. Dog skal antallet arbeidstakere som medtas i sympatistreiken ved de uorganiserte bedrifter omtrentlig motsvare antall ansatte ved de organiserte bedrifter. VIRKE og forbundet kan bli enige om unntak fra denne regel. Forbundet kan unnta stat og kommune. Den adgang forbundet har til å erklære sympatistreik ved bedrifter tilsluttet VIRKE til støtte for krav overfor uorganiserte bedrifter, er avhengig av at kravene ikke går videre enn VIRKE tariffavtaler for tilsvarende bedrifter. Plassoppsigelse etter reglene i denne paragraf skal være ubetinget hvis ikke hovedkonflikten gjelder retten til å få arbeidsvilkårene fastsatt i tariffavtales form ved bedrifter hvor minst halvdelen av arbeidstakerne er organisert i forbundet. Har konflikten til mål å verne organisasjonsretten, har forbundet rett til å nytte betinget plassoppsigelse uansett medlemstall. 4-4 Politiske demonstrasjonsaksjoner Partene anerkjenner gjensidig retten til å iverksette politiske demonstrasjonsaksjoner. Det er en forutsetning at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de tariff- 8

9 messig ordnede forhold. 9 DEL I Hovedavtalen Politiske demonstrasjonsaksjoner skal forhåndsvarsles. Den som oppfordrer til aksjonen skal så tidlig som omstendighetene tillater varsle tariffmotparten, og dessuten sørge for varsling av aktuelle tillitsvalgte og bedrifter. Varselet skal angi tidspunktet for aksjonen, dens bakgrunn og forventede varighet. Siktemålet med forhåndsvarslet og eventuell etterfølgende drøfting er å gi berørte parter tid og anledning til å innrette seg slik at aksjonen ikke griper inn i virksomhetenes ordinære drift i større grad enn nødvendig. Bestemmelsene over tar ikke sikte på å endre rettstilstanden skapt gjennom Arbeidsrettens praksis om politiske demonstrasjonsaksjoner. KAP. V Særavtaler 5-1 Særavtalens gyldighet Skriftlige særavtaler om lønns- eller arbeidsvilkår inngått mellom virksomhetsledelsen og de tillitsvalgte, binder partene inntil de ved skriftlig oppsigelse er brakt til utløp. Dette gjelder dog ikke hvis særavtalene er i strid med den tariffavtale som på organisasjonsmessig måte er opprettet for virksomheten. 5-2 Oppsigelse av særavtaler De lokale parter skal føre forhandlinger om særavtaler før oppsigelse finner sted. Oppsigelse kan likevel finne sted hvis forhandlinger er krevet og ikke kommet i stand innen 8 dager. 5-3 Særavtaler med bestemt løpetid Særavtaler med bestemt løpetid kan sies opp med minst 1 måneds varsel før utløpstiden med mindre annet er avtalt. Blir avtalen ikke sagt opp til utløpstiden, gjelder den samme oppsigelses-fristen videre 1 måned av gangen. 5-4 Særavtaler som gjelder inntil videre Særavtaler som det er bestemt eller forutsatt skal gjelde inntil videre kan når som helst sies opp med minst 1 måneds varsel med mindre annet er avtalt. 5-5 Særavtaler som følger virksomhetens tariffavtale Særavtale som det er avtalt eller forutsatt skal gjelde så lenge virksomhetens tariffavtale løper gjelder videre for neste tariffperiode, dersom man ved en tariffrevisjon ikke er blitt enige om at særavtalen skal bortfalle eller endres. Har særavtale samme varighet som virksomhetens tariffavtale, kan det i tariffperioden kreves lokale forhandlinger om revisjon av særavtalen. Oppnås ikke enighet kan saken bringes inn for organisasjonene, jf. Hovedavtalen 2-3 og 2-4. Oppnås fortsatt ikke enighet kan hver av de lokale parter med samme oppsigelsestid som for tariffavtalen bringe særavtalen til opphør ved tariffavtalens utløpstid. 5-6 Virkning av at særavtale utløper Når en særavtale utløper etter oppsigelse mens tariffavtalen ennå består mellom partene skal de forhold som særavtalen omfattet, ordnes på grunnlag av tariffavtalens bestemmelser. Arbeidstvistlovens 8 gjelder tilsvarende ved oppsigelse av særavtaler som følger virksom-hetens tariffavtale. De lønns- og arbeidsvilkår som følger av særavtalen gjelder derfor så lenge forhandling og mekling om ny tariffavtale pågår. KAP. VI Tillitsvalgte 6-1 Valg av tillitsvalgte 1. Ved hver virksomhet skal det velges tillitsvalgte for de organiserte arbeidstakere hvis virksomheten eller arbeidstakerne forlanger det.

10 DEL I Hovedavtalen 2. Ved hver virksomhet som har inntil 25 organiserte arbeidstakere i forbundet, kan det velges 1 tillitsvalgt til å ivareta de oppgaver som fremkommer av denne avtale. Det kan inngås lokal avtale mellom de ulike arbeidstakerorganisasjonene om felles tillitsvalgt. Ved virksomheter som har: Fra organiserte arbeidstakere 2 tillitsvalgte Over Det er adgang til å velge flere tillitsvalgte enn nevnt ovenfor hvis det inngås skriftlig avtale herom mellom bedriften og personalet ved dets tillitsvalgte. Dersom en arbeidstakerorganisasjon har flere lokale tillitsvalgte i en virksomhet, kan det av og blant disse opprettes et utvalg. Hvis virksomhetsstørrelse og oppdeling i større virksomhetsenheter gjør det naturlig, kan det gjennom særavtale fastlegges annen representasjon. Ved vurdering av slik representasjon, skal det tas hensyn til virksomhetens oppbygging. 6-2 Hvem kan velges Tillitsvalgte skal velges blant anerkjent dyktige ansatte ved virksomheten, med erfaring og innsikt i dens arbeidsforhold. De skal så vidt mulig velges blant ansatte som har arbeidet i virksomheten de to siste år. Arbeidstakere som er sagt opp, kan ikke velges. Dette gjelder ikke gjenvalg. Arbeidstakere som i særlig grad skal være arbeidsgiverens representant så som arbeidstaker i særlig betrodd stilling som overordnet leder innenfor virksomheten, som personlig sekretær for ledelsen, eller som skal representere arbeidsgiveren i forhandlinger om eller ved avgjørelsen av lønns og arbeidsvilkår for underordnet personale, bør ikke velges som tillitsvalgt. Tillitsvalgte kan ikke opptre i rollen som tillitsvalgt når det foreligger særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til den tillitsvalgtes upartiskhet, for eksempel at saken angår egne personlige interesser eller interessene til noen en har personlig tilknytning til. 6-3 Informasjon om valget Virksomheten skal snarest og senest 8 dager etter valg ha skriftlig melding om hvem som er valgt til tillitsvalgte og hvem som er leder. KAP. VII Arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter 7-1 Tillitsvalgtes representasjon De tillitsvalgte godkjennes som representanter for de arbeidstakerne i virksomheten som er organisert i forbundet. De tillitsvalgte har rett og plikt til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som den enkelte ansatte mener å ha overfor virksomheten, eller som virksomheten mener å ha overfor den enkelte ansatte. 7-2 Arbeidsgivers representasjon Arbeidsgiver skal daglig ha en ansvarlig representant til stede som de tillitsvalgte kan henvende seg til. Arbeidsgiveren skal gi de tillitsvalgte skriftlig melding om navnet på representanten og dennes stedfortreder. 10

11 11 DEL I Hovedavtalen Kan representanten ikke ta stilling umiddelbart, men vil foreta nærmere undersøkelser, skal det gis svar uten ugrunnet opphold. 7-3 Fullmakt Virksomhetens representanter og tillitsvalgte skal ha fullmakt til å føre reelle forhandlinger/ drøftelser. 7-4 Målsetting for samarbeidet De tillitsvalgte og virksomhetens representanter har plikt til å gjøre sitt beste for å opprett holde et rolig og godt samarbeidsforhold. 7-5 Tid til tillitsvalgtarbeid Partene er enige om at de tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sin oppgaver i henhold til Hovedavtalen. Dersom en av partene ønsker det, føres lokale forhandlinger om en avtale om tid som tillitsvalgt trenger for å utføre arbeidet i virksomheten innenfor ordinær arbeidstid. Det forutsettes at det ytes vanlig lønn i denne tiden. Samlet tid avpasses etter arbeidets omfang. Det kan opptas lokale drøftelser om det for å lette tillitsvalgtes arbeid skal stilles nødvendig utstyrt arbeidsrom til disposisjon. Drøftelsene skal ta hensyn til virksomhetens størrelse, struktur, driftsform, tekniske karakter, tariffavtalens lønnsform e.l. De stedlige parter kan søke veiledning hos sine organisasjoner. 7-6 Godtgjøring for møter For den tid som medgår til lokalt avtalte forhandlingsmøter skal de tillitsvalgte godtgjøres tapt arbeidsfortjeneste når møtene finner sted innenfor deres ordinære arbeidstid. 7-7 Møter innen fagorganisasjon Tillitsvalgte i virksomheten og ansatte med tillitsverv innen forbundet skal ikke nektes tjenestefri uten tvingende grunn når de blir innkalt til møter og forhandlinger av sin organisasjon eller skal delta i fagkurs eller annen faglig opplysningsvirksomhet, herunder også faglige delegasjoner. Ansatte som skal utdannes til tillitsverv som nevnt foran, skal også i rimelig utstrekning gis tjenestefri når de skal delta i fagkurs eller annen faglig opplysningsvirksomhet. Tilsvarende rett til permisjon gjelder for skolering av inntil en ukes varighet av ansattes represen-tanter i virksomhetens styrende organer. Den valgte representant skal ha dekket tapt arbeids-fortjeneste i forbindelse med kurs godkjent av virksomheten. 7-8 Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte kan ikke skje uten saklig grunn. I tillegg til ansiennitet og andre grunner det er rimelig å ta hensyn til, skal det legges vekt på den spesielle stilling de tillits-valgte har i virksomheten. Ved individuell oppsigelse av tillitsvalgt skal det gis 3 måneders frist hvis ikke arbeidsmiljølov eller arbeidsavtale gir rett til lengre frist. Denne spesielle frist gjelder ikke hvis oppsigelsen skyldes den tillitsvalgtes eget forhold. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 15-1, 15-3 til og kap. 17 får tilsvarende anvendelse, dog slik at hvis forbundet gjør gjeldende at oppsigelsen er usaklig, skal fratreden ikke finne sted før Arbeidsrettens dom foreligger. Stevning må i så fall være uttatt senest 8 uker etter at oppsigelsen er mottatt. Hvis virksomheten nedlegges er det viktig at berørte arbeidstakere beholder en tillitsvalgt så lenge som mulig. Det samme gjelder når en konkursrammet virksomhet drives videre av bostyret med sikte på avvikling. Før oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt foretas skal spørsmålet drøftes med forbundet

12 DEL I Hovedavtalen hvis ikke vedkommende motsetter seg det, eller dette vil virke krenkende overfor andre. Er tillitsvalgte eller andre arbeidstakere sagt opp eller avskjediget de siste 3 måneder før inn-meldelse i VIRKE, og det hevdes at dette skyldes krav om tariffavtale, skal tvisten behandles etter Hovedavtalens regler. Det samme gjelder tvist om oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte i forbindelse med overdragelse eller selskapsrettslig nyorganisering av virksomhet, når forbundet hevder at oppsigelsen eller avskjeden strider mot Hovedavtalens 3-1 KAP. VIII Sentrale tillitsvalgte 8-1 Forholdene skal legges best mulig til rette for at de sentrale tillitsvalgte kan utøve sitt verv på beste måte, og at det tas rimelige karrieremessige hensyn ved gjeninntreden i virksomheten etter avsluttet funksjonstid som tillitsvalgt. KAP. IX Permittering 9-1 Vilkårene for permittering 1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten. 2. Ved permittering utover 6 måneder skal nødvendigheten av fortsatt permittering drøftes med tillitsvalgte. 3. Ved permittering kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn. 4. Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver de tillitsvalgte har i virksomheten. 9-2 Plikt til å konferere før varsel gis Før varsel gis skal det konfereres med tillitsvalgte i samsvar med kap. X. Fra konferansen settes opp protokoll som undertegnes av partene. Varselsfristen i 9-3 nr. 1 og nr. 2 løper først etter at konferansen er holdt. Krav om forhandlingsmøte fordi ansienniteten er fraveket, eller fordi virksomheten ved gjeninntagelse følger andre regler enn ved iverksettelsen, medfører ikke at permittering eller gjeninntagelse utsettes. 9-3 Varsel om permittering 1. Permittering gis med 14 dagers varsel. 2. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i aml (10) er varslet 2 dager, ved brann 14 dager. 3. Varslet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. 4. Fristene gjelder ikke når konflikt i annen virksomhet eller tariffstridig konflikt i egen virksomhet eller legitimert fravær fører til at arbeidstaker ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. Virksomheten plikter dog å gi det varsel som er mulig. 5. Fristene gjelder ikke hvis tariffavtale eller arbeidsreglement gir adgang til kortere varsel. 6. Hvis virksomheten permitterer uten å overholde varselfristen skal arbeidstakerne betales ordinær lønn til fristens utløp. Ved permitteringer som nevnt i nr. 2 betales ordinær timelønn. 9-4 Varslets form og innhold 1. Varslet gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale partene blir enige om annet. 2. Ved betinget permittering etter 9-5 kan varslet gis ved oppslag i virksomheten. Ansatte som er midlertidig fraværende varsles på hensiktsmessig måte. 3. Varslet skal angi permitteringens sannsynlige lengde. Er det ikke mulig, skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned og deretter hver måned hvis man ikke blir enige om noe annet. Det skal herunder fortløpende vurderes om vilkårene for permittering er tilstede eller om det må gjennomføres oppsigelser. 4. Arbeidstakere som blir permittert skal få skriftlig bevis fra arbeidsgiver. Beviset skal angi grunn til permitteringen og permitteringens sannsynlige lengde. 12

13 DEL I Hovedavtalen 5. Dersom det er gitt ubetinget skriftlig varsel som oppfyller ovennevnte krav til innhold gjelder dette også som permitteringsbevis. 9-5 Betinget varsel Ved konflikt i egen virksomhet skal varslet så langt råd er angi hvilke arbeidstakere som eventuelt vil bli permittert, og den enkelte skal få bestemt underretning så lang tid forut som mulig. 9-6 Oppsigelse under permittering Reglene i 9 er ikke til hinder for at arbeidsgiver eller arbeidstaker bringer arbeidsforholdet til opphør etter ellers gjeldende regler. 9-7 Spesielle bestemmelser 1. Når arbeidstaker er permittert løper plikten til sykelønn så lenge den består etter loven, men bare så lenge arbeidstakeren ikke er i annet arbeid medfører ingen endring i den sedvanemessige rett til å permittere på grunn av værhindringer. KAP. X Informasjon, samarbeid og medbestemmelse 10-1 Målsetting Forbundet og VIRKE er enige om nødvendigheten av et godt og tillitsfullt forhold mellom virksomheten og arbeidstakerne. Gjennom medbestemmelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med å skape de økonomiske forutsetninger for virksomhetens fortsatte utvikling, og for trygge og gode arbeidsforhold til beste for så vel virksomheten som arbeidstakere. Målsettingen i dette kapittel er bindende når det gjelder samarbeid på virksomheten og skal også være veiledende for partene på den enkelte virksomhet ved organiseringen av samarbeidet Tilrettelegging for samarbeid og medinnflytelse Det er en felles plikt for virksomhetens ledelse, de ansatte og deres tillitsvalgte, å ta initiativ til og aktivt støtte opp om og medvirke til samarbeid. Det pekes i denne forbindelse på at det er nødvendig at virksomhetsledelsen bruker tilstrekkelig tid, ressurser og oppmerksomhet på informasjon og drøftelser. I virksomheter hvor samarbeidet fungerer tilfredsstillende, vil man fortsatt bygge på de etablerte samarbeidsformer. I de tilfeller hvor det kan være behov for å bedre samarbeidsforholdene/ informasjonsmetodikken, vil partene anbefale at det vurderes på hvilken måte dette kan gjøres. Dette kan f.eks. gjøres ved at virksomhetsledelsen og representanter for ansatte avholder ett eller flere møter pr. år, hvor man har som hovedoppgave å drøfte saker av vesentlig betydning for partene. Virksomheten innkaller til slike møter i så god tid på forhånd at partene gis anledning til å frem-komme med saker til sakslisten. Det kan videre formaliseres at man f. eks. en gang hvert kvartal drøfter virksomhetens situasjon innenfor områder som f.eks. økonomi, produksjon, salg, konjunkturer, prosjekter, tjenesteutførelse mv. Partene understreker også de tillitsvalgtes spesielle stilling ved innskrenkninger, omorganiseringer og permitteringer Drøftinger i virksomhet 1. Virksomheten skal på et tidligst mulig tidspunkt drøfte med forbundets tillitsvalgte: a) Spørsmål som vedrører virksomhetens økonomiske og produksjonsmessige status og utvikling. b) Omlegginger og omorganiseringer som vil få betydning for forbundets medlemmer og deres arbeidsforhold. 13

14 DEL I Hovedavtalen c) Sysselsetting, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger. d) Endringer i virksomhetens eierforhold, eierstruktur eller selskapsform. I slike saker skal de tillitsvalgte informeres om årsaken til disposisjonen og de juridiske, økonomiske og arbeidsmessige konsekvenser disposisjonen antas å innebære for de ansatte. 2. Før virksomheten tar avgjørelser i saker som får betydning for sysselsetting og arbeidsforhold, skal de tillitsvalgte ha anledning til å fremlegge sine synspunkter. Dersom virksomheten ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den begrunne sitt syn. Fra drøftingsmøtene skal det settes opp protokoll. 3. Virksomhetens regnskaper skal forelegges de tillitsvalgte på forespørsel. Årsoppgjøret skal fremlegges for de tillitsvalgte straks det foreligger. 4. Ved innføring av lønnssystemer i virksomheten som forutsetter kunnskap om økonomiske forhold av betydning for systemet, skal de tillitsvalgte ha rett til innsyn som muliggjør dette Drøftinger i konsern Partene er enige om at det foreligger behov for på konsernbasis å drøfte saker som er nevnt i dette kapittel. I konsern hvor samarbeidet fungerer tilfredsstillende, vil man fortsatt bygge på de etablerte samarbeidsformer. I de konsern hvor det kan være behov for å bedre samarbeidsforholdene/informasjonsmetodikken, vil partene anbefale at det vurderes på hvilken måte dette kan gjøres. Dette kan f.eks. gjøres ved at konsernledelsen og forbundets lokale tillitsvalgte og andre grupper ansatte med tilsvarende interesser avholder ett eller flere fellesmøter pr. år, hvor man har som hovedoppgave å drøfte saker av vesentlig betydning for partene. I virksomheter hvor man har opprettet avtale om samarbeid på konsern nivå skal planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegninger som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter innen samme konsern, drøftes så tidlig som mulig i fellesmøter mellom konsernledelsen og forbundets lokale tillitsvalgte og andre grupper ansatte med tilsvarende interesser fra de berørte virksomheter, på tilsvarende måte som det gjøres med andre arbeidstakergrupper i virksomheten. Dersom det i medhold av annen Hovedavtale innen VIRKE-området avholdes møte vedrørende spørsmål som gjelder konsernets økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling, kan det kreves avholdt tilsvarende møte med forbundets lokale tillitsvalgte. Partene forutsettes å finne frem til hensiktsmessige representasjonsordninger til slikt møte. Møtet kan omfatte andre grupper med tilsvarende interesser. KAP. XI Avlønning/trekk i lønn 11-1 Avlønning Virksomheten foretar lovmessig trekk så som skatt, trygder mv. og trekk som arbeidstaker/ virksomhet er enige om ved skriftlig avtale. Arbeidstakeren får på lønningsdagen en slipp av arbeidsgiveren hvorav fremgår lønnsutregning, bruttobeløp, foretatt trekk og netto lønnsbeløp overført til arbeidsgiverens bankforbindelse. Arbeidsgiverens bankforbindelse foretar felles trekk eller andre trekk etter oppgave fra virksom-heten eller fra arbeidstakeren selv. Netto lønnsbeløp minus trekk foretatt av banken settes inn på arbeidstakerens lønnskonto og skal stå til disposisjon for ham/henne på lønningsdagen. Hvis arbeidstakeren ønsker denne lønnskonto opprettet i en annen bank enn arbeidsgiverens bankforbindelse, ordnes dette ved at virksomheten eller arbeidstakeren gir 14

15 banken melding om at slik overføring skal foretas. DEL I Hovedavtalen De nærmere detaljer vedrørende utlønning over bank fastsettes i spesiell avtale som opprettes mellom den enkelte virksomhet og hans/hennes bankforbindelse Trekk av fagforeningskontingent Hvor virksomheten har valgt å la utlønning skje over bank, kan tillitsvalgte kreve at kontingenten til forbundet blir trukket i medlemmenes lønn enten av virksomhetens bankforbindelse eller direkte av virksomheten. Trekket må bygge på skriftlig fullmakt fra den enkelte. DEL B Rammeavtaler 1. Kompetanseheving, økt utdanning og permisjon i denne forbindelse 1.1 Innledning VIRKE og forbundet erkjenner den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning, videreutdanning og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte, ved eksterne eller interne tilbud. Omstilling og sterkere konkurranse krever styrket kompetanseutvikling i virksom hetene. Konkur-ranseevne forutsetter høy faglig kompetanse på alle nivåer. Bare konkurransedyktige virksomheter kan gi trygge arbeidsplasser. Opplæringen er særlig viktig for virksomhetens omstillings- og konkurranseevne. Virksomhetenes fremtid vil være avhengig av vedlikehold og utvikling av de ansattes kompetanse. Det vil derfor være av stor betydning for virksomhetene, de ansatte og samfunnet at virksomhetene har et høyt faglig nivå. Kompetansehevende tiltak kan skje gjennom det daglige arbeidet, bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser. Virksomheten og den enkelte medarbeider har hver for seg og i fellesskap, et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Det er virksomhetenes ansvar å vurdere kompetansebehovet. Dette bør i størst mulig utstrekning skje gjennom lokale drøftinger. Arbeidsgiver oppfordres til å utarbeide planer for kompetansehevende tiltak innenfor virksomhetens målsetting. 1.2 Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av virksomhetens konkurranseevne. Utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksom-hetens nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i de mål bedriften har for sin virksomhet. Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling, mens videre-utdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften. 1.3 Dokumentasjon av realkompetanse Virksomheter oppfordres til å ha et system for dokumentasjon av den enkeltes erfaring, kurs og praksis i arbeidsforholdet. 1.4 Permisjon for utdanning a) Hvis det i forbindelse med etter- eller videreutdanning, jf. pkt. 2, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette innvilges med mindre særlige grunner er til hinder for det. Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos 15

16 DEL I Hovedavtalen arbeidsgiveren de to siste år, har rett til utdanningspermisjon i henhold til aml c) Ved behandling av slik permisjonssøknad skal alle ansatte eller grupper av ansatte vurderes etter de samme kriterier, også når det gjelder eventuell økonomisk støtte. d) Søknad om permisjon må fremmes så tidlig som mulig og bør besvares innen 3 uker. Dersom søknaden avslås, skal dette begrunnes. e) Ved innvilgelse av utdanningspermisjon bør det før permisjonen påbegynnes inngås skriftlig avtale bl.a. om: - permisjonens varighet - gjenopptagelse av arbeid etter avsluttet permisjon, og - gjenopptagelse etter eventuelt avbrudd av utdanningen. Dersom slik avtale ikke er inngått gjelder følgende: Når en ansatt kommer tilbake til virksomheten etter endt utdanning av inntil 2 års varighet, har den ansatte, dersom dette er praktisk mulig, rett til et arbeid som er likeverdig med det vedkommende hadde før utdanningen ble påbegynt. Ansatte som har utdanningspermisjon og som avbryter sin utdanning, har rett til å gå tilbake til arbeid i bedriften så snart dette er praktisk mulig. 2. Datamaskinbaserte systemer Under henvisning til arbeidsmiljøloven 4-2, 1. ledd, og med utgangspunkt i at det foreligger Rammeavtale på dette området for andre grupper i virksomhetene, konstaterte man enighet om å anbefale at partene i den enkelte virksomhet søker å finne fram til hensiktsmessige samarbeidsformer med alle grupper i virksomheten som berøres av de saker som omhandles i arbeidsmiljøloven 4-2, 1. ledd. Partene drøftet også lagring, bearbeiding og bruk av persondata, også på bakgrunn av personopplysningsloven med forskrifter, og konstaterte enighet om at der hvor det foreligger instrukser e.l. for dette, informeres tillitsvalgte om innholdet. Hvor det ikke foreligger reglement, instruks e.l., utarbeides dette i samarbeid med tillitsvalgte. 3. Erklæring om anvendelse og utvikling av teknologi i den enkelte virksomhet Partene vil søke nærmere samarbeid om virksomhetsinterne forhold, situasjonen for medlemmene av forbundet og deres medvirkning til virksomhetens videre utvikling. Det er i de ansattes, virksomhetenes og samfunnets interesse at virksomhetene forbedrer sin evne til å innhente, ta i bruk og utvikle teknologi for å fremme virksomhetens konkurranseevne. Partene er enige om at utviklingen av virksomhetens teknologiske miljø må skje gjennom et samarbeid mellom de ansatte og virksomheten. Sentrale emner i denne forbindelse er: - teknologisk utvikling - kompetanseutvikling - organisasjonsutvikling For å identifisere problemer og finne frem til hensiktsmessige arbeidsformer og metoder for utviklingsarbeidet, kan det være nyttig å gjennomføre møter mellom virksomhetsledelsen og representanter for de ansatte i ulike avdelinger og funksjonsområder i virksomheten. Når eventuelle problemområder er kartlagt kan det være hensiktsmessig å organisere det videre arbeid i prosjekt- eller arbeidsgrupper for å få problemene analysert og få fremlagt forslag til handlingsplaner eller konkrete tiltak som kan gjennomføres. Utviklingstiltakene vil variere fra virksomhet til virksomhet tilpasset den enkelte virksomhets situasjon og behov. Virksomhetsledelsen og de ansatte i den enkelte virksomhet må i fellesskap finne frem til de områder som bør prioriteres. Partene i denne avtale vil kunne gi råd og veiledning i dette arbeid. Med bakgrunn i de krav til omstilling som vil bli stillet til de ansatte som følge av ny teknologi, anbefales det at partene på det lokale plan finner frem til hensikts- 16

17 17 DEL I Hovedavtalen messige samarbeidsformer med spesiell vekt på spørsmål knyttet til opplæring og utviklingsmuligheter for medlemmene av forbundet. 4. Avtale om kontrolltiltak i bedriften VIRKE og forbundet er enige om at denne rammeavtale skal legges til grunn ved utforming og innføring av interne kontrolltiltak i den enkelte bedrift der dette fremstår som nødvendig for virksomheten. Den primære hensikt med kontrolltiltak i bedriften skal være å forebygge misligheter. Kontrollen bør i størst mulig utstrekning være åpen. 1. Behov for forskjellige kontrolltiltak kan ha sitt grunnlag i forskjellige forhold, tekniske, økonomiske, sikkerhets- og helsemessige, samt andre sosiale og organisatoriske forhold. Tiltak som innføres skal ikke gå ut over det omfang som er nødvendig og må være saklig begrunnet i den enkelte bedrifts virksomhet og behov. 2. Alle ansatte innen den gruppe som blir omfattet av den kontroll som gjennomføres i henhold til pkt. 1, skal stilles likt. 3. Spørsmål om behov, utforming og innføring og vesentlig endring av interne kontrolltiltak skal drøftes med de tillitsvalgte. Bedriften skal holde de ansatte gjennom deres tillitsvalgte orientert om planer og arbeid innenfor området, slik at disse så tidlig som mulig, og før bedriftens beslutning, kan gjøre sine synspunkter gjeldende. Fjernsynsovervåking må være saklig begrunnet ut fra hensynet til virksomheten i det overvåkende foretak. Hvis direkte og kontinuerlig fjernsynsovervåking av den enkelte ansatte i arbeidssituasjonen er aktuelt, skal hensikt og behov klarlegges. Slik overvåking bør i størst mulig grad unngås. For øvrig vises det til personopplysningsloven med forskrifter. 4. Forklaring fra ansatte som mistenkes for uregelmessigheter i en eller annen form, kan som hovedregel bare kreves av bedriftens leder eller en ansatt som av ledelsen er bemyndiget til dette. Vedkommende skal gjøres kjent med sin rett til å kreve at den tillitsvalgte eller en annen person, som er valgt av personalet til dette verv, skal være tilstede når forklaringen eventuelt gis. 5. Før tiltak settes i verk, skal de ansatte ha fått informasjon om tiltakenes formål og praktiske konsekvenser. Bedriftsledelsen og de tillitsvalgte skal hver for seg og i fellesskap bidra til at nødvendig informasjon blir gitt de ansatte. 6. I den utstrekning kontrolltiltak skal omfatte lagring og bruk av personopplysninger (bilde/film, video, tekst, magnetbånd, etc.) skal spørsmål knyttet til oppbevaringstid, sikring, makulering etc., drøftes og klarlegges i samsvar med bestemmelser gitt i personopplysningsloven og i tilhørende forskrifter. Utlevering av personopplysninger i forbindelse med kontroll kan bare finne sted i samsvar med bestemmelsene om utlevering i ovennevnte lov og forskrifter. Med jevne mellomrom bør partene revurdere igangsatte kontrolltiltak. 7. Kontroll utformet og innført i samsvar med denne avtales bestemmelser kan utføres av bedriftens egne ansatte eller det kan engasjeres frittstående virksomhet til gjennomføring av tiltakene. Skal bedriften igangsette kontrolltiltak som omfatter lov om vaktselskaper skal det benyttes godkjente vaktselskap i henhold til samme lov. Ansvaret for tiltakene påligger i alle tilfelle bedriften. 8. Dersom en av partene på den enkelte bedrift ønsker det, skal det søkes opprettet lokal avtale om utforming og gjennomføring av bedriftens kontrolltiltak, samt fastsette bruksområdet for disse. Oppnås det ikke enighet, kan hver av partene bringe saken inn for sin organisasjon. 9. Ovennevnte retningslinjer gjelder ikke for arbeidsrutiner og ordensforskrifter i bedriften.

18 DEL I Hovedavtalen 5. Likestilling Generelt Arbeidet med likestilling, likeverd og mangfold i arbeidsstyrke og lederteam er viktig for å ta i bruk de menneskelige ressursene og for å kunne fremme verdiskapning. Som ledd i å oppnå likestilling og likeverd må alle arbeidstakere uansett kjønn gis samme muligheter til å bruke sine evner og anlegg, likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. Måten arbeidet organiseres på er i denne forbindelse av stor betydning. Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder sentrale bestemmelser om likestillingsspørsmål. I den forbindelse er det viktig for partene at: - Likestilling er et lederansvar - Likestilling gjelder holdninger og normer - Likestilling krever sterk medvirkning fra de tillitsvalgte - Lønnsspørsmål er en del av likestillingsarbeidet - Likestilling kan nedfelles i strategi- og plandokumenter, herunder i konkrete handlingsplaner med tilhørende tiltak Partene lokalt I arbeidet med likestillingsspørsmål skal partene lokalt i tillegg spesielt legge vekt på: - Tiltak for at kvinner skal tildeles kvalifiserende oppgaver på lik linje med menn - Tiltak for at kvinner blir gitt mulighet for avansement i virksomheten på lik linje med menn - Tiltak for rekruttering av kvinner til lederstillinger på alle nivå Partene anbefaler at virksomheten igangsetter arbeidet med lokale handlingsplaner for likestilling. Slike planer skal bl.a. beskrive de utfordringer virksomheten står overfor og foreslå tiltak. Partene understreker betydningen av et planmessig og målrettet arbeid og at dette også kommer til uttrykk i virksomhetens strategi- og øvrige plandokumenter der slike finnes. Det er viktig at arbeidet med planer skjer i samarbeid med de lokale tillitsvalgte. Hvordan dette best mulig kan skje drøftes i virksomheten. Kartlegging og analyse må skje i samsvar med personopplysningsloven. Arbeidet med likestilling og likeverd må være forankret i virksomhetens toppledelse og følges opp av den øvrige ledelsen, som må måles på oppnådde resultater. Partene lokalt har et felles ansvar for gjennomføringen. Tvist om forståelse av lokal avtale kan bringes inn for organisasjonene sentralt. Forhandlingsrett og forhandlingsplikt Tvist om forståelse av denne rammeavtale behandles etter Hovedavtalen 3-3. Merknad nr. 1 Partene viser til ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn for arbeid av lik verdi og konvensjon nr. 111 om diskriminering i spørsmål om ansettelse og yrkesutdanning, samt ILOs deklarasjon om likestilling mellom kvinner og menn og aksjonsplaner for iverksettelse av denne deklarasjonen. Merknad nr. 2 Det anbefales at felles likestillingsarbeid i VIRKE/Unio-regi og VIRKE/Akademikerne-regi prioriterer oppfølgingen av avtalen om Tiltaksramme for likestilling inngått mellom de europeiske arbeidslivsparter CEEP, UNICE/ UEAMPE og ETUC om å se på sammenhengen mellom arbeidstid, kjønnsroller på arbeidsmarkedet, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbeide virkemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller. 18

19 DEL I Hovedavtalen 6. DELTIDSARBEID 1. VIRKE og forbundet er enige om at stadig økt bruk av deltid medfører en utfordring for partene i arbeidslivet. Det er derfor viktig at alle overenskomster inneholder bestemmelser om deltidsarbeid. 2 a) Overenskomstene bør inneholde bestemmelser om lønns-, arbeids- og ansettelsesvilkår for de deltidsansatte. 2 b) Det innarbeides bestemmelser i overenskomstene om definisjoner av hva som er merarbeid og overtid. 3. Partene legger til grunn at overenskomster likestiller hel- og deltidsansatte i tråd med Rådsdirektiv 97/81 EF (Deltidsdirektivet). 19

20 DEL I Hovedavtalen Protokoll 20

21 21 DEL I Hovedavtalen

22 DEL I Hovedavtalen 22

23 DEL I Hovedavtalen (signaturer) 23

24 DEL I Hovedavtalen 24

25 DEL II Overenskomsten Innholdsfortegnelse O V E R E N S K O M S T for apotek mellom Virke og Norges Farmaceutiske Forening Del II Overenskomstens bestemmelser Omfangsbestemmelse Omfang Unntaksbestemmelse Særavtaler om fravik Prøvetid og oppsigelsesfrist Prøvetid Oppsigelsesfrist Om arbeidstid og lønn for apotekets leder og øvrige arbeidstakere unntatt etter overenskomstens punkt Lønnsfastsettelse Årlig lønnsvurdering Rett til skriftlig begrunnelse Arbeidstid Alminnelig arbeidstid Arbeidsplan Arbeid på søndager, helligdager og høytidsdager Utvidet arbeidstid (UTA) Pålagt merarbeid og overtidsarbeid Pause Lønn elementer, innplassering og forhandlinger Lønnselementer Lønnsfastsettelse og -regulering Godtgjøring for merarbeid, utvidet arbeidstid (UTA), overtidsarbeid og tilkalling Sosiale bestemmelser m.m Etterlønn ved dødsfall Lønn under sykdom Sykdom i hjemmet Permisjon med lønn ved fødsel og adopsjon Korte velferdspermisjoner Militærtjeneste mv Personalforsikringer Arbeidstøy 32 25

26 DEL II Overenskomsten 7. Kompetanseutvikling og OU-fond Kompetanseutvikling Apotekenes opplysnings- og utviklingsfond Feriebestemmelser Ferie og fritid Ferie for nyutdannede Seniorer Utregning av feriegodtgjørelsen Feriepenger ved fravær Samlet utbetaling av feriepenger Pensjon pensjonsordningen for apotekvirksomhet Avtaleperiode og forhandlingsbestemmelser 34 Bilag 1 35 A. Definisjoner 35 B. Særavtaler 35 C. Årlige lokale lønnsforhandlinger 35 D. Omstilling og nedbemanning 36 E. Oppstart og avslutning av arbeidsforhold 37 Bilag 2 Avtalefestet ferie 38 Bilag 3 Avtalefestet pensjon AFP 39 Tillegg til hovedavtalens bestemmelser 41 Protokoll av september

27 DEL II Overenskomsten (Del I Hovedavtalen) Del II Overenskomstens bestemmelser 1. Omfangsbestemmelse 1-1 Omfang Overenskomsten er inngått mellom Virke og Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene). Overenskomsten gjelder for Virke og dens medlemmer og Farmaceutene og dens medlemmer ansatt i virksomheter som reguleres av apotekloven. 1-2 Unntaksbestemmelse Overenskomstens bestemmelser i kapitlene 2, 4 og 5, med unntak av 5-2-1, og 5-2-3, gjelder ikke for apotekets leder. I kjedeapotek kan de hovedtillitsvalgte og kjedeledelsen skriftlig avtale tilsvarende unntak for andre enkeltansatte. Tilsvarende kan avtales mellom apoteker og tillitsvalgt på ikke-kjedeeide apotek. 1-3 Særavtaler om fravik I kjedeapotek kan de hovedtillitsvalgte og kjedeledelsen inngå kjedevise eller lokale særavtaler som fraviker overenskomstens bestemmelser. Tilsvarende kan avtales mellom apoteker og tillitsvalgt på ikke-kjedeeide apotek. 2. Prøvetid og oppsigelsesfrist 2-1 Prøvetid Det kan ved ansettelse avtales en prøvetid på inntil 6 måneder. Oppsigelsesfristen er 14 dager, fra den dato oppsigelsen er gitt. 2-2 Oppsigelsesfrist Gjensidig oppsigelsesfrist for fast ansatte arbeidstakere er 3 måneder. Gjensidig oppsigelsesfrist for vikarer og øvrige midlertidige ansatte er 1 måned. Oppsigelsesfristene regnes fra første dag i måneden etter at oppsigelsen er gitt. 3. Om arbeidstid og lønn for apotekets leder og øvrige arbeidstakere unntatt etter overenskomstens punkt Lønnsfastsettelse For apotekets leder og øvrige arbeidstakere unntatt etter punkt 1-2 skal det være samsvar mellom lønn og ansvarsområde, og lønn skal fastsettes i henhold til kriteriene for lønnsfastsettelse (5-2-1, og 5-2-3). Forventet arbeidsinnsats skal gjenspeiles i lønns- og arbeidsbetingelsene. Arbeidstakeren kan la seg bistå av rådgiver i ansettelsesprosessen. 3-2 Årlig lønnsvurdering Arbeidstakere som er unntatt overenskomstens bestemmelser om lønn og arbeidstid har rett til en årlig lønnssamtale basert på kriteriene for lønnsfastsettelse. Arbeidsgiver skal med utgangspunkt i lønnssamtalen foreta en årlig vurdering av lønnen. 3-3 Rett til skriftlig begrunnelse Arbeidstakere som er unntatt overenskomstens bestemmelser om lønn og arbeidstid kan be arbeidsgiver om en skriftlig redegjørelse om hvorvidt vilkårene for å inneha en ledende eller særlig uavhengig stilling er til stede. 4. Arbeidstid 4-1 Alminnelig arbeidstid Den ukentlige arbeidstiden er 37,5 t/u, og skal som hovedregel plasseres på ukens seks første dager. For arbeidstaker i apotek som tilfredsstiller vilkår i aml 10-4 (4) settes den ukentlige 27

28 DEL II Overenskomsten arbeidstid til 35,5 t/u. Daglig arbeidstid kan være inntil 9 timer. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan avtales etter aml Avtale om gjennomsnittsberegning for tariffbundne apotek i henhold til aml 10-5 (2) kan også inngås av hovedtillitsvalgte og kjedeledelsen. 4-2 Arbeidsplan Det skal utarbeides en arbeidsplan for alle arbeidstakere. Tillitsvalgt på arbeidsstedet skal gis anledning til å uttale seg om endringer av avtalt arbeidstidsordning. Ny eller endret plan skal varsles de berørte arbeidstakerne minst fire uker før iverksettelse, med mindre apoteker og tillitsvalgt på arbeidsstedet er enige om noe annet. Enigheten skal dokumenteres skriftlig. Arbeidsplan bør settes opp slik at arbeid på ulempetidspunkt fordeles mest mulig jevnt mellom farmasøytisk personale, minste timetall for en ordinær arbeidsdag er 5 timer sammenhengende, og for lørdager 4 timer, arbeidstid etter klokken 17 så vidt mulig begrenses til to ganger pr uke for den enkelte, arbeidstakeren gis fri minst hver annen lørdag, tid til åpning/stenging, ansattmøter, og forberedelse og gjennomføring av pålagte opplæringstiltak fremgår av arbeidsplanen. Dersom arbeidstiden gjennomsnittsberegnes skal hver hellig- og høytidsdag planlegges som en vanlig arbeidsdag. Dersom arbeidstiden gjennomsnittsberegnes skal hver ferieuke planlegges som en gjennomsnittlig arbeidsuke, enkeltferiedager skal planlegges som en gjennomsnittlig arbeidsdag. Det er et mål at feriefritiden speiler arbeidsbelastningen. Hvis det foretas endringer av arbeidsplanen i løpet av en gjennomsnittsberegningsperiode, skal det foretas en avregning av arbeidstid frem til endringstidspunktet. Mer eller mindre arbeidstid i forhold til gjennomsnittet for den opprinnelige perioden skal tas hensyn til ved utforming av ny beregningsperiode. 4-3 Arbeid på søndager, helligdager og høytidsdager Der det er aktuelt med arbeid på søn-, hellig- og høytidsdager, og høytidsaftener skal det så langt det er mulig søkes jevnt fordelt mellom farmasøytisk personell. Arbeidet skal inngå i arbeidsplanen og i en eventuell gjennomsnittsberegning, og skal drøftes med tillitsvalgt på arbeidsplassen. Det gis adgang til å pålegge den enkelte arbeidstaker arbeid på inntil to av de siste tre søndager før julaften. 4-4 Utvidet arbeidstid (UTA) I forkant av etablering/endring av arbeidsplan kan apotekets leder og den enkelte arbeidstaker inngå avtale om utvidelse av den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid med inntil 2,5 t/u. Avtalen gjelder frem til neste etablering/endring av arbeidsplan. 4-5 Pålagt merarbeid og overtidsarbeid Dersom virksomhetens drift gjør det nødvendig kan arbeidstakeren pålegges merarbeid eller overtidsarbeid. 4-6 Pause I den alminnelige daglige arbeidstid medregnes en pause på 15 minutter ved 4 til 5 timers sammenhengende arbeidstid. Når den sammenhengende arbeidstid utgjør 5 timer eller mer, er pausen på ½ time. Pausen er til arbeidstakerens frie disposisjon, og inngår i arbeidsplanen. Pålegges en ansatt overtid utover to timer etter kl hverdager (kl lørdager), inkluderes ½ times spisepause. 5. Lønn elementer, innplassering og forhandlinger 28

29 5-1 Lønnselementer Grunnlønn er et årslønnselement som kommer til månedlig utbetaling. I tillegg kommer følgende lønnselementer, dersom de benyttes, til månedlig utbetaling: Ulempetillegg etter arbeidsplanen Kompensasjon for utvidet arbeidstid (UTA) 29 DEL II Overenskomsten Lønnselementene skal være angitt for full stilling. Lønnsslippen skal inneholde en oppstilling av de ulike lønnselementene. 5-2 Lønnsfastsettelse og -regulering Kriterier ved lønnsfastsettelse og -regulering Ved lønnsfastsettelse skal det blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte arbeidstakers relevante kompetanse, ansvar, innsats, måloppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens relevante kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter- og videreutdanning skal vektlegges Lønnsfastsettelse ved særskilt ansvar I forbindelse med lønnsfastsettelse kan det gis lønnstillegg i grunnlønn basert på særskilt funksjon eller ansvar. Arbeidstaker som er fast stedfortreder, eller innehar andre særskilte funksjoner eller ansvarsområder, skal få tilbud om særskilt forhandling om lønnstillegg til grunnlønn. Arbeidstakere som gjennomfører etter- eller videreutdanning, som har relevans for stillingen og bedriftens utviklingsplan og behov, kan be om en ny lønnsvurdering. Arbeidstaker kan be om å bli bistått av tillitsvalgt i prosessen. Kriteriene for lønnsfastsettelse skal anvendes Endret jobbsituasjon Ved skifte av stilling eller vesentlig endring av stillingens arbeidsområde skal det foretas en lønnsvurdering for arbeidstaker basert på ny eller endret stilling. Kriteriene for lønnsfastsettelse skal anvendes. Lønnsregulering av grunnlønn etter denne bestemmelsen skjer etter drøfting. Arbeidstaker kan be om å bli bistått av tillitsvalgt i prosessen Avlønning av farmasistudenter Dersom apotekkjeden/ikke-kjedeeide apotek ansetter farmasistudenter, skal det inngås særavtale som regulerer minimums grunnlønn for disse. 5-3 Årlige lokale lønnsforhandlinger Det skal årlig gjennomføres forhandlinger mellom kjedeledelsen og de hovedtillitsvalgte, og i ikke-kjedeeide apotek mellom apotekets leder og de tillitsvalgte. Forhandlingene skal baseres på lønnsmassen pr 31. mars, med virkningsdato 1. april. Forhandlingene skal normalt være gjennomført innen 1. juni og være effektuert innen 1. september. 5-4 Ulempetillegg Ulempetillegg gjelder i henhold til arbeidstidens plassering, og utbetales som prosenttillegg på timelønn etter følgende satser: Mandag fredag Kl % Kl % Kl % Kl % Kl % Lørdag

30 DEL II Overenskomsten Kl % Kl % Kl % Kl % Søndag, hellig-, høytidsdager og påskeaften Kl % Pinseaften, julaften og nyttårsaften Kl % Med hellig- og høytidsdager menes i denne overenskomsten første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, 1. mai, 17. mai, første og andre juledag. Høytidsaftener er påskeaften, pinseaften fra kl 13, julaften fra kl 13 og nyttårsaften fra kl 13. Ulempetillegg utbetales etter vanlige satser for utvidet arbeidstid (UTA). 5-5 Godtgjøring for merarbeid, utvidet arbeidstid (UTA), overtidsarbeid og tilkalling Godtgjøring for merarbeid For pålagt merarbeid på hverdager i tidsrommet kl 08 20, og lørdager kl 08 15, gis et tillegg på 30 % pr. time. Utenom disse tidspunkt gis tillegg som i pkt. 5-4 (ulempetillegg). Apotekets leder og arbeidstaker kan avtale at merarbeidstimene kan avspaseres time for time. Slik avtale bør dokumenteres. I slike tilfeller betales ikke timelønn, men prosenttillegget skal likevel utbetales Godtgjøring for utvidet arbeidstid (UTA) De avtalte timer utvidet arbeidstid (UTA) godtgjøres med normal timelønn og et prosenttillegg på 30 %. I tillegg utbetales ulempetillegg, dersom UTA faller på et slikt tidspunkt Godtgjøring for overtid For overtidsarbeid betales normal timelønn og et prosenttillegg på timelønn etter følgende satser: Mandag fredag Kl % Kl % Kl % Lørdag Kl % Kl % Kl % Søndag, hellig-, høytidsdager og påskeaften Kl % Pinseaften, julaften og nyttårsaften Kl % Kl % Kl % Apotekets leder og arbeidstaker kan avtale at arbeidet overtid kan avspaseres time for time. Slik avtale bør dokumenteres. I slike tilfeller betales ikke timelønn, men overtidstillegget skal likevel utbetales etter ovenstående tabell. Med hellig- og høytidsdager menes i denne overenskomsten første nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, 1. mai, 17. mai, første og andre juledag. Høytidsaftener er påskeaften, pinseaften fra kl 13, julaften fra kl 13 og nyttårsaften fra kl Godtgjøring for tilkalling til apotek 30

31 DEL II Overenskomsten Dersom en arbeidstaker utenom apotekets åpningstid tilkalles for ekspedering av nødvendige legemidler eller medisinsk utstyr, eller tilkalles av andre grunner, kompenseres all medgått tid, inkludert reisetid, som overtid eller merarbeid. Det skal minst godtgjøres for en times arbeid. Eventuelle reiseutgifter dekkes av virksomheten. 5-6 Utbetaling av lønn Lønnsutbetaling skjer den 20. hver måned. Lønn for desember utbetales den , med mindre annet avtales lokalt. Lønnen skal være disponibel for arbeidstakeren på lønningsdagen. For deltidsstillinger utbetales en forholdsmessig del av grunnlønn for full stilling. Timelønn og ulike tillegg pr arbeidet time for deltidsansatte, beregnes basert på grunnlønn for en full stilling. 6. Sosiale bestemmelser m.m. 6-1 Etterlønn ved dødsfall Ved dødsfall utbetales lønn ut dødsmåneden og ytterligere 3 månedslønner. 6-2 Lønn under sykdom Under sykdom, som på forlangende alltid må legitimeres ved legeattest, har en arbeidstaker i fast stilling sin fulle lønn i inntil 12 måneder. Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Arbeidstakers rett til lønn fra arbeidsgiver under sykdom er betinget av at arbeidstaker fyller vilkårene for rett til sykepenger fra folketrygden. 6-3 Sykdom i hjemmet Ved sykdom i hjemmet, eller når den som har det daglige tilsyn med barn under 12 år (rettig heten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år) i arbeidstakers husstand er syk, har arbeidstakeren rett til velferdspermisjon med lønn i sammenlagt inntil 3 dager i løpet av et kalenderår uansett stillingsstørrelse. Det vises til folketrygdens bestemmelser om rett til omsorgspenger i 10 dager (20 dager for enslige forsørgere) pr. kalenderår, uansett stillingsstørrelse, ved sykdom hos barn til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Forøvrig vises til arbeidsmiljøloven 12-9 når det gjelder fri ved barns og barnepassers sykdom. Arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjemmet i terminalfasen gis permisjon med full lønn i det antall dager de mottar pleiepenger. Kravet skal dokumenteres. 6-4 Permisjon med lønn ved fødsel og adopsjon Foreldrepermisjon Arbeidstaker med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i apoteket/ virksomheten og som har rett til foreldrepenger etter lov om folketrygd, har rett til permisjon med full eller forholdsmessig lønn. Den som har hatt fravær med lønn etter ovenstående, får ikke rett til fravær med lønn ved ny foreldrepermisjon før vedkommende har vært i tjeneste igjen i minst 1 måned. I den lønn som arbeidstakeren får utbetalt, skal det gjøres fradrag for eventuelle ytelser som gis etter folketrygdloven i forbindelse med ovennevnte. For øvrig vises det til folketrygdlovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner og ytelser Omsorgspermisjon I forbindelse med foreldrenes rett til omsorgspermisjon etter arbeidsmiljøloven 12-3 gis rett til full lønn i 2 uker Amming 31

32 DEL II Overenskomsten Arbeidstaker som arbeider mer enn 6 timer pr. dag gis fri med lønn i inntil 1 time pr arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. 6-5 Korte velferdspermisjoner Apotekets leder kan innvilge inntil 10 hele dager lønnet velferdspermisjon pr år. Søknad fra arbeidstaker skal gjøres skriftlig og begrunnes. I behandling av søknaden skal apotekets leder foreta en helhetlig vurdering, og bl.a. vurdere følgende elementer: Betydning for arbeidstaker Praktisk livsfasebehov Helsemessige grunner Dersom apotekets leder avslår søknaden, skal også dette gjøres skriftlig og begrunnes. Arbeidstakere i kjedeapotek kan bringe et avslag inn for hovedtillitsvalgtgruppen i kjedeapotek, som kan ta det opp med kjedeledelsen. Arbeidstakere i ikke-kjedeeide apotek kan bringe saken inn for Farmaceutenes sekretariat, som kan ta det opp med Virke. Dersom avslaget opprettholdes må arbeidstakeren innrette seg etter dette. At et avslag har vært revurdert forhindrer ikke at problemstillingen kan tvistes etter ordinære bestemmelser. 6-6 Militærtjeneste mv. Under militærtjeneste og pliktig tjeneste i Sivilforsvaret og Heimevernet er arbeidstakeren for hver innkalling berettiget til full lønn i inntil 3 måneder i løpet av et tjenesteår med fradrag av den lønn (godtgjørelse) arbeidstakeren oppebærer for slik tjeneste, dog bare hvis vedkommende etter endt tjeneste trer inn i arbeid igjen for minst 3 måneder. 6-7 Personalforsikringer Virksomheten plikter å tegne kollektiv ulykkesforsikring som skal dekke arbeidstakerne i arbeids tiden. Fast ansatte skal dessuten være dekket av kollektiv gruppelivsforsikring. Forsikringssummens størrelse fastsettes etter drøftinger med de tillitsvalgte. Samlet premie skal ikke overstige 0,5 % av direkte lønn for de arbeidstakere som er dekket av forsikringen. 6-8 Arbeidstøy Apoteket holder arbeidstøy og sko. Arbeidstøyet er apotekets eiendom. Apoteket besørger og bekoster vask av arbeidstøy. 7. Kompetanseutvikling og OU-fond 7-1 Kompetanseutvikling Det skal gjennomføres en kompetansekartlegging og lages en plan for individuell kompetanseutvikling i samsvar med apotekets behov og mål. Arbeidstakeren har rett til å delta i etter- og videreutdanningskurs i den utstrekning det er i samsvar med plan for individuell kompetanseutvikling i apotek. Arbeidsgiver dekker lønn, oppholdsutgifter, kursutgifter samt reiseutgifter ved slike kurs. Partene anbefaler at arbeidstaker som ledd i etterutdannelsen for apotekets regning gis anledning til å delta i faglige kurs arrangert av produsentuavhengige aktører. Arbeidstaker kan søke om tjenestefri med lønn for slike arrangement. Arbeidsgiver skal legge til rette for nødvendig faglig oppdatering. Tilsvarende har arbeidstakeren et selvstendig ansvar for sin egen faglige oppdatering. Arbeidsgiver skal drøfte med arbeidstakernes tillitsvalgte spørsmål om hvordan en ordning med løpende faglig oppdatering på arbeidsplassen skal praktiseres. Det skal legges vekt på at ordningen skal tilpasses det enkelte apotek, og praktiseres med nødvendig fleksibilitet. Arbeidstaker kan også pålegges å delta på kurs som er nødvendige for apotekets virksomhet. 32

33 33 DEL II Overenskomsten Utgifter i forbindelse med slik deltakelse dekkes av apoteket. Dersom arbeidstaker må delta på slikt kurs på en dag som etter arbeidsplanen er fridag, har arbeidstaker krav på ny fridag eller lønnskompensasjon. 7-2 Apotekenes opplysnings- og utviklingsfond Medlemskap i Apotekenes Opplysnings- og utviklingsfond, og de respektive parters plikter og rettigheter, er regulert i egen avtale som inngår som del av overenskomsten. 8. Feriebestemmelser 8-1 Ferie og fritid Ferie og feriepenger gis i samsvar med lov om ferie av 29. april 1988 nr. 21. Ved utregning av feriegodtgjørelsen regnes 1 måned som 26 virkedager. 18 dager av ferien skal fortrinnsvis være i tiden 1. juni 1. september. Arbeidstakere som etter arbeidsgiverens ønske er villig til å ta hele sin ferie utenom tiden 16. mai til 30. september, gis en uke ekstra ferie på et nærmere avtalt tidspunkt. Arbeidstaker som blir sykmeldt i ferien har krav på ny feriefritid i det antall dager som omfattes av sykemeldingen. Ny ferie kan ikke kreves lagt til tiden 1. juni 1. september. 8-2 Ferie for nyutdannede Nyuteksaminerte farmasøyter som tiltrer fast stilling av minst 6 måneders varighet ved apotek, har krav på full ferie med lønn påfølgende ferieår. Nyuteksaminerte farmasøyter som tiltrer fast stilling i tidsrommet 1. januar april. har krav på to ukers ferie med lønn samme år, hvis arbeidstakeren på ferietidspunktet står i uoppsagt stilling. Farmasøyter regnes som nyuteksaminerte inntil tre måneder etter avsluttende eksamen. Arbeidstaker som tar ut godtgjørelse etter andre ledd har ikke krav på godtgjørelse etter første ledd. (Dog vil ferielovens bestemmelser gjelde for det påfølgende ferieår selv om det tas ut godtgjørelse etter andre ledd). 8-3 Seniorer Arbeidstaker over 60 år har krav på 6 virkedagers ekstra ferie ifølge ferielovens bestemmelser. Deles ekstraferien, kan arbeidstakeren bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. 8-4 Utregning av feriegodtgjørelsen Arbeidstakeren har krav på å få en oppstilling som viser utregningen av feriegodtgjørelsen. 8-5 Feriepenger ved fravær Arbeidstaker har rett til feriepenger av lønn under fravær i forbindelse med sykdom, nedkomst og adopsjon med fradrag av de feriepenger folketrygden yter ved slikt fravær. 8-6 Samlet utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor og i bilaget om avtalefestet ferie, kan utbetales samlet i juni og juli måned (resten) i ferieåret uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. 9. Pensjon pensjonsordningen for apotekvirksomhet Pensjonsordningen omfatter arbeidstakere som faller inn under 1 i Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Arbeidstakere som er innmeldt i pensjonsordningen for apotekvirksomhet har krav på avtalefestet pensjon i henhold til bilag 3 Avtalefestet pensjon (AFP) 10. Avtaleperiode og forhandlingsbestemmelser

34 DEL II Overenskomsten Denne overenskomst trer i kraft 1. april 2018 og gjelder til 31. mars Overenskomsten fornyes automatisk for 1 år om gangen hvis skriftlig oppsigelse fra en av partene ikke er fremkommet innen 2 måneder før utløpstiden. Oslo, 29. september 2018 For Hovedorganisasjonen Virke For Norges Farmaceutiske Forening Bilag 1 34

35 DEL II Overenskomsten A. Definisjoner Apotekkjede Apotekkjede menes der ett eierselskap har apotekkonsesjon for to eller flere apotek eller kontrollerende innflytelse over to eller flere selskap med apotekkonsesjon. Kjedeapotek Med kjedeapotek menes apotek som kontrolleres av en apotekkjede. Lønn, arbeidstid, m.m. Faste lønnselementer: Årslønnselementet «grunnlønn» Kompensasjon for utvidet arbeidstid (UTA) Variable lønnselementer: Ulempetillegg etter arbeidsplanen Overtidstillegg Merarbeidsstillegg Tillegg med varighet under to uker Månedslønn Månedslønn er grunnlønn, dividert med 12. Årstimetall og timelønn Årstimetallet er antall timer pr uke multiplisert med 52,14 uker. Hellig- og høytidsdager er betalte fridager, og inngår i årstimetallet. Timelønn er grunnlønn dividert med årstimetallet. Overtidsarbeid For arbeidstakere i full stilling vil alt arbeid ut over det som fremgår av arbeidsplanen være overtidsarbeid. Merarbeid Merarbeid er pålagt arbeid for arbeidstakere i deltidsstilling ut over det som fremgår av arbeidsplanen, opp til innslagspunkt for overtid. B. Særavtaler I prosess med å etablere særavtale skal de tillitsvalgte gis nødvendig tid til forberedelser. De lokale parter kan be om bistand fra sine respektive organisasjoner. Den part som ønsker bistand skal informere den annen part om dette snarest mulig. Dersom det forhandles frem en særavtale om et nytt lønnssystem forutsettes det at det er forut sigbart og rettferdig, og at det er forstått og akseptert av arbeidstakerne. Inngåtte særavtaler sendes Virke og Farmaceutene. Begge særavtaleparter er ansvarlig for at dette skjer. Dersom partene ikke blir enige om en særavtale, gjelder overenskomstens bestemmelser. Særavtalens varighet og oppsigelse skal avtales iht. Hovedavtalen/Parallellavtalen kapittel V. C. Årlige lokale lønnsforhandlinger Planleggingsmøte Før de lokale forhandlingene skal det avholdes et planleggingsmøte hvor en blir enige om tidsplan og praktiske forhold. Forhandlingsunderlag og lønnsmasse 35

36 DEL II Overenskomsten Forhandlingene skal ta utgangspunkt i Farmaceutenes medlemmers lønnsmasse i virksomheten pr 31. mars, og omfatter de samme medlemmene. De tillitsvalgte skal så raskt som mulig etter denne datoen sende liste over sine medlemmer til kjedeledelsen. Listen skal inneholde fødselsnummer (11 siffer). Arbeidsgiver returnerer liste med opplysninger om de arbeidstakere som er medlem og ansatt i kjeden. Listen skal inneholde ansattnummer, fødselsdato, arbeidssted, stilling, ansettelsesdato i virksomheten og lønnselementer pr. 31. mars. For apotekets leder unntas informasjon om lønnselementer. Listene skal behandles i henhold til personopplysningsloven. Tilsvarende prosess kan gjennomføres i ikke-kjedeeide apotek. Se for øvrig Hovedavtalens/Parallellavtalens 10-3 om tillitsvalgtes innsynsrett i bedriftens regnskaper. Forhandlingskriterier og innhold i forhandlingene Det skal føres reelle forhandlinger på bakgrunn av virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Krav og tilbud skal så vidt mulig være skriftlige. De lokale parter skal forhandle om rammen for lønnsoppgjøret, samt: Størrelsen på eventuelle generelle tillegg Etablering av eventuelle minstelønnssatser og reguleringen av disse Avsetning til eventuelle kollektive tillegg, og kriteriene for disse Avsetning til eventuelle individuelle tillegg, og prosedyrer og kriterier for fordeling disse Med mindre lokale parter blir enige om noe annet skal tillegg avtalt i de lokale forhandlingene inngå i grunnlønn. Effektuering av forhandlingsresultatet Lønnsoppgjøret skal senest være effektuert pr 1. september, og omfatte de arbeidstakere som var ansatt pr 1. april og som var ansatt på vedtakelsestidspunktet. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av variable tillegg for arbeid utført før vedtakelsen. Eventuell pott til individuell fordeling beregnes av lønnsmassen per 31. mars, og kan ikke fordeles på arbeidstakere som har sluttet i virksomheten før lønnsoppgjøret effektueres. Etter effektuering skal arbeidsgiver oversende de tillitsvalgte en oppdatert lønnsoversikt, med de samme innholdselementer som forhandlingsunderlaget. D. Omstilling og nedbemanning Informasjon Dersom arbeidsgiver har behov for å omstille/nedbemanne ved ett eller flere apotek, skal plasstillitsvalgte for de berørte apotek, samt den eventuelle kjedens hovedtillitsvalgte, så tidlig som mulig informeres om bakgrunnen. Drøfting av utvelgelseskrets og -kriterier I forbindelse med nedbemanningsprosesser skal kjedeledelsen og de hovedtillitsvalgte drøfte utvelgelseskrets og -kriterier. Partene bør bl.a. drøfte hvordan ansiennitet skal beregnes i den enkelte prosess. Videre drøftinger skjer normalt lokalt, mellom apotekets leder og tillitsvalgte på det eller de involverte apotek. Hovedtillitsvalgte kan bistå. I ikke-kjedeeide apotek skal utvelgelseskriterier drøftes mellom apotekets leder og tillitsvalgte. Utvelgelseskriteriene for nedbemanningen bør vektlegge arbeidsgivers behov, arbeidstakernes kompetanse, sosiale forhold og ansiennitet. Utvelgelseskriteriene og vektingen av disse skal drøftes mellom partene som nevnt ovenfor, før de fastsettes. Fra drøftingen skal det settes opp protokoll. Det vises for øvrig til Hovedavtalen/Parallellavtalen Tvister Dersom de tillitsvalgte er av den oppfatning at arbeidsgivers forslag til utvelgelseskriterier ikke er 36

37 DEL II Overenskomsten saklig begrunnet, kan de tillitsvalgte innen fem dager etter at drøftingene med de tillitsvalgte er avsluttet kreve at spørsmålet bringes inn til forhandlinger mellom organisasjonene. I slike tilfeller utsettes de omtvistede oppsigelser inntil det har vært forhandlet mellom organisasjonene. Slike forhandlinger skal holdes innen 2 uker etter at det er fremsatt krav om dette. E. Oppstart og avslutning av arbeidsforhold Arbeidsavtale Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale, jf. aml. 14-5, 14-6 og Ved ansettelse skal en skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. Endringer i ansettelsesforholdet skal inntas skriftlig i arbeidsavtalen senest en måned etter at de trådte i kraft. Opphør av midlertidige arbeidsavtaler Arbeidsavtaler som er inngått for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art, opphører ved tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeid er avsluttet, med mindre annet er skriftlig avtalt. Attest Ved opphør av arbeidsforhold har arbeidstaker krav på skriftlig attest, jfr. aml 15-15, snarest mulig og senest innen en måned etter fratreden. Bilag 2 Avtalefestet ferie 37

38 DEL II Overenskomsten 1. Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjonen mv. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet. Den utvidede ferien, fem virkedager jf. ferieloven 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på seks virkedager opprettholdes, jf. ferieloven 5 nr. 1 og 2. Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen. 2. Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven 10. Den alminnelige prosentsats for feriepenger er 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven 10 nr. 2 og 3. Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode. 3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette. 4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger. Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger. 5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. Ferieloven 7 nr. 2, slik at én ukes sammenhengende ferie oppnås. VIRKE og NFF oppfordrer partene lokalt til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen. 6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår. 7. Den femte ferieuken praktiseres som bestemmelsen i ferieloven 5 nr. 4. Bilag 3 Avtalefestet pensjon AFP 38

39 DEL II Overenskomsten (Godkjent av foreningene 27. mai 1999). Avtalefestet pensjonsordning (AFP) omfatter arbeidstakere i stillinger som går inn under lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og har minst 10 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 50 år. Arbeidstakeren må være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden (G), og dessuten har hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. Arbeidstakeren må videre i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G. Arbeidstakere ved sykehusapotek som har medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet, og som oppfyller kravene ovenfor, er omfattet av AFP. AFP kommer bare til utbetaling når det ikke ytes AFP i medhold av tariffavtale under annet avtaleområde. Arbeidstakere ved Norges Apotekerforening, Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbundet som har medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, og som oppfyller kravene i første avsnitt, er omfattet av AFP. AFP 62 år - 67 år Arbeidstakerne har rett til å gå av med straks begynnende pensjon (AFP) ved fylte 62 år fra det tidspunkt lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet endres og gir adgang. Pensjonen beregnes etter de regler som er avtalt om avtalefestet pensjon mellom LO og NHO. I tillegg til denne pensjonen utbetales et skattepliktig tillegg på 1700 kroner per måned som tilsvarer det skattefrie sluttvederlag i LO/NHO-området. Arbeidstakere som fratrer med AFP tilstås en ytelse slik at ingen får mer enn 70 % av løpende lønnsinntekt på årsbasis. Ved fylte 65 år vil pensjonen bli omregnet etter reglene i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. kapittel III. Det særlige kronebeløpet faller bort for pensjoner som beregnes etter denne lovens bestemmelser. Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegg, i ordningen som er avtalt mellom LO og NHO, utbetales differansen i tillegg til pensjon etter reglene i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Merknad: Anvendelsen av begrensningsregelen er den samme som etter Hovedtariffavtalen i staten. AFP 65 år - 70 år Arbeidstakere som fratrer med avtalefestet pensjon (AFP) i en alder av 65 år eller 66 år får pensjonen beregnet etter reglene i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. kapittel III. Ville arbeidstakeren ha fått en høyere pensjon, inkludert det særlige tillegg, i ordningen som er avtalt mellom LO og NHO, utbetales differansen i tillegg til pensjon etter reglene i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Avkortningsregler 50 % reduksjon Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttak av AFP, som overstiger 1 G på årsbasis, fastsettes pensjonen slik: AFP-pensjonen reduseres med 50 % av den inntekt som overstiger grunnbeløpet. Summen av pensjon og inntekt kan ikke overstige tidligere pensjonsgivende inntekt. AFP-tillegget skal deretter reduseres forholdsmessig. Fra 1. mai 2001 Fra 1. mai 2001 får nye AFP-pensjonister redusert pensjonen ved annen inntekt i samsvar med reglene i lov 23. desember 1988 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon 2, første ledd bokstav d og tilhørende forskrifter. 39

40 DEL II Overenskomsten Delpensjon Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere med stillingsprosent 60 % eller mer av hel stilling ta ut delpensjon slik at arbeidstakeren kan trappe ned sin yrkesaktivitet med inntil 40 % reduksjon i forhold til heltidsstilling (100 %). Særaldersgrenser Arbeidstakere med særaldersgrense 65 år og som har benyttet tilbudet om avtalefestet pensjon, fortsetter som AFP-pensjonist fram til 67 år. Regulering AFP reguleres på samme måte som tilsvarende pensjoner. Kronebeløpet reguleres ikke som løpende pensjoner. Andre forhold Skjer det endringer i det skattefrie sluttvederlaget i LO/NHO-avtalen som kan påvirke nivået på AFP-ordningen, kan partene ta dette opp i tariffperioden. Pensjonsgivende tjenestetid Etter 4 i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet m.v. regnes følgende permisjoner uten lønn som pensjonsgivende tjenestetid for en samlet tid inntil 2 år. 1. Permisjon ved fødsel 2. Permisjon ved adopsjon 3. Ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste 4. Ved videreutdanning for tjeneste i apotek i inn- og utland 5. Ved sykdom i familien 6. Permisjon pga. streik Bestemmelsene medfører ikke noen automatisk rett til permisjon etter punktene 1 til 6. Permisjon utover hva som er tariffestet avgjøres av arbeidsgiver etter søknad i det enkelte tilfelle. Tillegg til hovedavtalens bestemmelser 40

41 DEL II Overenskomsten Tvisters behandling Behandling av tvister vedrørende overenskomsten og særavtaler inngått i medhold av overenskomsten følger hovedavtalens regler med følgende presiseringer: Forhandlingene etter Hovedavtalen 3-3 punkt 1 skal føres mellom kjedeledelsen og de hovedtillitsvalgte, alternativt mellom plasstillitsvalgte og apoteker på ikke-kjedeeide apotek. Samarbeidsavtale Det bør inngås en samarbeidsavtale, jf. Hovedavtalen, med minimum følgende bestemmelser: a) Det er satt av tid for den hovedtillitsvalgte til bruk på tillitsvalgtarbeid. Ved særlige driftsmessige behov kan en bli enige om at tidsbruken kompenseres på annen måte. Det forutsettes særskilt enighet mellom de lokale parter på dette punkt. b) Leder for hovedtillitsvalgte får i tillegg til bokstav a) ytterligere tid for utøvelse av vervet. c) Hovedtillitsvalgte får dekket lønn fra arbeidsgiver ved deltakelse i følgende møter i forbindelse med utøvelse av vervet: møter med ledelsen forberedende møter til møter med ledelsen særlig viktige saker vedrørende lønns- og arbeidsvilkår som krever omgående behandling fellesmøter ved planer om fusjoner, fisjoner og større omorganiseringer lokale forhandlinger med ledelsen møter i konserngruppen og Farmaceutenes seksjon for apotekansatte kurs i regi av Farmaceutene etter særskilt avtale med arbeidsgiver Leder for de hovedtillitsvalgte får i tillegg dekket lønn fra arbeidsgiver ved deltakelse i sentralstyremøter og representantskapsmøter i Farmaceutene. Dekning av lønn forutsetter at det ikke allerede er avtalt kompensasjon for slik tid, jf. dette punkts bokstav a) eller b). Dekning av lønn forutsetter at arbeidsgiver er orientert om møtene så tidlig som mulig. De lokale parter skal utarbeide retningslinjer i den enkelte kjede/på det enkelte apotek om hvordan varsling skal skje. Bedriften plikter å stille til rådighet eller kompensere for telefon, egen e-postadresse og eventuelt annet nødvendig kontorutstyr. Det skal arbeides for at den hovedtillitsvalgte kan utøve sitt verv skjermet fra øvrige arbeidstakere i virksomheten. Oslo, 29. september 2018 For Virke For Norges Farmaceutiske Forening 41

42 DEL II Overenskomsten Protokoll 42

43 43 DEL II Overenskomsten

44 DEL II Overenskomsten 44

45 45 DEL II Overenskomsten

46 Avtale om OU-Fond apotek Virke Avtale om OU-Fond apotek Virke 46

47 47 Avtale om OU-Fond apotek Virke

48 Avtale om OU-Fond apotek Virke 48