ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Oppland Fylkeskommune Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule avdeling Lom 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Rettslige krav Dokumentasjon Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Rettslige krav Dokumentasjon Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Brukermedvirkning Rettslige krav Dokumentasjon Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav Brukermedvirkning

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010 til 2013 med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 til 2013 er det internkontrollen ved den enkelte skolen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010 til 2013 er å: 3

4 Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010 til Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert 30. juli Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen 4. september 2013 Åpningsmøte 9. oktober 2013 Intervju og samtaler 8. og 9. oktober 2013 Samtale med Fylkesopplæringssjefen og rådgiver 21. oktober 2013 Varsel om vedtak og foreløpig rapport 4. november 2013 Sluttmøte 7. november 2013 Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport 21. oktober

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte 9. oktober. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø Dokumentasjon Generelt Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule består av de tre skolestedene Otta, Lom og Hjerleid. Totalt har skolen ca 620 elever, 150 ansatte og tilbyr åtte ulike utdanningsprogram. Rektor ved skolen har sitt kontorsted ved avdelingen på Otta. Hver avdeling har avdelingsleder med skolestedsansvar. Avdelingsleder ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule avd. Lom (heretter kalt N-G vgs avd. Lom) har det overordnede ansvaret for det pedagogiske, personalmessige og administrative arbeidet ved avdelingen. Avdelingsleder skal blant annet sikre kvaliteten på opplæringen gjennom elevmedvirkning og gjennom å bygge en skole med kreativt miljø og felles identitet. Fylkesmannen fører tilsyn med N-G vgs avd. Lom. Avdelingen har ca. 150 elever og 27 ansatte og tilbyr to utdanningsprogram. Avdelingen kjennetegnes av et lite og oversiktlig miljø der det er kort avstand mellom elever, lærere og avdelingsledelse. Høsten 2013 ferdigstilles ny skolebygning og elevene på studiespesialisering har allerede tatt i bruk nye moderne lokaler. Lærerne gir uttrykk for at de er opptatt av å ivareta elevene, og det er uttalt at elevene skal ha et godt og trygt lærings- og skolemiljø. Det opplyses om at elevens subjektive opplevelse avgjør om en hendelse er krenkende eller ikke. Det er et uttalt mål at elevene er gode medspillere for å sikre et godt skolemiljø. Aktiviteter, planer og tiltak Skolen har i sitt forebyggende arbeid utarbeidet flere planer som viser aktiviteter og tiltak som skal bidra til å bygge et godt skolemiljø for alle elever. Disse planene inngår i skolens forebyggende arbeid etter kap. 9a i opplæringsloven. Ved N-G vgs avd. Lom er det utarbeidet en årsplan for skoleåret 13/14. Denne inneholder planlagte møter, turer, samtaler, kartlegginger og arrangementer. Det framkommer i intervju at planen, ved behov, revideres og oppdateres gjennom året. Planen gir elever og ansatte oversikt over alt som omfatter planlagte tiltak for skolemiljøet. Aktiviteter som gjennomføres er blant annet fjelltur ved skolestart, kanotur i september, volleyballturnering og dansekveld. Planlagte samtaler som introsamtale og elevsamtaler er også planfestet. Det fremkommer i intervju at det ved avdelingen gjennomføres kjøreskole og særskilt oppfølging og forebyggende tiltak rettet mot russen. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Det er utarbeidet et årshjul for individuell vurdering som er felles for hele Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule. Her er det i hovedsak faglige aktiviteter som er planfestet, men den stadfester også at skolen skal gjennomgå ordensreglementet i løpet av den første skoleuken. Det foreligger en felles handlingsplan for et godt skolemiljø ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, også kalt eleven sin HMS-plan. Dette er en plan som omhandler det forebyggende, det individuelt rettede og brukermedvirkningsaspektet ved skolemiljøet. Videre defineres sentrale begreper i opplæringsloven kap.9a og prosedyrer og ansvarsavklaringer beskrives. Ansatte og elevene sier at de kjenner HMS-planen og det vises til planen under intervjuer. Ved N-G vgs avd. Lom er det ansatt en helserådgiver i 15% stilling, og helserådgiveren har en fast dag i uken ved avdelingen. Videre har rådgiver sosialpedagogiske oppgaver, og skolen benytter pprådgiver i aktuelle saker. Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner for samarbeidet mellom helserådgiver, rådgiver og avdelingsleder, men alle beskriver at det i praksis er godt samarbeid, jevnlig kommunikasjon og tid til møter ved behov. Generelle rutiner for det forebyggende arbeidet Ved N-G vgs avd. Lom er det både skriftlige rutiner og etablert praksis for det forebyggende arbeidet. Arbeidet med det psykososiale skolemiljøet preges av at avdelingen er liten og at det er kort vei mellom elever og lærere og mellom ansatte og avdelingsledelsen. Avstanden til rektor oppleves imidlertid lang for de fleste andre enn avdelingsleder. Dette innebærer at det i hovedsak er rutiner ved avdelingen og ikke skolen som er omtalt her. En rekke faste møtepunkter inngår i avdelingens rutiner. Foruten faste planleggingsdager og ulike samarbeidsmøter både for hele skolen og for avdelingen er et ukentlig personalmøte ved avdelingen sentralt i skolens forebyggende arbeid. I personalmøtet er det lokale saker, drøftinger, planlegging og gjennomgang av saker fra fellesmøter som er tema. Avdelingens forebyggende arbeid ivaretas også gjennom et møte som kalles klasselærerråd og avholdes tre ganger pr. halvår for hver klasse. Avdelingsleder og rådgiver deltar sammen med alle lærerne tilknyttet klassen, og i disse møtene tar en blant annet opp saker som omhandler klassemiljøet. Avdelingen har eget elevråd med to representanter fra hver klasse. Elevrådet følges opp av rådgiver, som sikrer kontinuitet og kontakten mot lærer og ledelse. Rektor har som en del av det forebyggende arbeidet to halvårlige møter med representanter for elevrådene ved de tre avdelingene ved skolen. Disse møtene gir mulighet for elevmedvirkning og gjensidig informasjon for hele skolen. Det foreligger skriftlig dokumentasjon fra disse møtene. Arbeidet i elevrådet følger rutine for elevrådsarbeidet ved skolen som er en del av elevens HMS-plan. Rutinen inneholder et eget årshjul for elevrådsarbeidet, og beskriver hvilke saker som skal drøftes i elevrådet gjennom året i tillegg til saker som kommer opp i løpet av skoleåret. Mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule har utarbeidet en felles pedagogisk plattform kalt Norddalsplakaten. Her er skolens mål for skolemiljøet gjort kjent for både elever, foresatte og ansatte. Det framgår av Norddalsplakaten at mobbing ikke tolereres og at skolemiljøet skal preges av trivsel og trygghet. Norddalsplakaten er godt kjent ved N-G vgs avd. Lom. Den finnes lett tilgjengelig på skolens nettsider og er en del av skoleguiden, en digital presentasjon av skolen. Videre gjennomgås Norddalsplakaten ved skoleårets start, og er oppslått på felles oppslagstavle i hovedbygget. Skolemiljøet preges av at det er vanlig folkeskikk som er førende for omgangsformen. Dette er kjent, har bred tilslutning og det tas aktivt tak der normen om folkeskikk ikke overholdes. Kartlegging av skolemiljøet på system- og elevnivå Den obligatoriske elevundersøkelsen gjennomføres ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, og benyttes aktivt som en tilbakemelding på elevenes trivsel. Kontaktlærer gjennomfører oppstartsamtale med alle nye elever og det gjennomføres halvårssamtale i samsvar med årshjul for individuell vurdering. Avdelingsleder gjennomfører i tillegg klassesamtaler med noen utvalgte elever i alle klassene, for å kartlegge elevmiljøet. Det er utarbeidet en egen mal for punkter som tas opp i disse samtalene. I tillegg gjennomføres det halvårssamtaler i tråd med årshjul for individuell vurdering. Dette er hovedsakelig faglige samtaler, men også sosiale forhold som trivsel kan være tema i kontaktlærers halvårssamtaler. Ansatte følger ikke en felles mal for disse samtalene. 6

7 Skolens rådgiver gjennomfører samtaler med alle elever på vg1, og det framgår av intervju at spørsmål om blant annet trivsel og mobbing blir tatt opp i disse samtalene. Elevene får også tilbud om samtaler med helserådgiver. Det fremkommer i tilsynet at skolemiljøet også kan påvirkes av forhold som skjer utenfor skoletiden. Skolens ansatte kan sitte på informasjon som de blir kjent med på fritiden, og som får betydning for elevens psykososiale skolemiljø. Det fremkommer i intervju at hendelser på fritiden også kan påvirke skolehverdagen til den enkelte eleven, og at skolen i enkelte tilfeller kan komme til å måtte ta hensyn til slik informasjon i sitt arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Skoleledelsen og det daglige ansvaret med skolemiljøet Avdelingsleder har i følge dokumentasjonen det daglige ansvaret for skolemiljøarbeidet ved avdelingen. Det framgår av dokumentasjon og intervju at avdelingsledelsen tar aktivt del i det daglige arbeidet med skolemiljøet. Dette skjer både gjennom det rutinefestede arbeidet, men også i stor grad gjennom den etablerte praksis med åpne dører, lav terskel for å drøfte saker og stort engasjement for det som skjer på skolen. Det rutinefestede arbeidet innebærer blant annet at avdelingsledelsen gjennomfører det ukentlige personalmøtet og deltar på klasselærerråd i alle klasser. Videre er det nedskrevet som rutine i elevenes HMS-plan at avdelingsleder skal informeres om alle saker som oppstår. Kunnskap om kapittel 9a. i opplæringsloven Det framgår av dokumentasjon at lovens krav til arbeid med elevenes psykososiale miljø tas opp med alle ansatte på starten av skoleåret, sist ved felles planleggingsdag med ansatte fra alle de tre avdelingene 13. august Avdelingsleder gjennomgår informasjon om handlingsplikten for nye ansatte ved oppstart av jobben. Avdelingsvise planleggingsdager og personalmøter benyttes også i arbeidet med kunnskap om kapittel 9a. Det framkommer i intervju at krav til skolens arbeid og elevenes rettigheter er godt kjent blant de ansatte og handlingsplanen for godt skolemiljø elevens HMS plan er kjent, tilgjengelig og i bruk. Elevene er gjort kjent med sine rettigheter og med skolens handlingsplan for et godt skolemiljø. Dette skjer ved oppstart av hvert skoleår, som informasjon på nettet samt at Norddalsplakaten er oppslått på felles oppslagstavler. Foreldrene gjøres kjent med rettigheter etter opplæringsloven og skolens arbeid med skolemiljøet gjennom foreldremøter, informasjon på nettet og i informasjon som sendes med elevene hjem ved skolestart hvert år. Felles forståelse Rektor holdt en presentasjon for alle ansatte om godt psykososialt skolemiljø på felles planleggingsdag høsten I presentasjonen vises det til elevenes HMS-plan for definisjoner av hva som er krenkende atferd. Begrepene mobbing, vold, diskriminering, og rasisme er definert i elevens HMS-plan. Utestenging er også nevnt som krenkende atferd. I definisjonen er det også vist til at elevens subjektive opplevelse skal legges til grunn når skolen skal ta stilling til om en elev har vært utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det framkommer i intervju at planen og begrepene er kjent blant de ansatte, og at det nærmere innholdet i de ulike begrepene er drøftet på ulike arenaer. Det fremkommer i intervju at avdelingen legger til grunn samme norm for atferd på begge utdanningsprogrammene. Det understrekes i presentasjonen at elevens subjektive opplevelse skal ligge til grunn for hva som kan defineres som krenkende atferd. Rektor gir i oppgave til de lokale skolestedene på lokale planleggingsdager å drøfte hva som er krenkende atferd og felles terskel for å gripe inn. Det oppgis under intervju ulike oppfatninger om ansatte har deltatt på drøftelse av spørsmålene om felles forståelse for hva som er krenkende atferd og felles terskel for å gripe inn ved avdelingen. Men det fremkommer at rektors presentasjon fra felles planleggingsdag ble drøftet på personalmøte ved N-G vgs avd. Lom, og hvor innholdet i krenkende atferd ble diskutert. Det framkommer i intervju at drøftelser skjer på avdelingen og gjerne da knyttet til konkrete hendelser. Ansatte ved avdelingen mener de har en felles forståelse for når det skal gripes inn og at terskelen er lav. Det er en etablert praksis ved avdelingen at det er nulltoleranse ovenfor krenkende atferd. Vanlig folkeskikk legges til grunn som standard for ansatte sin terskel for å gripe inn. Men det fremgår av intervjuer at ansatte ved avdelingen ikke har drøftet det nærmere innholdet av vanlig 7

8 folkeskikk. Det framkommer at det kan hende at egne standarder for hva en anser for å være akseptabel atferd i lys av vanlig folkeskikk, kan være avgjørende for om det gripes inn eller ikke. I intervjuene blir det også tydelig at det er mange arenaer for å drøfte elevsaker, både formelle som ukentlig personalmøte og klasselærerråd og i mer uformelle samtaler mellom de ansatte. Det er en etablert praksis å drøfte med hverandre og det framkommer at de ansatte mener de er kjent med hverandres forståelse, håndtering og terskler. Drøfting og evaluering av skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Avdelingen har jevnlige møter der skolemiljøet og skolemiljøarbeidet er tema. Både personalmøter og klasselærerråd benyttes til slike drøftinger og både elevundersøkelsen, samtaler med elvene og personalets kjennskap til miljøet legges til grunn som utgangspunkt for drøftinger. Det fremgår av innsendt dokumentasjon at avdelingens elevråd deltar i drøftelsen av hva som menes med et godt skolemiljø, og går gjennom planer på området, blant annet handlingsplanen for et godt skolemiljø. Ordensreglement og andre regler ved skolen Oppland fylkeskommune har forskriftsfestet ordensreglementet for de videregående skolene i Oppland. Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule bruker dette. Ordensreglementet er gjort kjent og gjennomgått med elevene i oppstarten av skoleåret. Ordensreglementet er også en del av skoleguiden. I intervju kommer det frem at enkelte klasser har laget egne klasseregler. Rutiner for det individrettede arbeidet ved skolen Skolens overordnede handlingsplan for et godt skolemiljø, eleven sin HMS-plan, inneholder mål for skolemiljøet hentet fra skolen sin lokale læringsplattform kalt Norddalsplakaten. Eleven sin HMSplan er inndelt i delområdene forebyggende, individuelt rettet arbeid, brukermedvirkning, og vedlegg med definisjoner og prosedyrer. Vedlegget inneholder definisjoner av krenkende atferd, prosedyre ved mistanke om krenkende atferd, prosedyre for problemløsning og vedtak, og ansvar for oppfølgning ved mistanke, problemløsning og vedtak i forbindelse med krenkende atferd. Nord- Gudbrandsdal vidaregående skule har et felles varslingsskjema ved bruk for hendelser etter kapittel 9a. Skjemaet skiller mellom hendelser som gjelder varsling etter opplæringsloven 9a-3 andre og tredje ledd. I skjemaet skal plan for undersøkelser og oppfølging beskrives, og funn fra undersøkelsene skal nedtegnes. Skjemaet blir lagt ved eventuelt enkeltvedtak og lagres på elevmappen i P360. Planen sier at krenkende atferd kan være en enkel eller gjentakende handling uten respekt for andre sin integritet. Videre definerer planen begrepet krenkende atferd til å gjelde alle former for uønsket atferd som med, eller uten overlegg rammer andre personer fysisk eller psykisk. I planen vises det til at skolen har null-toleranse mot krenkende atferd, og at elevens subjektive opplevelse skal legges til grunn i vurderingen av hendelser. Deloverskriftene i planen angir prosedyrer ved mistanke om krenkende atferd. Planen sier at reaksjoner skal skje raskt. Planen omhandler prosessen fra oppfølging av mistanke, problemløsning og vedtak. Planen angir tydelig hvem som har ansvar for de ulike oppgavene. Kontaktlærer er i følge planen ansvarlig for å følge prosedyren når det gjelder problemløsning. Kontaktlærer skal følge opp saken med samtaler med eleven, og kontaktlærer skal videre ta kontakt med foresatte om hvilke tiltak som er blitt iverksatt. Kontaktlærer kan ta kontakt med rådgiverapparatet og elevtjenesten og få bistand derifra. I følge planen er det rektor som skal skrive under enkeltvedtak etter kapittel 9a. Enkeltvedtak utformes etter en felles mal i fylkeskommunen. Avdelingsleder skal i følge planen bistå rektor i arbeidet med enkeltvedtaket. En punktliste for temaer som enkeltvedtaket skal inneholder er angitt. Elevens HMS-plan innehar også et eget punkt om avvik. I følge planen skal alle avvik fra prosedyrer og rutiner i HMS-planen meldes på avviksskjemaet til fylkeskommunen. Mottaker av avviksskjemaet er personalansvarlig avdelingsleder. Fylkesmannen er også blitt presentert for en rutine for behandling av elevklager som ble vedtatt av fylkesrådmannen i sak 423/06. Rutinen er utarbeidet for skolene for behandling av klager fra elever. Planens punkt 2.5 gjelder i de tilfellene hvor en elev og/eller foresatt ber om tiltak mot mobbing 8

9 eller annen krenkende atferd jf. opplæringsloven 9a-3. Rutinen gjelder for de tilfellene hvor eleven og/ eller foresatt mener det er lærer eller annet personalet som står for den krenkende atferden. Rutiner for elev- og foreldremedvirkning ved skolen Det er opprettet elevråd ved avdelingen og representanter fra elevrådet ved avdelingen deltar på rektors kontaktmøte sammen med elevrådsrepresentanter fra de to andre avdelingene ved skolen. I følge elevens HMS-plan har skolestedsansvarlig avdelingsleder ansvaret for å kalle inn til første møte. Det lokale elevrådet skal ha en kontaktperson fra de ansatte, som skal være bindeleddet mellom elevrådet, de ansatte og den lokale og sentrale skoleledelsen. Skolen har felles SMU/SU Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen vurderer at N-G vgs avd. Lom dokumenter at de driver et aktivt, helhetlig og godt forebyggende arbeid. Både skoleledelsen, personalet og elevene er opptatt av å forebygge og fremme et trygt og godt miljø på avdelingen. Erfaringene fra tilsynet indikerer at skolemiljøet fremmer trivsel og læring. Fylkesmannen vurderer at avdelingsleder arbeider tett på hele skolesamfunnet og tar aktivt del i gjennomføringen av skolemiljøarbeidet. Rektor er engasjert i skolemiljøarbeidet og tar et aktivt ansvar. Skolen og avdelingen har mål for skolemiljøet og for sitt skolemiljøarbeid, og flere planer med rutiner som regulerer skolens arbeid med skolemiljøet. Skolens overordnede plan for et godt skolemiljø elevens HMS-plan, skolens handlingsplan 2013/2014, årsplan, og felles pedagogisk plattform Norddalsplaktaten, utgjør samlet rutiner for skolen forebyggende og individrettede arbeid. Elevens HMS-plan er et sentralt dokument, og angir utfyllende hvilke rutiner som gjelder når saker etter kapittel 9a oppstår. Planen er oversiktlig og beskriver på en helthetlig og systematisk måte de aktivitetene skolen skal gjennomføre for å ivareta ansvaret etter opplæringsloven kapittel 9a. Fra forebyggende arbeid, til individrettet og tilslutt brukermedvirkning. Planen oppstiller ulike frister og beskriver hvem som er ansvarlig for at de ulike aktivitetene og handlingene følges opp i praksis. Planen nevner også spørsmål til habilitet og avvik. Fylkesmannen anser planen for å være en god rutine- og prosedyrebeskrivelse jf. opplæringsloven 9a-4 om internkontroll. Skolen og avdelingen har rutiner for hvordan de ansatte skal varsle avdelingsledelsen, og hvordan avdelingsledelsen skal varsle rektor. I tilsynet fremkom det at de ansatte hadde ulik praksis for varsling. Det er igangsatt arbeid med å gjøre rutinene kjent og sikre at rutinene blir brukt. Arbeidet med å implementere varslingsrutiner er et viktig og nødvendig tiltak for å ivareta kravet om et system til internkontroll jf. opplæringsloven 9a-4. Fylkesmannen har fått oversendt enkeltvedtak som er skrevet ved skolen. Det fremkommer i tilsynet at skolen har erfaring fra saker hvor vedtak ikke er blitt fattet ved henstilling om tiltak til skolen. Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak er en selvstendig forpliktelse som følger av opplæringsloven 9a-3. Enkeltvedtak er et viktig element for å ivareta rettssikkerheten hos den enkelte elev og/ eller foreldre. Et enkeltvedtak konkretiserer hvordan skolen vurderer oppfyllelsen av elevens rettigheter, og eventuelt hvilke tiltak skolen vil sette inn for å endre situasjonen. Fylkesmannen understreker viktigheten og nødvendigheten av at skolen fatter enkeltvedtak der dette følger av opplæringsloven eller forvaltningslovens bestemmelser. Skolen gjennomfører elevundersøkelsen på vg1 og oppstartsamtaler for vg1 elever. Avdelingsledelsen gjennomfører hver høst klassesamtaler med et utvalg elever på hvert trinn. Formålet med kartlegging etter loven er at skolen skal skaffe seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet. Avdelingsleder gjennomfører også besøk ut i de enkelte klassene. Resultatene og observasjonene blir drøftet i klasselærerråd og i personalmøter. Resultatene fra elevundersøkelsen blir drøftet i elevrådet, i den enkelte klassen og med personalet. Fylkesmannen finner at det forebyggende arbeidet blir fulgt systematisk opp. Det fremkommer at ansatte opplever at hendelser som skjer på fritiden kan tenkes å ha betydning for elevenes skolemiljø. Dette reiser et spørsmål om grensedragningen mellom skoletid og fritid. I utgangspunktet gjelder kapittel 9a i alle tilfeller i skoletiden når eleven er på skolens område. Oppførsel utenom skoletiden, er som hovedregel en del av elevens fritid og vernes ikke av kapittel

10 9a. Men grensen mellom elevens fritid og skoletid kan i enkelte tilfeller være vanskeligere å trekke opp. Det følger av forarbeidene til opplæringsloven, NOU 1995:18 side 227, at forhold som kan «begrunnes direkte i skolegangen», kan anses å falle innunder rekkevidden for regelverket. Tilsynet viser at dette er spørsmål som blir drøftet på avdelingen, noe Fylkesmannen ser på som positivt Fylkesmannens konklusjon Oppland fylkeskommune Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule avd. Lom driver et godt forebyggende arbeid for å fremme et godt og trygt psykososialt miljø for elevene. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte 9. oktober Dokumentasjon Skolens handlingsplikt Under tilsynet kommer det frem at de ansatte kjenner til sin handlingsplikt. Rektor, avdelingsleder og de ansatte er tydelig på at når noe skjer så gripes det inn og hendelser undersøkes og følges opp. Skolen har null-toleranse for krenkende atferd. Det fremkommer i tilsynet at de ansatte er kjent og praktiserer en null-toleranse for krenkende atferd. Men som tidligere nevnt kan det være at egne standarder for hva som er alminnelig folkeskikk kan være avgjørende for når og om det gripes inn eller ikke. I følge rektor er det flere aktiviteter som sikrer at ansatte blir gjort kjent med handlingsplikten, og at de overholder plikten. Handlingsplikten som tema på personalmøter, ansatte sin deltakelse på klasselærerråd, avdelingsleder sine besøk i klassene, samt tilbakemeldinger gjennom klassesamtaler, er dokumentasjon for å sikre at ansatte faktisk griper inn, undersøker og følger opp uønskede hendelser i form av krenkede atferd. Det fremkommer av dokumentasjonen at hendelser løses på lavest mulig nivå. Ansatte er tydelig på at avdelingsleder blir informert og har kjennskap til saker som berører skolemiljøet. Skolens skjema for varsling sikrer og dokumenterer at varsling faktisk skjer i praksis. 10

11 Skolen bruker fylkeskommunens sitt arkiv og dokumentasjonssystem (p360). Elevens HMS-plan omhandler kravet til dokumentasjon. Det fremkommer i dokumentasjonen at ikke alle saker arkiveres og dokumenteres i systemet, som for eksempel hendelser på klassenivå. Skolens vedtaksplikt Det fremkommer av dokumentasjon og under tilsynsbesøket at det skrives enkeltvedtak. Henstillinger fra foreldre og elever behandles snarest mulig og de informeres om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. Fylkeskommunen har utarbeidet mal som benyttes for enkeltvedtak etter kapittel 9a. Malen viser til opplæringsloven 9a-1 som vurderingstema. Fylkesmannen har mottatt tre anonymiserte enkeltvedtak etter kapittel 9a. I ett av vedtakene har avdelingsleder ved skolestedet fattet vedtak etter kapittel 9a. Enkeltvedtakene opplyser om forvaltningslovens klageregler. Enkeltvedtakene skisserer tiltak som både har vært satt i verk og som skal settes i verk for å oppfylle elevens rett etter kapittel 9a Fylkesmannens vurdering N-G vgs avd. Lom fremstår som en avdeling hvor krenkende atferd ikke aksepteres, og at ansatte og elever tar et aktivt ansvar for å skape et godt skolemiljø. De ansatte ved N-G vgs avd. Lom er kjent med sin handlingsplikt og de har ingen toleranse for krenkende atferd. Ansatte griper inn overfor krenkede atferd, undersøker og ledelsen blir orientert om hendelser. Fylkesmannen har vurdert at de ansatte ivaretar handlingsplikten på tidspunktet for endelig rapport. Men skolens ledelse og personalet bør drøfte betydningen av begrepet nulltoleranse for dermed å sikre en enhetlig og konsekvent praktisering av handlingsplikten. Praksis er at ledelsen ikke alltid blir varslet i henhold til de foreliggende rutinene, og slik loven forutsetter, men det er ikke tvil om at ledelsen faktisk kjenner til hendelser om uønsket atferd ved avdelingen. Fylkesmannen har på tilsynstidspunktet vurdert at skolen ivaretar handlingsplikten, forutsatt at rutinene om blant annet varsling følges i praksis. Det skrives enkeltvedtak for henstillinger som avdelingen mottar og fylkeskommunens mal følges. Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om krav til det psykososiale miljøet er oppfylt. Opplæringsloven 9a-1 angir det overordnede vurderingstemaet. Rektor skal i enkeltvedtaket ta stilling til om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, og om eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet. Konklusjonen i vedtaket skal fremgå klart og tydelig. Fylkesmannen viser til rundskriv Udir Malen fra fylkeskommunen viser til opplæringsloven 9a-1 jf. opplæringsloven 9a-3. Fylkesmannen har fått tilsendt tre enkeltvedtak som ikke viser til opplæringsloven 9a-1. Vedtakene viser til opplæringsloven 9a-3 som hjemmel og vurderingstema i enkeltvedtaket. Rektor må klart og tydelig ta stilling til retten etter opplæringsloven 9a-1 når vedtak etter kapittel 9a skrives. Den nye malen ivaretar dette kravet. Når elevens rett etter kapittel 9a ikke er oppfylt, skal vedtaket fastsette tiltak som skal settes i verk for å oppfylle elevens rett. Det følger av lovens system at enkeltvedtaket skal angi tiltak som skal settes i verk, ikke tiltak som har vært satt i verk. Skolen skal angi tiltak som skal iverksettes for å oppfylle kravene i 9a-1 og 9a-3. Fylkesmannen har sett enkeltvedtak som inneholder tiltak som har vært satt i verk. Det kan være relevant for skolen å ta med disse tiltakene i vedtakene for å dokumentere hva skolen faktisk har gjort etter mottak av henstilling og frem til enkeltvedtak skrives. I noen tilfeller er det nødvendig for skolen å iverksette tiltak umiddelbart for å stanse krenkende atferd. Skolen kan trekke frem disse elementene, for eksempel når rektor redegjør for de faktiske forholdene i enkeltvedtaket. Men det er viktig å skille på de tiltakene som skolen skal sette i verk for å bedre elevens situasjon. Enkeltvedtak kan påklages av eleven eller foreldrene. At eleven eller foreldrene er uenige i tiltakene som iverksettes kan være et klagegrunnlag. Ved å gjennomføre tiltakene før skolen fatter enkeltvedtaket, fratar eleven og foreldrene muligheten til å klage på tiltakene. Dette er uheldig for eleven og foreldrene og svekker deres rettsikkerhet. Det er viktig at enkeltvedtakene fattes så raskt som mulig og før tiltaksrekken iverksettes. 11

12 Det er skolen ved rektor, som pedagogisk, faglig og administrativ leder i skolen som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Rektor kan som hovedregel ikke videredelegere det å fatte enkeltvedtak til andre ved skolen, men andre ved skolen kan delta i utredningen av saken. I utformingen av enkeltvedtakene er det rektors administrative kompetanse som er viktigst. Fylkesmannen viser til rundskriv Udir Fylkesmannen har fått tilsendt enkeltvedtak hvor en avdelingsleder har fattet vedtaket og hvor det ikke fremgår av vedtaket at myndigheten er delegert til avdelingslederen. Dette samsvarer ikke med lovens system som legger opp til at rektor skal fatte enkeltvedtak i saker etter kapittel 9a Fylkesmannens konklusjon Oppland fylkeskommune Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule avdeling Lom overholder handlingsplikten og vedtaksplikten. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på formøte/åpningsmøte (dato) Dokumentasjon Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule har opprettet de lovpålagte råd og utvalg som loven krever. Mottatt dokumentasjon viser at disse har jevnlige møter og saker som omhandler skolemiljøet og elevenes psykososiale miljø drøftes. Rektor har møter med elevrådet to ganger i halvåret. Her møter leder og nestleder fra hvert skolested. Elevrådet ved N-G vgs avd. Lom består av elevtillitsvalgte fra alle klasser. Rådgiver har ansvaret for å følge opp elevrådet og deltar på alle møter. Det fremgår av dokumentasjon og intervju at elevene er involvert og engasjert i elevmiljøet ved skolen. For eksempel er elevens HMSplan, Norddalsplakaten, ordensreglement og resultater fra elevundersøkelsen tatt opp i elevrådet. Elevens HMS-plan har egne rutiner for elevrådsarbeidet, lokale miljøgrupper, og rektors kontaktmøte med leder og nestleder i de lokale elevrådene. Rutiner for informasjon og samarbeid med foresatte er også en del av elevens HMS-plan. 12

13 Det er felles AMU for Nord-Gudbrandsdal videregående skule som har møter to ganger i halvåret. I tillegg er det opprettet lokale miljøgruppe på hvert skolested som har møter etter behov Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens vurderer at N-G vgs avd. Lom arbeider helhetlig og systematisk med å involvere og engasjere elevene i skolen arbeid med å sikre elevenes rettigheter etter 9a-1. Skolens råd og utvalg er opprettet og sammensatt i henhold til lovens krav. Arbeidet er rutinefestet gjennom elevens HMS-plan Fylkesmannens konklusjon Oppland fylkeskommune Nord-Gudbrandsdal videregående skole etterlever lovens krav til brukermedvirkning. 13

14 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon 1. Handlingsplan N-G vgs 2012/ Handlingsplan N-G vgs 2013/2014, foreløpig utkast 3. Overordnet plan for eit godt skolemiljø NGVG elevens HMS-plan 4. Årsplan 2013/2014 HMS / skolemiljøarbeid NGVG avd. Lom foreløpig utkast 5. NGVG s pedagogiske plattform «Norddalsplakaten» 6. rapport fre eleveundersøkelsen våren 2012, NGVG avd. Lom. 7. Mal for klassesamtaler med en gruppe elever fra hver klasse (brukt 2012/2013, revideres foran årets samtaler). 8. Eksempler på referat fra klassesamtalene i Lom 2013 / Mal fra oppstartsamtale mellom kontaktlærer og nye elver på vg1. 10.Årshjul for individuell vurdering NGVG. 11.Møteplan for formelle råd og organ ved N-G vgs 2013/ Presentasjon for alle ansatte N-G vgs, felles planleggingsdag Presentasjon på foreldremøte vg1 høsten Presentasjon på foreldremøte vg1 høsten Felles ordensreglement for de videregående skolene i Oppland 16.Eksempel på innspill fra elevrådet i Lom på utarbeidelse av planen våren Eksempel på innspill fra elevrådet på Hjerleid på revidering av planen for våren Referat fra felles ledermøte ift godkjenning av overordnet plan for godt skolemiljø elevenes HMS- plan 2013/ Mal for enkeltvedtak knyttet til 9a. 20.Felles rutine for klagesaker i OFK. 21.Eksempel på enkeltvedtak grupper av elev. 22.Enkeltvedtak overfor krenket elev og enkeltvedtak overfor krenkende elev. 23.Enkeltvedtak overfor krenket elev med tiltak. 24.Referat fra elevrådsmøte Lom Referat fra nest siste kontaktmøte mellom rektor og elevrådsleder / nestleder skoleåret 2012/2013 og oppfølgingspunkter eter siste møte 2012/2013. Oversikt over 1. Delegeringsreglement. 2. Stillingsinstruks / beskrivelse for rektor og avdelingsleder. 3. Praksiser i Norddalsplakaten. 4. Henstillinger ift. enkeltvedtak. 14

15 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Kontaktlærere Øystein Breie Oddrun Løkken Odd Sverre Øien Kristin Frisvold Helsesøster Liv Marie Øyjordet Rådgiver Ellen Gulbrandsen Avdelingsleder med skolestedansvar Jehans Storvik Rektor Solveig Rindhølen Fylkesopplæringssjef Inge Myklebust Teamleder Synnøve Tollefsrud Det er i tillegg gjennomført samtaler med elever. 15

16 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 16

17 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 17 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller 3 Jf. Ot.prp.nr 72( )

18 handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er 18

19 en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i 9a Brukermedvirkning Elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både ved planleggingen og ved gjennomføringen av det, jf. 9a-5. Her fremkommer det i første ledd: 9a-5 første ledd Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltaking når skolen lager ordensreglement, deltaking i gjennomføring av enkel målinger osv. Det er skoleeiers ansvar at elevene blir involvert i skolemiljøarbeidet. I forarbeidene er det vist til at det er viktig i seg selv at elevene kan få oppleve å bli hørt, og for skolen vil det være lettere å planlegge og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevene og de foresatt. Elevenes deltaking i skolemiljøarbeidet skal være sikret i internkontrollsystemet ved skolen etter 9a-4. I lovens 9a-6 og kapittel 11 er ulike organ for brukermedvirkning regulert. De rådene og utvalgene opplæringsloven stiller krav til at skolen skal opprette er: 19 Elevråd jf. 11-2/11-6 Foreldreråd og FAU jf Samarbeidsutvalg/skoleutvalg jf Skolemiljøutvalg jf. 11-1a Rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og en reell mulighet til å kunne uttale seg, jf. 9a-6.

20 9a-6 informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle sakar som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snrast mogleg varslast om det. Rutiner for å sikre at informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollsystemet ved skolen etter 9a-4. 20