Verdal kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Driftskomiteens medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Driftskomitèen i Verdal Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 09:00 - ca. kl 13:00 Det vil i løpet av møtet bli rapportert om økonomisk status pr Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post inger.storstad@verdal.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Verdal, 3. desember 2009 Trine S. Hallem 1

2 SAKLISTE DRIFTSKOMITÈENS MØTE 9. DESEMBER 2009 Saksnr PS 76/09 PS 77/09 PS 78/09 PS 79/09 PS 80/09 PS 81/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Kommunesektoren og EØS-avtalen Orienteringer Kvalitetskommuneprogrammet Evalueringer og veien videre. Tiltakspakke/krisepakke Verdal kommune - Statusrapport Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag nr. vv-9989 Korsådalsbekken ved Sørenget boligfelt PS 82/09 Betalingssatser Sentralidrettsanlegget Ørmelen 2010 Det vil bli gitt/lagt fram ytterligere informasjon i møtet. PS 83/09 PS 84/09 Evaluering av driftskomiteens arbeid Andre saker 2

3 PS 76/09 Godkjenning av møteprotokoll 3

4 Verdal kommune Sakspapir Kommunesektoren og EØS-avtalen - EØS-avtalens muligheter og handlingsrom for kommunen vår Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/738 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PS 91/08 Driftskomiteens møte 3. desember 2008 Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen. NIBR-rapport 2008:12) EØS-avtalen og kommunesektoren, KS Brusselkontor Guide to EU Programmes ( ), EFTA Bulletin November Rondell et interregprosjekt for voksne som arbeidet med ungdom, informasjonsark Saksopplysninger: Bakgrunn I Driftskomiteens møte 3. desember 2008 bes administrasjonen komme tilbake til en orienteringssak som belyser EØS-avtalens muligheter og handlingsrom for kommunen vår, så snart det faglig sett lar seg gjøre" EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått. 4

5 Norge har forpliktet seg til å tilpasse norsk lov til EU s lovgiving på en rekke samfunnsområder. Pr mars 2006 var det ca 5300 rettsakter i EØS-avtalen. Norske myndigheter kan bidra til utforming/konkretisering av EUs rettsakter mens EUkommisjonen forbereder forslag til ny EU-politikk. Dette gjøres gjennom ekspertkomiteer og arbeidsgrupper. Norske departementer og direktorater deltar på bred front i den forberedende fasen. Hvordan EU-direktiver, som utgjør hovedtyngden av regelverksmassen, skal gjennomføres i norsk rett har norske myndigheter selv avgjørende innflytelse på, da direktiver pr definisjon angir mål og det enkelte land må selv bestemme hvordan målene skal oppnås. Dette gir et handlingsrom som norske aktører kunne ha utnyttet bedre i følge NIBR-rapporten. EØS-avtalen gir nye muligheter for kommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester gjennom samarbeid med andre i europeiske programmer. EØS-avtalen åpner for at norske aktører kan delta i ca 40 handlingsprogrammer. Det er tre hovedtyper samarbeid som aktører i Norge kan delta i: 1. EU- programmer som Norge har adgang til gjennom EØS-avtalen. 2. Europeisk territorielt samarbeid (ETS, tidligere Interreg), er en del av EU s regionalpolitikk, som ikke omfattes av EØS-avtalen, men som Norge kan delta i som naboland til EU. EU-programmet Interreg Sverige-Norge inngår i ETC. 3. EØS-finansieringsordningene fra 2004, som styres av mottakerlandene og har som formål å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, støtte opp under integrering av de nye EU-landene i EØS og styrke politiske og økonomiske bånd mellom Liechtenstein, Island, Norge og de 15 mottakerlandene. Finansieringsordningen er en form for EØS-strukturfond. Ulike program i perioden og deres hovedområde Hovedregelen er at det samarbeides på tvers av landegrenser i programmene for å lære av hverandre, og for i felleskap å utvikle Europa til den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte regionen i verden. Hvor mange som samarbeider i hver enkelt prosjekt, varierer fra 2 til og i noen store forskningsprosjekter ennå flere. Her følger et utvalg av EU-programmer for perioden med hovedområder (Kilde: KS Brusselkontor): 7. Rammeprogram for forskning felles forskning og utveksling av kunnskap blant europeiske forskningssentre Livslang læring støtter kvaliteten av livslang læring og utdanningsplaner innenfor landene Competitiveness and Innovation (CIP) søker å fremme konkurransedyktighet og innovasjon, spesielt innenfor små og middelstore bedrifter Employment and Social Solidarity (PROGRESS) har som mål å forbedre kvalitet og trivsel på arbeidsplassen Daphne handler om bekjemping av vold 5

6 Folkehelseprogrammet har som mål å forbedre det fysiske og psykiske helsenivået innenfor Europa EUs forbrukerprogram støtter forbrukerpolitikk og forbrukeres interesser Civil Protection forsøker å forbedre den sivile beredskapen (gjelder og katastrofehåndtering) innenfor Europa gjennom blant annet koordinering og samling av ressurser Aktiv Ungdom har som hovedfokus å støtte aktiviteter utenfor skolen som fremmer forståelse og samarbeid blant ungdom på kryss av landegrensene Kultur 2007 fremmer kulturelt samarbeid over landegrensene Safer Internet Plus har som formål å skape en tryggere bruk av internett Marco Polo II (Transport) forsøker å forbedre effektiviteten innenfor transportsektoren Status i Verdal kommune Så langt er det i næringsutviklingssammenheng og på kultursektoren Verdal kommune har forsøkt å samarbeide med andre land gjennom programmer. I tillegg er vi eier av et ungdomsprosjekt. Vi vil omtale 4 programmer Verdal kommune har vært/er involvert i, 2 innen helseteknologi, ett kulturpogram og ett program for læring utenom klasserommet. Vi kaler dem eksempler, de illustrer samtidig på en god måte kompleksiteten og mangfoldet i programarbeidet. Først næringsutvikling. I næringsplanen er helseteknologi ett av 7 fokusområder. Delmålet er at Levanger og Verdal er en viktig internasjonal region innen forskning og næringsutvikling på området helseteknologi og Satse på forskning og næringsutvikling innen helseteknologi er et vegvalg. Gjennom samarbeid med bl.a. forskningsmiljøet i Trondheim har Verdal og Levanger meldt sin interesse som lokal myndighet i to EU-prosjekter, uten at det ennå har blitt noe tilslag. Eksempel 1 Konkurransedyktighet og innovasjonsprogram (CIP) Programmet har som målsetting å øke konkurransedyktigheten til europeiske næringsaktører, fortrinnsvis små og mellomstore bedrifter. Én satsing er innenfor 1 The Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP) 6

7 Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi støtteprogram 2 som har som formål å stimulere innovasjon og konkurransekraft gjennom beste bruk av tilgjengelig IKT for innbyggere, offentlig sektor og privat sektor. Her var det søknadsfrist i juni 2009 for en kunngjøring hvor EU ønsket a) å få testet ut i stor skala i mange land personlige helsesysteme med nye telemedisinske løsninger for pasienter med kroniske sykdommer (hjerte, diabetes eller kols) og b) IKT brukt på tjenester slik at det er mulig å bli boende lengre hjemme. Siden Levanger og Verdal kommuner har helseteknologi som fokusområde i næringsplanen, ble kommunene invitert inn i et mulig samarbeid, hvor etter hvert Telemedisinsk senter i Tromsø tok ledelsen. De valgte etter noen sonderingsrunder å holde fast på tidligere partnere fra ulike land. Eksempel 2 Det 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling Det er stor konkurranse om å få delta i programmet og mindre enn 20 % av søkerne får tildeling, norske aktører med SINTEF i spissen får oftere tilslag enn gjennomsnittet. Én satsing har betegnelsen Kunnskapens regioner 3, hvor formålet er å fremme innovasjon og samarbeid mellom forskningsdrevne klynger i Europa basert på FoUinstitusjoner, bedrifter og regionale/lokale myndigheter i tett samarbeid. Temaet for 2010 er helserelatert virksomhet. Målsettingen er å øke evnen til nytenkning i helserelatert industri og foretak (inkludert sykehus) samtidig som en forbedrer helsa til europeiske innbyggere og tar opp globale helsespørsmål. Støtten skal ikke gis til forskning i denne omgang, men til å bygge nettverk og skape basis for framtidig felles utviklingsprosjekter. Forskningsrådet tror miljøet rundt ARENA-programmet 4 Meditnor (med bl.a. NTNU, HIST, SINTEF, St.Olavs hospital, medisinske/ikt firma) er det miljøet i Norge som har størst sjanse til å bli med på europeisk samarbeid. Meditnor har nå gått ut for å søke partnere innenfor e-helsedrevne klynger for samarbeid, mange potensielle partnere har også selv tatt kontakt. Søknadsfristen er 4. januar. 2 Information and Communication Technology (ICT) Policy Support Programme (PSP) 3 Regions of Knowledge 4 Felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA 7

8 Eksempel 3 - Det polske kulturutvekslingsfondet som en del av EØSfinansieringsordningen Verdal kommune fikk i juni 2008 forespørsel om å være partner til Zakopane-regionen i Polen som en del av EØS-finansieringsordningen for Polen. Formålet med samarbeidet var gjensidig utveksling av erfaring med å gjøre regionale kulturminner bærekraftige og involvering av kunstnere og håndverkere i lokale kulturarrangement. Intensjonsavtale ble underskrevet, men vår felles søknad nådde ikke opp i konkurransen om midler. Fra Verdal var det Juniorspelmannslaget som var tiltenkt rollen som den operative samarbeidsparten. Siden kontakten mellom Juniorspelmannslaget og tradisjonsmusikkmiljøet i Zakopane var opprettet gjennom søknadsprosessen og interessen for å møtes stor, besøkte Juniorspelmannslaget Zakopane under en festival i august 2009 og polske musikere/dansere kommer til Midtvinterdansen februar Rimelige flybilletter, enkel overnatting og mye gratisarbeid har gjort dette mulig selv om EØS-finansieringen har uteblitt. Det polske kulturutvekslingsfondet har ny søknadsfrist i slutten av november Via den norske ambassaden i Warszawa har vi vært i kontakt med Zakopane for å sjekke ut muligheten for fornyet intensjonsavtale, men polakkene vil heller søke midler for andre utvekslingsformål fra kulturfondet. Til Verdal kommer de uansett i februar Eksempel 4 Rondell et Interreg Sverige-Norge -prosjekt, del av Europeisk territorielt samarbeid Gjennom selskapet Naboer AB er Verdal kommune eier av Rondell-prosjektet som har som målsetting å støtte voksne nøkkelpersoner som arbeider for å skape gode forutsetninger for ungdommers utvikling i midt-regionen. De voksne skal veilede og sluse unge og deres ideer videre til gjennomføring. Prosjektperioden går fra 1. januar 2008 til 31. desember 2010, samarbeidspartnere er Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Jämtlands läns landsting, NTBUR og altså Naboer AB. Andre programmer verdt å satse på for Verdal Vi har nå nevnt to store, tunge næringsutviklingsprogrammer og to enklere programmer. Vi vil også nevne to programmer som Verdal kommune, så langt vi er kjent med, ikke har erfaring fra men som trolig kan være aktuelle. Comenius et Livslangt læringsprogram Mange skoler i Norge har positiv erfaring med å søke på Livslang lærings-programmer (Sokrates, Comenius and Leonardo da Vinci for henholdsvis høgre utdanning, barnehage/grunnskole/videregående skole og fagopplæring/lærlinger). Både ansatte og elever kan delta. 8

9 Målsettingen er å utvikle elevers og læreres kjennskap og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa. Programmet kan ta svært mange former, her er det fantasien og behovet som er begrensningen. Et svært enkelt eksempel er muligheten til å få en læreassistent fra et annet land som kan tilbringe et år i norsk barnehage eller skole som assistent. Nytt for høsten 2010 er at enkeltelever fra videregående skole kan reise på utveksling til et annet europeisk land. En elev kan tilbringe mellom 3 og 10 måneder på en vertsskole og hos en vertsfamilie i utlandet. Formålet er å få europeisk utdanningserfaring, få økt forståelse for forskjeller i europeisk kultur og språk samt å utvikle ferdigheter som er nødvendig for personlig vekst og utvikling. Aktiv Ungdom Aktiv ungdom er et program for ungdom i alderen år hvor innholdet i programmet foregår utenfor skolen. Ungdomsarbeide og lignende er også inkludert. Dette er det enkleste EU-prosjektet å benytte seg av. Aktiv ungdom kunngjøres flere ganger i året, og er mye mindre omstendelig å søke på at de fleste andre programmene. En kan reise ut som frivillig for å arbeide ett år i frivillig, sosial organisasjon som er innefor feltet miljø, kultur, barn- og ungdomsaktiviteter. Ungdommer fra Europa kan møtes for å utveksle tanker og synspunkter. Unge, aktive innen frivillige organisasjoner for unge kan møtes, for å nevne noen formål en kan få støtte til. Vurdering: Å samarbeide med mennesker i andre land kan være nyttig, både for å løse felles oppgaver, utvikle felles markeder og for å øke forståelsen for europeisk kultur. Internasjonalisering har ført til at mange også er opptatt av å gjøre seg kjent utenfor landets egne grenser. Det er svært krevende å opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å ta del i de ulike programmene. Konkurransen for å bli med er betydelig, sterkt varierende mellom de ulike programmene. Søkerprosessen er kompleks, og fagområdende i EU utvikler seg i stor fart slik at en må følge med utviklingen innenfor de forskjellige politikkområdene for å henge med. Vi har utfordret Proneo til å utvikle søkerkompetanse, uten at vi vet hvor langt de har kommet ennå. I vårt nærmiljø er det SINTEF som er best på søknadsarbeid. Trøndelags Brusselkontor har formidlet en del grunnleggende kunnskap til rådmannsmøtet i Nord-Trøndelag etter forepørsel fra KS. Forsamlingen var enig i at dette må det arbeides videre med. KS jobber med å få finansiert tilsetting av en person som kan vedlikeholde og forbedre søkerkompetansen sin og bringe denne kompetansen ut til kommunene. Rådmannen kan vanskelig se at kommunen selv skal på dette tidspunkt utvikle egen søkerkompetanse. NIBR fant at de kommunene som var mest aktive på samarbeidsfronten jobbet langsiktig og systematisk med programmene, med god faglig og politisk forankring. Det var fokus på kommunens muligheter til å nyttiggjøre seg deltakelse id et enkelte program i forhold 9

10 til sine kjerneoppgaver. Dette i motsetning til enkelte kommuner som arbeidet ad hoc, med utgangspunkt i en ide eller interesse. På den andre siden må en begynne et sted. I tillegg til å fortsette arbeidet innenfor næringsutvikling med å søke samarbeidspartnere, kan det muligens være aktuelt for Verdal kommune å tilrettelegge for programsamarbeid innenfor Comenius og Aktiv ungdom i første omgang. 10

11 Verdal kommune Sakspapir Orienteringer Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Storstad Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vil bli orientert om: Demensomsorgen i kommunen v/koordinator Ingunn S. Forbord. Pleie- og omsorgstjenesten v/kommunalsjef velferd, Tone S. Haugan. 11

12 Verdal kommune Sakspapir Kvalitetskommuneprogrammet Evalueringer og veien videre. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold Arkivref: 2008/628 - /031 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /09 Verdal arbeidsmiljøutvalg /09 Driftskomiteen i Verdal /09 Levanger Arbeidsmiljøutvalg Levanger Administrasjonsutvalg Verdal Administrasjonsutvalg Levanger formannskap Verdal formannskap Levanger kommunestyre Verdal kommunestyre Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. 12

13 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Vegard Granaunet (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag tillegg til strekpunkt 6: I det videre arbeid må en ha målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Arbeidet gjennomføres fortrinnsvis i driftsorganisasjonen som ordinært arbeid og rapporteres til ordinært rapporteringssystem. Avstemning: Granaunets tilleggsforslag enstemmig tiltrådt. Administrasjonssjefens innstilling, med tillegg i møtet, enstemmig tiltrådt. Driftskomiteen i Levanger foreslår følgende INNSTILLING: Arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet videreføres. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. I det videre arbeid må en ha målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Arbeidet gjennomføres fortrinnsvis i driftsorganisasjonen som ordinært arbeid og rapporteres til ordinært rapporteringssystem. I det videre arbeid må en ha mer fokus på målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Vedlegg: 1 Evalueringer delprosjektene - Kvalitetskommuneprogrammet 2 Kvalitetskommuneprogrammet fra prosjekt til drift 3 Referat fra møte i styringsgruppa 30. oktober 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommune og Levanger kommune har deltatt i kvalitetskommuneprogrammet siden oppstarten i Nærmere 140 kommuner har i løpet av de siste to årene arbeidet i programmet. Innsatsområdene har kommunene selv valgt, hovedsakelig basert på allerede eksisterende utviklings- og prosjektarbeid på det tidspunktet det ble søkt om deltakelse. Delprosjektene har i stor grad hatt sin egen prosjektorganisering, og mål- og framdriftsplan. Våre kommuner har hatt en omfattende portefølje i sitt kvalitetskommuneprogram, og følgende 13

14 delprosjekter har vært lagt inn i denne: Redusert uønsket deltid (begge kommuner) Redusert sykefravær (Levanger) Medarbeiderskap (begge kommuner) Helhetlige oppvekstplaner (Verdal) Elektronisk kvalitetssystem (begge kommuner) Kvalitetskommuneprogrammets sentrale mål har vært å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet. Dette blant annet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggeren merker en forbedring. Den bærende ideen er at det er mer å hente i et konstruktivt trepartssamarbeid lokalt i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Det har vært et sentralt og gjennomgående mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Som en del av programmet, er det blitt arrangert nasjonale og lokale nettverkssamlinger 1-2 ganger i året. I tillegg er det arrangert to store kvalitetskonferanser som har samlet alle deltakerkommunene. Utgiftene til nasjonale og regionale samlinger er blitt dekket av programmet sentralt, mens kommunene selv har måttet dekke utgifter til sine utviklingsprosjekter. Sykefraværsprosjektene og Medarbeiderskap i Levanger har fått tildelt midler fra kommunens IA-fond i prosjektperioden, mens Prosjekt redusert uønsket deltid delvis har fått bevilgninger over budsjettene i begge kommuner i 2007 og Prosjektet Kvalitetssystemer er delvis finansiert av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Kvalitetskommuneprogrammet avsluttes i løpet av 2009 (tidlig 2010), men flere av prosjektene i våre kommuner videreføres og vil delvis bli avsluttet i løpet av Resultater og evaluering av delprosjektene er vedlagt. Det er verdt å nevne at Verdal kommune fikk en gledelig anerkjennelse for sitt arbeid med helhetlige oppvekstplaner ved å bli tildelt Pris for fremragende kvalitetsarbeid på Kvalitetskonferansen i august Vurdering: Generelt kan man si at det er arbeidet aktivt i alle delprosjekter, og det er gjort betydelig utviklingsarbeid som har bidratt til gode erfaringer og resultater. Likevel er det en gjennomgående utfordring at prosjektene i for liten grad har hatt gode nok målbare mål og indikatorer for måloppnåelse. Dette er et område som må få en tydelig forbedring i videre utviklingsarbeid. Det anses som viktig for våre kommuner å videreføre mye av arbeidet og grunnideene i kvalitetskommuneprogrammet. Med utgangspunkt i programmets hensikt og formål, og erfaringene fra våre delprosjekt, vurderes følgende områder som viktige å videreføre i etterkant av kvalitetskommuneprogrammet: 1. Partssamarbeid og medvirkning 2. Nærværsarbeid og helsefremmende arbeidsplasser 3. Uønsket deltid 4. Etikk og etisk kompetanseheving 5. Omdømme og informasjonsarbeid 6. Ansvarsplassering og organisering av det systematiske kvalitetsarbeidet, inkl. drifting av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. 14

15 Helhetlige oppvekstplaner i Verdal er et delprosjekt som følger egen prosjektplan etter 2009, og som til dels allerede er lagt inn i driftsorganisasjonen. Denne omhandles derfor ikke her. Det er en gjennomgående vurdering i de fleste prosjektene, at arbeidet i større grad bør fortsette i en form som legger tiltak og rapportering i driftsorganisasjonen - og ikke som enkeltstående prosjekter ved siden av drift. For å oppnå mer effektfulle tiltak, bør aktørene i kjernevirksomheten i organisasjonen i enda større grad involveres og ansvarliggjøres. Arbeidet bør sees i sammenheng med kommune(del)planer, økonomiplan, og budsjettprosess, og ikke minst legges inn som en del av ordinær rapporteringsstruktur (årshjulet). Det vil være viktig for det videre arbeidet at relevante folkevalgte og partssammensatte organer diskuterer og beslutter i hvilken grad og i hvilke faser de skal og bør involveres i det framtidige kvalitets- og utviklingsarbeidet. 15

16 Verdal kommune Sakspapir Tiltakspakke/krisepakke Verdal kommune - Statusrapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ /243 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap Rådmannen foreslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskapet. Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen framla i slutten av januar en økonomisk tiltakspakke for motvirkning av den oppståtte finanskrise. Verdal kommune mottok i den forbindelse 9,5 mill.kr i frie midler som skulle benyttes til mindre tiltak på kommunale bygg og anlegg. Det var en forutsetning at prosjektene kunne settes raskt i gang slik at midlene kunne brukes opp i løpet av Verdal formannskap fattet i den forbindelse i sitt møte den følgende vedtak. 1. Verdal formannskap ber om at følgende arbeider ved bruk av tiltakspakken igangsettes raskest mulig: 16

17 Ventilasjonsanlegg/utbedring drenering Stiklestad skole Ventilasjonsanlegg/nytt tak Ørmelen skole Rehabilitering bruer Sæter og Green (På vegen opp til Høysjøen) Tiltak Vinne skole/barnehage Arbeidene ved Stiklestad skole er nå bortimot ferdigstilt. Det gjenstår noe asfaltering utvendig som vil bli utført til våren. Også utskifting av eternittaket på Ørmelen er utført. Hovedarbeidet med ny ventilasjon på Ørmelen er også bortimot sluttført. Arbeidet med Green og Sæter bru har vært ute på anbud. Kontraktsforhandlinger med tilhørende kontrahering av entreprenør vil finne sted i løpet av uke 46. Kostnader inkl.mva. Stiklestad skole, ventilasjonsanlegg/utbedring drenering: Ørmelen skole, ventilasjonsanlegg: Ørmelen skole, utskifting eternittak: Rehabilitering bruer Sæter og Green: 3,2 mill.kr 2,0 mill.kr 0,5 mill.kr 3,8 mill.kr Vurdering: Ut fra det ovennevnte vil det være rom for å få utført følgende arbeider ved hjelp av de midlene som ble tilført via tiltakspakken. Stiklestad skole, ventilasjonsanlegg/utbedring drenering. Ørmelen skole, ventilasjonsanlegg. Ørmelen skole, utskifting eternittak. Rehabilitering bruer Sæter og Green. Planlagte arbeider på Vinne skole/barnehage er det ikke rom for innenfor tiltakspakken og må finansieres ved ordinære investeringsmidler senere. 17

18 Verdal kommune Sakspapir Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag nr. vv-9989 Korsådalsbekken ved Sørenget boligfelt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2006/ /K54 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap Verdal kommunestyre Rådmannen foreslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskap og kommunestyre: 1. Verdal kommunestyre garanterer for et distriktstilskudd på 20% av anleggskostnaden beregnet til kr ,- i forbindelse med sikringstiltak av Korsådalsbekken gjennom Sørenget boligfelt. 2. Utgiften belastes ordinært driftsbudsjett, funksjon 3601, Elveforbygninger. Vedlegg: Brev fra NVE vedrørende 9989 tiltak mot flom og erosjon i Korsådalsbekken ved Sørenga boligfelt vedlagt kommunevedtakskjema for sikringsanlegg av vassdrag nr.vv Korsådalsbekken ved Sørenget boligfelt. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Sørenget boligfelt har det under flom oppstått oversvømmelse av hageareal og vann i kjellere. Dette skyldes oppstuving av vann som følge av at bekken gjør 180 graders 18

19 svinger i tillegg til at en del røtter og trær hindrer vannet gjennom bekkeløpet. Det er også en del erosjon i bekkesidene. NVE har laget en plan for forbygning av Korsådalsbekken gjennom Sørenget boligfelt for å forhindre ovennevnte problemer. Kostnadene ved tiltaket er beregnet til kr ,-. Kommunes distriktsandel utgjør 20 % av dette, dvs. kr ,-. Vurdering: Anlegget er en nødvendig jobb for å forhindre erosjon med påfølgende utrasinger i bekken som medfører massetransport og lavere kapasitet i bekken ved flom. Dette har igjen medført problemer med oversvømmelse av kjellere i Sørenget boligfelt. For å unngå disse problemene er det en nødvendighet at forbygningsarbeidene på Korsådalsbekken gjennom Sørenget boligfelt utføres. 19

20 Verdal kommune Sakspapir Betalingssatser Sentralidrettsanlegget Ørmelen 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap Verdal kommunestyre Rådmannens foreslår at driftskomiteen innstiller slik overfor formannskap og kommunestyre: Det framlagte forslaget til leiesatser vedtas. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Virksomhetsleder kulturtjenesten, Ingvild Aasen, redegjorde for saken. Rådmannen trakk deretter saken. Vedlegg: 1 Leie av grasareal ved Sentralidrettsanlegget Ørmelen Resultatregnskap Sentralidrettsanlegget 3 Budsjett sentralidrettsanlegget 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Avtale mellom Verdal kommune og Verdal il om drift av Sentralidrettsanlegget på Ørmelen og skøytebanen ved Verdal videregående skole 20

21 Saksopplysninger: I h.h.t. avtale mellom Verdal kommune og Verdal il om drift av sentralidrettsanlegget på Ørmelen og skøytebanen ved Verdal videregående skole, skal baneleien på anlegget legges fram til politisk behandling sammen med øvrige kommunale betalingssatser. Satsene foreslås uforandret i forhold til Beregningsgrunnlaget for fasteleieprisene til Verdal il vedlegges saken, samt anleggsregnskap for 2008 som synliggjør kostnadene med drift av anlegget. Forslag til leiesatser for 2010 er som følgende: COOPBANEN: Vinterbaneleie pr. time Forslag satser 2010 Helbane 650 Halvbane 350 Kamp uansett klasse Sommerbaneleie pr. time Helbane 325 Halvbane 200 Kamp sr & jr 800 Kamp 15/ Kamp 13/ Kamp 7 er og 5 er 200 GRASAREALER: Kamp Verdal Stadion Forslag satser 2010 Sr & jr / / Kamp Gamle Gress Sr & jr / / Kamper 7 er og 5*er Årlig leiepris grasarealer Årlig leiepris grasarealer Årlig leiepris grasarealer Oppmerket på felt 100 Verdal il Herrer Verdal il Ungdom Verdal Fotballklubb Damer

22 Verdal kommune Sakspapir Evaluering av driftskomiteens arbeid Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan Arkivref: 2006/317 - /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: Samlet saksframstilling av sak 86/08 i Driftskomitèen. Samlet saksframstilling av sak 7/09 i Driftskomitèen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reglement for komitèene Verdal kommune datert Samlet saksframstilling av kommunestyresak 108/08. Innstilling fra prosjektgruppe Politisk organisering i Verdal kommune. Driftskomitèen og brukergrupper innstilling fra nedsatt utvalg. Samlet saksframstilling av formannskapssak 62/07. Saksopplysninger: Fra reglement for komitèene Verdal kommune, datert , siteres: Pkt. 2. Oppgaver og myndighet, C. Arbeidsområde for den enkelte komitè, a) Driftskomitèen: Denne komitèen skal i hovedsak behandle alle saker av prinsipiell karakter med hensyn til forvaltning og drifting av organisasjonen samt ivareta kommunale interesser utenfor organisasjonen. Det forutsettes at Driftskomitèen tillegges 22

23 myndighet etter en rekke særlover m.m., jfr. delegasjonsreglementet/særskilte vedtak. Driftskomiteen skal ha nær kontakt med rådmannen v/driftssjefen og virksomhetslederne med fokus på de oppsatte resultatmål og de økonomiske driftsrammer som tildeles det enkelte virksomhetsområde. Driftskomitèen får et helhetlig ansvar for den økonomiske drifta i kommunen og skal legge fram forslag for formannskap/kommunestyre til eventuelle endringer i rammevilkårene for virksomhetsområdene hvis behov. D. Komitèene får: - en strategisk rolle og en ombudsrolle det siste innebærer kontakt opp mot kommunens innbyggere og brukere innenfor sine ansvarsområder. - muligheten til å sette i gang og delta i prosesser det vil vi ikke bare være beslutningstakere i møter. Kommunestyret behandlet i møte , under sak 108/05, Evaluering av ny struktur pr oppfølging av rapporten. Under nevnte sak ble det bl.a. etablert et forprosjekt Politisk organisering med en prosjektgruppe bestående av: Svein J. Svensson, leder, Trude Holm, Berit Musum, Lennart Johansson og Bjørn Aarstad. Gruppens mandat var å foreta en brei gjennomgang av driftskomitèens rolle og oppgaver, herunder forholdet til brukergruppene og grensesnitt driftskomitè formannskap. Innstilling fra den nedsatte prosjektgruppen ble endelig behandlet av kommunestyret i møte , under sak 132/06, hvor følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret viser til driftskomitèens vedtak og slutter seg til prosjektgruppens innstilling. I sitt møte , under sak 2/07, Prosjekt politisk organisering, nedsatte Driftskomitèen et utvalg bestående av: Atle Vikan, leder, Rigmor Hafell og Torill Elverum for å drøfte spørsmålene under Driftskomiteen og brukergruppene, pkt. g i vedlegget: Problemstillinger til drøfting i driftskomitèens møte 17. januar Utvalgets innstilling ble endelig behandlet av Verdal formannskap i møte , under sak 62/07, Prosjekt politisk organisering Driftskomiteen og brukergruppene, hvor det ble fattet følgende vedtak: Formannskapet slutter seg til utvalgets innstilling med vedtatt endring i pkt. 14. (Driftskomitèens leder bør være frikjøpt opptil 50 %. (Ellers uendret.) I møte , under sak 86/08, Driftskomiteen arbeidsform, oppgaver m.m., redegjorde driftskomiteens medlemmer for sine syn. Det vises til samlet saksframstilling av saken. I tillegg vedtok Driftskomiteen Årsplan 2009 for Driftskomitèen, under sak 7/09. Det vises også til samlet saksframstilling av denne saken. 23

24 Vurdering: I 2009 har driftskomiteen gjennomført 10 møter inkludert møtet i desember. Det er behandlet rundt 80 saker. Det ble oppsatt årsplan for arbeidet i komiteen for Komiteen har vært på interessante befaringer og hatt nyttige orienteringer. Første del av novembermøtet startet med felles møte med plan- og utviklingskomiteen. Ellers har de resterende møtene vært gjennomført som rene komitemøter. Utvalget som Atle Vikan ledet la som ovenfor nevnt i mai 2007 fram sin innstilling som omhandlet forholdet mellom driftskomiteen og brukergruppene. Innstillingen følger saken som utrykt vedlegg. Innstillingen inneholder 15 punkter som hadde som mål å ivareta informasjon fra brukernivå til folkevalgte. Ved oppsett av årsplanen for komiteen for 2009 ble det forsøkt å ivareta intensjonene i framlegget. Det er ønskelig at komiteen vurderer arbeidet som er gjennomført i Momenter som kan belyses av medlemmene i møtet er: Komiteens rolle opp mot o formannskap o kommunestyre Komiteen som politisk verksted o innhold i møtene Samarbeid og samhandling med o administrasjonen o organisasjonen o frivillige lag og foreninger Saken legges fram uten forslag til vedtak. Rådmannen foreslår at komiteen setter av tid i møtet til diskusjon og innspill til videre arbeid. 24