Avbestilling i offshore fabrikasjonskontrakter

Transkript

1 Avbestilling i offshore fabrikasjonskontrakter Med særlig fokus på spørsmålet om det bør innfortolkes begrensninger i selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsrett. Kandidatnummer: 611 Leveringsfrist: 25. November 2016 Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Presentasjon av tema og problemstilling Redegjørelse for begrepet avbestilling Norsk Fabrikasjonskontrakt Hensyn bak avbestillingsreglene Metodespørsmål Tolkning av standardkontrakter Rettskilder ved tolkning Fremstillingen videre og avgrensninger BAKGRUNNSRETTSLIGE UTGANGSPUNKTER Offshorenæringens bakgrunnsrett og bransjepraksis Kjøpslovens anvendelighet Begrepet tilvirkningskjøp i kjøpslovens forstand Kjøpslovens anvendelse ved tolkning av kontraktens avbestillingsrett Det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om lojalitet Entrepriserettens avbestillingsregulering Avbestillingens virkninger i alminnelig kontraktsrett KONTRAKTENS UTGANGSPUNKT: SELSKAPETS UBEGRENSEDE OG DISKRESJONÆRE AVBESTILLINGSRETT Utgangspunktet for avbestilling i Norsk Fabrikasjonskontrakt Formålet med den ubegrensede og diskresjonære avbestillingsretten Ingen særskilte krav tilknyttet avbestillingsretten Avbestillingens virkninger som følger av Norsk Fabrikasjonskontrakt Kontraktens frie avbestillingsrett opp mot bakgrunnsretten Hel og delvis avbestilling Forholdet mellom negativ endringsordre og avbestilling Selskapets rett til å utstede en negativ endringsordre Forutsetningsbegrensninger i selskapets negative endringsadgang Økonomiske virkninger ved negativ endringsordre Entrepriserettens regulering av forholdet avbestilling og negative endringer Begrensninger oppstilt i Norsk Fabrikasjonskontrakt Analogisk anvendelse av forutsetningsbegrensningen Parallell regulering mellom endrings- og avbestillingsreglene i

3 4 BEGRENSER BAKGRUNNSRETTEN KONTRAKTENS AVBESTILLINGSRETT? Selskapets avbestillingsadgang drøftet i juridisk litteratur Begrensninger som følger kjøpslovens avbestillingsregler Begrensninger inntatt i entrepriserettens avbestillingsregler Lojalitetspliktens innvirkning på avbestillingsretten Innskrenkende tolkning av kontraktens avbestillingsrett AVSLUTTENDE BEMERKNINGER LITTERATURLISTE Standardkontrakter Norske lover og forskrifter Juridisk litteratur Tidsskriftsartikler m.m Rettspraksis ii

4 1 Innledning 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling Denne oppgaven skal fastlegge det nærmere innholdet av selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsrett som oppstilles i offshorekontrakten Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015 (heretter NF). Formålet med en slik fri avbestillingsrett er å forhindre at store ressurser blir bortkastet på gjenstander som ikke lenger har en nytteverdi. Spørsmålet som særskilt skal drøftes er hvorledes det bør innfortolkes begrensninger i selskapets avbestillingsrett oppstilt i NF art. 17, dersom retten misbrukes ovenfor leverandøren. Standardkontrakten NF anvendes i forbindelse med tilvirkning av spesialiserte kontraktsgjenstander som skal benyttes i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Kontraktsgjenstanden tilvirkes særskilt etter selskapets behov og ønsker. Naturalkreditor i kontraktsforholdet kalles for selskapet 1, mens naturaldebitor kalles for leverandør 2. Det er disse begrepene som vil bli brukt videre i oppgaven. Kontrakten bygger på et endrings- og vederlagssystem som gir selskapet en instruksjonsmyndighet til å endre kontraktinnholdet mot å betale et vederlag til leverandøren. Avbestillingsreglene gjelder i utgangspunktet for en total avbestilling, hvor selskapet ønsker å avslutte kontraktsforholdet. Dersom selskapet kun ønsker å foreta en reduksjon i arbeidsomfanget, kan selskapet utstede en negativ endringsordre. Det skal undersøkes om selskapets ubegrensede rett kan begrenses dersom selskapet benytter sin vilkårsløse endrings- og avbestillingsrett på en illojal måte ovenfor leverandøren. Ordlyden i NF er klar og oppstiller en fri og skjønnsmessig rett for selskapet til å avbestille kontraktsgjenstanden. Den regulerer derimot ikke misbrukstilfeller, hvor selskapet benytter sin avbestillingsrett med det formålet å få kontraktsgjenstanden kontrahert rimeligere fra en annen leverandør. Oppgaven skal dermed drøfte hvorvidt bakgrunnsretten kan begrense selskapets rett, og videre undersøke om kontraktens begrensninger som oppstilles ved selskapets endringskompetanse også vil gjelde for avbestillingsretten. Belysningen av problemstillingen er av interesse da de er lite behandlet generelt i juridisk teori. I tillegg er det relevante problemstillinger siden det har vært og fremdeles er nedgangstider innenfor oljesektoren. Manglende etterspørsel etter olje har ført til en drastisk nedgang i oljeprisen, og utviklingen har blant annet ført til en nedtrapping av oljeproduksjonen, og til at nye 1 2 Selskapet er operatøren (oljeselskapet) utpekt i utvinningstillatelsen og samarbeidsavtalen SSA. Leverandøren er det selskapet som formelt inngår kontrakten på leverandørside. 1

5 utviklings- og investeringsprosjekter har blitt satt på vent eller avbestilt. Det er fremdeles vanskelige tider for mange aktører, og avbestilling av fabrikasjonskontrakter er ikke utenom det uvanlige lenger. 1.2 Redegjørelse for begrepet avbestilling Avbestilling 3 går ut på at kontraktmessige forpliktelser bortfaller. 4 Avbestilling er den rett realkreditor har ovenfor realdebitor til å stanse eller forhindre naturaloppfyllelse av en rettslig bindende avtale, før forpliktelsene er oppfylt. 5 Naturalytelsen blir ikke levert, og vederlagsforpliktelsen for ytelsen faller bort. Avbestilling brukes i kontraktsforhold der man står ovenfor en engangsytelse, 6 og virkningen av at man benytter avbestillingsretten er som regel et erstatningsansvar, 7 med mindre partene har avtalt noe annet. Med avbestilling i NF forstås her at selskapet ved en ensidig erklæring fratar leverandøren muligheten til å oppfylle avtalen in natura. Selskapet kan benytte seg av denne retten, mot å betale erstatning for leverandørens økonomiske tap. Avbestillingsadgangen utgjør et unntak fra den avtalerettslige hovedregel om at avtaler i gjensidig bebyrdende kontraktsforhold skal holdes 8 og oppfylles etter sitt innhold. Formålet med avbestillingsretten er å forhindre at store ressurser blir bortkastet på gjenstander som ikke lenger har en nytteverdi for selskapet. Begrepet kansellering blir også brukt i juridisk litteratur, som et synonym for avbestilling. Det er et relativt nytt ord i norsk juridisk språkbruk og en direkte oversettelse av det engelske ordet cancellation 9, som vi møter i den engelske oversettelsen av NF og i andre standardkontrakter utformet på engelsk. 10 Begrepets innhold vil samsvare med definisjonen av begrepet avbestilling ovenfor. I tillegg brukes begrepet avbestilling om to ulike forhold; avbestilling uten plikt til å svare erstatning, og avbestilling mot plikt til å svare erstatning Begrepet avbestilling ansees som rett terminologi i NF sml. kjl. 52 annet ledd. Jf. Hagstrøm (2011) s Selvig (2015) s Haaskjold (2013) s Tilvirkningskjøp er en typisk engangsytelse og kan avbestilles slik at kjøpet aldri oppfylles, jf. Kjl. 52 annet ledd. Dette i motsetning til oppsigelse, som blir foretatt ovenfor løpendeytelser og hvor erstatningsansvar vanligvis ikke er en følge av oppsigelsen. Begrepet avbestilling brukes også ved rateytelser, jf. Hagstrøm (2011) s Selvig (2015) s Pacta sunt servanda er prinsippet om at avtaler skal holdes og kommer blant annet frem i obligasjonsretten. Begrepet må skilles fra termination som benyttes for alle former for avslutning og ikke i forbindelse med en avbestilling. Jf. Supplytime, en standardkontrakt på engelske vilkår. Begrepet cancellation finner vi i art. 2 c. 2

6 Standardkontrakten NF oppstiller selskapet med en ensidig avbestillingsrett. Selskapet ønsker å fri seg fra sin egen vederlagsforpliktelse ved å gi avkall på motytelsen ovenfor leverandøren. Med denne forståelsen er avbestilling en kontraktposisjon som kun utøves av selskapet. 1.3 Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015 NF er en standardkontrakt som anvendes i forbindelse med fabrikasjoner av større enheter innenfor petroleumsvirksomhet. Kontrakten inneholder standardvilkår, som forstås i denne sammenheng som avtalte vilkår hvor ordlyd og oppbygging er fastlagt i forhandlinger mellom bransjeorganisasjoner som representerer både kjøper- og selgerside. Slike standardiserte vilkår er vanlig i offshorenæringen og går også under betegnelsen agreed documents 11. Standardvilkårene i NF er fremforhandlet av Norsk Industri som representerer leverandørene og Norsk Olje og Gass som representerer oljeselskapene. Bruken av NF er ment for større oppdrag som omhandler fabrikasjon for leveranser til norsk kontinentalsokkel. Kontraktsforhold med leveranser av både hele installasjoner og deler av dem skjer som regel på bakgrunnen av NF, spesielt når kontraktsgjenstanden skal tilvirkes 12. Standardkontrakten av 2015 bygger på de tidligere utgitte versjonene av NF 13 og er fremforhandlet på norsk, men med en engelsk oversettelse av vilkårene. Oversettelsen bestreber seg på å gjengi den norske teksten i størst mulig grad slik at dens intensjoner bevares. NF art. 17 oppstiller avbestillingsreglene og regulerer virkningene som følger en avbestilling med henhold til hva som skal gjøres med kontraktsgjenstanden, materialer og underleveranser, hvordan kontraktsforholdet formelt skal avsluttes og hvordan sluttoppgjøret skal foretas. Selskapet har en ubegrenset og diskresjonær avbestillingsrett ovenfor leverandøren og kan avbestille kontraktsgjenstanden når som helst, helt frem til levering finner sted, 14 jf. NF art Selskapet skal ikke tvinges til å betale for arbeidsinnsats, materialer og andre tilvirkningskostnader som leverandøren trenger for å ferdigstille en gjenstand som selskapet ikke lenger ønsker eller har behov for. 15 Dette kan sies å være det primære hensynet bak avbestillingsreglene som oppstilles i NF art Bakgrunnen for denne fleksibiliteten er i første rekke at det vil virke urimelig å påtvinge selskapet en kontraktsgjenstand som ikke lenger har en nytteverdi, så lenge leverandøren får erstatning for sitt økonomiske tap Askheim, Tapper og Gisvold (1983) s. 60. Jf. begrepet fabrikasjon i Norsk Fabrikasjonskontrakt. Se Kaasen (2006) s. 32. Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015 tok over for Norsk Fabrikasjonskontrakt 2005, men er uten store endringer. Kaasen (2006) s Alvik (2014) s. 259 jf. Kaasen (2006) s

7 Avbestillingens utgangspunkt er som nevnt innledningsvis, en total avbestilling, som innebærer at leverandøren ikke skal fullføre noen del av kontraktarbeidet som er påbegynt. Denne avbestillingsretten er prinsipielt en form for endringsadgang, en total endringsordre. Den totale endringsordren som selskapet utsteder, bringer leverandørens forpliktelser til opphør. Det finnes også andre typer av endringsordre som kan ligne på den nevnt ovenfor, som en negativ endringsordre hvor selskapet kun ønsker å redusere arbeidsomfanget, og ikke avbestille hele kontrakten. 16 I denne sammenheng oppstilles det spørsmål til når endrings- og avbestillingsreglene skal benyttes og hvilke virkninger de ulike situasjonene medbringer. I tillegg kan det også stilles spørsmål til den ubegrensede avbestillingsretten som er gitt selskapet. Vil også avbestillingsretten være helt uforpliktende dersom det fører til et urimelig utfall for leverandøren? 1.4 Hensyn bak avbestillingsreglene Hensynene bak den frie avbestillingsretten som oppstilles ovenfor selskapet, følger ikke av standardkontrakten NF. Det foreligger heller ingen forarbeider eller rettspraksis som gir veiledende informasjon om hvilke hensyn som har blitt vektlagt i utformingen av reglene. Begrunnelsen for selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsrett som kontrakten oppstiller blir imidlertid beskjedent behandlet i juridisk litteratur. Et kjennetegn for fabrikasjonskontrakten er at kontraktsforholdet gjelder et omfattende tilvirkningsarbeid, og som oftest går det lang tid mellom kontraheringen og avtalt leveringstid. 17 Tidsdimensjonen med det løpende arbeidet gjør at det lettere kan oppstå forhold som ikke kunne forutsees ved avtaleinngåelsen, eksempelvis at selskapets behov og økonomiske stilling endrer seg underveis. 18 Det er ikke uvanlig at parallell prosjektering og bygging pågår, og at det derfor ikke alltid foreligger klarhet om det endelige innholdet av oppdraget ved kontraktinngåelsen. Selskapet har dermed et stort behov for å kunne gjøre endringer og tilpasninger underveis. Dette behovet for fleksibilitet i kontraktsforholdet knytter seg både til selskapets ubegrensede avbestillingsadgang og til deres diskresjonære endringsadgang. Et annet hensyn som taler for selskapets ubegrensede avbestillingsrett, er hensynet til fornuftig ressursutnyttelse. Dette i samsvar med formålet bak avbestillingsretten. Det er også i et sam Om negative endringsordre, se kapittel 3 punkt 3.5. Brunsvig (1963) s. 5. Brunsvig (1963) s. 5. 4

8 funnsøkonomisk perspektiv, en fordelaktig løsning hvis man derved unngår spill av økonomiske verdier. 19 Tilvirkningskontraktene innenfor petroleumsvirksomheten går blant annet ut på å omforme eller frembringe fysiske ting ved en svært stor ressursinnsats. Dersom selskapet ikke kan gjøre nytte av kontraktsgjenstanden, eller den ikke lenger er ønsket av andre grunner, vil det være bortkastet ressursbruk å fortsette med tilvirkningen av gjenstanden. 20 For slike kontraktsgjenstander som særskilt er tilpasset og tilvirket etter selskapet interesser, foreligger det et stort behov for en avbestillingsrett. 21 Tilvirkning av slike kontraktsgjenstander til enorme verdier og som særskilt er utviklet med et bestemt bruksområde, kan normalt ikke benyttes til noe annet eller selges videre til andre aktører. På den annen side beskytter ikke avbestillingsbestemmelsene noen av leverandørens interesser. Leverandørens kommersielle interesse i at oppdraget gjennomføres taler mot å gi selskapet en slik ubegrenset avbestillingsadgang, særskilt om leverandøren har tatt oppdraget av andre hensyn enn til vederlaget. Det kan eksempelvis tenkes at leverandøren har påtatt seg et prestisjeoppdrag for å utvide kompetansen sin, eller for å unngå å si opp fagkyndig personale. 22 Avbestillingen kan også føre til at leverandøren mister sin goodwill, som kan være uheldig for leverandørens omdømme. 23 Hensynet til klarhet og forutberegnelighet går også i disfavør av avbestillingsretten som oppstilles for selskapet, og det samme med leverandørens forventninger til det økonomiske vederlaget. Selv om leverandørens økonomiske interesser kan anses å bli delvis reparert ved at hans økonomiske tap blir dekket ved erstatning og avbestillingsgebyr, dekker ikke erstatningen alle planlagte kostnader som eksempelvis sysselsettingen. I tillegg kan avbestillingen føre med seg et usikkert erstatningsoppgjør, som leverandøren vil ønske å unngå. I tillegg oppstiller de alminnelige kontraktsrettslige prinsippene hensyn som taler både for og i mot den frie avbestillingsretten. På den ene siden har vi prinsippet om at avtaler skal holdes, også kjent som pacta sunt servanda. Utgangspunktet ved en rettslig bindende og gyldig avtale er at avtalen skal holdes. Prinsippet sikrer forutberegnelighet, som er et sentralt hensyn i kontraktsretten og muliggjør den gjensidige utvekslingen av ytelser som er utgangspunktet for inngåelsen av avtalen. Avtalens bindende kraft kan anses å være selve kontraktsrettens grunnidé. 24 Avbestillingsretten kan dermed anses å være et unntak fra prinsippet Brunsvig (1963) s. 9. Mestad (2010) s Brunsvig (1963) s. 5. Brunsvig (1963) s. 7. Brunsvig (1963) s. 7. Haaskjold (2013) s

9 På den annen side er det kontraktsrettslige prinsippet om avtalefrihet. Avtalefrihetsprinsippet bygger på forutsetningen om at partene står helt fritt til å inngå de kontrakter de måtte ønske - full avtalefrihet, og danner på mange måter grunnlaget for kontraktsretten. 25 Friheten begrunnes også i at partene er de beste til å ivareta sine egne interesser. 26 Kontraktspartene i NF har med hensikt gitt selskapet en ubegrenset og diskresjonær avbestillingsrett ovenfor leverandøren. Selv om det anses å være et unntak fra det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om at avtaler skal holdes, har kontraktspartene full avtalefrihet til å gi selskapet en slik fri og ensidig avbestillingsrett. Dersom kontraktspartene benytter seg av denne avtalefriheten som i utgangspunktet er ubegrenset, kan det tenktes at lojalitetsprinsippet vil begrense urimelige situasjoner som eventuelt oppstår som følge av denne avtalefriheten. Lojalitetsprinsippet fremstiller blant annet et krav til aktsom og lojal opptreden i kontraktsforhold. Dersom avbestillingen påfører leverandøren betydelige ulemper som parten ikke med rimelighet kunne regne med da kontrakten ble inngått, vil lojalitetsprinsippet trekke i den retning at avbestillingen ikke kan skje. Dersom selskapet bruker sin avbestillingsrett på en utilbørlig måte ovenfor leverandøren, kan de ikke regne med domstolenes medhold Metodespørsmål Selv om NF er en omfattende standardkontrakt, er det situasjoner hvor man ikke finner svar i vilkårene slik som problemstillingen denne oppgaven tar for seg. NF oppstiller ingen begrensninger i selskapets avbestillingsrett, og regulerer dermed ikke situasjoner hvor denne retten vil anses misbrukt ovenfor leverandøren. Det oppstår i denne forbindelse spørsmål om hvilken bakgrunnsrett som vil være relevant, og hvilke holdepunkter man har etter standardkontraktens forhistorie ved tolkning og utfylling av vilkårene som oppstilles i NF. 28 Ved tolkningen av avbestillingsretten som oppstilles i Norsk Fabrikasjonskontrakt må noen metodiske problemstillinger avklares. For det første blir spørsmålet hvordan NF bestemmelser skal tolkes. Siden oppgaven omhandler standardkontrakter, kan avtaletolkningen avvike noe fra den alminnelige tolkningslæren. Rettskildene ved tolkning av avbestillingsbestemmelsene som oppstilles i NF, vil også være med på Haaskjold (2013) s. 28. Nazarian (2007) s Brunsvig (1963) s. 9. Kaasen (2006) s

10 å gi svar til hvordan bestemmelsene skal forstås ved tolkningstvil. Dette behandles nedenfor, i punkt og For det andre oppstår spørsmålene om hvilken rolle bakgrunnsretten har, og som er relevant i forbindelse med NF. Det kan spørres om kjøpslovens avbestillingsregler kan anvendes, direkte eller analogisk, ved tolkning av kontraktens avbestillingsregler og om annen, men lignende kontraktpraksis på entrepriserettens område kan være veiledende ved tolkningstvil. Da oppgaven undersøker om avbestillingsretten som følger av NF kan begrenses, vil det også være naturlig å undersøke om det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om lojalitet kan være en faktor som kan virke inn. Bakgrunnsretten vil behandles nedenfor i kapittel Tolkning av standardkontrakter Norsk Fabrikasjonskontrakt er som nevnt en kommersiell standardkontrakt, fremforhandlet av Norsk Industri og Norsk Olje og Gass. Det vil i denne sammenheng være nødvendig å fastlegge hvordan slike standardvilkår skal tolkes, da avtaletolkningen kan avvike noe fra den alminnelige tolkningslære. Standardvilkår er kontraktsvilkår som er fremforhandlet og utarbeidet på forhånd, som tilsiktes anvendelse i et ubestemt antall fremtidige kontraktsforhold av en nærmere bestemt type. 29 Standardvilkårene kjennetegnes ved at de, mer eller mindre, er uavhengige av den konkrete avtalesituasjon, dette i motsetning til individuelt fremforhandlede avtaler som oftest inneholder individuelle og spesifikke momenter. 30 Kontraktsforhold som er inngått mellom profesjonelle parter, skal i utgangspunktet tolkes objektivt etter sin ordlyd. Ordlyden i slike kontrakter tillegges stor vekt, og enkelte ganger også avgjørende vekt i forhold til andre momenter. 31 Ut i fra et objektivt perspektiv skal man deretter søke å fastsette hvilket tolkningsalternativ som vil være i tråd med kontraktens ordlyd ut i fra en naturlig språklig forståelse. Den parten som derimot hevder en forståelse i strid med ordlyden, har bevisbyrden for bestemmelsens innhold. 32 Subjektive tolkningsmomenter kan ha en viktig rolle ved tolkingen av ordlyden som standardvilkårene oppstiller. Dersom kontraktspartene har en felles forståelse av ordlyden som avviker fra ordlydens objektive forståelse, skal partenes subjektive forståelse legges til grunn ved tolkningen. Partenes felles forståelse er det avgjørende ved tolkningen av kommersielle kontrakter Haaskjold (2013) s Haaskjold (2013) s Askheim, Tapper og Gisvold (1983) s. 66 jf. Selvig (2015) s Haaskjold (2013) s

11 Ved tolkning av NF vil imidlertid subjektive momenter gi begrenset veiledning. Da kontraktsvilkårene allerede er utformet på forhånd av parter som ikke er involvert i det konkrete kontraktsforholdet, vil partene som regel ikke ha tillagt bestemmelsene noen spesiell mening. Det vil dermed være vanskelig å påvise felles partsforståelse, og utgangspunktet ved tolkningen av slike kontrakter er den objektive ordlyden. 33 Høyesterett bekrefter dette utgangspunktet i dommen Rt s. 961 og uttaler følgende om hvordan standardkontrakter skal tolkes: Det foreligger ingen holdepunkter for at partene har hatt noen felles forståelse av disse bestemmelsene. Spørsmålet om hvordan kontraktsforholdet mellom partene skal forstås, må da avgjøres ut fra en objektiv fortolkning [min utheving] av bestemmelsene. Det at bestemmelsene må tolkes objektivt, innebærer imidlertid ikke at de utelukkende skal tolkes ut fra hva en naturlig språklig forståelse av bestemmelsene tilsier. Bestemmelsens ordlyd må blant annet leses i lys av de formål de skal ivareta, og andre reelle hensyn. 34 Utgangspunktet for tolkningen av NF vil på bakgrunn av tolkningsmomentene nevnt ovenfor være den objektive forståelse av ordlyden, i tillegg til bestemmelsenes formål og hensyn Rettskilder ved tolkning Rettskildebildet innenfor petroleumsvirksomheten og Norsk Fabrikasjonskontrakt er begrenset. Standardkontrakten og dens ordlyd er i utgangspunktet den viktigste rettskilden innenfor området. Denne oppgaven skal drøfte det nærmere innholdet av selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsrett som foreligger etter NF art. 17.1, og om den videre kan begrenses ved misbruk. Kontrakten regulerer ikke slike situasjoner, dermed er det nødvendig å se til andre rettskilder for hvordan denne retten kan tolkes og forstås. Den juridiske litteraturen som behandler petroleumskontrakter og NF er begrenset, men er det en viktig rettskilde som gir veiledning til hvordan kontrakten skal forstås. Avbestillingsadgangen er generelt lite behandlet i teorien, men Kaasen behandler temaet og kommenterer vilkårene som NF oppstiller i boken Petroleumskontrakter. 36 Selv om boken behandler Norsk Fabrikasjonskontrakt fra 2005, er det ingen endringer i forhold til avbestillingsbestemmelsene. Kommentarene gir veiledning til hvordan avbestillings bestemmelsene bør forstå, men gir ikke Haaskjold (2013) s Rt s. 961 avsnitt 44. Se pkt. 1.4 innledningsvis for hensyn. Kaasen, Petroleumskontrakter med kommentarer til NF 05 og NTK 05,

12 en fullstendig oversikt over hvor langt selskapets diskresjonære og ubegrensede avbestillingsrett går. Det har enda ikke kommet noen juridisk litteratur som omhandler Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015, som er utgangspunktet for oppgaven. Dette er en revidert utgave som ble undertegnet i januar 2016 og som nå avløser Norsk Fabrikasjonskontrakt De alminnelige kontraktsrettslige prinsipper som gjelder generelt på kontraktsrettens område og tolkningslæren som følger standardkontraktene, vil også være relevante rettskilder på dette området. Særskilt lojalitetsplikten som gjelder generelt i kontraktsforhold vil være veiledende, når det undersøkes om selskapets frie avbestillingsrett bør tolkes innskrenkende ved misbruk. Det foreligger et meget begrenset antall rettsavgjørelser som behandler spørsmål tilknyttet NF. Bakgrunnen for dette er at tvister mellom selskapet og leverandøren heller blir løst igjennom forhandlinger eller ved voldgiftsdom, der avgjørelsene ikke offentliggjøres før etter en viss tid. 37 I forhold til avbestillingsbestemmelsene som NF oppstiller, har ikke rettspraksis vært en veiledende kilde i denne oppgaven. Det finnes heller ingen offisielle forarbeider til standardkontrakten som uttaler hvordan bestemmelsene skal forstås, eller hva formålet og hensynene bak avbestillingsretten er. Tidligere standardkontrakter kan være av interesse. Dersom vilkårene er likt utformet over tid, vil praksisen knyttet til de eldre kontraktene være relevante. Dersom vilkårene er ulike, vil standardene belyse hvilke endringer som er foretatt og hvilke bestemmelser kontrakten har gått bort fra. Endringene vil ofte bli omtalt i juridisk teori og vil derfor være av interesse. I tillegg kan lignende kontraktpraksis være av interesse. Entrepriserettens standardkontrakter, eksempelvis NS 8405:2008, regulerer en lignende avbestillingsrett, og oppstiller rimelighetsgrenser som gjør at det vil være vanskelig å misbruke retten. Standardkontrakten bygger på mange av de samme prinsippene og hensynene som NF gjør. Rettskilder som knytter seg til entrepriserettens standardkontrakter vil dermed også kunne være av interesse. 1.6 Fremstillingen videre og avgrensninger Oppgavens tema knytter seg til selskapets diskresjonære og ubegrensede avbestillingsrett som Norsk Fabrikasjonskontrakt art. 17 oppstiller. 38 Utgangspunktet for drøftelsen er som nevnt innledningsvis, at selskapet avbestiller en kontraktsgjenstand for å få gjenstanden kontrahert Kaasen (2006) s. 58. Se innledningsvis punkt 1.3 for en redegjørelse av Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015 og art

13 rimeligere av en annen leverandør. Det forutsettes i denne sammenheng at leverandøren ikke har misligholdt sin forpliktelse. Innledningsvis i oppgaven har det blant annet blitt gjort rede for formålet bak selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsadgang, og de hensyn som begrunner denne retten. Dette fordi hensynene vil spille en viktig rolle i tolkningen av avbestillingsretten som NF oppstiller. Standardkontrakten danner grunnlaget for den videre drøftelsen av avbestillingsretten, men kontraktens bestemmelser regulerer ikke slike tvilstilfeller som kan virke urimelige for leverandøren. Det er i den forbindelse nødvendig å se på de bakgrunnsrettslige utgangspunktene og undersøke om de kan være veiledende ved slike situasjoner. Bakgrunnsretten oppstiller det rettslige utgangspunktet dersom kontrakten ikke løser tvilstilfellene og utgjør kapittel 2. De metoderettslige spørsmålene som gjør seg gjeldene i denne oppgaven blir videre drøftet i dette kapittelet. Det kontraktsrettslige utgangspunkt i NF er den diskresjonære og ubegrensede avbestillingsrett som oppstilles for selskapet og følger av art. 17. Dette er selve kjernen i avbestillingsretten og blir drøftet i kapittel 3. Hovedproblemstillingen om selskapet har rett til å sette bort avbestillingsarbeidet til en annen leverandør, vil søkes besvart etter en tolkning av standardkontraktens ordlyd og avbestillingsreglenes formål og hensyn. Selskapets endringsadgang til å redusere arbeidsomfanget, såkalte negative endringer, vil også behandles i dette kapittelet. I kapittel 4 blir selskapets frie avbestillingsrett vurdert på bakgrunn av de bakgrunnsrettslige utgangspunktene. Det skal her drøftes om selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsrett bør begrenses, og om bakgrunnsretten kan ha en slik virkning på kontraktens art. 17. I oppgavens siste del, kapittel 5 skal det foretas noen de lege ferenda-betraktninger knyttet til oppgavens tema, herunder om det bør innfortolkes begrensninger i selskapets diskresjonære og ubegrensede avbestillingsrett ved misbruk av bestemmelsene. Av hensyn til oppgavens rammer vil virkningene som følger avbestillingsretten kun behandles kort 39, da hovedfokuset er selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsadgang og spørsmålet om denne retten bør tolkes innskrenkende. Kontraktspartene som er utgangspunktet for denne oppgaven, er selskapet på den ene siden og leverandøren på den andre siden. Kontraktsforholdet i NF er i utgangspunktet mere komplekst 39 Kaasen (2006) s. 468 flg. 10

14 og involverer som oftest flere enn to kontraktsparter, som flere underleverandører. De vil ikke bli behandlet i denne oppgaven. Oppgaven omfatter heller ikke behandling av andre alternativer til avbestilling, som eksempelvis selskapet rett til å midlertidig innstille arbeidet 40 eller selskapets rett til heving som følge av kontraktsbrudd fra leverandørens side 41. Til slutt avgrenses det til selskapets endringskompetanse og følgende virkninger, med unntak av selskapets rett til å utstede negative endringer Bakgrunnsrettslige utgangspunkter Det er bakgrunnsretten som oppstiller det rettslige utgangspunktet for hvordan man kan tolke NF sine bestemmelser, når kontraktens ordlyd ikke regulerer tvilstilfeller. Dette i samsvar med lovvalgklausulen oppstilt i NF art som sier at kontrakten skal tolkes i samsvar med norsk rett. Med bakgrunnsrett forstås i denne sammenheng alle rettslige normer som ikke har noen forankring i partenes spesifikke forhold, men som kan tenkes å anvendes på det konkrete kontraktsforholdet. Etter norsk rett finnes det ingen etablert bakgrunnsrett utviklet spesielt for offshorenæringen 43, og det finnes heller ingen uttrykkelig lovgivning som regulerer kontraktsforholdet. Det er begrenset med juridisk litteratur generelt på rettsområdet og i forhold til behandlingen av avbestillingsreglene som NF oppstiller. Det er heller ikke mye hjelp å få fra forarbeidet knyttet til kontrakten eller fra rettspraksis, da slike tvister som oftest blir avgjort ved voldgiftsdom. NF oppstiller selskapet med en ubegrenset og diskresjonær myndighet til å avbestille kontraktsgjenstanden som tilvirkes av leverandøren, helt frem til levering finner sted. Spørsmålet som skal undersøkes i denne oppgaven er hvor langt denne frie avbestillingsretten går. Hvor langt kan retten strekke seg før det anses som misbruk? Kaasen (2006) s. 476 flg. Kaasen (2006) s. 670 flg. Kaasen (2006) s. 267 flg. Alvik (2014) s

15 Kontraktens avbestillingsbestemmelse oppstiller ingen begrensinger i selskapets avbestillingsrett. Det er dermed nødvendig å se hvordan bakgrunnsretten regulerer slike spørsmål. De metoderettslige spørsmålene som er aktuelle i denne oppgaven skal behandles i det følgende. 2.1 Offshorenæringens bakgrunnsrett og bransjepraksis Selv om det etter norsk rett ikke finnes en særskilt utarbeidet bakgrunnsrett for offshorenæringen, hevdes det imidlertid at det har utviklet seg en egen bransjepraksis i henhold til de standardiserte tilvirkningskontraktene fra 1980-tallet. 44 Utviklingen av NF anses å være en ensartet kontraktpraksis av betydelig omfang. Praksisen rundt tilvirkningskontraktene er forskjellig fra ordinære tilvirkningskjøp og entrepriseoppdrag. Selv om det foreligger likhetstrekk mellom kontraktstypene, er det tydelige forskjeller, slik at offshore fabrikasjonskontrakter oppfattes å være en egen type kontraktsform. 45 Kaasen 46 hevder at praksisen innenfor området fabrikasjonskontrakter ansees å få selvstendig betydning når enkeltkontrakter, som NF, må tolkes og utfylles. Han viser til den induktive og deduktive metoden innenfor området fabrikasjonskontrakter. Denne metoden går blant annet ut på at man induserer en generell regel på grunnlag av reguleringen i fabrikasjonskontrakten, og de rettsoppfatninger som har dannet seg over tid på dette grunnlaget. Dette vil være rettsoppfatninger om hva man anser som rimelig og hensiktsmessig innenfor rettsområdet. Deretter anvender man denne generelle reglen på det aktuelle spørsmålet etter alminnelige rettskildevurderinger. 47 Rettsoppfatningen på dette området er en ensidig ubegrenset og diskresjonær avbestillingsadgang som oppstilles for selskapet. Tilsvarende bestemmelser finnes i alle norske standard fabrikasjonskontrakter, og er også vanlig i utenlandske offshorestandarder. 48 En slik rett anses rimelig og hensiktsmessig, da slike kontraktsforhold gjelder tilvirkning av særskilte gjenstander som både strekker seg over et langt tidsrom og hvor svært store ressurser blir benyttet i tilvirkningsprosessen. Formålet og hensynene bak denne frie avbestillingsretten synliggjør at en slik rett er nødvendig i denne bransjen Kaasen (2006) s. 53. Kaasen (2006) s. 53. Kaasen (2006) s Kaasen (2006) s. 53 jf. Askheim, Tapper og Gisvold (1983) s Kaasen (2006) s

16 Kaasen uttaler at det er mye som taler for at praksisen er i ferd med å utvikle en jus for offshore fabrikasjonskontraktene, et eget sett av bakgrunnsrettslige regler som kan benyttes ved tolkningstvil i individuelle tilfeller. Selv om han antyder at en egen bransjepraksis er under utvikling, bemerker han videre at utviklingen enda er en prinsipiell observasjon og ikke praktisk sett en realitet. 49 Da det enda ikke kan sies å være fastlagt en klar bransjepraksis og bakgrunnsrett for fabrikasjonskontraktene, er det nødvendig å se nærmere på annen kontraktsrettslig bakgrunnsrett som kan være veiledende ved tolkningstvil. 2.2 Kjøpslovens anvendelighet Det kan spørres om standardkontrakten NF faller inn under kjøpslovens deklaratoriske bestemmelser. Kjøpslovens 50 (heretter forkortet kjl.) bestemmelser oppfattes å gi uttrykk for en generell bakgrunnsrett 51 og har på mange måter vært et forbilde for etterfølgende kontraktlovgivning som forbrukerlovene, avhendingsloven 52, håndverkertjenesteloven 53 og bustadoppføringsloven 54. Det hevdes at nyere kontraktsrettslovgivning representerer en kodifisering av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper, og at prinsippene kan supplere og anvendes analogisk ved tolkningstvil der det egner seg Begrepet tilvirkningskjøp i kjøpslovens forstand Kjl. 52 annet ledd oppstiller den eldste, norske lovregulerte avbestillingsretten. Kjøpslovens bestemmelser regulerer kjøpsforhold mellom likevektige parter, som eksempelvis mellom næringsdrivende. Avbestillingsbestemmelsen gjelder imidlertid ikke for vanlige kjøp, men kun bestillinger som følger av tilvirkningskjøp. 55 Det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet som er kjent på kontraktsrettens område, er hovedsynspunktet at avtaler skal holdes. Kjøpsloven bygger på et slikt prinsipp om at kjøp er bindende. Avbestillingsrett er et unntak fra selgers rett til å kreve oppfyllelse, og fremtrer som et unntak fra prinsippet om at kontrakter er rettslig bindende etter sin ordlyd. 56 Det at kjøpsloven oppstiller en mer begrenset adgang til avbestilling som kun gjelder for tilvirkningskjøp, kan Kaasen (2006) s. 54. Kjøpsloven av 13. Mai 1988 nr. 27. Kaasen (2006) s. 51. Avhendingslova av 3. Juli 1992 nr. 93. Håndverkertjenesteloven av 16. Juni 1989 nr. 63. Bustadoppføringslova av 13. Juni 1997 nr. 43. Jf. motsetning forbrukerkjøp. Selvig (2015) s

17 forstås som et unntak fra hovedsynspunktet, og lovgiver søker muligens å holde avbestillingsretten innenfor nokså snevre rammer. Med tilvirkningskjøp kan man forstå kontraktsgjenstander som skal lages og tilpasses etter kjøperens ønske og behov. I tillegg fastsetter kjl. 2 første ledd, første punktum at et kjøp anses å være et tilvirkningskjøp dersom kjøperen ikke skal skaffe en vesentlig del av materialet. NF regulerer oppdrag om tilvirkning, men det er vanlig at selskapet leverer deler av materialer og utstyr som skal inngå i tilvirkningen av kontraktsgjenstanden. Selskapet har en god markedsposisjon til å fremforhandle tilbud av materialer og utstyr, og ønsker en kortest mulig leveringstid. 57 Spørsmålet blir i denne sammenheng hva som nærmere bestemt ligger i kjøpslovens uttrykk skaffer og vesentlig jf. kjl. 2 første ledd. Kravet til vesentlighet må foretas ved en samlet vurdering med utgangspunkt i materialenes relative verdi og hvilken betydning de har for kontraktsgjenstandens funksjon. 58 Hva som ligger i betydningen skaffe, kan vurderes etter hvem av kontraktspartene som har risikoen for leveransen av materialene. Hvor omfattende selskapets leveranser er, varierer imidlertid med kontraktsgjenstandene som skal tilvirkes. Kaasen uttaler at hovedsynspunktet ikke kan sies å være at selskapet skaffer en vesentlig del av materialene. 59 Han bemerker videre at det er en usikkerhetsfaktor om kjøpsloven kan anses å gjelde som bakgrunnsrett for NF, men konkluderer med at den gjør det. 60 Standardkontrakter er omfattende, og kjøpslovens bestemmelser er deklaratoriske, noe som gjør at loven praktisk sett får en begrenset betydning. Kjøpslovens bestemmelser oppfattes uansett som uttrykk for generelle kontraktsrettslige prinsipper og vil dermed også kunne anvendes ved tolkning og utfylling av kontrakten så langt den passer Kjøpslovens anvendelse ved tolkning av kontraktens avbestillingsrett Kjøpsloven anses å være en del av bakgrunnsretten til NF og dermed være veiledende ved tolkning og utfylling av avbestillingsreglene som følger NF. Dette i samsvar med kontraktens lovvalgsklausul NF art Kaasen (2006) s. 51. Kaasen (2006) s. 52. Kaasen (2006) s. 52. Se motsetningsvis Askheim, Tapper og Gisvold (1983) s Kaasen (2006) s

18 Selskapets ubegrensede avbestillingsadgang etter NF art regulerer som nevnt ikke situasjoner hvor selskapet anses å misbruke avbestillingsretten og som fører til urimelige situasjoner ovenfor leverandøren. Avbestillingsbestemmelsen som oppstilles i kjl. 52 annet ledd regulerer imidlertid slike situasjoner. Kjl. 52 annet ledd oppstiller to vilkår som begrenser kjøperens avbestillingsrett. Dersom avbestillingen vil medføre selgeren betydelig ulempe eller risiko for at han ikke får erstattet tap som avbestillingen medfører, kan kjøperen ikke avbestille tilvirkningskjøpet dersom ett av disse vilkårene er oppfylt. Det kan tenkes at selgeren tok tilvirkningsoppdraget av andre årsaker enn den økonomiske fordelen, eksempelvis for å få erfaring eller anerkjennelse innenfor tilvirkningsområdet. 62 I vurderingen om avbestillingen medfører selgeren betydelig ulempe vil slike årsaker tale mot at avbestilling kan skje. Formålet og hensynene bak den frie avbestillingsretten som NF oppstiller vil tale for at tolkningen av selskapets avbestillingsrett, etter kjøpslovens definisjon, skal tolkes med forsiktighet. 63 Kjøpsloven anses å gi uttrykk for generelle kontraktsrettslige regler, og begrensningene i kjl. 52 annet ledd oppstiller kun krav til rimelighet i kontraktsforhold, som er et kontraktsrettslig prinsipp. Selv om standardkontrakten NF ikke uttrykkelig oppstiller et slikt krav i avbestillingsbestemmelsen, vil et krav til rimelig og lojal opptreden fortsatt gjelde for kontrakten, dette i samsvar med lojalitetsprinsippet som behandles nedenfor. Det kan konkluderes med at kjøpslovens regler vil være relevante for tolkningen av kontraktens avbestillingsregler. 2.3 Det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om lojalitet NF og andre kontrakter som ikke er lovregulert vil i stor grad måtte forholde seg til de alminnelige kontraktsrettslige prinsippene 64 som foreligger på kontraktsrettens område. Med alminnelige kontraktsrettslige prinsipper kan man forstå fundamentale grunnprinsipper som er forutsetninger på kontraktsrettens område, prinsipper om hvordan inngåelse og oppfyllelse av kontrakter skal skje, og som er felles for de aller fleste kontrakter. 65 Innholdet til det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om lojalitet skal knyttes opp til denne problemstillingen hvor sel Hagstrøm (2015) s.101. Se punkt 1.4. Alvik (2014) s jf. Haaskjold (2013) s Alvik (2014) s

19 skapet misbruker sin avbestillingsrett. Det kan i denne forbindelse spørres om hvilken gjennomslagskraft dette prinsippet har for NF, og om lojalitetsprinsippet kan legge begrensninger på den ubegrensede avbestillingsadgangen som oppstilles i NF art. 17. Lojalitetsprinsippet er et grunnleggende kontraktsrettslig prinsipp som først og fremst er utviklet i rettspraksis. Prinsippets konkrete innhold og omfang er dermed ikke nedfelt i en enkel lovbestemmelse eller dom, da prinsippet blir anvendt og vurdert konkret i hvert enkelt tilfelle. Det ulovfestede lojalitetsprinsippet går ut på at kontraktspartene har en plikt 66 ovenfor hverandre til å ta rimelig og tilbørlig hensyn til den annen parts interesser, uten at det skal gå på bekostning av partens egeninteresse. Lojalitetsprinsippet oppstiller krav til aktsom og lojal opptreden 67, og gjelder generelt i kontraktsforhold. 68 Dette bekreftes av Høyesterett i dommen Rt s som gjaldt en kausjonsavtale uttalte Høyesterett følgende: Jeg legger til grunn at det i kausjonsforhold, som i kontraktsforhold ellers, må stilles krav til aktsom og lojal opptreden fra kreditors side overfor kausjonisten. Dette kravet til aktsomhet og lojalitet må gjelde ikke bare ved stiftelsen av kausjonsforpliktelsen, men så lenge forpliktelsen består(...). Det stilles krav til aktsom og lojal opptreden i alle kontraktsforhold, så lenge forpliktelsen gjelder. Denne formuleringen til Høyesterett ble gjentatt i dommen Rt s , og uttalelsene kan sies å utgjøre kjernen i prinsippet. Selv om prinsippet er ulovfestet, finnes det mange lovbestemmelser som kan betraktes som enkeltstående utslag av et generelt lojalitetsprinsippet. 71 Avtaleloven 36 er et slikt lovfestet utslag av prinsippet om alminnelig rimelighetssensur. Den kan blant annet benyttes til å sette til side avtaler som vil virke åpenbart urimelig eller som er i strid med god forretningsskikk. Lovgivningen oppstiller derimot ingen enkelt lovbestemmelse som på generelt grunnlag gir uttrykk for et slikt alminnelig prinsipp om lojalitet Nazarian (2007) s. 48. Nazarian (2007) s. 29. Nazarian (2007) s. 95. Rt s (s. 1078) jf. Haaskjold (2013) s. 77. Rt s (s. 1469) jf. Haaskjold (2013) s. 77. Haaskjold (2013) s. 69. Haaskjold (2013) s

20 Man kan forstå det slik at avtl. 36 retter seg mot innholdet i avtalen, mens lojalitetsplikten retter seg mot partenes krav til lojal opptreden under avtalen. Den ulovfestede lojalitetsplikten går også lengre enn de lovfestede reglene, slik at ansvaret er strengere etter den ulovfestede plikten enn etter lovbestemmelsen. 73 Dette bekreftes i dommen Rt s. 28, hvor Høyesteretts førstvoterende uttaler at jeg mener for min del at kausjonserklæringen er ugyldig etter avtaleloven 33, men i alle fall vil den rammes av ulovfestede regler om lojalitet i kontraktsforhold. 74 Dommen viser at prinsippet også kan være et primært og selvstendig rettsgrunnlag. Prinsippet fungerer som et selvstendig rettsgrunnlag i tilfeller hvor kontrakten ikke regulerer den aktuelle forpliktelsen direkte og den heller ikke inneholder klausuler hvor forpliktelsen kan innfortolkes. Hvis prinsippet anvendes som et selvstendig rettsgrunnlag, kan det anvendes både til å utfylle kontrakten og til å sette til side bestemmelser i kontrakten. 75 De standardiserte avbestillingsvilkårene i NF er åpne, og det er behov for å tolke hvor langt selskapets ubegrensede avbestillingsrett i art strekker seg. I utgangspunktet kan selskapet avbestille kontraktsgjenstanden og deretter sette bort arbeidet til en annen leverandør som kan utføre det samme arbeidet til en rimeligere sum. En slik situasjon vil anses å være urimelig ovenfor leverandøren i kontraktsforholdet og utgjøre et misbruk av retten som er gitt til selskapet. Forholdet mellom lojalitetsplikten og rettsmisbruk er ikke helt klart. Evald uttrykker i denne forbindelse at rettsmisbrukslæren begrenser den subjektive retten, mens lojalitetsplikten stiller krav til kontraktspartenes adferd, men at rettsmisbruk til enhver tid må oppfattes som et uttrykk for illojal opptreden ovenfor medkontrahenten. 76 Selv om NF er fremforhandlet av jevnbyrdige og profesjonelle aktører, som vanligvis er godt kjente med kontrakten, oppstilles det likevel et alminnelig krav til lojalitet og dermed grunn til reaksjon om en av partene opptrer på en illojal måte. 77 Forpliktelser kan utledes direkte av det Nazarian (2007) s Jf. Rt.1984 s. 28 (s. 34). Nazarian (2007) s. 31. Evald (2001) s. 97 jf. Nazarian (2007) s. 68. Nazarian (2007) s. 29 jf. s

21 ulovfestede lojalitetsprinsippet og må betraktes som en del av bakgrunnsretten som kan begrense den ubegrensede avbestillingsretten i NF art Entrepriserettens avbestillingsregulering Entreprisekontrakter er uttrykkelig unntatt fra kjøpsloven. 79 Standardkontraktene på entrepriserettens område har egne avbestillingsregler som oppstiller en vilkårsløs avbestillingsrett for byggherren ovenfor entreprenøren. Standardkontrakten som skal behandles nærmere er Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8405:2008 (heretter NS 8405). Kontraktens avbestillingsbestemmelse er nokså likt utformet som den vi finner oppstilt i NF. Byggherrens avbestillingsrett er oppstilt i NS 8405 pkt og lyder følgende: Byggherren har rett til å avbestille hele eller deler av kontraktarbeidet. Dette må gjøres før levering av kontraktarbeidet har skjedd. Byggherren har en uttrykkelig vilkårsløs rett til å avbestille hele eller deler av det arbeidet som er kontrahert med entreprenøren. 80 Avbestillingen kan omfatte alle ytelsene i kontrakten eller kun en del av disse. Dersom arbeidene er igangsatt på avbestillingstidspunktet, vil en avbestilling fremstå som en delvis avbestilling. 81 Det følger videre av annet ledd at avbestillingen skal skje skriftlig og i så god tid som mulig. I tillegg inneholder NS 8405 en regel som begrenser byggherrens avbestillingsadgang. Denne fremgår av pkt femte ledd og lyder som følgende: Inntil overtakelse har skjedd, kan avtalte ytelser ikke utføres av andre entreprenører, med mindre entreprenøren har misligholdt sin plikt til å utbedre etter Formålet med regelen er å hindre misbruk av avbestillingsretten. Bestemmelsen hindrer byggherren i å avbestille deler eller hele arbeidet, for deretter å gi det videre til en annen entreprenør som kan tilby en rimeligere pris. Det er først når overtakelsen har skjedd, at byggherren kan ta arbeidet videre til en annen entreprenør. 82 NF oppstiller ikke en slik regel som har til formål å hindre misbruk, slik som NS 8405 pkt femte ledd gjør. Selv om en slik regel muligens ikke har så stor praktisk betydning da overtagelsesreglene er forholdsvis fleksible 83, kan det spørres om det bør innfortolkes en slik begren Haaskjold (2013) s Jf. kjl. 2 første ledd, annet punktum. Hagstrøm (2014) s Forholdet mellom avbestilling og delvis avbestilling blir behandlet i kapittel 3. Mestad (2010) s Mestad (2010) s

22 sing i avbestillingsreglene oppstilt i NF art. 17. Det vil være av interesse å se hvordan standardkontraktene på entrepriserettens område løser slike spørsmål om misbruk av en ubegrenset rett. Disse kontraktene kan være relevante, da de er utformet og regulerer lignende typer tilvirkningsforhold. Virkningene som følger avbestillingsretten er økonomisk gjenopprettelse. Dersom arbeidet er påbegynt, skal entreprenøren ha vederlag for utført arbeid. Entreprenøren kan kreve vederlag etter hvert som delene av kontraktarbeidet blir utført. 84 Det avgjørende for vederlaget som skal betales til entreprenøren, blir det arbeidet som er utført på en slik måte at det oppfyller kravet til vederlag som foreligger på avbestillingstidspunktet. 85 Hva og hvor mye som kan kreves, er fastsatt i kontraktens vederlagsregime, men behandles ikke videre her. I tillegg følger det av byggherrens frie avbestillingsrett et erstatningsansvar. Entreprenøren har krav på erstatning for det økonomiske tapet han lider som følge av avbestillingen jf. NS 8405 pkt fjerde ledd. I utgangspunktet er det entreprenørens positive kontraktsinteresse 86 som skal erstattes, slik at entreprenøren stilles i den samme økonomiske stillingen som om de avbestilte arbeidene ble utført, med mindre partene har avtalt noe annet. Dersom entreprenøren ikke har pådratt kostnader i forbindelse med arbeidet, vil det vanligvis være den fortjenesten entreprenøren går glipp av ved å ikke få muligheten til å utføre arbeidet. 87 Entreprenøren vil således bli underlagt en tapsbegrensningsplikt, 88 som går ut på at han pålegges et ansvar i forbindelse med avsluttingen av byggeprosjektet, å begrense kostnader. 2.5 Avbestillingens virkninger i alminnelig kontraktsrett Virkningen av en gyldig avbestilling er i hovedsak at realdebitor ikke lenger har rett til å fortsette sin prestasjon av ytelsen, og produksjonen skal dermed stanses. Videre har realdebitor krav på å få vederlag for delene av ytelsen som allerede er levert, og har krav på erstatning som om avbestillingen ikke hadde skjedd. 89 Som nevnt innledningsvis i punkt 1.2, kan virkningene som følger avbestilling føre med seg et erstatningsansvar eller ikke, og variere etter forholdene Se NS 8405 pkt første ledd. Hagstrøm (2014) s Se NS 8405 pkt Hagstrøm (2014) s Hagstrøm (2014) s Hagstrøm (2011) s

23 Avbestillingsrett uten erstatningsplikt etter almene regler anerkjennes i begrenset grad, da en slik rett i realiteten gir en part ensidig rett til å erklære eget løfte uforpliktende. 90 Kontraktsforholdene som behandles i denne oppgaven angår standardkontrakten NF, hvor selskapet har en avbestillingsrett mot å svare erstatning. Det er kun denne virkningen som skal behandles nærmere. 91 Dersom det ikke foreligger hjemmel eller et særlig grunnlag for en avbestillingsrett, kan det spørres om realkreditor har en rett til å avbestille mot å betale erstatning etter almene regler. Erstatningen kan enten tenkes å settes til realdebitors negative kontraktsinteresse, eller til den positive kontraktsinteressen som foreligger. Dersom erstatningen fastsettes etter den negative kontraktsinteressen, vil det kun omfatte pådratte kostnader. Dersom utgangspunktet for erstatningen er den positive kontraktsinteressen, vil erstatningen dekke fortjenestetap i tillegg til kostnadene. Hagstrøm uttaler at det er erstatning av den positive kontraktsinteressen som må være hovedregelen etter de almene reglene. 92 Kreditor skal ikke kunne fri seg fra sin egen forpliktelse uten å betale for pådratte omkostninger og fortjenestetap. Det ville særskilt føre til urimelighet i forretningsvirksomhet dersom avbestillingen kun hadde ført til erstatning av kostnader. Utgangspunktet ved avbestilling er dermed erstatning for motpartens positive kontraktsinteresse etter alminnelige utmålingsprinsipper Kontraktens utgangspunkt: Selskapets ubegrensede og diskresjonære avbestillingsrett Dette kapittelet tar for seg selve kjernen i avbestillingsretten som oppstilles i Norsk Fabrikasjonskontrakt art. 17. Avbestillingsretten som oppstilles i standardkontrakten er en avtalt rettighet som gir selskapet en ubegrenset og diskresjonær instruksjonsmyndighet ovenfor leverandøren, til å avbestille kontraktsgjenstanden. Det primære hensynet bak avbestillingsretten er at selskapet ikke skal tvinges til å betale for kontraktsgjenstanden, som særskilt er tilvirket for selskapet, dersom ønsket eller behovet for kontraktsgjenstanden ikke lenger foreligger. 94 Hva som ligger i denne frie adgangen til avbestilling, skal drøftes nedenfor Hagstrøm (2011) s Om NF sine avbestillings virkninger se kapittel 3, punkt 3.4. Hagstrøm (2011) s Se Hagstrøm (2011) s. 251 for redegjørelse av utmålingsprinsippene. Alvik (2014) s