Referatsaker. Tana kommune

Transkript

1 Referatsaker Tana kommune MLU

2 AVTALE MELLOM SEG Tana kommune Samisk nærings- og utredningssenter as Rådhusveien 3 OG Rådhusveien 9845 Tana 9845 Tana Org. nr Org. nr OM GJENNOMFØRING AV TILTAK 5 OG 9 I TANA KOMMUNES UTMARKSPLAN 1. Følgende dokumenter inngår i denne avtale Dette avtaledokument Tilbud fra SEG på utarbeidelse av utmarksplan for Tana kommune datert Tilbudsinnbydelse med frist , jnr. 21/ Ved motstrid har dokumentene rang i ovennevnte rekkefolge. 2. Partene og deres representanter Oppdragsgivers representant: Frans Eriksen Konsulentens representant: Håvald Hansen 3. Beskrivelse av oppdraget Bakgrunn Tana har store, fornybare, utmarksressurser over hele kommunen. Disse utgjør grunnlag for den spredte bosettingen med næringer, høstingstradisjon, språk og samfunnsliv. Ivaretakelse og utvikling av høstingstradisjonene vil ha stor betydning for innbyggernes bolyst og økonomi også i fremtiden. Tana ønsker å prioritere tradisjonell høstingskultur. Side 1av 3

3 Avtalen gjelder: Gjennomføring av tiltak 5 og tiltak 9 i Tana kommunes utmarksplan. Tiltak 5: Kartle e antall utmarksutøvere i Tana samt utøvernes høstin av utmarka Siktemålet er å danne en oversikt over volumet av utmarkshøsting i Tana kommune, spesielt når det gjelder omfanget av utmarksnæringsutøvelse. Med kartlegging ligger det å beskrive hvem som har utmarkshøsting som næring eller binæring og omfanget av dette og hvem som driver med utmarkshøsting, men som ikke har det som næring og anslå omfanget av dette. For tiltak 5 skal det lages en samlet rapport på antall aktører og omfanget av utmarkshøsting fordeling på næringsutøvelse og annet. Tiltak 9: Nettverksb in blant utmarksut vere for å håndtere felles utfordrin er for utmarksbruk. Siktemålet med tiltaket er å sammenfatte strategier for løsning av felles utfordringer med henblikk på bruk og høsting samt foredling av utmarksgoder. For tiltak 9 skal det redegjøres for innhold i nettverksbygging og fremgangsmåte og det skal avleveres en rapport som tar for seg felles utfordringer for utmarksutøverne og foreslår strategier for å møte disse utfordringene. Søknad om ekstern finansiering SEG påtar seg oppgaven å utarbeide prosjektbeskrivelse og søknad for ekstern finansiering, samt følge opp søknadene overfor aktuelle finansieringsorgan. Søknaden skal sendes gjennom Tana kommune som vil være offisiell part overfor aktuelle finansieringsorgan i rollen som prosjekteier/oppdragsgiver. Tidsfrister for konsultent/rådgivers ytelser Ytelsen skal utføres i perioden 1. kvartal og 2. kvartal 213. Rapport skal leveres i slutten av 2. kvartal 213. Organisering Tana kommune er prosjekteier og oppdragsgiver og SEG er prosjektleder. Som prosjekteier skal Tana kommune godkjenne enhver endring i prosjektets innhold og fremdrift. Oppdragsgiver kan ikke pålegge prosjektleder nye oppgaver innenfor den eksisterende rammen uten SEG sitt samtykke. SEG kan bruke underleverandør som angitt i tilbudet av 8. oktober 212. Side2 av 3

4 Honorar og fakturering For punkt 3 a) i avtalen ytes et honorar på kr 284.6,- ekskl. mva. Honoraret forutsetter at prosjektet blir fullfinansiert, jfr. tilbudsinnbydelsen 21/ Ved fullfinansiering blir halvparten av honoraret utbetalt ved igangsettelse og resterende utbetales når prosjektet er avsluttet og prosjekt regnskap og rapport er godkjent av oppdragsgiver. For punkt 3 b) i avtalen ytes et honorar på kr 2.,- ekskl. mva. Halvparten av dette honoraret utbetales ved igangsettelse og resterende utbetales når svarene på alle søknadene foreligger. Avtalebrudd, tvister med mer. Ved avtalebrudd kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning. Dersom det oppstår uenigheter om avtalens innhold eller gjennomføring, skal saken behandles først i avtalepartenes styrende organer. Dersom de styrende organer ikke finner en løsning på uenighetene kan saken fremmes for domstolene av en av avtalepartene. Undertegnelse Dette avtaledokumentet med bilag er utferdighet i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Tana, den S Tana, den Lcu for Tana kommune for Samisk- næ ngs og utredningssenter as Side 3 av 3

5 Hei Takk for sist, og takk for hyggelige møter om vertskommunerolle for rovviltstilling i rovviltprosjektet. Vi har nå hatt møter med alle kommuner som har meldt interesse for å være vertskommune for rovviltstillinga i øst- og vestfylket. Alta, Porsanger, Nesseby og Tana meldte interesse. På bakgrunn av møtene og tilbakemeldingene fra kommunene mener vi at vi fikk et godt grunnlag for å vurdere hvilke kommuner vi vil gå videre i prosessen med. Vi har drøftet plassering med leder av rovviltnemnda. Vi har basert på møtene kommet til at ting ligger aller best til rette for en slik vertskommunerolle i Porsanger og Nesseby kommuner. Vi tar nærmere kontakt med Porsanger og Nesseby kommuner for avklaringer videre. Vi takker for interesse fra Tana og Alta kommune. Vi høres. Med vennlig hilsen Geir Østereng seksjonsleder på vilt- og fiskeseksjonen Fylkesmannen i Finnmark Telefon: Mobil rovvilt: e-post: fmfigos@fmfi.no This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit file:///h /Frode/Politikk /Innkallinger/MLU/RS53/2.htm[ :5:54]

6 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Tor Asle Varsi Sirbma 9826 SIRMA Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 212/132 Ida Martine S. Nilsen, tlf.: Vedrørende dybdemålinger for garnfiske under isen Viser til dine henvendelser pr. e-post av og vedrørende feil i dokumentet Dybdemålinger i utvalgte innsjøer i Tana kommune oppmålt vinteren 26. I dine henvendelser har du anført følgende feil: Gurtejavri som er ved 3 målinger anført med,9,9 og 1 meters vanndybde under isen, er nesten bunnfrossen på vinteren. Sahpanjavri har rett dybde men er for liten til å kunne fiske med garn. Varsi skjønner ikke hvordan det kan være anført som et 3 garnsområde. Slindarjavri er oppgitt som et 3 garnsområde, men samtidig står det at innsjøen er bunnfrossen. Varsi mener deler av Slindarjavri nok er bunnfrossen, men at det i store deler er mulig å fiske med garn. Gievneskaljavrit s oppførte areal på,15 km² er feil. Varsi hevder hovedinnsjøen er på 318 daa og nevner at det er mange småvann rundt hovedinnsjøen og at målingene nok ikke er gjort på hovedinnsjøen. Varsi bemerker også at navn som Cuonjavrit og Mætejavri er helt ukjent for han og at dette må være en skrivefeil fra kommunens side, og at navnene må stemme hvis rapporten skal være nyttig. Innsjøene Cuonjajavrit, Lavnjesjavri, Vuolimus, Mahtejavri, Njirranjavri, Roancejavri og Slindarjavri er beskrevet som 3-garnsområde og er ikke å finne i Forskrift om innlandsfiske med garn. På bakgrunn av dine henvendelser sendte kommunen dokumentet Dybdemålinger for utvalgte innsjøer i Tana kommune på høring til alle bydelag i Tana og Tana jeger- og fiskeforening. Formålet med høringen var at kommunen ønsket flere tilbakemeldinger som kunne danne grunnlaget for korrigeringer av dagens dybdemålinger. Kommunen fikk ikke inn noen ytterligere tilbakemeldinger. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

7 Vedrørende dine anførte feil i e-postene av 5. og 27. januar 212, vurdert i samme rekkefølge som oppført i saksopplysningene over, vil kommunen anføre følgende: Målingene ble utført for 6 år siden og kommunen ser ikke bort ifra at det kan ha skjedd klimatiske endringer som kan ha ført til at dagens situasjon for dette vannet ser annerledes ut. Kommunen viser likevel til at dybdemålingene kun er ment som veiledende for garnutvisningsutvalget i saksbehandlingen. Det er riktig at Sáhpánjávri er for liten (under 1 daa) til at det er tillatt å fiske med garn. Kommunen mener at det må bero på en misforståelse at det i det hele tatt er foretatt målinger på dette vannet. Sáhpánjávri, slik den er oppført i dybdemålingene, viser likevel til akkurat dette ved at vannets størrelse er oppført som,6 km². Selv om den befinner seg i et 3-garnsområde er det ikke dermed sagt at det er tillatt å sette ut garn der. Her gjelder de generelle bestemmelsene i 4. Sáhpánjávri kan med fordel tas ut av listen over dybdemålinger for å unngå misforståelser. At den ene måling på Slindarjávri viser til at det er bunnfrosset sier ikke noe annet enn at det akkurat på det ene stedet det ble foretatt måling var det bunnfrosset. Målingen utelukker likevel ikke at det andre steder på vannet kan være dypt nok til å sette garn. Her kunne det, på det tidspunktet det ble foretatt målinger, med fordel ha vært gjort flere målinger for å sjekke ut akkurat det. Kommunen viser likevel også her til at dybdemålingene kun er ment som veiledende for dispensasjonsutvalget i saksbehandlingen. Det er verdt å merke seg at navnet Gievneskaljávrrit står i flertall. Gievneskaljávrrit er dermed ikke bare ett hovedvann, men flere vann. Vannet hvor det er gjort målinger er stort nok til at det er lovlig å sette garn i det. Dersom dette ikke er hovedvannet, så betyr dette at hovedvannet også er innenfor bestemmelsene for vann hvor det er tillatt med garnfiske. Kommunen ser derfor ikke utfordringen ved at det kan ha vært gjort målinger i et av Gievneskaljávrrit som ikke er hovedvannet. Kommunen viser igjen til dybdemålingene som veiledende dokument. Hva gjelder Čuonjajávrrit slik anført og som du ikke kjenner til, så antar vi at du her har ment Čounjajávrrit som står oppført i dybdemålingene. Kommunen kan bekrefte at den rette skrivemåten for dette vannet er Čuonjajávrrit. Mætejavri viser seg også å være et tilfelle av skrivefeil og det bekreftes her at rette skrivemåten er Máhtejávri. Hva gjelder Lavnjesjávri så er det oppført i dybdemålingene Lavnjusjavri henholdsvis Bajmuš, Gaskamuš og Vuolimuš. Disse er anført som 1-, 1- og 3-garnsområde. Dette er rett oppføring i henhold til forskriften hvorpå Bajimuš Lávnjusjávri og Gaskamuš Lávnjusjávri er navngitt i forskriftens 8. Njirranjávri er også navngitt i forskriftens 8 under 1-garnsområde. For alle andre vann som ikke er navngitt og hvor det ikke er begrensninger er alle disse, jf. Forskriftens 8, 3-garnsområder. Underliggende og som en forutsetning er da de generelle bestemmelsene i forskriftens 4. Konklusjon Kommunen ser at mange av feilene som er anført kan bero på missforståelser. Kommunen håper vurderingene gjort over har bidratt til oppklaring. Kommunen har ikke mottatt noen tilbakemeldinger etter høringsprosessen eller henvendelser fra andre enkeltpersoner verken før eller siden sakens begynnelse. Å foreta nye målinger er en langvarig prosess som vil være svært ressurskrevende. Kommunen mener det ikke finnes godt nok grunnlag for å foreta nye målinger på dette tidspunktet. Side 2 av 2

8 På bakgrunn av dine henvendelser vil kommunen gjøre følgende endringer i dokumentet Dybdemålinger i utvalgte innsjøer i Tana kommune : Sahpanjavri vil bli tatt ut. Cuonjajavri vil bli rettet til Čuonjajávrrit. Mætejavri vil bli rettes til Máhtejávri. Med hilsen Svein-Ottar Helander Avdelingsleder Ida Martine S. Nilsen Miljøkonsulent Side 3 av 3

9 REGNSKAP FOR BRUKEN AV VILTFONDET I 212 Kostnadstype Kostnadsart Art i Budsjett Utgifter Inntekter (NOK) regnskapet (NOK) (NOK) Balanse pr ,24 januar 212 Renteinntekter ,- 212 Fellingsavgift for ,- 212 Ulovlig felling ,- Ettersøk av Lønn til 131, 5., ,9 skadet vilt og fallvilt ettersøkspersonell Kontorutgifter 11 63,- Purregebyr ,11 Renteutgifter 15 Telefonordning , ,67 Reise , ,5 (kjøreutgifter) Kjøp av utstyr ,68 Totalt ettersøk 61.5, ,86 skadet vilt Total ,24 Bruk av viltfondet ,86 Balanse per ,38 Kommentarer: Innkjøpt flere våpensett, hodelykter og roterende varsellampe. Abonnert på bladet Hjortevilt.

10 Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Referanse 212/ Dato Siktrydding - Rapport 212 I henhold til Tiltaksplan for siktrydding langs vei i Tana kommune ble det den søkt ekstern delfinansering. Kommunen fikk positiv respons fra Statens Vegvesen som bidro med kr. 225,-. Kommunen hadde i henhold til lov om offentlig anskaffelse tilbudet om siktrydding ute på offentlig anbudsrunde hvorpå Klemet Ingolf Kildedam vant anbudskonkurransen. Kommunen satte i gang med rydding av 6-15 meter på strekningen fra Áitejohka til Bievra i henhold til siktryddingsplanen.

11 Side 2 av 2

12 Side 3 av 3

13 Kommunen fikk tilbakemeldinger fra befolkningen og ansatt entreprenør om at siktryddingen fra 6 meter og ut førte til at det sto igjen en vegg av skog mellom det som var siktryddet og veien. Kommunen var av den oppfattelsen at det var Statens vegvesens ansvar å rydde skog inntil 6 meter. Kommunen kontaktet så Statens vegvesen som kunne informere om at de ikke kom til å få ryddet denne strekningen i 212. Kommunen bestemte så at de resterende 3-6 meterne skulle ryddes av kommunen. Dette for å få mest mulig effekt av sin egen siktrydding. Kommunen siktryddet også 3-6 meter på strekningen Midternes Laksnes i henhold til siktryddingsplanen. Side 4 av 4

14 Strekningen Midternes Laksnes har fortsatt behov for ytterligere siktrydding 6-15 meter. Arbeidet på denne strekningen vil fortsette i 213. Side 5 av 5

15 Flere to-periode jaktfelt på Finnmarkseiendommen.docx 7/6 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj () Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. Til bestandsplangruppene FINNMARKSEIENDOMMEN ØKER JAKTTILBUDET FLERE TODELTE JAKTFELT FeFo har i sin strategiplan slått fast at elgjakta skal forvaltes slik at flest mulig av fylkets innbyggere får anledning til å drive elgjakt. For å gi flere jaktlag tilbud om jakt vil FeFo derfor øke antall jakttilbud i de elgbestander der det er grunnlag for det. Generelt vil dette omfatte bestander hvor det er behov for å øke jakttrykket, og/eller som har stor kvote i forhold til antall jaktfelt. Mer spesifikt vil det gjelde de jaktfelt hvor det over tid er felt mange dyr, og under forutsetning av at feltet er egnet for jakt i siste halvdel av jakttida. I forbindelse med forberedelse til bestandsplanmøtene har FeFo gjort en vurdering av hvilke delbestander som gir rom for to-periodejakt i utvalgte jaktfelt. FeFo har på dette grunnlag besluttet at det skal være to-periode jakt i minst 4 jaktfelt, fordelt på Tana, Nesseby, Karasjok sør, Kautokeino sørøst, Porsanger, Lebesby og Alta sør/sentral. I noen av disse delbestandene er det snakk om videreføring av allerede etablert to-periodejakt (ca. 1 felt). FeFo vil alternativt kunne vurdere geografisk todeling av store jaktfelt, som for eksempel i Lebesby. Jakttida for de to periodene vil være og for alle kommuner utenom Karasjok og Kautokeino. For disse to kommunene vil jakttida i utgangspunktet være og Dersom jakta forlenges vil andreperiodelaget få retten til å jakte i forlengelsestida. Dersom kommunene, før utlysning av jakta, får klarsignal om jakttidsforlengelse (etter søknad til fylkeskommunen), vil første periode kunne forlenges med inntil halvparten av forlengelsestida. FeFo understreke at det ikke vil bli tildelt tilleggsdyr til førsteperiodelag. Dette blant annet for å sikre forutsigbarhet for andreperiodelaget på søknadstidspunktet. Alternativt kan fastkvoten for første periode økes. FeFo bestemmer antallet felt som skal todeles i hver bestand, men lokale brukergrupper gis anledning til å fremme forslag til hvilke jaktfelt som skal todeles. Også i andre delbestander vil FeFo, i samråd med de respektive bestandsplangrupper, kunne vurdere to-periodejakt i enkelte jaktfelt. Det er flott om brukergruppene allerede før møtet kan lage et forslag til hvilke jaktfelt som skal todeles i tid. Den endelige beslutningen tas på bestandsplanmøtene før kvotene skal fordeles på jaktfelt. Som tidligere år vil brukergruppene få anledning til å gjøre kvotefordelingen på jaktfelt. Deretter gjennomføres stjernefelt-trekningen hvis tida strekker til. Når utvalget av to-periodejaktfelt er gjort vil FeFo kunne tilby over 29 jaktfelt som elgjaktlagene i Finnmark kan søke på. Med hilsen Steinar N.Christensen Nestleder utmark (sign.) Anders Aarthun Ims Utmarksforvalter (sign.) Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna 9975 post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ Telefaks/Telfáksa NO MVA

16 Page 1 of 1 Arkiveres på sak 21/1983 Bestandsplan for elg. Fra: Ims Anders Aarthun [mailto:anders.aarthun.ims@fefo.no] Sendt: 12. februar :38 Til: Aslaksen, Ansgar; Bernhardsen, Torbjørn; Bernhardsen, Trond Atle; Betsi, John I.; Dervo, Birger; Franzen, Sigve; Jan Hansen; Ims Anders Aarthun; Kollstrøm, Øystein; Kristiansen Lena; Kvivesen Elisabeth; Kvivesen, Jon Ivar; Noste, Gunnar; Pedersen, Sverre; Petterson, Tony; Samuelsen, Helge; Anne Smeland; Stock, Rune; Store, Harald; Svendsen, Knut; Westberg, Jenny Kopi: FEFO - Utmark Emne: Bestandsplanmøter i Varangerbotn og Båtsfjord - oversendelse av grunnlagsmateriale Hei, Som nevnt i tidligere utsendt invitasjonen vil vi i år oversende grunnlagsmateriale for bestandsplanmøtet ca. 1 uke før møtet. Så her kommer det vi har også tatt med våre vurderinger av bestandssituasjonen, samt tatt med et forslag til kvote. Den endelige kvoten for 213 vil vi fastsette i samråd med bestandsplangruppa. Ellers har FeFo besluttet at jakttilbudet skal økes, og at det derfor vil bli innført todelt jakt i mange jaktfelt. Se vedlagt notat om akkurat den saken. Da gjenstår bare å ønske alle velkommen til møtet! Håper på god dialog og konstruktive innspill. Materialet sendes per post til de som ikke har e-post-adresse. For dere øvrige sendes det bare elektronisk. Mvh Anders Aarthun Ims Utmarksforvalter FeFo This has been scanned by the Symantec Security.cloud service. For more information please visit file://\\ephorteweb\dokumentlager\prod\213\2\12\89459.html

17 BESTANDSPLANMØTER 213 for TANA, NESSEBY, VADSØ, BERLEVÅG og BÅTSFJORD Grunnlag for bestandsplanmøter i Varangerbotn og Båtsfjord, 2. februar BESTANDSPLANGRUPPA Møte i Varangerbotn kl : Ansgar Aslaksen Tana kommune Jenny Westberg Tana kommune Sverre Pedersen Tana EJF Helge Samuelsen Tana EJF Birger Dervo Tana JFF Øystein Kollstrøm Tana JFF Harald Store Nesseby kommune Jan Hansen Nesseby kommune Gunnar Noste Nesseby EJF Torbjørn Bernhardsen Vadsø kommune Rune Stock Vadsø JFF John I. Betsi Vadsø JFF Trond Atle Bernhardsen Vestre Jakobselv JFF Steinar N. Christensen Finnmarkseiendommen Anders Aarthun Ims Finnmarkseiendommen Møte i Båtsfjord kl : Knut Svendsen Berlevåg kommune Sigve Franzen Berlevåg JFF Tony Petterson Båtsfjord kommune Jon Ivar Kvivesen Båtsfjord JFF Anders Aarthun Ims Finnmarkseiendommen 2.. TANA/VARANGER-STAMMEN Tabell 1 gir en oversikt over de målsetninger som er fastsatt i inneværende bestandsplan for de ulike delbestandene i Tana/Varanger-stammen. Tabell 2.1. Bestandsplanens målsetninger for de ulike delbestandene i Tana/Varanger-stammen. DELBESTAND MÅLSETNING REVIDERT MÅLSETNING Tana Bestanden skal reduseres til 22-nivå Bestanden skal reduseres ytterligere* Nesseby Bestanden skal stabiliseres/reduseres litt Vadsø Bestanden skal økes Berlevåg Bestanden skal reduseres Båtsfjord Bestanden skal økes moderat * På grunn av at bestandsmålet er nådd før planperioden er slutt, har Tana kommune vedtatt en revidert målsetning om at bestanden skal reduseres ytterligere (se tab. 3.1). Tabellene 2.2 og 2.3 samt figurene 2.2, 2.3 og 2.4 viser sett-elg-, fellings- og slaktevektdata for hele Tana/Varanger-stammen for de siste 6-12 årene.

18 TANA/VARANGER- STAMMEN TANA/VARANGER- STAMMEN Tabell 2.2. Sett-elg-data, Tana/Varanger-stammen ÅR Ant. observ. BESTANDSUTVIKLING PRODUKTIVITET KJØNNS- OG BEST.FORDELING Sett elg pr. jegerdagsv. Sett elg pr. 8 t jaktdag Sett kalv pr ku Sett kalv pr kalvku Andel ku med kalv Sett ku per okse Andel kalv i bestanden Andel okse i bestanden ,33,36,63 1,21 52 % 1,27 26 % 33 % ,4,42,79 1,31 61 % 1,25 31 % 31 % ,44,47,79 1,35 58 % 1,28 31 % 3 % ,55,61,74 1,33 55 % 1,24 29 % 32 % ,46,48,73 1,33 55 %,99 27 % 37 % ,53,54,83 1,34 62 % 1,13 31 % 33 % ,56,6,72 1,26 58 % 1,22 28 % 32 % ,43,46,74 1,31 57 % 1,25 29 % 31 % ,49,51,79 1,34 59 % 1,6 29 % 35 % Figur 2.2. Sett elg per jegerdagsverk, Tana/Varanger-stammen *For årene etter 22 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. Tabell 2.3. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, Tana/Varanger-stammen ÅR fridyr TILDELTE KVOTER okse ku ungdyr kalv till.- dyr FELTE DYR okse ku ungokse kvige kvote fellings- felte fellings-% fellings-% totalt mål totalt kvote mål % 81 % % 9 % % 92 % % 96 % Totalt % 89 % % 84 % % 9 % Totalt % 87 % kalv FELLINGSPROSENT

19 Figur 2.3. Felt elg, Tana/Varanger-stammen Felt elg 2-12 Tana/Varanger-stammen Figur 2.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige, Tana/Varanger-stammen Gj.sn.sl.vekt for kalv Tana/Varanger-tammen Gj.sn.sl.vekt for ungdyr Tana/Varanger-stammen kalv ungokse kvige 5 1 Vurdering: Dersom en ser hele Tana/Varanger-stammen under ett tyder sett-elg data på at bestanden har stabilisert seg eller er i svak vekst. Lavt uttak i 29 etterfulgt av høyt uttak i 21 kan forklare utslaget på kurven i 21. Det kan se ut som om det noe lavere uttaket i 211 ikke var tilstrekkelig for å få tatt ut overskuddet, og at bestanden derfor økte litt i 212. Samme høye uttak i 212 som i 21 gir grunnlag for å anta at bestanden totalt sett har blitt noe redusert etter jakta 212. Utviklingen i slaktevekter er ikke helt entydig, men sett under ett kan det se ut som at den negative utviklingen er i ferd med å flate ut.

20 TANA 3.. DELBESTAND TANA I henhold til opprinnelig bestandsplan for delbestand Tana skulle bestanden reduseres ned til 22-nivå, det vil si en sett-elg-indeks på ca.,6. Sett-elg-data for 211 og 212 ligger i gjennomsnitt på,6, med en liten oppgang i indeksen fra Målet hva angår bestandsstørrelse kan derfor sies å være nådd 2 år før planperioden er slutt. Tana kommune har derfor gjort en ny gjennomgang av målsetningene for de resten av planperioden. I møte fattet kommunen vedtak om fortsatt reduksjon av bestanden: Elgbestanden i Tana skal reduseres i perioden , sett i forhold til bestandsstørrelsen i 212. Det skal foretas reduksjonsavskytning som stabiliserer bestandens størrelse på nivå med en indeksverdi på,5 for sett-elg per jegerdagsverk. Videre fattet kommunen vedtak om en del delmål, som er gjengitt i tabell 3.1: Tabell 3.1. Hovedmål og delmål for delbestand Tana for perioden DELBESTAND TANA - REVIDERTE MÅL FOR MÅL-PARAMETER STATUS 212* REVIDERT MÅL Sett-elg per jegerdagsverk,6,5 Kvote/anbefalt kvote 3 dyr 26 dyr Sett ku per okse 1,1 1,2 Slaktevekt kalv 58 kg 67 kg Slaktevekt kvige 117 kg 125 kg Slaktevekt ungokse 123 kg 127 kg Sett kalv per ku,8,8 Sett kalv per kalvku 1,3 1,3 Andel ku med kalv 62 % 61 % *Status-tallene for 212 er noe justert i forhold til kommunens vedtak, som dels var basert å foreløpige tall. Tabellene 3.2 og 3.3 samt figurene 3.2, 3.3 og 3.4 viser sett-elg-, fellings- og slaktevektdata for delbestand Tana for de siste 6-12 årene. Tabell 3.2. Sett-elg-data, delbestand Tana ÅR Ant. observ. BESTANDSUTVIKLING PRODUKTIVITET KJØNNS- OG BEST.FORDELING Sett elg pr. jegerdagsv. Sett elg pr. 8 t jaktdag Sett kalv pr ku Sett kalv pr kalvku Andel ku med kalv Sett ku per okse Andel kalv i bestanden Andel okse i bestanden ,49,55,64 1,14 56 % 1,25 26 % 33 % ,57,61,79 1,29 61 % 1,24 31 % 31 % ,6,66,89 1,35 66 % 1,21 33 % 31 % ,85,95,76 1,34 57 % 1,24 3 % 31 % ,53,57,74 1,32 56 %,95 26 % 38 % ,65,64,84 1,34 62 % 1,1 3 % 33 % ,66,69,78 1,27 61 % 1,21 3 % 32 % ,63,7,77 1,29 6 % 1,24 3 % 31 % ,59,6,79 1,33 59 % 1,3 29 % 35 %

21 TANA ,4 1,2 Sett elg per jegerdagsverk* Tana ,,8,6,4,2, Figur 3.2. Sett elg per jegerdagsverk, delbestand Tana *For årene etter 22 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. Tabell 3.3. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, delbestand Tana Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT kalv okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil 27-1: % 91 % kalv FELLINGSPROFIL % 99 % max max min min % 95 % 55 % 2 % 5 % 25 % % 15 % Fellingsprofil 27-1: Totalt % 97 % 51 % 18 % 63 % 3 % % 8 % Målprofil *: % 87 % max max min min % 3 % 4 % 25 % 214 Fellingsprofil : Totalt % 83 % 58 % 17 % 55 % 24 % *På grunn av måljustering fra Tana kommune er målprofilen litt endret for 213 og 214 (okseandelen er økt fra 55 % til 6 %). kalv Figur 3.3. Felt elg, delbestand Tana Felt elg Tana

22 Figur 3.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige, delbestand Tana Gj.sn.sl.vekt for kalv, Tana Gj.sn.sl.vekt for ungdyr, Tana kalv 15 1 ungokse kvige Vurdering: Sett-elg-data tyder på at årlige uttak på 2-22 de siste årene har bidratt til å redusere bestanden til omtrent det nivået som er fastsatt i gjeldende bestandsplan (indeks på,6). Det kan også se ut som at slaktevektene har begynt å reagere positivt på at bestanden ikke lenger synes å være i vekst, selv om årlige svingninger gjør vektdata vanskelig å tolke entydig. På tross av økte kvoter i forhold til forrige planperiode har jegernes totale uttak ikke økt. Fellingsprosenten har derfor gått vesentlig ned. Dette kan ha sammenheng med at jakttrykket (antall jaktlag/jaktfelt) er for lavt i forhold til de kvoter og fellingsmål som har vært gitt. Den konkrete oppgangen i sett-elg fra 211 til 212 kan skyldes at uttaket i 211 var lavere enn i 21, og dermed ga rom for en ny liten økning i bestanden før jakta 212. Uttaket i 212 var igjen på samme nivå som i 211 og kan derfor forventes å gi en nedgang i sett-elg for 213. Fellingsdata viser at det er felt flere okser enn det som er forutsatt i planen både i 211 og 212. Sett-elg-data tyder på at kjønnsforholdet har dreid noe i retning høyere ku/okse-forhold og lavere okseandel i bestanden. Samtidig har kommunen nylig vedtatt en økning i ku/okse-forholdet (til 1,2), som gir grunnlag for fortsatt å tillate litt høyere oksefelling enn fastsatt i planen. FeFo har derfor, forutsatt godkjenning fra kommunen, økt den maksimale okseandelen i målprofilen fra 55% til 6%. Tana kommune har tidlig i 213 revidert bestandsmålsetningen for og anbefalt at den årlige kvoten reduseres fra 3 til 26 dyr. Utviklingen i fellingsprosent tyder på det er vanskelig å øke uttaket i Tana uten samtidig å øke jakttrykket. Todelt jakt i et utvalg av jaktfelt vil kunne bidra til større jakttrykk og høyere fellingsprosent, slik at fellingsmålet på 22 dyr kan nås med en vesentlig mindre kvote enn 3 dyr. FeFo velger derfor å følge kommunens anbefaling om en kvote på 26 dyr, kombinert med 2- periode-jakt i 1 jaktfelt. I folkemøte i Tana 9. januar fremmet Tana EJF forslag om todelt jakt i 8 jaktfelt i området Luftjok-Riddo. Todeling av en del jaktfelt vil samtidig øke tilbudet til et stadig økende antall jaktlag, både i Tana og i Finnmark for øvrig.

23 Tabell 3.5 gir en oversikt over jaktfeltene i Tana rangert etter antall fellinger gjennom den siste 4-års-perioden. Dette som grunnlag for å plukke ut de 1 jaktfeltene som skal ha todelt jakttid. Tabell 3.4. Jaktfelt i delbestand Tana rangert etter antall fellinger i perioden JAKTFELT ANTALL FELLINGER TANA Totalt Gj.snitt 21 Leiboš ,5 1 Háná ,8 16 Riidoveadji/Riddovei ,5 14 Juovlavuotna/Austertana ,3 1 Lakta ,5 27 Čoarveskáidi ,3 15 Juovlaleahki/Juladalen , 35 Lákšjohka , 22 Deanudat/Vestertana ,8 28 Hánáskáidi ,8 13 Petterlund ,8 19 Ráttovuotna/Smalfjord ,8 37 Sirbmá ,8 2 Bokcá ,5 33 Fanasgieddi/Båteng ,5 23 Golggotjohka/Gulbojok ,5 12 Hárrejávri/Harrevann ,5 9 Luovttajohka ,5 39 Levsse ,3 26 Máskevárri ,3 29 Mohkkeveadji ,3 3 Nurki ,3 7 Skiippagurra ,3 3 Ceavnnit - Rappat , 6 Gollevárri , 17 Goškesvággi/Lille Molvik , 11 Lievlan , 8 Sáttovárri/Seidafjell , 38 Buljjošvuopmi ,8 4 Buolbmátvuopmi/Polmakdalen ,8 42 Loddevárri-Linduvárri ,8 2 Searbbat ,8 18 Alggašvárri ,5 24 Geassájávri/Sommervann ,5 36 Gurte ,5 44 Leavvajohka/Levajok ,5 4 Ovddaldasvárri ,5 32 Hillagurra ,8 3 Lišma ,8 5 Ringi ,8 38 Boršejohka ,5 31 Horma , 25 Ridoaivi , 31 Njállavárri ,8 34 Bildam ,5 41 Borsi ,5 43 Áitevárri 3 3,8 27 Mirkkovárri 1 1,3

24 Fellingskvote for 213 Tana: På bakgrunn av revidert målsetning om reduksjon i bestanden, og de siste års utvikling i sett og felt elg og i slaktevekter, foreslår FeFo at fellingsmålet reduseres fra 25 til 22 dyr. I tråd med Tana kommunes anbefaling reduseres videre kvoten fra 3 til 26 dyr. På grunnlag av bestandsplan vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, med visse justeringer som følge av kommunal målrevisjon i 213, foreslår FeFo følgende fellingskvote for 21: 116 fridyr + 8 ungdyr + 64 tilleggsdyr = 26 dyr totalt For 1 av jaktfeltene innføres todelt jakttid, slik at kvoten fordeles på 54 jaktlag.

25 NESSEBY NESSEBY DELBESTAND NESSEBY Bestandsplanens mål for Nesseby er at delbestanden skal stabiliseres, evt. reduseres litt. Tabellene 4.2 og 4.3 samt figurene 4.2, 4.3 og 4.4 viser sett-elg-, fellings- og slaktevektdata for delbestand Nesseby for de siste 6-12 årene. Tabell 4.2. Sett-elg-data, delbestand Nesseby ÅR Ant. observ. BESTANDSUTVIKLING Sett elg pr. jegerdagsv. Sett elg pr. 8 t jaktdag Sett kalv pr ku PRODUKTIVITET Sett kalv pr kalvku Andel ku med kalv KJØNNS- OG BEST.FORDELING Sett ku per okse Andel kalv i bestanden Andel okse i bestanden ,21,22,69 1,33 52 % 1,35 28 % 3 % ,29,3,77 1,28 61 % 1,52 32 % 27 % ,35,36,68 1,3 52 % 1,29 28 % 32 % 21 47,39,43,64 1,26 51 % 1,43 27 % 3 % ,43,45,72 1,35 53 % 1,19 28 % 33 % ,41,44,8 1,31 61 % 1,24 31 % 31 % ,5,55,67 1,24 54 % 1,36 28 % 31 % ,3,31,69 1,29 54 % 1,4 29 % 3 % ,42,44,76 1,33 57 % 1,21 29 % 32 % Figur 4.2. Sett elg per jegerdagsverk, delbestand Nesseby *For årene etter 22 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. 1,4 1,2 1, Sett elg per jegerdagsverk* Nesseby 2-12,8,6,4,2, Tabell 4.3. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, delbestand Nesseby Ingen avvik fra målprofilen, verken i inneværende eller foregående planperiode.. ÅR fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kalv kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 63 % Målprofil 27-1: % 81 % max max min min % 98 % 55 % 2 % 5 % 25 % % 88 % Fellingsprofil 27-1: Totalt % 78 % 5 % 14 % 69 % 25 % % 14 % Målprofil : % 17 % max max min min % 2 % 5 % 25 % 214 Fellingsprofil : Totalt % 15 % 55 % 12 % 74 % 31 %

26 Figur 4.3. Felt elg, delbestand Nesseby Felt elg Nesseby Figur 4.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige, delbestand Nesseby Gj.sn.sl.vekt for kalv, Nesseby Gj.sn.sl.vekt for ungdyr, Nesseby kalv ungokse kvige 46 1 Vurdering: FeFo registrerer at årlige uttak på 7 dyr i 21 og 78 dyr i 211 har bidratt til at settelg for Nesseby først flatet ut, for så å reduseres litt i 212. Begge årene var kalveandelen i avskytingen godt over 3 %. Fortsatt høyt uttak i 212, med nesten like høy kalvandel, gir grunnlag for anta en ytterligere svak reduksjon i sett-elg for 213. Framover bør en derfor ha som mål at bestanden skal stabiliseres og i hvert fall ikke reduseres ytterligere. I både 211 og 212 ble fellingsmålet overskutt med noen dyr. Høyt uttak av kalv bufrer antakelig eventuelle negative effekter på bestanden av overskytingen. For ikke å komme skjevt ut bør vi likevel unngå å overskyte målet enda en gang. Så lenge kalveavskytingen har vært bra, og fellingsprofilen for øvrig er godt innenfor målprofilen, ser FeFo verken behov for å gjeninnføre kalv på kvoten eller gjøre andre endringer i kvotens størrelse eller sammensetning.

27 Fellingskvote for 213 Nesseby: På bakgrunn av målsetning om stabilisering/svak reduksjon i bestanden, og de siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo en videreføring av fellingsmålet på 75 dyr og kvotestørrelsen på 1 dyr. På grunnlag av bestandsplan, vedtatt med hjemmel i Forskrift om hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, foreslår FeFo følgende fellingskvote for 213: 41 fridyr + 4 ungdyr + 19 tilleggsdyr = 1 dyr totalt For 6 av jaktfeltene videreføres todelt jakttid, slik at kvoten fordeles på 27 jaktlag.

28 VADSØ VADSØ DELBESTAND VADSØ Bestandsplanens mål for Vadsø er at delbestanden skal økes. Tabellene 5.2 og 5.3 samt figurene 5.2 og 5.3 viser sett-elg- og fellingsdata for delbestand Vadsø for de siste 6-12 årene. Tabell 5.2. Sett-elg-data, delbestand Vadsø ÅR Ant. observ. BESTANDSUTVIKLING Sett elg pr. jegerdagsv. Sett elg pr. 8 t jaktdag Sett kalv pr ku PRODUKTIVITET Sett kalv pr kalvku Andel ku med kalv KJØNNS- OG BEST.FORDELING Sett ku per okse Andel kalv i bestanden Andel okse i bestanden 27 22,25,26,44 1,21 36 % 1,4 2 % 33 % ,13,14,91 1,56 58 %,96 31 % 35 % ,17,18,64 1,64 39 % 1,75 29 % 26 % 21 8,9,1,83 1,36 61 %,5 22 % 52 % ,12,12,91 1,43 64 %,58 25 % 48 % ,18,2,9 1,46 62 %,95 31 % 35 % ,37,37,5 1,8 46 %,97 2 % 41 % ,16,16,63 1,44 44 % 1,16 25 % 35 % ,15,16,91 1,45 63 %,78 28 % 4 % 1,4 1,2 1, Sett elg per jegerdagsverk* Vadsø 2-12,8,6,4,2, Figur 5.2. Sett elg per jegerdagsverk, delbestand Vadsø *For årene etter 22 er sett-elg per 8-timers-dag brukt. Tabell 5.3. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, delbestand Vadsø Røde tall er avvik fra målprofilen. Ingen avvik i inneværende periode. ÅR fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 84 % Målprofil 27-1: % 65 % max max min min % 66 % 6 % 2 % 5 % 25 % % 59 % Fellingsprofil 27-1: Totalt % 7 % 62 % 15 % 52 % 18 % % 72 % Målprofil : % 94 % max max min min % 15 % 6 % 2 % 214 Fellingsprofil : Totalt % 83 % 57 % 13 % 73 % 23 % kalv

29 Figur 5.3. Felt elg, delbestand Vadsø Felt elg Vadsø Vurdering: Sett-elg-data for delbestanden er generelt noe begrenset og vurderes å gi et usikkert grunnlag for å si noe om bestandsutviklingen. FeFo registrerer at årlige uttak på 17 dyr i 21 og 13 dyr i 211 har bidratt til at sett-elg for Vadsø er i svak vekst. Et fortsatt lavt uttak (17 dyr) i 212 gir grunnlag for å anta denne trenden vil kunne vise igjen i settelg-data også for 213. Fellingsresultatet så langt i planperioden er innenfor målprofilen. Vi registrerer likevel et relativt høyt uttak av hodyr i 212, som i kombinasjon med et ku/okse-forhold på snautt 1:1, vil kunne virke hemmende på en videre bestandsvekst. Fortsatt bestandsøkning vil derfor trolig være avhengig av at kvoten og uttaket holdes på tilsvarende moderate nivå også for 212, og at en i tillegg forsøker å spare litt på hodyrene. Den planlagte kvoteøkningen for 213, som er nedfelt i bestandsplan, bør derfor utsettes. Videre bør et par av fridyrene på kvoten endres til okser for å sikre et fortsatt akseptabelt ku/okse-forhold og god produktivitet i bestanden. Fellingskvote for 213 Vadsø: På bakgrunn av målsetning om økning i bestanden, og de siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo en fortsatt forsiktig avskyting. Dette innebærer videreføring av fellingsmålet på 17 dyr og kvoten på 18 dyr. På grunnlag av bestandsplan, vedtatt med hjemmel i Forskrift om forvaltning av hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, foreslår FeFo følgende fellingskvote for 213: 3 fridyr + 6 okser + 11 ungdyr + 3 tilleggsdyr = 23 dyr totalt Det foreslås ingen endring i jaktfeltene, slik at kvoten fortsatt fordeles på 8 jaktlag.

30 BERLEVÅG DELBESTAND BERLEVÅG Bestandsplanens mål for Berlevåg er at delbestanden skal reduseres slik at den ikke overbelaster vinterbeitegrunnlaget. Tabellene 6.2 og 6.3 samt figurene 6.2 og 6.3 viser sett-elg- og fellingsdata for delbestand Berlevåg for de siste 6-11 årene. Tabell 6.2. Sett-elg-data, delbestand Berlevåg ÅR Ant. observ. BESTANDSUTVIKLING Sett elg pr. jegerdagsv. Sett elg pr. 8 t jaktdag Sett kalv pr ku PRODUKTIVITET Sett kalv pr kalvku Andel ku med kalv KJØNNS- OG BEST.FORDELING Sett ku per okse Andel kalv i bestanden Andel okse i bestanden Mangler data 1,5 1,24,33 Mangler data 1, 33 %,6 Mangler data 11 % 56 % 29 38,78,97,43 1,29 33 % 2,63 24 % 21 % 21 43,46,49 1,8 1,56 69 % 1,8 36 % 31 % ,45,46 1,17 1,4 83 %,67 32 % 41 % ,71,83 1,43 1,67 86 % 1, 42 % 29 % ,55,55,63 1,33 47 % 1,1 25 % 36 % ,63,71,63 1,39 45 % 1,33 26 % 32 % ,57,62 1,31 1,55 85 %,81 37 % 35 % 1,4 1,2 Sett elg per jegerdagsverk* Berlevåg ,,8,6,4,2, Figur 6.2. Sett elg per jegerdagsverk, delbestand Berlevåg *For årene etter 22 er sett-elg per 8-timers-dag brukt.

31 BERLEVÅG Tabell 6.3. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, delbestand Berlevåg Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr Målprofil 27-1: % 75 % % 5 % max max min min % 125 % 6 % 15 % 6 % 3 % % 9 % Fellingsprofil 27-1: Totalt % 86 % 62 % 16 % 68 % 32 % % 8 % Målprofil : % 8 % max max min min % 3 % 4 % 25 % 214 Fellingsprofil : Totalt % 8 % 64 % 13 % 63 % 31 % kalv Figur 6.3. Felt elg, delbestand Berlevåg Felt elg Berlevåg, Vurdering: Datagrunnlaget for sett elg er naturlig nok begrenset i en så liten delbestand som Berlevåg, og må derfor tolkes med varsomhet. FeFo registrerer at en verken i 21, 211 eller 212 greide å oppnå målsetningen på 1 felte dyr. Sett-elg-data kan likevel tyde på uttaket har vært tilstrekkelig til å hindre fortsatt vekst. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at bestanden er blitt særlig redusert. Det kan derfor være på sin plass med en liten oppjustering av fellingsmål og kvote. For å øke uttaket vil det trolig være nødvendig å øke jakttrykket. Dette kan oppnås gjennom å innføre todelt jakttid i ett av feltene. For øvrig viser fellingsprofilen så langt at det er felt for mange okser i forhold til målprofilen. Foreløpig indikerer ku/okse-forholdet som er registrert for 212 (1:1) ingen oksemangel i bestanden. Fellingskvote for 213 Berlevåg: På bakgrunn av målsetning om reduksjon i bestanden, og de siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo en økning i fellingsmålet fra 8 til 12 dyr, og en kvoteøkning fra 12 til 14 dyr. På grunnlag av bestandsplan, vedtatt med hjemmel i Forskrift om forvaltning hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, foreslår FeFo følgende fellingskvote for 213: 7 fridyr + 5 ungdyr + 2 tilleggsdyr = 1 dyr totalt For ett av jaktfeltene foreslås to-periode-jakt, slik at kvoten fordeles på 3 jaktlag.

32 BÅTSFJORD DELBESTAND BÅTSFJORD Bestandsplanens mål for Båtsfjord er at delbestanden skal økes moderat. Tabellene 7.2 og 7.3 samt figurene 7.2 og 7.3 viser sett-elg- og fellingsdata for delbestand Båtsfjord for de siste 6-1 årene. Tabell 7.2. Sett-elg-data, delbestand Båtsfjord ÅR Ant. observ. BESTANDSUTVIKLING PRODUKTIVITET KJØNNS- OG BEST.FORDELING Sett elg pr. jegerdagsv. Sett elg pr. 8 t jaktdag Sett kalv pr ku Sett kalv pr kalvku Andel ku med kalv Sett ku per okse Andel kalv i bestanden Andel okse i bestanden 27 31,38,4 1, 2,33 43 %,5 25 % 5 % 28 31,43,52,73 1,33 55 %,92 26 % 39 % 29 24,27,28,, %,82 % 55 % 21 22,21,2,67 1,5 44 % 1,29 27 % 32 % ,13,14,, %,33 % 75 % 212 3,9,9,, %,5 % 67 % ,33,36,92 1,62 57 %,88 3 % 37 % ,31,32,58 1,62 36 %,82 21 % 44 % ,12,13,, %,36 % 73 % Figur 7.2. Sett elg per jegerdagsverk, delbestand Båtsfjord Sett-elg-indeksen bygger på sett-elg per 8-timers-dag. 1,4 1,2 1, Sett elg per jegerdagsverk* Båtsfjord 23-12,8,6,4,2,

33 BÅTSFJORD Tabell 7.3. Tildelte kvoter, felte dyr og fellingsprosent, delbestand Båtsfjord Røde tall er avvik fra målprofilen. ÅR fridyr TILDELTE KVOTER FELTE DYR FELLINGSPROSENT FELLINGSPROFIL kalv okse ku ungdyr till.- dyr okse ku ungokse kvige kalv kalv kvote fellings- felte fellings-% fellings-% okse ku kalv/ totalt mål totalt kvote mål 1,5 år+ 2,5 år+ ungdyr % 1 % Målprofil 27-1: % 12 % max max min min % 8 % 6 % 15 % 6 % 3 % % 1 % Fellingsprofil 27-1: Totalt % 1 % 69 % 1 % 6 % 35 % % 4 % Målprofil : % 25 % max max min min % 15 % 6 % 3 % 214 Fellingsprofil : Totalt % 33 % 67 % 33 % Figur 7.3. Felt elg, delbestand Båtsfjord Felt elg Båtsfjord, Figur 7.4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungokse og kvige, delbestand Båtsfjord Vurdering: Datagrunnlaget for sett elg er naturlig nok lite i en så liten delbestand som Båtsfjord, og må derfor tolkes med varsomhet. FeFo registrerer at det samlede fellingsresultatet på 3 dyr i 211 og 212 er under halvparten av målsetningen på 8 dyr for disse to årene. Det er imidlertid lite ved sett-elg-data som gir indikasjon på vekst i bestanden, men usikkerheten i data er som sagt stor. Plankvoten på 4 dyr per år bør derfor kunne videreføres også i 213. Det gjøres en liten justering i kvotesammensetningen, ved at det ene fridyret gjøres om til okse, for å rette opp skjevheten i fellingsprofilen. Fellingskvote for 213 Båtsfjord: På bakgrunn av målsetning om moderat økning i bestanden, og de siste års utvikling i sett og felt elg, foreslår FeFo en videreføring av fellingsmålet på 4 dyr og kvoten på 5 dyr. På grunnlag av bestandsplan, vedtatt med hjemmel i Forskrift om forvaltning hjortevilt, og løpende vurderinger underveis, foreslår FeFo følgende fellingskvote for 213: 1 fridyr + 1 okse + 1 kalv + 2 tilleggsdyr = 5 dyr totalt

34 doc 7/6 Finnmarkseiendommen Finnmårkkuopmodat Vår dato/min beaivi Vår ref./min Ouj /1826 AIM 711. () Deres dato/din bealvi Deres ref./din Ouj. Tana kommune Rådhusvn TANA BESTANDSPLAN FOR ELG FOR TANA KOMMUNE - REVIDERT PLAN FOR Finnmarkseiendommen/Finnmårkkuopmodat (FeFo) viser til brev fra Tana kommune av , vedlagt vedtak fra Kommunal-, Miljø- og Utmarksutvalget (MLU) om revidert målsetning for forvaltningen av elg i Tana kommune for perioden (sak 47/213). Kommunen har i brevet bedt FeFo om å revidere kapittel 2.2 og 3.3 i gjeldende bestandsplan i tråd med kommunens vedtak, og oversende dette til kommunen for godkjenning. Vedlagt følger oppdatert kapittel 2.2 og 3.3 i gjeldende bestandsplan for Tana, revidert på grunnlag av den nye målsetningen som er fattet av Tana kommune. FeFo ber om snarlig behandling av saken, slik at den reviderte planen kan trå i kraft til bestandsplanmøtet i Varangerbotn I brevet henstiller MLU om at FeFo gjeninnfører tidligere krav om at godkjent ettersøkshund skal være dokumentert på søknadstidspunktet. FeFo takker for innspillet. Styret behandlet saken høsten 211 (sak 5/211) og vedtok der å fjerne kravet til godkjent ettersøkshund på søknadstidspunktet. Vi presiserer at kravet gjelder fortsatt under jakta. FeFo viser til styresaken for ytterligere begrunnelse av vedtaket, samt til vedlagt brev til brukergruppene av Ved spørsmål, kontakt saksbehandler Anders Aarthun Ims på telefon Med hilsen/dearvvuodaiguin Steinar N. Christensen/sign. nestleder - utmark Anders Aarthun utmarksforvalter Ims Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna 9975 post(a)fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSO Telefaks/Telfåksa NO MVA

35 2.2. Delbestand Tana Fellin s- o bestandsdata (revidert per ) For Tana foreligger det fellingsstatistikker tilbake til 1961, sett-elg-data tilbake til 1993 og systematiserte slaktevekter tilbake til 2 (se vedlegg 1-3). En kort kvalitetsvurdering av bestandsdata for Tana og øvrige delbestander i Tana/Varanger er gitt i kapittel FeltelgTana ,1 CO 1 4 ln r rg f I Figur Felte elg i Tana, perioden (se også vedlegg 1). Tabell Tildelte kvoter, felte dyr, fellingsprosenter og fellingsprofiler for Tana, perioden AR IFILTEDYR FELLINGSPRORL okse ku kalvi e ku kvig. keie kalv Ose 1,5 år+ 25 r+ ungdyr Målprofil271-1: max max min min % 2 % 5 % 25 % Fellingsprofil 27-1: Totak % 18% 63% 3% $ Målprofil211-12*: Totalt Røde tall betyr avvik fra målprofilen max max min min 55 % 3% 4 % 25 % Fellingsprofil11-12: % 17% 55% 24 % ,. Irregulaeravling a 2/1-212/ Irregulær ~Trafikkdrept avgang totalt elg tn m CrLI to r co 1 4 r f'f1 a- 1 T I.D N CO IN r esi tsi C,4 esi CS1 rsi fsl rsl ev Figur Irregulær avgang totalt og trafikkdrepte elg i Tana, perioden 199/91-212/13 (registreringsår er perioden ).

36 IN 1,4 1,2 Tana ,,8,6,4,2, ZrIJ N Cr% Crf Crt 4:71 a o, 1 Cn Cn 1-1 m 1,11 td N. 3 1 I r.1 Figur Sett-elg for Tana, perioden (se også vedlegg 2) (*fra 23 er sett-elg per jegerdagsverk justert til 8 timers jaktdag). Tabell Sett-elg-data for Tana, perioden AR ,49,55 : 56% 1,25 26 % 33 % ,6,66 1,35-1,21 33 % 31 % ,53,57,,74,95 26 % 38% ,66,69,78 1,27 61% 1,21 3 % 32 % ,59,6,79 1,33 59% 1,3 29 % 35 % Tsfl. 2.ù kalv rtl 1,4-4 fl m Cr e4 fl rq fl to I, U. el fl el t-i 14 1,1 e å 1,4 fl 11 ungokse kvige 1 t"4 r, LOat Iri fl e cå3 fl 1.4 Csi fl fl 1,4 "1 "I fl CM fl CV fl Figur Gjennomsnittlige slaktevekter for elg i Tana, perioden 2-12 (se også vedlegg 3).

37 Bestandsutviklin (revidert per ) I planperioden 27-1 ble det i Tana felt til sammen 759 dyr av en tildelt kvote på totalt 86 dyr (se tabell 2.2.1). Dette gir en samlet fellingsprosent på 88 % i forhold til tildelt kvote. Den opprinnelig tildelte plankvoten var vesentlig høyere (1.12 dyr). Avviket skyldes at kvoten ble satt lavere de siste 3 årene etter anmodning fra Tana kommune. Reduksjonen var særlig stor i 29, da den årlige plankvoten ble mer enn halvert som følge av lavt telleresultat fra flytelling av hovedbestanden vårvinteren 29 (se tabell 2.1.5). I denne planperioden ble det videre registrert en irregulær avgang på 38 dyr i Tana, hvorav 22 dyr er trafikkdrept (se figur 2.2.2). For første halvdel av inneværende planperiode er det så langt (pr ) registrert en irregulær avgang på 15 dyr, hvorav 8 trafikkdrepte dyr. Det har også vært mange påkjørsler uten dokumentert dødelig utfall for elgen. Sett-elg per jegerdagsverk for Tana indikerer at høstbestanden først ble redusert fra 25 til 27, for deretter å øke fram til 21 (se figur 2.2.3). Nedgangen i bestanden fra 25 til 27 kan tilskrives hard avskyting over flere år (over 2 dyr årlig, se figur 2.2.1). Økningen i bestanden fra 27 til 21 må sees i sammenheng med at fellingstallene gikk ned som følge av lavere kvoter. Sett-elg-data for de siste årene viser at bestanden er ytterligere redusert, og at en midtveis i planperioden trolig har nådd den bestandsstørrelse som opprinnelig ble satt som mål i bestandsplanen. Positive utviklingstrekk hva angår slaktevekter tyder også på at vi har å gjøre med en bestand som ikke lenger er i vekst (se figur 2.2.4). Årlige svingninger gjør imidlertid vektdata vanskelig å tolke entydig. Reduksjonen er oppnådd gjennom årlige uttak på 2 til 22 dyr de siste årene (se tabell 2.2.1). Fordelingen av felte dyr på kategori (fellingsprofilen) holdt seg godt innenfor den vedtatte målprofilen gjennom hele den forrige planperioden (se tabell 2.2.1). Sett-elg-data for 211 viser at okseandelen økte og ku/okse-forholdet ble redusert etter jakta i 21. Kjønnsfordelingen synes imidlertid nå å være på rett kurs igjen, mye takket være et par år med høyere okseavskytning (rødmarkert tall i tabell 2.2.1) enn det som ble forutsatt i opprinnelig plan. På tross av økte kvoter i forhold til forrige planperiode har jegernes totale uttak ikke økt. Fellingsprosenten har derfor gått vesentlig ned. Dette kan ha sammenheng med at jakttrykket (antall jaktlag/jaktfelt) er for lavt i forhold til de kvoter og fellingsmål som har vært gitt. Den konkrete oppgangen i sett-elg fra 211 til 212 kan skyldes at uttaket i 211 var lavere enn i 21, og dermed ga rom for en ny liten økning i bestanden før jakta 212. Uttaket i 212 var igjen på samme nivå som i 211 og kan derfor forventes å gi en nedgang i sett-elg for 213. Antall trafikkdrepte elg har gått noe ned det siste året. Fortsatt mange trafikkpåkjørsler (se figur 2.2.2) og fortsatt lave slaktevekter (se figur 2.2.4) viser at elgbestanden i Tana ennå er høy. Evaluerin av lan -ennomf rin o målrevis'on (revidert per ) For planperioden 27-1 var det satt som mål at elgbestanden i Tana skulle reduseres. Da det ikke ble oppnådd tilstrekkelig reduksjon i denne planperioden, og slaktevektene i tillegg hadde vist en entydig negativ utvikling, ble reduksjonsmålsetningen videreført for påfølgende periode Målsetningen var imidlertid langt mer konkret denne gang, med spesifiserte målkrav til bestandsstørrelse (sett-elg-indeks) og en del andre bestandsparametere. På bakgrunn av at reduksjonsmålet ble nådd midtveis i planperioden, fattet Tana kommune i møte vedtak om fortsatt reduksjon av bestanden: "Elgbestanden i Tana skal reduseres i perioden sett i forhold til bestandsstørrelsen i 212. Det skal foretas reduksjonsavskytning som stabiliserer bestandens størrelse på nivå med en indeksverdi på,5 for sett-elg per jegerdagsverk". Videre fattet kommunen vedtak om noen delmål, som er gjengitt i tabell I den reviderte bestandsmålsetningen anbefaler kommunen at den årlige kvoten reduseres fra 3 til 26 dyr. Utviklingen i fellingsprosent (se tabell 2.2.1) tyder på det er vanskelig å øke uttaket i Tana uten samtidig å øke jakttrykket. Todelt jakt i et utvalg av jaktfelt vil kunne bidra til større jakttrykk og høyere fellingsprosent, slik at fellingsmålet på 22 dyr kan nås med en vesentlig mindre kvote enn 3 dyr. FeFo velger derfor å følge kommunens anbefaling, kombinert med at jakttrykket økes gjennom innføring av todelt jakttid i et utvalg av jaktfelt. Ku/okse-forholdet per 212 (se tabell 2.2.3) er noe lavere det kommunen forutsetter i sin reviderte målsetning (1,2:1). Dette gir grunnlag for fortsatt å tillate litt høyere oksefelling enn fastsatt i opprinnelig plan. FeFo har derfor økt den maksimale okseandelen i målprofilen fra 55% til 6%.