NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Transkript

1 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. september 2018 kl PDF-versjon 3. oktober nr Forskrift om tilleggskrav for ervervsmessige luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 17. september 2018 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) 7-3 og 9-1, jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr Formål Formålet med forskriften er å fastsette særskilte krav for luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner, i tillegg til de krav som følger av forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, som følge av spesielle forhold knyttet til disse lufthavnene med hensyn til meteorologi, topografi, fysiske anlegg og innretninger. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for luftfartsoperatører som driver luftambulansetjeneste og luftfartsoperatører som utøver regelbundet ervervsmessig lufttransport med fly innenfor norsk område, med unntak av Svalbard, og som skal foreta landing eller avgang på en kortbanelufthavn. 3. Definisjoner I denne forskrift forstås med: a. Kortbanelufthavn: En lufthavn med en kortbane. b. Kortbane: En rullebane med kunngjort tilgjengelig landingsdistanse (LDA) lik eller mindre enn 1000 meter. c. Flyger: En flyger som skal utføre flyging til en kortbanelufthavn. d. Rutetrening: «Line Flying Under Supervision» (LIFUS). Flygetrening som gjennomføres med passasjerer om bord under overvåking av en flyger som luftfartsoperatøren anser kvalifisert til slik overvåking. e. LPV: «Localizer Performance with Vertical guidance». Et satellittbasert innflygingssystem som gir høyere lokaliseringspresisjon gjennom mottak av et korreksjonssignal fra en designert satellitt, også kalt SBAS (Satellite Based Augmentation System). f. GLS: «GBAS (Ground Based Augmentation System) Landing System». Et satellittbasert innflygingssystem etter samme prinsipp som LPV, men der korreksjonssignalet sendes fra en bakkestasjon. g. RNP AR: «Required Navigation Performance Approval Required». En satellittbasert innflygingsprosedyre som krever særskilt autorisasjon for luftfartsoperatøren.

2 2 4. Instrumentinnflygingskapasitet Luftfartsoperatøren må være i stand til å benytte alle instrumentinnflygingsprosedyrer, med unntak av LPV, GLS og RNP AR, som er kunngjort i AIP Norge for den aktuelle kortbanelufthavnen som flygingen skal foregå til eller fra. 5. Minste erfaringsnivå Luftfartsoperatøren må etablere et tilstrekkelig minste erfaringsnivå for flygere. 6. Opplæringsprogram Luftfartsoperatøren må utarbeide et opplæringsprogram for førstegangs og periodisk trening for flygere. Programmet må omfatte teori, bruk av flysimulator og trening i fly, og dekke de særskilte forholdene ved luftfartsoperasjoner på kortbaner. 7. Flysimulator Flysimulator til bruk for førstegangs og periodisk trening for flygere må kunne gjengi et utvalg kortbanelufthavner visuelt nøyaktig. Med visuelt nøyaktig menes en realistisk gjengivelse av kortbanelufthavnen, det tilhørende lysanlegget og det omkringliggende terrenget. Alternativt må trening i fly gjennomføres. 8. Landingsteknikk Førstegangsopplæring i landingsteknikk på kortbane må gjennomføres i fly før rutetrening påbegynnes. 9. Rutetrening Rutetrening må foregå over en periode som er tilstrekkelig lang til å dekke alle aktuelle kortbaner under ulike værforhold og innflygingstyper. Det skal foreligge klare vind- og værbegrensninger under den innledende delen av treningen. 10. Periodisk trening Under periodisk trening for flygere må det i tillegg til obligatoriske elementer gjennomføres trening av særskilte kortbaneelementer. 11. Godkjenning For at en luftfartsoperatør skal anses å ha oppfylt kravene i denne forskriften, må det foreligge en godkjenning fra Luftfartstilsynet. Luftfartsoperatøren må søke om godkjenning til Luftfartstilsynet senest 3 måneder før oppstart av luftfartsoperasjoner på en kortbanelufthavn. Søknaden må inneholde en beskrivelse av planlagte luftfartsoperasjoner og rutenett. Det må vedlegges dokumentasjon som viser hvordan kravene i denne forskriften blir ivaretatt. Luftfartstilsynet skal utstede godkjenning dersom kravene i denne forskriften etter en konkret helhetsvurdering anses oppfylt. En godkjenning er gyldig så lenge det jevnlig utføres luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner. Godkjenningen bortfaller dersom luftfartsoperatøren ikke har utført noen luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner over en periode på seks måneder.

3 3 12. Sanksjoner og overtredelsesgebyr Ved overtredelse av forskriftens bestemmelser kan Luftfartstilsynet begrense, midlertidig oppheve og tilbakekalle luftfartsoperatørens godkjenning til å utføre luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner. Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven 13a-5 for brudd på 4 til og med Ikrafttredelse og overgangsregel Denne forskriften trer i kraft 31. januar Luftfartsoperatører som ved forskriftens ikrafttredelse allerede utfører luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner, må innen 1. april 2019 ha søkt om godkjenning etter 11 og må innen 1. juli 2019 ha godkjenning til å utføre luftfartsoperasjoner på kortbanelufthavner. Veiledning til forskrift om tilleggskrav for ervervsmessige luftfartsoperasjoner på norske kortbanelufthavner 1) Til forskriftens 1 Formål Forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1) implementerer forordning (EU) nr. 965/2012 av 5. oktober 2012 om «air operations» i norsk rett. Kortbaneforskriften gir særskilte regler for kortbaneoperasjoner, i tillegg til de som følger av BSL D 1-1. Begreper og uttrykk i kortbaneforskriften forutsettes å ha tilsvarende betydning som i forordning (EU) nr. 965/ ) Til forskriftens 5 Minste erfaringsnivå Selskaper som over lang tid har operert på kortbanenettet, har erfart at nye piloter med mindre totalerfaring enn 800 flytimer har problemer med å følge normal progresjon i utsjekksprogrammene. 800 flytimer vurderes derfor som nedre grense for nye styrmenn. Luftfartstilsynet kan dispensere fra dette i enkelttilfeller. 3) Til forskriftens 6 Opplæringsprogram Operasjonell erfaring og tilrådninger etter hendelser og ulykker, har vist at det er behov for særskilt praktisk og teoretisk opplæring knyttet til kortbaneoperasjoner. Luftfartsoperatøren bør utarbeide et eget teoriprogram som minst adresserer: a. Kortbaneoperasjoner generelt, slik som banelengder, banemarkeringer, sikkerhetssoner, luftrom, værtjenester, innflyginger, m.m. b. Bratte innflyginger i kombinasjon med korte baner. c. Utforming og bruk av visuelle hjelpemidler så som merking, PLASI (Pulse Light Approach Slope Indicator) og andre ikke-standard lysanlegg. d. Landingssone («touchdown zone»), avgrensing og kritikalitet. e. Særskilte vindbegrensninger basert på topografi, kontaminering, sidevind og kombinasjoner. f. Sirklingsprosedyrer og avbrutt innflyging inkludert referanser til sirklingslys, ulike lysforhold, optiske

4 4 illusjoner, somatografiske illusjoner og overgang fra sirkling til «steep approach». g. Avbrutt landing («balked landing») fra 100 fot. h. Flight Safety Foundation's ALAR (Approach and Landing Accident Reduction) kit anbefales som utgangspunkt for å identifisere mulige SPI'er og fokusområder for trening. i. Deler av OSD (Operational Suitability Data), AFM (Aircraft Flight Manual) og MEL (Minimum Equipment List) som er relevante for kortbaneoperasjoner, og forholdet mellom og konsekvenser av dem. j. Friksjonsforhold ved forskjellige typer kontaminering, kombinasjoner av kontaminering samt kontaminering og sidevind. k. Lokale vindforhold som resultat av topografi, med turbulens og sidevind med kast. 4) Til forskriftens 7 Flysimulator Følgende anbefales: a. Simulatorkonfigurasjon bør tilsvare faktisk flykonfigurasjon. Dette er spesielt kritisk i forhold til PBNinnflyginger, som er de mest vanlige innflygingsprosedyrene på kortbanenettet. b. Realistisk visuell presentasjon av de mest utfordrende kortbaneplassene (minimum én) må være tilgjengelig for å kunne trene sirkling, PLASI og landingsteknikk. Et slikt visuelt system må kunne gjengi flyplassen korrekt med tanke på layout, lysanlegg og terreng, og må i tillegg kunne simulere ulike værforhold som nedsatt sikt og nedbør på en realistisk måte. Hvis ikke bør deler av treningsprogrammet gjennomføres i fly. c. Spesiell vektlegging av sirkling med avbrutt innflyging, avbrutt landing, CRM (Crew Resource Management) og TEM (Threat and Error Management). d. Avbrutt landing ned til 100 fot AGL må trenes i simulator med simulert sidevind på maks sidevindsbegrensning. e. Bruk av reversering på kontaminert bane i sidevind. 5) Til forskriftens 8 Landingsteknikk Landingsteknikk for kortbaner må trenes i fly etter godkjent program med godkjent instruktør, før rutetrening påbegynnes. 6) Til forskriftens 9 Rutetrening Veiledende krav til rutetrening (LIFUS Line Flying Under Supervision): a. Ved utarbeiding av treningsprogram bør følgende forhold enkeltvis eller i kombinasjon avgjøre omfanget av treningen: 1. Ingen tidligere erfaring fra kortbaneoperasjoner 2. Oppgradering fra styrmann til kaptein 3. Overgang til ny flytype. b. Treningen bør være delt inn i klare faser med delmål. c. Det må foreligge klare vind- og værbegrensninger i den innledende treningsfasen. Disse restriksjonene fases ut underveis som ledd i programmet og instruktørens skjønn. Kandidatene bør bli eksponert for maksimalt tillatte vind- og værforhold under trygge rammer i løpet av LIFUS perioden.

5 5 1. Etter fullført LIFUS bør vind- og værrestriksjoner gjelde i minimum én vintersesong og 300 timer. Grunnet operasjonens art kan dette timeantallet, for luftambulansetjenestens del, reduseres etter søknad og godkjenning fra Luftfartstilsynet. d. Det må utarbeides et minimumspensum for rutetrening for å sikre at alle relevante elementer dekkes. Pensum må reflektere innhold og beskrivelser fra selskapets godkjente operasjonsmanualer. Trening/undervisning gjennomføres fortrinnsvis med TRI (Type Rating Instructor). Dersom dette av ressursmessige årsaker ikke er gjennomførbart, vil alternative løsninger kunne godkjennes av Luftfartstilsynet. Teori bør som minimum dekke lokale forhold som: 1. Vind og turbulens: Det er viktig at operatøren utarbeider gode briefing-guider til den enkelte lufthavn, at besetningene får opplæring i hvordan disse benyttes i et TEM-konsept, og at kandidaten gjør korrekte vurderinger basert på disse retningslinjene. 2. Kontaminerte baner og isingsforhold: Disse faktorene har stor innflytelse på ytelse, og er kritiske ved kortbaneoperasjoner. 3. Visuelle illusjoner: Lys/mørke og somatografiske illusjoner. Dette er spesielt viktig i forbindelse med sirkling. Riktig bruk av landemerker poengteres. 4. Lave minima versus høye minima. 5. Overgang til bratte innflyginger. 6. Korte baner og operasjon med økt krengningsvinkel der dette er aktuelt. 7) Til forskriftens 10 Periodisk trening a. I tillegg til obligatoriske OPC/PC elementer må det settes av tid til trening av særskilte kortbaneelementer, så som: i. 2D-innflyginger: Fokus på CDFA (Continous Descend Final Approach). I den grad selskapet har behov for, og har fått godkjent, non-cdfa innflyginger, utarbeides særskilt treningsprogram for disse. ii. Sirkling med overgang til bratt innflyging. iii. Prosedyrer ved tap av visuelle referanser etter at punkt for avbrutt innflyging er passert. iv. Fokus på utflatingsteknikk («flare») og hastighet. v. Isingsforhold under ut-/innflyging. vi. Ytelsesberegningsoppgaver enten ved bruk av GMC (Gross Mass Charts) eller med ytelsescomputer. b. CRM og TEM skal vektlegges og evalueres. Spesiell vekt må legges på operasjoner på kontaminerte rullebaner i kombinasjon med mørke og sidevind med kast og turbulens.