Oktober. ngdom: ROGRAM EDTEKTER

Transkript

1 Oktober vv ød ngdom: ROGRAM EDTEKTER

2

3 Rød Ungdom: PROGRAM VEDTEKTER vedtatt på Rød Ungdoms 9. landsmøte FORLAGET OKTOBER A/S 1975

4

5 PROGRAM VEDTEKTER

6 INNHOLD: PROGRAM DEL 1: PRINSIPPGRUNNLAG 1: Målsetting og grunnlag s 8 2: Imperialismen s 9 A) Imperialismens epoke s 9 B) Sosialimperialismen s 10 C) De to supermaktene USA og Sovjet s 12 D) Proletarisk internasjonalisme s 13 3: Norge monopolkapitalens klassediktatur s 14 4: Klassegrunnlaget for revolusjonen s 16 5: Veien til sosialismen s 17 6: Proletariatets diktatur sosialistisk demokrati s 18 DEL II: DAGENS OPPGAVER innledning: Grunnlaget for Rød Ungdoms deltakelse i massekampen. s. 22 Kamp mot all imperialisme for nasjonenes sjølråderett s. 25 Olje s 27 Arbeiderungdommen s 28 Lærlingene s 30 Gjenreis fagbevegelsens kampkraft! s 31 Interessekamp i skolen innledning s 33 Kampoppgaver felles for all ungdom i videregående skoler 1: Det nye gymnaset s 34 2: Kamp for elevenes økonomiske kår s 35 3: Kamp mot borgerlig indoktrinering i skolen s 35 4: Kamp for fulle demokratiske rettigheter s 36 Gymnasiastene s 37 Yrkesskoleelevene s 37 Ungdomsskoleelevene s 39 For frigjøring av kvinnene! s 41 Soldatenes interesser s 43 Fritidskampen s 44 copyright forlaget Oktober A/S 1975 ISBN

7 VEDTEKTER FOR RØD UNGDOM: kapittel 1: MEDLEMSKAP s 48 kapittel 2: PRINSIPPER FOR RØD UNGDOMS ORGANISERING s. 51 kapittel 3: RØD UNGDOMS SENTRALE ORGANER s 55 kapittel 4: DISTRIKTSORGANISASJONER s 56 kapittel 5: GRUNNORGANISASJONER s 57 kapittel 6: RØD UNGDOMS EIENDOM s 59 kapittel 7: RØD UNGDOM OG ANDRE ORGANISASJONER s 61

8

9 PROGRAM del I: PRINSIPP GRUNNLAG

10 1. MÅLSETTING OG GRUNNLAG Rød Ungdom er ungdomsforbundet til Arbeidernes Kommunistparti(m-1). Sammen med Norges Kommunistiske Studentforbund utgjør Rød Ungdom den kommunistiske ungdomsbevegelsen i Norge. Vårt endelige mål for arbeidet er et kommunistisk samfunn uten klasser, utbytting eller undertrykking. Vegen til det klasseløse samfunn går gjennom en sosialistisk revolusjon som knuser borgerskapets klassestat, og sikrer arbeiderklassen statsmakta gjennom opprettelsen av proletariatets diktatur og innføring av et virkelig demokrati for folkemassene. Den kommunistiske bevegelsen i Norge bygger sitt arbeid på marxismen-leninismen- Mao Tsetungs tenkning. Dette er arbeiderklassens erfaringer fra over 100 års klassekamp, vitenskapelig oppsummert av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao Tsetung. Den vitenskapelige sosialismen er ikke bare et analyseredskap, den er en veiledning til handling i klassekampen, og uttrykker arbeiderklassens historiesyn og verdensanskuelse. Den vitenskaplige sosialistiske teorien må anvendes på sjølstendig vis ut fra situasjonen i hvert enkelt land. I Norge er det AKP(m-1) som gjør dette. Rød Ungdom slutter derfor fullt opp om AKP(m-1) og stiller seg under partiets politiske ledelse. Rød Ungdom bygger sin politikk på AKP(m-l)s prinsipprogram, arbeidsprogram og andre viktige vedtak. AKP(m-1) er den norske arbeiderklassens eneste revolusjonære kommunistiske parti. Uten et slikt parti kan ikke arbeiderklassen og dens allierte gjennomføre revolusjon og bygge sosialismen. AKP(m-1) er også det eneste norske partiet som i dagskampen fører en politikk som konsekvent tar utgangspunkt i det arbeidende folkets interesser. Det kommunistiske partiet representerer den mest framskredne delen av arbeiderklassen. Bare gjennom å stille seg under partiets ledelse kan Rød Ungdom grunnfeste sin forankring i arbeider- 8

11 9 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( klassen. Uten et sterkt kommunistisk parti vil det ikke kunne eksistere et sterkt kommunistisk ungdomsforbund. Dersom den kommunistiske ungdomsbevegelsen skiller seg fra det kommunistiske arbeiderpartiet, vil ungdomsforbundet i beste fall bli maktesløst og i verste fall spore ut i revisjonisme og reaksjon. Rød Ungdoms ledelse og lag vil søke råd og politisk vegledning hos partiet. Rød Ungdom har samtidig sin organisatoriske sjølstendighet. Rød Ungdom fatter sine egne politiske vedtak, og har sitt eget medlemsdemokrati og sin egen disiplin. 2. IMPERIALISMEN Mimperialismens epoke»i vår tid går imperialismen mot sitt endelige nederlag og den sosialistiske revolusjonen vil seire over hele verden. Men selv om imperialismens nederlag på lang sikt er uungåelig, så kan sosialismens seier bare sikres ved at de undertrykte klasser reiser seg til kamp mot utbytterne og skaper en politikk og taktikk som utnytter motsigelsene i imperialismen. Den sosialistiske revolusjonens strategi og taktikk må derfor utformes utifra en analyse av kampen mellom klassene i verden og i vårt eget land.» Slik oppsummerer AKP(m-Ds prinsipprogram det grunnleggende utgangspunktet for kommunistenes politikk i vår egen tid. De imperialistiske statene kan ikke velge om de vil være imperialister eller ikke, for imperialismen er uløselig forbundet med vår tids kapitalisme. Imperialismen er, som Lenin oppsummerte:»kapitalismen på det utviklingstrinn da monopolene og finanskapitalens herredømme er opprettet, da kapitaleksporten har fått en mer framtredende betydning, da oppdelinga av verdens territorium mellom de største kapitalistiske land er avsluttet.» Imperialismen kan aldri nå et krisefritt stadium, der mot-

12 sigelsene i verden løses på fredelig vis. lmperialiststatenes og monopolenes samarbeid er underordnet den langsiktige rivaliseringa og kampen mellom dem. Stadig vil ekspanderende imperialistiske nasjoner kreve nyoppdeling av verden, kreve økte innflytelsesområder. Imperialismen vil, så lenge den eksisterer, bety krig. De fire grunnleggende motsigelsene i verden er: Motsigelsen mellom imperialsimen, med USA-imperialismen og den sovjetiske sosialimperialismen i spissen, og de undertrykte folk og nasjoner i verden. Motsigelsen mellom proletariatet og borgerskapet i de vestlige imperialistiske landa og landa i den sosialimperialistiske blokka. Motsigelsen mellom de ulike imperialistmaktene sjøl. Motsigelsen mellom de sosialistiske og de imperialistiske landa går den viktigste motsigelsen i verden mellom imperialismen med de to supermaktene USA og Sovjet i spissen og verdens undertrykte folk og nasjoner. Men samtidig blir også de andre grunnleggende motsigelsene skjerpet. Proletariatet og folket i de imperialistiske landa skjerper klassekampen. Motsigelsene mellom de to imperialistiske supermaktene skjerpes raskt. De ruster voldsomt opp, og en ny verdenskrig starta av de to supermaktene er fullt ut mulig. Framtida for verdens folk er lys. Den 3. verdens folk og nasjoner driver verdensutviklinga framover gjennom sin kamp mot imperialistene. Frigjøringsbevegelsene som fører folkekrig vinner store seire, og tilmed mange stater og regjeringer kommer i skarpere motsetning til imperialistene. De indokinesiske folkenes seire i kampen mot USA er et sikkert tegn på at imperialismen i verdensmålestokk en gang vil bli knust. En sosialimperialismen Sovjet er i dag en imperialistisk supermakt. Men Sovjet var også verdens første sosialistiske stat. Under Lenins og Stalins ledelse gjennomførte SUKP(b) og det sovjetiske folket en vellykka revolusjon og oppretta proletariatets diktatur. I den perioden som 10

13 fulgte ble landet industrialisert, produksjonsforholdene sosialistiske og folkemassene opplyst. Under den 2. verdenskrig var Sovjet bolverket i verdens folks kamp mot Hitler-Tyskland og fascismen. Feil som ble gjort i denne tida er viktige lærdommer for den kommunistiske bevegelsen, men Rød Ungdom vil alltid konsekvent forsvare det sosialistiske Sovjet mot borgerskapet og den moderne revisjonismens hets og angrep. Etter Stalins død i 1953 skjedde det en kontrarevolusjon. Borgerlige, byråkratiske sjikt, med Krustsjov i spissen, rev i 1956 til seg makta i stat og parti, forkastet marxismen-leninismen til fordel for den moderne revisjonismen og innførte et borgerlig diktatur. Den nye herskerklassen er i dag et byråkratkapitalistisk borgerskap som behersker statsapparatet og utnytter det til å skaffe seg profitt. Gjennom staten har de som klasse disposisjonsretten, og dermed også den faktiske eiendomsretten til de stats- og kollektiveide produksjonsmidlene. Profitten er gjeninnført som bestemmende faktor for all samfunnsmessig virksomhet og produksjon. Dagens Sovjet er et kapitalistisk samfunn der folket holdes nede gjennom åpen terror. Arbeiderklassen mangler de mest elementære borgerlig-demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, retten til å utgi trykte skrifter, demonstrere eller organisere seg. Arbeiderne har ingen reell makt i fagforeningene, som er helt integrert i det borgerlige statsapparatet. Folkets opposisjon blir slått ned med vold, streiker mot den kapitalistiske utbyttinga blir møtt med køller og geværer. Selv innesperring på sykehus tas i bruk for å knekke motstanden. Nasjonale minoriteter undertrykkes og forfølges, akkurat som i tsartida. Derfor er det riktig å karakterisere regimet som et borgerlig, fascistisk klassediktatur. Sovjet er i dag et imperialistisk land som driver imperialistisk utbytting. Sovjet-kapitalistene oppretter fabrikker for å utbytte arbeiderne i andre land, de kjøper billig og selger dyrt, driver internasjonalt rovfiske og vil plyndre naturressursene på havbunnen som tilhører andre land. Sovjet holder angrepsflåter på alle hav og leder an i rustningskappløpet sammen med USA-imperialismen. Dette er sosialimperialismens kjennetegn: sosialisme i ord, imperialisme i handling. Ut fra alle grunnleggende marxist-leninistiske kriterier er Sovjet i dag en imperialistisk supermakt. Et viktig trekk ved sosialimperialismen er dens aggressive 11

14 karakter. I samband med overfallet på Tsjekkoslovakia i 1968 krevde Bresjnev at Sovjet skal ha»retten» til å blande seg inn i andre lands indre forhold og forberede angrep på andre land om de ikke får viljen sin. Sosial-imperialistene er like farlige som USA-imperialistene. Et militært angrep fra Sovjet er mulig, akkurat som kupp eller angrep fra USA er mulig. I de siste åra har Sovjet også presset Norge i nord. Sovjet truer fiskeribefolkningas livsinteresser og vil nekte Norge 50 og 200 mils fiskerigrense. De drømmer om å ta over norsk territorium i Barentshavet og øke innflytelsen på Norges Svalbard. Verdens største offensive flåtebase ligger i Murmansk, få mil frå Norges grense. I dag er sosial-imperialismen en farlig trussel mot alle verdens folk og mot det norske folket. Derfor er det enhver revolusjonærs plikt å bekjempe den sovjetiske sosialimperialismen, og gi sin støtte til det sovjetiske folkets kamp mot undertrykking og for en ny sosialistisk revolusjon. C)de to supermaktene USA og Sovjet USA har siden siste verdenskrig strebet etter å dominere hele verden. USA driver sin imperialistiske utbytting i alle verdensdeler, organiserer reaksjonære statskupp, understøtter fascistiske regimer, og fører krig mot folkenes frigjøringsbevegelser. De to imperialistiske supermaktene, USA og Sovjet, er i dag verdens folks hovedfiender. De står i spissen for de imperialistiske maktene. De har felles interesser med disse i å undertrykke og utbytte verdens folk. Samtidig har de interesse av å underlegge seg de andre og mindre imperialistmaktene i sin innbyrdes kamp om det militære og økonomiske verdensherredømme. Supermaktenes innbyrdes kamp og rivalisering er drivkraften i deres politikk og vil alltid eksistere. Med falskt snakk om fred og avspenning forsøker de å skjule sin opprustning og sine krigsforberedelser. 12

15 Europa er det området som strategisk har størst betydning i kampen mellom supermaktene. Her er en tredjedel av verdens industriressurser og handelsområder av enorm betydning. I denne verdensdelen har USA og Sovjet gjennom NATO og Warszawapakten konsentrert sine største militærstyrker. Supermaktenes gjennsidige opprustning skjer også på og nær Norges territorium, og øker faren for krig. Den representerer en alvorlig trussel mot norsk suverenitet. Også de andre imperialistiske statene, som f.eks. Vest-Tyskland og Japan, er folkenes fiender og truer nasjonenes sjølråderett. Men de to supermaktene USA og Sovjet er hovedfienden til alle verdens folk. D)proletarisk internasjo w nalisme I kampen mot imperialismen har det norske folket og ungdommen felles interesser med arbeidere og undertrykte verden over. Den proletariske internasjonalismen er en avgjørende faktor for framgangen i den kampen folkene fører mot imperialisme og reaksjon. Uten å holde fast ved proletarisk internasjonalisme vil revolusjonære og kommunistiske bevegelser degenerere til nasjonalsjåvinistiske og reaksjonære grupper. Proletarisk internasjonalisme innebærer blant annet å: støtte de kampene som andre folk fører mot imperialismen føre patriotisk kamp for norsk nasjonal sjølråderett og løsrivelse fra imperialismen, og samtidig bekjempe all norsk imperialisme forsvare de sosialistiske landene og styrke vennskapet mellom folket i Norge og folkene i de sosialistiske land styrke forbindelsen og enheten mellom anti-imperialistiske, revolusjonære og kommunistiske bevegelser over hele verden, for å støtte og lære av hverandre. 13

16 3. NORGE- MONO- POLKAPITALENS KLASSE- DIKTATUR Norge er et klassesamfunn og et klassediktatur. Den grunnleggende motsigelsen går mellom arbeid og kapital, mellom borgerskap og proletariatet. Denne grunnleggende motsigelsen gir seg uttrykk i ulike hovedmotsigelser, alt etter hvilken fase av kapitalismen det gjelder. I Norge har et lite mindretall av befolkninga kontroll over storparten av industri, skipsfart, vareomsetting, og kredittinstitusjoner. Et flertall er lønnsarbeidere og må selge arbeidskrafta si for å leve. Kapitalistene raner også til seg verdier skapt av grupper som ikke er lønnsarbeidere, spesielt bønder og fiskere. Samiske arbeidsfolk lider under utbytting og klasseundertrykkelse som norske arbeidsfolk gjør det. Men i tillegg lider de under den spesielle nasjonale undertrykkelsen av den samiske nasjonen. Samefolket har blitt fortrengt fra sine gamle landområder og brutalt undertrykt av den norske kolonimakta gjennom hundrevis av år. Heller ikke i dag har de fått grunnleggende nasjonale og demokratiske rettigheter innrømt. Monopolkapitalens avfolkningspolitikk truer den samiske nasjonens fortsatte eksistens. Vi marxist-leninister anerkjenner samefolket som egen nasjon, støtter dens sjølråderett og støtter samenes rettferdige nasjonale kamp. Samene har interesse av den sosialistiske revolusjonen, for den vil gjøre slutt på den nasjonale undertrykkelsen av det samiske folket. Rød Ungdom slutter seg til AKP(m-l)s sameprogram. Den gamle frikonkurranse-kapitalismen er vokst over i monopolkapitalisme, monopolborgerskapet er skilt ut som herskende klasse. Hovedmotsigelsen i Norge i dag er følgende: På den ene 14

17 siden står monopolkapitalen og dens stat, med storborgerskapet som sin faste allierte. På den andre siden finner vi arbeiderklassen i nært forbund med bønder og fiskere og en rekke allierte. Monopolborgerskapet er nært knyttet til det imperialistiske verdenssystemet og er sjøl en del av dette. Norske skipsredere og storkonserner eksporterer kapital og har interesse av å holde verdens folk nede. Derfor allierer norsk monopolkapital seg med utenlandsk kapital, de er villige til å selge norsk sjølråderett, slik som under EEC-kampen. Etter oljefunnene vil også staten i stort monn eksportere kapital. Norge blir gjennom»oljeeventyret» både mer avhengig av imperialistiske makter, og blir sjøl et mer utviklet imperialistisk land. Staten er et redskap for den herskende klassen. Kjernen i klassediktaturet er det statlige militærapparatet. Gjennom enorme skatter og avgiftsbyrder for det arbeidende folket, trekker staten inn kapital som stilles til disposisjon for monopolkapitalen og sikrer den avsettingsmuligheter. Mer og mer blir staten vevd direkte sammen med de største monopolgruppene, og staten samler i økende grad kapital på egne hender. Den statsmonopolistiske kapitalismen i Norge utvikler seg raskt. Det arbeidende folket i Norge har, i motsetning til i fascistiske klassediktaturer en del borgerlig-demokratiske rettigheter. Disse er viktige for arbeiderklassens organisering og kampkraft, men gir ikke arbeidsfolk og ungdomsmassene noen virkelig makt. Parlamentariske organer som Storting, fylkesting og kommunestyrer er en del av klassestaten. De utøver undertrykkelsen av folket, og vedtar lover og budsjetter ut fra monopolkapitalens investeringer og behov. I de tilfellene der kommunistene finner det riktig å delta i valg, er det for å avsløre de parlamentariske organene, avsløre de borgerlige og revisjonistiske partienes politikk, og bruke de parlamentariske organene som en talerstol i arbeiderklassens kamp for revolusjonen. Rød Ungdom går skarpt imot alle parlamentariske illusjoner om at en stor sosialistisk blokk på Stortinget eller i fylkesting og kommunestyrer gir arbeidsfolk makt i Norge. 15

18 14.KLASSEGRUfflee LAGET FOR REVOLUSJONEN Arbeiderklassen er den største og eneste konsekvent revolusjonære klassen. Den står i det skarpeste motsetningsforholdet til monopolkapitalen og har ingenting annet enn sine lenker og miste. Industriarbeiderne er den mest konsentrerte og framskredne delen av arbeiderklassen. Arbeiderklassens mest trofaste allierte er halvproletariatet og de arbeidende bøndene og fiskerne. Arbeiderklassens forbund med disse gruppene vil være den viktigste delen av klassegrunnlaget for den sosialistiske revolusjonen i Norge. Disse gruppene, samt store deler av de intellektuelle og av det arbeidende småborgerskapet i byene, har objektiv interesse av sosialismen. Det er et avgjørende mål for arbeiderklassen å knytte dem til seg under sin ledelse i kampen for revolusjonen. Rød Ungdom tar klart avstand fra de»venstre» opportunistiske og åpent trotskistiske grupperingene som hevder at»småborgerskapet er reaksjonært». Alle teorier som retter seg mot arbeiderklassens allianse med andre arbeidende lag av folket, står i uforsonlig motsetning til marxismen-leninismen. Ungdommen er ikke noen egen klasse som kjennetegnes av ett felles forhold til produksjonsmidlene. Klassemotsetningene går tvers igjennom ungdomsgruppene. Det som allmennt avgjør den klassemessige stillinga til den delen av ungdommen som ikke står i produksjonene, er deres klassebakgrunn, forholdet til utdanning, og framtidige posisjon. Det store flertallet av ungdommen kommer fra arbeiderklassen og andre deler av det arbeidende folket, og flertallet blir sjøl arbeidere etter endt skolegang. Flertallet av ungdommen har derfor felles interesser i kampen mot monopolkapitalen og imperialismen, og for sosialismen. Samtidig har den politiske kampen blant ungdommen viktige særtrekk. Ungdommens situasjon på arbeidsplassene, skolene og i fritida, og det 16

19 at borgerlig og opportunistisk ideologi ikke er så befesta blant ungdommen, gjør at flertallet av ungdommen spesielt raskt kan innse sine egne interesser, og at ungdommen bredt lar seg mobilisere til kamp mot klassefienden. Denne tendensen forsterkes av at krisa i kapitalismen rammer ungdommen hardt, og at stadig færre kan gjøre seg forhåpninger om høye posisjoner etter utdanninga. Samtidig fører ungdommens manglende erfaring og stabilitet til at tendenser til spontanisme er utbredt blant ungdommen, og at visse former for borgerlig ideologi i perioder kan få relativt stor oppslutning blant ungdom. Disse viktige særtrekkene ved ungdommen, gjør at massebevegelsen og det kommunistiske arbeidet blant ungdom er av avgjørende betydning for hele klassekampen. Når de progressive og kommunistiske ideene får stor oppslutning i ungdomsmassene, forvandles de til en stor kraft i kampen for sosialismen. Skal ungdommens kamp styrkes og utvikles, må den ledes utfra interessene til det arbeidende folkets ungdom, og arbeiderungdommen må spille den ledende rollen. SNEIEN TIL SOSIALISMEN Skal den sosialistiske revolusjonen føre fram til seier, må den bygge på følgende»tre våpen»: Den må gjennomføres av en enhetsfront av alle revolusjonære klasser lag og grupper under arbeiderklassens ledelse. Dette er klassegrunnlaget for revolusjonen. Arbeiderklassen og folket må være forberedt på å gjennomføre revolusjonen og forsvare sosialismen med våpen i hånd. Arbeiderklassen har interesse av å gjennomføre sin historiske oppgave med fredelige midler. Men alle historiske erfaringer, nå sist kontrarevolusjonen i Chile, viser at uten å være forberedt på væpna kamp, vil ikke revolusjonen kunne seire over reaksjon og fascisme. Bare en folkehær organisert av arbeiderklassen vil kunne hindre at reaksjonen drukner revolusjonen i blod. I dag står ikke folkevæpning på dagsorden, kommunistenes oppgave er gjennom 17

20 tålmodig arbeid å vinne oppslutning for disse synspunktene i arbeiderklassen. Revolusjonen må ledes av et sterkt kommunistisk parti med dype røtter i arbeiderklassen. Et parti som er i stand til å være en enhetlig ledelse for kampen, og som arbeiderklassen slutter opp om som sitt eget. AKP(m-ps mål er å utvikle seg til en slik ledelse. Rød Ungdom går skarpt i mot alle borgerlige, revisjonistiske ideer om»fredelig», parlamentarisk overgang til sosialismen og liknende teorier. I alle land har sosialdemokratisk reformpolitikk blitt monopolkapitalens beste våpen til å opprettholde borgerskapets klassediktatur. Den moderne moskva-revisjonistiske teorien om at den nåværende borgerlige staten kan»overtas» og»demokratiseres» og brukes til å ta makta fra den herskende klassen, er gammel reformisme i nye klær. I stedet for å forberede arbeiderklassen på å ta i bruk alle kampformer, sprer revisjonismen pasifistiske illusjoner om at borgerskapet ikke vil undertrykke arbeiderklassens kamp med vold. I virkeligheten tjener sosialdemokratiet og den moderne revisjonismen borgerskapets interesser i arbeiderklassen, ved å sabotere både den kortsiktige dagskampen og kampen for sosialismen. 6.PROLETARIATETS DIKTATUR- SOSIALISTISK DEMOKRATI Den norske revolusjonens første oppgave er erobring av statsmakta. Sosialismen kan bare bygges gjennom at den borgerlige staten knuses, den borgerlige hæren oppløses, og erstattes av en demokratisk arbeiderstat som tjener folket og undertrykker den gamle herskerklassen. Dette er proletariatets diktatur. Som i alle andre klassesamfunn vil våpenmakta være statens kjerne, men under sosialismen baserer den seg på væpning av folkemassene. For 18

21 den sosialistiske økonomien vil den grunnleggende målsettingen være å tilfredsstille arbeiderklassens og folkets materielle, sosiale og kulturelle behov. Dette vil skje på grunnlag av at det arbeidende folket i fellesskap eier produksjonsmidlene, dels gjennom statseiendom, dels gjennom gruppeeiendom. I et sosialistisk Norge vil proletariatets diktatur gi grunnlag for et nytt sosialistisk demokrati, som for første gang vil gi arbeidsfolk virkelig makt og rettigheter: Arbeiderklassens kontroll over staten og produksjonen, politisk frihet på arbeidsplassene og virkelig ytringsfrihet, i kringkasting og presse. Demokratisk massemobilisering og politisk kritikk er den grunnleggende metoden for å løse motsigelser i folket og avsløre byråkratiske elementer. Under sosialismen vil det fortsatt eksistere klasser og klassekamp. Dels vil den gamle herskerklassen prøve å gjennerobre sin gamle posisjon, dels kan det oppstå nye borgerlige byråkratiske sjikt, og dels vil proletariatets diktatur være truet av utenlandsk imperialisme. Slik kan det oppstå klassegrunnlag for en kontrarevolusjon, slik det skjedde i Sovjet. Derfor må folkemassene verne om og utvikle revolusjonen, slik som bl.a. kulturrevolusjonen i Kina var et eksempel på. Det arbeidende folket må undertrykke reaksjonære som forbereder kontrarevolusjon, og slik konsolidere proletariatets diktatur. Rød Ungdom tar skarpt avstand fra de moderne revisjonistenes påstander om at det kapitalistiske og fascistiske systemet i Sovjet og de landa som Sovjet behersker er»sosialisme» og»proletariatets diktatur». Sovjet er i dag like lite»sosialismens hjemland» som USA er»frihetens hjemland». Skjønnmaling av Sovjet har ikke til hensikt å forsvare sosialismen, men å tjene en imperialistisk supermakts interesser. Den tjener de reaksjonære i Norge, som nettopp håper at arbeidsfolk skal tro undertrykkelsen i Sovjet er det samme som proletariatets diktatur, og dermed vende seg bort fra sosialismen. Vi tar også avstand fra anarkistenes utopiske og småborgerlige drømmer om at all statsmakt kan forsvinne under sosialismen. De skjønner ikke at klassekampen fortsetter, at arbeiderklassen må væpnes mot reaksjon og imperialisme. At bare en sosialistisk stat kan sikre grunnlaget for at også staten kan dø bort og det kommunistiske samfunnet vokse fram. 19

22

23 Uka DAGENS OPPGAVER

24 billednkg: GRUNNLAGET FOR RØD urigdoms DELTAKELSE I MASSEKAMPEN Bare et sosialistisk samfunn kan varig sikre interessene til de breie lag av ungdommen. I et kapitalistisk samfunn som Norge, vil borgerskapet alltid utbytte og undertrykke unge arbeidere, angripe skoleelevenes interesser, og bare ha for øye de av ungdommens behov som de kan utnytte i jakta etter profitt. Dette betyr at vi alltid må forsvare oss mot angrep fra staten, monopolkapitalen og imperialismen. Kommunistene har alltid sloss for folkets daglige interesser. Det er en viktig del av den langsiktige kampen for revolusjon og sosialisme. Gjennom dagskampen for de nære økonomiske og politiske interesser får arbeiderklassen og ungdomsmassene kamperfaring. De lærer at det nytter å slåss, oppdager hvem som er venn og hvem som er fiende, utvikler egne organisasjoner, og får tillit til kommunistene. Gjennom dagskampen kan folket slå monopolkapitalens angrep tilbake og oppnå bedre levevilkår. En sunn og sterk arbeiderklasse er en stor styrke i den langsiktige kampen for sosialismen. Rød Ungdom tar skarpt avstand fra alle trotskistiske teorier om at det er en god ting for klassekampen at monopolkapitalens angrep skjerpes og arbeidsfolks forhold forverres! Tvert imot denne linja stiller vi parolen»tjen folket», konsekvent kamp for folkets interesser. 1. Vi støtter alltid arbeidsfolks og ungdomsmassenes kamp for sine interesser mot klassefienden. Arbeidere i lønnskamp, skole- 22

25 ungdom i kamp mot statens rasjonaliseringspolitikk, jentene i kamp for retten til arbeid, alle har vi samme fiende: monopolkapitalen og staten. Rød Ungdom vil overalt bekjempe sosialdemokratisk og revisjonistisk splittelsespolitikk som går ut på å sette ulike undertrykte grupper opp mot hverandre. Ingen deler av folket får bedre levevilkår om andre grupper lar være å reise sin kamp. Tvert imot: Når en undertrykt gruppe seirer i kamp mot monopolkapitalen eller dens stat, er det en styrke og en støtte for hele folkets kamp. 2. Rød Ungdom bygger sin deltakelse i massekampen på prinsippet om enhetsfronten. Skal ungdommens kamp føre fram til seier, må alle krefter som lar seg forene på klassekampens grunn stå sammen. Rød Ungdom vil derfor støtte alt samarbeid som tjener det arbeidende folket og ungdommen, og retter seg mot klassefienden. Diskusjon og politisk kamp innafor enhetsfronten er nødvendig for å utvikle ei riktig politisk linje, heve frontens nivå og sikre seier. 3. Et mål for Rød Ungdoms innsats i massekampen, er å avsløre og bekjempe reaksjonære ungdomsorganisasjoner, som representerer monopolkapitalens og imperialismens interesser og politikk. Sjøl om massebevegelsen av og til tvinger dem til å framstille seg som»positive» til noen av ungdommens krav, vil deres bånd til monopolkapitalen og dens politikk alltid være avgjørende. Derfor vil de alltid gå inn for å sabotere ungdommens kamp. Vi vil føre en uforsonlig kamp for å isolere nynazistene og fascistene. De representerer det mest reaksjonære uttrykket for borgerskapets klasseinteresser. 4. Rød Ungdom vil jobbe i arbeiderklassens og ungdommens masseorganisasjoner, spesielt i fagbevegelsen og i de store interesseorganisasjonene for ungdom under utdanning, slik som YLI og NGS. Vi arbeider for at de skal styrkes som kamporganisasjoner, med et levende medlemsdemokrati, aktivt grunnplan og sterk ledelse. Vi vil bekjempe alle forsøk på å lamme ungdommens kampkraft gjennom samarbeids- og korridorpolitikk med staten og monopolkapitalen. Vi er ikke imot nødvendige kompromisser i kamp, men det må ikkke forveksles med en opportu- 23

26 nistilk linje for kampen hvor noen toppamper driver hestehandel over hodet på massene. Rød Ungdom avviser partisjåvinisme og sekterisme i interessekampen. Vi vil bekjempe alle»venstre»opportunistiske forsøk på å splitte det arbeidende folket, og fraseradikale angrep på dets interesseorganisasjoner og kamp. Vi vil arbeide for at ungdommens interesseorganisasjoner tar stilling for og konkret støtter opp om arbeiderklassens kamp. 5. Rød Ungdom vil mobilisere ungdomsmassene til kamp mot angrep på de demokratiske rettighetene. Vi ser kampen for demokratiske rettigheter som en viktig del av klassekampen, og kjemper mot alle innskrenkninger og angrep på ytrings- organisasj onsog streikeretten. Rød Ungdom kjemper for at de demokratiske rettighetene skal gjelde fullt ut, også på arbeidsplasser, skoler og i militærleire. 6. Rød Ungdom vil i massekampen arbeide aktivt for å spre de kommunistiske ideene blant ungdommen og fostre mange nye kommunister. 24

27 KAMP MOT ALL IhIPERIAUSME- FOR NASJONENES SJØLRÅDERETT Rød Ungdom vil mobilisere ungdomsmassene til kamp mot all imperialisme. I særlig grad vil vi reise kampen mot de to supermaktene USA og Sovjet. USA-imperialismen har en sterk posisjon i Norge. Økonomisk, gjennom kontroll over store deler av norsk industri. Militært, gjennom kontrollen av NATO og dermed det norske militærapparatet, og politisk ved at store deler av monopolborgerskapet er knytta til USA-imperialismen. Sovjet truer også Norge, gjennom kraftig opprustning langs grensa og på havet, og ved forsøkene på å tilrane seg kontroll over deler av kontinentalsokkelen og fiskeriressursene. Rød Ungdom kjemper mot begge de to supermaktene, og vil bekjempe alle forsøk på politisk å forsvare den ene eller den andre av supermaktene. Bare om vi kjemper konsekvent mot begge supermaktene har vi rett til å kalle oss anti-imperialister. Kamp mot NATO og Warzsawapakta! NATO ut av Norge! Alle amerikanske tropper ut av Vest-Europa! Alle sovjetiske tropper ut av de ost-europeiske landene! Støtt det tsjekkoslovakiske folkets kamp mot Sovjets okkupasjon! Rød Ungdom vil alltid konsekvent støtte solidaritetsarbeidet med undertrykte folk og nasjoner og for folkenes frigjøringskamp. Særlig vil vi legge vekt på støttearbeidet til de Indo-kinesiske og Palestinske folkene som står i fremste rekke i kampen mot imperialismen. Vi slutter fullt opp om alle de anti-imperialistiske frontene som 25

28 f.eks. Solidaritetskomiteen for Vietnam, Palestinakomiteen og Chilekomiteen. -- Staten Israel må oppløses! Full støtte til palestinaararabernes kamp for en demokratisk stat for både jøder og palestiner& Rød Ungdom vil kjempe for å opprettholde Norges nasjonale sjølråderett. Vi vil reise kamp mot alle forsøk på å selge sjølråderetten eller innskrenke den til fordel for imperialismen, og forsvare folkets Nei til EEC! Vi vil kjempe for at Norges sjølberging skal styrkes, slik at landet kan oppnå størst mulig uavhengighet av imperialistmaktene. Dette kan bare oppnås ved å sikre nasjonal kontroll over naturressurser, råvarer og industri. Utvidelse av fiskerigrensa til 200 nautiske mil! Forsvar Norges suverenitet over Svalbard! På den andre sida vil vi kjempe mot Norsk imperialisme, og støtte alle andre folk som reiser kamp mot norsk imperialisme. Vi går imot all norsk imperialisme kamuflert som u-hjelp. 26

29 OLJE Den oljepolitikken som staten og monopolkapitalen fører, styrker utenlandsk imperialismes grep om Norge. Vi krever full nasjonal kontroll med hele petroleumsvirksomheten i Norge. En slik statlig nasjonal kontroll skaper gunstigere betingelser for at arbeiderklassen kan kjempe igjennom sine krav når det gjelder utvinningen av olja og disponeringen av inntektene. For å skaffe monopolene maksimal profitt på oljesektoren, er utvinningstakten kjørt så høyt, at det fører til rasering av svakere næringer og distrikter. Dette medfører også at Norges oljeressurser tømmes av imperialismen over et kort tidsrom. At det er pressa fram en så hurtig utvinningstakt, skaper fare for forurensinger som kan skade fiskeriene. Vi kjemper for at utvinningstakten settes ned, og full stopp i utdelingen av nye blokker. Oljeinntektene skjerper den norsk monopolkapitalens og statens interesse for imperialistisk kapitaleksport. Vi vil bekjempe all statlig kapitaleksport, og krever at oljeinntektene staten får skal styrke norsk sjølberging. 27

30 ARBEIDER- UNGDOMMEN Arbeiderungdommen utgjør over halvparten av ungdommen. Det er denne delen av ungdommen som hardest får kjenne monopolkapitalens utbytting og undertrykking. Det som preger de unge arbeidernes situasjon er dårlig lønn, dårlig og usikkert arbeid, stigende arbeidsløshet og bolignød. Kapitalen trenger arbeidere som er villig til å ta det dårligste og lavest betalte arbeidet. Denne delen av ungdommen står uten noen form for faglig beskyttelse. De er billig arbeidskraft for kapitalen, lønna er så lav at en familie ikke kan leve av den. Rød Ungdom vil prioritere kampen for arbeiderungdommens lønnskrav høyt. Kraftig heving av lønna for den unge ufaglærte arbeidskrafta! Ved tariffoppgjørene må det gis full kompensasjon for pris-, skatte- og produktivitetsøkning! Arbeidere uten fagutdanning blir også utnytta som fleksibel arbeidskraft. De kan lett tas inn og ut av arbeidslivet eller flyttes fra en industri til en annen, etter monopolkapitalens behov. I tida framover, med oljeutvinning og store strukturendringer, vil store deler av arbeiderungdommens arbeidsplasser settes i fare. Sentraliseringa og avfolkinga av landsbygda rammer ungdommen hardt. Ungdommsmassene tvinges i dag inn til de store byene for å få arbeid. Fordi at det ikke finnes arbeidsplasser på hjemstedet, og de blir nekta arbeidsløshetstrygd hvis de ikke er villige til å flytte og ofte ta annet arbeid enn det de er utdanna til. Mye ungdom går også helt arbeidsløs. Trygge arbeidsplasser der ungdommen bor! Arbeidsledig ungdom må ha full rett til arbeidsløshetstrygd! 28

31 Kapitalistenes og sosialdemokratenes forsøk på å undergrave og oppløse fagene rammer den faglærte ungdommen hardt. Oppløsning av fagene fører til usikre arbeidsplasser, truer lønnsforholda og svekker fagbevegelsens kampkraft. Nei til rasering av fagene! Unge, spesielt ufaglærte arbeidere blir satt til helsefarlig arbeid. Kampen mot helsefarlige arbeidsforhold er en del av den faglige kampen. Akkordsystemet presser opp tempoet og øker antallet ulykker. Kamp mot utnytting av unge folk til helsefarlig arbeid. Vetorett for verneombud. Unge arbeidere i de store byene, og særlig innflytterungdommen, har enorme boligproblemer. Boligmangelen er stor og prisene skyhøye. Stat og kommune har ikke påtatt seg noen ansvar for boligbygging for innflyterungdommen. De er oftest henvist til å ta bolig tilknytta arbeidsstedet. Skifter de jobb, mister de boligen. Offentlig hybelbygg til innflytterungdommen! Offentlig prissetting og kontroll av hybelleiene! Bolig tilknytta arbeidsstedet må har rimelig leie, demokratisk vedtatt reglement, og rett til å beholde boligen 6 mnd. etter at arbeidsforholdet opphører! 29

32 LÆRLINGENE Sosialdemokratene legger opp til å fjerne hele lærlingeordninga slik den er i dag, og legge opplæringa til det nye gymnaset og dets bransjefag. Dette svarer til kapitalens behov for fleksibel arbeidskraft. Fagopplæringa vil svekkes ved at den blir mer allmenn og mindre grundig. Opplæringa trekkes bort fra arbeidsplassen, og lærlingene mister lønna i opplæringsperioden. Rød Ungdom vil forsvare lærlingeordninga og kjempe for å forbedre den! Lærlingeloven skal sikre at læretida er utdanning og beskytte mot vilkårlige oppsigelser. Men loven gjelder bare i 130 av 440 kommuner. Loven åpner for at uorganiserte lærlinger kan brukes som streikebrytere, og krever lydighet og strebing overfor arbeidskjøperne. Lærlingene har ingen rett til å streike på sjølstendig grunnlag for egne krav. Lærlingeloven må gjelde i alle kommuner og alle fag. Bestemmelsen om troskap og lydighet må ut av loven. Full streikerett for lærlinger på linje med andre arbeidere. Lærlingene er samtidig i produksjon og under utdanning.. Dette bruker arbeidskjøperne til å holde lønningene nede, og staten til å nekte dem rettigheter som annen ungdom under utdanning har. Rød Ungdom vil gå i spissen for å reise lærlingene til kamp for skikkelige lønnsforhold og for økonomiske rettigheter som annen ungdom under utdanning. Lærlingenes lønn må bli minst 70 % av fagarbeiders lønn! Lærlingene må ha samme rett til stipend og moderasjoner som annen ungdom under utdanning! All undervisning må foregå på dagtid i arbeidstida og med full lønn. Lærlinger må ikke settes til rutinearbeid som ikke har direkte betydning for opplæringa. 30

33 Rød Ungdom vil kjempe for å opprette egne lærlingegrupper på arbeidsplassene som slutter seg til YLI, og samtidig jobbe for at lærlingene organiserer seg i LO og fremmer sine krav gjennom den lokale fagforeninga. LO-toppen motarbeider at lærlingene organiserer seg for kamp. Derimot har de lokale fagforeningene og enkelte forbund støtta lærlingegruppene og deres krav. LO må annerkjenne YLI som yrkesskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon. GJENREIS FAGBEVEGELSENS KAMPKRAFT I Fagbevegelsen er landets viktigste og mest omfattende masseorganisasjon. Arbeiderklassen har bygd fagbevegelsen som et våpen for å oppnå best mulige lønns- og arbeidsforhold, slå tilbake angrep fra stat og monopolkapital, og som et våpen i kampen for sosialismen. LO-ledelsen består ikke lenger av arbeiderrepresentanter, men av et byråkrat-kapitalistisk skikt som er blitt en del av monopolkapitalen. De driver sjøl store bedrifter på linje med andre kapitalistiske bedrifter i samme bransje. De er nært knyttet til staten gjennom medlemskap i statlige styrer og utvalg, og ved å sitte i ledelsen for statsbedriftene. For å styrke fagbevegelsens kampkraft må de fagorganiserte kvitte seg med denne ledelsen og deres klassesamarbeidsideologi. Rød Ungdom vil slåss for en kampdyktig fagbevegelse. Vi går skarpt imot forsøkene på å kneble fagbevegelsen og uthule streikeretten gjennom bruk av voldgift og forslaget om et statlig inntektsråd (Skånland-utvalget). Vi vil slåss mot alle forsøk på å innskrenke demokratiet, slik som sammenslåing til gigantforbund, udemokratiske valgordninger og avtaler som hindrer medlemmene og grunnorganisasjonenes innflytelse og kampkraft. Bort med tvangslovene i arbeidslivet, arbeidstvistloven, tvungen voldgift og lønnsnemd! 31

34 Gjenreis fagbevegelsens kampkraft! Ungdommen har tradisjoner som en aktiv og kampvillig del av fagbevegelsen. I dag blir ungdommens aktivitet i fagforeningene ofte hemma av at sosialdemokratenes ledelse passiviserer medlemmene og prøver å hindre grunnplansaktivitet. Grunnlaget for å aktivisere medlemmene er sterkt, men sosialdemokratenes klamme hånd hemmer arbeiderungdommens klassebevisthet og kampkraft. Rød Ungdom vil kjempe for at de unge arbeiderne og lærlingene får sin naturlige og aktive plass i fagforeningene. Vi vil oppfordre alle unge arbeidere og lærlinger til å fagorganisere seg, og delta aktivt i det faglige arbeidet. Lærlingene må organiseres i lærlingegrupper tilknytta YLI innafor de enkelte klubbene. Fagbevegelsen må bryte med AUF! 32

35 INTERESSEKAMP I SKOLEN INNLEDNING All undervisning og et hvert skolesystem tjener den klassen som har den økonomiske og politiske makta i samfunnet. Staten utformer skolen for å tjene den herskende klassen og de bestående produksjonsforholdene. Arbeiderklassen kan aldri få makta over skolen før den har statsmakta. Skoleverkets viktigste funksjon er å gi arbeidskrafta den utdanninga kapitalens jakt på profitt til enhver tid krever. Den andre viktige oppgaven er å oppdra ungdommen i borgerskapets verdensanskuelse, ved å spre samarbeids- og forsonlighetsideologi og fornekte klassekampen. I alle år har sosialdemokratene vært de beste støttespillerne for monopolkapitalens interesser i skolen. De har planlagt og gjennomført rasjonalisering og sentralisering stikk i strid med lærernes og elevenes interesser. De har yndet å gjemme angrepene sine bak fraser om likhet og sosialisme. De har fordømt og bekjempet elevenes og lærernes rettferdige kamper, og satt de ulike elevgruppene opp mot hverandre. Først i det sosialistiske samfunnet kan arbeiderklassen og folket få et skolesystem som tjener deres egne interesser: Skoleverket skal utbygges og de økonomiske kårene til folket være slik at retten til utdanning blir reell for hele folket. Arbeiderklassen skal stå i ledelsen for skolen, ved å delta i undervisninga og ved å lede utviklinga av skolesystemet. Undervisninga skal bygge på og tjene det arbeidende folkets interesser. Skillet mellom de teoretiske og praktiske fagene skal brytes ned. Det skal være enhet mellom teori og praksis i undervisninga: Alle elevene skal delta i den sosialistiske produksjonen for å prøve ut kunnskapene sine i praksis. 33

36 KAMPOPPGAVER FELLES FOR ALL UNGDOM I VIDERE- GÅENDE SKOLER tdet me gymnaset I det nye gymnaset skal de ulike skoleslaga samordnes til ett fleksibelt system og legges under samme tak. Undervisningstilbudet og innholdet i skolen kan staten til en hver tid dirigere gjennom ei»rammelov». Gymnasloven vil rasere yrkesskoleelevenes fagutdanning. Den vil styrke sentraliseringa av samfunnet. Skoleverket hører til de uproduktive sektorer. Derfor gjennomfører staten til stadighet rasjonaliseringer i skoleverket. Dette gir seg først og fremst uttrykk i nedskjæring i antall lærertimer. Dette fører til at det faglige nivået senkes, og til en vanskelig arbeidssituasjon for elever og lærere. Rød Ungdom kjemper mot timeordninger i gymnaset som svekker det faglige nivået, begrenser valgfriheten og skaper større vansker for de elever som har dårlige arbeidsforhold etter skoletid. Et eksempel på dette er statens forsøk på å innføre 30-timers-uka. Rød Ungdom vil føre kampen mot gymnasloven videre, sjøl om den er vedtatt av Stortinget. Vi vil reise elevene til kamp mot de konkrete tiltaka etter hvert som de blir forsøkt satt ut i livet. Rød Ungdom vil bekjempe sentraliseringa av skoleverket. Skoler der ungdommen bor! Rød Ungdom vil forsvare yrkesskoleelevenes fagutdanning. Ingen rasering av fagopplæringa! 34

37 Rød Ungdom vil reise kamp mot statens elev- og lærerfiendtlige rasjonalisering. Ingen nedskjæring i antall lærertimer! 125 rammetimer i gymnaset! 2.kamp for elevenes økonomiske kår Statens stipendpolitikk er et av de viktigste hindrene for lik og reell rett til utdanning for all ungdom. Dette rammer særlig ungdom fra arbeiderklassen og utkantstrøkene. Det gjør at mange ikke kan ta den utdanninga de ønsker, og at store grupper ungdom under utdanning og deres familier har økonomiske problemer. Rød Ungdom vil kjempe for at det ikke skal være en økonomisk belastning for arbeiderklassen og folkets familier å gi ungdommen utdanning. Full stipendfinansiering for borteboere! Staten må dekke utgiftene til reise og skolebøker! 3.kamp mot b ig trinering i skolen Pensum og lærebøkene sprer borgerskapets verdensanskuelse. Undervisninga skjuler og benekter arbeiderklassens historie, verdensanskuelse og daglige kamp. Samiske elever blir språklig undertrykt. De får ikke lese og lære 35

38 sitt eget språk. Elever som velger nynorsk som skriftspråk diskrimineres. Det karaktersystemet vi har i dag fremmer konkurranse og splittelse blant elevene. Rød Ungdom vil arbeide for et eksamensog karaktersystem som styrker forbindelsen mellom teori og praksis, utvikler samarbeid mellom elevene framfor individuell konkurranse og sjølstendig vurdering framfor passiv innlæring. Vi kjemper mot statens karakterreformer» som presses ned over hodet på elevene, og som bare har til hensikt å tilpasse skolen bedre til monopolkapitalens behov i dag. Rød Ungdom vil reise kampen mot den borgerlige indoktrineringa. Vi krever rett til pensum, undervisning og studier som er i arbeiderklassens og flertallet av elevenes interesse! Vi krever konfesjonsfri skole! Rød Ungdom vil kjempe for språklig rettferd i skolen. Alle lærebøker på bokmål, nynorsk og samisk til samme tid og pris! Boikott normerte prøver! Nei til sentralt prøvebyrå! 4.kamp for fulle demokratiske rettigheter Skoleelevene mangler de mest grunnleggende demokratiske rettigheter. Elevråd og elevorganisasjoner må arbeide etter statens direktiver. Skoleaviser og veggaviser sensureres. Rød Ungdom vil kjempe for full ytringsfrihet for elevene og rett til politisk arbeid og propaganda på skolene. Elevene skal ha rett til å bestemme sin egen organisering! Ingen sensur av skoleaviser eller veggaviser! Elever skal ha streikerett! Enhet elever, lærere og foreldre! 36

39 GYMNASIASTENE De viktigste kampoppgavene for gymnasiastene er: Kamp mot gymnasloven og dens følger. Kamp for gymnasiastenes økonomiske kår. Kamp mot den borgerlige inndoktrineringa i skolen. Kamp for fulle demokratiske rettigheter.' En avgjørende forutsetning for at gymnasiastenes kamp skal vinne fram, er at NGS styrkes som en demokratisk kamporganisasjon. Rød Ungdom kjemper mot de reaksjonæres forsøk på å lamme NGS og gjøre gymnasiastenes organisasjon til et redskap for elevpamper som saboterer all virkelig kamp for gymnasiastenes interesser. Gymnasiastene må forene sin kamp med den kampen alle andre ungdommer under utdanning fører mot statens og monopolkapitalens politikk, og søke enhet med lærerne og med arbeiderklassen. YRKESSKOLE- ELEVENE Blir statens planer for omlegging av yrkesutdanninga satt ut i livet, vil det bety dødsstøtet for fagutdanninga. Yrkesskoleelevene skal ikke lenger lære ett fag skikkelig, men få et visst innblikk i mange. Yrkesskolen skal deles inn i bransjefamilier på inntil 17 tidligere fag. Dette vil bety en alvorlig svekkelse av arbeiderklassen. Rød Ungdom vil reise kampen mot alle forsøk på å svekke fagutdanninga! Fotnote 1: Disse punktene er nærmere beskrevet i kapittelet»kampoppgaver felles for all ungdom i vidregående skoler». 37

40 Det er stor mangel på elevplasser på yrkesskolene. Mye ungdom tvinges ut i ufaglærte og usikre yrker. Dette rammer særlig jentene. På de yrkesskolene som finnes, er det stor plassmangel og elendige velferdstilbud. Rød Ungdom vil kjempe for en kraftig utbygging av yrkesskolene. Statens bevilgninger må økes kraftig! Staten har ansvar for kantiner på alle skoler med nok plass og rimelig mat! En stor del av yrkesskoleelevene er borteboere. De overlates helt til det private boligmarkedet, og har store boligproblemer. Borteboerne rammes også ekstra hardt av statens elevfiendtlige stipendpolitikk. Rød Ungdom vil kjempe for yrkesskolenes boligforhold. Yrkesskoleelevenes boligsituasjon statens ansvar! Vi krever statlige hybelbygg med rimelig leie! Den borgerlige indoktrineringa i skolen er spesielt skjerpa i yrkesskolen. Yrkesskolens lærebøker er fulle av klassesamarbeidsideologi, men ingenting om arbeiderklassens historie og kamp. Kamp mot klassesamarbeidsideologien i lærebøkene. YLI, yrkesskoleelevenes og lærlingenes interesseorganisasjon, er en ung kamporganisasjon i rask vekst. YLIs kampkraft må styrkes. Særlig er det viktig å styrke YLIs grunnplan på den enkelte skole og arbeidsplass. Rød Ungdom vil jobbe for å styrke YLIs kampkraft. På yrkesskolene vil vi arbeide for å bygge lokale YLI-grupper og jobbe i elevrådene. LO må anerkjenne YLI som lærlingenes og yrkesskoleelevenes interesseorganisasjon! 38

41 UNGDOMSSKOLE- ELEVENE Staten har innført en ny mønsterplan for grunnskolen. Planen inneholder mange målsettinger om å gi den enkelte elev undervisning ut fra sitt nivå og sine forutsetninger. Om å integrere funksjonshemmede elever i undervisninga, osv. Men bak de vakre målsettingene skjuler seg en beinhard rasjonalisering. Rammetimetallet skjæres ned, klassene blir større, statens bevilgninger mindre. Dette rammer først og fremst arbeiderklassens unger. Rød Ungdom vil reise kamp mot den beinharde rasjonaliseringa mønsterplanen har ført med seg. Vi krever høyere rammetimetall! Maksimum 20 elever pr. klasse! Samtidig vil vi utnytte mønsterplanens liberale trekk til å kjempe mot Libertas og andre reaksjonære angrep på progressive lærere og elever, og til å kreve litteratur og undervisningsstoff om arbeidsfolks liv og historie trukket inn i undervisninga. Sosialdemokratene har forsøkt å fjerne alle karakterer i ungdomsskolen unntatt i norsk, matte og engelsk. Dette ville premiere og prioritere de teoretiske fagene framfor de praktiske. Nå planlegger de å fjerne alle karakterer, til fordel for en ny form for vurderingsskjemaer. Rød Ungdom avviser karakterer som motivering og premiering i undervisninga. Men vi vil reise kamp mot statens»liberalisering» av karaktersystemet som premierer teoretiske fag framfor praktiske, eller bare er en omlegging til andre og verre vurderingsformer! Kamp mot 3-karaktersystemet! Forsvar dagens karaktersystem når staten vil innføre noe nytt og verre! Boikott normerte prøver! 39

42 Ungdomsskoleelevene mangler de mest elementære demokratiske rettigheter. De er undertrykt i ly av den borgerlige ideologien om at de er for unge til å ha politiske meninger og til å bestemme over sin hverdag. De har minimale muligheter til interessekamp og politisk aktivitet. -- Rød Ungdom vil kjempe for ungdomsskoleelevenes demokratiske rettigheter. Full rett til å drive interessekamp og politikk! Gjør elevrådene til redskaper i interessekampen! Krev allmannamøter! 40

43 FOR FRIGJØRING AV KVINNENE I Kvinnene og jentene i det arbeidende folket er ikke bare undertrykt som medlemmer av sin klasse, de er også særegent undertrykt av monopolkapitalen som kvinner. Grunnlaget for monopolkapitalens kvinneundertrykking er at et kapitalistisk samfunn aldri kan sikre hele folket arbeid. Det trenger en stabil gruppe som bare delvis trekkes inn i produksjonen når behovet for arbeidskraft er spesielt stort. Store deler av kvinnene blir derfor holdt utenfor produksjonen. Dette svekker både hele arbeiderklassens kamp, og kvinnenes særegne kamp. Det gjør også kvinnene økonomisk og sosialt avhengige av sine menn. Kvinnene i produksjonen er oftest henvist til usikre arbeidsplasser med lavtlønnede og ufaglærte yrker. Vegen mot frigjøring av kvinnene går gjennom at de kommer ut i den samfunnsmessige produksjonen og blir økonomisk og sosialt sjølstendige. Rød Ungdom vil derfor reise kampen for retten til arbeid for de unge jentene, og for arbeiderjentenes lønns- og arbeidsforhold. Sikre arbeidsplasser for kvinnene der de bor! Lik lønn for likeverdig arbeid! Kraftig heving av lønna i de typiske kvinneyrkene! Mange faktiske hindringer er lagt i vegen for jentenes likeverdige rett til utdanning. Nesten ingen får fagutdanning. Det nye gymnaset med rasering av fagutdanninga og sentraliering av skoleverket, rammer de unge jentene spesielt hardt. Rød Ungdom vil reise kampen for lik rett til utdanning. For jentene på gymnas og yrkesskoler er det den viktigste oppgaven å kjempe mot skolereformer som ikke fremmer jentenes like rett til utdanning. Lik og reell rett til utdanning for begge kjønn! Manglende prevensjonsundervisning i grunnskolen og vanskelig tilgang på preventive midler, gjør at mange unge jenter blir uønska 41

44 gravide. P.g.a. en diskriminerende abortlov og vanskelige kår for enslige mødre og småbarnsfamilier, blir mange jenter tvunget til å avbryte utdanning og arbeid. Full dekning av behovet for daginstitusjoner! Rett til sjølbestemt abort! Skikkelig prevensjonsundervisning i grunnskolen! Lovfesta svangerskapspermisjon i alle skoler! For å rettferdiggjøre undertrykkinga av kvinnene, sprer monopolkapitalen og staten et borgerlig kvinnesyn og kjønnsrollemønster der kvinnen blir betrakta som mindreverdig i forhold til mannen. Ideen om jentene som mindreverdige sitter dypt, også i arbeiderklassen. Dette preger ofte jentenes syn på seg selv, og svekker kampkraften deres. Det er bare monopolkapitalen som har interesse av å spre og opprettholde det reaksjonære kvinnesynet. Motsigelser mellom arbeiderklassens og folkets gutter og jenter må løses gjennom tålmodig politisk kritikk og overbevisning. Bare sosialismen kan avskaffe undertrykkelsen av kvinnene. Bare da kan kvinnene sikres arbeid og økonomisk sjølstendighet, og slik legge grunnlaget for full frigjøring også på alle andre områder. Like fullt er det nødvendig å kjempe mot all kvinneundertrykking og for kvinnenes og jentenes fulle økonomiske, politiske og sosiale rettigheter også i dag. Denne kampen må bygge på fellesskap mellom det arbeidende folkets jenter og gutter, og den må rette seg mot fienden monopolkapitalen og dens stat. Rød Ungdom avviser ideen om at alle kvinner har felles interesser. Kvinnene i folket har uforenlige interesser med monopolborgerskapets kvinner. Kampen må ta utgangspunkt i de arbeidende kvinnenes interesser, og rettes inn på lik rett til arbeid og utdanning. Rød Ungdom avviser den borgerlige feminismen og bekjemper dens innflytelse blant jentene. Den er en linje for kvinnekampen som utelukkende retter seg mot mannens privilegier og i praksis gjør ham til fienden., som gjør kampen til en individuell sak, og gjør kampen mot den borgerlige ideologien til det viktigste. Den borgerlige feminismen fører kvinnekampen inn på et blindspor, og tjener derfor objektivt monopolkapitalen. Rød Ungdom slutter fullt opp om Kvinnefronten, og vil oppfordre sine medlemmer til å delta aktivt i dens arbeid og utvikle dens politikk. 42

45 SOLDATENES INTERESSER Det norske»forsvaret» er kjerna i statens voldsapparat. Det er for imperialismen og mot folket. Blir det krig vil dette»forsvaret» bli en brikke i det imperialistiske spillet mellom USA, Sovjet og andre imperialistiske stater. I en revolusjonær situasjon i Norge, vil militærapparatet bli satt inn for å slå ned arbeiderklassens kamp. Det er en av de viktigste oppgavene til den kommunistiske bevegelsen å gjøre folket i best mulig stand til å forsvare seg mot imperialismen og mot monopolkapitalens militærapparat. I siste instans betyr det folkevæpning. I dag betyr det aktiv motstand mot alle bevilgninger til»forsvaret». Ingen bevilgninger til det borgerlige militærapparatet! I en skjerpa situasjon i klassekampen kan soldatene bli satt inn som streikebrytere eller direkte med våpen mot kjempende arbeidere. Da er det nødvendig at de stiller seg solidarisk med sine klassebrødre og nekter å la seg bruke mot dem. Vi vil jobbe for å styrke enheten og den gjensidige støtten mellom soldatmassen og arbeiderne, bl.a. gjennom å engasjere soldatene i aktivt streikestøtte-arbeid. Forbud mot bruk av militæret i streiker og andre samfunnsmessige konflikter! Enhet soldat arbeider! Det er en fordel for arbeiderklassen at monopolkapitalens krigsmakt er bygd på allminnelig verneplikt framfor en vervet hær. Rød Ungdom oppfordrer alle progressive ungdommer til å avtjene verneplikten for å drive en aktiv politisk militærtjeneste. Soldatene er blant de grupper av folket som er hardest undertrykt. Tjenesten innebærer store økonomiske byrder, isolasjon og blind kadaverdisiplin. Dette er borgerskapets middel til å svekke soldatenes kampkraft og deres bånd til folket. Kamp for soldatenes nære interesser er en forutsetning for å styrke enheten 43

46 mellom soldatene og folket og den politiske kampen mot den borgerlige krigsmakta. Dagpengene må dekke forbruket. Fri reise på alle offentlige kommunikasjonsmidler. Samme arbeidstid og ferie for soldater som for arbeidere. Nei til knebling av soldatene fulle demokratiske og sivile juridiske rettigheter. Rett til sjølstendig faglig organisering. FRITIDSKAMPEN Så lenge kapitalismen består, vil ungdom fra arbeiderklassen og folket være undertrykt også i fritida. Monopolkapitalen er bare interessert i å utbytte ungdommen og sanke profitt, ved å tilrane seg verdiene av ungdommens arbeid og profittere på alle former for fritidsaktivitet. Avfolking av utkantstrøkene, arbeidsløshet og skolesentralisering er med på å forverre muligheter for fritidsaktivitet som utvikler ungdommens kampevne. Både den organiserte og den uorganiserte ungdommens interesser er truet av statens politikk. Ungdomslag, idrettsklubber osv. har store vansker med små bevilgninger og mangel på lokaler og anlegg. Uorganisert ungdom mangler oftest fritidslokaler og andre tilbud som er nødvendige for aktivisering. Statens og kommunenes bevilgninger til ungdomsformål imøtekommer på ingen måte de kravene ungdommen har stilt. Kampen for fritidsaktiviteter som tjener folket er ennå kommet kort. Kampen for et sted å være har ført til små resultater, og har i liten grad pekt ut over det helt ufullstendige kravet om»tak over hodet» Skal denne kampen føres videre, må den forenes med progressive krav om innholdet i fritida. Den må forenes med kravene om skikkelige bevilgninger og lokaler som reises i idrettsbevegelsen og av den progressive kulturbevegelsen. Målsettinga for fritidskampen er at ungdommen fra arbeiderklassen og folket skal sveise seg sammen og få styrke og politisk innsikt til å kjempe for sine egen interesser og mot kapitalismen. Ledelsen i Norges Idrettsforbund er dominert av kapitalister, 44

47 offiserer og pamper som motarbeider masseidretten og fremmer kapitalens kontroll over idretten. Vi støtter kampen for å gjenreise en idrettsbevegelse som stiller arbeiderklassens prinsipp om masseidrett og vennskap foran konkurranse. Rød, Ungdom støtter Idrettsaksjonen, og dens krav om økte statlige bevilgninger til masseidretten. Kultur uten klassetilhørighet fins ikke. Kulturmonopolenes virksomhet tar sikte på å høste profitt og spre borgerlig ideologi som passiviserer ungdommen politisk. Gjennom monopolkapitalens og store imperialistiske konserners kontroll over produksjon og omsetning undertrykkes arbeiderklassens og folkets kultur. Rød Ungdom kjemper mot den borgerlige kulturens innflytelse blant ungdommen. I kampen for et sosialistisk samfunn vil vi utvikle en kommunistisk kultur. Samtidig støtter og forsvarer vi all annen progressiv og folkelig kulturvirksomhet. Bruken av rusgifter er i dag en alvorlig trussel mot ungdommens helse, politiske årvåkenhet og kampevne. I en særstilling står bruken av alle narkotiske stoffer. Legemiddelfabrikker og narkotikaprofitører tjener stort på stoffene som pøses ut på det illegale markedet. Rød Ungdom bekjemper all spredning og bruk av stoff blant ungdommen.

48

49 VEDTEKTER FOR RØD UNGDOM

50 1. Rød Ungdom er AKP(m-l)s ungdomsorganisasjon. Rød Ungdom er en kommunistisk ungdomsorganisasjon som arbeider for å masseorganisere og å skolere flest mulig ungdommer til kommunister innafor sine egne rekker, og reise ungdomsmassene til kamp for sine egne interesser og for den sosialistiske revolusjonen. Rød Ungdom slutter seg til AKP(m-l)s prinsippprogram, og er samtidig en sjølstendig organisasjon og en del av den norske marxist-leninistiske bevegelsen som ledes av AKP(m-1). Rød Ungdom stiller seg under AKP(m-ps politiske ledelse, og støtter og deltar i de kampene AKP(m-l) fører. kapittel I. MEDLEMSKAP 2. Enhver ungdom som godkjenner Rød Ungdoms vedtekter og allmene politiske linjer, har vilje til revolusjonært arbeid og jobber etter evne i en grunnorganisasjon, opptrer lojalt overfor Rød Ungdom utad og betaler medlemskontingent, kan bli medlem av Rød Ungdom. I vanlige tilfelle er aldersgrensene for medlemskap minimum 13 og maksimum 30 år. (Opptak i Rød Ungdom innebærer at medlemmet frivillig forplikter seg til å følge vedtektene og er klar over at de er juridisk bindende i tvister om Rød Ungdoms eiendom.) 3. Søknader om medlemskap skal komme enkeltvis, og må rettes til styre i smålag eller storlag. Styret legger fram sin instilling for storlagsmøtet, som tar avgjørelsen. I tvilstilfeller og når det gjelder personer som tidligere er utelukket fra en av m-l-bevegelsens organisasjoner, skal søknaden godkjennes av et høyere organ. 48

51 4. Retningslinjer for medlemmene. Delta i og støtte den kampen arbeidere og undertrykte i alle land fører mot imperialismen, kapitalismen og all reaksjon. Lære om kommunistisk politikk. Ta opp og diskutere spørsmål de lurer på eller er uenige i, innad kritisere feil og mangler ved Rød Ungdoms arbeid, være med på diskusjoner og vedtak om Rød Ungdoms politiske linje og velge styrer og representanter til landsmøter og årsmøter. Følge masselinja det betyr blant annet å oppføre seg sånn at folk får et godt inntrykk av Rød Ungdom og ikke opptre overlegent overfor ærlige folk som ennå har feilaktige ideer om politikk. Det betyr også at medlemmene må være kamerater og diskutere spørsmål seg imellom når det er uenighet, ikke snakke bak ryggen på hverandre og spre slarv og rykter, og være villige til å lytte til kritikk. Følge Rød Ungdoms disiplin. Skal Rød Ungdom kunne kjempe må medlemmene følge vedtak som blir gjort. Det er ingen skam å være uerfaren og ikke sjøl klare å løse alle vansker i arbeidet. Men Rød Ungdom må kunne stole på at alle medlemmer gjør så godt de kan. Alle medlemmer må delta etter evne i den kampen Rød Ungdom fører. 5. Medlemmene har plikt til å: 1. Avstå fra bruk av narkotiske midler. Bruk av narkotiske stoffer er uforenlig med medlemskap. 2. Bekjempe overdreven bruk av alkohol. 3. Beskytte medlemmene av de kommunistiske organisasjonene og andre progressive organisasjoner mot sikkerhetspolitiet og andre redskaper klassefienden bruker mot folket. 6. Når medlemmer av Rød Ungdom bryter vedtektene, oppfører seg ukameratslig, fører fram anti-kommunistiske standpunkter utad og i strid med Rød Ungdoms linje og vedtak, krenker massenes interesser eller skader Rød Ungdom på annen måte, skal Rød 49

52 Ungdoms organer når det er nødvendig, sette i verk disiplinære tiltak. Disse tiltaka kan være: Advarsel, tilbaketrekking fra tillitsverv, suspensjon eller eksklusjon, alt etter hvor alvorlig tilfellet er. I alle slike saker har den det gjelder høve til å forsvare seg, før vedtak blir satt ut i livet. Den det gjelder har også høve til å anke til et høyere organ. Advarsel kan vedtas av medlemmene i et storlag, smålag eller av et høyere organ. Tilbaketrekking fra tillitsverv kan foretas av overordnet organ. Medlemsmøtet kan vedta tilbaketrekking fra tillitsverv på samme nivå (smålag for smålagsstyrer, storlag for storlagsstyrer). Suspensjon innebærer at den det gjelder mister alle medlemsrettigheter. Suspensjonstid skal ikke være mer enn 3 mnd., deretter skal det tas opp om den det gjelder skal ekskluderes eller tas inn igjen. Ekslusjon skal alltid innraporteres til Sentralstyret. På Landsmøtet skal det legges fram beretning om eksklusjoner i perioden. Når eksklusjon blir anket, skal Sentralstyret ta den endelige avgjørelsen. Medlemmer som erklærer at de ikke lenger vil være medlemmer av Rød Ungdom, eller som over en lang periode ikke betaler kontingent, skal reknes som utmeldt. Medlemmer som over lang tid ikke deltar i grunnorganisasjonens arbeid eller politisk arbeid tilknytta Rød Ungdom på annen måte, og som ikke vil delta i det politiske arbeidet sjøl om de er blitt oppfordret til det, skal overtales til å gå ut av Rød Ungdom og enentuelt støtte Rød Ungdom på annen måte. Opplagte politispioner, agenter for andre organisasjoner og andre opplagte skadegjørere, skal raskt fjernes fra Rød Ungdom og ikke slippes inn i rekkene igjen. Slike folk har ingen medlemsrettigheter. Om nødvendig skal det gjøres kjent for massene utenfor Rød Ungdom at en bestemt person ikke er medlem. 50

53 kapittel 2 PRINSIPPER FOR RØD UNGDOMS ORGANISERING 7. Prinsippet for Rød Ungdoms organisering er den demokratiske sentralismen. Den demokratiske sentralismen er arbeiderklassens organisasjonsform, som brukes av klassen i den politiske kampen, økonomisk kamp og i produksjonen. Som den norske ungdommens kommunistiske kamporganisasjon organiserer Rød Ungdom seg etter den demokratiske sentralismen. Dette betyr: De ledende organer på alle plan blir valgt etter demokratisk rådslagning. Medlemmene må verne om organisasjonens disiplin; den enkelte er underordnet organisasjonen, mindretallet er underordnet flertallet, lavere organer er underordnet høyere og hele organisasjonen er underordnet Sentralstyret. Ledende organer i Rød Ungdom på alle plan skal regelmessig rapportere om sitt arbeid gjennom landsmøter, konferanser eller årsmøter, og også på annen måte underrette medlemmene om direktiv, vedtak og andre nyheter som har betydning for deres arbeid. Ledende organer har direktivrett. Ledende organer vil si valgte styrer eller de organene de gir denne retten. Direktiver er en type vedtak med spesielle retningslinjer for hvordan lavere organer eller enkeltmedlemmer skal opptre. Vedtak og direktiver skal følges. Om et medlem ikke følger et direktiv, bør det tas opp på medlemsmøte for å avgjøre om disiplinære tiltak er nødvendig. Ledende organer plikter å hjelpe til med å fostre medlemmene til stadig bedre ledere for ungdommens kamp og fostre dem til å bli kommunister. Ledende organer skal stadig merke seg hva massene i og utafor Rød 51

54 Ungdom mener og oppmuntre medlemmene til å overvåke de ledende organers arbeid. Alle medlemmer har rett til å kritisere forbundets organer og ledende medlemmer på alle plan og legge fram forslag for dem. Alle ledende organer har plikt til å svare på henvendelser fra medlemmene, grunnorganisasjoner og andre organer i forbundet. Et medlem som er uenig i et lokalt vedtak kan legge saka direkte fram for Sentralstyret. Det er viktig å skape en politisk situasjon der det er både sentralisme og demokrati, både frihet og disiplin, både enhetlig vilje og personlig frimodighet og initiativ. Fraksjonisme står i motsetning til et slikt sunnt demokratisk liv i Rød Ungdom. Fraksjonisme er: Å skjule uenighet i diskusjoner om Rød Ungdoms linje innad. Å propagandere uenighet i Rød Ungdoms linje overfor enkeltmedlemmer, men samtidig bevisst unnlate å ta opp uenigheten i åpen diskusjon på medlemsmøter, overfor ledende organer og liknende. Å opprette egne grupper innafor Rød Ungdom som kjemper mot Rød Ungdoms linje, fører fram avvikende syn innad og/eller utad, og oppretter sine egne kontakter i Rød Ungdom på tvers av de vanlige forbindelseslinjer og organer innafor Rød Ungdom. A føre fram linjer og synspunkter utad som en vet er i strid med Rød Ungdoms linje eller kan skade Rød Ungdom. Å opprette forbindelseslinjer utad med organisasjoner og grupper som står i motsetning til Rød Ungdom for å alliere seg med dem mot Rød Ungdoms linje, gi interne opplysninger til dem og liknende. Det er ikke fraksjonisme å være uenig i et vedtak eller i Rød Ungdoms linje på enkelte områder. Det er heller ikke fraksjonisme å fortelle dette til andre medlemmer, så framt det ikke holdes skjult, men blir lagt åpent fram til diskusjon i organisasjonen. Det er heller ikke fraksjonisme at medlemmer som samtidig er medlemmer av AKP(m-l) holder egne møter. Livlig intern diskusjon om uenigheter er en bra ting. Dette er nødvendig for at medlemmene skal få flest mulig sider belyst og være i stand til å treffe riktige avgjørelser. Medlemmene har krav på at spørsmål de reiser enten det gjelder Rød Ungdoms politikk, politikken til AKP(m-l) eller NKS eller andre spørsmål blir tatt opp til diskusjon innad når det er mulig utfra de krav kampen stiller. M-l-bevegelsen har alltid oppfordret til at forskjellige linjer og synspunkter tas opp til åpen debatt. Eksistensen av 52

55 fraksjoner undergraver medlemsdemokratiet, fordi fraksjonens medlemmer setter fraksjonens gruppedisiplin høyere enn den disiplinen som bygger på medlemmenes demokratiske vedtak. Fraksjonisme virker oppløsende på Rød Ungdoms enhet, disiplin og organisasjon, og er derfor uforenlig med eksistensen av en slagkraftig bevegelse. Konsekvensen av fraksjonisme blir alltid før eller siden at flere grupper kjemper innbyrdes i organisasjonen, og dermed legges grunnlaget for at organisasjonen splittes opp i flere. Fraksjonisme er derfor ikke tillatt, og fraksjonell virksomhet vil bli utryddet med fast hånd. Alle medlemmer eller grupper av medlemmer som arbeider på forskjellige kampområder må søke råd fra Rød Ungdom og ubetinget godta Rød Ungdoms ledelse. 8. Rød Ungdoms høyeste organ er Landsmøtet, og når det ikke er samlet, Sentralstyret som Landsmøtet har valgt. Det høyeste organet i distriktsorganisasjonen er distriktsårsmøtet og styret det velger. Til styret kan velges varamedlemmer. Disse har ikke rettigheter i styret. Om et eller flere medlemmer går ut av styret kan styret vedta å gi varamedlemmer fast plass i styret inntil det igjen har like mange medlemmer som da det ble valgt. Om illegalitet eller forfølgelse gjør det nødvendig, kan Sentralstyret supplere seg sjøl, og supplere styrer på lavere plan eller gi dem rett til å supplere seg sjøl. Landsmøter, distriktsårsmøter og medlemsmøter i grunnorganisasjoner innkalles av ledende organer på disse planene eller høyere plan. Når det er tvingende nødvendig kan innkalling utsettes eller skje tidligere enn hva som er den normale periode for slike møter. Til landsmøter og distriktsårsmøter velger grunnorganisasjonene delegater med fulle rettigheter i forhold til det antall medlemmer grunnorganisasjonene har betalt kontingent for. Sentralstyret skal innkalles når minst en tredjedel av Sentralstyrets medlemmer krever det. Landsmøte eller distriktsårsmøte skal innkalles av de ledende organer på tilsvarende nivå når det kreves med flertallsvedtak i grunnorganisasjoner som representerer minst en tredjedel av medlemmene. Medlemsmøte i grunnorganisasjonen skal innkalles når minst en tredjedel av medlemmene 53

56 krever det. Innkalling av distriktsårsmøte skal godkjennes av Sentralstyret. 9. Styrene i Rød Ungdom på storlagsplan og distriktsplan og de representative organer de peker ut, skal organiseres i samsvar med prinsippene for enhetlig ledelse, nær tilknytning til massene og enkel og effektiv oppbygning. Alle styrer skal minst ha funksjonene formann, kasserer og sekretær. Om nødvendig kan disse funksjonene deles på to personer. Alle styrer og utvalg skal studere marxismen-leninismen-mao Tsetungs tenkning i samband med sitt arbeid og i samsvar med de retningslinjer forbundet gir. Alle styrer skal holde nær kontakt med styret i AKP(m-l) på tilsvarende nivå, informere AKP(m-l) og søke hjelp og råd hos dem, og arbeide for at Rød Ungdoms aktivitet støtter opp om AKP(m-1)s virksomhet. Der det fins organisasjoner av NKS, skal styret i Rød Ungdom også holde kontakt med og samarbeide med tilsvarende styre i NKS. 54

57 kapittel 3. RØD UNGDOMS SENTRALE ORGANER 10. Landsmøtet innkalles hvert annet år. 11 Sentralstyret skal velges blant Rød Ungdoms mest politisk framskredne, pålitelige og erfarne medlemmer. Det skal sette i verk Rød Ungdoms linje på mest mulig effektiv og kraftfull måte, innafor den ramme vedtektene og Landsmøtets vedtak setter. Sentralstyret i plenum konstituerer seg sjøl, velger formann og andre nødvendige tillitsmenn, politisk komite og arbeidsutvalg. Når Sentralstyret ikke er samla, utøver Politisk Komite Sentralstyrets myndighet. Når Sentralstyret og Politisk Komite ikke er samla utøver Arbeidsutvalget Sentralstyrets funksjoner og myndighet, og leder forbundets daglige arbeid i samsvar med de retningslinjer Sentralstyret og Politisk Komite gir. Sentralstyret og dets organer oppretter de utvalg og organer som trengs for å ta seg av Rød Ungdoms daglige arbeid på ulike områder. Arbeidstuvalget innkaller til møter i Sentralstyret og Politisk Komite. Sentralstyret skal innkalles minst fire ganger i perioden. I særlige tilfeller kan innkallelsen utsettes. Sentralstyret og Politisk Komite skal ha jevnlig kontakt med AKP(m-l)s ledende organer og diskutere politiske spørsmål med dem. 55

58 kapittel 4. DISTRIKTSORGA- NISASJONER 12. Der Sentralstyret mener at det er grunnlag for det, opprettes distriktsorganisasjoner av Rød Ungdom. Distriktsstyret velges av distriktsårsmøtet. Distriktsstyrets oppgave er å lede og samordne arbeidet i distriktet på grunnlag av Rød Ungdoms linje, Landsmøtets og distriktsårsmøtets vedtak og direktiver fra Sentralstyret. Distriktsstyrets arbeidsutvalg må inkludere formann, kasserer og sekretær. 56

59 kapittel 5. GRUNNORGA- NISASJONENE 13. Storlaget er Rød Ungdoms grunnorganisasjon. Det opprettes på grunnlag av arbeidsplasser, skoler eller på geografisk basis, eller andre steder der kampen krever det. Storlag må være politisk og organisatorisk sterkt nok til å ha et arbeidsdyktig styre og utføre de viktigste av Rød Ungdoms oppgaver. Storlag skal ved opprettelsen godkjennes av Sentralstyret, som også kan trekke godkjennelsen tilbake eller kreve storlag slått sammen. Sentralstyret kan ekskludere storlag der et flertall fører fram en politikk som står i motstrid til Rød Ungdoms grunnlag. 14. Storlagets oppgaver er: 1. Ta opp og lede ungdommens kamp mot borgerskapets undertrykkelse og utbytting, utvikle nære forbindelser med massene og arbeide aktivt i ungdommens masseorganisasjoner. 2. Organisere studiesirkler i marxismen-leninismen-mao Tsetungs tenkning for sympatisører og medlemmer. 3. Spre Rød Ungdoms blader, løpesedler og annen propaganda fra Rød Ungdom og AKP(m-1). 4. Dristig rekruttere nye medlemmer med sikte på å utvikle kampvillig ungdom til kommunister innafor organisasjonen. 5. Gjennomføre de diskusjoner ledende organer pålegger storlaget, drive en aktiv ideologisk kamp innad i Rød Ungdom og målbevisst fostre flest mulig medlemmer til partimedlemmer. 6. Bekjempe kvinneundertrykking i Rød Ungdom og kjempe for 57

60 at jentene i Rød Ungdom kan ta tillitsverv og oppgaver på lik linje med guttene. 7. Bekjempe alle borgerlige politiske retninger, både den åpne reaksjonen og de som framstiller seg som sosialistiske, som sosialdemokratiet, revisjonismen og»venstre»opportunismen. 8. Sørge for regelmessig innbetaling av kontingent, gjennomføre de økonomiske kampanjene for å styrke Rød Ungdoms sjølberga økonomi og mobilisere medlemmene politisk til å yte bidrag utover kontingenten. 9. Sikre seg mot klassefiendens overvåkning ved å skolere medlemmene i betydninga av kommunistisk sikkerhetspolitikk og gjennom praktiske forholdsregler. 10. Ha et nært samarbeid med AKP(m-1), utvikle enheten i den kommunistiske bevegelsen og støtte opp om AKP(m-l)s sentrale kampoppgaver. Samarbeide og utveksle erfaringer med NKS. 11. Arbeide for regelmessig kontakt med ledende organer og gi rapporter om storlagets arbeid til dem. Storlaget skal gradvis organisere seg i smålag på arbeidsplasser, skoler, i boligområder eller andre steder der kampen krever det. Smålag skal ha en demokratisk valgt ledelse og er absolutt underordna storlaget. 58

61 kapittel 6. RØD UNGDOMS EIENDOM 15. Rød Ungdoms eiendom skal disponeres i samsvar med den demokratiske sentralismens prinsipper. Sentrale organer, distriktsorganisasjoner eller grunnorganisasjoner kan ikke skille seg av med dem i strid med ledende organers vilje. Slik eiendom er blant annet kassabeholdninger, bankinnskudd og andre pengemidler, fast eiendom, maskiner, kontorrekvisita og annet løsøre, leierettigheter, aviser som utgis av Rød Ungdom, deres navn, abonementskartoteker og øvrige eiendeler osv. Når det kan være grunn til å tro at ledende organer i Rød Ungdom kan være uenig i disponering av slik eiendom, skal deres godkjenning alltid innhentes, og det må ikke gjøres disposisjoner som strider mot deres vedtak. Sentralstyret i Rød Ungdom kan bestemme at eiendom skal overføres fra et organ i Rød Ungdom eller en grunnorganisasjon til seg selv eller andre organer i Rød ungdom. 16. Om en gruppe går ut av en grunnorganisasjon, tilfaller hele grunnorganisasjonens eiendom den delen av grunnorganisasjonen som fortsetter å arbeide i Rød Ungdom, uansett om den utgjør et mindretall i grunnorganisasjonen før splittelsen. Om en grunnorganisasjon nedlegges, ekskluderes eller på annen måte opphører å arbeide for Rød Ungdom, tilfaller all dens eiendom Rød Ungdom, enten ved distriktsstyret eller Sentralstyret. Samme gjelder for distriktsorganisasjoner og alle andre organer i Rød Ungdom. Om medlemmer går ut av Rød Ungdoms Sentralstyre, tilfaller 59

62 Rød Ungdoms eiendom et samlet flertall i Sentralstyret, dersom dette flertallet har gått fram slik det er bestemt i vedtektenes 8 og innkalt Sentralstyret eller Landsmøtet dersom det er reist vedtektsgyldig krav om det. Om distriktsorganisasjoner, grunnorganisasjoner og andre Rød Ungdom-organer følger mindretallet, tilfaller all deres eiendom Sentralstyret på vanlig måte. 17. Om Rød Ungdom oppløses, nedlegges eller slutter sin virksomhet på annen måte, overføres all Rød Ungdoms eiendom til AKP(m-1). 60

63 kapittel 7. RØD UNGDOM OG ANDRE ORGANISASJONER 18. Medlemmer av Rød Ungdom kan også samtidig være medlemmer av AKP(m-1) og NKS. AKP(m-1), NKS og Rød Ungdom er de norske kommunistiske organisasjonene under AKP(m-Ds ledelse. De har samarbeid, felles diskusjoner osv. på alle nivåer i de tre organisasjonene. 19. Rød Ungdoms medlemmer deltar i ungdommens interesseorganisasjoner, enhetsfronter og andre masseorganisasjoner for å kjempe for ungdommens langsiktige og kortsiktige interesser. Rød Ungdoms medlemmer skal forene seg med de progressive og vinne det store flertall i masseorganisasjonene for en politikk som tjener massenes interesser. Medlemskap i organisasjoner utenfor m-lbevegelsen skal vurderes for å kunne godkjennes eller avvises av storlaget eller høyere organ. 20. Medlemmenes arbeid i andre organisasjoner skal organiseres i samsvar med den demokratiske sentralismens prinsipper. Der flere 61

64 medlemmer deltar sammen skal de samordne arbeidet sitt og opptre enhetlig og samlet utad. Der medlemmer av Rød Ungdom deltar i organisasjoner eller forsamlinger der det også deltar medlemmer av AKP(m-l) og/eller NKS, skal de samordne arbeidet sitt med disse. Medlemmer av Rød Ungdom som arbeider i andre organisasjoner plikter å følge disse retningslinjene: Alltid huske på at de skal tjene det store flertallet i organisasjonen, utvikle nære forbindelser til dem, kjempe for deres rettferdige krav og tålmodig arbeide for å forene seg med det store flertallet av medlemmene. Arbeide på grunnlag av Rød Ungdoms allmene politikk og Rød Ungdoms politikk for det særskilte kampområdet, og arbeide for å vinne oppslutning for Rød Ungdoms politikk blant massene. Når de møter problemer må ikke avgjørelse tas ved at enkeltpersoner gjør vilkårlige beslutninger, men gjennom demokratiske diskusjoner blant kameratene. Om nødvendig skal høyere organer i Rød Ungdom konsulteres. Den linja som blir besluttet etter diskusjoner blant medlemmene eller som blir pålagt av ledende organer skal følges enhetlig utad. Studere marxismen-leninismen-mao Tsetungs tenkning for å sette den kommunistiske politikken i høysetet i sitt arbeid. Underordne seg Rød Ungdoms organer på sitt plan, utføre deres direktiver og vedtak og regelmessig rapportere til dem. 62

65

66

67

68 _A.. Ok_tober Y Nk Dette heftet inneholder program og vedtekter for Rød Ungdom, vedtatt på Rød Ungdoms 9. landsmøte. Programmet er i to deler. Den første delen, prinsippgrunnlaget, slår fast Rød Ungdoms prinsipielle grunnlag, tar opp verdenssituasjonen, imperialismen, sosialimperialismen og de to supermaktene. I denne delen finner du også Rød Ungdoms prinsipielle syn på klassekampen, kampen for revolusjonen og bygginga av sosialismen i Norge. I den andre delen, dagens oppgaver, tar vi opp de oppgavene klassekampen i Norge stiller oss, spesielt klassekampen blant ungdommen og ungdommens krav. Vi slår fast Rød Ungdoms linje for denne kampen og de oppgavene Rød Ungdom stiller seg for det anti-imperialistiske arbeidet, kampen på skoler og arbeidsplasser og i ungdommens interesseorganisasjoner. Vedtektene bygger på den demokratiske sentralismens prinsipper, tillempa på en kommunistisk masseorganisasjon for ungdom. Heftet er uunnværlig for alle som vil sette seg grundig inn i Rød Ungdoms politikk og arbeid. ISBN Kr. 7,-