Bachelorstudium i samfunnsernæring

Transkript

1 Bachelorstudium i samfunnsernæring Bachelor's Programme in Public Nutrition 180 studiepoeng - heltid Godkjent av: Styret for Høgskolen i Akershus Dato: 1. mars 2005 Gjeldende fra: høsten 2006 Sist behandlet i Studieutvalget ved fakultet for helsefag Sist justert , godkjent av prodekan Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Gjelder for studentkull 2013 Høst SERN kull 2013 Side 1

2 Innhold 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET BAKGRUNN FOR STUDIETILBUDET MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSORORDNINGER SERN1100 INTRODUKSJON TIL SAMFUNNSERNÆRING SERN1200 ERNÆRINGSBIOKJEMI OG -FYSIOLOGI SERN1300 ERNÆRINGSKOMMUNIKASJON I SERN1210 ENERGI OG MAKRONÆRINGSSTOFFER SERN1220 MIKRONÆRINGSSTOFFER OG ANDRE BIOAKTIVE KOSTKOMPONENTER EMNEPLANER ANDRE STUDIEÅR SERNB2000 Ernæring gjennom livsløpet SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring SERNB2300 Matsosiologi og matkultur SERNB2400 Internasjonal ernæring SERNB1400 Matkunnskap* EMNEPLANER TREDJE STUDIEÅR SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring SERN kull 2013 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Beskrivelse av fagområdet Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag og matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger. 1.2 Bakgrunn for studietilbudet Bakgrunnen for opprettelsen av en bachelorutdanning i samfunnsernæring er behovet for økt ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og andre utfordringer langs aksen mat samfunn helse. Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. 1 Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert. I Norge finnes de politiske føringene for en menneskerettighetstilnærming først og fremst i Handlingsplanen for menneskerettigheter (1999) 2 og i matpolitikken i Landbruksmeldingen fra Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. En av utfordringene Norge står ovenfor er de store sosiale forskjellene i helse. Det er for eksempel forskjeller når det gjelder overvekt og helserelatert atferd som kostvaner, røykevaner og mosjonsvaner etter utdanning, yrke og inntekt. Samtidig gis temaet stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står også både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen. 1 Artikkel 11 i Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter; Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1999): Generell kommentar 12 om retten til fullgod mat. 2 Utenriksdepartementet ( ): St. meld. nr. 21: Menneskeverd i sentrum. 3 Landbruksdepartement ( ): St. meld. nr. 19: Om norsk landbruk og matproduksjon. SERN kull 2013 Side 3

4 I Folkehelsemeldingen fra legges føringer for arbeidet innen folkehelse, inkludert ernæring. Det pekes på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. Internasjonalt står man også overfor store utfordringer. Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Mat er en viktig ressurs som spiller en nøkkelrolle for utvikling og oppbygging av velferd for store befolkningsgrupper i fattige land som i dag er marginalisert. Samtidig er fullgod ernæring en forutsetning for å nå de fleste mål for utvikling av samfunn. Programplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Programplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av HiAk høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet Public Health Nutrition lagt til grunn for gjeldende bachelorstudium. Relevans for arbeidsliv En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet: innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet inenn forbrukeropplysning og kursvirksomhet innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid innen utviklingsarbeid og formidling Relevans for videre studier En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til master i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og andre relevante masterstudier. Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan). 2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende Det vises til Forskrift om opptak til høyere utdanning 4 Helsedepartement ( ): St.meld. nr. 16: Resept for et sunnere Norge. SERN kull 2013 Side 4

5 Realkompetanse Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted. 4. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer og energiforbruk har bred kunnskap om metoder, teorier og modeller som brukes innen fagområdene mat, ernæring, helse, fysisk aktivitet og ernærings- og helsekommunikasjon har bred kunnskap om anbefalinger for matinntak, næringsstoffer og fysisk aktivitet har kunnskap om hvordan flerkulturelle, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke matproduksjon, matforbruk og måltidsmønstre og kan vurdere etiske aspekter rundt dette kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, relevant nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt har kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres Ferdigheter Kandidaten behersker gjennomføring av undersøkelser på både voksne og barn hvor antropometriske målinger (høyde, vekt, armomkrets, midjeomkrets), kostinntak og fysisk aktivitet inngår kan gjennomføre og presentere resultater av enkle kvantitative og kvalitative studier kan anvende og fortolke resultater av utviklings- og forskningsarbeid i henhold til offisielle råd, retningslinjer og referanser og gi begrunnende råd kan anvende faglig kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og bruke relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer som utgangspunkt for formidling, kommunikasjon og iverksetting av tiltak Generell kompetanse Kandidaten kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis SERN kull 2013 Side 5

6 har innsikt i hvordan kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn kan utføres, og planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid i tråd med etiske retningslinjer kan kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer kan utveksle kunnskap og erfaring med andre innen fagområdet, samt samhandle med andre profesjoner i primærhelsetjenesten og andre relevante aktører i samfunnet har opparbeidet en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid kan holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet er delt inn i 14 emner fordelt over tre år. Dette utgjør til sammen 180 studiepoeng (ECTS) som gir graden bachelor i samfunnsernæring. Som en konsekvens av endret studieprogram fra og med studieåret 2014/2015 har studentene som ønsker det anledning til evt å avlegge emnet SERNB1400 Matkunnskap i tillegg til SERNB2400 Internasjonal ernæring 5. Hvert emne har avsluttende eksamen. Hovedmodellen for studiet er heltidsstudium med en fastlagt utdanningsplan. Tabellen under punkt 8.3 gir en oversikt over hvilke emner som inngår i studiet, med spesifisering av studiepoeng. I første studieår legges det vekt på generell ernæring, fysiologi og biokjemi, matkunnskap med praktisk matlaging og introduksjon til samfunnsernæring. Andre studieår omhandler ernæring gjennom livsløpet, matsosiologi og matkultur og metoder som brukes både innen kosthold og fysisk aktivitet, samt internasjonal ernæring. Også i dette året er det praktisk matlaging. I tillegg gjør studentene praktiske oppgaver ute i samfunnet, for eksempel i kommunehelsetjenesten, barnehage, skole eller spesielle befolkningsgrupper. I tredje studieår fokuseres det på kommunikasjon, utadrettet virksomhet med deltakelse på Forskningstorget og praktiske oppgaver ute i samfunnet sett i sammenheng med hva de gjorde i andre året. I tillegg gis det innføring i metoder for kontrollerte koststudier. I dette studieåret ligger også bacheloroppgaven. 5 Disse emnene går parallelt, men vil organiseres slik at det ene går formiddag, det andre ettermiddag. Studenter som velger dette vil uteksamineres med 190 i stedet for 180 studiepoeng. SERN kull 2013 Side 6

7 Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet. Figur 1. Studiets organisering Høstsemester Vårsemester 1. Studieår 2. Studieår SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring, 10 sp SERNB2000 Ernæring og fysisk aktivitet gjennom livsløpet, 15 sp SERN1200 Ernæringsbiokjemi og -fysiologi 15 sp SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder, 10 sp SERN1300 Ernæringskommunik asjon I 10 sp SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring, 15 sp SERN1210 Energi og makronæringsstoff er 15 sp SERNB2300 Matsosiologi og matkultur, 10 sp SERN1220 Mikronæringsstoff er og andre bioaktive kostkomponenter 10 sp SERNB2400 Internasjonal ernæring, 10 sp* SERNB1400 Matkunnskap, 10 sp 3. Studieår SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon, 15 sp SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering, 15 sp SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis, 10 sp SERNB3900 Bacheloroppgave, 20 sp * Emnet SERNB1400 Matkunnskap tilbys i tillegg til SERNB2400 for de som ønsker det. 7. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og skriftlige oppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg. Praktiske øvelser Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalaboratorium, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver. Utplassering på arbeidsplass e vil i tredje studieår utplasseres på arbeidsplass. Utplasseringen kan være SERN kull 2013 Side 7

8 organisert av studenten selv, eller den kan være hos høyskolens samarbeidspartnere. Hensikten med utplasseringen er å gi en forsmak på aktuelle arbeidsoppgaver innen samfunnsernæring, samt å gi studentene muligheten til å opparbeide ferdigheter innen prosjektplanlegging, evaluering og tverrprofesjonelt samarbeid. Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. e skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Bedriftsbesøk Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. I tillegg inviteres relevante organisasjoner til høgskolen. e får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold. 8. Internasjonalisering Samfunnsernæring er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskermiljø, hvilket innebærer økt satsning på utveksling på student-, lærer og forskernivå. En viktig følge av dettet er at ett semester blir undervist på engelsk også her hjemme og at alle studentene får lære fagspråk på engelsk. Målet med internasjonalisering er å uttanne studenter som har interesse for og kunnskaper om globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid. Programplanen tilrettelegges for studentutveksling for ett semester ved utenlandske universiteter og høgskoler. e oppfordres til å bruke institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått samarbeidsavtaler med. Studenter som studerer i utlandet vil kunne få denne delen inkludert i sin individuelle utdanningsplan. Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse på datalaboratorium, metodeverksted, kjøkkenøvelser, laboratorieøvelser, praksisoppgaver ute i samfunnet og medstudenters muntlige framlegg. I tillegg har studiet arbeidskrav i form av praktiske og skriftlige oppgaver individuelt og i gruppe, med tilhørende muntlige framlegg. SERN kull 2013 Side 8

9 Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 % obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, datalaboratorium, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 % obligatorisk tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Praktiske øvelser og muntlige framlegg Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg. Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. SERN kull 2013 Side 9

10 10. Vurdering/eksamen og sensorordninger vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsuttrykket ved eksamen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorstudiet evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem. SERN kull 2013 Side 10

11 Figur 2 Studiets vurderingsformer Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform 10 Skriftlig eksamen, individuell, 3 SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring timer SERN1200 Ernæringsbiokjemi og -fysiologi 15 Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer SERN1300 Ernæringskommunikasjon I 10 Muntlig eksamen, gruppe, 48 timer forberedelsestid SERN1210 Energi og makronæringsstoffer 15 Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive 10 Skriftlig eksamen, individuell, 4 kostkomponenter timer SERNB2000 Ernæring og fysisk aktivitet gjennom 15 Individuell skriftlig eksamen livsløpet under tilsyn, 5 timer SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder 10 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for 15 Hjemmeeksamen, individuell, 1 samfunnsernæring uke SERNB2300 Matsosiologi og matkultur 10 Praktisk og muntlig eksamen, gruppe på 3-4 studenter, 2 timer SERNB2400 Internasjonal ernæring* 10 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon 15 Individuell muntlig høring basert på oppgitt emne, 20 minutter,48 timer forberedelsestid SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og 15 Individuell skriftlig evaluering prosjektbeskrivelse SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis 10 Individuell muntlig eksamen, 20 min., 48 timer forberedelsestid SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring 20 Bacheloroppgave individuell eller i gruppe på to SERNB1400* Matkunnskap 10 Prosjekteksamen, gruppe på 3-4 studenter, 1 uke Vurderingsuttrykk A til F A til F Bestått/ikke bestått A til F A til F A til F A til F A til F A til F A til F A til F A til F Bestått-Ikke bestått A til F A til F * Emnet SERNB1400 Matkunnskap tilbys i tillegg til SERNB2400 for de som ønsker det. SERN kull 2013 Side 11

12 11. Emneplaner - første studieår Emnenavn SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring Engelsk navn Introduction to Public Nutrition Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte skal ved avsluttet emne kunne: beskrive de viktigste ernæringsutfordringene i Norge og globalt beskrive endringer over tid i inntak av mat og næringsstoffer i Norge og globalt beskrive endringer over tid i forekomst av ernæringsrelaterte sykdommer, i Norge og globalt redegjøre for kilder til data om ernæringssituasjonen i et land og kunne forklare hovedfunnene beskrive eksempler på teoretiske rammeverk og modeller for faktorer som påvirker ernæringssituasjonen forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering ha kjennskap til matvarevalg, miljø og bærekraftighet ha kjennskaps til eksempler på forskning innen fagfeltet beskrive hovedtrekk i norske og globale strategier for å bedre folkehelsa vise ferdigheter i grunnleggende matlagingsteknikker beregne innhold av energi og næringsstoffer i retter og menyer reflektere over egne erfaringer med å skrive tekster i en vitenskapelig skrivestil og kjenne til regler for korrekt sitering av kilder ved rapportskriving og presentasjoner orientere seg i bibliotekets samlinger og søke i bibliotekets databaser Innhold mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og globalt mat som del av personlig identitet og sosialisering praktisk matlaging teoretisk rammeverk bærekraftig mat bibliotektjenester, internettkilder, dataprogram og databaser Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav - Deltakelse i praktisk matlaging og gi en muntlig presentasjon av maten som er laget SERN kull 2013 Side 12

13 En individuell skriftlig rapport ( ord) Eksamensform Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2013 Side 13

14 Emnenavn SERN1200 Ernæringsbiokjemi og - fysiologi Engelsk navn The Biochemistry and Physiology of Nutrition Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte skal ved avsluttet emne: ha grunnleggende kunnskaper i kjemi og biokjemi som kunnskapsgrunnlag for forståelse av ernæring og matvarekunnskap ha grunnleggende kunnskaper innen generell ernæring ha kunnskap om fordøyelsesorganenes oppbygging og funksjon kunne beskrive hvordan mat og næringsstoffer omsettes i kroppen gjennom fordøyelsen og metabolismen kunne beskrive og vurdere hvordan matvarer og tilberedning har betydning for kostens sammensetning ha forståelse for at produksjon av mat og måltider må være vitenskapelig basert ha kunnskap og ferdighet om metoder og prosesser som benyttes for å fremskaffe naturvitenskapelig kunnskap Innhold kjemi (generell, organisk, biokjemi) fysiologi ernæringslære næringsmiddelkjemi eksperimentell matlaging Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er forelesninger, demonstrasjoner, laboratorieforsøk, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav deltakelse og rapport fra laboratorieøvelser og eksperimentell matlaging en individuell oppgave en gruppeoppgave SERN kull 2013 Side 14

15 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator, periodesystem, nærmere spesifiserte lærebøker med egne notater innskrevet. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2013 Side 15

16 Emnenavn SERN1300 Ernæringskommunikasjon I Engelsk navn Nutrition Communication I Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for ulike kommunikasjonsteorier med spesiell adresse til ernæring og helse redegjøre for faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for læring og livsstilsendring endringsfokusert rådgivning redegjøre for ulike mediers/massemediers egnethet for ernæringskommunikasjon Innhold kommunikasjonsbegrepet teorier innen ernæringskommunikasjon arenaer for ernæringskommunikasjon individuell veiledning i kost- og ernæringsspørsmål teambuilding definere målgrupper Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser/oppgaver og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgave med muntlig framlegg. Eksamensform Muntlig eksamen, gruppe, 48 timer forberedelsestid. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Interne. SERN kull 2013 Side 16

17 Litteratur Se fagside under SERN kull 2013 Side 17

18 Emnenavn SERN1210 Energi og makronæringsstoffer Engelsk navn Energy and Macronutrients Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1200 eller tilsvarende. Læringsutbytte skal ved avsluttet emne kunne: beskrive utvalgte deler av menneskets anatomi og fysiologi redegjøre for funksjon, metabolisme, behov og utnyttelse av karbohydrater, protein og fett samt funksjon, metabolisme og utnyttelse av alkohol beskrive hvordan energiomsetningen reguleres beskrive anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av energi totalt og for de ulike energigivende næringsstoffene beskrive anbefalinger og grunnlaget for disse for forbruk av energi og for fysisk aktivitet/inaktivitet redegjøre for konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike energigivende næringsstoffene beskrive de nasjonale og globale ernæringsutfordringene når det gjelder energigivende næringsstoffer Innhold ernæringsfysiologi knyttet til de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, fett, proteiner, alkohol energiomsetning, energiforbruk ved ulike typer fysisk aktivitet biokjemi cellebiologi anatomi fysiologi anbefalinger om sammensetningen av kostholdet for de energigivende næringsstoffene Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig individuell laboratorierapport SERN kull 2013 Side 18

19 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2013 Side 19

20 Emnenavn SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter Engelsk navn Micronutrients and other Bioactive Compounds Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1200 eller tilsvarende. Læringsutbytte skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for kilder, inntak i ulike grupper, fordøyelse, omsetning/metabolisme, funksjon, behov, innhold og utnyttelse av de ulike vitaminer og mineraler i forhold til produksjonsmåte, innhøsting, oppbevaring, tilberedning og servering beskrive anbefalt inntak for ulike mikronæringsstoffer og grunnlaget for disse anbefalingene beskrive konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike mikronæringsstoffene redegjøre for vurdering av ernæringsstatus for de ulike mikronæringsstoffene redegjøre for og bruke ulike næringsberegningssystemer Innhold ernæringsfysiologi vitaminer (vitamin A, tiamin, riboflavin, niacin, B6, B12, folsyre, vitamin C, D, E) og mineraler (kalsium, jod, sink, jern, selen, kobber) bioaktive kostkomponenter ernæringsstatus i forhold til mikronæringsstoffene næringsberegningssystemer Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, datalaber, teoretisk og praktisk gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgave med presentasjon (tilberedningsmetoder for mat som ivaretar næringsstoffinnholdet og fremmer opptaket). Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. SERN kull 2013 Side 20

21 Hjelpemidler til eksamen Ingen. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2013 Side 21

22 12. Emneplaner andre studieår SERNB2000 Ernæring gjennom livsløpet Engelsk emnenavn Nutrition through the Life Cycle Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1200, SERNB1300 og SERNB1400 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse har kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre har kunnskap om ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i det norske samfunnet har kunnskap om ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft o risikofaktorer o utbredelse o forebygging har kjennskap til symptomer, sykdomsutvikling og behandling ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer har kunnskap om hvordan beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid Ferdigheter kan utføre antropometriske målinger på voksne for å forstå betydningen av slike målinger for å vurdere ernæringsstatus kan anvende statistikkprogram (SPSS) til å legge inn data og kvalitetssikre dataene gjøre enkle statistiske beregninger og presentere resultatene i en muntlig presentasjon Generell kompetanse kan reflektere over og kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder (offisiell eller kommersiell informasjon, populærvitenskapelige publikasjoner) har innsikt i forskjellene mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, befolkningsperspektiv kontra risikogruppeperspektiv Innhold SERN kull 2013 Side 22

23 mat, fysisk aktivitet og helse ernæringsfysiologiske endringer/tilpasninger i livets ulike faser inkludert sårbare grupper amming ernæringsrelatert folkesykdommer/livsstilssykdommer ernæringsstatus antropometriske målinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser inkludert tilberedning av mat og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa - en teoretisk gruppeoppgave med skriftlig rapport ( ord) og muntlig framlegg. Inntil 6 studenter i hver gruppe. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 500 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 23

24 SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder Engelsk emnenavn Basic Research Methods Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om hovedtrekkene i vitenskapens grunnlag og teoridannelse i et historisk perspektiv kjenner til argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorien som er relevant for fagområdet, samt i moderne vitenskapsteori har kunnskap om ulike typer epidemiologisk forskningsdesign som benyttes innen fagfeltet har kunnskap om sentrale begreper innen statistikk har bred kunnskap om grunnleggende metoder og begreper innen kvalitativ forskning, og kan eksemplifisere hvordan kvalitativ og kvantitativ metode kan utfylle hverandre har kunnskap om kontrollerte kostforsøk, inkludert etiske aspekter rundt denne typen forsøk Ferdigheter behersker gjennomføring og presentasjon av resultater av enkle bivariate statistiske analyser ved hjelp av programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) behersker gjennomføring og presentasjon av en enkel kvalitativ analyse behersker gjennomføring og presentasjon av en enkel spørreskjemabasert kvantitativ analyse kan søke og finne vitenskapelig litteratur og systematiske review Generell kompetanse kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til å forholde seg reflektert til vitenskap kan formidle bevissthet om vitenskapelig og kritisk tenkemåte, og om krav til vitenskapelighet i skriftlig arbeid Innhold sentrale tema innen vitenskapens historie og teoridannelse vitenskapelige metoder og design SERN kull 2013 Side 24

25 gjennomføring av enkle, vitenskapelige undersøkelser og analyse innføring i bruk av SPSS Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser med dataanalyse (metodeverksted) og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på metodeverksted - gjennomføring av en enkel datainnsamling/dataanalyse - en skriftlig refleksjonsrapport, inntil 3000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 800 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 25

26 SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring Engelsk emnenavn Data Collection Methods for Public Health Nutrition Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB2000 og SERNB2100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om de ulike metoder som brukes ved kostholdsundersøkelser og kan o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål har bred kunnskap om hvordan man kan utforske validiteten og reproduserbarheten av kostholdsdata kjenner til hvordan en matvaretabell kan sammenstilles har bred kunnskap om ulike måter å fremstille kostholdsdata på (energi- og næringsstoffinntak, matvaregrupper, frekvensinntak, indekser og kostholdsmønster) har bred kunnskap om hvordan anbefalingene for inntak av næringsstoffer kan benyttes når man vurderer resultater fra kostholdsundersøkelser har kunnskap om ulike metoder som brukes for å beskrive energiforbruk og kan o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål har bred kunnskap om gjennomføring, bruk, og styrker og svakheter ved ulike antropometriske målinger som brukes for å beskrive ernæringsstatus hos barn i ulike aldre, voksne og eldre Ferdigheter kan anvende matvaretabeller og programvare for næringsberegning kan registrere, beregne og vurdere matinntak i praksis kan registrere energiforbruk i praksis kan gjennomføre antropometriske målinger etter vitenskapelig krav om standardisering og presisjon kan presentere resultater basert på statistiske analyser kan sette sammen en forsøkskost for et kontrollert forsøk SERN kull 2013 Side 26

27 Generell kompetanse har innsikt i hvordan man kan kvalitetssikre innsamling av data om kostvaner, fysisk aktivitet og ernæringsstatus kan utveksle synspunkter og erfaringer om hvordan man kan vurdere av kvaliteten på innsamlede data om kostvaner, fysisk aktivitet og ernæringsstatus Innhold metoder for kostholdsundersøkelser og energiregistreringer, inkludert praktiske øvelser analyse og vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser matvaredatabaser Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på datalaboratorium - deltakelse i forsøk og registrering av eget kostinntak og energiforbruk i 5 dager - individuell refleksjonsrapport, inntil 500 ord - gruppeoppgave med skriftlig rapport, inntil 2500 ord og muntlig framlegg. Inntil 6 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, inntil 4000 ord, 1 uke Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 27

28 SERNB2300 Matsosiologi og matkultur Engelsk emnenavn Sociology of Food and Food Culture Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 4 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om sentrale teorier og begreper innen matsosiologi og matkultur har bred kunnskap om de ulike sosiale og flerkulturelle faktorer som påvirker matforbruk har kunnskap om hvordan mat og måltider er blitt brukt og brukes og hvilken symbolfunksjon mat har i ulike kulturer har bred kunnskap om hvordan samfunnstrender nasjonalt og globalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner kjenner til ulike sider av matens og måltidets kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner for å markere sosiale skillelinjer i forhold til kjønn, alder og sosial klasse Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap til praktisk matlaging og planlegging av måltider for ulike grupper kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff relatert til matvaner i ulike grupper kan anvende didaktiske modeller i en presentasjon Generell kompetanse kan diskutere etiske sider relatert til matforbruk Innhold matkultur mat og religion norske mattradisjoner og nye trender, mathistore spisevaner og måltidsmønster i ulike sosiale grupper spisevaner og måltidsmønster i et flerkulturelt perspektiv mat, etikk og bærekraftighet didaktikk praktisk matlaging og demonstrasjon SERN kull 2013 Side 28

29 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på kjøkkenøvelser - en skriftlig individuell oppgave, inntil 2000 ord, med muntlig framlegg - en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 4 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Praktisk og muntlig eksamen, 2 timer, gruppe på 3-4 studenter Sensorordning: 2 interne sensorer Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Nærmere spesifiserte lærebøker og hjelpemidler. Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 29

30 SERNB2400 Internasjonal ernæring Engelsknavn International Nutrition Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 4 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB2000 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap : har bred kunnskap om aktuelle trender i den globale mat- og ernæringssituasjonen har bred kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et internasjonalt perspektiv hos gravide, ammende, spedbarn og småbarn har bred kunnskap om amming og tilleggskost i fattige land har bred kunnskap om de ulike former for underernæring, mulige årsaker, konsekvenser og tiltak har bred kunnskap om strategier for å redusere feilernæring kjenner til begrepene Nutrition transition og dobbel sykdomsbyrde har kunnskap om mat og ernæring i krisesituasjoner har kunnskap om mat og ernæringssikkerhet i et globalt perspektiv (nutrition-sensitive food systems/development) kjenner til konseptet mat som menneskerettighet Ferdigheter kan evaluere ernæringsstatus og anvende WHO vekstkurver for barn kan bruke dataprogrammet SMART for å beregne ernæringsstatus blant barn kan anvende UNICEF-modell for underernæring kan anvende WHOs indikatorer for amming og tilleggskost (IYCF) kan beregne matbehov i en krisesituasjon Generell kompetanse kan fremvise profesjonelt og etisk ansvar ved å belyse relevante problemstillinger i forbindelse med ernæringsarbeid i konfliktområder og fattige land har innsikt i internasjonale guidelines og dataverktøy og som blir brukt ved ernæringsarbeid i konfliktområder og fattige land Innhold FNs tusenårsmål, og veien fremover ernæringsstatus og undernæring SERN kull 2013 Side 30

31 amming og tilleggskost (IYCF) nutrition transition og dobbel sykdomsbyrde mat og ernæringssikkerhet mat i krisesituasjoner mat og menneskerettigheter dagsaktuelle tema bruk av dataverktøy Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - en gruppeoppgave med muntlig presentasjon, max 6 per gruppe Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 800 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 31

32 SERNB1400 Matkunnskap* Engelsk emnenavn Food Knowledge Studieprogrammet emnet inngår Bachelorstudium i samfunnsernæring i Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk *Ikke obligatorisk kan tas parallelt med SERNB2400 for studenter som ønsker det. Forkunnskapskrav Godkjente arbeidskrav i SERNB1200 og SERNB1300. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om de ulike typer toksiner som kan forekomme i mat og drikke har kunnskap om viktige prinsipper og metoder innen faget toksikologi har bred kunnskap om matbåren sykdom og hvordan matvarer bør behandles på en hygienisk forsvarlig måte for å forebygge sykdom har bred kunnskap om HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point) og kritiske kontrollpunkter i matvarekjeden, og drøfte betydning av disse for trygg mat har bred kunnskap om matvarenes egenskaper og de ulike gruppene som de vanligvis deles i Ferdigheter kan anvende kunnskap om mikroorganismers funksjon, forekomst og betydning ved håndtering av matvarer kan bruke matvarer fra ulike matvaregrupper for å sette sammen måltider og menyer Innhold toksikologi mikrobiologi og hygiene kvalitetskontroll risikohåndtering matvarekunnskap praktisk matlaging og demonstrasjoner fra de forskjellige matopplysningskontorene Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, laboratorieforsøk, kjøkkenøvelser og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: % deltakelse på en laboratorieøvelse, inntil 6 studenter i gruppa - en skriftlig grupperapport fra laboratorieøvelsen på ord SERN kull 2013 Side 32

33 - planlegge og gjennomføre en matdemonstrasjon, inntil 6 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Prosjekteksamen, ord, 1 uke, gruppe på 3-4 studenter, Sensorordning: En intern og en ekstern Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. xx sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 33

34 13. Emneplaner tredje studieår SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon Engelsk emnenavn Health and Nutrition Communication Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om kommunikasjonsteorier og modeller som kan anvendes i veiledningsstrategier overfor personer i målgrupper som ønsker kosthold- og livsstilsendringer har bred kunnskap om fysiske rammebetingelser, verbale og non-verbale uttrykk i dialogen mellom sender og mottaker som kan fremme/hemme ernæringskommunikasjonen har kjennskap til atferds- og læringsteorier med relevans for kostholds- og livsstilveiledning har kjennskap til faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for å lykkes med sine ønsker om kosthold- og livsstilsendring har kunnskap om særegenheter og tilpasninger ved ernæringskommunikasjon overfor målgrupper med ulik kulturell og etnisk bakgrunn har kjennskap til planlegging, gjennomføring og evaluering av ernæringsrettede tiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunnet hovedsakelig i form av kampanjer og intervensjoner har kjennskap til hvordan massemedia fungerer og kan anvendes innen ernæringskommunikasjon har kjennskap til hvordan ulike aktører innen helse- og ernæringskommunikasjon arbeider i samfunnet har kjennskap til betingelser, forberedelser, deltakeratferd og oppfølgingsstrategier som personer som tilhører norske offisielle delegasjoner under internasjonale ernæringsforhandlinger bør forholde seg til Ferdigheter kan gjennomføre kostholdsveiledning overfor klienter på et kommunikasjonsteoretisk, vitenskapelig kunnskapsbasert grunnlag kan utøve ernæringskommunikasjon i 1:1-setting på en profesjonell måte, både verbalt og non-verbalt kan skape et fysisk miljø rundt selve ernæringskommunikasjonen som bidrar til å fremme denne SERN kull 2013 Side 34

35 kan tilpasse ernæringskommunikasjonen til klienter med ulikt kunnskapsnivå om kosthold og ernæring kan gjennomføre ernæringskommunikasjon på et kultursensitivt grunnlag kan delta i planlegging og assistere gjennomføring av ernæringskampanjer og intervensjoner kan anvende ulike typer massemedia som kanaler for ernæringskommunikasjon kan delta under internasjonale ernæringsforhandlinger Generell kompetanse kan utøve tilpasset ernæringskommunikasjon overfor ulike målgrupper, i ulike settinger, og gjennom ulike kanaler, på et kommunikasjonsteoretisk, vitenskapelig basert grunnlag Innhold kommunikasjonsbegrepet kommunikasjonsteorier med relevans til ernæringsveiledning og massekommunikasjon om kosthold og ernæring health literacy og nutrition literacy faglige og etiske særegenheter ved ernæringskommunikasjon profesjonalitetskriterier i rollen som ernæringsveileder og kommunikator fysiske rammefaktorer for ernæringskommunikasjon i 1:1 settinger rollemodellbegrepet målgruppeanalyse atferds- og læringsteorier med relevans for ernæringskommunikasjon kostholdsveiledning for atferdsendring kostholdsveiledning for kognitiv endring kulturell kompetanse og kultursensitivitet innen ernæringskommunikasjon strategier for ernæringstiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunn massemediers rolle som formidler av informasjon om kosthold og ernæring å lage og formidle et vitenskapelig basert helsefremmende budskap om kosthold og ernæring ernæringskommunikasjon i internasjonale forhandlinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, muntlige fremlegg, praktisk oppgave, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - gruppeoppgave med muntlig framlegg à 15 minutter, inntil 4 studenter i gruppa. - individuell oppgave med framlegg à ca 15 minutter Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig høring basert på oppgitt emne, 15 minutter, 48 timer forberedelsestid Sensorordning: 2 interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F SERN kull 2013 Side 35

36 Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 36

37 SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering Engelsk emnenavn Nutrition Policy, Project Planning and Evaluation Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om ulike strategier og arenaer for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i Norge, EU og internasjonalt kjenner til hovedprinsippene for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen for ulike befolkningsgrupper kan redegjøre for utviklingen i norsk, regional og internasjonal ernæringspolitikk, inkludert sentrale politiske utredninger, handlingsplaner og bistandspolitikk har kunnskaper om elementer som kan inngå i en internasjonal, regional, nasjonal og lokal ernæringspolitikk med utgangspunkt i internasjonale strategiske forslag (WHO, FAO, osv.) kan beskrive sammenhengen mellom ernæring og utviklingsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå har kunnskap om de viktigste nasjonale organisasjoner som arbeider langs aksen maternæring-helse har kunnskap om internasjonal ernæringsspolitikk og relevante FN-organisasjoner og viktige mat- og ernæringskonferanser har kunnskap om lover og forskrifter for næringsmidler Ferdigheter kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samhandling med relevante aktører i samfunnet kan evaluereeget og andres arbeid Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre prosjekter med ulike strategier for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, alene eller sammen med andre, i tråd med etiske krav og retningslinjer Innhold helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid mat og ernæring som del av levekår SERN kull 2013 Side 37

38 ernæringspolitikk lover og forskrifter for næringsmidler aktører, arenaer og roller ernæringstiltak prosjektsyklus økonomi og budsjett ledelse evaluering av strategier og tiltak, helseøkonomisk evaluering Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av diskusjoner basert på litteraturen, forelesninger, gruppearbeid, bedriftsbesøk, praktiske øvelser ute i samfunnet og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til sluttvurdering: - 1 skriftlig oppgave på inntil 3000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig prosjektbeskrivelse Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 38

39 SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis Engelsk emnenavn Public Health Nutrition Internship Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB3000 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om teoretisk og praktisk implementering av ernæringsfremmende arbeid har kunnskap om helse- og ernæringsdidaktikk har kunnskap om forskningsbasert ernæringspraksis Ferdigheter kan planlegge, implementere og utføre helsefremmende arbeid i ulike lokale og globale settinger kan kommunisere effektivt med individer og grupper Generell kompetanse kan reflektere og kritisk vurdere egen praksis og kommunikasjon i en profesjonell sammenheng kan samhandle tverrprofesjonelt med relevante aktører i samfunnet kan evaluere og dokumentere helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid kan etablere og vedlikeholde god kontakt med individer og gruppe basert på tillit og respekt kan anvende metoder i praksisfeltet som er relevant innen fagområdet samfunnsernæring Innhold prosjektplanlegging kursvirksomhet/informasjonsvirksomhet evaluering tverrprofesjonelt samarbeid fasilitering av endrings- og utviklingsprosesser SERN kull 2013 Side 39

40 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, utplassering på arbeidsplass og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Blogg fra utplassering på arbeidsplass Muntlig prosessevaluering midtveis i emnet Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig høring basert på oppgitt tema, inntil 20 minutter, minimum 48 timer forberedelse Sensorordning: 2 interne Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca 650 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 40

41 SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring Engelsk emnenavn Bachelor Assignment in Public Health Nutriton Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 20 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1000, SERNB2100, SERNB2200 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om et område innenfor samfunnsernæring som krever kartlegging, kvalitetsforbedring, utvikling eller forskning Ferdigheter kan kartlegge og belyse en problemstilling ved hjelp av en for problemstillingen egnet metode kan utforme prosjektbeskrivelse for eget arbeid kan vurdere kritisk litteratur og vitenskapelig artikler som er relevant for eget arbeid kan sammenstille innsamlede data på en slik måte at mønster og hovedtendenser trer klart frem Generell kompetanse kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar gjennom å diskutere ulike fremgangsmåter for å finne svar på et valgt samfunnsernæringsspørsmål og foreta en kritisk vurdering av valgt metode med hensyn til kostnad, praktisk gjennomførbarhet, etiske implikasjoner og gyldighet kan bruke referanser og kildehenvisning på en enhetlig og korrekt måte kan diskutere egne/andres data, påpeke evt. alternative muligheter ut fra en kritisk vurdering av dataenes kvalitet og ved å sammenholde det med tidligere kunnskap på det aktuelle området kan gi en helhetlig skriftlig fremstilling av et relevant tema innen fagområdet Innhold utforming av prosjektbeskrivelse med problemstilling litteratursøk utvelging og innsamling av data analyse og drøfting forskningsetikk SERN kull 2013 Side 41

42 formidling og oppgaveskriving Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer omfatter individuelt arbeid, veiledning og forelesninger. e får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse for oppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av veileder. Det gis tilbud om inntil 4 veiledningstimer. Arbeidskrav Prosjektbeskrivelse med problemstilling, inntil 2000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene i emnet Eksamensform: Bacheloroppgave, individuell eller i gruppe på to studenter Omfang på ord (+/- 10 %) Sensorordning: Intern og ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert skala A F Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur i oppgaven er individuell, men det gis følgende forslag til litteratur vedrørende prosjektarbeidet og rapportskriving: Se: ring SERN kull 2013 Side 42