NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK. A/em Tewe/de

Transkript

1 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK A/em Tewe/de Statistikk for luftledninger, kabler, to- og treviklingstransformatorer, generatorer og kondensatorbatterier i det norske hoved- og hovedfordelingsnettet 300 kv 45 kv ENERGIAVDEUNGEN NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT - BIBUOTEK

2 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK TITTEL STATISTIKK FOR LUFTLEDNINGER, KABLER, TO- OG TREVIKLINGSTRANSFORMATORER. GENERATORER OG KONDENSATORBATTERIER J DET NORSKE HOVED- OG HOVEDFORDELINGSNETTET SAKSBEHANDLER Alem Tewelde OPPDRAGSGIVER RAPPORT DATO RAPPORTEN ER OFFENTLIG UPPLAG SAMMENDRAG l derme rapporten presenteres statistiske data for overfønngs-, transfonnerings og produksjonsanlegg i det norske hoved- og hovedfordelingsnettet. I tahell og diagramfoffil angir statistikken antall enheter og kapasitet fordelt etter spenningsnivå og fylke. samt landsdekkende oversikter. Intensjonen er å gi et bilde av det norske produksjons- og overføringssystemet med hensyn til uthyggingstetthet. kapasitet og spenningsnivå for anlegg i de forskjellige fylker og for hele landet. Grunnlagsdataene benyttet i rapporten er systematisk innhentet vha. regionale kraftsystemplaner, kraftsystemplan for sentralnettet. forespørsel til bransjen og tidligere registrerte data i SYSBAS. De innhentede data er registrert i NVEs nye databasesystem Netbas og dekker alle landets overføringsanlegg med spenning høyere enn 22 kv, samt nedtransfomlering lil lokalnettsniva. På landsbasis angir statistikken at utbredelse av luftledning/kabel er størst på 132 kv niva, og største energi inmnating fra generatorer skjer til dette spenningsniva. Størst samlet transfonnator kapasitet finner vi på 300 kv nivå. mens ilest antall transfonnatorer er installert på 66 kv nivå. Fylkesvis angir statistikken at andelen av overføringsanlegg (transfoonatorer og overføringsledninger) er størst i Nordland, mens Hordaland har størst andel av produksjonsanlegg. Vestfold har minst andel av overføringsanlegg og ingen produksjonsanlegg. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK EMNEORD/SUBJECT TERMS ANSVARLIC UNDERSKRIFT Kontoradresse. Mlddefthunsqare 29 Postadresse Postboks Mal 0301 Oslo feieron 22 9~ T t3/elax 22 '15 90 CO :

3 ~OLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KABLER... 4 LUFTLEDNINGER... 6 KABLER OG LUFTFTLEDNINGER... 8 TO- OG TREVIKLINGSTRANSFORMA TORER GENERATORER KONDENSATORBA TTERIER

4 INNLEDNING NVE er konsesjonsgivende myndighet for utbygging av elektriske anlegg. For anlegg som ikke dekkes av en områdekonsesjon, fordelingsanlegg med systemspenning mindre eller lik 22 kv, kreves det egen anleggskonsesjon for av NVE. NVE har i denne sammenheng behov for en detaljert oversikt over kraftsystemets beskaffenhet, slik at nødvendige analyser og grunnlagsdokumentasjon kan legges til grunn ved vurderinger av de enkelte konsesjonssøknader. I tillegg plikter NVE å ha oversikt over det totale norske kraftsystemet. NVE samler derfor kontinuerlig inn data over det norske kraftsystemet. Disse data arkiveres i NVEs databasesystem Netbas. Databasen inneholder opplysninger angående anleggenes eier, idriftsettelsesdato, plassering og nødvendig elektrotekniske data for å utføre nettanalyser. I denne rapporten presenteres nøkkeltall for ledninger, transformatorer og generatorer i det norske hoved- og hoved fordelingsnettet. Nøkkeltallene er angitt i tabell- og diagramform, og fordelt etter fylke og spenning for følgene anlegg: - kabler - luftledninger - to- og treviklingstransformatorer - generatorer - kondensatorbatterier Innholdet i Netbas er nylig oppdatert og antall km kabler, luftledninger og antall to- og treviklingstransformatorer skal være representativt for anleggene i hoved- og hovedfordelingsnettet. Når det gjelder generatorer og kondensatorbatterier, er det kun de som er knyttet til hoved- og hovedfordelingsnettet som er med i databasen, og dermed også i denne rapporten. Det er viktig å være klar over at det finnes mange generatorer og kondensatorbatterier i de lokale nettene. Disse er ikke registrert i NVEs database og følgelig ikke med i denne rapporten. Rapporten er ment å gi en oversikt over den mengden av anlegg, med sine kapasiteter, som er knyttet til spenningsnivå større enn 22 kv. Rapporten vil bl.a. kunne brukes til analyser av det norske kraftsystemets sammensetning, og vurderinger av teknisk og økonomisk karakter. NVE følger kontinuerlig opp utviklingen av kraftsystemet. NVEs database vil således bli løpende ajourført ved at melding om idriftsatte anlegg registreres. Statistikker over systemet vil i tilsvarende grad bli utarbeidet og publisert. Denne rapporten vil i denne sammenheng bli revidert årlig. Detaljerte oversikter med bl.a. anleggs eier, plassering, idriftsettelsesdato og elektroteknisk data for anlegg i det norske kraftsystem er tilgjengelig ved henvendelse til NVEs Energiavdeling ved Nettseksjonen. Utsendelse av data vil imidlertid kunne være begrenset av kongelig resolusjon av 17.mars

5 KABLER I Netbas er kabler med nominell spenning 33, 45, 66, 110, 132, 300 og 420kV registrert med eier og plassering i fylke. En del innskutte kabler, de som har vært tilgjengelige for oss, er inkludert i databasen og følgelig i rapporten. Opplysninger om kablenes type, lengde, impedans, kapasitans, overføringsevne, idriftsettelsesdato osv. er dokumentert så langt det er mulig. I tabell 1 oppgis kabellengder fordelt etter spenning og fylke. Dette får vi ved å slå sammen lengdene for alle kabler med samme nominell spenning, uansett type, i hvert fylke. Total kabellengde i hvert fylke, og sum av alle kabellengder med samme nominell spenning i hele landet, er til slutt angitt på tabell 1 og i søylediagrammene i fig. 1 og 2. I tabell l ser vi at total kabellengde i Norge er ca 1650 km, og kabelanlegg er størst i Oslo på ca 419 km, og minst i Aust-Agder uten noen kabelanlegg på disse spenningsnivå. Det viser også at kabelanlegg er utbygd mest på 45 kv nivå, ca 403 km. 4

6 KABLER I KM FORDELT ETTER FYLKE OG SPENNING KABELLENGDE I KM FYLKE 33 kv 45 kv 66 kv 110 kv 132 kv 300 kv AKERSHUS 50,041 5,84 2,69 2,3 AUST-AGDER BUSKERUD 21,803 5,63 FINNMARK 8,2 HEDMARK 16,812 4,8 HORDALAND 38,59 39,7 54,5\ 10,1 MØRE OG ROMSDAL 30,4 27,12 NORD-TRØNDELAG 13,595 1,99 NORDLAND 8,69 19,05 51,627 OPPLAND 24,839 8,84 3 OSLO 257, ,606 22,045 26,465 ROGALAND 131,995 37,49 4,94 SOGN OG FJORDANE 4,64 4,365 0,68 SØR-TRØN DELAG 83,953 1,6 TELEMARK 19,271 0,5 TROMS 43,9 2,6 VEST-AGDER 10,52 382,1 VESTFOLD 0,68 I 2,341 ØSTFOLD NORGE Tabell 1 5

7 LUFTLEDNINGER Luftledninger med nominell spenning 33, 45, 66, 110, 132, 150, 220, 300, og 420kV er registrert etter eier med spesifisert plassering, fra-til, og fylke. Opplysninger om ledningens type, lengde, impedans, kapasitans, overføringsevne, idriftsettelsesdato osv. er dokumentert så langt det er mulig i Netbas. I tabell 2 angis antall km luftledninger fordelt etter spenning og fylke. Dette får vi ved å slå sammen lengdene for alle luftledninger med samme nominelle spenning, uansett type, i hvert fylke. Totale luftledningslengder i hvert fylke, og sum av alle luftledninger med samme nominelle spenning i hele landet, er til slutt angitt i tabell 2 og i søylediagrammene i fig. 1 og 2. I tabell 2 ser vi at total antall km luftledning i Norge er ca km. Største utbredelse av luftledning finner vi i Nordland med ca 3282 km, og minst i Vestfold med ca 593 km. Det viser også at luftledning er utbygd mest på 132 kv, ca 9927 km. 6

8 LUFTLEDNINGER I KM FORDELT ETTER FYLKE OG SPENNING LEDNINGSLENGDE I KM FYLKE 33 kv 45 kv 66 kv 110 kv 132 kv 150 kv 220 kv AKERSHUS 333, ,82 79, ,87 AUST-AGDER 311, , ,502 BUSKERUD 239,56 400,26 601,19 553,7 FINNMARK 160,23 957, ,8 10,7 389 HEDMARK 670,89 494,38 150,3 HORDALAND 335,05 482, ,23 470,9 MØRE OG ROMSDAL 405,6 1091,76 212,9 NORD-TRØNDELAG 934,947 77,32 530,7 NORDLAND 44, , , ,5 OPPLAND 474,95 564,52 506,13 OSLO 136,329 1,55 32,85 ROGALAND 418,85 329,85 275,38 605,07 SOGN OG FJORDANE 728, , ,9 SØR-TRØNDELAG 0,2 710, ,91 208,3 473,19 TELEMARK 326, ,055 TROMS 35,54 422,95 984,217 VEST-AGDER 33,46 84,92 386,26 107,91 I 84,3 VESTFOLD 143, ,305 ØSTFOLD NORGE Tabell 2 7

9 KABLER OG LUFTLEDNINGER For å få oversikt over samlet antall km av overføringsledninger i det norske kraftsystemet, er antall km for kabler og luftledninger, henholdsvis i tabell 1 og 2, slått sammen og presentert i tabell 3. For å sammenligne antall km kabel i forhold til luftledninger i de forskjellige fylkene og spenningsnivå, har vi presentert søylediagramene fig. l og 2. Disse viser lengde av kabler og luftledninger fordelt, henholdsvis, etter fylke og spenning. Samlet lengde av kabler og luftlendninger i Norge er ca km. Største utbredelse finner vi i Nordland på ca 3361 km, og minst i Vestfold ca 604 km. Det viser også at overføringsledninger er utbygd mest på 132 kv nivå, ca km. Søylediagrammet i fig. 1 viser at luftledning har større utbredelse enn kabel i alle fylker, unntatt i Oslo der tilfelle er det motsatte. Av søyledigrammet i fig. 2 legger vi også merke til at antall km luftledning er større enn antall km kabel ved alle spenningsnivå med unntak av 33 kv nivået der det motsatte er tilfelle. 8

10 LUFTLEDNINGER OG KABLER I KM FORDELT ETTER FYLKE OG SPENNING LENGDE I KM FYLKE 33 kv 45 kv 66 kv 110 kv ERSHUS 383, ,66 82, ,17 ST-AGDER 311, , ,502 BUSKERUD 261, ,89 601,19 553,7 FINNMARK 160,23 965, ,8 10,7 389 HEDMARK 687, ,18 150,3 HORDALAND 373,64 522, , MØRE OG ROMSDAL ,88 212,9 NORD-TRØNDELAG 948,542 79,31 530,7 NORDLAND 53, , , ,51 489,21 OPPLAND 499, ,36 509,13 OSLO 257,6 248,935 23,595 59,315 ROGALAND 550, ,34 275,38 610,01 SOGN OG FJORDANE 733, , ,58 SØR-TRØNDELAG 0,2 793, ,51 208,3 473,69 TELEMARK 326, ,325 TROMS 35,54 466,85 986,817 VEST-AGDER 43,98 84,92 768,36 107,91 84,3 VESTFOLD 144, ,648 STFOLD NORGE Tabell 3 9

11 KABEL- OG LUFTLEDNINGSLENGDE FORDELT ETTER FYLKE 4000 _ kabler lmj linjer 3000 E ~ ~ 2000 Cl c: Q)...J 1000 o AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK MØRE OG RO. NORDLAND OSLO SOGN OG FJ. TELEMARK VEST AGDER ØSTFOLD AUST AGDER FINNMARK HORDALAND NORD TRØND. OPPLAND ROGALAND SØR TRØND. TROMS VESTFOLD Fylke Fig. 1 10

12 2000 I O I :::::::_: ::=:::::::,-:1--lII1IIIIiIIII!!1IIIIiI 33kV 45 kv 66 kv 110 kv 132kV Spenning 150 kv 220 kv 300 kv 420 kv Fig.2 11

13 TO- OG TREVIKLINGSTRANSFORMATORER Transfonnatorer med høyspenningsvikling på 33, 45, 66, 110, 132, 150, 220, 300, og 420kV er arkivert med eier, spesifisert etter stasjonplassering og fylke. Opplysninger om transformatorenes ytelse og spenningsnivå på alle viklinger, kortslutningsspenningsfall, idriftsettelsesdato osv. er dokumentert så langt dette er mulig i Netbas. I tabellene 4 og 5 oppgis, henholdsvis, antall to- og treviklingstransfonnatorer og samlet ytelse, fordelt etter spenning og fylke. Dette får vi ved å slå sammen ytelsene til alle to- eller treviklingstransfonnatorer med samme spenning på høyspenningsvikling i hvert fylke. Tabell 6 presenterer alle to- og treviklingstransfonnatorer. Dette gir antall transfonnatorer og samlet ytelse i det norske kraftsystemet fordelt etter fylke og spenning. Totalt antall transformatorer og samlet ytelse i hvert fylke, og sum av alle transfonnatorer og samlet ytelse for transfonnatorer med samme høyspenningsvikling i hele landet, er til slutt angitt i tabell 6 og søyledigrammet i fig. 3. Av tabell 6 ser vi at samlet antall transfonnatorer i nettet er 2679 stk., og den tilsvarende ytelsen er MVA. Flest transformatorer har vi i Hordaland 235 stk. (med samlet ytelse på MVA), mens høyest ytelse finnes i Rogaland på MVA (med tilsvarende antall transformatorer på 229 stk.). Færrest antall transfonnatorer og minst samlet ytelse finner vi i Finnmark med hhv. 72 stk. og MVA. Flest antall transformatorer er installert på 66 kv nivå, 932 stk. med tilsvarende samlet ytelse på MVA, mens 234 stk. er installert på 300 kv som gir den største samlede ytelse på MVA. 12

14 ANTALL TOVIKLINGSTRANSFORMATORER OG SAMLET YTELSE [MVA] FORDELT EnER FYLKE OG SPENNING BUSKERUD MARK ALAND MØRE OG ROMSDAL INORDLAND!,OPPLAND Tabell 4 13

15 ANTALL TREVIKLINGSTRANSFORMATORER OG YTELSE [MVA] FORDELT ETTER FYLKE OG SPENNING us 33 kv! 45 kv 132 kv! 150 kv! 220 kv! 300 kv [ ØSTFOLD Tabell 5 14

16 ANTALL TRANSFORMATORER OG YTELSE [MVA] FORDELT ETTER FYLKE OG SPENNING ) 33 kv I 45 kv ) 66 kv I 110 kv) 132 kv I 150 kv) 220 kv ) ) NORGE Tabell 6 15

17 ~ IANTALL TRANSFORMATORER OG YTELSE FORDELT ETTER FYLKE] : 2CJO y",,, ':' """ I 2C'J, ly ~ ':~0 ~_i :;: < ~: II II I _Ill II Il I~i! i l: ljj Cl -, c. <el; se' AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK MORE OG ROM NORDLAND OSLO SOGN OG FJ TELEMARK VEST AGDER OSTFOLD AIJST-AGD FINNMARK HORDALAND NORD TRØND. OPPLAND ROGALAND SØR TROND. TROMS VESTFOLD Fylka Flg 3 16

18 IANTALL TRANSFORMATORER OG YTELSE [MVA] FORDELT ETTER SPENNING' 4U.JO.J 1000 liiil YTELSE o ANTALL 800.~ > '6 I ~ lai :;: 2~D.J8 ~I aj (; ;;; E 2- " c ~ ro C <t: l 20:] 33 kv 45 kv 66 kv 110 kv 132 kv 150 kv 220 kv 300 kv Spenning på høyspeniside av transformator 420 kv o Flg 4 17

19 GENERATORER Nesten alle generatorer i det norske vannkraftsystemet har nominell spenning mindre enn 22 kv. Noen av generatorene forsyner lokalnettet på spenningsnivå lik 22 kv eller mindre, mens andre leverer kraft inn i hoved- og hovedfordelingsnettet via transformatorer med høyspenningsvikling over 22 kv. NVE har arkivert kun sistenevnte generatorene i Netbas, med opplysninger om generatorenes ytelse og spenningsnivå, eier, stasjons plassering, fylke, effektfaktor, ankermotstand, reaktanser, idriftsettelsesdato osv. I tabell 7 har vi presentert antall generatorer og samlet ytelse fordelt etter fylke og generatortransformatorenes høyspenningsvikling. I tillegg finner man totalt antall generatorer og samlet ytelse i hvert fylke, og for alle spenningsnivå i hele landet. Søylediagrammene i fig. 5 og 6 viser en grafisk fremstilling av statistikken. Av tabell 7 og diagrammene i fig. 5 og 6 ser vi at høyeste installerte ytelse, 4332 MVA (med tilsvarende antall generatorer på 64 stk.), finnes i Hordaland. Det er ingen generator i Vestfold Flest generatorer (217 stk.) er tilkoblet 66 kv nettet. mens største andel av installert ytelse ( MVA) mates inn i 132 kv nettet, 18

20 ANTALL GENERATORER OG SAMLET YTELSE [MVA] FORDELT ETTER FYLKE OG GENERATOR TRANSFORMATORS SEKUNDÆRSPENNING FYLKE 33 kv 45 kv 66 kvi 110 kvi 132 kvi 150 kvi 300 kv IMØRF or. ROM!';nAI , NORGE Tabell 7 19

21 I IANTALL GENERATORER OG YTELSE FORDELT ETTER FYLKEt 5000 I 80 mantall [~ 3000,«I> iz I 1-; I~ 12 >- I 1000 Il I 1; I 2000 ~ o " 40 ~ 20 o AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK MØRE OG ROM NORDLAND OSLO SOGN OG FJ. TELEMARK VEST-AGDER ØSTFOLD AUST AGD. FINNMARK HORDALAND NORD-TRØND. OPPLAND ROGALAND S0R-TRØND. TROMS VESTFOLD Fylke o Fig.5 20

22 I IANTALL GENERATORER OG YTELSE FORDELT ETTER SPENNING I 250 I 12 i lliiiii Ytelse rn Antall I 200 ~ J s <" > ~ Q) (j) Q) > I I ~ li:'.el ~ Ol CD ~ c Q) CD on C Q) co' O> ~ C «4 50 o 33 kv 45 kv 66 kv 110 kv 132 kv 150 kv 300 kv 420 kv Spenning ;';';';'1 I O Fig. 6 21

23 KONDENSATORBATTERIER Alle anlegg som produserer reaktiv effekt, betraktes her som kondensatorbatterier. De fleste kondensatorbatterier er installert på lavspenningsnivå, mens noen finnes også på høyspenningsnivå. I Netbas har vi arkivert kondensatorbatterier med nominell spenning over 22 kv, og de som finnes på lavspenningssider i transformatorstasjoner med høyspenningsvikling over 22 kv. Kondensatorbatteriene er fordelt i to spenningskategorier i denne rapporten. De med nominell spenning mindre eller lik 22 kv og de med nominell spenning større enn 22 kv. I tabell 8 har vi presentert antall kondensatorbatterier og samlet ytelse fordelt etter fylke og ovennevnte kategorier. I tillegg finner man det totale antall kondensatorbatterier og samlet ytelse i hvert fylke, og for spenningsnivåene i hele landet. Søylediagrammene i fig. 7 og 8 viser en grafisk fremstilling av statistikken. Av tabellen og diagrammene ser vi at flest kondensatorbatterier (53 stk.) og størst installert ytelse (969 MV Ar) finnes i Akershus. Vi ser også at flest antall kondensatorbatterier og størst samlet ytelse finnes på spenningsnivå lavere eller lik 22 kv. 22

24 ANTALL KONDENSATORBATTERIER OG SAMLET YTELSE FORDELT ETTER FYLKE OG SPENNINGSNIVÅ FYLKE <=22kV > 22kV TOTALT Ytelse Antall Ytelse 53 AUST-AGDER BUSKERUD FINNMARK HEDMARK 39 13,94 HORDALAND ,14 MØRE OG ROMSDAL 27 NORD-TRØNDELAG 19 NORDLAND OPPLAND 3 OSLO 12 50t 346,7 ROGALAND I : SOGN OG FJORDANE 4 26 SØR-TRØNDELAG 12 TELEMARK 25 OMS 18 EST-AGDER ,346 ESTFOLD 34 ØSTFOLD 25 NORGE Tabell 8 23

25 I ANTALL KONDENSATORBATTERI ER OG SAMLET YTELSE FORDELT ETTER FYLKE J BlIlIIII Ytelse III!I!I!I::'{lm [::)J ~ 40 I I I > ro ~ '- Q) Cf) ru >- RU 0fl III 400 ' ~':':':~:':i ~ I;~::::::;::I ~::::::::::~ t::::;:::::~ 1IIHISNSII':::::::;:j t:::;::::::1 t;:;::::';:~ 1Ri!!!RRI;::::::«t t':':'>:::i~::::::::::'1 --I 20 Q;.~ ~ D es Cf) c Q) "O c o.><: ]i c <{ 200 o AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK MØRE OG ROM. NORDLAND OSLO SOGN OG FJ. TELEMARK VEST-AGDER ØSTFOLD AUST-AGDER FINNMARK HORDALAND NORD-TRØND. OPPLAND ROGALAND S0R-TR0ND. TROMS VESTFOLD Fylke o Fig. 7 24

26 I ANTALL KONDENSATORBATTERIER OG SAMLET YTELSE FORDELT ETTER SPENNIN~NIVÅ I , ;f > ~ Ol III ]i >- IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!IIIIIIIIIIIII!IIIIIIIIII!IIIIII!III!I!IIIII!IIIIIIIIIII!IIIIIII!IIIIIIII 4000 L 2000 j- I11III Ytelse ø Antall --~ l "" Q; l '"" ~ IIII~~lllllllllllllllllllllllllllill.lllilllllllllll111I I I ' 1:: ~ 13 ~ III l:: Ol -g o x. ~ l:: «o <=22kV Spenning > 22kV Fig. 8 25