Et trendskifte for idrett og fysisk aktivitet i Akershus Idrettspolitisk plattform for Akershus idrettskrets

Transkript

1 Et trendskifte for idrett og fysisk aktivitet i Akershus Idrettspolitisk plattform for Akershus idrettskrets

2 Innledning Idretten har et nytt Idrettspolitisk dokument Det skal være styrende for idretten i Norge. Selv om ikke alle organisasjonsledd skal gjennomføre samtlige tiltak i det overordnede plandokumentet, skal hver og en av dem finne sine tiltak mot felles måloppnåelse. Ytterligere et viktig dokument som idrettskretsen må forholde seg til er Akershus fylkeskommunes regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for årene Hensikten med den planen er å oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er fra den planen dette dokumentet henter ordet «trendskifte». AIKs Idrettspolitiske plattform er ett av to svar på hva idrettskretsens mener den kan, og skal bidra til. Det andre dokumentet er AIKs virksomhetsplan. Et viktig utgangspunkt til de to planene er AIKs virksomhetsidé. Den gir et tydelig svar på hva idrettskretsen skal drive med for å nå de mål den har satt seg: Å utvikle idrettslag og formidle idrettspolitikk. AIKs Idrettspolitiske plattform omhandler hvilken idrettspolitikk idrettskretsen skal formidle, mens virksomhetsplanen dreier seg i all hovedsak om hva idrettskretsen skal gjøre for å utvikle idrettslag. Formulert annerledes: Virksomhetsplanen er idrettskretsens løfte om hva den skal levere, mens den Idrettspolitiske plattformen handler om hva idrettskretsen mener er viktige idrettspolitiske utfordringer, hvor flere enn idrettskretsen må delta for å nå angitte mål. En kan si at virksomhetsplanen kan skape «idrettsglede», men vi trenger ekstra hjelp for å skape idrettsglede «for alle i Akershus». Formålet med den idrettspolitiske plattformen er ikke å bli formidlet ut som dokument, men å beskrive noen fakta og viktige hensyn som ligger bak de tre hovedbudskap Akershusidretten mener den trenger for å kunne gi idrettsglede til stadig flere i befolkningen.

3 Akershus idrettskrets visjon, verdigrunnlag og virksomhetsidé Visjon, verdigrunnlag og virksomhetsidé er de tre styrende elementene i både virksomhetsplanen og den politiske plattformen. Disse setningene formidler hva den absolutte ønskedrømmen er, hvordan idrettskretsen skal bli oppfattet og hvilken kjernevirksomhet den har. Visjon: Idrettsglede for alle i Akershus Verdigrunnlag: Engasjert, Kompetent, Åpen, Ren Virksomhetsidé: AIK utvikler idrettslag og formidler idrettspolitikk Akershus idrettskrets mener Det er stor sannsynlighet at Akerhus vil få sterk vekst i antallet aktive medlemmer. Idretten vil dermed få utfordringer med økonomi og anleggsutbygging. Dette er områder idretten ikke klarer å møte alene. Det er derfor avgjørende at politikere ser de samme utfordringene. På sidene 9-14 vil vi gå nærmere inn på hvilke løsninger disse utfordringene kan ha. 1. Akershusidretten må ha langsiktige og gode rammevilkår! 2. Akershusidretten trenger et anleggsløft! 3. Det må bli enklere å drifte idrettslag for alle!

4 tatet at Akershusbefolkningen hadde omtrent årsverk i Dette betyr at andelen frivillig arbeid i idretten motsvarer 1,4 % av den totale sysselsetningen. Dette betyr omtrent 30 minutter hver uke. Akershusidretten skaper verdier motsvarende 6 millioner - hver dag! At idretten er stor er kjent. Men hvor stor er egentlig idretten i Akerhus? I 2013 hadde idretten i overkant av frivillige årsverk i Norge, eller omlag 24 prosent av alle frivillige årsverk 1. Dette betyr at idretten har økt antall frivillige årsverk med 29 prosent mellom 2006 og Verdien av all innsats innenfor idretten i Norge var 20,6 milliarder (2013). Hvis en tar utgangspunkt i at det er en jevn fordeling av frivillig arbeid per medlemskap og det faktum at Akershusidretten hadde 10,6 prosent av samtlige medlemskap i NIF, betyr det at Akershusidretten bidrar med 2,183 milliarder kroner årlig. Rundt regnet blir det 6 millioner hver dag. Denne frivilligheten leveres i 22 kommuner, hver dag, hver uke og ret rundt. Det var frivillige årsverk i Akershusidretten i Det eksisterer ikke motsvarende statistikk for antall årsverk i sysselsetning. Det finnes imidlertid statistikk over antall sysselsatte og avtalt arbeidstid per 4. kvartal Hvis en antar at de fleste som arbeider 30 timer eller mer har heltid og de to andre har en jevn fordeling i intervallet, blir resul- Tabell: 09313: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, næring (88 grupper, SN2007) og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (F) Akershus 1-19 timer timer timer eller mer

5 Når antallet medlemskap øker, vil antallet frivillige i idretten måtte øke. Dette vil i sin tur bety noe både for demokratiet og for økonomien. I 2013 hadde Akershusidretten omtrent frivillige årsverk 5 blant de medlemskapene. Med like stor andel frivillighet blant fremtidens medlemmer vil det være 705 nye frivillige årsverk i Det er mulig å tilskrive denne frivilligheten en økonomisk verdi, men viktigere er kanskje den sosiale kapital 7 frivilligheten gir samfunnet. KS har i en forskningsrapport pekt på nettopp I 2030 er det flere aktive i Akershusidretten det vil bety noe for økonomien og demokratiet! SSB har, forutsatt en middels nasjonal vekst, fremskrevet befolkningen i Akershus til personer i 2030 (se tabell 1). Hvis idretten har lik andel aktive 3 blant idrettslagsmedlemmene i befolkningen i 2030 jamført med 2013, innebærer det aktive medlemmer i Akershus. Ser en bakover i tid har andelen medlemskap blant befolkningen økt kontinuerlig. Antallet aktive medlemmer økte for eksempel med 19,7 prosent fra 2007 til I samme periode økte befolkningen med 11,2 prosent. I noen kommuner overskrider andelen medlemskap blant barn og ungdom 100 prosent av befolkningen. Dette er mulig fordi et individ kan være medlem av flere idrettslag. Det er lite som tilsier at idrettens popularitet skal gå tilbake i årene som kommer. Det er altså en forsiktig antakelse at det i 2030 vil være flere aktive idrettslagsmedlemmer i Akershusidretten. Disse skal også ha anlegg, og idrettslagene de er medlemmer av skal ha oppfølging. Sannsynligheten for at flere medlemmer vil innebære mer arbeid for alle organisasjonsledd i Akershusidretten er stor. dette 8. Deltakelse i organisasjonslivet skaper nettverk, samarbeid og tillit. Forskeren Robert Putnam 9 mener at dette skaper positive effekter både på demokrati og økonomisk utvikling. KS peker også på at Wollebæk m.fl. 10 synes å bekrefte Putnams teori om at sosial kapital har en samfunnsbyggende effekt. Et viktig område hvor dette vil bli viktig i perioden er integrering av flyktinger og innvandrere. En aktiv og offensiv idrettsorganisasjon, som får støtte til dette området vil kunne spille en viktig rolle også innenfor dette området.

6 Tabell 1. Fremskreven befolkningsutvikling og idrettens aktivitetstall 2013 til 2030 Befolkning 2014 Akershus Aktivitetstall (2013) Andel aktive ,1 % Bærum Vestby ,53 % Ski Ås Frogn Fremskreven befolkning 2020 FremAktiviskreven tetstall befolk ning ,1 % ,69 % ,52 % ,76 % Nesodden ,57 % Oppegård ,69 % Enebakk ,47 % AurskogHøland ,40 % Sørum ,61 % Fet ,46 % Rælingen ,20 % Lørenskog ,63 % Skedsmo ,16 % Nittedal ,30 % ,21 % Ullensaker ,51 % Nes ,50 % Eidsvoll ,49 % Nannestad ,98 % ,11 % Asker Gjerdrum Hurdal 33,17 % Aktivitetstall 2020 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommunes statistikkdatabase

7 idrettsrådene må få ekstra oppfølging i tiden som kommer. Det betyr i sin tur at idrettskretsens arbeidsbelastning øker, gitt at den har den samme bemanningen. For å belyse behovet for anleggsutbygging er det i tabell 2 tatt utgangspunkt i noen anleggstyper. Dette innebærer ikke at alle andre anleggstyper er ekskludert eller uinteressante fra idrettskretsens side. Det er kun for å illustrere hvor mange anlegg en trenger for å kunne tilby nye medlemskap i 2030 vil det bety noe for anleggsutbyggingen? Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) publiserer årlig en sammenligning av anleggsdekning i Norge. Anleggstetthet er beregnet på en bestemt måte ved å gi poeng, eller en «vekt» til ulike typer anlegg. Denne vektingen angår kostnad og aktivitetspotensiale. Rapporten fra 2015 viser at Akershus har Norges tredje dårligste anleggsdekning. Dette er tilfelle på tross for at det er gitt ekstra tilskudd til pressområder hvor Asker, Bærum, Ski, Rælingen, Lørenskog, Oppegård og Skedsmo har fått ekstra tildelinger i årene Anleggene i de store kommunene i Anleggene i de store kommunene i Akershus er stort sett alltid fulle av aktivitet. I en situasjon hvor Akershusidretten vil få nye aktive må det bygges mange nye anlegg kun for å kunne tilby idrettslagenes medlemmer de samme aktivitetsmulighetene som nå (se tabell 2). Mye av denne anleggsutbyggingen skjer i kommunene, og idrettens talerør der er idrettsrådene. Dette betyr at like mye aktivitet per innbygger i 2030 som nå. For at Akershus skal forlate den tredje siste plassen (vis i figur 1 Anleggstilbudet i fylkene), må kommunene imidlertid investere mer enn minimumsinvesteringen. Beregninger viser at Akershuskommunene må investere omtrent åtte milliarder de neste 15 årene for å kunne tilby anleggskapasitet hvor en faktisk kan si at idretten har tilbud for flere. Vi har satt en standard på hvor mange innbyggere en kan ha per anleggs-

8 type. For kunstgress er det satt en norm på 800 personer, for flerbrukshaller 700 personer, og for svømmehaller 7000 personer. Det er de mellom 6 og 19 år som er hovedmålgruppen for bruk av anleggene, bortsett for svømmeanleggene hvor hele befolkningen er målgruppen. Samtidig finnes det noen typer anlegg hvor grunnlaget ikke finnes kun i én kommune. Idrettskretsens oppgave er å formidle samtlige idretters behov. Det finnes derfor noen idretter og anleggstyper hvor en må ha regional behovsanalyse, prioritering med ekstra midler fra fylkeskommune, for å kunne dekke alle anleggsbehov i fremtiden Oslo Østfold Akershus Vestfold Sør-Trønderlag Hordaland Rogaland Vest-Agder Gjennomsnitt Buskerud Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Hedmark Nordland Oppland Troms Nord-Trønderlag Sogn og Fjrordane Finnmark Figur 1. Anleggstilbudet i fylkene (per 1000 innbyggere). Kilde: NIF Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen. idrettsforbundet.no/globalassets/idrett/idrettsforbundet/anlegg/anleggsrapport-2015.pdf

9 Tabell 2 Tenkt kostnadsprofil for å dekke anleggsbehov i 2030 fordelt på anleggstype og kommune 11. Kostnader 1 Dagens nivå i 2030 Kostnader 2 Norm i 2030 Kommuner Kunstgress Haller Svømmehall Øvrige anlegg Kunstgress Haller Svømmehall Øvrige anlegg Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal

10 Idrettspolitiske utfordringer I avsnittene ovenfor har vi vist at det er stor sannsynlighet at Akerhus vil få sterk vekst i antallet aktive medlemmer. Idretten vil dermed få utfordringer med økonomi og anleggsutbygging. Dette er områder idretten ikke klarer å møte alene. Det er derfor avgjørende at politikere ser de samme utfordringene. I påfølgende avsnitt vil vi gå nærmere inn på hvilke løsninger disse utfordringene kan ha 1. Akershusidretten må ha langsiktige og gode rammevilkår! 2. Akershusidretten trenger et anleggsløft! 3. Det må bli enklere å drifte idrettslag for alle!

11 Hvorfor er det viktig? Langsiktig finansiering av idretten henger nøye sammen med den rollen idretten har i samfunnet. Det er stor enighet om at idretten har en egenverdi og merverdi. Den er viktig for den enkelte såvel som for samfunnet. Videre driftes idretten svært kostnadseffektivt, og en langsiktig finansiering er derfor nødvendig. Et alternativ hvor idretten stadig må argumentere for sin finansiering, vil skape en situasjon hvor fokus på å yte service overfor organisasjonen det at de kommunale og fylkeskommunale tilskuddene må økes i takt med alminnelig prisstigning. I tillegg mener Akershus idrettskrets at en også må ta hensyn til antallet medlemskap. Selv om antallet idrettslag ikke øker vil flere medlemmer skape et merarbeid for idrettslaget hvor de er medlemmer, men også for de øvrige organisasjonsleddene i idretten. Gjennom sin størrelse spiller idretten en viktig rolle i mange samfunnsspørsmål. De siste årene har det Akershusidretten må ha langsiktige og gode rammevilkår! og løse dess kjerneoppgaver reduseres. Gode rammevilkår handler om i hvilken grad idretten har anledning til å vokse og fortsette å være den største folkebevegelsen i landet. Selv om aktiviteten i idrettslaget i aller største grad er finansiert av medlemmene, innebærer økt aktivitet og flere medlemmer også mer arbeid for de øvrige organisasjonsleddene i idretten. I idrettspolitisk dokument poengteres vært mye diskusjon om situasjonen til den norske enerettsmodellen. Idretten har ved flere tilfeller stilt seg bak denne, fordi den reduserer skadevirkninger ved spill bedre enn alternativene. Idrettstinget og kretsledermøter har også enstemmig støttet opp under den. AIK har på sin side, siden kretstinget 2006, vært kritisk til at idretten i så stor grad finansieres via spill. Idrettskretsen ønsker at norsk idrett fortsetter å søke etter alternativt finansieringsgrunnlag, som er helt fritt fra inntekter via spill.

12 Andelen nye landsmenn vil sannsynligvis øke i Akershus. For å bistå med integreringen av disse må idrettens rammevilkår styrkes. Hvilket trendskifte trenger idretten? Akershusidretten har behov for at tilskudd ikke kun økes i takt med prisstigningen, men også antall medlemmer. En økt andel av befolkningen som idrettsaktive vil gi folkehelsegevinster. Men en viktig forutsetning er at idretten klarer å følge opp idrettslagene for å utløse denne ekstra folkehelsegevinsten. Det i sin tur betyr større arbeidsbelastning for samtlige organisasjonsledd. Idrettens størrelse har betydning for andre viktige områder for samfunnet, men også det krever fler ressurser enn hva som er tilgjengelig i dag.

13 Hvorfor er det viktig? Anlegg er en viktig forutsetning for aktivitet. I en tid hvor befolkningen øker må anleggsutbyggingen også få høy prioritet. Status viser at Akershus ligger under landsgjennomsnittet for anleggsdekning. Det, i tillegg til befolkningsveksten, viser behovet for et betydelig anleggsløft. Den økte medlesmassen vil ikke kunne aktiviseres via friarealer alene. Økt urbanisering og fremvekst av nye idretter vil også skape behov for nye typer anlegg. Klimatiske forandringer vil også gjøre anleggsutbyggingen Når det offentlige bygger nye skoler bør kommunene i fremtiden vedta førende prinsipper om at det skal bygges fleridrettshaller og utendørs aktivitetsområde. I tillegg bør fleridrettshaller og andre offentlige bygg, inneholde muligheter for styrketrening og allidrett. Spesielt aktivitetstilbud for voksne og mindre idretter kan få tilgang til disse lokalene. Idretten mener også at bygging og drift av idrettsanlegg skal gjøres på en miljøvennlig og energieffektiv måte. Akershusidretten trenger et anleggsløft! enda mer utfordrende. Mildere vintre skaper for eksempel allerede utfordringer for skiidretten. Akershus idrettskrets mener at et «anleggsløft» også innbefatter reduserte kostnader for idrettslagenes bruk av anlegg. Offentlige idrettsanlegg bør være gratis for idrettstilbud rettet mot barn og ungdom, og idrettslag med egne anlegg bør få driftsstøtte som motsvarer reelle kostnader. I tillegg bør offentlige anlegg gjøres tilgjengelig for den aktive idretten på helårsbasis. Hvilket trendskifte trenger idretten? Akershusidretten trenger en offensiv satsing på anleggsutbygging. Fylkeskommunen må ta et aktivt og økonomisk ansvar for at det kommer flere anlegg, spesielt i kategorien kostnadskrevende anlegg og spesialanlegg. Idrettskretsen mener at en fylkeskommunal investeringsplan, hvor idretten via AIK har innstillingsrett, er en god måte å møte en del av idrettens store anleggsutfordringer på.

14 Hvorfor er det viktig? Idretten har ambisjoner om å kunne tilby idrettsglede for alle. Statens overordnede m l med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle 12. Stort sett er den eneste leverandøren av idrettsaktivitet idrettslaget. Hvis samfunnet skal kunne tilby idrett og fysisk aktivitet til stadig flere i befolkningen, må det bli enklere å drifte idrettslag med denne visjonen å skape idrettsglede for alle. er bakgrunnen for delmålet «Noen idrettslag skal bli morgendagens idrettslag» i idrettskretsens virksomhetsplan for Idretten ønsker å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn, og inkludere underrepresenterte grupper. Det finnes mål om å få flere eldre inn i idrettslagenes aktiviteter, både som frivillige og som aktive. I tillegg ønsker en å verne om den frivillige organisasjonens særpreg, og involvere stadig nye generasjoner i kulturen med ansvar, dugnad og Det må bli enklere å drifte idrettslag for alle! Selv om visjoner på overordnet nivå er sammenfallende, er det ikke nødvendigvis slik at et idrettslags kjernevirksomhet og engasjement omfavner visjonen i praksis. Idretten har kompetanse og potensial som tilrettelegger av fysisk aktivitet for helse og trivsel. Men for å utløse idrettens potensial må idretten får lov å utvikle nye konsept, som trekker til seg nye typer frivillige. Akershus idrettskrets mener ikke at alle idrettslag skal ha aktivitetstilbud til alle, men at Akershusidretten som felleskap skal kunne tilby aktivitet til flere målgrupper gjennom noen idrettslag. Dette felleskap. Samt å være en del av en bred samfunnsallianse som motarbeider mobbing. Idretten er aktiv og ambisiøs. I Akershus har vi mange forskjellige prosjekter og tiltak som skal tilrettelegge for aktivitet til ulike grupper. «Aktiv på dagtid», «YouMe», «Trening gir mening» og «Inkludering i idrettslag» er noen av tiltakene med sammenfallende målsetning om å skape idrettsaktivitet til nye målgrupper, eller å gjøre det enklere å delta for grupper med spesielle behov. Mange av prosjektene handler også

15 om å forebygge utenforskap. Det er forbundet med store kostnader. Disse kostnadene er kjent. De bør bli regnet på når idretten ønsker å bidra for å motvirke uønskede resultat. I følge regjeringen.no skal det legges frem en melding til Stortinget våren 2016 om «Voksne og utenforskap». Også i Sverige begynner denne typen argumentasjon bli alt vanligere 13. Hvilket trendskifte trenger idretten? Akershusidretten trenger ekstra kapital for utvikling av nye konsepter. Samfunnet må begynne å se på denne typen konseptutvikling og tilrettelegging for aktivitet, som investeringer og ikke kostnader. Idrettskretsen mener at fylkeskommunen bør legge til rette for en ny type tenkning når en utvikler konsepter og prosjekter som sikter til å oppnå mål utenfor idrettens kjerneoppgaver.

16 Fotnoter 1 Ifølge SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner I 2006 var det ifølge SSB frivillige årsverk i idretten, og i 2013 var det frivillige årsverk 3 «Aktiv medlem» er en terminologi fra idrettsregistreringen som betyr at medlemmet enten er utøver eller innehar et tillitsverv. I 2013 hadde Akershusidretten totalt medlemskap. I dette dokumentet har vi valgt å forholde oss til de «aktive medlemmene» fordi det er disse som påvirker idrettens anleggsbehov. Andelen totale medlemskap kan imidlertid være interessant når en ser på dugnadsinnsats. 4 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for årene Kapittel 4. Aktive medlemskap i idrettslagene 5 SSB, Satelittregnskapet for frivillige og ideelle organisasjoner 6 I 2013 var det medlemskap i Akershusidretten. Det tilsvarer 40,3% av befolkningen. I 2030 vil fremskrevet tall for medlemskap bli Hvis andelen frivillige årsverk er det samme (1,5% av antall medlemskap) vil det være årsverk frivillig i Akershusidretten Den sentrale premissen ved sosialt kapital er at sosiale nettverk har en verdi. Den består av økt tillit, gjensidig hjelp og bedre informasjonsflyt. Dette har økonomiske konsekvenser. 8 KS: På sporet av en lokal frivillighetspolitikk? En kartlegging av forholdet mellom kommuner og frivillige organisasjoner Rober Putnam er mest kjent for Bowling Alone (2000). 10 Wollebæk, D, Selle, P, Lorentzen, H, (2000), frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi 11 Tabellen er ikke basert på faktiske behov. Den er en matematisk utregning hva som må til få å lik anleggsdekning i 2030 som Det viser seg imidlertid at tallene over tid er relativt stabile, så de kan gi en pekepinn på hvilket behov kommunen har. Hurdal får en del underlige utslag på svømmehall fordi kommunen per i dag har to 12,5 meters svømmeanlegg, og matematisk da trenger 0,1 nye anlegg i Samtidig har de bedre dekning per innbygger enn normen, og trenger da ikke nyinvestering i svømmeanlegg. Dette gir også utfallet at kommunen ikke trenger noe andre anlegg. Det er sannsynligvis feil. 12 St. medl. nr 26 Den norsk idrettsmodellen s Se om-utanfoskapets-pris/ Figur 1. Anleggstilbudet i fylkene (per 1000 innbyggere). Kilde: NIF Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen. Tabell 1. Fremskreven befolkningsutvikling og idrettens aktivitetstall 2013 til 2030 Kilde: SSB, Akershus fylkeskommunes statistikkdatabase

17

18 Akershus idrettskrets tlf: Grafisk utforming: Johan Conradson