RAPPORT. Asplan Viak AS. E6. Kvithammar - Åsen KDP Overordnede geotekniske vurderinger profil Konsekvensutredning og kommunedelplan r2

Transkript

1 RAPPORT Asplan Viak AS E6. Kvithammar - Åsen KDP Overordnede geotekniske vurderinger profil Konsekvensutredning og kommunedelplan r2

2 RAPPORT Prosjekt: E6. Kvithammar - Åsen KDP Dokumentnavn: Overordnede geotekniske vurderinger profil Dokumentnr: r2 Dato: Kunde: Kontaktperson: Kopi: Asplan Viak AS Birgitte Nilsson Rapport utarbeidet av: Rapport kontrollert av: Prosjektleder: Jon André Adsersen Erik Skredsvig Erik Skredsvig Sammendrag: Statens Vegvesen utarbeider konsekvensutredning og kommunedelplan for utbygging av ny E6 på den 22,6 km lange strekningen mellom Kvithammer og Åsen, Nord-Trøndelag fylke. Planen er å legge til rette for ny møtefri E6, som skal gå utenom Åsen sentrum. Det vurderes en rekke alternative vegtraseer inndelt i 10 alternativer. Asplan Viak AS er engasjert av Statens Vegvesen som hovedkonsulent for oppdraget. GrunnTeknikk AS er engasjert av Asplan Viak som underkonsulent til å utføre geotekniske vurderinger og anbefaleringer i prosjektet. Løsmassene består ved Kvithammar hovedsakelig av bløt til middels fast leire og siltig leire, stedvis sensitiv/kvikk, med størst mektighet mot sør. Løsmassebassenget avgrenses mot øst og nordøst av Forbordfjellet, og mot nord ved Tildra er det overgang til fastere morenepregede avsetninger. Langs kysten og frem til Vuddudalen ligger vegen primært på fjell. Ned mot sjøen faller fjellet, og grunnundersøkelsene viser økende løsmassemektighet og bløtere masser nærmere sjøkanten, samt stedvis sensitive/kvikke masser ved sjøen. Gjennom Vuddudalen er det antatt bløt siltig leire ved Fætta og videre frem mot Vudduaunet mere faste masser. Fra Vudduaunet øker bredden på Vuddudalen og grunnboringene viser bløt leire, muligens sensitiv/kvikk, fremover i hele dalen med størst mektighet i nord. Nord for Vuddudalen ved Åsen er det en større leiravsetning med lokaler åser i øst-vest retning. Det er påvist kvikkleire i større deler av området fra Vuddudalen og helt frem til avslutning av alternativene i Hammer. Foreliggende vurderingsrapport gir en beskrivelse grunnforholdene langs de 10 undersøkte alternativene. Videre gis beskrivelse og kostnadsoverslag for aktuelle geotekniske tiltak langs alternativene. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

3 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utførte grunnundersøkelser Terreng og grunnforhold Delstrekning Kvithammer Delstrekning Vuddu Delstrekning Åsen Kostnadsoverslag for geotekniske tiltak Kostnadsoverslag Omfang av tiltak Geotekniske vurderinger Alternativ 1, profil Alternativ 2, profil Alternativ 3, profil Alternativ 4, profil Alternativ 5, profil Alternativ 6, profil Alternativ 7, profil Alternativ 8, profil Alternativ 9, profil Alternativ 10, profil Konklusjon/oppsummering, geotekniske tiltak Videre arbeider VEDLEGG 1 Borpunktliste 2 Kostnadsoverslag for geotekniske tiltak REFERANSER [1] Datarapport r1 utarbeidet av GrunnTeknikk AS datert [2] Rapport «E18 Akershus grense Vinterbro. Overordnede geotekniske vurderinger» utarbeidet av Optimal Geoteknikk AS datert [3] Statens Vegvesen Håndbok V220 «Geoteknikk i vegbygging» utgitt 2010

4 Side 3 1 Innledning Statens Vegvesen utarbeider konsekvensutredning og kommunedelplan for utbygging av ny E6 på den 22,6 km lange strekningen mellom Kvithammer og Åsen, Nord-Trøndelag fylke. Planen er å legge til rette for ny møtefri E6, som skal gå utenom Åsen sentrum. Vegen planlegges generelt med 3 felt, men 4 felt for større bruer og tuneller. Det vurderes en rekke alternative vegtraseer inndelt i 10 alternativer, beskrevet i tabellen under. Asplan Viak AS er engasjert av Statens Vegvesen som hovedkonsulent for oppdraget. GrunnTeknikk AS er engasjert som underkonsulent av Asplan Viak AS til å utføre overordnede geotekniske vurderinger og anbefalinger i prosjektet. Alternativ Kort beskrivelse Lengde [m] Tunnel [m] Bruer [m] 1 Mellom Kvithammar og Skatval krysses Vollselva, Holeelva, Rv. 37 og jernbanen krysses i bru. Ved Skatval kirke ligger vegen i miljøtunnel. Mellom Krokvika og Langsteinkrysset ligger vegen primært i fjelltunnel med to korte avbrekk. Langsteinelva og Fv. 42 krysses i bru ved det siste avbrekket. 2 Mellom Kvithammar og Skatval krysses Vollselva, Holeelva, Rv. 37 og jernbanen krysses i bru. Ved Skatval kirke ligger vegen i miljøtunnel. Mellom Skatval og Langsteinkrysset ligger vegen primært i fjelltunnel med ett kort avbrekk ved Langstein, hvor Langsteinelva og Fv. 42 krysses i bru. 3 Mellom Kvithammar og Holan krysses Vollselva og jernbanen i bru over et dalføre. Videre går vegen i fjelltunnel frem til Langstein, hvor Langsteinelva og Fv. 42 krysses i bru. 4 Vegen går mellom Langsteinskrysset og Fætta primært i fjelltunnel, og ligger videre frem til Vudduaunet på fjell umiddelbart sør for Vuddudalen. Ved 5 Vegen går fra Langsteinskrysset til litt ført Vudduaunet primært i fjelltunnel, og ligger videre frem til Vudduaunet på fjell umiddelbart sør for Vuddudalen. 6 Vegen går i Vuddudalen fra Vudduaunet og frem til Nygården. Gjennom Vuddudalen krysses Vuluelva, jernbanen og en lokalveg i bru. Fjellet Nygården krysses i fjelltunnel. Videre går vegen frem til Vedølan, krysser Fossingelva og fortsetter langs kysten til Hammer. 7 Vegen går i Vuddudalen fra Vudduaunet og frem til Kleiva, hvor traseen dreier mot nordøst og går i fjelltunnel fra Stokkan til Gullberget. Videre fortsetter vegen langs kysten til Hammer

5 Side 4 8 Vegen går i Vuddudalen fra Vudduaunet frem til Stokkmyra, I fjelltunnel mellom Stokmyra og Gullberget og videre langs kysten frem til Hammer. 9 Mellom Kvithammar og Holan krysses Vollselva og jernbanen i bru over et dalføre. Videre går vegen i fjelltunnel frem til Vuddudalen ved Fætta. 10 Mellom Kvithammar og Voll krysses Vollselva og jernbanen i bru over et dalføre. Videre går vegen i en kort fjelltunnel frem til Skatval. Etter fjelltunellen krysses Holelva. Mellom Skatval og Langsteinkrysset ligger vegen primært i fjelltunnel. Alternativ 10 fortsetter ved Stormyra som alternativ Foreliggende vurderingsrapport gir en beskrivelse grunnforholdene langs de 10 undersøkte trasé alternativene. Videre gis beskrivelse og kostnadsoverslag for aktuelle geotekniske tiltak langs alternativene. 2 Utførte grunnundersøkelser Det er utført grunnundersøkelser av Statens Vegvesen Region Midt med hydraulisk borerigg i perioden mai til oktober Totalt er det registrert følgende antall nye borhull i GeoSuite: 155 stk. totalsonderinger 3 stk. prøveserier med opptak av sylinderprøver 8 stk. grunnvannsmålere 15 stk. CPTU sonderinger Opptatte prøver er analysert i henhold til standard rutine i geoteknisk laboratorium hos Statens Vegvesen i Trondheim. For mere detaljert beskrivelse av de utførte grunnundersøkelsene vises til datarapport ref. [1]. Det er tidligere utført grunnundersøkelser langs og nær trasé alternativene. Borplanene V10 t.o.m. V17 i datarapporten ref. [1] viser polygoner der det tidligere er utført grunnboringer med referanse til rapport nummer. Liste over rapportene er vist i datarapporten ref. [1]. 3 Terreng og grunnforhold Følgende tegninger, samt tegningsliste, er vist i datarapporten ref. [1]. Borplaner for de utførte grunnundersøkelsene er vist på tegningene V01 t.o.m. V7. Tegning V0 viser oversiktskart med plassering av de ulike borplanene. På tegning V101 t.o.m. V911 vises lengdeprofiler med opptegning av grunnundersøkelsene for de ulike vegtraseene. Diagrammer for totalsonderingene, som ikke er vist på

6 Side 5 lengdeprofilene, vises på tegning V20 t.o.m. V48. I vedlegg 1 vises borpunktliste. Tolkning av utførte CPTU sonderinger, utført i tolkningsprogrammet CONRAD, er vedlagt datarapporten ref. [1]. Kvartærgeologisk kart for strekningen er vist på figur 1 under. Figur 2 på neste side viser kart med faregradssoner for kvikkleire. Den røde sone ved Kvithammar er klassifisert med faregradsklasse høy, de oransje sonene med faregradsklasse middels og de gule sonene med faregradsklasse lav. Strekningen inndeles i tre delstrekninger navngitt Kvithammar, Vuddu og Åsen. Plassering av delstrekningene er vist på figur 1 og 2 med rødt omriss. Delstrekning Åsen, borhull serie 800 Delstrekning Vuddu, borhull serie 700 Delstrekning Kvithammar, borhull serie 600 Figur 1. Kvartærgeologisk kart fra

7 Side 6 Delstrekning Åsen, borhull serie 800 Delstrekning Vuddu, borhull serie 700 Delstrekning Kvithammar, borhull serie 600 Figur 2. Kvikkleire faresoner fra Delstrekning Kvithammer Tidligere rapporter er generelt benyttet som grunnlag i tillegg til våre grunnundersøkelser, se tegning V11 og V12. I sør ved Kvithammar stiger terrenget opp mot Forbordfjellet og slakt opp mot Skatval. Fortsatt er terrenget relativt flatt frem til Tildra, og faller videre ned mot sjøen. Delstrekning Kvithammar preges jf. kvartærgeologisk kart av tykk havavsetning, hvilket typisk er silt/leire til stor dybde og kan omfatte sensitive/kvikke masser. Mot øst og nordøst avgrenses leirbassenget av Forbordfjellet. Grunnundersøkelsene viser løsmasser bestående av hovedsakelig lite til middels sensitiv leire/siltig leire med størst mektighet mot sør. Helt i sør ved starten av veglinjene, sør fra Vollselva, er det et område med grunt til fjell og fjell i dagen. Det er i tillegg observert fjellrygger under løsmassene, som strekker seg fra Forbordfjellet i vestlig retning. Det er påvist kvikkleire langs Holelva med økende mektighet mot vest. Nord for Skatvalkrysset ved borhull 624 er det også påvist kvikkleire. Denne sone strekker seg muligens i nordvestlig retning mot borhull 630. Kvikkleiresonene kartlagt av NGU helt i sør rundt Vollselva, der veglinjene starter, passer ikke med våre prøver (begrenset dybde), som viser lite til middels sensitiv leire/siltig leire for hele dette området. Det kan likevel forkomme kvikkleire i dybden. Lengere mot nord der Holelva krysser vegtraseen for alternativ 1 og 2 er det bra overensstemmelse med kvikkleiresonene kartlagt av NGU og kvikkleire påvist av de foreliggende grunnundersøkelsene.

8 Side Delstrekning Vuddu Tidligere rapporter er generelt benyttet som grunnlag i tillegg til våre grunnundersøkelser, se tegning V12 t.o.m. V16. Langs kysten faller terrenget slakt ned mot Langsteinelva, og er videre flat frem til Vuddudalen. Terrenget i selve Vuddudalen stiger slakt frem til slutten av dalen ved Stokkmyra med fjell på begge sider av dalen. Fra Skatval og opp til Tildrakrysset er løsmassene jf. kvartærgeologisk kart klassifisert som tykk havavsetning med overgang til marin strandavsetning og videre tykk morene. Dette underbygges av grunnundersøkelsene som viser bløt/middels fast leire dominerende i sør med overgang til faste/meget faste morenemasser ved Tildrakrysset. Fjelldybden varierer fra fjell i dagen til over 30 m med størst mektighet fra Tildrakrysset og nordover. Videre nordover frem mot Svea er det i et mindre løsmassebasseng funnet antatt middels fast leire under et fastere topplag. Eksisterende veg går videre langs kysten på et område med forvitringsmateriale og grunne fjelldybder frem til starten av Vuddudalen. Ned mot sjøen faller fjellet, og sonderingene viser økende løsmassemektighet og bløtere masser nærmere sjøkanten. Stedvis viser tidligere utførte grunnundersøkelser sensitiv/kvikk leire nede ved sjøen. Planlagte vegtraseer ligger noe inn fra kysten primært på fjell. Deretter følger eksisterende veg Vuddudalen og utførte grunnundersøkelser viser antatt bløt siltig leire ved Fætta. Videre frem mot Vudduaunet viser løsmassene mere faste masser og grunnere fjelldybder. Fra Vudduaunet øker bredden på Vuddudalen, og grunnboringene viser bløt leire fremover i hele dalen med størst mektighet i nord. Det er påvist bløte og stedvis sensitive/kvikke masser ved Vudduaunet, og trolig består store deler av dalen nordøst for Vudduaunet av kvikke/sensitive masser. 3.3 Delstrekning Åsen Tidligere rapporter er generelt benyttet som grunnlag i tillegg til våre grunnundersøkelser, se tegning V16 og V17. Ved Åsen er terrenget relativ flatt med svakt fall mot nord. Nord for Vuddudalen ved Åsen er det en større leiravsetning med lokaler åser i øst-vest retning. Det er påvist kvikkleire i større deler av området fra Vuddudalen og helt frem til avslutning av alternativene i Hammer. I leirbassenget er det registrert bløt til middels fast leire og siltig leire inntil stor dybde, som stedvis er sensitiv/kvikk. Umiddelbart sør for Mossingvegen og Fossingelva er det registrert en dyp løsmassekile i øst-vest retning. Det er registrert løsmassemektigheter opptill 40 m med laveste registrerte fjellkote på kote Kostnadsoverslag for geotekniske tiltak 4.1 Kostnadsoverslag Plassering av samtlige trasé alternativer i terreng er utført av plan-, areal- og konstruksjonsfagene. Geoteknisk er linjene for tuneller på Åsen plassert for å oppnå best mulig overdekning.

9 Side 8 For å sette opp kostnader for de ulike geotekniske tiltak er det benyttet forenklede metoder. Disse er valgt slik at de totale kostnader for de forventede geotekniske tiltakene estimeres på best mulig måte. Overslaget er kun for geotekniske tiltak og innebefatter ikke vanlig fylling/skjæring, som ikke medfører geotekniske tiltak. Større kryss- og tverrforbindelser er ikke kostnadsberegnet. Kostnadene er utelukkende basert på hovedtraseen. Videre omfattes ikke fundamentering for bruer og løsmasse- eller fjelltuneller. Der det er satt opp kostnader for spunt er det primært i forhold til anleggstiltak, f.eks. ved kryssing av elver, eller permanente skjæringer inn mot påhugg. Følgende oppsummeres anslåtte enhetspriser [ref. 2], som er anvendt for de vurderte geotekniske tiltakene: Stabilisering/setninger ved utgraving: Områder som krever tung stabilisering med kalk-sementpeler av bløt leire. Det er antatt 50% arealdekning i 2 forskjellige dybder, hhv. 10 og 15 m, som prises hhv kr/m 2 og kr/m 2 Områder der det skal benyttes spunt for stabilisering. Her regnes to alternative priser for spunt, hhv kr/m 2 og kr/m 2 Stabilisering/setninger ved oppfylling: Områder som krever tung stabilisering med kalk-sementpeler av bløt leire. Det er antatt 50% arealdekning i 2 forskjellige dybder, hhv. 10 og 15 m, som prises hhv kr/m 2 og kr/m 2 Områder der det skal benyttes spunt for stabilisering. Her regnes to alternative priser for spunt, hhv kr/m 2 og kr/m 2 Områder som krever tunge tiltak. Her angis bruk av EPS med en pris på 750 kr/m 3 Volumen av EPS fyllingene er skjønnsmessig beregnet ut fra lengdeprofilene. Overslag for totale kostnader for samtlige trasé alternativer er vist i vedlegg Omfang av tiltak Det er utført enkelte overslagsberegninger av setninger for fyllinger på bløte masser. Det er antatt normalkonsolidert leire og følgende anslåtte modultall er anvendt for hele området: m = 20 for bløt leire med vanninnhold opp imot 40% m = 30 for middels fast leire m = 40 for fast leire m = 45 for tørrskorpeleire m = for morene/sand/grus Det er i beregningene generelt antatt et topplag av tørrskorpeleire mellom 2 5 m tykkelse. Totalsetninger over 25 cm kompenseres i utgangspunktet bort. Fyllinger inn mot bruer og kulverter er beregnet full kompensert med EPS avtrapping 30 m ut fra brukar. Grunnforholdene er i denne rapporten beskrevet som bløt, middels fast og fast. Dette tilsvarer for leire s u mellom hhv kpa, kpa og kpa [ref. 3], men tar ikke hensyn til dybden.

10 Side 9 Overslagsberegninger av setninger viser, at det generelt for bløt leire må anvendes EPS for fyllinger over 2 m høyde over terreng. For middels fast leire må det anvendes EPS for fyllinger over 3 m. Der det er meget bløte masser (Vuddudalen) er det anvendt EPS for fyllinger over 1 m høyde. Ved kvikke masser og torv/myr er det full kompensert med EPS. Fyllingene er beregnet inklusiv vegfundamentet, som anslagsvis er mellom 0,5 1 m. Der det skal full kompenseres med EPS må fyllingen derfor graves mellom 0,5 1 m ned i terreng. I tillegg er det utført overslagsberegninger av stabilitet der dette er vurdert relevant. Overslagsberegningene viser generelt, at fyllinger under 4 m høyde på bløt leire og flat mark ikke medfører stabilitetsproblemer. For flat mark er det derfor trolig setningsproblemer som er bestemmende for de geoteknisk tiltakene. Ved skråninger og langs elver må stabiliteten fortsatt vurderes. 5 Geotekniske vurderinger 5.1 Alternativ 1, profil Kvithammar - Svea Tidligere utførte grunnundersøkelser viser antatt bløt til middels fast leire/siltig leire til 30 m dybde ved profil 0. Fra profil er det grunt til fjell og stedvis fjell i dagen. Vegen ligger mere eller mindre i terreng, og det blir trolig ikke nødvendig med geotekniske tiltak frem til profil 750. Fra profil er det noe varierende fjelldybde opptil 20 m. Prøveserier fra tidligere rapporter (1318A og G60A) viser frem til profil 1900, ved krysning av jernbanen, middels fast leire og siltig leire. Med unntak av en enkelt prøveserie (1318A) ved Vollselva, ved profil 1200, som viser middels til meget sensitiv leire med sprøbruddkarakter ved elva. Vegen ligger som fylling ved krysning av Vollselva fra profil Det skal sannsynligvis etableres bru over Vollselva, anslagsvis 30 m lengde. Det må kompenseres med EPS inntil brua som setningsreduserende og stabiliserende tiltak. I tillegg må det spuntes inn mot Vollselva for grave- og fundamentstabilitet, samt etableres erosjonssikring langs elva. Ved profil 1800 krysses jernbanen i bru. Det er opplyst, at det skal etableres bru over jernbanen, anslagsvis 30 m lengde. Grunnundersøkelsene viser antatt bløt til middels fast leire opptil 30 m dybde, og stedvis sensitive/kvikke masser med dybden fra profil 1900 og frem. Det blir trolig nødvendig med kalk-sement stabilisering for stabilitet. Fra profil , ved krysning av Holelva og Rv. 37, er det opptil 30 m dybde til fjell i masser av bløt til middels fast leire og siltig leire. Det er påvist kvikkleire (1318A, G60 B og 886A) rundt Holelva fra profil Videre er det ved profil 2500 registrert middels fast leire og siltig leire til 25 m dybde, som kan være sensitiv/kvikk. Kvikkleire er registrert i en sone langs Holelva. Mellom profil legges vegen i opptil 3 m høy skjæring i middels fast leire, stedvis sensitiv/kvikk. Overslagsberegninger av setninger og stabilitet viser at det trolig ikke trenges tiltak. Holelva og Rv. 37 krysses ved profil og vegen ligger som fylling fra Rv. 37 ligger som undergang av vegen, trolig i kulvert. Det må full kompenseres med EPS for nesten hele fyllingen for setninger og stabilitet. I tillegg må det trolig anvendes kalk-sement stabilisering for

11 Side 10 lokalstabilitet langs undergang av Fv. 37 og for områdestabilitet under anleggsarbeidene. Videre må det etableres erosjonssikring langs Holelva for områdestabilitet. Fra profil viser grunnundersøkelsene hovedsakelig dybde til fjell under 10 m i masser av antatt middels fast, stedvis bløt, leire/siltig leire. Prøveserie (1001A) ved profil ca viser middels fast siltig leire til avslutning ved 6 m dybde. Lokalt ved profil 3500 er det observert fjell i dagen. Fra profil ligger vegen i skjæring og miljøtunnel i antatt fastere masser. Det blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Mellom profil ligger vegen i opptil 5 m høy fylling. Overslagsberegninger viser behov for EPS som setningsreduserende tiltak. Ved profil indikerer grunnundersøkelsene (BP 629 og 630) bløt leire og siltig leire på fjelldybder opptil 15 m, som muligens er sensitiv/kvikk. Vegen ligger som fylling under 1 m og det blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Fra profil viser utførte dreietrykksonderinger løsmasser inntil 18 m dybde uten påvisning av dybde til fjell (1312A1). Øverst er et topplag med lav sonderingsmotstand på inntil 5 m dybde, og videre er det meget fast lagrede masser i dybden. Vegen ligger som opptil 3 m høy fylling og det blir nødvendig med EPS som setningsreduserende tiltak. Ved profil 5000 skal det etableres toplanskryss. Det forventes ikke geotekniske tiltak, da det er grunt til fjell/fjell i dagen for dette området. Mellom profil er totalsonderingene avsluttet på maks. 30 m dybde. Det betyr at fjelldybden stedvis kan være over 30 m. Prøveseriene (1312A1) viser typisk et topplag av siltig/leirig sand/grus inntil 7 m dybde. Under dette topplaget er det fast til meget fast leire med noe varierende innhold av sand/grus og lavt vanninnhold (under 10%). Videre nedover er det meget faste masser til fjell. Lokalt mellom profil er det registrert grunt til fjell. Fra profil ligger vegen for det meste i terreng med enkelte skjæringer opptil 10 m høyde. Det forventes ikke tiltak i de faste massene. Svea Langsteinkrysset Fra profil viser grunnboringer langs eksisterende veg varierende fjelldybde mellom 7 24 m. Sonderingene viser løsmasser bestående hovedsakelig av et topplag med middels til stor sonderingsmotstand over et bløtere lag med lav sonderingsmotstand. Disse grunnundersøkelsene ligger noe nord for trasé alternativene, og sannsynligvis er både fjelldybden og fastheten av massene noe mer gunstig fra profil 6900 og frem. Fra profil 6900 ligger vegen i skjæring inn mot påhugget ved profil Det blir trolig ikke nødvendig med tiltak for dette strekket. Mellom profil er det langs veglinjen registrert fjelldybder hovedsakelig grunnere enn 7 m. Veglinjen går i fjelltunnel fra profil , profil og igjen fra profil Ved profil krysser vegen Langsteinelva og Rv. 42 i bru (Langsteinbrua). Fjellet faller ned mot sjøen mot nord, og sonderingene viser økende løsmassemektighet, bløtere masser og stedvis sensitiv/kvikk leire nærmere sjøen.

12 Side 11 Mellom de første to fjelltunnelene, profil , ligger vegen som opptil 5 m høy fylling på fjell, og det blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Fyllingene for Langsteinbrua etableres trolig på fjell, og det blir ikke nødvendig med tiltak. Det må forventes etablering av erosjonssikring langs elva. Mellom profil ligger vegen som fylling ut i et mindre antatt løsmassebasseng med bratt overgang til fjell på hver side. Det må full kompenseres med EPS som setningsreduserende tiltak. Ved profil planlegges toplanskryss, og det må trolig spuntes mellom krysset og løsmassebassenget. 5.2 Alternativ 2, profil Kvithammar - Skatval Tidligere utførte grunnundersøkelser viser antatt bløt til middels fast leire/siltig leire til 30 m dybde ved profil 0. Fra profil er det grunt til fjell og stedvis fjell i dagen. Vegen ligger mere eller mindre i terreng, og det blir trolig ikke nødvendig med tiltak frem til profil 750. Fra profil er det noe varierende fjelldybde opptil 20 m. Prøveserier fra tidligere rapporter (1318A og G60A) viser frem til profil 1900, ved krysning av jernbanen, middels fast leire og siltig leire. Med unntak av en enkelt prøveserie (1318A) ved Vollselva, ved profil 1200, som viser middels til meget sensitiv leire med sprøbruddkarakter nede ved elva. Vegen ligger som fylling ved krysning av Vollselva fra profil Det skal sannsynligvis etableres bru over Vollselva, anslagsvis 30 m lengde. Det må kompenseres med EPS inntil brua for setninger og stabilitet. I tillegg må det spuntes inn mot Vollselva for grave- og fundamentstabilitet, samt etableres erosjonssikring langs elva. Ved profil 1800 krysses jernbanen i bru. Det er opplyst, at det skal etableres bru over jernbanen, anslagsvis 30 m lengde. Grunnundersøkelsene viser antatt bløt til middels fast leire opptil 30 m dybde og stedvis kvikke masser med dybden fra profil 1900 og fremover. Det blir trolig nødvendig med kalksement stabilisering for stabilitet. Fra profil , ved krysning av Holelva og Rv. 37, er det dybder til fjell opptil 30 m i masser av bløt til middels fast leire og siltig leire. Det er påvist kvikkleire (1318A, G60 B og 886A) rundt Holelva fra profil Videre er det ved profil 2500 registrert middels fast leire og siltig leire til 25 m dybde, som kan være sensitiv/kvikk. Kvikkleire er registrert i en sone langs Holelva. Mellom profil legges vegen i opptil 3 m høy skjæring i middels fast leire, stedvis sensitiv/kvikk. Overslagsberegninger viser at det trolig ikke trenges stabiliserende tiltak. Holelva og Rv. 37 krysses ved profil og vegen ligger som fylling fra Rv. 37 ligges som undergang under vegen, trolig i kulvert. Det må full kompenseres med EPS for nesten hele fyllingen for setninger og stabilitet. I tillegg må det trolig anvendes kalk-sement stabilisering for lokalstabilitet langs undergang av Fv. 37 og områdestabilitet under anleggsarbeidene. Videre må det etableres erosjonssikring langs Holelva for områdestabilitet. Fra profil viser sonderingene fjelldybde på opptil 12 m i hovedsakelig antatt bløt til middels fast leire og siltig leire. Prøveserie ved profil 3600 (BP624) viser bløt kvikkleire fra 5 m dybde. Lokalt ved profil er det fastere masser grunnere dybder til fjell.

13 Side 12 Fra profil ligger vegen i skjæring og miljøtunnel i antatt fastere masser. Det blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Mellom profil ligger vegen i opptil 3 m høy fylling. Overslagsberegninger viser akseptable setninger og det blir ikke nødvendig med tiltak. Fra profil ligger vegen i opptil 5 m høy skjæring i bløt leire, som blir kvikk i dybden. Det blir trolig nødvendig med kalk-sement stabilisering i de bløte massene. Vegen går i fjelltunnel fra Inn mot påhugget blir det grunt til fjell og massene blir fastere. Det blir derfor trolig ikke nødvendig med geotekniske tiltak. Langstein Fra profil er det registrert fjelldybder grunnere enn 7 m langs vegen. Mellom profil krysser vegen Langsteinelva og Fv. 42 i bru (Langsteinbrua). Ned mot sjøen faller fjellet mot nord, og sonderingene viser økende løsmassemektighet, bløtere masser og stedvis sensitiv/kvikk leire nærmere sjøen. Fyllinger for Langsteinbrua, profil , etableres trolig på fjell, og det blir ikke nødvendig med tiltak for fyllingene. Det må forventes etablering av erosjonssikring langs elva. Fra profil går veglinjen igjen i fjelltunnel. Mellom profil er det registrert fjelldybder varierende mellom 5 16 m. Tidligere grunnundersøkelser (584A) utført nedenfor profil 8700 viser kvikk middels fast til fast leire nede ved sjøen. Vegen ligger mellom profil som fylling ut i et mindre antatt leirbasseng med bratt overgang til fjell på hver side. Det må derfor full kompenseres med EPS for setninger. Ved profil 8600 planlegges toplanskryss. Mellom krysset og løsmassebassenget må det etableres spunt. 5.3 Alternativ 3, profil Kvithammar - Hollan Tidligere utførte grunnundersøkelser viser antatt bløt til middels fast leire/siltig leire til 30 m dybde ved profil 0. Fra profil er det grunt til fjell og stedvis fjell i dagen. Vegen ligger i terreng og fjellskjæring frem til profil 800, og det blir trolig ikke nødvendig med geotekniske tiltak. Fra profil viser grunnundersøkelsene antatt middels fast leire og siltig leire til dybder mellom m. Prøveserier langs denne delstrekningen viser lite til middels sensitive masser til avslutning av prøveseriene mellom 9 12 m dybde. Tolkning av CPTU sondering CP606 viser lettere overkonsoliderte masser med forkonsolideringstrykk på ca. 50 kpa. Det skal mellom profil etableres bru over dalføret, Vollselva, elva v. profil 900 og jernbanen. Mellom profil må fyllingen til brua utføres med EPS for setninger og stabilitet. I tillegg må Vollselva erosjonssikres, og videre må det brufundamentene sikres med spunt ved de to elver, samt ved jernbanen. Fra profil 1200 stiger fjellet mot nordøst og veglinjen går i fjelltunnel fra profil Det er trolig fjellskjæring ved de siste 50 m inn mot påhugget ved profil 1380 og det blir ikke nødvendig med tiltak.

14 Side 13 Langstein Fra profil er det registrert fjelldybder grunnere enn 7 m langs veglinjen. Veglinjen krysser Langsteinelva og Fv. 42 i bru fra profil (Langsteinbrua). Ned mot sjøen faller fjellet mot nord, og sonderingene viser økende løsmassemektighet, bløtere masser og stedvis sensitiv/kvikk leire nærmere sjøen. Ved Langsteinbrua etableres fyllingene til brua trolig på fjell, og det blir derfor ikke nødvendig med tiltak for fyllingene. Det må trolig utføres erosjonssikring langs elva. Fra profil går vegen igjen i fjelltunnel. Mellom profil er det registrert fjelldybder varierende mellom 5 16 m. Tidligere grunnundersøkelser (584A) utført nedenfor profil 8700 viser kvikk middels fast til fast leire ned ved sjøen. Vegen ligger fra profil som fylling ut i et mindre antatt leirbasseng med bratt overgang til fjell på begge sider. Det må full kompenseres med EPS som setningsreduserende tiltak. Ved profil 7250 planlegges toplanskryss, og det må trolig spuntes mellom krysset og løsmassebassenget. 5.4 Alternativ 4, profil Langstein - Fætta Før starten av alternativ 4 er det mellom profil registrert fjelldybder mellom 5 16 m. Fjellet faller ned mot sjøen mot nord, og sonderingene viser økende løsmassemektighet, bløtere og stedvis sensitiv/kvikk leire nærmere sjøen. Mellom profil er det trolig fortsatt grunt til fjell. Vegen ligger mellom profil primært med ensidig fylling mot sjøen. Det blir nødvendig med EPS fylling for setninger og stabilitet, samt spunting inn mot eksisterende bebyggelse. Veglinjen går i fjelltunnel fra profil Fætta - Vudduaunet Mellom profil er det trolig fjell langs veglinjen. Fjellet faller mot nordvest ned i Vuddudalen. Veggen ligger mellom profil som opptil 20 m høy fylling på fjell, og mellom profil som opptil 7 m høy fylling på fjell. Ellers ligger vegen som fjellskjæring. Det blir ikke nødvendig med tiltak. 5.5 Alternativ 5, profil Langstein - Fætta Før starten av alternativ 5 er det mellom profil registrert fjelldybder mellom 5 16 m. Fjellet faller ned mot sjøen mot nord, og sonderingene viser økende løsmassemektighet, bløtere og stedvis sensitiv/kvikk leire nærmere sjøen. Mellom profil er det trolig fortsatt grunt til fjell. Vegen ligger mellom profil primært med ensidig fylling mot sjøen. Det blir nødvendig med EPS fylling for setninger og stabilitet, samt spunting inn mot eksisterende bebyggelse.

15 Side 14 Veglinjen går i fjelltunnel fra profil Fætta - Vudduaunet Mellom profil er det fjell/trolig grunt til fjell langs vegen. Mot nord faller fjellet ned i Vuddudalen. Fra profil ligger vegen som opptil 7 m høy fylling på fjell, og ellers ligger vegen som fjellskjæring. Det blir ikke nødvendig med tiltak. 5.6 Alternativ 6, profil Vudduaunet - Nygården Fra profil ligger vegen trolig på fjell og det blir ikke nødvendig med tiltak. Mellom profil viser totalsonderingene store fjelldybder, stedvis dypere enn 40 m. Løsmassene i Vuddudalen domineres av antatt bløt leire til stor dybde, som kan være sensitiv/kvikk. Inn mot fjellet ved Nygården, ved profil 17000, er det trolig kvikkleire. Vegen går mellom profil i bru over Vuluelva (Vuddudalsbrua) og igjen mellom profil i bru over eksisterende veg, jernbanen og en elv (Vordalsbrua). Der det ikke er bru mellom profil ligger vegen som fylling. Fyllingene på dette strekket må primært utføres med EPS for setninger og stabilitet. Mellom profil må det trolig utføres kalk-sement stabilisering for skråningsstabilitet. Ved Vuddudalsbrua må det spuntes inntil Vuluelva ifm. grave- og fundamenstabilitet, samt etableres erosjonssikring langs Vuluelva. Det må ved Vordalsbrua spuntes inntil jernbanen, eksisterende veg (legges om) og elva. Videre må det etableres erosjonssikring langs elva, og det må kalk-sement stabiliseres ved påhugget, mellom profil , for stabilitet. Nygården - Fossingelva Fra profil går vegen i fjelltunnel. Denne tunnelen krysser under en leiravsetning mellom profil Utførte fjellkontrollboringer og seismiske målinger (302A-4) viser for dette strekket fjelldybder opptil 27 m, dvs. laveste fjellkote på 113. I profil har fjelltunnelen et høybrekk med topp veg på kote 103. Det kan bli behov for å justere tunnelgeometrien. Mellom profil fortsetter vegen ut i ett leirbasseng bestående av hovedsakelig antatt bløt leire og siltig leire med fjelldybder opptil 30 m, som mange steder er sensitiv/kvikk. Lokalt ved profil er det trolig grunt til fjell, og øst for veglinjen er det fjell i dagen. Ved profil og igjen ved profil går lokalveger i bru over E6. Det er påvist kvikkleire ved krysning av vassdraget mellom profil (V-302A-5) og videre flere plasser mellom profil (Vd-417A, Vd-396_A og V-302A-5), samt øst for veglinjen mellom profil (958A-1 og 958A-1). Vegen ligger som opptil 2 m høy fylling mellom profil i antatt bløt kvikkleire. Ved profil krysses en tilløpselv til Taura og ved profil krysses elva Taura. Disse to elvene ligges trolig i kulvert under fyllingen. Fyllingene må utføres med EPS for setninger, og det må utføres erosjonssikring langs de to elvene. Det må videre spuntes for etablering av kulvertene.

16 Side 15 Videre fra profil ligger vegen i opptil 10 m høy skjæring i primært antatt bløt sensitiv/kvikk leire. Det må kalk-sement stabiliseres for stabilitet av skjæringen. Fra profil varierer fjelldybden noe mellom stedvis grunt til fjell og stedvis dypere enn 20 m. Løsmassene består hovedsakelig av antatt bløt leire og siltig leire, som mange steder er trolig sensitiv/kvikk. Mellom profil ligger vegen som opptil 5 m høy fylling i bløt og mulig sensitiv/kvikk leire. Ved profil går eksisterende veg i undergang under vegen, og ved profil krysses en liten elv. Begge må trolig legges i kulvert under fyllingen. Det må anvendes EPS for fyllingen som setningsreduserende tiltak. Videre må det spuntes for etablering av kulvertene, samt utføres erosjonssikring langs elva. Vegen ligger mellom profil primært som fylling i antatt bløt leire, muligens sensitiv/kvikk. Videre går vegen i bru over Fossingelva (Fossingbrua), fra profil , og det er ved brua grunt til fjell (Vd-396-A). Det må anvendes EPS for fyllingene vest for brua og settes en spunt mot elva for å holde på fyllmassene. Fossingelva - Hammer Vegen ligger som opptil 7 m høy fylling mellom profil Utførte grunnundersøkelser viser muligens sensitive/kvikke masser til stor dybde for store dele av dette strekket (Vd-396-A). Ved profil krysser Breivegen over vegen i bru. Fyllingen må utføres med EPS for setninger og stabilitet. I tillegg må det trolig anvendes kalk-sement stabilisering ved profil 21000, der eksisterende veg går i bru over vegen. Fra profil ligger vegen trolig i fjellskjæring, og det blir ikke nødvendig med tiltak. Ved profil er det trolig grunt til fjell, men mellom profil stiger fjelldybden til stedvis over 20 m i antatt bløt og muligens sensitiv/kvikk leire (Vd-396-A). Vegen ligger som fylling mellom profil Ved profil krysser vegen eksisterende lokalveg og en elv umiddelbart etter, som begge trolig skal legges i kulvert under fyllingen. Fyllingen må utføres med EPS for setninger og stabilitet. Det må spuntes og kalk-sement stabiliseres for etablering av kulvertene, samt utføres erosjonssikring langs elva. Mellom profil er det mindre åser på begge sider av veglinjen og trolig grunne fjelldybder. Fra profil stiger løsmassemektigheten igjen og det er nær fjellet muligens sensitive/kvikke masser. Vegen ligger som opptil 1,5 m høy fylling, og overslagsberegninger viser at det ikke blir nødvendig med setningsreduserende eller stabiliserende tiltak. 5.7 Alternativ 7, profil Vudduaunet - Kleiva Fra profil er det trolig fjell eller tynt løsmassedekke, og det blir ikke nødvendig med tiltak. Mellom profil er det registrert fjelldybder opptil 20 m i løsmasser bestående av hovedsakelig antatt bløt leire og siltig leire, muligens sensitiv/kvikk. Vegen krysser ut i Vuddudalen og ligger som opptil 17 m høy fylling mellom profil Ved profil krysses en elv. Videre går vegen i bru fra profil over jernbanen,

17 Side 16 Vuluelva og eksisterende lokalveg (Vuddudalsbrua). Etter brua ligger vegen som opptil 8 m høy fylling frem til profil Fyllingene før og etter brua må utføres med EPS for setninger og stabilitet. Det må spuntes for grave- og fundamentstabilitet ved jernbanen, Vuluelva og eksisterende lokalveg (legges om). I tillegg må det erosjonssikres langs elvene. Videre fra profil ligger vegen som inntil 4 m dyp skjæring. Det må forventes kalksement stabilisering for stabilitet av skråningen mot nordvest. Vegen ligger mellom profil som ensidig fylling. Ved profil krysses en elv, som trolig skal legges i kulvert gjennom fyllingen. Det må anvendes EPS for setninger og stabilitet, spuntes for etablering av kulverten, samt etableres erosjonssikring langs elva. Ved profil minker løsmassemektigheten og det er antatt fjell/grunt til fjell frem til profil Det blir trolig ikke nødvendig med tiltak for dette strekket. Fra profil øker fjelldybden til m i løsmasser bestående av hovedsakelig antatt bløt leire og siltig leire, muligens sensitiv/kvikk. Mellom profil viser kvartærgeologisk kart løsmasseavsetninger bestående av torv og myr. Vegen ligger som fylling mellom profil Fyllingen må bygges primært med EPS som setningsreduserende tiltak. Videre ligger vegen i skjæring inntil påhugget ved profil 19250, og det må trolig kalk-sement stabiliseres for gravestabilitet i de bløte skråningene. Kleiva - Hammer Veglinjen går i fjelltunnel fra profil Ved profil er det grunt til fjell, men umiddelbart etter, mellom profil , stiger fjelldybden til stedvis over 20 m i antatt bløt og muligens kvikkleire (Vd-396-A). Vegen ligger som fylling mellom profil Ved profil krysser vegen eksisterende lokalveg og en elv umiddelbart etter, som begge trolig skal legges i kulvert under fyllingen. Hele fyllingen må utføres med EPS for setninger og stabilitet. Det må spuntes og kalk-sement stabiliseres for etablering av kulvertene, samt utføres erosjonssikring langs elva. Mellom profil er det synlige åser på begge sider av veglinjen og trolig grunne fjelldybder. Fra profil øker løsmassemektigheten og det er nær fjellet trolig sensitive/kvikke masser. Vegen ligger som opptil 1,5 m høy fylling, og overslagsberegninger viser at det ikke blir nødvendig med setningsreduserende tiltak. 5.8 Alternativ 8, profil Vudduaunet - Stokkmyra Fra profil er veglinjen plassert primært på fjell sørøst for Vuddudalen. Vegen går mellom profil i bru over en elv. Brua fundamenteres på fjell, og et blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Mellom profil krysser vegen ut i den sørøstlige kanten av leirbassenget i Vuddudalen. Det er umiddelbart nordvest for vegtraseen registrert fjelldybder opptil 20 m i antatt bløt til middels fast leire og siltig leire.

18 Side 17 Vegen ligger mellom profil som opptil 6 m høy fylling. For setninger og stabilitet må fyllingen primært utføres med EPS. I tillegg må det forventes kalk-sement stabilisering av skråningen for stabilitet. Fra profil ligger vegen i skjæring. Det blir nødvendig med spunting inn mot fjellet for stabilitet. Videre mellom profil ligger vegen som opptil 8 m høy fylling og krysser over to elver, som trolig skal legges i en kulvert under fyllingen. Fyllingen må utføres med EPS for setninger og stabilitet. Det må spuntes for etablering av kulverten og den ene elva må legges om. Videre må det etableres erosjonssikring langs elvene. Vegen krysser mellom profil over to elver i opptil 2 m høy fylling. Den ene elva må trolig legges om, og det må spuntes for etablering av kulvert for den andre elv under fyllingen. Videre må fyllingen etableres med EPS for setninger, og det må forventes erosjonssikring langs elvene. Ved profil krysser vegen igjen en elv. Denne elven kan trolig ligges i rør under vegen, og det blir ikke nødvendig med tiltak. Vegen ligger mellom profil i ensidig skjæring inn mot fjellet. Det blir trolig nødvendig med etablering av spunt for stabilitet. Ved profil og ligger vegen som fylling og krysser to elver. Det blir antageligvis nødvendig å legge den ene elven i kulvert under fyllingen og den andre i rør. Fyllingene må utføres med primært EPS for setninger. Det må spuntes for etablering av kulverten, og elvene må også erosjonssikres. Vegen ligger ved profil i skjæring inn mot fjellet, og det må trolig spuntes for stabilitet. Mellom profil er det registrert fjelldybder opptil 30 m i løsmasser bestående av bløt til middels fast leire og siltig leire, muligens sensitiv/kvikk. Vegtraseen følger midten av leirbassenget. Ved profil viser prøveserien (BP 816) kvikkleire fra 12 m dybde. Mellom profil viser kvartærgeologisk løsmassekart avsetninger bestående av torv og myr. Mellom profil går vegen i bru over Vuluelva og en lokalveg (legges om). Fyllingene inntil brua må utføres med EPS for setninger. Det må videre spuntes mot elva og lokalvegen for grave- og fundamentstabilitet, samt etableres erosjonssikring langs elva. Videre ligger vegen som fylling frem til profil i bløte og mulig sensitive/kvikke masser. Tolkning av CPTU sondering CP606 viser lettere overkonsoliderte masser med forkonsolideringstrykk på ca. 50 kpa. Fyllingen må utføres delvis med EPS for setninger. Mellom profil krysser Vuluelva fyllingen noen ganger, og Vuluelva må derfor legges om. Det må i den forbindelse forventes erosjonssikring langs Vuluelva. Vegfyllingen krysser ved profil og igjen to elver. Det må spuntes for etablering av kulverter under fyllingen og videre etableres erosjonssikring langs elvene. Før påhugget ligger vegen mellom profil i opptil 14 m dyp skjæring i bløte og muligvis sensitive/kvikke leirmasser til stor dybde. Det må utføres kalk-sement stabilisering for stabilitet av graveskråningene og videre må det spuntes der skjæringen er dypest. Stokkmyra - Hammer

19 Side 18 Fra profil ligger vegen i fjelltunnel under løsmassene. Mellom profil går det en dyprenne i øst-vest retning, som rett øst for vegtraseen viser løsmassemektigheter opptil 42 m. Etter fjelltunnelen er det ved profil grunt til fjell, men umiddelbart etter, mellom profil , øker fjelldybden til stedvis over 20 m i antatt bløt og muligens kvikk leire (Vd-396-A). Vegen ligger som fylling mellom profil Ved profil krysser vegen eksisterende lokalveg og en elv umiddelbart etter, som begge trolig skal legges i kulvert under fyllingen. Hele fyllingen må utføres med EPS for setninger og stabilitet. Det må spuntes og kalk-sement stabiliseres for etablering av kulvertene, samt utføres erosjonssikring langs elva. Mellom profil er det åser på begge sider av vegen og trolig grunne fjelldybder. Fra profil øker løsmassemektigheten og det er nær åsene muligens sensitive/kvikke masser. Vegen ligger som opptil 1,5 m høy fylling, og overslagsberegninger viser at det ikke blir nødvendig med setningsreduserende tiltak. Figur 3. Fjellkoter for alternativ 8 før og etter justering mot vest.

20 Side Alternativ 9, profil Kvithammar - Hollan Tidligere utførte grunnundersøkelser viser antatt bløt til middels fast leire/siltig leire til 30 m dybde ved profil 0. Fra profil er det grunt til fjell og stedvis fjell i dagen. Vegen ligger i terreng og fjellskjæring frem til profil 800, og det blir trolig ikke nødvendig med geotekniske tiltak. Fra profil viser grunnundersøkelsene antatt middels fast leire og siltig leire til dybder mellom m. Prøveserier langs denne delstrekningen viser lite til middels sensitive masser til avslutning av prøveseriene på mellom 9 12 m dybde. Kvikkleire kan likevel ikke utelukkes i dybden. Tolkning av CPTU sondering CP606 viser lettere overkonsoliderte masser med forkonsolideringstrykk på ca. 50 kpa. Det skal mellom profil etableres bru over dalføret, Vollselva, elva v. profil 900 og jernbanen. Mellom profil må fyllingen til brua utføres med EPS for setninger og stabilitet. I tillegg må Vollselva erosjonssikres for å sikre brufundamenteringen, og videre må det brufundamentene sikres med spunt ved de to elvene, samt ved jernbanen. Fra profil 1200 stiger fjellet mot nordøst og veglinjen går i fjelltunnel fra profil Det er trolig fjellskjæring ved de siste 50 m inn mot påhugget ved profil 1380 og det blir ikke nødvendig med tiltak Alternativ 10, profil Kvithammer - Skatval Grunnundersøkelser fra tidligere rapporter viser antatt bløt til middels fast leire/siltig leire til 30 m dybde ved profil 0. Fra profil er det grunt til fjell og stedvis fjell i dagen, og videre faller fjellet trolig parallelt med skråningen ved profil 650. Vegen ligger i terreng eller fjellskjæring frem til profil 650, og det blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Fra profil viser grunnforholdene antatt middels fast leire og siltig leire til stor dybde. Tidligere grunnundersøkelser utført litt vest for profil 900 viser dybde til fjell på over 40 m. Prøveserien for dette borhullet viser middels fast leire og siltig leire til avslutning av prøveserien ved 29 m dybde. Tolkning av CPTU sondering CP606, ved alternativ 3 og 9, viser lettere overkonsoliderte masser med forkonsolideringstrykk på ca. 50 kpa. Gjennom dalføret går vegen i bru over Vollselva fra profil og jernbanen fra profil Mellom de to bruene ligger vegen som fylling. Fyllingen mellom og etter bruene må utføres med EPS for setninger og stabilitet. Det må spuntes mot Vollselva, profil 900, og jernbanen, profil 1150, ifm. grave- og fundamentstabilitet, samt etableres erosjonssikring langs Vollselva. Ved profil 1350 blir det igjen grunt til fjell. Fremover i linjen stiger fjellet og vegen går i fjelltunnel fra profil Det må trolig spuntes ved påhuggene til fjelltunnelen. Fra profil er det registrert fjelldybder under 10 m. Løsmassene består av antatt bløt til middels fast leire og siltig leire. Ved profil 2150, der vegtraseen krysser Holelva, kan det være forekomst av sensitive/kvikke masser ned mot elva, selv om det ikke er påvist. Prøveserie ved profil 3600, umiddelbart etter Skatvalkrysset, viser bløt kvikkleire fra 5 m dybde.

21 Side 20 Vegen ligger som opptil 7 m høy fylling ved krysning av Holelva, som trolig legges i kulvert gjennom fyllingen. Fyllingen må utføres med EPS som setningsreduserende tiltak. Videre må det spuntes ifm. etablering av kulverten, samt erosjonssikres langs Holelva. Mellom profil ligger vegen i opptil 16 m høy skjæring i bløte og antatt kvikke leirmasser. Det må utføres kalk-sement stabilisering for stabilitet av graveskråningene. Skatval - Stormyra Fremover stiger fjellet og veglinjen går i fjelltunnel fra profil Ved påhugget, mellom profil , ligger vegen i skjæring. Grunnundersøkelsene viser grunne fjelldybder og fastere masser. Det blir trolig ikke nødvendig med tiltak. Ved profil 5600 slutter alternativ 10 og fortsetter som alternativ 2 i fjelltunnel. Figur 4. Fjellkoter for Alternativ Konklusjon/oppsummering, geotekniske tiltak Det mest kostnadsdrivende geotekniske tiltaket er EPS fyllinger i bløte områder, som primært fungerer som setningsreduserende tiltak. Typiske tiltak med store kostnader er krysning av større elver, og EPS fyllinger inn mot høyere bruer. Skjæring inn mot påhugg i bløte masser, der det anvendes kalkstabilisering for stabilitet, er også et større kostnadselement.

22 Side 21 6 Videre arbeider De største postene for geotekniske tiltak er setningsreduserende tiltak i form av valgte EPS fyllinger. Enkelte av disse postene kan sannsynligvis reduseres med mere sikre setningsparametere. Vi anbefaler derfor, at det i neste fase av prosjektet utføres grunnundersøkelser med ødometerprøver for de største fyllingsvolumene. Dette vil gi et mere sikkert og mere pålitelig anslag av volumen for EPS fyllingene.

23 Side 22 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: E6. Kvithammar - Åsen KDP, Overordnede geotekniske vurderinger profil Oppdragsgiver: Asplan Viak AS Emne/Tema: Overordnede geotekniske vurderinger Dokument nr: r2 Dato: Sted Land og fylke: Norge, Nord-Trøndelag Sted: Kvithammar - Åsen UTM sone: 32V Kommune: Stjørdal og Levanger Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler jaa eskr Korrekt oppdragsnavn og emne jaa eskr Korrekt oppdragsinformasjon jaa eskr Distribusjon av dokument jaa eskr Laget av, kontrollert av og dato jaa eskr Faglig innhold jaa eskr Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.: