BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: J.postID: Arkivsaksnr: 18/9705 Til: Formannskapet Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for bistand og omsorg Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Fra: Rådmannen Vedrørende: Kommunebarometeret basert på foreløpige tall for 2017 Innledning Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle landets kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Barometeret er basert på til sammen 152 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-database, foreløpige tall for I tillegg offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Kommunebarometeret publiseres årlig og er utarbeidet av Kommunal Rapport. Kommunal Rapport publiserte tall 30. mars 2018 basert på foreløpige KOSTRA-tall for Endelige KOSTRA-tall kommer 15. juni Dette notatet sier noe om metoden som er brukt og viser en oversikt over samlet rangering for de 10 største kommunene (ASSS) samt Asker. Tilslutt utdypes det noe nærmere om dataene som ligger bak rangeringen. Generelt om kommunebarometeret og metoden bak Alle kommuner er i kommunebarometeret rangert for hvert enkelt nøkkeltall. De 5 prosent beste innen hvert nøkkeltall får beste karakter; 6,0. De 5 prosent dårligste får laveste karakter; 1,0. Resten av kommunene får karakter ut fra om deres nøkkeltall ligger nærmest de beste (bedre enn 3,5 i karakter) eller nærmest de dårligste (under 3,5 i karakter). Kommuner med 3,5 i karakter omtales som normalkommunen, den som ligger midt mellom de beste og dårligste. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). En plassering midt på tabellen betyr ikke

2 at man er som landsgjennomsnittet. Det er også slik at noen få kroner i forskjell mellom mange kommuner, kan gjøre at man havner langt nede i rangeringen, selv om man da ikke er så mye dårligere enn de beste. Hver sektor har fått en viss vekt. Grunnskole teller 20 prosent, Pleie og omsorg teller 20 prosent, Barnevern teller 10 prosent, Barnehage teller 10 prosent, Økonomi teller 10 prosent, Helse teller 7,5 prosent, Sosialtjeneste teller 7,5 prosent, Kostnadsnivå teller 5 prosent og de øvrige områdene teller hver 2,5 prosent av barometeret. Vektingen er skjønnsmessig gjort. Hva som måles i kommunebarometeret forandres over tid. I år er det ikke gjort noen store endringer, men det er lagt til noen nøkkeltall innen barnehage knyttet til private/andre barnehager enn kommunale. Det er også noen nye nøkkeltall som viser omfanget av tjenestene, korrigert for behovet. Dette gjelder i sosialtjenesten og barnevernet. Behovet er uttrykt i kostnadsnøklene fra Kommunaldepartementet. Tallene som brukes er foreløpige (endelige KOSTRA-tall foreligger 15. juni 2018). Noen kommuner kan ha rapportert feil, og andre kommuner mangler data. Bærums samlede plassering er fortsatt «på topp» blant landets kommuner I Kommunebarometerets totaltabell, der hvor alle nøkkeltall ses under ett, kommer Bærum på plass nummer 13 blant landets kommuner. Endelig plassering Kommunebarometeret 2018 offentliggjøres i juni, etter at de endelige KOSTRA-tallene for 2017 foreligger. Plasseringer på de ulike områdene/sektorene for Bærum, ASSS-kommunene og Asker Tabellen under viser plasseringer på de ulike områdene/sektorene som kommunebarometeret vurderer. Tall er for Bærum, Asker og for hver enkelt av ASSS kommunene. Det er viktig å merke seg at plasseringene ikke er sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid. Plassering 2018 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Drammen Endring fra 2017 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Total plassering Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Endring fra

3 Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Endring fra 2017 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Plassering 2018 Endring fra 2017 Plassering 2018 Tromsø Endring fra 2017 Total plassering Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Samlet sett er Bærum på 13. plass i barometeret og har den nest beste plasseringen blant ASSS-kommunene og Asker. På sektorene varierer plasseringene for Bærum fra nummer 2 til nummer 367 av landets 426 kommuner. Hovedtrekk fra Kommunebarometeret: o Bærum har som vanlig en plassering helt i toppsjiktet innen grunnskolen. o I tillegg får Bærum høye plasseringer innen økonomi, barnevern, miljø og ressurser og vann, avløp og renovasjon. o Bærum har plasseringer under midten av landets kommuner innen pleie og omsorg, barnehage, helse, sosialtjenesten og saksbehandling. Det er viktig å merke seg at dataene baserer seg på foreløpige innrapporterte KOSTRA-tall for 2016, per 15. mars 2017 og at plasseringene kan endres etter at de justerte KOSTRAtallene foreligger i juni. Plasseringer på de ulike områdene/sektorene Bærum og gjennomsnitt ASSS /Asker Saksbehandling Miljø og ressurser VAR Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Kostnadsnivå Helse Økonomi Sosial Kultur Bærums plassering Snitt-plassering ASSS og Asker ekskl Bærum Tabellen på forrige side og figuren over viser at de største kommunene i landet stort sett kommer dårligere ut i rangeringen av landets kommuner på de store områdene, med unntak på grunnskoleområdet og innen barnevern. Figuren viser også at Bærum har 3

4 ganske lik profil på plasseringene som snittet for de største kommunene i landet. Nøkkeltallene som måles i Kommunebarometeret er ikke behovskorrigert. Blant annet har Bærum en ressurssterk og frisk befolkning og en lavere andel enslige eldre enn andre kommuner. Dette er forhold som antas å påvirke Bærums plassering innenfor helse og pleie og omsorg. Professor og kommuneøkonomiekspert Jørn Rattsø mener de regionalpolitiske elementene i overføringssystemet til kommunene legger opp til at folk i småkommunene skal ha et bedre tjenestetilbud enn folk i store kommuner. Mange av kriteriene (nøkkeltallene) i kommunebarometeret er målt i forhold til befolknings-mengden. I små kommuner med liten befolkning vil store endringer i nøkkeltallene slå ut mye kraftigere enn i en stor kommune med stor befolkning. Sammensetningen i befolkningen i en stor kommune vil i mange sammenhenger avvike fra en liten kommune, derfor viktig å sammenligne seg med like kommuner slik Bærum gjør i ASSS-samarbeidet. Kommunebarometeret benytter KOSTRA-basen uten videre. Produksjonsindeksen fra ASSS-samarbeidet går lenger og måler også på det vi får ut av hver krone: For å måle effektivitet relateres her kommunens produksjonsindeks til kommunens ressursbruk. Produksjonsindeksen som er utviklet i samarbeid med KS, er bygget opp av et utvalg av kvantitative indikatorer, vektet og presentert med sikte på å gi et samlet bilde av ASSSkommunene. Bærum samarbeider med de øvrige ASSS-kommunene og KS jobber løpende med kvalitetssikring og videreutvikling av indeksene i samarbeid med kommunene. Internt i Bærum arbeides det kontinuerlig med analyser av produksjonsindekser og KOSTRA-nøkkeltall hvor en ser på mulige feilkilder og synliggjør forutsetninger og ulik organisering, samt peker på politiske føringer. Årsakssammenhenger på tjenestenivå kartlegges og muligheter for effektivisering drøftes. Kommunebarometeret har metodiske svakheter sammenlignet med nøkkeltallene som brukes for sammenligner i ASSS-samarbeidet. Kommunebarometeret kan likevel ha en verdi i form av å sammenligne og peke på åpenbare ulikheter mellom kommuner. Bærums plasseringer på sektorene og på nøkkeltallene innenfor sektorene Grunnskole Samlet plassering for Bærum: 2 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 55 4

5 Grunnskole Trondheim Tromsø 150 Bærum Asker 100 Fredrikstad 50 Bergen 0 Oslo Grunnskole Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Grunnskole 20 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 43,7 44,0 43, ,4 44,5 5,8 6,0 5,6 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 43,2 43,5 43,8 9 41,0 43,1 6,0 6,0 6, ,0 6,0 6,0 14,5 15,9 16,4 3 19,5 6,0 6,0 6,0 NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (10 3,3 3,4 3,7 2 6,2 6,0 6,0 6,0 NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (10 SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, trinn (5 UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, trinn (2,5 UTDANNING: Andel lærere som oppfyller kravene til undervisning, trinn (2,5 2,1 2,1 2,2 3 2,9 6,0 6,0 6,0 3,4 3,4 3, ,7 3,5 3,5 3, ,6 3,4 2, ,9 4,2 4, ,3 4,6 4, ,4 4,4 4,4 5

6 20 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år ( ,0 6,0 5,6 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år ( ,7 5,9 6,0 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning trinn, snitt siste fire år (2,5 LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2,5 4,9 4,7 4,4 70 5,2 3,3 5,1 5,1 5,2 8,1 8,0 7,9 68 9,3 5,9 5,4 5,3 5,2 8,9 8,6 7, ,2 6,6 5,3 5,3 5, ,0 1,0 1,3 LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2, ,7 3,3 3,5 LEKSEHJELP: Andel elever trinn som har leksehjelp (2, ,1 1,2 1,3 Bærum er blant de tre beste kommunene i sektoren. Avgangskarakterene på 10. trinn i Bærum har vært veldig gode de siste fire årene. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er blant det laveste i landet. Ny statistikk kommer i slutten av mai. Frafallet for kullet som startet i 2011 (talt opp i i fjor) var omtrent som for foregående kull. 16 prosent av elevene på 5. trinn de siste fire årene ligger på laveste mestringsnivå (av fem). Det er en statistikk som er blant de beste i landet. På 8. trinn ligger 4 prosent av elevene på det nederste mestringsnivået (av fem). Fra 8. til 9. trinn vil normalt andelen på laveste mestringsnivå bli halvert fra 8. trinn. I Bærum har 2 prosent ligget på laveste nivå de siste årene. Statistikk publisert i fjor indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. En betydelig andel av lærerne i barneskolen som underviser i norsk, engelsk og matte, oppfyller ikke de nye kompetansekravene, ifølge statistikken. På ungdomsskolen oppfyller de fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning. På 7. trinn sier 94 prosent av elevene at de trives godt. Andelen er nær de beste kommunene i landet. Ifølge Elevundersøkelsen sier 90 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 86 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er lav målt mot de fleste andre kommuner. Det teller positivt i barometeret. Andelen er omtrent som for ett år siden. På trinn får 7,9 prosent av elevene spesialundervisning. Det er ganske lavt målt mot mange andre kommuner. På ungdomsskolen får 7,7 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,2 prosent. Ganske få på trinn får leksehjelp, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet. Det stemmer ikke da dette leksehjelpstilbudet gjennomføres som en del av det ordinære SFO-tilbudet i Bærum, og er ikke innrapportert. Det er kun den statlige finansierte leksehjelpsordningen som innrapporteres og den gjelder i Bærum for trinn. Leksehjelpen som gis i SFO i Bærum 6

7 finansieres av brukerbetaling og er en aktivitet elevene kan melde seg på, på lik linje med andre aktiviteter. På trinn er andelen som får leksehjelp i Bærum litt høyere enn snittet i Skole-Norge, som er på 29 prosent. På ungdomsskolen er det ganske få elever som får leksehjelp, men det er ikke unormalt. Snittet for landet er 8 prosent. 7

8 Pleie og omsorg Bærum samlet plassering: 309 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 338 Pleie og omsorg Trondheim Bergen Tromsø 400 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Pleie og omsorg Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Pleie og omsorg 20 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg ( ,0 2,4 2, ,7 3,3 3, ,4 2,4 2, ,6 3,6 3,0 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem ( ,2 2,8 2,5 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem ( ,3 3,7 2,8 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per innbyggere over 67 år (5 PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per innb. ( ,6 4,5 4, ,2 5,5 4, ,3 2,2 2,2 5,3 5,2 6,3 91 4,8 10,3 3,0 3,0 3, ,9 4,3 4, ,1 5,4 5,6 8

9 20 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2, ,9 2,9 3,2 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per innb. over 80 år (2,5 BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per innb over 80 år (2,5 HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per innbyggere (5 4,7 5,0 4, ,3 13,6 2,7 2,8 2,6 4,8 6,0 6, ,9 23,6 2,0 2,2 2, ,1 1, ,9 4,2 4, ,5 2,4 2, ,4 1,4 1,4 Generelt påpekes det at nøkkeltallene på tjenesteindikatorene i Kommunebarometeret ikke er behovskorrigert. Blant annet er Bærum en tettbefolket kommune og kan derfor ha mer effektiv ressursbruk enn kommuner med spredt befolkning. I tillegg har Bærum en frisk befolkning og en lavere andel enslige eldre enn andre kommuner. Dette er forhold som antas å påvirke Bærums plassering innenfor sektoren. Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, har isolert sett en marginalt negativ effekt. I Bærum har 71 prosent av de ansatte fagutdanning. Snittet for landet er 74 prosent. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er omtrent uendret det siste året. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Bærum er det 74 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 76 prosent. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Bærum er 24 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er omtrent som for ett år siden. Det som registreres her er antall skjermede plasser til demente med diagnose. Hvordan dette registreres, kan variere fra kommune til kommune. Kommunen har ikke veldig mange plasser avsatt til korttidsopphold. De beste kommunene ligger på 60 prosent. Bærum ligger på 25 prosent. Det ble noe mindre tid med lege på sykehjem i fjor. Tilbudet er nå på 15 minutter i uka per beboer. Målt per beboer er tiden med fysioterapeut på sykehjem i Bærum litt under middels. Kommunen ligger på 23 minutter, mens de beste er oppe på 58 minutter. En liten del av rommene på sykehjem er ikke regnet som moderne enerom. I Kommune- Norge er andelen enerom på 84 prosent. Nesten alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Bærum tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer midt på treet. 9

10 Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det 84 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Snittet i Kommune-Norge er på 76 prosent. De beste ligger på 96 prosent. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Bærum er det 48 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Snittet i Kommune-Norge er 60 prosent. De beste ligger på 85 prosent. 10

11 Barnevern Bærum samlet plassering: 20 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 91 Barnevern Trondheim Bergen Tromsø 300 Bærum 250 Asker Fredrikstad Oslo Barnevern Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Barnevern 10 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter OMFANG: Andel barn i barnevernet, korrigert for behovet (15 2,5 2,4 2,6 3 5,0 3,5 6,0 6,0 6,0 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (15 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (10 INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem ( ,4 5,2 5, ,0 4,6 4, ,4 3,8 4,6 INSTITUSJON: Andel barn i institusjon og fosterhjem, snitt siste fire år ( ,5 4,4 4,3 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per mindreårige (10 3,5 3,8 3, ,8 8,8 1,8 1,7 1,7 ÅRSVERK: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, f244 ( ,3 5,6 5,2 PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan ( ,8 5,6 6,0 PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år ( ,6 5,6 5,8 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan ( ,0 5,2 5,1 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (2,5 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (2, ,7 4,7 4, ,0 2,2 2, ,3 4,3 2,7 11

12 Når vi korrigerer andelen av barn som er i barnevernet for behovet, er andelen i Bærum blant de laveste i landet. Det anses som positivt i barometeret. I våre egne KOSTRA-/ASSS-analyser trekker vi frem det motsatte, nemlig at de lave dekningsgradene kanskje kan bety at vi ikke når alle barn med behov for hjelp i Bærum. Kommunen har en god statistikk for saksbehandlingen i barnevernet. Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 87 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken litt bedre enn i normalkommunen. Av barn med tiltak er 25 prosent i fosterhjem eller institusjon. Det er en relativt lav andel målt mot mange andre kommuner. Snittet ligger på 27 prosent. I barometeret regnes høy andel tiltak i hjemmet som positivt. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Bærum er relativt lav. I fjor var bemanningen om lag uendret. Antall barn per årsverk er en alternativ måte å måle bemanningen på. I Bærum er det ganske få barn per årsverk; 11 mot et landssnitt på 15 barn. Alle barn som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er slik det skal være. I Kommune-Norge er det 94 prosent som har omsorgsplan. Målt over de siste fire årene har alle barn hatt omsorgsplan. Kan andre lære noe av kommunen? Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er høy. 12

13 Barnehage Bærum samlet plassering: 367 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 249 Barnehage Trondheim Bergen Tromsø 500 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Barnehage Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Barnehage 10 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager 6,0 6,0 5, ,0 4,6 2,8 2,8 3,0 (15 BEMANNING: Antall barn korrigert for alder per årsverk i private barnehager (5 6,1 6,1 6, ,2 5,0 2,7 2,8 2,8 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, kommunale ,9 5,1 4,3 barnehager (15 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning, andre barnehager ( ,2 2,3 2,3 FAGUTDANNING: Andel ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning, kommunale barnehager ( ,2 2,8 2,3 FAGUTDANNING: Andel ansatte i andre barnehager med relevant utdanning ( ,3 2,9 1,9 KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (7,5 MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (7,5 MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 ÅPNINGSTID: Andel barnehager som har åpent minst 9 timer hver dag (5 13,4 13,6 13,5 18 9,1 13,4 6,0 6,0 6, ,5 3,2 3, ,2 3,2 3, ,3 3,7 4,3 STØRRELSE: Barn per barnehage ( ,7 3,6 3,4 STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 STØRRELSE: Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (2,5 DEKNINGSGRAD: Andel barn 1-5 år med barnehageplass (2,5 4,8 4,9 5, ,9 11,9 1,0 1,0 1,2 4,7 4,8 4, ,2 9,2 1,2 1,3 1, ,7 4,6 4,3 13

14 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett litt positivt ut. Bemanningen i barnehagene i Bærum er klart lavere enn i de beste kommunene, men er rundt snittet til foreslått ny bemanningsnorm fra høsten Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 6 barn per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i Bærum i fjor. Noen relativt få styrere og ledere i kommunale barnehager står uten godkjent utdanning. 30 prosent av ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er på 36 prosent. 13 prosent av de ansatte i alle barnehager i Bærum er menn. Andelen er høy målt mot de aller fleste andre kommuner. Snittet ligger på 9 prosent. 73 prosent av barna med minoritetsbakgrunn (fra alle land) går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 77 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en marginal feilkilde. Over tid er statistikken midt på treet, målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. 87 prosent av barnehagene i kommunen er registrert med lang åpningstid. Barnehagene i kommunen har ifølge statistikken i snitt 43 barn. Snittet i Kommune-Norge er 48 barn. 93 prosent av barna har barnehageplass. 14

15 Helse Bærum samlet plassering: 308 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 266 Helse Trondheim Bergen Tromsø 400 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Helse Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Helse 7,5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per innbyggere (10 FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som er åpne (5 FASTLEGE: Andel av fastlegelistene som mangler lege (5 9,3 9,4 9, ,0 22,9 1,5 1,4 1, ,9 3,1 2, ,0 6,0 6,0 FASTLEGE: Andel ledige listeplasser ( ,9 1,9 1,9 HELSESØSTER: Antall årsverk per innbyggere under 5 år (10 PSYKISK HELSEARBEID: Antall med videreutdanning innen psykisk helsearbeid, per innbyggere (5 JORDMOR: Antall årsverk per fødte (5 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per innbyggere (5 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per innbyggere (5 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år ( ,1 2,3 2,6 10,6 10,4 10, ,9 25,5 3,2 2,8 2, ,1 1,1 1, ,8 5,7 5, ,5 6,0 5, ,0 6,0 1, ,4 5,4 5, ,9 5,0 5, ,0 3,1 3, ,7 3,6 3,4 15

16 Legedekningen i Bærum er en del lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Det er ledig plass på 47 prosent av fastlegelistene. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Antall ansatte med videreutdanning innen psykisk helse er litt lavere enn i normalkommunen, målt mot antall innbyggere. Bærum har 66 jordmødre per fødte barn. Dekningen er lav målt mot resten av Kommune-Norge, men er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Drøyt fire av fem elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. 100 prosent av nyfødte i Bærum hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 86 prosent. I tabellen over står det feilaktig 10 %, men det riktige er 100 % for Denne feilen gjør at plasseringen på denne indikatoren egentlig skal ligge på topp, og gir dermed Bærum en dårligere plassering enn det skulle vært. Dette vil bli endret ved neste oppdatering av tallene for Nesten alle 9-åringene i kommunen er vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Det er bra. 16

17 Sosial Bærum samlet plassering: 256 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 278 Sosial Trondheim Bergen Tromsø 400 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Sosial Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Sosialtjeneste 7,5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 4,0 3,9 4, ,2 3,0 3,4 3,1 SOSIALHJELP: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 SOSIALHJELP: Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet (10 SOSIALHJELP: Andel mottakere år som har mottatt økonomisk sosialhjelp, korrigert for behovet (10 SOSIALHJELP: Andel som går over 6 måneder på stønad (5 5,2 5,5 5, ,5 2,0 1,8 1,7 3,2 3,3 3,4 13 5,9 3,9 6,0 6,0 6,0 2,6 2,6 3,0 55 3,7 2,4 6,0 6,0 5, ,8 2,1 1,7 SOSIALHJELP: Andel av mottakere med stønad i over 10 måneder ( ,6 2,3 2,3 ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere ( ,8 2,7 2, ,5 3,8 4, ,8 1,9 2, ,3 4,0 2, ,8 1,9 1,7 Stønadstiden for unge mottakere i Bærum er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. 17

18 For de over 25 år er stønadstiden relativt lang. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. Når vi korrigerer for behovet, går 3,4 prosent av de over 25 år på sosialhjelp. Andelen er lav, noe som regnes som positivt i barometeret. Snittet er 5,9 prosent. Blant de under 25 år, er andelen på sosialhjelp korrigert for behovet på 3 prosent, mens snittet i Kommune-Norge ligger på 3,7 prosent. Hele 43 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er høy målt mot de fleste andre kommuner. Snittet er 38 prosent. Sosialstønad gis i over 10 måneder til 24 prosent av de som mottar støtte. Kommunen er på 263. plass på denne tabellen. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt over normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. Generelt sett så ligger Bærum lavt på indikatorene som gjelder andel per innbygger på området sosialtjeneste og Bolig, mens vi ligger noe høyere enn gjennomsnittet når vi ser på stønadslengde, mottakere som mottar stønad over lang tid og andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. For øvrig når det gjelder stønadslengde for de mellom 25 og 66 år, så ligger Bærum fortsatt marginalt over gjennomsnittet til ASSS og den har økt fra 5,5 til 5,7 måneder fra 2017 til Gjennomsnittet i ASSS har hatt tilsvarende økning. Når det gjelder stønadslengde for de mellom år, så ligger Bærum et stykke under gjennomsnittet i ASSS. 18

19 Kultur Bærum samlet plassering: 152 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 112 Kultur Trondheim Bergen Tromsø 300 Bærum 250 Asker Fredrikstad Oslo Kultur Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Kultur 2,5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (7,5 BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 3,9 3,4 3, ,6 9,2 2,9 2,5 2, ,9 4,3 4,2 4,9 3,2 3, ,0 7,4 3,2 2,5 2,4 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger ( ,1 3,2 3, ,8 4,2 3,5 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 2,2 2,3 2,0 77 2,2 4,0 3,7 3,5 3,5 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking), per innbyggere MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (10 FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 6,9 5,3 5, ,5 3,3 2,8 3, ,3 1,3 1, ,2 3,7 3,8 1,6 1,7 1, ,7 1,5 1,6 1,6 9,5 8,2 9,6 88 8,0 18,7 3,4 3,0 3,4 Biblioteket har litt lavere besøk enn normalen, ifølge statistikken. Av de voksne i kommunen er det 19 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. Utlånet fra biblioteket er litt lavere enn i normalkommunen. 19

20 Netto utgifter til idrett og anlegg er på 894 kroner per innbygger. Det gir en 111. på denne tabellen. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Bærum er sysselsettingen litt under normalen målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er ganske lav målt mot de fleste andre kommuner. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. Tallene er beheftet med usikkerhet. I Bærum får elevene middels antall timer med undervisning. Miljø og ressurser Bærum samlet plassering: 21 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 34 Miljø og ressurser Trondheim Bergen Tromsø 80 Bærum Asker Fredrikstad 20 0 Oslo Miljø og ressurser Stavanger Sandnes Kristiansand Drammen 20

21 Miljø og ressurser 2,5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg ( ,6 4,3 3,8 RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg) (15 RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo), korrigert for antall fritidsboliger (15 RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3) (15 4,4 4,4 4,4 73 4,8 3,7 5,6 5,6 5, ,4 2,8 5, ,8 5,5 5,5 REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. ( ,0 2,9 3,1 LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per dekar (10 0,1 0,1 0,2 91 0,0 5,9 5,9 5,9 BEREDSKAP: ROS-analyser siste år innen skred og ras, flom og overvann (5 3 SAMFERDSEL: Biler per innbyggere ( ,0 1,0 1,0 SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per kilometer vei ( ,0 6,0 6,0 VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg ( ,9 3,0 2,8 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Bærum er blant de 50 beste på årets tabell. Energikostnadene for bygg i Bærum er middels målt mot andre kommuner. Snittet er 111 kr per kvadratmeter. Kommunen ser ut til å bygge relativt effektivt det er ganske få kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet. Gjennomsnittet er betydelig påvirket av de største kommunene. Snittet er 4,8 kvadratmeter per innbygger. Innbyggerne produserer ganske lite søppel målt mot resten av landet. Det er korrigert for antall fritidseiendommer i kommunen. Innsamlet avfall målt per innbygger er lavere enn gjennomsnittet for landet. Antall kilo innsamlet avfall er redusert sammenlignet med Andelen av dyrket og dyrka jord som er omdisponert de siste årene, kan indikere presset på arealer i kommunen. I Bærum er svært lite jordbruksareal omdisponert de siste årene, ifølge statistikken. Det er få nøkkeltall knyttet til samferdsel. Kommunen er ifølge tallene blant dem som bruker mest på å driftsutgifter til kommunale veier, målt som netto driftsutgifter per meter. En sammenligning med ASSS viser at brutto driftsutgifter per km vei og gate er under gjennomsnittet i ASSS. 21

22 Saksbehandling Bærum samlet plassering: 233 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 236 Saksbehandling Trondheim Bergen Tromsø 400 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Saksbehandling Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Saksbehandling 2,5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist ( ,3 5,7 5,7 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist ( ,4 3,8 3,8 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist ( ,1 3,7 3,7 EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid ( ,0 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid ( ,7 4,2 5,3 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid ( ,6 3,2 3,2 TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn ( ,4 2,0 2,0 GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig ( ,0 1,0 1,0 Bærum er bedre enn veldig mange andre hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er middels. Byggesaker med 12 ukers frist behandles i normalt tempo målt mot andre kommuner. I ganske få tilfeller fører kommunen faktisk tilsyn med byggesakene, ifølge statistikken. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er høyt i Bærum. 22

23 Vann, avløp og renovasjon (VAR) Bærum samlet plassering: 24 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 137 VAR Trondheim Bergen Tromsø 400 Bærum Asker Fredrikstad Oslo VAR Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Vann, avløp og renovasjon 2,5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli (7,5 VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet IE (7,5 VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet farge (2,5 VANNKVALITET: Andel innbyggere tilknyttet vannverk med god kvalitet ph (2,5 LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innbygger (5 VANNLEKKASJE: Andel av vannet som går taps på grunn av lekkasjer (5 ALDER: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år ( (2,5 ALDER: Alder på vannledningsnettet (år) (2,5 ALDER: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp ( (2,5 ALDER: Alder på spillvannsnettet (år) (2,5 RENSEKRAV: Andel innbyggere som er tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav (20 ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett (5 OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per innbyggere (5 RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling ( , , , , ,0 0,8 1,0 0, ,7 0,0 4,9 4,4 5, ,7 0,9 1,0 1,1 75 0,7 2,4 2,7 3,3 3, ,5 1,5 0,8 1,8 5,0 4, ,0 99,2 98, ,4 96,3 6,0 6,0 6, ,9 23

24 Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Bærum er relativt lave. Vannkvaliteten i Bærum er god. I tillegg er andelen innbyggere som er tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav høy. Ifølge statistikken lekker det omtrent like mye fra ledningsnettet i Bærum som i normalkommunen. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og biologisk behandling er på gjennomsnittet sammenlignet med landet. Andelen har økt sammenlignet med Ny renovasjonsordning ble vedtatt i 2016 og innført fra 2017, med utsortering av matavfallet og nye beholderløsninger. 24

25 Økonomi Bærum samlet plassering: 11 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 157 Økonomi Trondheim Bergen Tromsø 500 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Økonomi Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Økonomi 10 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av 4,3 7,7 9,7 4 3,5 6,7 3,8 6,0 6,0 brutto driftsinntekter (10 DRIFTSMARGIN: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent 3,2 4,3 6,1 18 2,7 5,7 4,9 5,1 6,0 av brutto driftsinntekter (15 DRIFTSMARGIN: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 5,2 7,6 7,0 27 3,2 7,1 5,5 6,0 5,9 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 22,1 27,2 33,2 6 11,5 25,7 5,7 6,0 6,0 DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 0,5 5,2 6,0 11 1,5 5,2 3,2 5,5 6, ,0 5,5 5,1-2,9-2,7 8, ,7 4,1 4,8 2,6 1,3 0,0-0,9 65 0,3-2,0 2,0 3,4 4,6 11,6 11,5 12, ,7 5,2 4,1 4,2 4, ,2 5,8 6,0 11,2 11,3 10, ,6 0,1 1,0 1,0 1,0 Korrigert netto driftsresultat var blant de beste i landet i fjor Målt over de siste fire årene har driftsmarginen vært meget solid. Kommunen har betydelige disposisjonsfond Kommunen har større omløpsmidler og fordringer enn egen rentebærende gjeld, og er dermed i en solid posisjon Gjeldsgraden har vært omtrent uendret. Den beregnede gjeldsgraden i barometeret viser økning siste år, som kan skyldes tidligere håndtering av forvaltningsfondet. 25

26 Forvaltningsfondets gode resultat i 2017 bidro til et langt bedre regnskap for finans, før avdrag, enn normalkommunen. Investeringsnivået i Bærum har vært noe lavere enn flertallet av kommunene de siste fire år. Kostnadsnivå Bærum samlet plassering: 87 Gjennomsnitts plassering samlet for ASSS og Asker: 140 Kostnadsnivå Trondheim Bergen Tromsø 400 Bærum Asker Fredrikstad Oslo Kostnadsnivå Stavanger Drammen Sandnes Kristiansand Enhetskostnader 5 % vekt i barometeret Bærums nøkkeltall Plass Snitt Topp Bærums karakter GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,8 6,0 6,0 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,2 3,3 3,3 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,5 4,8 4,8 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,1 5,3 5,4 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,6 4,9 4,1 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,9 4,1 4,3 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet ( ,1 2,8 4,5 26

27 Til forskjell fra de andre tabellene (per sektor) i kommunebarometeret, er det i denne tabellen korrigert for utgiftsbehovet ved at kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor / utgiftsbehovet slik det framkommer for tjenesten i statsbudsjettet Dermed fanges det opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv. Her korrigeres det også for den historiske kostnaden for kommunal lønns- og prisvekst. Hensikten med å presentere kostnaden i faste 2017-priser er å vise om tjenesten reelt blir billigere eller dyrere. Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) er blant de laveste i landet. Bærum er på 17. plass på denne tabellen. Kostnadene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene midt på treet. Justert for lønns- og prisveksten var utgiftene i pleie og omsorg omtrent uendret i fjor, ifølge statistikkene. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Kostnadene innen barnevernet ligger ganske lavt, målt mot resten av landet. Innen administrasjon ligger Bærums kostnader noe over landsgjennomsnittet, men er redusert med kroner per innbygger fra 2016 til Nedgangen skyldes praksisendring i hvordan Bærum kommune regnskapsfører utgifter på sentraladministrasjon. Undersøkelser i ASSS-samarbeidet viser at utgiftsføringen på administrasjonsområdet er ulik mellom kommunene. Dette gjelder administrasjonsutgifter innenfor tjenestene hvor det viser seg å være noe ulik praksis iht. om utgiftene føres på administrasjonsområdet eller om det føres på tjenestefunksjoner. En viktig tilleggsfaktor er om administrative funksjoner er tjenesteutsatt eller selskapsorganisert (og dermed ofte blir fakturert bestiller av tjenestene) eller drives internt og kostnadsfører på administrasjon. Eksempler er revisjonstjenester, advokattjenester, rådgivende tjenester, bedriftshelsetjeneste og ikke minst IKTtjenester. Dette kan gi et feilaktig bilde av nivået på administrasjonsutgiftene i kommunene. Det ble derfor igangsatt et arbeid i 2016 med vurdering av praksis for regnskapsføring av fellesfunksjoner i Bærum, slik at Bærum kommunes tall blir mer sammenlignbare med øvrige kommuner i ASSS nettverket. Effekten av dette vises i nedgangen på enhetskostnaden for administrasjon fra 2016 til I ASSSsamarbeidet jobbes det fortsatt med et mål om en mest mulig lik praksis av kostnadsføring av utgiftene på administrasjonsområdet slik at grunnlaget for sammenligninger blir riktig. 27