Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: velferdssjef Sissel Karin Haavaag Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Orientering: Velferdssjef Sissel Karin Haavaag vil i møte gi en presentasjon av omstillingsprosjektet i Velferd. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 28/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Saksfremlegg for helse- omsorg og velferdsplan /2018 Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester 31/2018 Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger /2018 Handlingsplan for folkehelse Grønt folkehelseskifte 33/2018 Vurdering av aktivitetsbuss etter modell fra Villa Skaar 34/2018 Meldinger 27/2018 Effektivisering av transporttjenester innen helse- og omsorg 28/2018 Status rettighetsavklaringsprosjektet juni /2018 Melding om utløsning av opsjon BPA 30/2018 Friskliv barn, unge og voksen - status juli /2018 Halvårsrapport fra LHL senter 32/2018 Eldrerådet - protokoll fra møte /2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/673 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 28/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Werrum Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Wivi Abelsen Medlem SV Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Mette Irene Hansen Medlem FRP Magnus Angeltveit Medlem KRF Arnfinn Fyhn Varamedlem AP Daniel Erik Nielsen (AP) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Hanne Berg Stubberud Helse- og omsorgssjef Sissel Karin Haavaag Velferdssjef Brita Snarheim Rådgiver Jon-Kristian Pedersen Rådgiver Stine Riser Vedtakskontoret Hilde Stenerud Virksomhetsleder Unni Thingberg Virksomhetsleder Trond Larsen Økonomirådgiver Magnus Angeltveit (KRF) fratrådte som inhabil under behandling av sak 25. 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Temamøte: Kl. 16:00 16:30 Presentasjon av hovedfunn og anbefalinger etter gjennomgang innen deler av helse- omsorg og velferdsområdet v/ Hege Askestad, Agenda Kaupang. Spørsmål fra publikum: Grete Gilje, Lier Sanitetsforening, hadde merknader vedrørende Helsesøstertjenesten i Lier kommune. Merknader til sakslisten: Sak 22: Økonomiske konsekvenser ved økning av VTA-plasser ved Lier ASVO, skal også behandles i formannskapets møte Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 19/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Glitre bofellesskap 21/2018 Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester 22/2018 Økonomiske konsekvenser ved økning av VTA-plasser ved Lier ASVO 23/2018 Velferdsteknologi i Lier kommune 24/2018 Utredning vedr. frivillighetspris for Lier 25/2018 Tilskuddsmidler til Barnas Stasjon 26/ Tertialrapport Lier kommune 27/2018 Meldinger 24/2018 Eldrerådet - protokoll fra møte /2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - protokoll fra møte /2018 Boligbebov og pågående boligprosjekter 6

7 19/2018 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 20/2018 Glitre bofellesskap Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Lier kommune opprettholder prosjekt og struktur i Glitre bofellesskap slik det er utviklet i samarbeid med brukerne. 2. Lier kommune bygger et nytt bygg Gifstadbakken 9. Dette må skje snarest. 3. Det fremmes en ny sak om finansiering i september Saken oversendes formannskapet for parallell behandling. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Hanne M. Gravdal (H) fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, KRF, FRP, SP: «1. Lier kommune opprettholder prosjekt og struktur i Glitre bofellesskap slik det er utviklet i samarbeid med brukerne. 2. Lier kommune bygger et nytt bygg Gifstadbakken 9. Dette må skje snarest. 3. som rådmannens. 4. Saken oversendes formannskapet for parallell behandling.» Ann Heidi Svorstøl (AP) fremmet slikt forslag: «1. Med bakgrunn i de endrede forutsetninger som har oppstått vedrørende ombygging av Gifstadbakken 9 (Glitre bofellesskap) og de mulige betydelige merkostnader som oppstår ved å videreføre prosjektet, sendes saken tilbake til administrasjonen for videre utredning. Utredningen skal vurdere alle sider av prosjektet, både hensiktsmessigheten av å opprettholde prosjektet tatt i betraktning investeringer, herunder varslede merkostnader og framtidige driftsutgifter. 2. Administrasjonen gis i oppdrag å utrede mulighetene for å videreføre prosjektet ved å plassere bofellesskapet på ASVO-tomta som er detaljregulert til formålet. 3. Utredningen gis høy prioritet og bør foreligge til politisk behandling i september 2018.» 7

8 Fellesforslaget ble vedtatt med 7 stemmer (3H, 1SP, 1FRP, 1KRF, 1SV) mot 2 stemmer (2AP) avgitt for Ann Heidi Svorstøl sitt forslag. 21/2018 Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Saken sendes tilbake for fyldigere saksutredning. Vil ha inn vedtakskontoret, prosess, behandling og rutiner for fastsettelse av vedtak. Ønsker orientering fra vedtakskontoret i HSO-utvalgets møte i september. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mette Irene Hansen (FRP) fremmet følgende fellesforslag på vegne av FRP, H, SP, og KRF: «Saken sendes tilbake for fyldigere saksutredning. Vil ha inn vedtakskontoret, prosess, behandling og rutiner for fastsettelse av vedtak. Ønsker orientering fra vedtakskontoret i HSO-utvalgets møte i september.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 22/2018 Økonomiske konsekvenser ved økning av VTA-plasser ved Lier ASVO Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Lier kommune etablerer 5 nye kommunale VTA-plasser 2. Det forutsetter at Lier ASVO ikke behøver å ansette flere veiledere. 3. Kommunal merkostnad til VTA deltakelse kr finnes dekning i 2.tertial. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Magnus Angeltveit (KRF) fremmet følgende fellesforslag på vegne av KRF, H, SP og FRP: 1. Lier kommune etablerer 5 nye kommunale VTA-plasser 2. Det forutsetter at Lier ASVO ikke behøver å ansette flere veiledere. 3. Kommunal merkostnad til VTA deltakelse kr finnes dekning i 2.tertial. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 8

9 23/2018 Velferdsteknologi i Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Lier kommune tar i bruk tilgjengelige hjelpemiddel (velferdsteknologi) og løsninger for at innbyggerne skal oppleve livsmestring gjennom økt frihet, trygghet og mestring 2. Arbeidet gjennomføres innenfor tilgjengelige rammer og muligheter velferdsteknologiprosjekt i Lier kommune har. Prosjektperioden er fram til desember Det forutsettes implementering og videreføring i drift etter endt prosjektperiode. Informasjon og rapportering skjer løpende i prosjektperioden. Prosjektet evalueres ved overgang til drift. 3. Det legges vekt på involvering av brukere, innbyggere og medarbeidere. 4. Responssenterløsning for Lier kommune utredes, behandles politisk og settes i drift innen Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Laila Tryde (SP) fremmet følgende fellesforslag på vegne av SP, H, KRF og FRP: «Rådmannens forslag til vedtak med slike endringer: Punkt 1, 1. setning: «tar i bruk» skal stå bare én gang. Siste ledd etter «- jmf. utkast til helse, omsorg og velferdsplan 2018» utgår. Punkt 4 endres til: «for Lier kommune utredes og behandles politisk og settes i drift innen 2019»» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 24/2018 Utredning vedr. frivillighetspris for Lier Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Lier kommune ønsker å hedre frivilligheten som viktig bidragsyter til et varmt og aktivt lokalsamfunn, og etablerer en årlig Frivillighetens festaften som legges til Lier kulturscene på høsten. 2. Det opprettes ikke en egen frivillighetspris. På den årlige festaftenen hedres frivilligheten generelt. Inntil tre personer eller organisasjoner hvert år trekkes særlig fram for sitt samfunnsnyttig og uegennyttig frivillig engasjement og arbeid. Kriterier og prosedyreopplegg knyttet til valg av de tre frivillighetsrepresentantene utarbeides. 3. Kulturprisen opprettholdes. Vedtektene justeres. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 9

10 25/2018 Tilskuddsmidler til Barnas Stasjon Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1.Tilskuddsmidler til Barnas stasjon videreføres med kr. 10,- per innbygger som tidligere, men med tak på kr , tilsvarende som ligger i HP. 2. Rådmannen inngår en formell samarbeidsavtale mellom Lier kommune og Barnas stasjon som også inneholder rapporteringsplikt og andre rutiner som vil styrke samarbeidet. 3. Rådmannen gis i oppdrag å informere om tilbudet/konseptet Barnas stasjon i alle aktuelle virksomheter slik at tilbudet gjøres kjent og benyttes som Liers foretrukne tilbud til sårbare barnefamilier og gravide. 4. Ette to års videre samarbeid gjøres det en vurdering av prosjektet. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Magnus Angeltveit (KRF) fratrådte som inhabil i hht. Fvl. 6e. Laila Tryde (SP) fremmet følgende fellesforslag på vegne av SP og H: «1.Tilskuddsmidler til Barnas stasjon videreføres med kr. 10,- per innbygger som tidligere, men med tak på kr , tilsvarende som ligger i HP. 2. Rådmannen inngår en formell samarbeidsavtale mellom Lier kommune og Barnas stasjon som også inneholder rapporteringsplikt og andre rutiner som vil styrke samarbeidet. 3. Rådmannen gis i oppdrag å informere om tilbudet/konseptet Barnas stasjon i alle aktuelle virksomheter slik at tilbudet gjøres kjent og benyttes som Liers foretrukne tilbud til sårbare barnefamilier og gravide. 4. Ette to års videre samarbeid gjøres det en vurdering av prosjektet.» Ann Heidi Svorstøl (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Laila Trydes fellesforslag ble vedtatt med 4 stemmer (3H, 1SP) mot 4 stemmer (2AP, 1SV, 1FRP) avgitt for Ann Heidi Svorstøl sitt forslag. Utvalgslederens dobbeltstemme avgjorde voteringen. 10

11 26/ Tertialrapport Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 Avtale fibernett Sykelønnsinnsparing HR Overføring fra disposisjonsfondet Som del av overgang til fibernettavtale har kostnadene på området økt. Det er ikke noe alternativ til fibernett. 2. Jfr. melding 2017/4778 Innsparing knyttet til redusert sykefravær. Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 1:1 digitale enheter i skolen Redusert overføring fra drift til investering Kostnadene til 1:1 digitale enheter i skolen blir kroner dyrere enn budsjettert. Som en opptrapping til dette nivået anser vi denne kostnaden som en investering. 2. Punkt 1 finansieres ved en redusert overføringen fra drift til investering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 27/2018 Meldinger 24/2018 Eldrerådet - protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 24: Eldrerådet - protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 11

12 25/2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 25: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 26/2018 Boligbebov og pågående boligprosjekter Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 26: Boligbehov og pågående boligprosjekter, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1815 Arkiv: Saksbehandler: Christina Møllebro Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 29/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Saksfremlegg for helse-, omsorgs og velferdsplan Rådmannens forslag til vedtak: 1. Temaplan for helse-, omsorgs- og velferd vedtas og legges til grunn for kommunens arbeid framover. 2. Gjennomføring av tiltak skjer innenfor kommunestyrets vedtatte budsjettramme i handlingsprogrammet. 3. Årlig rapportering til helse- og sosialutvalget skjer i tilknytning til årsrapporten. Første gang i årsrapport Behov for revidering av planen vurderes i kommunens planstrategi. Rådmannen har vurdert hensiktsmessigheten av å legge hele plandokumentet inn som en del av vedtaket (og derved protokollen) og anbefaler at henvisning benyttes slik det gjøres i andre planvedtak. Innledning: Forslag til Helse-, omsorgs- og velferdsplan for Lier kommune legges med dette fram til behandling. Planen er laget med utgangspunkt i tjenesteanalyser, innspill fra virksomhetene, statlige styringssignaler, kommunens egne planer, kommunestyrets vedtatte mandat for arbeidet og innspill fra gjennomført høring. Sammendrag: Etter en omfattende prosess med involvering og utredning er det plukket ut 6 satsingsområder med tilhørende tiltak for kommunens arbeid fram mot Det overordnede målet er å legge til rette for at innbyggerne i Lier skal mestre egne liv på best mulig måte. Ved «tidlig innsats» ønsker vi å forebygge fremfor å sette inn tiltak sent i et forløp. Dette forutsetter økt innsats på folkehelsearbeidet som bidrar til at vi tar sunne valg som forebygger sykdom og gjør oss i stand til å bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Aktiv brukermedvirkning samt støtte og involvering av pårørende er viktig for å sikre livsmestring ut fra den enkeltes forutsetning. Samarbeidet med frivillige videreutvikles slik at denne viktige ressursen utnyttes til beste for alle i samfunnet. Velferdsteknologiens muligheter ved å bidra til økt trygghet og mobilitet får en mer sentral rolle i kommunens løpende arbeid framover. God utnyttelse av velferdsteknologiske hjelpemidler vil styrke den enkeltes evne til 13

14 å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Framtidens tjenestebehov kan ikke løses på samme måte som i dag. Lier kommune bruker mer penger enn kommunen har råd til og det må kuttes kostnader samtidig som vi sikrer likebehandling og at de som trenger tjenester mest får det. Bakgrunn Helse-, sosial og omsorgsutvalget vedtok flg. i møte : 1. «Rådmannens forslag til temaplan for helse, omsorg og velferd legges ut på høring 2. Høringsfristen settes til 9. mai Orientering status for HSO utvalget i juni Kommer opp til behandling i HSO-utvalget og kommunestyret i september 2018.» Kommunestyret vedtok 10. oktober 2017 følgende mandat for arbeidet: 1. «Det skal Det skal utarbeides en strategisk temaplan for helse, omsorg og velferd i Lier kommune for perioden Planen skal bygge på kommunens vedtatte planstrategi, andre relevante planer, gjennomførte tjenesteanalyser, tidligere vedtak og øvrig kunnskapsgrunnlag 3. Planen skal beskrive utfordringer og sentrale nasjonale føringer og krav. 4. Planen skal presentere muligheter for økonomiske omprioriteringer og kostnadskutt. 5. Planen skal beskrive behov for tjenester og vise en framskriving av tjenestebehovet innenfor planperioden. 6. Planen skal legge til grunn at innbyggerne får gode levekår og helsefremmende tjenester som: Er kostnadseffektive Ivaretar god brukermedvirkning og pårørendedialog Fremmer folkehelsen Mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem Planen skal presentere satsningsområder, avdekke behov og presentere en tiltaksplan med økonomiske konsekvenser: Kompetanse, rekruttering og bemanning Ledelse Velferdsteknologi Samarbeid på tvers Gjøre mer bruk av frivillighet ved samarbeid med lag og foreninger Lavterskel tilbud Boligbyggebehov Demensomsorg Effektivitet og god utnyttelse av ressursene Brukermedvirkning og åpenhet Kvalitet 7. Ansatte involveres i prosessen.» Medvirkning og høring Planen har vært gjenstand for bred offentlig involvering, både hos brukene og tjenestene. Planen ble lagt ut på offentlig høring 6. april 2018 med høringsfrist 9. mai til organisasjoner 14

15 og interessegrupper m.m. En oversikt over innkomne høringssvar og hvordan disse er ivaretatt i planen framgår av eget vedlegg. Det har vært arrangert åpent høringsmøte og gjennomført fokusgruppesamtaler som en del av høringen. Fokusgruppene ble satt sammen for å få mest mulig bredde fra ulike aktører i samfunnet. Alle virksomhetene innenfor helse, omsorg og velferdsområdet har fått planen til uttalelse i sine lokale medbestemmelsesutvalg (LMU). Det er også gjennomført møter med arbeidstakerorganisasjonene og fastlegene samt intern involvering. Hvordan høringsinnspillene er tatt hensyn til inn i forslag til plan framkommer av vedlagte dokument: «Sammenstilling av høringssvar». Gjennomføring av planen Planen er en analyse av hva vi har og hva vi trenger framover. Den plukker ut strategiske satsingsområder for Lier kommune og foreslår mål og tiltak fram mot Planen gjennomføres innenfor tildelt budsjettramme fastsatt av kommunestyret ved årlig behandling av handlingsprogrammet. Rådmannen vil sørge for at gjennomføringen av planen forankres gjennom kommunens interne styringssystem (eks. resultatavtale). Likeledes må det sikres rapportering og evaluering gjennom årsrapporteringen (årshjulet). Det er også en internt oppfølgingsoppgave inn mot HP å se og vurdere måleindikatorene. Rådmannens saksutredning: Planens overordnede mål er livsmestring for kommunens innbyggere. For å nå målet er det prioritert 6 satsingsområder: 1. Arbeid og bolig 2. Kompetanse og utvikling 3. Velferdsteknologi 4. Tidlig innsats 5. Riktig nivå på tjenestene 6. Brukermedvirkning og lavterskel tilbud Med disse satsingsområdene legger vi til rette for at innbyggerne kan ta vare på egen helse og oppleve livsmestring. Ved «tidlig innsats» ønsker vi å forebygge fremfor å sette inn tiltak sent i et forløp. Dette forutsetter økt innsats på folkehelsearbeidet som bidrar til at vi tar sunne valg som forebygger sykdom og gjør oss i stand til å bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Aktiv brukermedvirkning samt støtte og involvering av pårørende er viktig for å sikre livsmestring ut fra den enkeltes forutsetning. Samarbeidet med frivillige videreutvikles slik at denne viktige ressursen utnyttes til beste for alle i samfunnet. Velferdsteknologiens muligheter ved å bidra til økt trygghet og mobilitet får en mer sentral rolle i kommunens løpende arbeid framover. God utnyttelse av velferdsteknologiske hjelpemidler vil styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Alle innbyggere i Lier har ikke samme forutsetninger for god helse. Noen har sammensatte lidelser, funksjonshemninger og store problemer som gjør at de vanskelig fungere i samfunnet uten hjelp fra bl.a. kommunale tjenester. Vi ønsker med planen å rette innsatsen mot tidlig intervensjon slik at man kommer i gang med tiltak på tidligst mulig tidspunkt. Det er nødvendig å vurdere hva som er riktig tjenestenivå i tråd med BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå). Dette er viktig for brukerne og avgjørende for kommunens videre 15

16 utvikling av tjenestene. Det er nødvendig med økt prioritering av ambulante hjemmetjenester og mer bruk av velferdsteknologi og digitalisering. Kostnadseffektive tjenester og god ressursutnyttelse Med vekst i behovet er det avgjørende at kommunene sikrer kostnadseffektive tjenester og god ressursutnyttelse. Konsulentselskapet Agenda Kaupang har foretatt en gjennomgang av deler av tjenesteområdet på oppdrag fra rådmannen og arbeidet ble presentert i juni. Dette bygger opp under arbeidet med omstilling og endring som er igangsatt og tiltak som iverksettes i planen. Dette er en viktig forutsetning for å sikre framtidig økonomisk handlingsrom. Vedlegg: Utkast til Helse- omsorg og velferdsplan Sammenstilling av høringssvar. 16

17 17

18 Innhold 1 FORORD INNLEDNING HVA VIL VI MED DENNE PLANEN? HVA BØR VI SATSE PÅ? NASJONALE FØRINGER KOMMUNALE PLANER OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN HANDLINGSPROGRAMMET KOMMUNENS ARBEID MED FOLKEHELSE ANDRE RELEVANTE PLANER: UTFORDRINGSBILDET DEMOGRAFIEN ER I ENDRING VI BLIR FLERE ELDRE SYSSELSETTING SOSIALHJELP FOLKEHELSEBAROMETERET FLERE OPPGAVER OG STØRRE ANSVARSOMRÅDE FASTLEGENES ROLLE KOMPETANSE I SEKTOREN BOLIGER OG INSTITUSJONSPLASSER MED TJENESTER TIL UTSATTE GRUPPER ØKONOMI SATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK TIDLIG INNSATS ARBEID OG BOLIG FRIVILLIGHET OG BRUKERMEDVIRKNING KOMPETANSE OG REKRUTTERING VELFERDSTEKNOLOGI KONTINUERLIG FORBEDRING OG INNOVASJON RIKTIG NIVÅ PÅ TJENESTENE VEDLEGG KUNNSKAPSGRUNNLAGET (TJENESTEANALYSENE FOR HELSE OG OMSORG OG VELFERD) TJENESTETRAPP LIER KOMMUNE

19 1 Forord Rådmannen presenterer med dette utkast til temaplan for helse, omsorg og velferd i Lier kommune. Planen er laget med utgangspunkt i tjenesteanalyser, innspill fra virksomhetene, statlige styringssignaler, kommunens egne planer, kommunestyrets vedtatte mandat for arbeidet og innspill fra høringen. Planen er en analyse av hva vi har i dag og hva vi trenger framover. Den plukker ut strategiske satsingsområder for Lier kommune, og foreslår mål og tiltak fram mot Gjennomføringen skjer innenfor tildelte ressursrammer i kommunenes handlingsprogram. 2 Innledning Et velferdssamfunn gir alle innbyggere tilgang til skole/utdanning, bolig, arbeid og medisinsk hjelp og mulighet til en aktiv fritid. Liersamfunnet er et godt fungerende samfunn som gir innbyggerne et solid fundament for livsmestring. Vi ser likevel at etterspørselen etter kommunale helse-, omsorgs og velferdstjenester øker. Det skjer en forskyvning i alderssammensetning ved at antallet eldre øker, samhandlingsreformen med endret utskrivningspraksis fra spesialisthelsetjenesten og vanskeligheter med å tiltrekke seg tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er utfordringer som vil påvirke rammevilkår og tjenesteproduksjon innenfor områdene helse, omsorg og velferd. Samtidig lever vi lengre, de fleste har bedre levestandard og vi har flere muligheter til å leve et godt liv i dag enn tidligere generasjoner. Dagens omsorg og velferdstjenester er ikke bare eldreomsorg, den omfatter også yngre brukergrupper med andre krav og mestringsevner. Kommunen må derfor tenke nytt i årene fremover for å kunne tilby tjenester til alle som har behov. Med bakgrunn i analysen som ligger til grunn for planen ønsker vi å vri tjenestetilbudet til tidlig innsats, bo i eget hjem så lenge som mulig, forebyggende og rehabiliterende tiltak og benytte mer teknologi og digitalisering for å løse aktuelle oppgaver. Slik vil vi kunne snu tjenestene til å være mere forebyggende og langsiktige tiltak. 2.1 Hva vil vi med denne planen? Målet er å legge til rette for at innbyggerne i Lier skal mestre egne liv på best mulig måte. Noen har kroniske sykdommer og tilstander som gjør det vanskelig for dem å delta på lik linje med andre i samfunnet. Noen sliter med angst. Noen sliter med avhengighet til alkohol eller medikamenter. En del unge faller ut av videregående skole. En del står ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. Å være en del av en gruppe og oppleve samhørighet kan være et viktig behov hos de som føler at de står uten for 2 19

20 fellesskapet. Vi lager denne planen for å møte slike utfordringer på en god måte og gi bistand til de som trenger det enten i en kort periode eller gjennom hele livet. 2.2 Hva bør vi satse på? For å nå målet om livsmestring, er det prioritert seks satsningsområder med tilhørende tiltak: 1. Tidlig innsats 2. Arbeid og bolig 3. Frivillighet og brukermedvirkning 4. Kompetanse og rekruttering 5. Velferdsteknologi og innovasjon 6. Riktig nivå på tjenestene 1. Tidlig innsats 6. Riktig nivå på tjenestene 2. Arbeid og bolig Livsmestring 5. Velferdsteknologi og innovasjon 3. Frivillighet og brukermedvirkning 4. Kompetanse og rekruttering Figur 1 Strategiske satsningsområder Med disse satsningsområder vi vil legge til rette for at innbyggerne i høyere grad kan ta vare på egen helse og oppleve livsmestring. Med f.eks. «tidlig innsats» vil vi kunne forebygge fremfor å sette inn store og dyre tiltak sent i et forløp. Dette forutsetter økt innsats på folkehelsearbeidet som bidra til at den enkelte gjør sunne valg og prioriteringer som forebygger sykdom og som gjør dem i stand til å bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Vi skal også sørge for at innbyggerne mottar «riktig tjeneste til rett tid», samt at de har mulighet til å inneha en aktiv brukerrolle i eget liv. «Velferdsteknologi» gir nye muligheter og bidra til økt trygghet og mobilitet. God etablering av velferdsteknologiske 3 20

21 hjelpemidler vil kunne styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. 3 Nasjonale føringer Det juridiske grunnlaget for kommunens oppgaver innen helse og omsorg er definert i ulike lovverk som bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven, helsepersonelloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven, lov om sosiale tjenester i NAV og pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg er det utarbeidet forskrifter knyttet til det offentliges og innbyggernes rettigheter og plikter. Det er også utarbeidet en rekke veiledere. Under følger en oversikt over de mest sentrale nasjonale føringer: 1. Lov om pasient og brukerrettigheter (Pasient og brukerrettighetsloven) 2. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) 3. Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St 26, ) 4. Kvalitet og pasientsikkerhet 2015 (Meld. St 13, ) 5. Folkehelsemeldingen mestring og muligheter. (St. meld ) 6. Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid (Meld. St ) 7. Morgendagens omsorg overlapper og viderefører (Meld. St ) 8. Nav i en ny tid for arbeid og aktivitet (Meld. St ) 9. Helsedirektoratets veileder for oppfølgning av personer med store og sammensatte behov (nov. 2017): Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» 11. Forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, trådte i kraft 1. januar NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 13. «Psykisk helse i Norge». Rapport fra Folkehelseinstituttet (2018) 14. «Rom for omsorg» Rapport om behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser 15. NOU 2016: 17 «På lik linje» 16. Omsorg Regjeringens plan for omsorgsfeltet Bolig for velferd nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 18. Demensplan 2020 et demensvennlig samfunn 19. Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse ( ) 4 21

22 4 Kommunale planer og strategier Følgende kommunale dokumenter er relevante for temaplanen: 4.1. Kommuneplan Kommuneplanen er den overordnede, langsiktige planen for utviklingen i Lier kommune. Kommuneplanen for Lier kommune er under revisjon. Det foreligger et planprogram for arbeidet Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar en gang i året en økonomiplan som omfatter de fire neste årene og et årsbudsjett (kalt handlingsprogrammet). Tiltak og tilhørende investeringer som iverksettes som en del av helse-, omsorg- og velferdsplanen, må innarbeides i handlingsprogrammet Kommunens arbeid med folkehelse Det ble utarbeidet en folkehelsemelding i Rapporten Folkehelse - en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune ble laget i Lier kommune har fire innsatsområder for folkehelsearbeidet: - sosiale ulikheter, - psykisk helse, - barn og unge, og - levevaner. Handlingsplan for folkehelse ventes ferdig i løpet av Andre relevante planer: «For kropp og sjel» en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier «Læring og mestring» - Kvalitetsplan for skole Boligsosial handlingsplan Strategisk næringsplan (vedtatt 12. desember 2016) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kreftplan Handlingsplan mot barnefattigdom

23 5 Utfordringsbildet 1. Demografiske endringer. 2. Sysselsetting en del ufaglærte ungdommer og bosatte flyktninger står utenfor arbeidsmarkedet i Lier. 3. Høy andel innbyggere som mottar sosialhjelp. 4. Folkehelsebarometeret viser at selv om Lier ligger godt an jevnt over, sliter en del ungdommer med ensomhet. Det er også noe frafall i videregående skole. 5. Flere oppgaver og større ansvarsområde. 6. Relativ høyt sykefravær i sektoren og behov for økt kompetanse. 7. Det er behov for flere boliger med tjenester til utsatte grupper i befolkningen. 8. Regnskapet for 2017 viser et merforbruk på 27 mill. 5.1 Demografien er i endring vi blir flere eldre Kommunens innbyggertall er på (januar 2018). Befolkningsveksten i 2017 var på 0,9 %. Liers befolkningsvekst ligger over gjennomsnittet i Buskerud. Befolkningsveksten varierer fra år til år, men har de siste ti år vært på 1,4 % (350 personer pr år). Innvandrere utgjorde 16,3 % av Lier kommunes befolkning i Andelen eldre over 67 år vil stige, mens andelen yrkesaktive reduseres. Antallet innbyggere i aldersgruppen over 80 år har vært stabilt de siste årene. Rundt 2019 starter en relativt kraftig vekst av innbyggere i aldersgruppen over 80 år, og antallet vil doble seg rundt Antall innbyggere Lier kommune Statistikk Prognose år og over år år år Prognosen viser gjennomsnittlig vekst på rundt 400 innbyggere pr. år de neste 20 årene. Lier har en relativt ung befolkning. 1 Data er hentet fra SSB, som vist på IMIDS nettsider:

24 Andelen over Antall innbyggere 67+ Lier kommune 67 år utgjør i dag i overkant av Statisti Prognose %, og vil øke med 7000 ca personer i året år år år I 2040 vil år andelen over år år utgjøre ca % Sysselsetting Framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at det ventes størst sysselsettingsvekst innen helse- og omsorgsnæringen og bygg- og anleggsnæringen. Lier kommune har lav ledighet på under to prosent over tid. Sammenliknet med Buskerud, som har 2,5 % s ledighet har Lier en gjennomsnittlig ledighet, så langt i 2018 på 1,9 prosent av arbeidsstyrken. For 2016 var en på 2,1 prosent og ,0 prosent. Dette er tegn på et stramt arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft i mange bransjer i Lier, og med 100 % arbeidsplassdekning, som betyr at det er like mange arbeidsplasser som arbeidstakere. Mulighetsrommet i kommunen er følgelig stort, særlig innenfor landbruket. En offensiv næringspolitikk som legger til rette for nyetableringer, næringsareal og utvidelser som tiltrekker seg varierte næringer, vil være positivt for sysselsettingen. Deltakelsen i arbeidslivet (sysselsettingsandelen) er på 68 % i 2018, mens den var på 73 % i Ufaglært ungdom og flyktninger faller lettere utenfor arbeidsmarkedet. Bosatte flyktninger mangler ofte den basis- og fagkompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Vi må dekke gapet mellom den enkeltes kvalifikasjoner og kravene i arbeidsmarkedet. Bosettingen av flyktninger vil i 2018 og 2019 øke det samlede antallet flyktninger med behov for bistand til å komme ut i jobb. Språkopplæring og arbeidsretting må dekkes ved tilrettelagt voksenopplæring og tettere samhandling med arbeidsgiverne og med andre sektorer, som utdannings- og helsesektoren. Innvandrere i Norge deltar i gjennomsnitt i arbeidslivet i høyere grad enn i mange andre OECD-land, men også i Norge har innvandrere lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig. 5.3 Sosialhjelp Lier har hatt en relativt stor andel som har mottatt sosialhjelp over mange år. Sosialhjelp er ment å være en midlertidig ytelse. Gruppen kjennetegnes av en stor andel personer med ulike grader av rusproblematikk, gjerne i kombinasjon med andre helseplager. NAV Lier iverksatte et prosjekt med økt fokus på denne målgruppen i september 2017 og har sett et meget positiv utvikling i tallene, ref. SSB statistikk nedenfor. Arbeidet i prosjektet forsetter ut

25 Barnefattigdom er også et stort utfordringsbilde i årene framover, hvis man ser på antall barnefamilier som mottar sosialhjelp isolert sett. Vi vet at sosial arv er en betydelig faktor. Å forhindre framtidige stønadsmottakere bør prioriteres høyt. Tall fra 2017 viser at 54 % av sosialhjelpsmottakerne i Lier er innvandrere, mens gjennomsnittet i landet for øvrig er 38 %. Likevel spores en positiv nedgang fra 2016 til 2017 (tallene i tabellene er KOSTRA-tall): Lier Sosialhjelpsmottakere (antall) Antall sosialhjelpsmottakere der sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold Antall barn i familier som mottok sosialhjelp KOSTRA 2 : Gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp pr mottaker: Lier Røyken Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen Folkehelsebarometeret Folkehelsebarometeret for 2018 for Lier kommune 3 viser at Lier scorer bra på folkehelsebarometeret sammenlignet med landet og Buskerud på de fleste områder: Befolkning I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet. Levekår Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. Andelen barn (0-17 år) som bor trangt er lavere enn i landet som helhet. Trangboddhet defineres her ut ifra boligens areal og antall rom. Miljø Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. 2 Tallene i tabellen er fremkommet ved å dele samlet utbetalt, brutto sosialhjelp med antall stønadsmottakere, slik det er innrapportert til SSB

26 Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet, men kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen. Frafallet i videregående skole er lavere enn landsnivået. Frafall er likevel en viktig folkehelseutfordring også for mange kommuner som ligger bedre an enn landet som helhet. Levevaner Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset, er ikke entydig forskjellig fra landet. Tallene er hentet fra Ungdataundersøkelsen. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har brukt cannabis, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen. Helse og sykdom Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen. Ensomhet Ungdom i Norge og i Lier har det jevnt over bra. Likevel viser ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i 2017 at 25% av Liers ungdom opplever ensomhet i hverdagen. 5.5 Flere oppgaver og større ansvarsområde fastlegenes rolle Samhandlingsreformen vektlegger at tjenester skal ytes der bruker bor. Dette innebærer en betydelig oppgave- og ansvarsoverføring fra helseforetak til kommunen og fastlegene. Liggetiden ved sykehus er redusert og flere pasienter behandles ved sykehus. Dette innebærer et større antall pasienter overføres tidligere fra sykehus til kommune og langt flere har et omfattende behov for aktivt tilsyn samt medisinsk og tverrfaglig oppfølging. Stadig flere tilstander og sykdommer må kontrolleres jevnlig fordi det finnes behandling, samtidig som det er et økende krav i befolkningen om utredning/behandling for ufarlige tilstander (ikke sykdom). Alle mulighetene som finnes for behandling og lindring har resultert i en økende gruppe som søker flere og koordinerte tjenester fra kommunen, fastlege, NAV med flere. Større gjennomstrømming av pasienter mellom ulike kommunale tjenester og mellom kommunen og helseforetak medfører økt administrering og dokumentasjon samt større krav til koordinering, beredskap og kvalitetssikring enn tidligere. Gode elektroniske kommunikasjonsmidler er en forutsetning for at samhandlingen skal gå smidig, men dessverre er ikke de ulike datasystemene godt nok integrert med hverandre. Fastlegeordningen som helhet er under press og gjenstand for nasjonal debatt. Dette er noe kommunen følger nøye med på og tar med i betraktning når fremtidens helsevesen skal utredes og finansieres. Kortere lister vil gi fastlegene bedre tid, men med dagens finansiering er det få som finner rom for å redusere sin liste. Lier har pr. i dag (mai 2018) til sammen 23 fastleger fordelt på syv legekontor. Alle er selvstendig næringsdrivende med hjemmelsavtale. 9 26

27 Det betyr at de i tillegg til å være leger er bedriftseiere og arbeidsgivere. Våre fastleger har høy kompetanse og yter en betydelig og effektiv tjeneste til befolkningen. Fastlegen er en svært viktig del av primærhelsetjenesten, både kurativt og individforebyggende. Det er viktig for kommunen at fastlegene ivaretas og opplever tillit fra kommunen til deres tjeneste. 5.6 Kompetanse i sektoren Hovedtyngden av medarbeiderne i helse-, omsorgs- og velferdssektoren er kvinner i deltidsstillinger, og sykefraværet er høyt, til tross for flere år med målrettet arbeid for å få økt nærværet. Rett kompetanse og fleksible arbeidstidsordninger er tiltak som sees som viktige i arbeidet med økt nærvær. Det er behov for økt kompetanse på flere områder, blant annet har samhandlingsreformen gitt kommunen mer komplekse utfordringer de seneste årene. Innen Helse og omsorg er utfordringene særskilt store vedr. dobbeltdiagnoser psykiske lidelser og demens. Komplekse sykdomsbilder og avansert sykepleietekniske prosedyrer legger også økt press på behov for mer spesialisering for deler av ansattgruppen. Fordeling utdanningsnivå (ekskl. ledere) i helse- og omsorg (2018): Kompetansebeholdning Årsverk Kompetansebeholdning prosent Ufaglært 52,9 20,5 % Fagbrev 129,4 50,1 % Høgskole inntil 3 år 62,3 24,1 % Universitet/høgskole over 3 år 6,7 2,6 % Ikke registrert 1 0,4 % Annet* 6,1 2,3 % Totalt 258,4 100% *Kompetansebeholdningen/krav er angitt i antall årsverk. I gruppen Annet finner vi faglært arbeidskraft med en annen fagbakgrunn enn det som kreves for stillingen, for eksempel økonom, ingeniør, politi el. som arbeider i helse og omsorg. I motsetning til ufaglærte som hverken har fagbrev eller annen utdanning utover videregående skole. Tjenesteanalysen for Velferdsområdet viste at det på flere områder er behov for økt kompetanse. Dette gjelder innenfor psykisk helse og rus samt funksjonshemmede barn, unge og voksne. Det er behov for flere med treårig høyskoleutdanning. Den mest anvendelige basisutdanningen her er vernepleier da utdanningen gir legemiddel- og vedtakskompetanse. Det er vanskelig å rekruttere det nødvendige antall vernepleiere til virksomhetene som yter tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er også behov for flere fagutdannede. Oppsummert er det behov for økt kompetanse innen en rekke områder, samt at det er behov for mer fokus på samhandling og forpliktende samarbeid innen tjenesteområdet. Fordeling utdanningsnivå (ekskl. ledere) i velferd (2018): 10 27

28 Utdanningsnivå Kompetanse beholdning Årsverk Kompetansebeholdning prosent Ufaglært 72,6 27,9 % Fagbrev 72,8 27,9 % Høgskole inntil 3 år 60,4 23,2 % Universitet/høgskole over 14,8 % 3 år 38,6 Ikke registrert 3,7 1,4 % Annet* 12,6 4,8 % Totalt 260,7 100% *Kompetansebeholdningen/krav er angitt i antall årsverk. I gruppen Annet finner vi faglært arbeidskraft med en annen fagbakgrunn enn det som kreves for stillingen, for eksempel økonom, ingeniør, politi e.l som arbeider i helse og omsorg. I motsetning til ufaglærte som hverken har fagbrev eller annen utdanning utover videregående skole. 5.7 Boliger og institusjonsplasser med tjenester til utsatte grupper Det er et økende behov for boliger som har bemanning hele døgnet, herunder omsorgsboliger, avlastningsplasser, boliger med heldøgns bemanning og sykehjemsplasser. Dette gjelder ulike brukergrupper. Det er også behov for mer differensiert ambulerende tjenester som kan bidra til at man kan mestre sitt boforhold og utsette eller forhindre behov for bemannet bolig. Ambulerende tjenester er oppfølgning av brukere i deres eget hjem, slik at de får hjelp til å mestre daglivets utfordringer. Status boliger til vanskeligstilte: Tidlig i 2018 ble det gjort en ny kartlegging av bolig- og tjenestebehovet i Lier, og 12. juni 2018 ble en status over boligbehov og pågående boligprosjekter lagt frem for kommunestyret 4. Pågående boligprosjekter (reetablering av bestående boliger) vil gi bortimot boenheter. Dette er Glitre bofellesskap (tidl. Gifstadbakke 9) på Sjåstad, Gifstadbakken 10 og Vestsideveien 100 på Egge. Det skal gjennomføres et mulighetsstudie for Regnbuen i Nedre Frognerlia 1 (tidl. Bofelleskap for enslige mindreårige flyktninger) for å vurdere om kan brukes til å løse noen av boligutfordringene. Kjellstad gård (ASVO-tomta) er nå ferdigregulert 5. Her utarbeides et mulighetsstudie som vil vurdere utnyttelse av tomta for å etablere bolig til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Resultat av ide, og utredningsfasen forventes å være ferdig i løpet av september Avhengig av gjennomslag hos Husbanken håper vi å kunne etablere opptil 12 boenheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tillegg til 6 boenheter for andre vanskeligstilte, i hovedsak til barnefamilier på Kjellstad gård. Andre kommunale boligprosjekter til vanskeligstilte innbyggere, er bl.a. 24 eksisterende og mindre leiligheter på Heggtoppen som nå pusses opp. I løpet av får kommunen tilgang på 6 nye kommunale utleieboliger med tre soverom, egnet til store barnefamilier. Se nærmere avsnitt 6.2. Status boligmasse senior: Behovet for økt antall boliger med heldøgns omsorg vil i tråd med «Leve hele livet» (Meld.St. 15) i all hovedsak ønskes løst ved utbygging av omsorgsboliger og senior + konsept. En lav grunnbemanning vil her tilby trygghet. Individuelt omsorgsbehov vil løses med ambulerende tjenester, tilrettelagt ut i 4 Sak KS 13/ Se sak KS 52/

29 fra den enkelte tjenestemottakers endrede behov. Når Fosshagen trinn 2 er realisert, vil Liertun på Tranby være et av flere alternativer som vurderes for utvidelse av dagens omsorgsboligmasse sammen med videre utbygning på Fosshagen, der i form av trinn 3. Regjeringens målsetning om et aldersvennlig Norge stiller krav til kommunene, men det stilles også krav til den eldre del av befolkningen. Det legges opp til at de eldre selv skal bidra i sitt lokalmiljø. For å realisere dette er det viktig at vi som kommune etablere arenaer som gir mulighet til fellesskap i hverdagen og selvstendig bosituasjon hele livet. Her kan samlokalisering av bo- og service tilbud være en mulighet, men også andre alternativ som seniorkollektiv kan vurderes. Kommunens seniorer er invitert via spørreundersøkelse til å bidra med sine synspunkter på dette. Barn og unge med funksjonsnedsettelser Hovedutfordringene som er knyttet til tjenesteområdet barn og unge med funksjonsnedsettelser gjelder både kapasitet, riktige tjenester ved overgang fra ungdom til voksen alder, samt tilstrekkelig med tilrettelagte boliger for unge brukere. I 2017 var det 85 brukere i alderen 5-20 år som mottok tjenester: Brukerne blir flere, dårligere og med mer sammensatt problematikk. Ettersom barnet blir eldre, øker vanligvis behovet for tjenester. Tabellen viser at også antallet i aldersgruppene øker. Ca. 30 % av brukerne får tiltak i gruppen «omfattende karakter», og vil sannsynligvis trenge bemannet bolig i voksen alder. Voksne med funksjonsnedsettelser Det er behov for å planlegge for et stadig økende antall voksne brukere. Det påregnes et tilfang av brukere i de yngre årsklasser mens tjenesten fortsatt må ivareta de som er der i dag. Kun 8 % av brukerne er pr. februar 2018 over 70 år. Mesteparten av brukerne vil m.a.o. ha behov for tjenester i mange år fremover

30 Figuren viser at 63 % av brukerne er under 40 år, og det er relativt få eldre. Ut i fra dagens situasjon er det rundt 100 personer som forventes å ha et bolig- og tjenestebehov fram til Behovet for boliger med tjenester finner vi i flere ulike brukergrupper. Psykisk helse Det er behov for: - Døgnbemannet botilbud innen psykisk helse - Døgnbemannet botilbud innen rus og / eller ROP (rus og psykiatri) - Ambulerende oppfølgingstjenester knyttet til bolig - Småhusbebyggelse for personer med livsmestringsutfordringer knyttet til psykiske lidelser og / eller rusproblematikk Vi har kartlagt 350 brukere med tjenester fra psykiske helse og rus pr. februar Av de 350 er det 219 som har tilfredsstillende bolig og tjenestetilbud i dag, de resterende 131 vurderes å ha behov for mer tjenester, eller noe annet enn de har i dag. I dag (2018) kjøper kommunen plasser til brukere innen psykisk helse og rus som har behov for døgnbemannet bolig. Behovet for døgnbemannede plasser til brukergruppen er økende. Tjenesteanalysen for Virksomhet psykisk helse og rus viser at det har vært en økt pågang fra brukere med middels og alvorlige lidelser. I hadde tjenesten ansvar for ca. 325 brukere. Det er særlig økt pågang fra ungdom, slik tendensen også er i landet for øvrig 6. 6 Folkehelseprofil og barometer

31 Befolkningsprognosen over viser en forventet økning av enkelte brukergrupper i kommunen. Den første fordelt på rus, psykisk helse og rus/psykiatri (blanding) og den andre viser fordelt på lidelsenes alvorlighetsgrad (forløp 1, 2 og 3). Grafen viser blant annet en forventet økning av psykiske lidelser og brukere med forløp 2 og 3 (= middels og alvorlige lidelser). Behovet for plasser med heldøgns omsorg Hvis vi tar utgangspunkt i de 179 boliger/institusjonsplasser som vi hadde i og antar at det utgjør et rimelig nivå i forhold til innbyggertall, vil en framskrivning gi følgende behov justert for befolkningsvekst: Behov for plasser/ boliger Endring pr. periode Endring akkumulert Andel plasser/ boliger ,5 % ,3 % ,3 % ,7 % ,3 % ,2 % Gitt at 2014-nivå for plasser/boliger skal legges til grunn, vil det være et raskt økende behov for nye plasser. Innen 2025 vil det være behov for 70 nye plasser med heldøgns omsorg, som omfatter sykehjem eller omsorgsbolig. Tilsvarende vil en framskrivning av nivået for hjemmetjenesten, vurdert i tjenesteanalysen 2016 gi en noe lavere vekst enn boliger/plasser, men likevel en relativt høy behovsvekst: Årsverk Endring pr. periode Endring akkumulert Ref. Tjenesteanalysen Helse- og omsorg (2016) 14 31

32 Med dette utgangspunktet vil behovet for årsverk i hjemmetjenesten doble seg i løpet av 20 år. Det vil likevel lønne seg å satse på en økning i hjemmesykepleien, da snittkostnad pr. tjenestemottaker her er estimert å koste i underkant av kroner i året, til sammenlikning er kommunens driftskostnader til en heldøgns institusjonsplass på ca million i året. Tjenesteanalysen for helse og omsorg fra 2016 peker på tre fremtidige alternativer for utvikling. Dagens vurdering er at vi må legge om driften av de kommunale tjenestene som beskrevet i alternativ 2 (videreutvikle og fornye moderat offentlig innsats). Dette bygger opp under målet om at også eldre over 80 år i større og større grad vil ha forutsetninger til å fungere på en god måte i eget hjem gitt riktig bolig og tilrettelegging slik at de kan leve «Lengst mulig i eget liv, i eget hjem». 5.8 Økonomi Helse, omsorg og velferdsområdet har over flere år hatt et årlig forbruk som overstiger kommunestyrets vedtatte budsjettramme. Regnskapet for 2017 viser et merforbruk på 27 mill. I juli 2018 utarbeidet konsulentfirmaet Agenda Kaupang en rapport for Lier kommune der man gjennomgår deler av helse- omsorgs- og velferdsområdet for å avdekke utfordringer og muligheter kommunen står overfor i framtiden. Prognosen viser at framtidens tjenestebehov innen helse- og omsorg ikke kan løses på samme måte som i dag. Det måtte i så fall gå på bekostning av satsningen på øvrige kommunale områder. (Kilde: Agenda Kaupang basert på demografikomponenten i statens inntektssystem og SSB, juni 2017). På flere av tjenesteområdene har Lier kommune et relativt lavt kostnadsnivå sammenlignet med andre kommuner. Dersom tjenestetildeling fortsetter på samme nivå som i dag og med lik organisering, vil vi få en betydelig økning i kommunens budsjettramme for helse, omsorg og velferd. Tjenesteanalysene viser også udekkede behov på flere områder samtidig som nye oppgaver tildeles kommunen. I sum representerer dette en stor utfordring for dimensjonering av tjenestene og kommunens 15 32

33 økonomi. Saksbehandling og tildeling av tjenester må skje i trå med BEON-prinsippet 8. En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helse- og omsorgstjenester, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). Prinsippet kan fremstilles som vist i figuren under: Vurdering og oppsummering: Det er nødvendig å vurdere hva som er riktig tjenestenivå, vurdere alternative tjenesteleverandører og ikke minst ta i bruk ny teknologi der dette er mulig. Framtidens tjenestebehov innen helse- og omsorgstjenester kan ikke løses på samme måte som i dag fordi vi bruker mer penger enn kommunen har råd til. Utgiftene innen pleie og omsorg øker. Dette skyldes både volum og enhetskostnader, særlig innenfor psykisk helse og rus og tjenester til utviklingshemmede. Tildeling i tråd med BEON er viktig for brukerne og avgjørende for kommunens videre utvikling og administrasjon av pleie- og omsorgssektoren. Behov for økt prioritering av ambulante hjemmetjenester og økt bruk av velferdsteknologi og digitalisering er noen av de virkemidler som gir muligheter og som planen anbefaler å ta i bruk. 8 Beste Effektive Omsorgs Nivå. Det betyr at det mest effektive nivået skal stå for forebygging, omsorg og behandling av sykdom, og aktørene kan være ulike typer helsepersonell, som representerer ulike interesser og perspektiver på helse

34 6 Satsningsområder og tiltak Med bakgrunn i de skisserte utfordringer kommunen står overfor har vi valgt å fokusere på seks satsningsområder. Innenfor hvert område er det utarbeidet en rekke tiltak for å løse utfordringene. I de neste avsnittene forteller vi hva vi legger i de seks satsningene og hva som gjøres av konkrete tiltak for at disse satsningsområdene skal bidra til livsmestring og til at Lier kommune kan håndtere fremtidens utfordringer. 1. Tidlig innsats 6. Riktig nivå på tjenestene 2. Arbeid og bolig Livsmestring 5. Velferdsteknologi og innovasjon 3. Frivillighet og brukermedvirkning 4. Kompetanse og rekruttering 6.1 Tidlig innsats Lier kommune skal gi hjelp der det er behov for å hindre utvikling av større og mer alvorlige lidelser. Dette prinsippet skal gjelder for brukere i alle aldre uavhengig av utfordring og diagnose. Rask hjelp for å unngå lange og tyngre behandlingsforløp er viktig. Et tidlig behandlingsforløp vil bedre helsetilstanden på kort og særlig på lang sikt, f.eks. ved kroniske lidelser og funksjonshemninger. Lavterskel tilbud er det vi kaller tilbud på «grønt nivå» i folkehelsetrappen (se figuren under). Slike tiltak bidrar også til å forebygge behovet for mer omfattende tjenester senere i livet. Med riktige tiltak når man mange innbyggere, og erfaring 17 34

35 viser at satsning på f.eks. friskliv senior tilbud er med på å redusere og utsette behovet for omsorgstjenester på gult og rødt nivå i folkehelsetrappen. Lier kommune har mange slike tilbud til både unge og eldre. Det er nå utarbeidet et utkast til handlingsplan for folkehelse som bl.a. foreslår å implementere 8 konkrete strategiske tiltak i tjeneste- og samfunnsutvikling. herunder en nettportal som synliggjør frisklivstilbud i kommunen, med finansiering. Denne planen legger en strategi for prioritering, samhandling, videreutvikling og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunen. Når det gjelder frisklivstilbud til de eldre, foreslås en opptrapping av Lier Frisklivssentral slik at det kan jobbes kontinuerlig med utvikling og evaluering av tilbud til liunger i alle aldre. Det foreslås også en videreføring av arbeidet med folkeopplysning til borgerne, herunder 3 årlige folkehelsemarkeringer. Figuren under illustrerer folkehelsetrappen i Lier med tiltak på ulike nivåer delt inn i farger, der tiltak på grønt nivå (typisk lavterskeltilbud) er de som rettes mot en større del av innbyggerne. Hva vil vi?: Grønne: lavterksel- og frivillighetstilbud for alle. Gule: tiltak rettet mot risikogrupper. Røde: individrettede tjenester. Mål: Med tidlig innsats vil vi redusere behovet for omfattende tjenester på lang sikt. Tiltak: Etablere flere dagsenterplasser for seniorer. Utvikle Lier til å bli et demensvennlig samfunn. 9 Etablere ambulerende tjenester til personer med sammensatte utfordringer. Videreutvikle tilbud rettet spesifikt mot foreldre og foresatte for gjøre dem tryggere i foreldrerollen. Videreutvikle «en dør inn»: samtaletilbud til unge. Utvikle flere lavterskeltilbud rettet mot de minste barna (barn og familiehjelpa). 6.2 Arbeid og bolig Arbeid En av de viktigste faktorene for god helse, trivsel og livsmestring, er å ta del i arbeidslivet. Arbeid er også et gode for fellesskapet, høy sysselsetting er en forutsetning for opprettholdelse av velferdsstaten. Man vet at ulikhet i helse har sammenheng med utdanning og inntektsnivå. God helsetilstand øker generelt sett med inntekt og høyere utdanning. Det er særlig viktig å ha fokus på

36 de unges og på innvandreres mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Det ble igangsatt et rettighetsavklaringsprosjekt med oppstart 1/ for å redusere antall langtidsmottagere av sosialhjelp, som allerede har gitt positive resultater 10, og forventes å bidra til en stor nedgang i de samlede utbetalingene til sosialhjelp. Det er et godt samarbeid mellom næringsliv og kommunen. Flere i arbeid forutsetter et enda tettere samarbeide mellom kommunen og næringslivet, og iverksettelse av tiltak rettet mot behovene på arbeidsmarkedet. Tiltakene skal bidra til at arbeidssøkere styrker kompetansen og evnen til å jobbe, samt øker muligheten til å ha en ordinær jobb 11. Som et eksempel nevnes samarbeidsprosjektet Grønn Inkludering med Mestergrønn hvor virksomheten stiller plasser til rådighet for kombinert språkopplæring og arbeidspraksis for flyktninger. Lier kommunen har bl.a. fått prosjektmidler fra IMDi (integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for å se nærmere på hvordan praksis med mentorstøtte kan brukes inn i introduksjonsprogrammet. Dette skal gjøre det enklere for bedrifter å ta imot praksiskandidater. På initiativ fra IMDI er vi også i gang med å implementer et hurtig-spor for deltakere som har høyere utdanning fra sitt hjemland slik at de fortere vil kunne komme ut i arbeidslivet. Boliger Arbeid og en trygg bosituasjon er viktige velferdsgoder. Kommunen er ansvarlig for en tilpasset boligpolitikk, og skal bidra til at de som ikke selv er i stand til å skaffe seg bolig i boligmarkedet får bistand til dette. «Bolig for velferd» er en nasjonal strategi 12 for boligsosialt arbeid som skal samle den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Lier deltar i dette arbeidet sammen med Husbanken, og et viktig tiltak er å utarbeide en ny strategi for boligpolitikken i kommunen og bl.a. gjøre bruk av tilvisningsavtaler 13. Planlagte prosjekter pr. august 2018 er følgende: Boligprosjekt Antall leiligheter/boliger Status Forventet ferdig Glitre 8 Finansiering til endelig behandling i møterunden september Ved utgangen av 1. kvartal 2020 (dersom vedtak i september 10 Se avsnitt Tilvisningsavtaler innebærer at kommunen inngår avtaler med private boligaktører, og kan henvise sine boligsøkere til eiere/forvaltere av de boligene som er bundet av tilvisningsavtalen. Slike tilvisningsavtaler varer gjerne i 20 år. Den enkelte boligsøker inngår kontrakt med boligeier, og kommunen er ikke part i forholdet

37 2018) Vestsideveien 12 2 kvartal 2019 Kjellstad gård (Asvo) Inntil 18 Skisseprosjekt for utnyttelse av tomta forventes ferdig ila 2018 Regnbuen 7-15 Gjennomføres mulighetsstudie Høst 2018 Videre fremover vil kommunen v/ Lier Eiendomsselskap jobbe med å erverve nye områder som egner seg for de ulike behovene. Andre kommuner har opprettet et egne team (også kalt «tverrfaglig boligrådgivningsgruppe») med f.eks. ergoterapeut, en med byggeteknisk kompetanse og representant 14 som vurderer tilskudd/lån fra Husbanken. Dette har en sammenheng med at kommunens innbyggere skal kunne bo lengst mulig hjemme både ved bruk av velferdsteknologi og boligtilpasning, - for å redusere/utsette behovet lengre opp i omsorgstrappen og for å opprettholde/bedre livskvaliteten hos innbyggerne. Husbanken har fokus på at dette er et godt tverrfaglig virkemiddel som kommunene bør bruke i større grad. Dette er et type tiltak som kan iverksettes for at behovet for tilpasset bolig kan vurderes slik at både bygningstekniske muligheter og økonomiske forhold blir ivaretatt. Hva vil vi?: Mål: Med satsning på arbeid og bolig vil vi øke innbyggernes mulighet til deltakelse i samfunnet og redusere ulikhet i helse Tiltak: Øke bruken av aktivitetsplikt for alle grupper i samsvar med gjeldende regelverk. Utvide samarbeidet om arbeidstrening med bl.a. Lier ASVO, BUA, Kirkens bymisjon og privat næringsliv. Etablere jobbspesialistteam som jobber målrettet mot unge i alderen år (NAV Lier). Videreføre og etablere nye avtaler med næringslivet for å skape flere arbeidsplasser for innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller som av andre grunner står utenfor arbeidslivet. Videreutvikle Introduksjonsprogrammet for flyktninger, og rette dette ytterligere mot språk og arbeid/ Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak. Bruke mentorstøtte for praksis i introduksjonsprogrammet. Etablere flere tilrettelagte arbeidsplasser som gir større fleksibilitet for personer som faller utenfor ordinært arbeidsliv. Prosjekt med oppstart 1/ er igangsatt for å avklare langtidsmottakere av sosialhjelp. Utarbeide en ny boligpolitisk handlingsplan (erstatter boligsosial handlingsplan fra ). Forventes behandlet senhøst Gjennomføre planlagte boligprosjekter. Vurdere å opprette en «tverrfaglig boligrådgivningsgruppe». 14 I lier kommune gjør NAV denne vurdering av lån/tilskudd

38 Vurdere om det skal opprettes et døgnbemannet botilbud for brukere med rus- og/eller psykisk helseutfordringer 15. Utvide Fosshagen. Fase 2 av Fosshagen skal erstatte dagens institusjonsplasser på Liertun. Dette vil gi heldøgns tilbud til totalt 100 beboere på Fosshagen. Disse kan differensieres mellom korttids- og langtidsplasser, samt tilpasses ulike brukergrupper ut i fra fremtidige behov. Videre utvidelse av Fosshagen fase 3, vil gi flere og fleksible omsorgsboliger for å imøtekomme økt behov for heldøgnsomsorg. Vurdere å etablere omsorgsboliger og senior+ boliger på Tranby og i Sylling. Skaffe flere utleieboliger ved bruk av tilvisningsavtaler. 6.3 Frivillighet og brukermedvirkning Frivillig sektor er en vesentlig ressurs og bidragsyter for å sikre gode tilbud og aktive lokalsamfunn i Lier kommune. Kommunen har vedtatt en frivillighetsplattform 16 som legger til rette for frivillighetsarbeidet. Med frivillighet mener vi "ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter - enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning - uten å ta betalt." 17 I arbeidet med å utvikle Lier til et helsefremmende lokalsamfunn, har vi sett på en modell kalt ABC- 18. Denne ble utviklet i Australia og er en forskningsbasert satsning på mental helse som retter seg mot hele befolkningen. Satsningen handler om at aktivitet, samhold og engasjement er viktig for alle for å oppnå livsmestring. Opplevelse av tilhørighet, mulighet for aktivitet og engasjement er viktige faktorer gjennom hele livet. ABC Gjør noe aktivt! Gjør noe sammen! Bli engasjert! Mental helse er avgjørende for vår evne til å mestre livet og bidra positivt i fellesskapet og samfunnet som sådan. Gjennom aktivitet, fellesskap og et meningsfullt liv kan vi forbedre og styrke vår mentale sunnhet, f.eks. ved å gjøre noe for andre, være med i en klubb, delta i frivillig arbeid, gi tid til ro og fordypelse eller være en del av den lokale idrettsforeningen. verdi. Det handler om å finne ut hva som gir livet mening, glede og Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet etter helse og omsorgstjenesteloven og etter pasient og brukerrettighetsloven. Brukerens behov, ønsker og vurderinger bør legges til grunn ved 15 Det er igangsatt et mulighetsstudie av boligen «Regnbuen» der man vurderer om det kan brukes til etablering av døgnbemannet botilbud psykiatri. 16 Vedtatt av kommunestyret, 7. mars 2017, jf. sak 2016/ Definisjon fra «ILO Manual on the Measurement of volunteer Work» (side 13)

39 valg av behandling og tjenestetilbud 19. Pårørende og brukere er en ressurs i tjenesteutviklingen. Vi foreslår derfor flere tiltak for å styrke brukermedvirken, som vist til i skjemaet under. Hva vil vi?: Mål: Lier skal samarbeide med frivillig sektor for å øke aktivitetstilbudet samtidig som vi vil sikre bruker og pårørendemedvirkning. Tiltak: Bruke Liers frivillighetspolitiske plattform (2017) aktivt i arbeidet med foreninger og frivillige. Bruke Lier frivillighetssentral som en nettverksbygger og samarbeidspartner (partnerskap med frivillige og organisasjoner). Etablere systematisk og god brukermedvirkning. Implementere ABC-modellen i kommunens folkehelsearbeid. Etablere brukerråd der det er hensiktsmessig. Videreutvikle og sikre god pårørendedialog. Fortsette med brukerundersøkelser for utvikling og forbedring av tjenester. S Sørge for at brukerundersøkelser gjennomføres annethvert år. 6.4 Kompetanse og rekruttering Lier kommune skal drive en aktiv og planmessig kompetanseutvikling som sikrer at vi har ansatte med nødvendige kvalifikasjoner, faglige utviklingsmuligheter, mestringsfølelse og vekst 20. Medarbeidere som opplever «høy mestring» blir mer motiverte. Ledelse som fremmer motivasjon, mening og mestring - er basert på positive virkemidler. Lier kommune har en kompetansestrategi der utvikling av medarbeidere skal være en kontinuerlig prosess, og arbeidsgiver skal være åpen for utviklingstiltak for å oppnå læring (kurs, utdanningspermisjoner, m.v.) 21. Lier kommune gjennomfører annet hvert år medarbeiderundersøkelser for å se på hvor vi lykkes og hvor det er forbedringspotensial i arbeidsmiljøet. I 2017 gikk vi over til «10-faktor-undersøkelsen» med 10 ulike målefaktorer der man kan score fra laveste 1 - til høyeste 5 poeng per indikator, hvorav tre av faktorene fokusere spesielt på kompetanse. Innenfor de forbedringsområdene som peker seg ut lager virksomhetene handlingsplaner. Skal kommunen fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden må det tilbys heltidsstillinger. Utvikling av en heltidskultur vil styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet og gjøre arbeidsplassen mer attraktiv. Med heltid frigjøres tid til brukerrettet arbeid. Det sikrer større kontinuitet for brukere og ansatte, og gir færre rapporteringspunkter. Derfor deltar også Lier kommune i prosjektet «Nytt Blikk» 22. Ivaretagelse av pasient- og brukersikkerhet er viktig i alle ledd og i alle deler av tjenestene. Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Eksempel på pasientskader er Fra Lier kommunes personalhåndbok 21 Ref. utkast til kompetansestrategi for Lier kommune, versjon 1 (2018)

40 fall, feilmedisinering og infeksjoner. Ved å arbeide kontinuerlig og systematisk med forbedringsarbeid rettet mot områder hvor man vet det er betydelig risiko for pasientskader kan mange av skadene forhindres. Brukersikkerhet angår brukerens rettighetsfestede krav på f.eks. medvirkning til helsehjelp og taushetsplikt. Lier er en av fem pilotkommuner i prosjektet «Pasient- og brukersikker kommune» som utdanner ansatte på alle nivå i forbedringskunnskap. Målet med prosjektet er at ansatte i alle virksomheter læres opp og benytter samme metode for forbedring (se modellen under). Forbedringsarbeid er et kompetansehevende tiltak som skal sikre forsvarlige helsetjenester, kvalitetsforbedring og øke pasient- og brukersikkerheten. Figur 2: Forbedringsmodell Styring av kompetanse fordrer at man kjenner organisasjonens kompetansebehov og har identifisert eksisterende kompetanse. Når organisasjonen vet hvilken kompetanse man har og vet hva man mangler, kan man identifisere et kompetansegap mellom kompetansebeholdning og ønsket kompetanse 23. Flere virksomheter har bemanningsplaner eller har igangsatt arbeidet med å avdekke kompetanse og bemanningsbehov. I Kompetanseplanen skal kommunen sørge for systematisk og strategisk utvikling av personalgruppens samlede faglige kunnskap. Planen skal sette oss i stand til å ivareta også de mest komplekse pasientgruppene og minske bruk av kjøp av kostnadstunge eksterne plasser. Eksempel på områder med særlige behov vil være avansert kliniske sykepleiespesialister samt kompetanse på dobbeltdiagnoser. Også innenfor barnevernssaker er det behov for spesialisert kompetanse. Her brukes det i noen saker eksterne sakkyndige fordi kravet til utredning i barnevernssaker veier tungt, særlig i saker som skal opp i rettssystemet. En måte å imøtekomme dette på er å ha flere saksbehandlere som har masterutdanning. Bufdir gir nå mulighet til å søke om tilskudd til videreutdanning også på masternivå. Hva vil vi?: Mål: Med satsning på kompetanse og rekruttering vil vi sikre forsvarlige tjenester Tiltak: Utarbeide opplæringsplaner som ivaretar kompetansebehovet i tjenestene. Utarbeide en egen plan for heltidskultur. Jobbe systematisk med forbedringsarbeid for å ivareta god kvalitet i tjenestene. 23 Nordhaug (2004) 23 40

41 Bruke kompetanse og nyttiggjøre seg ressursene på tvers i organisasjon. Forbedre styringsdata for å sikre rett bemanning, både med hensyn til kompetanse, effektivitet og dimensjonering. Deltakelse i samarbeidsprosjektet «Nytt blikk» iverksatt av KS (kommunenes sentralforbund) med satsning på heltidsstillinger. Arbeidet skal i første omgang gå frem til høsten Velferdsteknologi kontinuerlig forbedring og innovasjon For å møte morgendagens utfordringer er det nødvendig med nye og smartere måter å arbeide på. I takt med økende andel eldre vil det være behov for en helse- og omsorgstjeneste som både yter flere tjenester i hjemmet, samt effektiviserer ressursbruken i institusjonen. Løpende forbedringsarbeid og innovasjon skal være en integrert del av kommunens strategiplaner. Vi trenger både «varme hender» og en organisasjon som i større grad tar i bruk teknologi innen helse- og omsorg samt velferd. I arbeidet med velferdsteknologi, har Lier kommune valgt å benyttet følgende definisjon 24 : «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon». Lier kommune har hentet erfaringer fra første fase i prosjekt velferdsteknologi. Her ble ny teknologi utprøvd i mindre skala i kommunen. Det ble samtidig etablert et uformelt samarbeidsfora med andre kommuner i regionen. Prosjektet viste at ulike teknologiske løsninger vil kunne gi økt trygghet til de som bor hjemme, skape økt livsmestring og trivsel, samt gi mulighet til å ta mer kontroll over egne helseutfordringer. Utvikling av gode velferdsteknologiske løsninger stiller krav til gode IKT-ferdigheter og helsefaglig kompetanse, samtidig som det er et relativt nytt fagområde og vi må se til erfaringer og løsninger i andre kommuner. Organisering av tjenesten vil også medføre endring i forhold til dagens etablerte praksis. Her vil det komme en avklaring på bruk av responssenter (for mottak/samordning) av meldinger og alarmer fra brukere. Ulike modeller og aktører (private og kommunale) for responssenter er under utprøving eller satt i drift i dag. Dagens avtale med hjemmetjenesten løper til første halvdel av Dette medfører at det bør iverksettes en prosess for vurdering og etablering av en fremtidsrettet responsløsning for kommunen. Bruk av velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utfordrer den tradisjonelle måten å tilby slike tjenester. Teknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også true goder og verdier. Metoder og hjelpemidler som benyttes i helse- og omsorgstjenesten må være forankret i fagkunnskap, der bruker og ansatte må ha tilstrekkelig oppdatert kunnskap om hvordan man anvender teknologien. Ved implementering av velferdsteknologi vil det i de fleste tilfelle være behov for et kompetanseløft, samt utarbeide og iverksette rutiner for opplæring av både medarbeidere og brukere. All teknologi før det tas i bruk må vurderes for hver enkelt bruker. Brukers 24 NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» 24 41

42 evne til å mestre teknologien vil være avgjørende. Dette er ikke bare nødvendig for å få gode resultater av velferdsteknologiske løsninger, men det er også avgjørende for pasient- og brukersikkerheten. Lier kommune følger statlige anbefalinger for valg av teknologi og metode for implementering av velferdsteknologi. For å lykkes med god utnyttelse av velferdsteknologiske løsninger er det nødvendig med tett samarbeid med andre av kommunens sektorer for å få optimal utbytte av muligheter som ligger i dette. Helseklynge Etablering av nytt sykehus på Brakerøya er en unik anledning til skape innovasjon i samarbeid mellom ulike aktører. Det er flere spennende initiativ på gang. På initiativ fra Buskerud fylkeskommune som har en koordinatorrolle er forprosjekt Helseklynge med representanter fra Høgskolen, Vestre-Viken Helseforetak, næringslivet, Drammen kommune og Lier kommune igangsatt. Det utvikles et samspill for mer relevant forskning, innovasjon, praksisnær utdanning og sømløs tjenesteproduksjon. Lier og Drammen kommune vil særlig se på områder der vi kan ha synergieffekt av et nært samarbeide som er formålstjenlig både for nye Drammen og Lier kommune. Hva vil vi?: Mål: Med satsning på velferdsteknologi og innovasjon vil vi skape trygghet for brukerne og forbedre ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudene. Tiltak: Utarbeide en handlingsplan for velferdsteknologi med prioriteringer og strategiske valg. Utarbeide rutiner for opplæring/kompetanseheving og forankring i tjenestene. Etablere felles læringsarenaer på tvers av tjenestene. Velferdsteknologiens ABC 25 innarbeides som opplæringsverktøy. Etablere et senter for mottak av meldinger fra bruker (responssenter). Responssenter er en teknisk løsning som skal kunne motta, vurdere, dokumentere og respondere på varslinger fra brukere av velferdsteknologiske hjelpemidler. Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) ved etablering av IKT-infrastruktur. Delta aktivt i samarbeidet «helseklynge» for å skape nye innovative helse- og omsorgsløsninger gjennom tverrfaglig samhandling med forskning og utdanning. ( Det arbeides systematisk med innovasjon i alle virksomheter for å finne fram til nye løsninger og forbedringer. Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger etter nasjonale anbefalinger. 6.6 Riktig nivå på tjenestene Med dette innsatsområdet retter kommunen fokus mot at helse-, omsorg og velferdstjenestene skal ytes på det riktige nivå; det skal altså ikke tildeles eller ytes hverken mer eller mindre tjenester enn det brukeren har behov for. Her er det naturlig å se til BEON-prinsippet som handler om at 25 KS sin opplæringspakke til kommunene om hvordan vi kan ta i bruk velferdsteknologi, ref

43 tjenestene skal tildeles og ytes på «Beste Effektive Omsorgs Nivå». Prinsippet bygger på at kommunen skal gi tjenester i samsvar med mottakerens reelle behov. BEON-prinsippet omfatter forebyggende arbeid og lavterskeltiltak, hjemmetjenester og institusjonsbruk. Nedenfor vises de ulike type tilbud og tjenester som finnes i kommunen. Denne trappen er også illustrert i kapittel 7.1 Tidlig innsats, men er også relevant når det gjelder innsatsområdet Riktig nivå på tjenestene. Tjenester på grønt nivå er helsefremmende tilbud hvor det ikke er behov for vedtak. Eksempler på ulike tilbud man kan motta er kurs i depresjonsmestring, seniorsenter, trygghetsalarm og helsestasjon. Gult nivå består av helsefremmende og forebyggende tjenester. For å motta enkelte av disse tjenestene, må man ha et vedtak som gis ut fra en behovsvurdering. Eksempler på tjenester på gult nivå i Liers tjenestetrapp er hjemmebaserte tjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie, dagsenter (som er en vedtaksfestet tjeneste), boveiledning og miljøarbeid. Tjenestene på rødt nivå er tjenester som gir heldøgns omsorg. Disse tjenestene krever vedtak. Dette er f. eks. korttidsplass og langtidsplass på sykehjem, kommunale akutte døgnplasser (KAD) og døgnbemannet bofellesskap hvor enkelte av beboerne har en-til-en bemanning. Med ulike hjelpetiltak i hjemmet kan behovet for langtidsplasser/bolig med bemanning reduseres. Roterende avlastningsopphold er f.eks. et svært nyttig tilbud som brukt riktig kan fordele ressurser mellom flere pasienter og deres pårørende. Tilbudet gjør det også mulig for pårørende, som selv ønsker å ha «sine» hjemme livet ut, å kunne klare de utfordringene dette medfører. Spesialiserte plasser, som lindrende og forsterkede plasser for personer med demens, må ha ansatte med kompetanse for å kunne møte pasienter med særskilt behov i en kritisk fase i livet. I dag har ca. 80% av alle på langtidsplass institusjon mer eller mindre utalt demens (ikke alle har det diagnostisert), ca. 40% av våre plasser er i dag tilpasset personer med uttalt grad av demens, herav 8 plasser for personer med særskilt høyt omsorgsbehov. Vi har også omsorgsboligkompleks på Fosshagen og Bratromveien som er særskilt tilpasset personer med demens sykdom. I tillegg til heldøgns omsorg er det mange tilbud i forhold til demensproblematikk. Det er en demenskoordinator i kommunen, hun jobber mot hjemmeboende med kartlegging (hjelper fastleger), rådgivning og støtte til pårørende. Hun har hovedansvar for satsning på å bli en demensvennlig kommune, driver pårørendeskolen for demens. Vi har eget dagsenter på Fosshagen som er beregnet for hjemmeboende med demens

44 Det er iverksatt et prosjekt i regi av rehabiliteringsavdelingen der det bærende prinsippet er at rehabilitering også kan skje i hjemmet. Dette får støtte fra helsedirektoratet og er foreløpig planlagt ut Det vil også jobbes for å få en systematisk tilnærming for alle hjemmetjenester der hverdagsmestring skal være grunnleggende tankesett. Ambulerende tjenester til brukere som har funksjonsnedsettelse eller har utfordringer med psykisk helse er et annet eksempel på et tilbud som kan bidra til bedre livsmestring for brukerne og deres pårørende. Lier kommunes tjenestetrapp er illustrert i vedlegg bakerst i dokumentet. Hva vil vi?: Mål: Med satsning på riktig nivå på tjenestene vil vi sikre at ressursene brukes effektivt og at tjenestetilbudet er i samsvar med brukerens behov og mestringsevne. Tiltak: Sørge for et målrettet og helsefremmende lavterskeltilbud som gjenspeiler behovet hos befolkningen, og som forebygger bruk av tyngre tjenester på sikt. Etablere korttidsplasser og avlastningsopphold kombinert med ulike hjelpetiltak i hjemmet, slik at behovet for langtidsplasser reduseres. Utvikle tjenestene slik at hjelp til hverdagsmestring er en naturlig del av tjenesteproduksjonen innen helse, omsorg og velferd. Utvikle tilbudet om hverdagsrehabilitering. Videreføre pårørendeskole og veiledning til pårørende til demente og andre med store livsutfordringer. Etablere ambulerende tjenester til psykisk syke og mennesker med rus. Etablere ambulerende tjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Etablere avlastning til unge med funksjonsnedsettelser. Videreutvikle frisklivstilbud til barn, unge og voksne. Utvikle lavterskeltilbud for å ivareta god psykisk helse. Utvikle lavterskeltilbud til barn og familier (barne- og familiehjelpa). 7 Vedlegg 7.1 Kunnskapsgrunnlaget (tjenesteanalysene for helse og omsorg og velferd) 7.2 Tjenestetrapp Lier kommune Tjenestetrapp slik vi har i dag: 27 44

45 Fremtidens ønsketrapp: 28 45

46 Sammendrag av høringssvar til Helse-, omsorgs- og velferdsplan ( ) Planen har vært gjenstand for bred offentlig involvering, både hos brukerne og tjenestene. Den har løpende blitt forelagt og behandlet politisk. Den ble sendt ut på offentlig høring 6. april 2018 med høringsfrist 9. mai Her er en sammenstilling av svar fra berørte grupper, fagorganisasjoner og interesseorganisasjoner. Gjennomgående kommentarer fra høringsinstansene De fleste høringssvar er positive til planen, men mange av instansene mener at tiltakene er for lite konkrete og at planen derfor er for lite forpliktende for tjenestene. Det kommenteres også at det er et gap mellom planen og slik hverdagen oppfattes i dag. Flere opplever at viktige tema er underrepresentert eller mangler helt, f.eks. arbeid/arbeidsløshet, flyktninger, funksjonshemmede, demente, kreft, barnefattigdom og familier med vold, og seniorsentrene. Vår (kommunens) kommentar Vi har tatt disse innspill til etterretning og foretatt en konkretisering på flere områder, bl.a. boligbyggeprosjekter for vanskeligstilte og tiltak for å bedre integrering via voksenopplæringen, plan for arbeidet som pågår innen kreft og demensomsorger er nå også omtalt i planen. Planens overordnede mål om «livsmestring» hadde flere reagert på fordi det i høringsutkastet sto: «målet er å legge til rette for at alle i Lier skal være i stand til å mestre egne liv». De mener at livsmestring er et viktig mål, men påpeker at mange av de som vil omfattes av denne planen ikke klarer å ta ansvar for egen helse og livsmestring. Dette er tatt til etterretning med endret formulering, som også er lik med forslaget til strategiske mål i kommuneplanens samfunnsdel. FAGFORBUNDET Prognosen for antall innbyggere er ikke basert på Fjordbyen/Gullaugutbyggingen. Derfor vil utfordringsbildet bli en del annerledes. Det vil da gjelde alle disse prognosene/søylene som ligger i dokumentet. Da vil vi anta at utviklingen i prognosene vil se annerledes ut og at økningen i +67 ikke vil utgjøre så mange prosent. Vår (kommunens) kommentar Prognose: Det bygges ut fellesområder i forbindelse med Fosshagen trinn 2 og 3. Vi har tilføyd i planen hvordan vi tenker boliger i fremtiden og plan for seniorkollektiver. For øvrig 46

47 Økonomi: Påpeker at de fleste tjenesteområdene ligger under kostnadsnivåer sammenlignet med andre kommuner og stiller spørsmålet hvorfor kommunen da skal nedbemanne rundt om i de forskjellige virksomheter i kommunen? Viser til at vekst i den eldre del av befolkningen vil gi stadig tyngre/utfordrende brukere, som er på institusjonsplasser, og dette medfører behov for økt bemanning. Tidlig innsats: Understreker at det er viktig å forebygge ensomhet blant barn og unge, og at særlig skolefritidsordningen har en rolle her. Aktivitetsgrupper uten konkurranse vil være bra for mange, der samhold og omsorg trenes opp. Evnen til å ta opp saker, ordne opp i konflikter må trenes på fra ung alder. Å snakke sammen ofte er eneste måte å få ting på plass. Vi har mange barne og ungdomsarbeidere med kunnskap på disse områdene, så det er viktig å bruke kompetansen som allerede er der ute. Arbeid og bolig: Ikke alle i Liersamfunnet har mulighet for å arbeide. Derfor mener vi at det her bør stå arbeid/aktivitet og bolig. Man kan prøve å få bygd noen «tun» som f.eks. Hallingstadtunet, ikke nødvendigvis i blokkstandard, men som små «landsbyer». Dette til bruk for ulike brukergrupper. Brukerne i Lier som har dobbel/trippeldiagnoser er og blir økende. Her ser vi at kommunen har en stor utfordring. For enkelte brukere vil nok noe avta ved utbyggingen av Fosshagen 2 med en forsterket enhet, men fremdeles er det store utfordringer. Bare bosatte flyktninger og innvandrere generelt har en lavere yrkesdeltagelse enn befolkningen for øvrig. Her har Lier kommune en utfordring, som også må prioriteres med sysselsetting. Frivillighet og brukermedvirkning: Her mener vi det skal stå pårørendemedvirkning. Greit at man skal og ønsker at frivillige skal brukes, men hvor lenge vil denne frivilligånden fortsette i samfunnet? Vi må sørge for aktivitet fremfor passivitet, særlig når det gjelder mennesker med omsorgsbehov. Det er altfor mye alenesitting, blant eldre og andre grupper i Liersamfunnet. Kompetanse og rekruttering: Forbundet påpeker at bemanningen i virksomheten er minimal, at det ikke er tid til forebyggende arbeid kun brannslukking, og at mange av brukerne derfor ikke kommer utendørs i løpet av dagen. Forbundet viser også til at det er viktig å benytte den kompetanse som kommunen faktisk rår over og lage gode kompetanseplaner fremfor å søke «nye» medarbeidere i stor skala. Det er i sektoren ansatte og fagarbeidere/sykepleiere med lang fartstid i kommunen som kan ivaretas byutvikling i kommunens langsiktige arealplan. Økonomi: Ved å legge til rette for livsmestring og at eldre bor hjemme lengst mulig, vil vi redusere behovet for kostnadstunge tjenester på sikt. Målet er å gjøre folk friskere lengre. Tidlig innsats: Vi setter i verk nye tiltak på velferdsområdet bl.a. i forhold til unge og deres familier som har ulike utfordringer. Arbeid og bolig: Planen skal ivareta de utfordringer Fagforbundet peker på. Vi har likevel fått tydeligere fram i det reviderte utkastet hvilke tiltak vi setter inn for å gi vanskeligstilte bolig (evt. m/ tjenester) og hva vi gjør for å få sosialhjelpsmottakere ut av ledighet og i jobb. Nå det gjelder flyktninger, settes det inn ulike tiltak i introduksjonsprogrammet for å få bosatte flyktninger i utdanning og i jobb. Dette inkluderer bl.a. flere tilbud med jobbpraksis og nye tiltak som hurtigsporsopplæring for de med høy utdanning fra hjemlandet sitt. Dette er tydeliggjort i revidert planutkast. Frivillighet og brukermedvirkning: Planen viser til økt frivillighet ved at man i folkehelsearbeidet skal implementere ABC-modellen. Vi mener at ordet «brukermedvirkning» er et godt begrep som både rommer brukerne og deres pårørende. Rettigheten hviler på brukerne, men ofte hviler 47

48 videreutdanne seg innen forskjellige områder og temaer. De er f.eks. fagarbeidere som i mange år har håndtert sårstell og legemidler, men som blir fratatt oppgavene. Det oppfordres til å tenke kreativt, og benytte den kompetanse som allerede er blant de ansatte. Velferdsteknologi og innovasjon: Mye som er mulig og som ikke er hverken dyrt eller skremmende. Må bruke teknologi som ikke er så veldig «synbart», men som virker, f.eks. innlegg - såler i sko, med innebygd GPS. Det er mye lover rundt dette, men der hvor det finnes muligheter må man kunne finne smutthull for at hverdagen skal kunne bli enklere for hver enkelt innbygger/bruker. Brukere skal føle frihet fremfor fengsel. Riktig nivå på tjenestene: Påpeker at det er uheldig med lang saksbehandlingstid på vedtak på tjenester. Skal vi være «Lengst mulig i eget liv, i eget hjem» forutsetter det et tidlig tilbud med innsats fra kommunen, ved bl.a. avlastningstilbud/korttid. Når man i dag får et vedtak på f.eks. avlastningsopphold, vil det ofte ikke la seg effektuere før det har gått ett års tid. Understreker at det er viktig med pårørendesamtale på alle nivåer når det gjelder tjenestetildeling. belastningen på de pårørende. Begge må ha en stemme i dette. Kompetanse og rekruttering: Planen fastslår at det er behov for økt kompetanse innen en rekke områder, samt at det er behov for mer fokus på samhandling og forpliktende samarbeid innen tjenesteområdet. Planen setter klare mål for å satse på kompetanse og rekruttering, bl.a. via kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten og mer samarbeid på tvers. Velferdsteknologi: Det framgår av planen at Lier kommune i årene fremover skal satse på teknologiske løsninger som kan bidra til å skape bedre løsninger. Velferdsteknologi som benyttes i helse- og omsorgstjenesten, må være forankret i fagkunnskap, der bruker og ansatte har tilstrekkelig oppdatert kunnskap om hvordan man anvender teknologien. Lier skal også delta aktivt i samarbeidet «helseklynge» for å skape nye innovative helseog omsorgsløsninger gjennom tverrfaglig samhandling med forskning og utdanning. LMU ene LMU Liertun sykehjem og Bratomveien - Kommunene har fått økt ansvar etter samhandlingsreformen. LMU etterspør avklaring knyttet til om kommunen får økte midler for å håndtere dette. Kompetansen i virksomheten er heller ikke økt (kanskje med unntak av hjemmetjenesten) helt i samsvar med behovet. Det Riktig nivå på tjenestene: Tatt til etterretning. Økte midler til å oppfylle samhandlingsreformens krav må vurderes under arbeidet med handlingsprogrammet. 48

49 er heller ikke synliggjort at det blir omgjort stillinger fra hjelpepleiere til sykepleierstillinger, og at vi arbeider med å få ufaglærte til å ta fagbrev. - Det etterlyses en plan for hvordan man skal håndtere ønsket om heltidskultur i helse og omsorg LMU - hjemmetjenesten: Oppleves lite spesifikk, mange av punktene jobbes det allerede med. I tjenesteanalysen fra 2016 blir det brukt tall fra Det bør vises til nyere statistikk. Vanskelig å se hva utfordringene vil bli, i fht tallene som ikke er ferske og i fht arbeidet med Kaupang. Jordmor og helsesøster er ikke nevnt i planene, hva med fremtidig behov? Det etterspørres også mer legedekning i hjemmetjenesten, flere dagsenterplasser, også med uteaktiviteter, økt bemanning i hjemmebaserte tjenester, plan for hvordan hjemmeboende personer med demens kan få mulighet til å delta på dagsenter. Det meldes også inn behov for døgnbemannet tjeneste til psykisk syke personer som bor hjemme LMU - voksne med funksjonsnedsettelse: Utfordringsbildet er dekkende for planen. Kompetanse og rekruttering: Det er svært vanskelig å rekruttere nok personer med fagkompetanse til virksomheten. Mange ansatte er ufaglærte, men besitter mye erfaring. Det er behov for å utvikle et utdanningstilbud i kommunal regi slik at det er mulig for ufaglærte å gjennomføre utdanning sammen med lønnet arbeid. Dette vil kunne bidra til å styrke kompetansen i Lier kommune. Arbeid og bolig: Det er behov for å bygge flere omsorgsboliger de neste årene. Tiltaksplanen gir ikke svar på hvordan dette skal gjøres. Situasjonen i dag er at det er en blanding av ulike brukergrupper med vidt forskjellig bistandsbehov i de ulike omsorgsboligene. I tiltaksplanen står det ingen ting om hvordan man har tenkt å organisere dette videre. Vi mener det er behov for å lage en langsiktig tiltaksplan for omsorgsboliger LMU Nøstehagen: Planen inneholder (i revidert versjon) tiltak for å skape heltidskultur i kommunen, jf. kapittel Vi har vurdert at tall fra 2014 må tas med da det viser utviklingen. Ang. Jordmor og helsesøster: Det vises til kommentaren til Lier Sanitetsforening (under) Kompetansen som mange ufaglærte har via jobberfaring nevnes av flere høringsinstanser. Dette tas med i kompetanse og opplæringsplaner i virksomheten som er tiltak innført i planen, se kapittel 6.4. Bolig: Planen inneholder i revidert utkast nå nærmere beskrevne tiltak mht. omsorgsboliger, se kap

50 Generelt: Samlet sett en god plan for arbeidet som skal drives innenfor tjenesteområdene Helse, Omsorg og Velferd, men det er helt klart behov for å spisse målene noe. Det er veldig viktig at vi kan konkludere med noe etter endt periode. Dokumentet bør brukes aktivt som en veileder for politikerne, og som et hjelpemiddel for administrasjonen ovenfor politikerne når kommunens handlingsplan skal utarbeides. Denne planen sier noe om hvilke behov vårt tjenesteområde har for tilføring av midler, noe som vil være nyttig. Tidlig innsats: Uttaler at tidlig innsats og forebyggende arbeid forutsetter at man jobber med opptrening, veiledning, motivasjon og aktiv behandling også innenfor tjenester som tilbyr korttidsopphold og langtidsopphold. For å oppnå gode resultater må det foreligge en bemanningsnorm / bemanningsplan på et slikt nivå at det ikke kun er tid til det pålagte og mest nødvendige, men også tid for trening, motivasjon og konkret arbeid med selvhjulpenhet/egenmestring. Fastlegeordningen bør også inn under tidlig innsats. Fastlegene er ofte innbyggernes første møte med tjenestetilbudet til kommunen, og hvordan disse møter innbyggerne kan være forskjellen på godt eller dårlig resultat for forebyggende tiltak. Arbeid og bolig: Etterspør hvordan kommunen vil løse nære fremtidige behov for kortids- og langtidsplasser og viser til at det f.eks. frem til 2030 vil være behov for ytterligere 63 plasser. Spør hvordan vi skal møte utfordringene med å ivareta de nye innbyggerne som har behov for et tilrettelagt tilbud i enten bolig eller i en langtidsavdeling. Dersom det er tenkt å bygge flere omsorgsleiligheter, bør det komme med i denne HOV-plan. Frivillighet og brukermedvirkning: Ser viktigheten av frivillighet, men minner om at frivillighet ikke kan være erstatning for ansatt pleiepersonell, selv om de kan være aktive bidragsytere for å ivareta sosiale behov hos beboere/pasienter. Brukermedvirkning må presiseres mer i planen. Det må konkretiseres mer hva som man tenker å gjøre av tiltak. Positivt at pårørende er involvert i utarbeidelse av HOV-planen. Kompetanse og rekruttering: Man må få på plass gode interne fagmiljøer, men også gode kanaler for kompetansedeling og kompetanseutnyttelse på tvers av fagområder og kompetansenivå. Viktig å ha fokus på en viss grad av spesialisering for å få knyttet til oss de best kvalifiserte ansatte. Vi mener at det er gunstig for rekrutteringen og arbeidstager-/ brukertilfredsheten at Generelle kommentarer: Tatt til etterretning. Tidlig innsats: Tas til etterretning i det forebyggende arbeidet, og i bemanningsplaner som virksomheten har eller skal utarbeide. Kommunen har jevnlige møter med fastlegene, og vi bemerker oss innspillene. Boliger: Behovet for, og etablering av flere omsorgsboliger, korttids- og langtidsplasser, er nå beskrevet i det reviderte planutkastet, jf. kap. 5.7, 6.2. og 6.6. Frivillighet og brukermedvirkning: Innspillene tas til etterretning. Kompetanse og rekruttering: Ivaretas av kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten, se kapittel

51 avdelingene får være spesialister innen sitt felt. Det er fordelaktig at f.eks. Fosshagen får være ressurssenter for demens og Nøstehagen ressurssenter for somatikk. Velferdsteknologi: Velferdsteknologi kan, brukt riktig, gi mange positive ringvirkninger slik som det beskrives i dokumentet. Men det er viktig å huske at velferdsteknologi kan aldri erstatte de ansatte. Vi stiller oss positive til å ta i bruk velferdsteknologi, men det må følge med midler for å få til en innføring/oppstart som gjør både ansatte og pasienter/brukere trygge i prosessen. Riktig nivå på tjenestene: Understreker at selv om kommunen ønsker å redusere behovet for langtidsplasser ved å etablere flere korttidsplasser som kombineres med tiltak i hjemmene, er det et økende behov for langtidsplasser, særlig som følge av at man i dag behandler sykdommer og tilstander som man tidligere døde av. I forbindelse med samhandlingsreformen skrives pasienter raskt ut fra sykehus. I mange tilfeller har disse pasientene fortsatt behov for en lengre behandlingsfase som krever store ressurser både i form av medisiner og kvalifisert oppfølging. LMU Nøstehagen trekker også frem viktigheten i å ha en god dialog med tjenesteyterne og vedtakskontoret. De føringer som vedtakskontoret jobber etter, er av avgjørende betydning for hverdagen ute i tjenestene. For øvrig om samarbeid, understrekes at utfordrende saker må ha et drøftingsforum hvor man kommer til enighet, og ikke være avhengig av enkeltpersoner. Kanskje kan de som er under utdanning til AKS-sykepleiere bidra inn i et ambulerende team her? LMU - Senior senter og sentralkjøkken: Lavterskeltilbud: Vi synes seniorsentrene kommer for dårlig frem. Seniorsentrene er et av de viktigste lavterskeltilbudene. Her får de: Sos. Stimuli/felles møteplass, hjelp til ernæring og fysisk aktivitet. Her er det noen som ser dem, som har tid til å lytte. De får hjelp til å finne søknader, hjelp til data og smart telefon. Vi har brukerråd/diskusjonsgrupper som er med på å påvirke hvilke aktiviteter som skal tilbys. Vi ser når noen har behov for bistand, og kan opprette kontakter. Når en av de faste uteblir, undersøker vi om alt står bra til. Velferdsteknologi: Høringsinnspillet er i tråd med revidert planutkast. Se også kommentar til Fagforbundets høringssvar vedr. velferdsteknologi. Riktig nivå på tjenestene: Planen viser nå konkret til at Fosshagen trinn 2 skal erstatte dagens institusjonsplasser på Liertun. Dette vil gi heldøgnstilbud til totalt 100 beboere på Fosshagen. Disse kan differensieres mellom korttids- og langtidsplasser, samt tilpasses ulike brukergrupper ut fra fremtidige behov. Videre utvidelse av Fosshagen trinn 3 vil gi flere og mer fleksible omsorgsboliger for å imøtekomme økt behov for heldøgnsomsorg. Nytt tiltak i planen er muligheten for å etablere omsorgsboliger og senior+ boliger på Tranby og i Sylling. Dialog m.m: Tatt til etterretning I revidert planutkast kommer det bl.a. frem at kommunen vil satse ytterligere på frisklivtilbud for seniorer ved å etablere flere dagsenterplasser, jf. kap Dette ønsker vi å få til: 51

52 Flere faggrupper innom for å presentere seg/holde mini foredrag/trening osv. Eks på personer: Fysioterapeut, hjelpemiddelsentralen, psykisk sykepleier, NAV osv. Vi tror også at det er mange som sitter hjemme alene. Tror mange plundrer med å komme seg til seniorsentrene. Noen trenger transport, andre trenger litt «dra» hjelp. På Hallingstadtunet har vi fantastiske lokaler med mange muligheter og åpen kafeteria 7 dager i uken. I Meierigården har vi til tider for små lokaler og åpent 4 dager i uken og et litt mer begrenset mattilbud. Hadde vært fint om vi på sikt fikk til flere aktiviteter samtidig, (utvidet mattilbud hver dag ol) i Meierigården LMU - Kafeteria på Nøste- og Fosshagen: Dette er en møteplass for flere eldre. For at gruppen med eldre skal bli større, bør flere arrangementer/møter med denne aldersgruppen legges til disse plassene. Mat til hjemmeboende: Det er ca. 70 personer som får mat hver dag. Maten blir kjørt ut av frivillige. Ser ut som vi får en jevn økning. Hvis gruppen blir større, bør det ses nærmere på. Det vil etter hvert som de skal bo hjemme lengst mulig også bli behov for brødmåltider som kan pakkes i lignende forpakninger som hjemmeboendemiddag LMU - Barnevern - I utfordringsbildet er det ikke tatt med noe om barnefattigdom. - Hva med familier der det utøves vold? I følge politiet er det flere antall voldssaker i Lier enn i Drammen (usikker på om det gjelder faktiske antall saker de undersøker eller om det er en prosentvis sammenligning). Hvordan skal vi møte det? - Ang frivillighet se på hvordan flyktninger kan inkluderes i dette arbeidet. Gode innspill som bør tas med i betraktning i arbeidet med lavterskeltilbud til eldre. Andre nevner også dette med at det kan være vanskelig for de eldre å komme seg til aktivitetstilbudene Det vises til kommentaren til LMU- Sentralkjøkkenet (over). Dette må vurderes i det videre arbeidet med Handlingsprogrammet Barnefattigdom er nå tatt med i utfordringskapitlet 5.3. om sosialhjelp, og i tiltakskapitlet 6.2: Prosjekt med oppstart 1/ er igangsatt for å avklare langtidsmottakere av sosialhjelp. Et annet tiltak i planen er å evaluere Handlingsplan mot barnefattigdom Handlingsplan mot vold og overgrep mot barn er planverket ift. vold mot barn i 52

53 Høringssvar fra fastlegene: Fastlegene er positive til planen. De har - i samarbeid med kommunelegen - foreslått følgende endring i kapittel 5.4. (nå: kapittel 5.5): «5.4 Flere oppgaver og større ansvarsområde Samhandlingsreformen vektlegger at tjenester skal ytes der bruker bor. Dette innebærer en betydelig oppgave- og ansvarsoverføring fra helseforetak til kommunen og fastlegene. Liggetiden ved sykehus er redusert og flere pasienter behandles ved sykehus. Dette innebærer at et større antall pasienter overføres tidligere fra sykehus til kommune og langt flere har et omfattende behov for aktivt tilsyn samt medisinsk og tverrfaglig oppfølging. Stadig flere tilstander og sykdommer må kontrolleres jevnlig fordi det finnes behandling, samtidig som det er et økende krav i befolkningen om utredning/behandling for ufarlige tilstander (ikke sykdom). Alle mulighetene som finnes for behandling og lindring har resultert i en økende gruppe som søker flere og koordinerte tjenester fra kommunen, fastlege, NAV med flere. Større gjennomstrømming av pasienter mellom ulike kommunale tjenester og mellom kommunen og helseforetak medfører økt administrering og dokumentasjon samt større krav til koordinering, beredskap og kvalitetssikring enn tidligere. Gode elektroniske kommunikasjonsmidler er en forutsetning for at samhandlingen skal gå smidig, men dessverre er ikke de ulike datasystemene godt nok integrert med hverandre. familier og på andre arenaer. Denne beskriver bl.a. tiltak og prosedyrer. Endringen er ikke vesentlig forskjellig fra høringsutkastet, men tegner et litt større perspektiv på fastlegens rolle i sentral og lokal forvaltningen, samt tydeliggjør fastlegenes rolle og utfordringer i større grad. Endringsforslaget er stort sett tatt til følge i revidert planutkast. Fastlegeordningen som helhet er under press og det er sentralpolitiske diskusjoner rundt organiseringen av hele tjenesten. Dette er noe kommunen følger nøye med på og tar med i betraktning når fremtidens helsevesen skal utredes og finansieres. Kortere lister vil gi fastlegene bedre tid, men med dagens finansiering er det få som finner rom for å redusere sin liste. Lier har 23 fastleger fordelt på syv legekontor. Alle er selvstendig næringsdrivende med hjemmelsavtale. Det betyr at de i tillegg til å være leger er bedriftseiere og arbeidsgivere. Våre fastleger har høy kompetanse og yter en betydelig og effektiv tjeneste til befolkningen. Fastlegen er en svært viktig del av primærhelsetjenesten, både kurativt og individforebyggende. Det er viktig for kommunen at fastlegene ivaretas og opplever tillit fra kommunen til deres tjeneste. ELDRERÅDET s høringssvar 53

54 Kommunale planer og strategier: I kommunens arbeid med folkehelse bør innsatsområdene omfatte sosiale ulikheter, psykisk helse, barn, unge og eldre, samt levevaner. Kompetanse og rekruttering: Antall med fagbrev/høyere utdanning har økt fra 2016 frem til i dag, men det er fortsatt behov for ett økt antall medarbeidere med 3-årig høgskole innenfor mange områder. Eldrerådet ber Lier kommune fortsette å tilby ufaglærte mulighet til å ta fagbrev for å redusere andelen ufaglærte innen helse og omsorgssektoren. Velferdsteknologi: Mange eldre mangler i dag grunnleggende kunnskaper for å ta i bruk ny teknologi. For at eldre skal mestre sin hverdag må eldre både kunne forstå og bruke de tilbudene som kommer innenfor velferdsteknologi. Tidlig innsats og kompetansebygging må skje ved at dataopplæring tilbys i tidlig alderdom, for de som har behov for det. Kommunen bør ta ansvaret for å kartlegge behovet og tilby denne type opplæring. Eldrerådet er opptatt av at bruken av Velferdsteknologi alltid skal være tilpasset den enkelte brukers spesifikke behov og ikke skje via masseutrulling av en løsning. For å få etablert mer kostnadseffektive løsninger, bør Lier kommune inngå samarbeid med øvrige kommuner innen Vestregionen. Behovet for boliger og institusjonsplasser: Det er en stor utfordring å få til tilstrekkelig med boliger og institusjonsplasser i Lier. Kommunen sier selv at behovet for boliger med heldøgns bemanning for ulike brukergrupper er stort og økende. Her må det fremover blant annet fokuseres betydelig mer på utviklingen/behovet for plasser både med heldøgns omsorg og boliger med begrenset bemanning for eldre med et begrenset omsorgsbehov. Kommunen bør sette av områder for utvikling av ulike typer boliger, både for eldre og andre grupper med hjelpebehov, hvor det er lagt til rette med sosiale arenaer og servicekontorer, slik at eldre kan bo hjemme lengre og fungere bedre i eget hjem, gitt riktig bolig. Tatt i betraktning den økende utvikling av eldre i kommunen, mener Eldrerådet at gjenbruk av Liertun, i en eller annen form, vil være svært aktuelt når Fosshagen 2 står ferdig. Ved Liertun bør det i likhet med de øvrige institusjonene i kommunen i større grad enn i dag legges til rette for sosiale aktiviteter, gjennom etablering av kafé, fellesrom el lignende. Kommunale planer og strategier: Det skal være sammenheng mellom folkehelsearbeidet og denne temaplan for helse, omsorg og velferd. Kompetanse, rekruttering og velferdsteknologi: Viser til kommentaren under Fagforbundets høringsinnspill. Boligbehov: Planen viser nå til konkrete boligprosjekter og det utarbeides en ny boligpolitisk handlingsplan (erstatter boligsosial handlingsplan fra ). Det fremgår av planen at kommunen skal jobbe med å erverve nye områder som egner seg for de ulike behovene. Det skal bygges ut fellesområder i forbindelse med Fosshagen trinn 2 og 3. Planen viser nå konkret til at Fosshagen trinn 2 skal erstatte dagens institusjonsplasser på Liertun. Dette vil gi heldøgns tilbud til totalt 100 beboere på Fosshagen. Disse kan differensieres mellom korttids- og langtidsplasser, samt tilpasses ulike brukergrupper ut fra fremtidige behov. Videre utvidelse av Fosshagen trinn 3 vil gi flere og mer fleksible omsorgsboliger for å imøtekomme økt behov for heldøgnsomsorg. 54

55 Tidlig innsats: Hva gjøres/tiltak for å forsinke utviklingen? Frivillighet og brukermedvirkning: Her må alle aldersgrupper inn og bruke Frivillighets- sentralen på en enda bedre måte. Eldrerådet har ved flere anledninger uttrykt ønske om å etablere brukerråd ved kommunens institusjoner og ber kommunen bidra aktivt til dette. Organisasjonskart på 7.4 Her bør også eldre inn under fagsjef Velferd. Nytt tiltak i planen er muligheten for å etablere omsorgsboliger og senior+ boliger på Tranby og i Sylling. Tidlig innsats: I kap beskriver planen ulike tiltak for tidlig innsats, f.eks. å etablere flere dagsenterplasser for seniorer, tilby nye lavterskeltilbud og etablere ambulerende tjenester til personer med sammensatte utfordringer. Frivillighet og brukermedvirkning: Innspillet tas til vurdering. Organisasjonskartet er nå tatt ut av planen fordi kommunen er i en omorganiseringsprosess, som vil kunne endre organisasjonskartet noe. Lier demensforening v/ Else Frisell: Ber om oppdatering på arbeidet med demensplan for Lier kommune. Lier Sanitetsforening: Tidlig innsats - Helsesøsterdekning i barneskolen: Foreningen viser til at det mangler stillinger i helsesøstertjenesten i forhold til anbefalt norm fra helsedirektoratet, og ønsker å påvirke kommunen til å øke tettheten med helsesøstre i barneskolen. I dag bruker tjenesten av såkalte tilskuddsmidler for å fylle de stillingene som skal til for å klare lovpålagte krav til tjenesten. Disse midlene får man bare for ett år av gangen slik at en ikke vet noe om hva en får året etter. Dette gjør at ansettelser er vanskelige. Dessuten burde disse midlene vært brukt til sterkt anbefalte oppgaver. Den økonomiske rammen burde være stor nok til å kunne dekke lovpålagte oppgaver. Tidlig innsats Jordmortjeneste: Kommunens pågående demensarbeid er nå beskrevet i avsnitt 6.6. (om riktig nivå på tjenestene). Helsesøsterdekning i barneskolen og jordmortjenesten: Normen på helsesøster er en anbefaling fra Helsedirektoratet, men normen er ikke lovpålagt. (Normen er på 300 elever i barneskolen per hele helsesøsterstilling, 550 i ungdomsskolen og 800 i videregående skole). Både helsesøster og jordmortjeneste må vurderes og evt. foreslås under handlingsprogrammet. 55

56 Innenfor rammen i Lier kommune er det plass til 0,75 stilling. For å dekke inn nødvendig behov, er det lagt til en stilling. Denne er dekket av tilskuddsmidler som gjør at Lier kommune står i fare for å miste en høyst oppgående og ønskelig jordmor. Begge disse tjenestene, helsesøsterdekningen i barneskolen og jordmortjenesten, kommer under tidlig innsats. Alt vi oppnår her, vil kommunen tjene på i det lange løpet. Tidlig innsats - Ungdom med særlige behov boliger og avlastning: Vi ser det er skrevet lite i planen om behovet for heltidsbolig for ungdom med spesielle behov. Avlastning for denne gruppen er heller ikke omtalt. Vi møter familier som er i ferd med å gå i oppløsning, der mor og far er utslitte etter mange års arbeid døgnet rundt med barnet sitt, som nå er blitt en krevende tenåring som også blir psykotisk og utagerende. Denne langvarige belastingen preger hele familien, også søsken. Behovet for døgn- avlastningsplasser og faste boliger for ungdommer med særlige behov må snarest bli en prioritet. Sitat fra høringsnotatet:" Det er dyrt å reparere og billig å forebygge. Ut fra et forebyggende og et økonomisk perspektiv er det nødvendig å vri tjenestetilbudet til tidlig innsats, forebyggende og rehabiliterende tiltak.» Langtidsplass på sykehjem og ensomhet blant eldre: Lier sanitetsforening reagerer på at planen legger opp til at langtidsplass på sykehjem kan avvikles. Det er prisverdig at man vil styrke hjemmebasert omsorg. Men å avvikle sykehjemsplassene vil etter vår mening være helt uforsvarlig. Det er, og vil alltid vær, behov for begge deler. Det står at ensomheten blant ungdom er stor, men den er nok enda større blant de eldre. Det er fantastisk flott tilbud på alle nivåer til oppegående eldre i kommunen, hver uke dag om en vil, unntatt lørdag og søndag! Men det er de som selv tar initiativet og selv kommer seg til tilbudet, disse tilbudene gjelder for. De som ikke greier dette av ulike grunner, er fortsatt ensomme hjemme. Tidlig innsats - Ungdom med særlige behov boliger og avlastning: Planen inneholder nå konkrete tiltak for unge som trenger bolig og oppfølgning. Bl.a. er det gitt en oversikt over konkrete boligprosjekter og det skal vurderes å opprette et døgnbemannet botilbud for brukere med rus- og/eller psykiskehelseutfordringer. Det skal etableres ambulerende tjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser, og avlastning til unge med funksjonsnedsettelser. Langtidsplass på sykehjem og ensomhet blant eldre: Vi er nødt til å snu behov for helse- og omsorgstjenester hvis vi skal klare framtidens utfordringer. Derfor må planen ha fokus på å bidra til at eldre blir friskere i høy alder og at flere vil kunne bo hjemme. Likevel er det ikke slik at alle vil kunne bo hjemme og få tjenester i hjemmet. Planen har derfor ulike tiltak for å imøtekomme nåtidens og framtidige bolig- og omsorgsbehov til eldre, bl.a. vil kommunen se på muligheten for å etablere omsorgsboliger og senior+ boliger på Tranby og i Sylling. Se også kommentaren til Lier Eldreråd ang. Fosshagen trinn 2 og 3. Hva angår ensomhet blant eldre, er dette viktig innspill til etablering av nye lavterskeltilbud til eldre. 56

57 FOKUSGRUPPE 16. april 2018: Generelt: HOV-plan har gode satsningsområder. Lavterskel forebygging fremfor reparering er bra, men hvilke tiltak er tenkt for å få til det? Vi etterlyser konkrete tiltak f.eks. på lavterskel - det bør ikke være nødvendig å få en diagnose for å få hjelp når man har et barn med særlige behov. Kommunen som organisasjon må samarbeide, og bryte ned siloer. Vi trenger sømløse overganger. Vi må gå i egen organisasjon og se på hva det er som ikke fungerer. I alle kommuner er det noen det fungerer for og andre det ikke fungerer for, det trenger ikke være et spørsmål om økonomi. Systemet må sørge for at ting fungerer det må ikke bero på enkeltpersoners engasjement. Særlige tema: Samarbeid mellom skole og øvrige virksomheter i kommunen etterspørres, og vi ser at det er alt for lite helsesøsterdekning på skolene til å fange opp og hjelpe. Det må innovasjon og nytenkning til. Vi etterlyser automatikk i systemet. Hvor er koordinator som kan veilede når man har et barn med særlige behov? Det må til mer automatisert samarbeid rundt alvorlig syke barn. Vi blir kasteball i systemet! IP (individuell plan) fungerer bare når det er en koordinator som fungerer bra helt personavhengig. Koordinator må ha tilstrekkelig tid til å følge opp den enkelte. Lavterskeltilbud må bygges ut for grupper av foreldre med alvorlig syke barn. Det burde lages et kartotek der man kan automatisere informasjon til brukerne om hvilken tjeneste som fungerer for deg, endringer i tjenestene / organisering / nye kontaktpersoner, etc. Det som står om Ambulerende tjenester er bra. Det vil kunne bidra til høyere grad av selvstendighet for brukeren, og brukerne unngår å bli avhengig av faste tjenester i bolig/institusjon. Det hindrer passivisering. Kompetanseutvikling det er stor mangel på fagutdannede, særlig vernepleiere. Kunne vi f.eks. utdanne (gi opplæring til) flere internt hvis vi ikke kan ansatte flere (mtp at det er mange Innspillet om mer konkrete tiltak er gjennomgående tatt til etterretning i revidert planutkast. Sømløse overganger samarbeid på tvers er et tema planen tar opp i kapittel 6.1. om kompetanse og rekruttering. For å sikre forsvarlige tjenester har planen flere konkrete tiltak, bla. å bruke kompetanse og nyttiggjøre seg ressursene på tvers i organisasjon. Samarbeid: Se merknad ovenfor (v/ «sømløse overganger»). Helsesøsterdekning: Se kommentar til Lier Sanitetsforening. Lavterskel tilbud: Det planlegges nå en rekke nye lavterskeltilbud for ulike grupper i tråd med ny folkehelseplan, bl.a. frisklivstilbud for å ivareta god psykisk helse, og barne- og familiehjelpa. Kompetanseutvikling: Planen setter klare mål for å satse på kompetanse og rekruttering, bl.a. via 57

58 ufaglærte ansatte)? Ofte blir sykepleiere tilbudt stillinger der det egentlig er behov for en vernepleier, og de er for øvrig også paradoksalt nok rimeligere i lønn, hvis man også må tenke økonomi(!). Særlig sykepleiere slutter ofte etter en stund for å gå over i andre stillinger. Det er ikke så fristende å jobbe ute i tjenestene, og mange går over i administrative stillinger. Når man ser på utfordringsbildet, som bl.a. høy andel arbeidsløse innvandrere, må man spørre seg: «hvorfor har vi dette avviket - og hva kan vi gjøre med det?». «Hvor er oppfølgingen fra kommunen når vi har folk i praksis? Jeg har selv hatt folk praksis i min systue, men det mangler oppfølging fra kommunen». I planen viser vi til tjenesteanalysen for helse- og omsorg (2014). Framskutteringer baserer seg på 2014-tall, men det har vært en enorm økning i hjemmetjenester særlig siden Man bør vurdere å øke hjemmetjenester heller enn institusjonsplasser fordi 1) det nå i kraft av samhandlingsreformen er flere som kommer direkte fra sykehus og 2) fordi hjemmetjenester er langt rimeligere enn sykehjemsplasser. Forebyggende arbeid / tidlig innsats bør gis høy prioritet. Planen kan gjerne være mer konkret mht hva vi gjør for tidlig innsats bl.a. nevne jordmor og helsesøstertjenester, og hva de kan gjøre for tidlig innsats. Mao, konkrete tiltak etterspørres. - når det gjelder eldre demente, er det mange som ikke kan nyttiggjøre seg av dagsentertilbud da det fort blir for mye stimuli/uro/osv. for disse. Her kunne man heller tenke seg et opplegg med støttekontakt/frivillige/e.l. særlig i forhold til de hjemmeboende. Slike tilbud vil kunne motvirke ensomhet og inaktivitet. Yngre demente: En fordel å få diagnose tidlig de bør ikke plasseres på dagsenter med gamle, men få adekvat fritids-/lavterskeltilbud der fysisk aktivitet inngår (disse har bedre forutsetninger for fysisk aktivitet enn de eldre demente), hva med frisklivssentralen?? f.eks. i Drammen henvender de seg til denne brukergruppen. «Vi ser at vi får brukere i denne kategori som blir yngre og yngre (bl.a. slagpasienter). Med mer forebyggende arbeid, vil man klare å frigjøre ressurser i andre sektorer (god økonomi). Organisasjonskartet og sømløse overganger (Kaupang prosjektet) alle hjemmebaserte tjenester kunne samles under en virksomhet og brukerne ville dermed unngå å bli kasteballer i hjelpeapparatet fra en tjeneste til en annen, og kommunen ville kunne spare penger og gå kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten og mer samarbeid på tvers. Innspillet tas med i dette arbeidet. Oppfølgning på praksisplasser: Oppfølging fra kommunen er en viktig forutsetning for at praksisplassen fungerer for arbeidstaker og praksisstudenten. Vi tar innspillet til etterretning i utvikling av nye praksisplasser. Økning av hjemmetjenester: Det prioriteres å øke hjemmebaserte tjenester i planen, bl.a. ved hjelp av velferdsteknologiske hjelpemidler (kap. 6.5.) og ved å legge rett nivå på tjenestene (kap. 6.6). Forebyggende arbeid / tidlig innsats Det reviderte planutkast har tatt hensyn til innspill vi har fått fra høringsinstansene på at det burde være flere konkrete tiltak, dette gjelder også tiltak på forebygging og tidlig innsats. Organisasjonskartet og sømløse overganger (Kaupang prosjektet): Kommunen er i gang med en omorganiseringsprosess og slike tanker som beskrives her, er også gjenstand for vurdering i denne prosessen. Av samme grunn er 58

59 sømløst til verk. Samle tjenester under en virksomhet. F.eks. er mange av tjenestene under velferd faktisk helse- og omsorgstjenester. organisasjonskartet tatt bort i revidert planutkast. FOKUSGRUPPE 23. april 2018: Bruk av frivillighet og medvirkning: Kreativitet er viktig Hallingstadtunet sitter ensomme, den som er hos dem (hjemmesykepleien og andre) må se om de har bo-evne eller ikke. De tjenester vi får er meget begrensede hjemmetjenesten inn døra og fort ut igjen. Takk og lov for at noen har gode naboer! Men vi trenger ikke tenke penger med en gang, hva med å tenke på de frivillig? Vi må ikke være utdannet sykepleiere for å kunne hjelpe. Besøksvenn Røde Kors kall oss inn i tur og orden og bruk oss! Pensjonistforeningen og Røde kors kan nok stille med folk spør oss! Brukermedvirkning må inn før vedtaket kommer. Hvem gjør hva og når og hvordan vi savner noe mer konkret i planen. Jeg er lei av å måtte følge mitt 30-årige «barn» på alt mulig, jeg er lei av å være pårørende til et voksent funksjonshemmet menneske. Dere bør se på kost-nytte her: Hvis vi som har funksjonshemmede barn ikke får hjelp, ender vi på sykehus!... Pårørende til unge brukere trenger forventningsavklaring, og still også gjerne krav til pårørende! Tidlig innsats er viktig. «Kontraktsrekruttering» kan være en type tiltak som må inn i planen. Tiltak som beskriver bruk av frivillige. Det er dyrt å reparere, man må forebygge og våke å forebygge. Kompetanse og ledelse: Ledernivået i kommunen spennet er for bredt for mye å følge opp det mangler kompetanse i ledergruppen og det mangler folk med vernepleierkompetanse. (fra virks. Psykisk helse og rus): Vi ønsker å være i førersetet og sørge for at vi har riktig fagkompetanse så står vi bedre rustet i forhold til spesialisthelsetjenesten når det kommer pasienter derfra. Det bør satses på den kompetansen som allerede finnes i kommunen, gi rom for videreutdanninger/ fagutvikling for å beholde de som er ansatt i kommunen. Jobbing på tvers er viktig og må komme mer frem i planen. Sett av ressurser til at egne folk får spisskompetanse. Bruk av frivillighet og medvirken: Flere påpeker mer konkrete tiltak. Det er en balansegang å være konkret og samtidig strategisk i en langsiktig plan som skal gjelde for en 8-årig periode. Vi mener at planen nå lykkes godt med denne balansegangen, og har tatt høyde for innspill om mer konkretisering. Konkrete tiltak for å få til mer brukermedvirkning framgår av kap Et utkast til handlingsplan for folkehelse er under utarbeidelse. Den vil bl.a. foreslå ulike konkrete tiltak samt en nettportal som synliggjør frisklivstilbud i kommunen. Kompetanse og ledelse: Flere virksomheter har bemanningsplaner eller har igangsatt arbeidet med å avdekke kompetanse og bemanningsbehov. I kompetanseplanen skal kommunen sørge for systematisk og strategisk utvikling av personalgruppens samlede faglige kunnskap. Dette fremgår av kap

60 Virksomhetsstørrelse og ledelse: Vi har blitt for store virksomheter leder må rå over alt for mye og ansvaret blir for pulverisert. For stort press på virksomhetslederne, de blir sykemeldte og overarbeidede og slutter etter hvert. Vi som er i tjenestene jobber mye med hvordan vi får det til å gå rundt. (Det er bare et spørsmål om tid før noen av dere i tjenestene glipper på jobben og går på en smell). Lederspennet må ikke bli for stort! FOKUSGRUPPE 25. april 2018: Frivillighet: Frivillig arbeid kan også brukes i arbeidstreningssammenheng f.eks. til innvandrere. Barn av familier som er på sosialhjelp blir ofte selv sosialklienter, og vi må prøve å gjøre noe for å unngå dette eller i det minste redusere tiden de er på sosialhjelp hjelpe dem over i beskjeftigelse. Konkrete tiltak etterlyses for å få med alle, særlig de som ikke er ressurssterke i seg selv de som aldri blir invitert med. Dette gjelder egentlig alle grupper. Ungdom som f.eks. faller utenfor i idrett som har lite sosialt nettverk og er ensomme, osv. Vi savner at planen også tar for seg disse gruppene. Arbeid og bolig: Stort behov, men for lite penger til å dekke boligbehovet men ikke bland sammen alle grupper av brukere de har ulike behov! Hva med å planlegge boliger også for demente og bruke velferdsteknologi der? - noe som også kan være økonomisk gunstig. Praktisk arbeidstrening/språktrening for innvandrere: Vær bevisst på at alle ikke samles på samme sted. Mange eldre flytter til Drammen fordi det ikke er egnede eldreboliger i Lier! Planen må kanskje tenke litt på dette, i hvert fall beskrive de demografiske utfordringene med dagens boligsituasjon. Kompetanse og rekruttering: Ha en klar plan for internopplæring av ufaglærte og få dem over i faglært utdanning/motiver dem til å ta utdanning! Har man fagbrev har man først mulighet til å dyktiggjøre seg ved kurs og etterutdanning. Virksomhetsstørrelse og ledelse: Dette er gjenstand for vurdering i omorganiseringsprosessen som Lier kommune nå gjennomgår. Frivillighet, arbeid og bolig: Revidert planutkast viser følgende tiltak: - Det ble igangsatt et rettighetsavklaringsprosjekt med oppstart 1/ for å redusere antall langtidsmottakere av sosialhjelp, som allerede har gitt positive resultater, jf. kap Planen har nye tiltak for ungdom, f.eks. å etablere jobbspesialistteam som jobber målrettet mot unge i alderen år (NAV Lier), jf. bl.a. kap Videreutvikle Introduksjonsprogrammet for flyktninger, og rette dette ytterligere mot språk og arbeid/ Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak. Bruk av velferdsteknologi for demente er et aktuelt tema. Tas til etterretning. Kompetanse og rekruttering: Ufaglærte dette faller under virksomhetens kompetanseplaner, se kommentar til Fagforbundet m.fl. 60

61 Planen viser ikke hva kompetansen på demente er i kommunen, vi trenger noe mer om demens i planen. Holdning er også en viktig del av kompetansen. Velferdsteknologi skal ikke erstatte menneskelig kontakt. Rett tjeneste på rett nivå: Ingen får for mange tjenester, men mange får for lite! Hva vil dere med avsnittet rett tjeneste på rett nivå? Hvis brukerne kan bli mer selvstendige og mindre ressurskrevende, er det en fordel for både brukeren og kommunen. Altså er rett hjelp på rett nivå viktig. Planen beskriver nå kommunens arbeid på demensområdet. Rett tjeneste på rett nivå: Kapitlet har blitt strammet opp og konkretisert. Målet er at ressursene brukes effektivt og etter BEON prinsippet. Dette skal gi forsvarlige og kostnadseffektive tjenester. 61

62 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3192 Arkiv: Saksbehandler: Bente Bøe Christophersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Rådmannens forslag til vedtak: «Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester» legges til grunn for vedtakskontorets saksbehandling av søknader om tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven. Rådmannens saksutredning: Veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester Lier kommune Innhold INNLEDNING KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Helsetjenester i hjemmet Habilitering og rehabilitering Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand opplæring Støttekontakt Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Dag og aktivitetstilbud Omsorgsstønad Avlastning KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER Institusjonstjenester

63 2.1.1 Tidsbegrenset opphold avlastning Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Langtidsplass i institusjon forsterket plass...20 INNLEDNING Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hvilke tjenester kommunen, som et minimum, skal tilby går frem av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 flg. Kommunen står etter loven fritt til å bestemme hvilke tjenester som skal tilbys og hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Det er utarbeidet tjenestekriterier for de enkelte tjenester. Tjenestekriteriene er delt inn i to hovedkategorier, tjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester. I kriteriene beskrives de enkelte tjenestene i følgende punkter: Hva tjenesten består av/kan bestå av Lovregulering av tjenesten Formål med tjenesten Målgruppen for tjenesten Relevante vurderingskriterier Om det kan kreves egenandel for tjenesten eller ikke Tjenestetildelingen baseres på helse-, omsorgs- og sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov. Tjenestekriteriene er tenkt som en veiledning og hjelp i denne vurderingen. De skal bidra til at saksbehandler i samarbeid med tjenestemottaker skal kunne vurdere og tydeliggjøre hvilke tjenesteområder som vil være aktuelle og hvilke tiltak som vil være best egnet. Videre skal tjenestekriteriene sikre en enhetlig tildelingspraksis for all saksbehandling ved Vedtakskontoret, uavhengig av saksbehandler og fagfelt. Tjenestekriteriene er i samsvar med tilsvarende kriterier utarbeidet av Helsedirektoretat i forbindelse med «Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester» IS2319, justert for lokale forhold. Tjenestekriteriene behandler kun vedtaksbaserte tjenester. 63

64 1. KRITERIER FOR TJENESTER TIL HJEMMEBOENDE 1.1. Helsetjenester i hjemmet «Helsetjenester i hjemmet» er planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten. Eksempler på slike helsetjenester er ulike former for hjemmesykepleie, administrering av legemidler og psykisk helsearbeid. Helsetjenester i hjemmet kan også omfatte trygghetsalarm og ulike velferdsteknologiske løsninger som gis som et alternativ til annen helsetjeneste. Tjenestebeskrivelse Helsetjenester i hjemmet kan gis som ett eller flere enkelttiltak eller som heldøgnstilbud. Eksempel på innhold i tjenesten: Lovverk Formål Målgruppe Legemiddeladministrering og/eller oppfølging Spesiell oppfølging av smertebehandling Oppfølging av ernæringssituasjon Oppfølging av munnhelse Behov for behandling, observasjon og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus Behov for støttesamtaler og andre tiltak som følge av ulike psykiske lidelser til ulike brukergrupper Habiliterende og rehabiliteringsrettede tiltak Tilrettelegging og opplæring knyttet til helserelaterte situasjoner Legge til rette for lindrende behandling og omsorg for personer med kort forventet levetid som ønsker å avslutte livet i hjemmet Trygghetsalarm eller andre teknologiske løsninger der dette bidrar i behandling eller til trygghet i en spesiell helsemessig situasjonen Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Formålet med tjenesten er å gi hjelp til akutt eller kronisk syke som har behov for helsehjelp i hjemmet. Tjenesten tildeles ut fra en helseog omsorgsfaglig vurdering av behov. Hjemmeboende som er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende helse- og omsorgsbehov og som ikke selv kan oppsøke helsehjelp på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, eller som av andre grunner har behov for at helsetjenester ytes i hjemmet for at tilbudet skal være nødvendig og forsvarlig. 64

65 Kriterier/vurdering Helsetjenester i hjemmet tildeles til personer i alle aldre. Det er pasientens medisinske tilstand og situasjon for øvrig, herunder i hvilket omfang og med hvilken hyppighet personen har behov for f.eks. sykepleie, som er avgjørende for hvilken hjelp pasienten har rett til hvilken kompetanse den som skal yte hjelpen må ha omfanget på tjenesten hvor lenge tjenesten skal ytes Kartlegging av pasientens behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialisthelsetjenesten skal innhentes. Det tas ingen egenandel for denne tjenesten 1.2 Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering (sosial, psykososial og medisinsk) er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Kjennetegn ved habilitering og rehabilitering er målrettede og planlagte tiltak, gjerne av kortere varighet, og kontinuerlig evaluering og justering av tiltak. Tiltakene skal være nedfelt i individuell plan eller i rehabiliteringsplan med definert planprosess. Det understrekes at for f.eks. personer med utviklingshemming, kan habilitering være en pågående prosess gjennom store deler av livet. Tjenestebeskrivelse Habiliterings- og rehabiliteringsløp vil som regel bestå av mange ulike enkelttjenester/-tiltak, for eksempel helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand/opplæring. Habilitering og rehabilitering kan organiseres på ulike måter, f.eks hverdagsrehabilitering og treningstiltak i eget hjem og arbeidsplass. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 5. Som nevnt over er et habiliterings-/rehabiliteringsopplegg gjerne sammensatt av flere ulike behandlings-, opplærings- og støttetilbud. Formål Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, likeverd og deltakelse sosialt. Habilitering er å forstå på samme måte, men er i hovedsak et tiltak 65

66 som retter seg mot barn eller voksne med medfødt eller tidlig ervervet helse- og/eller funksjonsnedsettelse. Habilitering av personer i denne gruppen er ikke nødvendigvis en tidsavgrenset prosess. Målgruppe Kriterier/vurdering Ytes til alle som har behov for habilitering/rehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom, for eksempel: Den som står i fare for å utvikle varig funksjonshemming eller kronisk sykdom. Den som har vanskeligheter med å opprettholde og mestre hverdagsaktiviteter i eget hjem og i andre omgivelser som er viktige for dem. Rehabilitering og habilitering kan gjelde for alle målgrupper og alle aldersgrupper og skal kunne dekke både sosiale, psykososiale og medisinske behov. Det kan gjelde for personer med mindre omfattende behov, med middels omfattende behov eller med omfattende behov for tjenester Det må foreligge et potensiale for rehabilitering og søker må være motivert for dette. Det skal foreligge en klar målsetting med tiltaket der det fremgår at dette er søkers målsetting. Behovet/tiltaket krever ikke opphold i institusjon. Tverrfaglig tilnærming legges til grunn i vurderingen. Nødvendig undersøkelse og utredning skal ligge til grunn, og ved behov skal det henvises til spesialisthelsetjenesten før habilitering/rehabilitering settes i gang. Kartlegging av behov med IPLOS-vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege/spesialist skal innhentes. Det kan kreves egenandel for praktisk bistand, der dette inngår i et habilitering/rehabiliteringsopplegg, men ikke for andre tjenester/tiltak utenfor institusjon. 1.3 Personlig assistanse Personlig assistanse er hjelp til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, til en meningsfull fritid og til samvær med andre. Tjenesten tilbys gjerne som ulike hjemmehjelptjenester, støttekontakt, boveiledning eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Den kan også tilbys i form av deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller individuelt tilrettelagt tilbud. Personlig assistanse inngår ofte i hverdagsrehabilitering sammen med ulike helsetjenester. 66

67 Tilbudet kan også vurderes som et avlastende tiltak for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. I så fall skal det tildeles som avlastning og være gratis for brukeren/familien. Det er sentralt at tjenesten ytes med stor grad av brukermedvirkning og brukerstyring. Den skal baseres på en individuell og helhetlig vurdering av brukers behov. Trygghetsalarm kan være personlig assistanse der det f.eks. skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester. Dagsenter kan etter omstendighetene også være en måte å yte personlig assistanse på. 67

68 1.3.1 Praktisk bistand daglige gjøremål Tjenestebeskrivelse Omfatter bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell, for eksempel: Hjelp til rengjøring Sengetøyskift Hjelp til å skrive handleliste eller til bestilling av varer Matombringing Hjelp til matlagning Hjelp i spisesituasjonen Hjelp til personlig stell: påkledning, dusj mm Annen nødvendig bistand Trygghetsalarm Bistand for tilrettelegging av sysselsettingstiltak og dagtilbud Bistand til opprettelse av ansvarsgruppe Bistand til utarbeidelse av individuell plan Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål Formålet med tjenesten er å bidra til at den enkelte kan bo i eget hjem lengst mulig, mestre dagliglivet og andre nødvendige oppgaver og/eller forebygge behovet for andre tjenester. Målgruppe Personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Kriterier/vurdering Tilbudet vurderes hvis personen har sviktende egenomsorg, som for eksempel: Problemer med å ivareta personlig hygiene, ernæring mv. Problemer med å ivareta daglige rengjøringsoppgaver i hjemmet Problemer med å mestre matlaging/innkjøp av mat eller inntak av mat Problemer med å komme seg til lege, tannlege og lignende Problemer med å opprettholde sosial kontakt Behov for tilsyn og/eller veiledning for å mestre det å bo i eget hjem. Egenandel Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra behov. Det tas egenandel for praktisk bistand, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell). 68

69 1.3.2 Praktisk bistand opplæring Tjenestebeskrivelse Opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning, opplæring i forbindelse med måltider og boveiledning. Kan også omfatte opplæring i bruk av trygghetsalarm, ulike velferdsteknologiske løsninger, ol. Eksempler: Hjelp og opplæring i ADL ferdigheter Opplæring i å ivareta egen helse Opplæring knyttet til deltakelse i ulike typer aktiviteter Trening og opplæring i sosiale ferdigheter Opplæring i andre nødvendige aktiviteter Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål Formålet med tjenesten er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet Målgruppe Personer som kan mestrer mye selv, men har behov for tjenester i form av opplæring og/eller veiledning i dagliglivets gjøremål. Kriterier/vurdering Kan innvilges til personer som er avhengig av opplæring for å få økt mestring av dagliglivets gjøremål. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov Det tas egenandel for praktisk bistand - opplæring, men ikke for personrettet bistand (også kalt personlig stell) Støttekontakt Støttekontakt er et tilbud til personer som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Tjenestebeskrivelse En støttekontakt hjelper en annen person til en mer meningsfylt fritid gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Støttekontakt kan f.eks. gis som: Individuell støttekontakt Deltakelse i en aktivitetsgruppe Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål Tjenesten skal bidra til å øke brukerens opplevelse av livskvalitet gjennom sosial kontakt og samvær med andre. Det å ha en støttekontakt skal gi en mer meningsfull fritid, og det kan gi personen noe å se fram til, og noe å støtte seg til ved deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet. Støttekontakten bidrar ham/henne til å bli mer 69

70 Målgruppe Kriterier/vurdering trygg på seg selv, kunne takle ulike livssituasjoner bedre og å omgås andre mennesker i større grad. Personer som har vanskelig for å komme seg ut på egenhånd, og/eller trenger hjelp og støtte for å mestre forskjellige fritidsaktiviteter, og deltagelse i sosiale fellesskap. Tilbudet vurderes til personer som har: Behov for bistand til sosial kontakt på grunnlag av fysisk/psykisk funksjonsnedsettelse eller sosiale problemer Behov for sosial trening Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Det kan ikke kreves egenbetaling for støttekontakt. 70

71 1.3.4 Praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenesten personlig assistanse (omfatter praktisk og personlig bistand, opplæring og støttekontakt) for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Arbeidsleder har også ansvar arbeidsmiljølovens regler etterleves. Innen de timerammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis. Dersom tjenestemottakeren selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner tjenestemottaker godt, og som da kalles en medarbeidsleder. Medarbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av tjenestemottakeren. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d har personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, eller personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år, en viss rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Også brukere som ikke faller inn under rettighetsbestemmelsen kan få tjenestene organisert som BPA der dette er hensiktsmessig, og kommunen er forpliktet til å ha et tilbud om BPA også til disse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Tjenestebeskrivelse BPA er ikke en selvstendig tjeneste, men en alternativ organisering av bl.a. personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd og 2-1 bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og 3-8. Formål Å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Målgruppe Personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år og andre som kan nyttiggjøre seg denne organisasjonsformen Kriterier/vurdering Det vises til rundskriv om rettighetsfestingen av BPA. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. 71

72 Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov. Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand. 1.4 Dag og aktivitetstilbud Aktivitet og trivsel er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For de fleste innebærer dette en mulighet for aktivitet på dagtid. Tilbud om ulike former for dagaktiviteter er derfor også en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet. Tjenestebeskrivelse Dag og aktivitetstilbud vil være tilbud til ulike målgrupper primært over 18 år, men kan også være aktuelt for yngre som ikke har annen dagaktivitet. Tilbudene kan være: Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Aktivitetstilbud for personer med funksjonsnedsettelse eller sykdom Dagsenter for personer med demens Dagsenter for eldre Ulike dag- og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Formål Dag- og aktivitetstilbud er en viktig arena for trening og rehabilitering, trivsel og mestring. Målgruppe Kriterier/vurdering Dag- og aktivitetstilbud gis for å unngå isolasjon, bygge nettverk, sosial trening og helsefremmende tiltak. Tjenesten kan bidra til at brukerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Det kan videre være til hjelp i egenmestring, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål. Dag- og aktivitetstilbud kan bidra til å trygge hverdagen for brukere samt avlaste pårørende. Dag- og aktivitetstilbud ytes til personer som på grunn av sykdom, alder eller funksjonsnedsettelse har behov for tilrettelagt tilbud om aktivitet for formål som beskrevet over. Det må vurderes om tilbudet vil bidra til: å ivareta egenomsorg, sosial støtte og aktivisering å forebygge eller avhjelpe ensomhet og isolasjon å forebygge fysisk og psykisk sykdom å vedlikeholde og/eller forbedre fysiske, psykiske eller sosiale ferdigheter å være et ledd i et rehabiliteringsopplegg bidra til mestring av eget liv 72

73 avlasting for pårørende å forebygge behov for omfattende tjenester i hjemmet eller institusjonsplass Det må foreligge dokumentert diagnose om demens eller grad av forvirring/hukommelsestap ved tildeling av skjermet dag- og aktivitetstilbud. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ut fra vurdert behov. Om det kan kreves egenandel vil variere ut fra hvilket behov tilbudet skal dekke 1.5 Omsorgsstønad Av helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 følger at kommunen skal ha et tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunen står imidlertid fritt til å vurdere og beslutte om et konkret pleie- og omsorgsbehov skal dekkes i form av ordinære tjenester til den pleie- og omsorgstrengende, eller om det skal gis omsorgsstønad til nærstående som ønsker å påta seg omsorgsoppgaven. Den enkelte har ingen rett til at omsorgsbehovet dekkes i form av omsorgsstønad Tjenestebeskrivelse Omsorgsstønad skal gi en viss økonomisk kompensasjon til private som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers ville være kommunens ansvar. Kommunen avgjør om du får omsorgsstønad eller om tjenestebehovet skal dekkes på annen måte. Kommunen avgjør også hvilket nivå lønnen skal ligge på. Lovverk Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 Formål Omsorgsstønad er kommunal godtgjøring til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgsstønad. Målgruppe Omsorgsstønad kan gis til personer over 18 år. Omsorgsyter må ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kriterier/vurdering Momenter som tas i betraktning er: Antall timer pr mnd. det ytes omsorgsarbeid Om omsorgsarbeidet er fysisk eller psykisk belastende Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på 73

74 fritid Vurdering av omsorgsmottaker: Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege bør vurderes innhentet. Egenandel Det er en forutsetning at omsorgen som ytes ellers ville ha vært omfattet av kommunens plikt til å sørge for helse- og omsorgstjenester til den enkelte. Det er videre en forutsetning at denne måten å løse det aktuelle omsorgsbehovet på vurderes som forsvarlig. Uaktuelt 1.6 Avlastning Kommunen skal etter Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre overbelastning, gi omsorgsyter nødvendig fritid, ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Det er viktig at det organiseres forskjellige avlastningsformer fordi behovene er svært ulike. Det har stor betydning at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov og at det gir trygghet og kontinuitet. Tjenestebeskrivelse Avlastningstjenester innebærer alle typer avlastning, i hjemmet, på institusjon, på dagsenter m.m. Alle typer pleie- og omsorgstjenester kan tildeles som avlastning til alle aldersgrupper med hjelpebehov. Avlastningen skal gi omsorgsyter rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare et sosialt nettverk. Lovverk Avlastning i form av besøkshjem Avlastning i form av dagsenter Avlastning i form av døgn i hjemmet Avlastning i form av døgn, aktivitetsbasert Avlastning institusjon/bolig Avlastning timer i hjemmet Avlastning timer utenfor hjemmet, eks støttekontakt Avlastning praktisk bistand husholdning Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Se også pasient- og brukerrettighetsloven 2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver 74

75 Formål Målgruppe Kriterier/vurdering Formålet er at omsorgsyter skal få avlastning fra særlig tyngende omsorgsarbeid Avlastning gis til omsorgsyter som til daglig gir omfattende omsorg til en person med stort omsorgsbehov. Tilbudet vurderes ut fra følgende: Det skal være et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hvor mange timer omsorgsarbeidet er beregnet til pr mnd. Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes ved behov. Det kreves ikke egenbetaling for avlastningstiltak. 75

76 2. KRITERIER FOR INSTITUSJONSTJENESTER 2.1. Institusjonstjenester Med institusjon menes blant annet sykehjem, avlastningsbolig og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Lovteksten er ikke begrenset til disse institusjonstypene. En videreutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan innebære at kommuner bygger opp andre institusjoner. Omsorgsboliger og andre tilpassede boliger som bofellesskap, trygdeboliger eller lignende er ikke institusjoner. Beboere i slike boliger betaler leie og bor i sine egne hjem. De har krav på å få dekket sine hjelpebehov ved individuelle vedtak om helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse mv. Det er laget kriterier for ulike korttidsopphold og langtidsopphold i institusjon og kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp omfattes ikke. 76

77 2.1.1 Tidsbegrenset opphold avlastning Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester der formålet er å avlaste personen/personene (pårørende eller andre) som til daglig utfører særlig tyngende omsorgsarbeidet. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-6. Formål Den daglige omsorgsyter skal få avlastning fra sine daglige omsorgsoppgaver. Målgruppe Personer med omfattende omsorgsbehov hele døgnet. Kriterier/vurdering Følgende vurderes: Om det er særlig tyngende omsorgsoppgaver for omsorgsyter Om det er forsvarlig med avlastningstiltak i eget hjem Om søker selv ønsker korttidsopphold i institusjon Samtykkekompetanse skal vurderes Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege skal innhentes Det tas ikke egenandel for avlastningsopphold Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte rehabiliteringstjenester. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Rehabilitering er en tidsavgrenset tjeneste som ytes for å kunne gi assistanse/ bistand til den enkeltes egen innsats for å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne. Ytes til de som har behov for døgnrehabilitering grunnet medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Den som står i fare for å utvikle varig funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Målgruppe Rehabilitering i institusjon kan være et tilbud til Personer der rehabilitering utenfor institusjon ikke er nok eller som et tilbud i en lengre rehabiliteringsprosess. Personer som har behov for tverrfaglige, koordinerte tjenester for å forbedre eller vedlikeholde sitt funksjonsnivå og 77

78 Kriterier/vurdering opplevelsen av selvstendighet og mestring. Personer som av helsemessige årsaker, boforhold, utrygghet, risiko for fall og lignende ikke kan gis nødvendig oppfølging og trening i eget hjem. Følgende vurderes: Om det foreligger et rehabiliteringspotensiale Om personen selv er motivert for rehabilitering Om tilrettelegging i hjemmet, eller rehabilitering på andre arenaer vurderes som uten nytte eller svært vanskelig. Om det er dokumentert et potensiale for rehabilitering av samarbeidspartnere i og utenfor kommunen, eksempelvis spesialisthelsetjenesten, fastlege og andre faggrupper i kommune Om det er et rehabiliteringsbehov som fortrinnsvis ikke krever opphold i rehabiliteringssenter på 2 eller 3 linje nivå. Samtykkekompetanse skal vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Tverrfaglig vurdering skal legges til grunn. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten skal innhentes Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Tidsbegrenset opphold i institusjon annet korttidsopphold Tjenestebeskrivelse Tidsbegrenset opphold i institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester med særskilt tilrettelagte helsetjenester kan bl a gjelde: Behandling og utredning Tilbud om lindrende behandling ved livets slutt Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til personer som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester eller for utredning og vurdering av fremtidig omsorgsbehov. Målgruppe Korttidsopphold i institusjon kan være et tilbud til: Personer som i en overgangsperiode trenger medisinsk behandling, omsorg ved sykdom, utredning og observasjon, samt etterbehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Personer med behov for lindrende behandling ved livets slutt. Personer som har andre omfattende behov for helse og omsorgstjenester og der heldøgns tidsbegrenset opphold i institusjon vil være best egnet. 78

79 Kriterier/vurdering Personer med kjent demensdiagnose der det er behov for observasjon og vurdering av bistandsbehov Annet korttidsopphold kan gjelde: Utskrivningsklare pasienter fra sykehus Hjemmeboende personer med forverret helsetilstand Henvendelse fra pasienten selv og/eller pårørende etter samtykke/fullmakt Henvendelse med opplysninger fra fastlege, hjemmetjenesten, andre Der det er nødvendig med døgnkontinuerlig observasjon, oppfølging og behandling av en kortere eller forbigående karakter. Der det er behov for palliativ pleie og omsorg. Søker må selv ønske korttidsopphold i institusjon. Samtykkekompetanse vurderes. Kartlegging av behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Egenandel Medisinske opplysninger fra sykehus og/eller fastlege skal innhentes. Det tas egenandel for korttids og rehabiliteringsopphold Langtidsplass i institusjon ordinær sykehjemsplass Tjenestebeskrivelse Langtidsplass i institusjon er et varig botilbud for personer med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Gjelder plass i sykehjem. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem.. Kriterier/vurdering Langtidsopphold i institusjon skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak, som f eks tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet, skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) 79

80 Det skal innhentes opplysninger fra bruker og fra pårørende/verge etter samtykke. Det må foreligge en dokumentert vurdering, inkludert oppdatert IPLOS-registrering, fra de allerede eksisterende tjenester der søker mottar andre helse- og omsorgstjenester. Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem Langtidsplass i institusjon skjermet/tilrettelagt plass Tjenestebeskrivelse Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass er et varig botilbud for personer med kognitiv svikt og personer med demens og som har behov for heldøgns helse- og omsorg. Kan gjelde plass i sykehjem eller annen institusjon. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke lenger mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av kognitiv svikt (f.eks. personer med demens). Kriterier/vurdering Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Skjermet/tilrettelagt institusjonsplass skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem (eksempelvis omsorgsbolig, bofelleskap eller lignende). Andre relevante tiltak som for eksempel tidsbegrenset opphold i institusjon, dagtilbud, utvidet hjemmetjenester og bedre tilrettelegging i hjemmet skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON) Mistanke om svikt i egenomsorg på grunn av demens, skal være utredet før langtids skjermet/tilrettelagt plass i sykehjem tilbys. Det skal innhentes opplysninger fra bruker og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester der søker mottar andre helseog omsorgstjenester. 80

81 Egenandel Medisinske opplysninger fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten innhentes. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon Langtidsplass i institusjon forsterket plass Tjenestebeskrivelse Forsterket institusjonsplass er et botilbud for personer med særskilte behov for et forsterket tilbud av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kan gjelde plass i sykehjem, barnebolig, eller annen institusjon. Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, annet ledd, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, bokstav c. Formål Å ivareta personens grunnleggende behov, med respekt for det enkelte menneskets egenverd og livsførsel Å gi et helhetlig helse- og omsorgstilbud Å bidra til en aktiv og meningsfylt hverdag for beboerne Målgruppe Personer som er varig ute av stand til å ta vare på seg selv og som ikke mestrer dagliglivets gjøremål, grunnet mentalt og/eller fysisk funksjonstap og /eller alvorlig sykdom. Personer som på grunn av adferd er i behov av tettere bemanning og oppfølgning enn en ordinær heldøgns institusjonsplass har mulighet til å tilby. Kriterier/vurdering Personer som ikke på et forsvarlig nivå får dekket sitt daglige behov for helsetjenester, pleie og omsorg i eget hjem. Andre relevante tiltak som ordinære langtidsplasser skal på forhånd være utprøvd og/eller vurdert (LEON). Det skal innhentes opplysninger fra den som søker om plass og pårørende/verge. Det må foreligge en dokumentert vurdering inkludert oppdatert IPLOS registrering, fra de aktuelle tjenester der søker mottar andre helseog omsorgstjenester. Egenandel Det skal innhentes medisinske opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste, herunder også kompetansesenter som har vært involvert i utredning og oppfølging. Det beregnes vederlag for fast plass i sykehjem/institusjon 81

82 Rådmannens saksutredning: Ordlyden i veilederen er i sin helhet lagt inn som forslag til vedtak. Det vil bli gitt en orientering til saken med bakgrunn i ønske fra HSO-utvalget. Sammendrag: Lier kommune tildeler en rekke tjenester med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. For å sikre enhetlig behandling ønsker vi å vedta standarder eller kriterier for tjenestetildeling. Tjenestekriteriene er delt inn i to hovedkategorier, tjenester til hjemmeboende og i institusjon. Kriteriene bygger på veileder fra Helsedirektoratet. Vedlegg: Veileder er inntatt i sin helhet og vedlegges derfor ikke Utredning: Saken ble første gang satt opp til behandling , men ble vedtatt utsatt til møtet Lier kommune tildeler en rekke tjenester med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven. For å sikre enhetlig behandling ønsker vi å vedta en veileder for tildeling av vedtaksfestede tjenester. Veilederen er delt inn i to hovedkategorier, tjenester til hjemmeboende og i institusjon. Veilederen er bygget opp i samsvar med Helsedirektoratets rapport IS «Kriterier for tildeling av omsorgstjenester Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester» I veilederens beskrives de enkelte tjenestene i helse- og omsorgstjenesteloven i følgende punkter: Hva tjenesten består av/kan bestå av Lovregulering av tjenesten Formål med tjenesten Målgruppen for tjenesten Relevante vurderingskriterier Om det kan kreves egenandel for tjenesten eller ikke Tjenestetildelingen baseres på helse-, omsorgs- og sosialfaglig vurdering av den enkelte søkers behov. Veilederen er tenkt som hjelp i denne vurderingen. Den skal bidra til at saksbehandler, i samarbeid med tjenestemottaker, skal kunne vurdere og tydeliggjøre hvilke tjenesteområder som vil være aktuelle og hvilke tiltak som vil være best egnet. Videre skal veiledere sikre en enhetlig tildelingspraksis for all saksbehandling ved Vedtakskontoret, uavhengig av saksbehandler og fagfelt. Veilederen er i samsvar med tilsvarende kriterier utarbeidet av Helsedirektoretat i forbindelse med «Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester» IS2319, justert for lokale forhold. Veilederen behandler kun vedtaksbaserte tjenester. 82

83 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4988 Arkiv: F31 Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 31/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2018 Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune imøtekommer tilleggsanmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 30 flyktninger i 2018, en økning på 5 plasser. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Dette innebærer at vedtak av 12. desember 2017 (på 25 flyktninger) er endret. Rådmannens saksutredning: IMDI anmoder i brev av 25.juni 2018 Lier kommune om å øke bosetting av flyktninger i 2018 med 5 plasser. Rådmannen legger frem en enkel sak som kun avklarer anmodningen om bosetting. Saken omtaler ikke tiltak og resultater fra tidligere bosetting slik det ble presentert i melding 5/2018. Sak 128/2017 ble vedtatt i kommunestyret 12.desember 2017: 1. «Lier kommune imøtekommer anmodning fra Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDI) om å bosette 25 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Dette innebærer at vedtak av 1. desember 2015 (50 flyktninger) er endret.» Tilleggsanmodningen til Lier kommune gjelder voksne (og familier), ikke enslige mindreårige flyktninger. 83

84 Lier kommunes tidligere vedtak om bosetting Den 31. juli 2015 anmodet Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMD) Lier kommune om å bosette minst 56 flyktninger i 2016, hvorav 6 enslige barn og unge (EMI). Det ble også fremmet en anmodning for planperioden Kommunestyret behandlet anmodningene 1. desember 2015 sak 100/2015 og følgende ble vedtatt: «For 2016: Å bosette 56 flyktninger, der minst 4 er enslige mindreårige (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2017: Å bosette 56 flyktninger (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2018: Å bosette 50 flyktninger (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2019: Å ta imot 50 flyktninger (eksklusiv familiegjenforeninger).» Den anmodet Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDI) at Lier kommune nedjusterte bosetting for 2017 fra 56 til 55. Det ble vedtatt av Kommunestyre i møte 11.november 2016 sak 86/2016: «Lier kommune bosetter 55 flyktninger i 2017 (eksklusiv familiegjenforeninger). Rådmannen gis fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger.» I 2017 har kommunen ikke bosatt noen enslige mindreårige flyktninger og for 2018 har IMDi ikke anmodet kommunen om å bosette enslige mindreårige. IMDi anmodet i brev av 6.november 2017 Lier kommune om å nedjustere bosetting for 2018 til 25 flyktninger. Den 12.desember 2017 sak 128/2017 fattet Lier kommunestyre følgende vedtak: «1.Lier kommune imøtekommer anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å bosette 25 flyktninger i Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Dette innebærer at vedtak av 1. desember 2015 (på 50 flyktninger) er endret.» Status De nyeste prognosene viser at det er behov for å bosette ca flyktninger i Norge i 2018, inkludert 270 enslige mindreårige. Prognosene baserer seg på antallet asylsøkere til Norge, antallet overføringsflyktninger Stortinget vedtar, og andre internasjonale forpliktelser. Noe av økningen i bosettingsbehovet knyttes til «oktoberbarna», som er afghanske enslige mindreårige som har fått saken sin vurdert på nytt. På grunn av færre bosatte flyktninger i 2018 enn de siste 2 årene vil Lier voksenopplæring fortsatt ha kapasitet til å ta imot flere flyktninger i opplæring skoleåret 2018/2019. I 2018 bosatte kommunen flere barnefamilier, og dermed har færre voksne begynt opplæring på voksenopplæringen. I tillegg er det flere i introduksjonsprogrammet som begynner å nærme seg slutten av sin programtid og det innebærer at det forventes at færre flyktninger starter sin opplæring enn personer som skal avslutte opplæringen. For voksenopplæringen vil det være positivt å opprettholde bosetting for å kunne gi et variert og differensiert tilbud med fokus på fornying av tilbudet på voksenopplæringen. Flyktningetjenesten har pr. august 2018 bosatt 21 av de vedtatte 25 personer. Flyktningetjenesten har kapasitet til å kunne håndtere tilleggsanmodningen på bosetting av 5 flyktninger. De økonomiske rammebetingelsene er utformet slik at dette ikke medfører en økonomisk belastning for kommunen. 84

85 Med bakgrunn i anmodning fra IMDI og kapasiteten i kommunen til å bosette flere flyktninger, anbefaler rådmannen at anmodningen imøtekommes. Vedlegg: Anmodningen fra IMDI 85

86 Lier kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann Deres ref: Vår ref: Dato: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2018 Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Bosetting er første skritt i integreringsprosessen i kommunen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) takker Lier kommune for deres innsats i dette arbeidet. Nå ber vi Lier kommune om å bosette 25 flyktninger i Frist for å svare på anmodningen er 6. januar Kommunen må sende sitt vedtak om bosetting til post@imdi.no med kopi til nina.gran@ks.no og registrere vedtaket i IMDis fagsystem for bosetting. For tilgang til fagsystemet og mer informasjon om planlegging og bosetting, se Vi oppfordrer kommunen til å fatte presist vedtak for det antallet flyktninger kommunen skal bosette. Vedtaket skal ikke inkludere familiegjenforente eller ha andre forbehold. Bakgrunn for tallene De siste prognosene viser at det er behov for å bosette flyktninger i Norge i 2018, inkludert 150 enslige mindreårige. Årsaken til redusert behov for bosetting er at færre søker asyl i Norge. Det betyr at kun om lag halvparten av kommunene som har bosatt flyktninger de siste årene, er bedt om å bosette flyktninger i Kommunene som får anmodning om bosetting er spurt om å bosette langt færre enn tidligere. Statlig sektor og kommunesektoren har blitt enige om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier ved vurdering av fordeling av flyktninger for Disse kriteriene inkluderer innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogram over tid. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 86

87 Kontakt Ta kontakt med IMDi Indre Øst dersom dere ønsker dialog om anmodningen og bosetting av flyktninger. Vi deltar gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktører på feltet. Med hilsen lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Lisbeth Dalin regiondirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og trenger derfor ikke signatur. 87 Side 2 av 2

88 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1960 Arkiv: Saksbehandler: Live Brekke Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Handlingsplan for folkehelse , grønt folkehelseskifte - høringsutkast Rådmannens forslag til vedtak 1. Rådmannens forslag til handlingsplan for folkehelse legges ut til høring. Høringsfristen settes til 10 oktober Rådmannens saksutredning Vedlegg: Handlingsplan for folkehelse , grønt folkehelseskifte - høringsutkast Sammendrag Høringsutkastet til Handlingsplan for folkehelse beskriver hvordan et helsefremmende Liersamfunn kan utvikles for flere og bedre leveår med jevnere kår i befolkningen. Handlingsplanen skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling, dette skal gjøres gjennom et grønt folkehelseskifte. I kunnskapsgrunnlaget beskrives status for Folkehelsa i Lier. Hovedfunnene er at liunger generelt har gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men at dette ikke gjelder for alle. Folkehelseutfordringene i Lier skiller seg i liten grad fra utfordringene i Norge. Folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, samt utfordringer relatert til barn og unge og levevaner. Kunnskapsgrunnlaget utdyper også hva vi legger i et helsefremmende Liersamfunn. Liermodellen av folkehelsekretsløpet (figur 2) beskriver fem sentrale kriterier for et helsefremmende samfunn Gode og trygge oppvekst- og levevilkår Aktivitet, trygghet og mestring Utdanning og arbeid for alle Frivillighet, allsidig kulturtilbud og sosiale møteplasser 88

89 Frisklivstilbud og gode helsetjenester Utredninger viser at ved utvikling av et helsefremmende samfunn og satsning på de fem kriteriene i folkehelsekretsløpet løser vi også våre folkehelseutfordringer ved å: Redusere sosiale helseforskjeller Bedre psykisk helse Sikre gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge Bidra til helsefremmende levevaner Utvikling av et helsefremmende Liersamfunn krever innsats både på samfunn og tjenesteområde. Det er i kunnskapsgrunnlaget også utarbeidet en sjekkliste for å sikre et grønt folkehelseskifte i Lier sin samfunnsutvikling. Kort sagt er hovedbudskapet i kunnskapsdelen at Lier trenger et grønt folkehelseskifte for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Handlingsplanen utdyper så grønt folkehelseskifte med 11 prioriterte folkehelseområder som skal gis særlig oppmerksomhet i planperioden : 1. Livsmestring for alle 2. Samfunnsmodell for bedre psykisk helse Act, Belong, Commit (ABC) 3. Folkehelse i plan 4. Variert og helhetlig boligmasse 5. Frisklivstilbud styrking og utvikling 6. BUA aktiviteter og utstyr for alle 7. Helsefremmende levevaner tilpasset risikogrupper og de som trenger særskilt oppfølging 8. Aktive lokalsamfunn frivillighet og folkehelse 9. Næringslivet og folkehelse 10. Digital nettportal Lieropplevelser.no 11. LiRe (Lier Registeret) helseregister Bakgrunn for saken Det er i planprogrammet for kommuneplanen samfunnsdel konkretisert at folkehelse skal ha en tydeligere prioritering. Kommuneplanen er et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet for å finne de gode samfunnsgrepener og satsningsområdene som bedrer folkehelsen i Lier. Kommuneplanen skal tilrettelegge for utvikling av et helsefremmende Liersamfunn med gode og trygge oppvekst og levevilkår, utdanning og arbeid for alle, sunne levevaner samt styrking av felleskap, trygghet og deltagelse. Et Liersamfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse i befolkningen. Kommuneplanen skal sikre et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid, som er tverrfaglig og sektorovergripende, og som dekker alle kommunens virksomheter og oppgaver fra samfunnsutvikling og planarbeid til oppvekst og omsorgstjenester. Folkehelseaspektet skal inngå og vurderes i de forskjellige deler av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Med dette som utgangspunkt ble det høsten 2016 besluttet å utarbeide Handlingsplan for folkehelse. Planprogrammet for Handlingsplan folkehelse vedtatt i kommunestyret sak 104/16. Formålet 89

90 Handlingsplanen for folkehelse skal bidra til utvikling av et helsefremmende Liersamfunn med flere og bedre leveår med jevnere kår. Prosess og involvering medvirkning Utarbeiding av Handlingsplan for folkehelse har vært en omfattende prosess som startet i januar Hovedansvarlige for utarbeiding av planen har vært Kommuneoverlege og Folkehelsekoordinator. Arbeidet har foregått gjennom et tverrfaglig folkehelseteam bestående av kommunale ressurspersoner fra samfunnsutvikling, plan, helse, skole og kultur. Utkastet har sommeren 2018 vært til intern forhåndshøring hos en gruppe med nøkkelpersoner for kommunalt folkehelsearbeid. Utkastet som nå legges frem er revidert utfra deres innspill. Det er folkehelse i alt vi gjør og mange har roller i folkehelsesammenheng. Offentlig sektor, næringslivet, frivillighet og den enkelte innbygger er alle ansvarlige for god folkehelse. Handlingsplanen skal legge vekt på hvordan vi sammen kan bidra til et helsefremmende Liersamfunn hvor innbyggerne selv kan gjøre gode valg som sikrer gode liv. Det er nå ønskelig at alle som har roller i folkehelsesammenheng benytter muligheten til å komme med innspill til handlingsplan for folkehelse. Videre fremdrift 1. Handlingsplan for folkehelse legges ut til høring i september. Høringsfristen settes til 10 oktober Innspillene behandles og handlingsplanen revideres utfra innspillene. 3. Handlingsplan for folkehelse behandles politisk i desember Økonomiske konsekvenser Handlingsplanen for folkehelse er en sammenstilling av prioriterte folkehelseområder som også stadfestes i andre temaplaner da vi er sammen om folkehelsearbeidet. I høringsutkastet til handlingsplan er det ikke vurdert konkrete finansieringsbehov, dette kommer vi tilbake til når handlingsplanen for folkehelse ferdigstilles. Endelige budsjettbehov og finansiering må vurderes i påfølgende handlingsprogram. 90

91 Handlingsplan for folkehelse Grønt folkehelseskifte Lier trenger et grønt folkehelseskifte for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling 1 91

92 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Folkehelsa i Lier... 5 Helsefremmende Liersamfunn... 6 Grønt folkehelseskifte prioriterte folkehelseområder Livsmestring for alle Samfunnsmodell for bedre psykisk helse Act, Belong, Commit (ABC) Folkehelse i plan Variert og helhetlig boligmasse Frisklivtilbud styrking og utvikling BUA aktiviteter og utstyr for alle Helsefremmende levevaner tilpasset risikogrupper og de som trenger særskilt oppfølging Aktive lokalsamfunn - Frivillighet og folkehelse Næringslivet og folkehelse Digital nettportal Lieropplevelser.no LiRe (Lier Registeret) helseregister Måle effekt indikatorer Avslutning

93 Sammendrag Målsetningen med Handlingsplanen for folkehelse er å bidra til utvikling av et helsefremmende Liersamfunn med flere og bedre leveår med jevnere kår Helsefremmende Liersamfunn Lier trenger et grønt folkehelseskifte for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Folkehelsetrappa (figur 1) differensierer folkehelsearbeidet i grønt, gult og rødt nivå, og presiserer at det er smart å prioritere grønn helsefremmende innsats og tilbud til alle liunger Liermodellen av folkehelsekretsløpet (figur 2) beskriver fem sentrale kriterier for et helsefremmende samfunn Gode og trygge oppvekst- og levevilkår Aktivitet, trygghet og mestring Utdanning og arbeid for alle Frivillighet, allsidig kulturtilbud og sosiale møteplasser Frisklivstilbud og gode helsetjenester Ved utvikling av et helsefremmende samfunn og satsning på utvikling av de fem kriteriene i folkehelsekretsløpet løser vi også våre folkehelseutfordringer ved å: Redusere sosiale helseforskjeller Bedre psykisk helse Sikre gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge Bidra til helsefremmende levevaner Utviklingen av et helsefremmende samfunn bygger på de fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet i folkehelseloven; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, "helse i alt vi gjør" (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Utvikling av et helsefremmende Liersamfunn krever innsats både på samfunn og tjenesteområde. Det er utarbeidet en sjekkliste for å sikre et grønt folkehelseskifte i Lier sin samfunnsutvikling Prioriterte folkehelseområder områder som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser 1. Livsmestring 2. Samfunnsmodell for bedre psykisk helse Act, Belong, Commit (ABC) 3. Folkehelse i plan 4. Variert og helhetlig boligmasse 5. Frisklivstilbud styrking og utvikling 6. BUA aktiviteter og utstyr for alle 7. Helsefremmende levevaner til risikogrupper og de som trenger særskilt oppfløgimng 8. Aktive lokalsamfunn frivillighet og folkehelse 9. Næringslivet og folkehelse 10. Digital nettportal Lieropplevelser.no 11. LiRe (Lier Registeret) helseregister For å kunne sikre at vårt folkehelsearbeid har hatt ønsket virkning, må vi måle effekt med utvalgte indikatorer fra kommunale tellinger og Folkehelseprofilen Med et grønt folkehelseskifte skaper vi et helsefremmende Liersamfunn. 3 93

94 Innledning Hensikten med Handlingsplanen grønt folkehelseskifte er å bidra til at Lier kommune gjør en helhetlig, målrettet og langsiktig innsats i folkehelsearbeidet. Planen skal sikre at kommunen gjør de rette tingene, på rett måte, til rett tid, og at denne innsatsen blir tydelig kommunisert til innbyggerne, politikerne, samarbeidspartnere og kommunens egne ansatte. Handlingsplanen skal bidra til en bærekraftig utvikling av et helsefremmende Liersamfunn. Lier kommune gjør det godt på nasjonale folkehelsebarometer. Dette indikerer at folkehelsa i Lier er god, men dette er likevel ikke situasjonen for alle liunger. Målet er å bli enda bedre slik at vi når vår visjon om et helsefremmende Liersamfunn med flere og bedre leveår med jevnere kår. Det er folkehelse i alt vi gjør og mange har roller i folkehelsesammenheng. Offentlig sektor, næringslivet, frivillighet og den enkelte innbygger er alle ansvarlige for god folkehelse. Handlingsplanen legger vekt på hvordan vi sammen kan bidra til et helsefremmende Liersamfunn hvor innbyggerne selv kan gjøre gode valg som sikrer gode liv. Folkehelsedata viser at for å løse våre folkehelseutfordringer trenger vi et grønt folkehelseskifte. Det betyr en satsning på helsefremmende grønt nivå med egeninnsats og lavterskeltilbud for alle liunger, jfr illustrasjonen under. Figur 1: Folkehelsetrappa Grønt nivå Helsefremmende innsats og tilbud til alle liunger. Gult nivå Rødt nivå Helsefremmende og forebyggende tilbud og tiltak for liunger i risikogrupper. Forebyggende tiltak til liunger som har behov for særskilt oppfølging. Vi må utfra erkjennelsen av at det er dyrt å reparere og billig å forebygge, gjøre tydelige helsefremmende og forebyggende valg for å unngå store belastninger og utgifter i fremtiden. Det har lenge vært tradisjon for at det å behandle bort sykdom gir god folkehelse. God folkehelse er mer enn fravær av sykdom, og vi trenger nå et skifte som retter fokus mot helsefremmende og forebyggende aktiviteter som styrker fysisk, mentalt og sosialt velvære. Forskning og erfaring viser også at grønn folkehelsesatsning er smart, både for den enkelte liung sin livskvalitet og kommuneøkonomien på sikt. Denne handlingsplanen beskriver hvordan vi sammen skaper et helsefremmende Liersamfunn. Tiltaket er et GRØNT FOLKEHELSESKIFTE. 4 94

95 Folkehelsa i Lier Folkehelsa i Lier har en positiv utviklingstrend 1 og nasjonalt ligger vi over landsgjennomsnittet på folkehelseinstituttets kommunale analyse. 2 Selv om mye er bra er livsstilssykdommer økende i befolkningen, både lokalt, nasjonalt og på verdensbasis. 3 De viktigste risikofaktorene for livsstilsykdommer er overvekt, røyk, dårlig kosthold, alkoholforbruk og manglende fysisk aktivitet. En studie fra Norge har identifisert søvnmangel, stillesittende arbeid og dårlig sosialt nettverk som «nye», signifikante risikofaktorer 4. Personer med sunne levevaner på minst fire av disse områdene har over 60% lavere dødelighet 5. I tillegg er det en klar assosiasjon mellom forekomst av risikofaktorer for livsstilssykdommer og tidlig uførhet 6. Livsstilsykdommer rammer ikke bare den enkelte innbygger, det påvirker hele samfunnet i form av lavere arbeidsdeltagelse og økt behov for helsehjelp. Faktorer som påvirker folkehelsa og dagens situasjon er godt beskrevet i Folkehelserapport; oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Lier kommune Oppsummert kan vi si at liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men at dette ikke gjelder for alle. I Folkehelseloven 3 defineres folkehelse og folkehelsearbeid på følgende måte: 1. Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning. 2. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseutfordringene i Lier skiller seg i liten grad fra utfordringene i Norge. Folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, samt utfordringer relatert til barn og unge og levevaner. Det er folkehelse i alt vi gjør. Folkehelseutfordringene er derfor komplekse og krever sammensatte løsninger. En grunnleggende premiss for god folkehelse er at hver enkelt innbygger er bevisst sitt folkehelseansvar, både som enkelt individ og som samfunnsaktør i arbeid, utdanning eller frivillig arbeid. Grønn, helsefremmende folkehelsesatsning er derfor et smart valg. Satsningen vil først og fremst gi goder for den enkelte liung, men også for Liersamfunnet og kommunekassa på sikt. Sammen skaper vi et helsefremmende Liersamfunn. Referanseliste: 1 Vedlegg: Analyse av Folkehelseprofil og folkehelsebarometer Folkehelsebarometeret FHI 3 Murray CJ, Barber RM, Foreman KJ, Abbasoglu Ozgoren A, Abd-Allah F, Abera SF, et al. Global, regional, and national disability-adjusted life years (DALYs) for 306 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE) for 188 countries, : quantifying the epidemiological transition. Lancet. 2015; 386(10009): Krokstad S, Ding D, Grunseit AC, Sund ER, Holmen TL, Rangul V, et al. Multiple lifestyle behaviours and mortality, findings from a large population-based Norwegian cohort study - The HUNT Study. BMC Public Health. 2017; 17(1): Loef M, Walach H. The combined effects of healthy lifestyle behaviors on all cause mortality: a systematic review and meta-analysis. Prev Med. 2012; 55(3): Fimland MS, Vie G, Johnsen R, Nilsen TI, Krokstad S, Bjorngaard JH. Leisure-time physical activity and disability pension: 9 years follow-up of the HUNT Study, Norway. Scand J Med Sci Sports. 2015; 25(6): e Oversikt rapport folkehelse

96 Helsefremmende Liersamfunn Målet for folkehelsearbeidet i Lier kommune er et helsefremmende Liersamfunn med flere og bedre leveår med jevnere kår. Folkehelsearbeidet i Lier har som i Norge to hovedstrategier: En helsefremmende strategi som tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet En forebyggende strategi som tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og å redusere risikofaktorer. Det er folkehelse i alt vi gjør. Sammen skal vi bidra til å utvikle gode nærmiljøer og et samfunn som favner alle fra våre yngste til våre eldste. Vi kaller det folkehelsekretsløpet. (Tegningen skal revideres) Figur 2: Folkehelsekretsløpet Folkehelsekretsløpet beskriver de fem sentrale kriteriene for et helsefremmende samfunn: Gode og trygge oppvekst- og levevilkår Aktivitet, inkludering og mestring Utdanning og arbeid for alle Frivillighet, allsidig kulturtilbud og sosiale møteplasser Frisklivstilbud og gode helsetjenester 6 96

97 Et helsefremmende samfunn er godt sted å bo og leve. Det begynner med en god og trygg oppvekst. I barnehager og skoler skal barna oppleve tilhørighet og mestring, og ha venner. Det er nulltoleranse for mobbing. Det skal være lett tilgjengelige og inkluderende møteplasser, og kulturog fritidstilbud for alle. Dette gjelder også for ungdom, voksne og eldre. Alle trenger noe å leve av og for. Innbyggere skal være i arbeid eller i en annen meningsfylt aktivitet. God funksjon er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, men sikrer også en produktiv befolkning som bidrar til vårt velferdssamfunn. I et helsefremmende samfunn er det gode muligheter for å skape/velge aktive og meningsfulle liv med en følelse av å høre til. (Jfr. ABC modellen s.10) God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling. En rekke forhold i samfunnet påvirker folkehelsa, som bolig, utdanning, arbeid og fysiske og sosiale miljøer for å nevne noen. Målet er å utvikle et samfunn som gir muligheter for god funksjon og som fremmer god fysisk- og psykisk helse. Utviklingen av et helsefremmende samfunn bygger på de fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet i folkehelseloven; Prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller Prinsippet om "helse i alt vi gjør" (Health in All Policies) Prinsippet om bærekraftig utvikling Prinsippet om føre-var Prinsippet medvirkning God helse er mer enn fravær av sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». I et helsefremmende samfunn har hver enkelt av oss har et ansvar for egen helse, samtidig som vi må ta vare på hverandre. Alle samfunnets aktører må bidra for å bedre folkehelsa; den enkelte liung, frivillige organisasjoner, næringslivet og offentlig sektor. Folkehelsearbeidet er tverrfaglig og sektorovergripende, og må vektlegges i alle virksomheter og oppgaver. Dette gjelder alt fra samfunnsutvikling og planarbeid, kultur og fritidstiltak, til oppvekst og omsorgstjenester. Innbyggerne våre har et grunnleggende ansvar for egen funksjon og helse. Befolkningens valg, handlinger og holdninger påvirker i stor grad både opplevd og faktisk helsesituasjon. Utredninger viser at satsning på de samme fem kriteriene som gir et helsefremmende samfunn også gir reduserte sosiale helseforskjeller, bedre psykisk helse, gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge, og bidrar til helsefremmende levevaner. I et helsefremmende samfunn prioriteres bærekraftig utvikling med helsefremmende og forebyggende valg for å unngå store belastninger og utgifter i fremtiden. Forskning og erfaring viser at Lier trenger et grønt folkehelseskifte for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi trenger et skifte som retter fokus mot helse-fremmende og forebyggende aktiviteter som styrker fysisk, mentalt og sosialt velvære. Vi vet at det er dyrt å reparere og billig å forebygge, derfor er grønn folkehelsesatsning smart både for den enkelte liung sin livskvalitet og kommuneøkonomien. Samtidig gir en grønn folkehelse satsning en merkostnad de første årene fordi vi må ivareta de som allerede har behov for gule og røde tiltak. Dette er en kostnad vi er nødt til å ta for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og et helsefremmende Liersamfunn. 7 97

98 At det er «folkehelse i alt vi gjør» bidrar til at folkehelsearbeid er komplekst og sammensatt. Skal vi lykkes med å styrke de fem kriteriene i folkehelsekretsløpet og løse folkehelseutfordringer må vi spille på lag. Sammen utvikler vi et helsefremmende Liersamfunn. Utviklingen av et helsefremmende Liersamfunn krever innsats både på samfunn og tjenesteområde. Det er utarbeidet en sjekkliste for å sikre et grønt folkehelseskifte og en helsefremmende samfunnsutvikling. Sjekkliste for helsefremmende samfunnsutvikling Sjekklisten har som funksjon å sikre fokus på de fem kriteriene for et helsefremmende Liersamfunn. Styrker tilbudet/tiltaket et eller flere av kriteriene for et helsefremmende Liersamfunn? Hvilke folkehelseutfordringer løser tilbudet/tiltaket? Bidrar tilbudet/tiltaket til å styrke folkehelsen for sårbare grupper, risikogrupper og de som trenger særskilt oppfølging? Bidrar tilbudet/tiltaket til å redusere støy og forurensningsproblematikk? Helsefremmende Liersamfunn Bidrar tilbudet/tiltaket til det er trygt å gå og sykle, også om natten? Bidrar tilbudet/tiltaket til at det er det møteplasser som er tilgjengelige og som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet for liunger i alle aldre? Bidrar tilbudet/tiltaket til nærhet til grøntområder for aktivitet og rekreasjon Bidrar tilbudet/tiltaket til reelle og praktisk tilgang til aktivitetstilbud for alle? Er det utfordringer knyttet til f.eks. nødvendig utstyr, økonomi, transport eller tillit til tilbudet? Påvirker endringen/tiltaket barnehage og skole sin mulighet til å være helsefremmende og inkluderende? Påvirker endringen/tiltaket arbeidsplasser sin mulighet til å være helsefremmende og inkluderende? Påvirker tiltaket/endringen grunnlaget for handel der folk bor og aktiv transport? Påvirker tiltaket/endringen frivillige organisasjoner mulighet til å delta og bidra i Liersamfunnet? Påvirker tiltaket/endringen mulighetene for en helhetlig boligmasse med tilstrekkelig og variert boliger til liunger i alle livsfaser med ulike ressurser Påvirker tiltaket/endringen mulighetene for frisklivstilbud og gode helsetjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå Med utgangspunkt i sjekklisten vil det bli utarbeide tilpassede sjekklister. 8 98

99 Grønt folkehelseskifte prioriterte folkehelseområder Handlingsplanen for folkehelse skal bidra til utvikling av et helsefremmende Liersamfunn med robuste liunger som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer. Handlingsplanen peker ut de områdene som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i perioden Det forutsettes at det lages en statusrapport til handlingsplanen ved hver avsluttet politisk periode (hvert 4 år), og at det samtidig vurderes om det er behov for en ny handlingsplan som a) viderefører tema det fortsatt må jobbes med og b) legger til og prioriterer nye tiltak og satsningsområder Lier kommune trenger som sagt et grønt folkehelseskifte for å løse våre folkehelseutfordringer i dag og i fremtiden. Vi trenger også en felles strategi for å implementere det grønne folkehelseskiftet. Strategi 1; Bruk av folkehelse metodikken. Lier kommune utviklet i 2016 en metodikk for folkehelsearbeidet som bygger på tre elementer; systemutvikling, tilbud/tjenesteutvikling og prinsipper for utvikling av folkehelsearbeid. System og modell utvikling av folkehelsearbeidet skal sikre optimal koordinering og samhandling på tvers av sektorer for å bedre folkehelsen. Vi må samhandle og løfte i flokk. Tilbud/tjenesteutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid som skal sikre bredde, variasjon og lokaltilpasning av folkehelsearbeidet. Vi må ha mange verktøy i verktøykassa vår for å lykkes med å skape et helsefremmende Lier samfunn. Prinsipper for folkehelsearbeidet skal sikre at Lier sitt folkehelsearbeid oppnår ønsket folkehelse effekt. o Systematisk, målrettet og langsiktig o Samtidig innsats - bred involvering og god koordinering o Alle skal med tilrettelegg med alternative aktiviteter som stimulerer til deltagelse o Forskning og erfaringsbaserte tiltak o Smart ressursbruk - videreutvikle 2/3, nye tiltak 1/3, og fra individ til gruppe der det er mulig o Lokal tilpasning Lier kommune har ved å bruke trafikklysfarger på folkehelsetrappa (Figur 1, beskrevet i innledningen) utviklet et eget begrep grønt nivå for helsefremmende lavterskel innsats og tilbud. Strategi 2; Tydelig prioritering av grønt nivå og strategi 3; Styrke samhandling og samarbeid bygger begge på føringer fra samhandlingsreformen. Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Formålet er en dreining fra behandling til forebygging. Samhandlingsreformen setter fokus på at vi skal forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Lier vil satses på varierte grønne lavterskeltilbud med fokus på tidlig innsats og godt samarbeid mellom frivilligheten, private aktører og det offentlige. Sammen skal vi bidra til et helsefremmende samfunn hvor befolkningen får den støtten de trenger til å ta gode helsefremmende valg og legge om levevaner som kan føre til sykdom og plager. 9 99

100 Strategi 4; Stimulere til videreutvikling og innovasjon setter fokus på nytenkning. Lier er et samfunn i utvikling, og vi må sikre at våre grønne lavterskel tilbud er i kontinuerlig utvikling for å kunne møte morgendagens utfordring på en bærekraftig måte. Vi må gi rom for kreative løsninger og stimulere til innovasjon. Strategi 5; Kunnskap, bevisstgjøring og handling gjelder alle prosesser for å utvikle et helsefremmende samfunn: Kunnskap: Folkehelseaktørene (offentlig sektor, næringslivet, frivilligheten og den enkelte liung) trenger kunnskap om folkehelse og sin folkehelserolle Bli bevisst: Utfra kunnskapsgrunnlaget bli bevisst på hvordan bidra til et helsefremmende samfunn. Gjøre det: Iverksette og gjennomføre kloke folkehelsehandlinger og valg. Bidra til kontinuerlig utvikling og innovasjon av folkehelsearbeid Erfaring viser at det folkehelse arbeidet som gir best effekt er når innsatsen/tilbudet favner alle fem strategiene; bruk av folkehelsemetodikken, prioritering av grønt nivå, samhandling og samarbeid, videreutvikling og innovasjon, samt kunnskap, bevisstgjøring og handling. Gode eksempler er bl.a. BUA, SAL (Sunne og Aktive Liunger) og Friskliv. Under følger en oversikt over de 11 prioriterte folkehelseområdene som skal bidra til et grønt folkehelseskifte. De utvalgte områdene skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i perioden Livsmestring for alle Begrepet livsmestring handler om å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv. Internasjonalt er begrepet «Life Skills» godt innarbeidet. Verdens helseorganisasjon (WHO) deler begrepet inn i tre områder: 1) Communication and Interpersonal Skills - bl.a. å kunne uttrykke følelser, gi feedback, lytte aktivt, anerkjenne, forhandle, påvirke, løse konflikter, si nei og sette seg inn i andres situasjon. 2) Decision-Making and Critical Thinking Skills -bl.a. å foreta valg, se konsekvenser, finne løsninger og analysere holdninger, verdier, normer og påvirkningskilder 3) Coping and Self-Management Skills -bl.a. å bygge selvtillit og selvinnsikt samt håndtere følelser, stress og endringer. Livsmestring er sentralt i et helsefremmende samfunn og en forutsetning for å utvikle robuste liunger som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer. Liunger må gis samme forutsetning for å kunne ta ansvar og mestre egne liv. Det er behov for en koordinert, helhetlig og befolkningsrettet folkehelsesatsning som setter fokus på «Life skills» ved: Opplysning om livsmestring og helsefremmende levevaner Aktivitetstilbud som bidrar til mestring og tilhørighet Veiledning om hvordan takle hverdagen og mestre egne liv

101 Dette gjør at livsmestring er et prioritert område i kommunal tjenesteyting. Hvordan Lier kommune arbeider og skal arbeide med å stimulere til livsmestring vil utdypes i planer for kultur, idrett og friluftsliv, kvalitetsplan for skole og barnehage samt Helse, Omsorg og Velferds (HOV) planen. 2. Samfunnsmodell for bedre psykisk helse Act, Belong, Commit (ABC) De psykiske helseutfordringene er sammensatte og det er behov for både styrking av tjenester (tjenesteutvikling) samt system og samfunnsutvikling. Helse, omsorg og velferd (HOV) planen foreslår å innføre den forskningsbaserte Australske modellen Act-Belong-Commit. En samfunnsbasert modell som oppfordrer folk til å iverksette tiltak for å forbedre sin psykiske helse. ABC modellen skal fungere som et rammeverk for kommunens innsats for bedre psykisk helse. Det enkle budskapet er: Act: Gjør noe aktivt på så mange måter som du kan; fysisk, sosialt, mentalt el. Belong: Gjør noe sammen med andre; bli med på aktiviteter i lokalsamfunnet, vær sammen med venner eller familie, bli med i et idrettslag, kunstklubb, kor eller liknende. Commit: Gjør noe meningsfullt, gjør noe for andre; sett deg mål og søk nye utfordringer, lær en ny ferdighet, hjelpe andre, støtt en god sak, meld deg som frivillig eller tilsvarende. Det må tilrettelegges for trinnvis implementering av ABC modellen i Liersamfunnet. Først i offentlig sektor, så i frivilligheten og næringslivet. Man bør starte ved å etablere fagdag og ABC pådrivere, videre etablere prosess-ansvarlig ABC og arbeidsgruppe. Prosessansvarlig ABC er sammen med arbeidsgruppen ansvarlig for å utarbeide og tilrettelegge for gjennomføring av plan for implementering av ABC modellen i Liersamfunnet. 3. Folkehelse i plan Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens planlegging, dette følger både av Folkehelseloven og i Plan- og bygningsloven. Å integrere helsehensyn i planer er et viktig virkemiddel i det systematiske folkehelsearbeidet. Vurdering av kommunale planer og planstrategien for kommuneplanen presiserer at folkehelse må få en tydeligere plass i Lier kommune sine planer. Folkehelseperspektivet skal ivaretas i alle planer som skrives av Lier kommune. (Kommuneplan med årlig HP, reguleringsplaner samt temaplaner samfunn og tjenester). Sjekkliste for helsefremmende samfunnsutvikling skal benyttes aktivt i alle prosesser. Det skal etableres et folkehelseråd med representanter fra offentlig sektor, næringslivet, frivilligheten, interessegrupper og den enkelte liung (politisk nivå). De får i oppgave å vurdere og gi

102 tilbakemelding på folkehelseperspektivet i planer samt orienteres om status for folkehelsearbeidet ut fra Handlingsplan for folkehelse. 4. Variert og helhetlig boligmasse Bolig er basis for et godt liv, og sammen med arbeid og helse grunnleggende elementer i vårt velferdssamfunn. Hvordan vi bor er viktig for at vi skal ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Liersamfunnet trenger en variert og helhetlig boligmasse med små og store leiligheter, rekkehus og eneboliger til leie og eie. Boligmassen må tilpasses ulike livssituasjoner og livsfaser for familier, enslige, unge, gamle og personer med spesielle behov. Utfra kartlegging må vi bli bedre til å vurdere Liunger sine bolig behov og gjennom boligplanlegging stimulere til en variert bolig sammensetning med rom for innovative boligsosiale løsninger. Vi må følge veiviser for Bolig for velferd - en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid som presiserer at ALLE skal ha et godt og trygt sted å bo, og de som har behov for det skal få hjelp til å mestre boforhold. 5. Frisklivtilbud styrking og utvikling Friskliv barn unge og voksne Forskning viser at Frisklivssentralen (FLS) har en sentral rolle i vårt helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. Dette er også erfaringene med tilbudet ved Lier Frisklivssentral. Tilbudet har ønsket effekt og bidrar til å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom. Kommentar fra bruker: «Jeg ville først ikke være med på dette da jeg fikk resept fra legen. Nå skjønner jeg at det er det beste som har skjedd meg.» Lier Frisklivssentral ble etablert i 2014 og gjennom trinnvis utvikling består FLS i 2018 av 2,1 årsverk (1,5 årsverk voksen og 0,6 årsverk barn og unge) Evaluering viser at det nå er behov for å videreføre en opptrappingsplan slik at FLS kan fortsette med å videreutvikle og styrke sitt tilbud. Friskliv senior Lier kommune har også et Friskliv senior tilbud. Tilbudene ble etablert som et resultat av prosjektet Et godt liv livet ut i perioden Friskliv senior tilbudene er ikke knyttet til Lier Frisklivssentral, men det er etablert samhandling og samarbeid. Evaluering viser at det nå er behov for å reetablere og styrke satsningen på Friskliv senior tilbud. 6. BUA aktiviteter og utstyr for alle Forskning og erfaring viser at aktivitetstilbud for alle kan begrenses av utfordringer knyttet til nødvendig utstyr, økonomi, transport eller tillit til tilbudet. BUA er et av våre folkehelsetiltak som på en innovativ måte tilbyr aktiviteter og utstyr til alle. Ved å bidra med praktisk tilgang til og reelle

103 aktivitetstilbud for alle er BUA en viktig bidragsyter til å redusere våre folkehelseutfordringer med sosiale ulikheter, psykisk helse, barn og unge samt levevaner. BUA finansieres så langt delvis av tilskuddsmidler, og det er behov for å sikre fremtidig drift og utvikling av BUA. 7. Helsefremmende levevaner tilpasset risikogrupper og de som trenger særskilt oppfølging Verdens helseorganisasjon (WHO) uttaler at følgende elementer kan styrke helsa: Fysisk aktivitet og bruk av kroppen Regelmessig og sunn ernæring Sosialt liv, nettverk og møteplasser Gode søvnvaner og tilstrekkelig hvile Mens følgende elementer kan redusere helsa Tobakk og rusmidler Et grønt folkehelseskifte betyr at vi prioriterer helsefremmende tilbud og tiltak til alle liunger, også de som er i risikogrupper (gult nivå) og trenger særskilt oppfølging (rødt nivå). Erfaring og forskning viser at en universell satsning på grønne lavterskeltilbud som aktivitetstilbud, møteplasser m.m. gir bedre helse for hele befolkningen og spesielt de som har helseutfordringer. ABC modellen som er omtalt på side 11 kan bl.a. vise til slike resultater. Dette gjør at vi trenger et friskt folkehelse fokus i vårt arbeid med risikogrupper og de som trenger særskilt oppfølging. Helsefremmende levevaner og mestring av hverdagen er prioritert område hos personer med helseutfordringer og kroniske plager. 8. Aktive lokalsamfunn - Frivillighet og folkehelse Frivilligheten er i Lier en svært sentral folkehelseaktør som spesielt bidrar til aktivitet og inkluderende sosiale møteplasser. Vi har ildsjeler i alle kroker i Lier som er med på å bidra til aktive og levende lokalsamfunn i den langstrakte bygda vår. Frivilligheten i Lier er gode på folkehelsearbeid, men utfordres til å bli enda bedre. Vi må stimulerer frivilligheten til å styrke sitt folkehelsearbeid og sikre ønsket utvikling av deres bidrag til et helsefremmende Liersamfunn. Det er spesielt behov for kunnskapsdeling og videreutvikling av etablerte møteplasser og arenaer for å sikre fokus og samarbeid om aktivitet, inkludering og mestring i aktive lokalsamfunn. Frivilligheten vil få en sentral rolle i etablering av ABC modellen for psykisk helse

104 9. Næringslivet og folkehelse Næringslivet i Lier har også en sentral rolle i å bidra til et helsefremmende Lier samfunn. Et helsefremmende fokus er gunstig både for bedriften som IA bedrift og for Liersamfunnet med arbeid for alle. Næringslivet i Lier er gode på å ta samfunnsansvar, men utfordres til å bli enda bedre. Vi må, som med frivilligheten, stimulere næringslivet til ønsket utvikling av deres bidrag til et helsefremmende Liersamfunn. Det er også her behov for kunnskapsdeling og videreutvikling av etablerte møteplasser og arenaer for å sikre fokus og samarbeid om aktive lokalsamfunn med arbeid og meningsfylt aktivitet. 10. Digital nettportal Lieropplevelser.no Som sagt viser forskning og erfaring at en styrket bruk av frisklivs- og mestringstiltak reduserer behovet for helse og omsorgstjenester. I tillegg til utvikling av grønne lavterskeltilbud er det også en utfordring å nå ut med kunnskapen om at tilbudene finnes. Det er behov for å utvikle en innovativ, enkel og brukervennlig nettportal som synligjør friskliv og mestringstilbud, friluftsliv, aktiviteter, kulturopplevelser, historie, møteplasser, gårdsturisme og fritidstilbud i Lier. Kort sagt en nettside der alle kan finne oversikter om alt man kan oppleve og delta på i Lier. Det er ønskelig å styrke arbeidet med å videreutvikle og drifte nettsiden Lieropplevelse.no 11. LiRe (Lier Registeret) helseregister God oversikt er en forutsetning for god folkehelse. Lier kommune har behov for mer konkret kunnskap og oversikt om hvilke helseutfordringer kommunen står ovenfor for å kunne prioritere ressurser og vurdere hvilke tiltak som gir mest helse for hver krone. Vi trenger å optimalisere bruk av data fra eksisterende kartlegginger som Ungdata og andre bruker undersøkelser. Evaluering av data som gir oversikt/status for folkehelsa i Lier, viser at det i tillegg er behov for et velfungerende helseregister som vil gjøre kommunen bedre rustet til å møte nye krav og forventninger som innbyggerne har og skal ha til folkehelsearbeidet i Lier. Helseregisteret skal undersøke forekomst av livsstilsykdom, risikofaktorer for livsstilsykdom samt kjennskap til og bruk av folkehelsetilbud. Arbeidet resulterer i en rapport som vil være sentral i utvikling av fremtidig folkehelsearbeid

105 Måle effekt indikatorer Vi skrev i innledningen at denne planen skal sikre at kommunen gjør de rette tingene, på rett måte, til rett tid. For å kunne vite om vårt folkehelsearbeid har hatt ønsket virkning, må vi måle effekt. Det er en utfordring å måle effekten av folkehelsetiltak fordi det er mange påvirkningsfaktorer og flere store langsiktige prosesser. Dette gjør at evaluering må skje over tid, og vi trenger et omfattende utvalg av indikatorer for å kunne vurdere om folkehelseinnsatsen gir et grønt skifte som bidrar til et helsefremmende samfunn med flere og bedre leveår med jevnere kår. Vi har så langt gjort følgende utvalg av indikatorer: Indikator Resultat 2018 Ønsket resultat 2022 Utvalgte indikatorer fra kommunale tellinger 1. Andel barnehager og skoler som deltar i SAL 50,0 % 100% 2. Andel som benyttet Friskliv og mestring tjenester 5,0 % 20% via Lier Frisklivsentral 3. Andel seniorer 80+ som ikke mottar jevnlige helse 59,0% 70% og omsorgstjenester Utvalgte indikatorer fra Folkehelseprofilen 1. Tema levekår VGS eller høyere utdanning Lavinntekt 2. Tema miljø God drikkevann forsyning Fornøyd med lokalmiljø Medlem i fritidsorganisasjon Fortrolig venn 3. Tema skole Trivsel på skolen Frafall 4. Tema Levevaner Lite fysisk aktiv overvekt 5. Helse og sykdom Forventet levealder, menn Forventet levealder, kvinner Utdanningsforskjeller i forventet levealder Fornøyd med helsa Psykiske symptomer Muskel og skjelett plager Hjerte og kar sykdom Lungekreft, nye tilfeller Vaksinasjonsdekning 81,0 % 9,9 % 100,0 % 67,0 % 71,0 % 90,4 % 88,0 % 18,0 % 11,0 % 19,0 % 78,5 år 83,4 år 5,1 år 71,0 % 15,3 % 32,0 % 1,9 % 5,2 % 93,6 % 83% 8 % 100,0 % 75,0 % 75,0 % 92,0 % 90,0 % 15,0 % 8,0 % 12,0 % 80,0 år 85,0 år 3,5 år 75,0 % 13,0 % 30,0 % 1,8 % 4,5 % 95,0 %

106 Avslutning Et grønt folkehelseskifte bidrar til et helsefremmende Liersamfunn med Sunne og Aktive Liunger

107 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3187 Arkiv: Saksbehandler: Hanne Berg Stubberud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Vurdering av aktivitetsbuss etter modell fra Villa Skaar Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres ny transportordning innen Helse og omsorg som gir tilbud om turkjøring for beboere ved kommunale institusjoner, ansvar for kjøring til/fra kommunale dagsenter for eldre og utkjøring av varer fra hjelpemiddellageret. 2. Ordningen etableres fra januar 2019 og finansieres innenfor helse og omsorgs budsjettramme 3. Investeringsmidler for innkjøp av 2 stk. minibusser vurderes i behandlingen av 2. tertialrapport. Rådmannens saksutredning: Denne saken må sees i sammenheng med meldingen «effektivisering av transporttjenester innen helse og omsorg». Sammendrag: Spørsmålet om aktivitetsbuss for turkjøring for beboere ved kommunale institusjoner slik som Villa Skaar har gitt grunnlag for å se på nye muligheter som ligger i å etablere en transportordning som i tillegg kan ivareta behovet for kjøring til/fra dagsentrene og utkjøring av hjelpemidler fra hjelpemiddellageret. Dette er en spennende vinn vinn situasjon ved bruk av eksisterende budsjettmidler som i dag brukes til drosjekjøring til/fra dagsenter. Etablering av en ny ordning fra januar 2019 forutsetter vedtak nå og investeringsmidler i 2. tertial. Alternativet er å vurdere muligheten videre inn i HP og iverksette ordningen fra Tilbudet på Villa Skaar: Aktivitesbussen på Villa Skaar er en bil av type transporter, registrert for 9 personer og tilrettelagt for rullestolbruker. Bilen benyttes for å gi tilbud om deltagelse på ulike aktiviteter utenfor institusjonen. Beboere som har forutsetninger for, og ønsker delta, får på denne måten større mulighet til å fortsette et aktivt liv ved flytting til institusjonen. Det legges vekt på å finne turaktiviteter som er i tråd med beboeres interesser og egne ønsker. 107

108 Det er aktivitør ved institusjonen som har hovedansvaret for turer og er sjåfør av bilen. Program varierer med vær, årstid og beboergruppens ønsker og potensiale for å delta. Villa Skaar har også en rekke aktiviteter i direkte tilknytning til institusjonen eller på selve institusjonen. Aktivitetstilbud på kommunale sykehjem i dag: Vi har ikke eget transportmiddel tilknyttet Helse og Omsorg i Lier kommune. Det foregår imidlertid mye aktiviteter på institusjonene rundt om i kommunen. I årsrapporten for 2017 tallfestes det til 100 aktiviteter sammenlagt pr. måned. Det er variasjon mellom institusjonene men det jobbes med å øke aktivitetstilbud på «alle hus». Aktiviteter som gjennomføres spenner fra avislesing, bingo og trim til mer profesjonelle kulturformidlere som har vært tilbudt fra «Den kulturelle trillebagen» (finansiert via nasjonalt prosjekt «kulturell spaserstokk» fra 2007, vil ikke videreføres i 2019) eller leies inn særskilt på hver enkelt institusjon. Kan nevnes eksempel Bjøro Håland kveld på Nøstehagen som i 2017 hadde over 100 deltagere, med STOR stemning. Institusjonene har forsøkt få til enkelte turer ut av huset, også båtturer, men dette blir ofte opplevd som svært kostbart og passer ikke for alle. Det er varierende hvor mange som har mulighet til å ønske om delta på denne type aktivitet, men dette er sjelden at denne type aktiviteter favner alle. Av den grunn har man i all vesentlig grad valgt å prioritere tilbud om aktiviteter som kan gjennomføres på institusjonen. Rådmannens kommentarer: Eget egnet transportmiddel vil gi institusjonstjenesten i Lier kommune muligheter for å tilby institusjonsbeboere opplevelser og aktiviteter ut over det man kan i dag. Selv om ikke all vil ha mulighet til å ta del i denne type aktivitet, vil det utvilsomt oppleves som positivt for mange av institusjonenes beboere. For å kunne gi et tilsvarende tilbud i Lier, vurderer Rådmannen at det vil best løses ved å investere i minibuss til dette formålet, da det skal favne 3 institusjoner, totalt over 100 institusjonsbeboere samt omsorgsboliger vurderes det som hensiktsmessig å kunne ta med flere pr. tur enn hva en transporter vil gi mulighet for. Med tilpasning til rullestolbrukere vil en slik bil av type transporter kun romme 5-6 passasjerer. Dersom dette skal innføres som selvstendig ordning, vurderes det som utfordrende å få tilgang på kvalifisert sjåfør. Administrasjonen har sett på samorganisering med andre tjenester som vil kunne endres slik at drift av minibuss vil være mulig. Dette vil gi institusjonsbeboere større mulighet for turaktiviteter ut over institusjonen, samtidig som tilgang på sjåfør ikke skal medføre ekstra kostnader i forhold til dagens drift. Dette presenteres i egen melding om effektivisering av transporttjenester innen Helse og omsorg. 108

109 34/2018 Meldinger 109

110 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/3184 Saksbehandler: Hanne Berg Stubberud 27/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Effektivisering av transporttjenester innen Helse og omsorg. Meldingen legges fram for å vurdere mulighetene knyttet til etablering av aktivitesbuss. Utfordring / Situasjonsbeskrivelse: Hjelpemiddellageret ivaretar kommunens ansvar for å levere ut nødvendige helserelaterte hjelpemidler for korttids utlån. Det lånes ut alt fra krykker til sykehus senger. Flere av disse hjelpemidlene må transporteres til låntager og bæres på plass i låntagers hjem. Hjelpemiddellageret har pr. i dag 1,2 årsverk fordelt på 1 person i full stilling og en person i 20% stilling = 1 dag pr. uke. Sistnevnte har i lengre periode jobbet tilnærmet full stilling i form av arbeidstrening men NAV ser ikke lenger at denne arbeidstreningen kan fortsette over tid. Det har i utgangspunktet ikke vært dekning for mer enn 1 årsverk men da det ikke er mulig å utføre levering alene har vi ansatt nevnte person en dag i uken. Dette er ingen ideell ordning og med kun en dag per uke å kunne levere ut større produkter medfører dette enkelte ganger at innbyggere må bli på sykehus når de er utskrivningsklare pga manglende mulighet for levering av utstyr. Drosjekjøring til/fra dagsenter. Dette er en tjeneste som i dag utføres av Oslo Taxi. Ordningen er på anbud og anbudsavtalen har en varighet på to år med mulighet for et års forlengelse. Dette medfører stadig bytte av leverandør. Ved leverandørskifte har vi opplevd en del uheldige hendelser. I starten av nåværende avtale var det ofte sjåfører som ikke skjønte norsk, noe som er svært uheldig spesielt for demente brukere. Det var og utfordring med oppmøtetidspunkt samt biler som ikke kom frem i Lier på vinterstid. Nåværende avtale utløper 4 januar med mulighet for nytt leverandørskifte. Drosjekjøring til/fra dagsenter har i dag en kostnad på 1.6 mill. pr. år. Mulig endring i organisering: Dersom hjelpemiddellagerts transport tjeneste og transport til dagsenter samorganiseres vil man innen dagens økonomiske rammer kunne ha totalt 3 årsverk ansatte og drifte 3 biler, hvorav 2 minibusser. Det vil ut i fra dagens tidsestimat for disse to tjenestene bli flere timer tilgjengelig tid daglig som kan benyttes til utflukter for institusjonsbeboere eller som transporttilbud for bruker av treningstilbud for seniorer på Fosshagen eller kommunens seniorsenter. Sistnevnte er mye etterspurt i dag. Endringen vil således også kunne styrke frisklivs tilbudet for seniorer i kommunen. 110

111 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/2751 Saksbehandler: Jan Kåre Melsæther 28/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Status rettighetsavklaringsprosjektet juni 2018 Innledning Denne politiske meldingen svarer opp HP oppdrag og oppsummerer første perioden av prosjektet. Meldingen er delt i to deler, del 1 rettighetsavklaringsprosjektet og del 2 aktivitetsplikt, arbeidstrening og språktrening. Prosjektet var fulltallig organisert fra 1/9-17. Arbeidet med reduksjon av antall langtidsmottagere av sosialhjelp har fått forsterket fokus gjennom et eget rettighetsavklaringsprosjekt. Dette forventes å bidra til en stor nedgang i de samlede utbetalingene til sosialhjelp. Det forutsettes at statlige normtall legges til grunn for utbetaling av sosialhjelp. I tillegg vurderes følgende tiltak for å redusere omfanget av sosialhjelp: Økt bruk av aktivitetsplikt for alle grupper i samsvar med gjeldende regelverk Utvide samarbeidet om arbeidstrening med bl.a. Lier ASVO, BUA, Kirkens bymisjon og privat næringsliv Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak Del 1 rettighetsavklaringsprosjektet Prosjekt rettighetsavklaring arbeider tett med færre deltagere enn vanlige veiledere. Gjennom jevnlig oppfølging oppnår vi et godt samarbeid om et felles mål, å bli selvhjulpen, enten gjennom statlige ytelser eller gjennom arbeid. Det siste året har vi hatt mulighet til å benytte spesialistkompetanse gjennom psykiater tilsatt som vikar. Resultatene i forhold til hastigheten på avklarte deltagere er betydelig bedre enn før vi hadde denne type kompetanse inne. Psykiater arbeider tett med veileder, og kan henvise direkte til utredning. Dette gjør brukerreisen kortere og besparelsen på utbetalingen større. Kompetansen benyttes også av andre veiledere ved ledig kapasitet og vi ser at dette gagner brukere, veiledere og økonomi i så stor grad at fast tilsetting er hensiktsmessig. Prosjektets deltagere har bestått av 32 kvinner og 32 menn, 64 totalt i gjennom første året. 81% er norske. 89% er i aldersgruppen mellom år, en forventet arbeidsdyktig alder. 59% har rus- eller avhengighetsproblematikk. 55% har kjente lærevansker. 87% har psykiske vansker. Gjennomsnittlig varighet på sosial stønad for deltakerne i prosjektet var på 9,5 år ved oppstart. Den reduseres fortløpende. Det tas fortløpende inn nye kandidater i prosjektet da vi ser så store positive konsekvenser for den enkelte og Lier kommune. 111

112 Økonomi og besparelser Av 64 deltagere er 27 avklart, (ytterligere 6 har søkt statlig ytelse per ). Av 27 avklarte er det forventet en besparelse per år på kr ,- etter 5 år kr ,- Funn og årsaker Det har vært viktig for NAV Lier å dokumentere funn og læringseffekter av prosjektet, blant annet i tråd med forebyggende arbeid for nettopp å forhindre nye saker tidligere. NAV Lier vil skrive en ny politisk melding om funn og erfaringer ved ett års evalueringen av prosjektet, medio september Den vil inneholde funn og anbefalinger for tidlig forebygging av sosiale og helsemessige problemer, utenforskap og arbeidslivstilknytning som politikere og administrasjon kan finne interessante. Vi ser likevel tendenser til at helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier og herunder barn i faresonen for sosial arv er et viktig satsningsområde. Lærevansker og diagnoser som ADHD er overrepresentert i overgangen til uføre og varig utenforskap fra arbeidslivet. SSB tall fra langtidsmottakere av sosialhjelp og deretter barnefamilier 112

113 Oppsummert Satsningen på avklaring av målgruppen har gitt gode resultater og store økonomiske besparelser for kommunen som følge av tett oppfølging og riktig kompetanse i prosjektgruppen. Arbeidet fortsetter og målgruppen vil reduseres, men ikke marginaliseres. Det vil fortsatt være behov for tett oppfølging og samme metodiske tilnærming framover. Prosjektet videreføres inn i Del 2 Økt bruk av aktivitetsplikt for alle grupper i samsvar med gjeldende regelverk Som følge av reduserte rammer for 2018 i budsjettene har NAV valgt å redusere antall plasser på aktivitetsplikt kurs i ekstern regi. Det jobbes godt med aktivitetsplikt på de under 30 år, i egen regi, men økt overgang etter endt introduksjonsprogram til NAV og sosialhjelp vil medføre en utfordring for virksomheten. Utvide samarbeide om arbeidstrening med bl.a. Lier ASVO, BUA, Kirkens bymisjon og privat næringsliv Økt bruk av arbeidsrettet oppfølging og arbeidstreningsplasser i privat næringsliv har stort fokus, men er avhengig av statlige tildelinger av tiltaksplasser. NAV Buskerud og staten har tilført virksomheten betydelige ressurser for å følge opp ungdomsgruppen og i videregående skole. Et jobbspesialistteam på 4 stillinger er opprettet fra 1/5 og skal følge brukergruppen og arbeidsgivere tett. NAV Lier samarbeider godt med BUA og Lier ASVO. Kirkens Bymisjon har virksomheten ingen avtale med. Det påpekes at Lier kommune som arbeidsgiver er en ønskelig samarbeidspartner omkring en formell arbeidstreningsavtale med NAV kontoret. Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak Språktrening og språkopplæring er en kommunal oppgave som ikke ligger hos NAV kontoret og ikke i gjeldende regelverk. NAV kontoret samarbeider med flyktningetjenesten og Voksenopplæringen om arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet. 113

114 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2015/939 Saksbehandler: Anneke Borgli 29/2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Melding om utløsning av opsjon BPA Personer med behov for praktisk bistand utover 32 timer, har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven krav om å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyring kommer til uttrykk ved at bruker selv, eller en som bruker utpeker, kan bestemme når tjenestene skal ytes, hvor og av hvem. Dette innebærer blant annet at bruker kan utpeke hvem vedkommende ønsker som assistent. Kommunen, eller en privat leverandør på vegne av kommunen, blir assistentens arbeidsgiver og blir således leverandør for tjenesten. Siden 2011 har Lier kommune deltatt i en konsesjonsordning i regi av Vestregionen. Frem til da hadde kontraktene om levering av BPA-tjenester stort sett blitt tildelt direkte til en og samme leverandør, noe som var i strid med anbudsregelverket. Overgangen til den nye ordningen var preget av skepsis og en del motstand. Etter hvert har dette roet seg, og i dag opplever rådmannen ordningen som velfungerende, både for kommunen og brukerne. Ordningen gir brukere mulighet til å skifte til en annen leverandør, dersom vedkommende er misfornøyd. Dette er et viktig insentiv for leverandørene til å yte gode tjenester. Rådmannen opplever i tillegg at man som del av samarbeidet står sterkere mot store leverandørene, og har større innflytelse på, og bedre styring med tjenesteleveransen. Samarbeidet inkluderer dessuten et fora for regelmessig utveksling av erfaringer, og utarbeidelse av felles standpunkt ved uenighet om tolkning av kontraktbestemmelser. Dette var bakgrunnen for at rådmannen i 2015 valgte å fortsette samarbeidet, og delta i en ny konsesjonsrunde. Den siste konsesjonen fra 2015 gjelder i 4 år, med opsjon på 1+1 år. Dette betyr at konsesjonen utløper på slutten av 2018 dersom kommunen ikke benytter seg av opsjonen. På bakgrunn av kommunens positive erfaringer har rådmannen valgt å benytte seg av opsjonen. Konsesjonskontraktene med aktuelle leverandører blir dermed forlenget med ett år. Dette er også i tråd med signalene om fortsatt deltagelse som er kommet fra de fleste andre kommuner. For øvrig vil Vestregionen nedlegges fra BPA-samarbeidet fremstår imidlertid som så viktig, at kommunene har valgt å opprettholde dette, og inkludere det i kommunehelsesamarbeidet fra nevnte dato. 114

115 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/1964 Saksbehandler: Live Brekke 33/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2018 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Friskliv barn, unge og voksen - status juli 2018 Denne meldingen har som formål å gi et bilde av drift og resultater ved Lier Frisklivssentral. Meldingen beskriver status fra første ½ halvår 2018 Lier frisklivssentral: Lier Frisklivssentral (FLS) er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud til personer som ønsker å endre levevaner. Gjennom veiledning og gruppebaserte tilbud knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk/alkohol gis støtte til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Lier Frisklivssentral ble etablert i 2014 og har vært i drift i vel 4 år. Lier Frisklivssentral startet som et tilbud til voksne men gir i dag også frisklivstilbud til barn og unge. Lier kommune har også et Friskliv senior tilbud, men dette er ikke organisert under Lier Frisklivssentral. (Se Friskliv senior halvårsrapport 2018). Lier Frisklivssentral har fra 2014 hatt en moderat og trinnvis faglig utvikling av sine tilbud. Det ble derfor også laget en trinnvis økonomisk opptrappingsplan med årlig til drift av FLS fra Lier Frisklivsentral består i 2018 av 2,1 årsverk (1,5 årsverk Friskliv voksen og 0,6 årsverk barn og unge) Meldingen vil videre konkretisere hvorfor det er behov for å videreføre en faglig og økonomisk opptrappingsplan. Målsetning: Målet for folkehelsearbeidet i Lier er et helsefremmende Liersamfunn med flere og bedre leveår med jevnere kår. Formålet er å stimulere til livsmestring og robuste liunger som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer Frisklivsentralen bidrar i folkehelsearbeidet og skal fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom gjennom informasjon, veiledning og aktivitet. 115

116 Målgruppe: Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Resultater og status FLS juli 2018 God faglige resultater Forskning viser at Frisklivssentraler har en sentral rolle i vårt helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. Dette er også erfaringene med tilbudet ved Lier frisklivssentral. Tilbudet har ønsket effekt og bidrar til å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom. Kommentar fra bruker: «Jeg ville først ikke være med på dette da jeg fikk resept fra legen. Nå skjønner jeg at det er det beste som har skjedd meg.» Høy aktivitet og god deltagelse på FLS Oversikt over FLS tiltak gjennomført våren 2018 viser høy aktivitet. I løpet av 1.halvår 2018 er det ved Lier Frisklivssentral gitt tilbud til 257 i ordinært tilbud, 122 på arrangement av Verdensdagen for fysisk aktivitet og 440 ved BUA Aktiv turnè. Se konkretisering av tilbudet i halvårsrapport 2018 Smart ressursbruk Forskning viser at Frisklivstilbud ved Frisklivssentraler er den mest effektive metoden (både faglig og økonomisk) til å bidra til å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom. Dette er også erfaringer fra Lier. Vi får svært mye ut av de 2,1 årsverkene vi i 2018 benytter til drift av Lier frisklivssentral. Evaluering viser at det er behov for å videreføre en faglig og økonomisk opptrappingsplan. Veien videre høsten 2018 Videreutvikling av FLS gode på, utfordringer og muligheter Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle FLS tilbudet, og det jobbes systematisk med å finne de mest effektive metodene for frisklivsarbeid (både faglig og økonomisk). Kort sagt er det disse to variablene FLS er gode på: Stimulerer deltagere til å endre levevaner og oppnå ønsket helseeffekt Videreutvikle tilbudet slik at deltagere har best mulig nytte av tilbudet 116

117 FLS er gode til å få maksimalt ut av sine ressurser, men kun 2.1 årsverk er svært knappe ressurser. Evaluering fra 2017 og våren 2018 viser at små ressurser er en utfordring. Frisklivtjenester er den mest effektive metoden (både faglig og økonomisk) som bidrar til å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense utvikling av sykdom. I frisklivskonseptet ligger det en rekke muligheter til videreutvikling av eksisterende frisklivstilbud etablering av nye tilbud der det er behov FLS trenger en ny opptrappingsplan slik at de kan fortsette med å videreutvikle og styrke sitt tilbud. Det ble i HP lagt inn en økonomisk opptrappingsplan av FLS med pr år. Det er nå behov for å videreføre denne faglig og økonomisk opptrappingsplan i en ny 4 års periode. Det betyr at vi investerer i en FLS opptrappingsplan som skal være med å bidra til et grønt folkehelseskifte og et helsefremmende Liersamfunn med en bærekraftig helsetjeneste. Vedlegg - FLS halvårsrapport

118 Halvårsrapport 1.halvår

119 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Organisering Tilbud til voksne Frisklivsresept... 4 Antall deltagere og typer henvendelser... 4 Sammensetning av gruppa... 5 Aktiviteter: Kurs Friskliv Lier... 6 Friskliv Psykisk helse... 6 Friskliv Ny i Norge Friskliv barn og unge Verdens aktivitetsdag Planlagte aktiviteter for høsten

120 1. Sammendrag Lier Frisklivssentral er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud til personer som ønsker å endre levevaner. Gjennom veiledning og gruppebaserte tilbud knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk/alkohol gis støtte til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse. Lier Frisklivssentral har vært i drift i vel 4 år. Vi opplever jevn tilstrømning av deltagere. I løpet av 1.halvår 2018 er det ved Lier Frisklivssentral gitt tilbud til 378 personer; 257 i ordinært tilbud, 122 på arrangement av Verdensdagen for fysisk aktivitet og 440 ved BUA Aktiv turnè. Vi har i løpet av 2018 videreført vårt samarbeid med voksenopplæringen og psykisk helse med KiD- og KiB-kurs, og samarbeidet med Kultur og fritid om bl.a. gjennomføring av åpen hall aktivitet på 2 skoler. Under er en kort oppsummering av tilbud som er gitt så langt ved Lier Frisklivssentral i Tiltak Antall Frisklivsresept (trening, informasjon/veiledning og/eller 110 kostholdskurs) Levevanekurs: (KiB, Angst- og mestringskurs, Bra mat) 36 Friskliv psykisk helse (en gang pr mnd) 5 Friskliv Ny i Norge 30 BUA åpen hall 65 Friskliv barn og unge 11 Sum aktiviteter ved Lier Frisklivssentral 257 Arrangementer Antall personer Frisklivsmarsjen-Verdens aktivitetsdag 9. mai 122 BUA Aktiv turnè Organisering Plassering Lier Frisklivssentral er plassert i nye lokaler på Fosshagen ressurssenter. Der gjennomføres trening ute og inne(egen treningshall), samtaler, undervisning/kurs og administrativ virksomhet. Organisering/bemanning Lier Frisklivssentral er fra administrativt lagt til Virksomhet Psykisk helse og rus. Det er 4 ansatte i til sammen 280 % stilling; 150 % til voksne, 60 % til barn og unge, og 70 % til gjennomføring og koordinering av SAL-modellen i barnehager og skoler. Det er utarbeidet egen halvårsrapport for SAL Lier kommune har også et Friskliv senior tilbud, her er det også utarbeidet egen halvårsrapport

121 3. Tilbud til voksne 3.1 Frisklivsresept Frisklivsresepten er et strukturert veiledning-, trening- og oppfølgingstilbud til personer som kan ha helsemessig nytte av å endre levevaner. Reseptperioden varer i 12 uker og består av: Frisklivssamtaler, individuelle helsesamtaler med endringsfokusert rådgivning ved oppstart, etter 6 uker og etter 12 uker. Fysisk aktivitet, gruppetrening ute og inne 3 dager pr uke. Temalunsj/undervisning, temabasert undervisning og erfaringsutveksling om endring av levevaner annenhver uke. Antall deltagere og typer henvendelser Deltagerne henvises med resept fra fastleger, NAV og annet helsepersonell, eller de kommer på eget initiativ. I 2018 har vi så langt mottatt 73 resepter fra fastleger og annet helsepersonell. 50 personer har selv tatt kontakt, er bare med på trening eller har fått videreført reseptperiode via frisklivssentralen, til sammen 123 stk. 110 av disse reseptene er igangsatt. 9 skal i gang i høst. 4 har ikke møtt/avbestilt. Henvisere Antall Fastlege NAV 4 Fysioterapeut 5 Psykisk helse 12 Psykolog 3 Spesialisthelsetjenesten 4 Helsesøster 8 Annet helsepersonell 14 Deltageren selv tatt kontakt Bare trening- månedskort 9 Lier Frisklivssentral- videreført 27 Totalt 123 Fordeling av frisklivstilbud til 123 deltagere våren 2018 Antall % Fremdeles aktive reseptdeltagere(med i treningsgrupper) 42 34% Fullført reseptperiode (trening, temalunsj, helsesamtaler og/eller Bra Mat eller Slutte kurs) 35 28% Gjennomført første helsesamtale, prøver annen aktivitet, henvises videre eller ønsker å ta 4 3% kontakt igjen senere Avbrutt resept 16 13% Bare trening uten samtaler 9 8% Lekende Lett 4 3% Igangsatte resepter vår % Oppstart høst % Ikke møtt avbestilt 4 3% Blant de som ikke fullfører frisklivsresepten (13%), oppgis utfordringene å være knyttet til sosialt ubehag for å møte i gruppe, skade eller sykdom som gjør det vanskelig å delta, vanskelig å kombinere med jobb og/eller manglende motivasjon

122 Sammensetning av gruppa 66 % av reseptdeltagerne er kvinner, 34 % menn. Gjennomsnittsalderen er ca 45 år. Overvekt og muskelskjelett plager er de utfordringene som er mest fremtredende hos deltagerne. Deretter kommer psykiske plager og hjerte-/karsykdom. Aktiviteter: Fysisk aktivitet: Friskliv styrkesirkel er 1 times styrketrening inne i treningshallen ved Fosshagen. Vi har sirkeltrening med stasjoner og bruker matter og treningsutstyr som strikker, vektballer og manualer. Friskliv puls er 1 time trening ute ved Fosshagen med fokus på kondisjonstrening. Treningen inneholder ofte lekpregede aktiviteter som øker pulsen og ofte intervaller i ulike lengder. Etter utetreningen er det 30 minutter med bevegelighet og avspenning inne. Deltagerne kan velge om de ønsker å delta på både ute- og innetreningen eller bare en av dem. Mange er med på begge deler. Friskliv puls og styrke er 1 time trening ute ved Lier bygdetun. Alle deltagerne møter opp direkte ved bygdetunet. Her er det innslag av både styrke- og kondisjonsøvelser i løpet av treningen. Friskliv Mensendieck er 1 time trening inne i treningshallen ved Fosshagen med fokus på kroppsbevissthet, styrke, bevegelighet, balanse og pust. Timen starter med oppvarming gående i ring, hoveddel med øvelser på matte og avsluttes med avspenning. Spesielt egnet for deltakere med muskel- /skjelettplager. Egentrening: Frisklivssentralen har en avtale med svømmehallen slik at vi kan tilby reseptdeltagerne gratis egentrening i svømmehallen en gang per uke. Frisklivssentralen betaler svømmehallen en avtalt sum pr gang deltagerne benytter tilbudet. Turdager: Har blitt gjennomført den første torsdagen i måneden. Turen er på ca 3-5 km og det legges inn et stopp for å spise niste underveis. Vi legger turene til ulike lett tilgjengelige turområder i Lier slik at deltagerne kan bli kjent med nye turområder. Temalunsj: Annenhver tirsdag har vi temalunsj etter frisklivstreningen. Da får deltagerne servert et sunt mellommåltid og vi har en sosial samling for at deltakerne skal få mulighet til å bli bedre kjent. Vi tar opp ulike tema relatert til endring av levevaner. Det blir alltid formidlet noe fakta og veiledning fra oss i forhold til aktuelt tema, med mulighet for refleksjon og innspill fra deltakerne underveis. Ved noen av temaene har vi invitert inn eksterne personer med fagkompetanse eller personlig kompetanse knyttet til temaet. Temaer vi er innom er: fysisk aktivitet/treningslære, bekledning, endring, kosthold, psykisk helse, sosialt liv og søvn. Tester: Coop/wonca: Alle deltakere fyller ut Coop/wonca-skjema ved oppstart og avslutning av en reseptperiode. Det er en funksjonsmåling av selvopplevd fysisk og psykisk form med vurdering fra 1-5 på 6 ulike spørsmål om generell helsetilstand der 1 er minst plager og 5 er mest. Gjennomsnittscore på de 6 spørsmålene første halvdel av 2018 er ved oppstart frisklivsresept 2,35 og ved fullført resept 2,06. Dette indikerer at deltakerens selvopplevde helse er bedre ved fullført reseptperiode

123 Submaksimal tredemølle test: Ved oppstart og avslutning gjennomføres en frivillig fysisk kondisjonstest på tredemølle. Dette er en del av den pågående frisklivsstudien og endelig resultater er derfor ikke klare per dags dato. Deltagelse på treningsgrupper Det har totalt 110 som har benyttet frisklivsresept våren Det har vært ca 30 deltagere registrert på oppmøtelista og møtte i snitt til trening på tirsdager og torsdager (friskliv puls og friskliv puls og styrke). Oppmøtet på styrkesirkel mandager har vært bra, deltagere hver gang. Høsten 2017 startet vi opp med Mensendieck-trening på torsdager. Oppmøtet her er også bra, personer hver gang i løpet av Kurs Kurs Antall kurs Antall deltakere Bra Mat 2 14 Angstmestrings kurs 1 10 KiB 1 12 Totalt antall deltakere på kurs Friskliv Lier Friskliv Psykisk helse Lier Frisklivssentral leder trening inne på Haskoll Dagsenter. Deltagelse: 5-6 deltagere. Friskliv Ny i Norge Lier Frisklivssentral gir tilbud om trening til kvinnene i velkomstklassen 1 gang pr uke. Lier Frisklivssentral har også hatt teoretisk innlegg og praktisk trening på «Helseuka» på Voksenopplæring. Deltagelse: 30 kvinner 6 123

124 4. Friskliv barn og unge Friskliv barn og unge (FBU) har som målsetningen er å stimulere barn og unge som er lite aktive til å delta på aktiviteter i fritiden. Friskliv barn og unge har nå fem innsatsområder: 1. «Aktiv i Lier» - helseopplysning om aktivitetstilbud til barn og unge i Lier Samarbeid med helsetjenesten v/helsesøster og Kultur og Fritid 2. Aktive opplevelser tilskuddsordning Samarbeid med Kultur og Fritid 3. Bevegelsesglede, alle skal med BUA åpen hall Samarbeid med Kultur og Fritid 4. BUA aktiv turnè Samarbeid med Kultur og Fritid 5. Lekende lett frisklivsresept for barn og unge og deres familier Samarbeid med Helsetjenesten v/helsesøster og barnefysioterapeut Aktivitet Antall BUA åpen hall - skole 65 BUA aktiv turnè 440 FBU lekende lett 11 Totalt Verdens aktivitetsdag Lier Frisklivssentral arrangerte «Frisklivsmarsjen 2018» for å markere Verdens aktivitetsdag 9.mai. Frisklivsmarsjen holdes hvert år av ulike Frisklivssentraler og skal være et lavterskel aktivitetstilbud for alle som ønsker å komme i gang med fysisk aktivitet, samt skape oppmerksomhet rundt hva Frisklivssentralen kan tilby. Arrangementet ble holdt i grøntarealet ved Fosshagen ressurssenter på en solfylt dag. Ved oppmøte ble det gjort registering av deltakere, utdeling av nummer, smoothie og vannflasker, før felles oppvarming på plassen. Startskuddet gikk og marsjen ble ledet an av Frisklivsveileder. Marsjen ble lagt til Stokkeveien, videre til Haslumveien før den gikk over på den gamle jernbanelinjen. Underveis var det mulig å velge mellom to turløyper; 3 eller 5 km. Det ble rapportert om god stemning underveis av Frisklivsveileder. Idet deltakere kom inn til målstreken ble det utdelt frukt, diplom og gjort trekning av tilfeldige vinnere fortløpende. Gevinstene var av sponsede midler, bl.a. Aktivitetsarmbånd, headsets, turorienteringskonvolutt m.m. Etter arrangementet var det mange som ble igjen for å grille i parken. Deltagelse : 122 personer deltok på Frisklivsmarsjen og vår markering av Verdensaktivitetsdag