Vegetasjonsone: alpin 30% (ca 8780daa) nordboreal 5% (ca 1460daa) mellomboreal 65% (ca 19020daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Hildremsvatnet utvidelse øst ** Referanse: Wangen K., Tellnes S., Langmo S. H., Gaarder G Naturverdier for lokalitet Hildremsvatnet utvidelse øst, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Bjugn Inventør: GGA, KWA, SHL, STE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: alpin 30% (ca 8780daa) nordboreal 5% (ca 1460daa) mellomboreal 65% (ca 19020daa) Areal: 9755 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er en utvidelse på daa på østsiden av Hildremsvatnet naturreservat, og er valgt ut av Miljødirektoratet i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern. Bare 9755 daa av undersøkelsesområdet er videreført i foreslått forvaltningsområde, og det er dette arealet som beskrives her. Området omfatter den sørvendte lisida som strekker sag fra Bjørkliheia i sørvest til Vakkerseterliheia i sørøst. Rundt Øvre Tomasvatnet former fjellsidene en gryte, mens landskapet videre sør-sørøstover er relativt åpent og småkupert, men med flere avrundete topper under skoggrensa. Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, og for det meste i mellomboreal vegetasjonssone, samt noe i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone. Det meste av skogen er gran- og furudominert skog, med innslag av boreale lauvtrær, i hovedsak bjørk. Også rogn opptrer jevnt, samt innslag av selje, gråor og osp i partier. Vegetasjonstyper er for det meste blåbærskog, bærlyngskog, samt store arealer svak lågurtskog hvor liljekonvall og til dels kranskonvall opptrer spredt men jevnt. Innslag av lågurskog, høgstaudeskog og så vidt kalklågurtskog forekommer. En del arealer er også glissen myrskog, samt dessuten en del myr, i hovedsak fattig til svakt intermediært, men også små innslag av rikmyr. Myrene er i stor grad påvirket av grøfting, og stedvis tilplantet med gran som ofte ikke har overlevd. Andre ingrep omfatter et par skogsveier og en sti som blir benyttet en del av hyttefolk. Skogen er ikke spesielt gammel biologisk sett. Det er innslag av eldre hogstfelt hvor bjørk nå er dominerende, og ellers er skogen for det meste preget av tidligere plukkhogst, med lite dødt trevirke og biologisk gamle trær. Slike områder har i stor grad restaureringspotensiale som gammel gran- og furuskog. Det forekommer likevel spredte gammelskogselementer, og lokalt litt kelogadd (lokalitet 4 - Litlelva nord med gammel furuskog). Til sammen er det skilt ut 6 kjerneområder innenfor forvaltningsområdet, hvorav 1 med gammel furuskog, 4 med boreal regnskog og 1 med rikmyr. Til sammen ble det registrert 11 ulike rødlistearter. De viktigste artsregistreringene er knyttet til regnskogen, hvor det ble gjort flere funn av regnskogsartene gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU), samt de rødlistede artene skorpefiltlav (NT), huldrelav (NT), kystdoggnål (NT), svartsonekjuke (NT), meldråpelav (VU), granbendellav (VU) og gubbeskjegg (NT). Lungeneversamfunnet er for det meste middels til godt utviklet på disse lokalitetene. På lokaliteten med gammel furuskog ble det i tillegg funnet rotnål (NT). Ut fra mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2017), så dekker lokaliteten i liten grad opp mangler i Sør-Trøndelag. Forvaltningsområdet dekker en del miljøer med lavere prioritet, som boreal regnskog og elementer knyttet til gammel granskog. Derimot er boreal regnskog en internasjonalt sjelden naturtype som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for, og Hildremsvatnet naturreservat er i så måte en av de viktigste verneområdene i regionen for denne naturtypen. Selv om lokaliteten isolert sett bare får en svak **-stjernes verdi, så vil den bidra til å styrke verdiene innenfor det eksisterende reservatet, som allerede er av nasjonal til internasjonal verdi ***/****. En alternativ avgrensning vil være å dele området i to, for å utelate områder med svake verdier rundt Perholet og Perholknoppen. Dermed vil det bli en egen avgrensning for kjerneområdene med regnskog og gammel furuskog i sørvest, og en for et utvidelsesområde for Hildremsvatnet naturreservat, som i hovedsak vil ha verdier i form av restaureringspotensiale. Feltarbeid Den største delen av området i øst og sørøst ble kartlagt av Kristin Wangen sammen med Solfrid Helene Lien Langmo, Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder den Resten av området ble undersøkt av Kristin Wangen den (sporlogging mangler delvis, men veipunkter indikerer befaringsrute). Tidspunkt og værets betydning Den var været overskyet med noe regn i lufta. Den var det lettskyet. Temperaturen var passelig for feltarbeid begge dagene. Både vær og tid var gunstig for å registrere de artene som er av betydning for de aktuelle naturtypene, som i hovedsak er lav på trær og karplanter for å fange opp vegetasjonstyper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er på daa, og er valgt ut av Miljødirektoratet i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

2 Tidligere undersøkelser Sørøstre deler av undersøkelsesområdet er tidligere undersøkt av Geir Gaarder i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Bjugn kommune i (Gaarder mfl. 2014). Fire lokaliteter fra denne kartleggingen lå inne i Naturbase i forkant av undersøkelsene. To av disse ble undersøkt i felt i 2017, og bare den ene fikk små justeringer i avgrensing. En annen lokalitet (ikke undersøkt i 2017) får justert verdien fra B til C, ellers videreføres alle lokaliteter uten endringer av særlig betydning. Bortsett fra registreringer som ble gjort i forbindelse med kartleggingen av Geir Gaarder i 2012, foreligger det få registreringer i artskart. De mest interessante er av gjøk (registrert av Hans Einar Ring like utenfor forvaltningsområdet i sørøst den og ved Øvre og Nedre Tiomasvatnet den ), storfugl (registrert av G. Gangås på Avkrokhaugan og Blanktjønnhøgda den ) og spurveugle (registrert av Andreas Winnem, Morten Venås og Hans Einar Ring på Mydalshøgda den Beliggenhet Lokaliteten ligger nord og nordøst for Elveng, i østre del av Bjugn kommune. Den representerer en utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat mot øst. Naturgrunnlag Topografi Topografien innenfor forvaltningsområdet er noe varierende med en ganske lang, sørvendt fjellside som strekker seg fra Bjørkliheia i sørvest til Vakkerseterliheia i sørøst. Rundt Øvre Tomasvatnet former fjellsidene en gryte, mens landskapet videre sør-sørøstover er relativt åpent og småkupert, men med flere avrundete topper under skoggrensa. Utenfor forvaltningsområdet består undersøkelsesområdet av en del åpent landskap med slake topper som strekker seg over skoggrensen, samt enkelte dalfører som Torsengdalen. Geologi På tvers gjennom forvaltnings- og undersøkelsesområdet strekker det seg en åre med i hovedsak metadioritt, grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratofyr og biotittskifer, tildels med kvartsmobilisater. Bergarter som grønnstein, grønnskifer og biotittskifer gir grunnlag for noe mer kravfulle vegetasjonstyper, noe som gir utslag på vegetasjonen. Mens områdene i sør er mest fattige, har vegetasjonen tydelig rike innslag lenger nord i undersøkelses- og forvaltningsområdet, særlig i fuktige sig. Skogen generelt i de nord-nordvestlige delene er i det minste av typen svak lågurt, da liljekonvall opptrer jevnt, og kranskonvall og turt noe mer sparsomt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: alpin 30% (ca 8780daa) nordboreal 5% (ca 1460daa) mellomboreal 65% (ca 19020daa). Rundt 30 % av arealet i forvaltningsområdet ligger i alpin (for det meste lavalpin) sone. Det meste av skogområdet ligger trolig i mellomboreal sone (65 %), med en mer eller mindre direkte overgang til alpin sone. Klima Det meste av forvaltningsområdet er ganske eksponert. I øst finnes enkelte noe mer beskyttede bekkedaler og lisider, som for eksempel langs Storelva og mellom Mydalshøgda og Blanktjønnhøgda, samt den nordvendte lisida nord for Mydalshøgda. Økologisk variasjon Både den topografiske og økologiske variasjonen betegnes som middels. Lokaliteten spenner seg fra moh, fra mellomboreal sone til lavalpin sone. Den topografiske variasjonen inkluderer enkelte mer beskyttede, fuktige bekkedaler, samt soleksponerte lisider. Langs fuktighetsgradienten er det en overvekt av myr, myrskog og fuktig fastmark, men veldrenert skog er også godt representert. Tørre vegetasjonstyper er knapt tilstedes. Langs rikhetsgradienten, så er blåbærsakog/bærlyngskog og svak lågurtskog dominerende, og lågurtskog og høgstaudeskog finnes bare spredt. Vegetasjon og treslagsfordeling Rundt 30 % av vegetasjonen i forvaltningsområdet er i lavalpin sone, 5 % i nordboreal sone og 65 % i mellomboreal sone. I nord- og mellomboreal sone er rundt 50 % er skogkledte arealer, mens 20 % er myr. Myrvegetasjonen er for det meste fattig til svakt intermediære myrflater og myrkantrer (V1-C-5 og -6, 17 %), men enkelte steder finnes innslag av kalkrik myrkantvegetasjon (V1-C-7, 3 %). Betydelige arealer i lavalpin sone er også myrdekt. Av skogarealene er rundt 40 % glissen ungskog dominert av furu og noe børk og gran, av typen fattig myr- og sumpskog (V3-C-1) og blåbærskog/bærlyngskog (T4-C-1 og -2), selv om slike arealer i hovedsak ble forsøkt utelatt fra området. Resten er fastmarkskogsmark som for det meste er granskogsdominert, av og til furudominert, og med innslag av særlig bjørk, men også rogn, og sparsomt med andre treslag. Særlig sørøst i forvaltningsområdet er vegetasjonen for det meste av typen blåbærskog (T4-C-1, 20 %). Skogområdene fra sørvest i forvaltningsområdet og mot nordøst til sørøstsiden av Perholknoppen er dominert av skog av typen svak lågurtskog (T4-C-2) til lågurtskog (T4-C-3), hvor liljekonvall og kranskonvall opptrer glissent, men jevnt. Enkelte partier har et svakt høgstaudepreg, for det meste uttrykt ved spredte individer av turt (samlet rundt % avak lågurtskog, lågurtskog og svak høgstaudeskog). Nordøst for Øvre Tomasvatnet er høg-

3 staudepreget og lågurtpreget noe tydeligere, og er avgrenset som den rødlista naturtypen høstaudegranskog. Også den sørvendte skogen ved Ytter Vakkerseterlia og flekkvis sørvestover mot Olailia har preg av høgstaudeskog og lågurtskog (til sammen 5 %), og små parti med kalklåurtskog hvor det vokser stortveblad (mindre enn 1 %). Her er det avgrenset to områder med den rødlista naturtypen høgstaudegranskog. Gamle hogstfelt (mindre enn 1%) skiller seg fra resten av skogen ved at de er mer dominert av løvtrær, særlig bjørk. Utenfor verneforslaget, ved Torsenget, er det beskrevet en liten lokalitet med fattig naturbeitemark (T32-C-4). Skogstruktur og påvirkning Mindre enn 1 % av skogarealene er flathogd. Den ikke-flathogde skogen er likevel gjennomhogd, og mengde gamle trær vanligvis svært sparsom (langt under 1 pr daa). Lokalt finnes likevel innslag av slike, særlig av furu. Gamle lauvtrær er sjeldne, men lokalt forekommer innslag av slike av osp og rogn. I parti finnes sammenhengende, hogstmoden gran og furu, men skog yngre enn aldersfase er mer vanlig. Mot tregrensen er granskogen småvokst og pistrete og preget av lav næringstilgang og eksponeringen mot vær og vind. Det er generelt lite sammenhengende, storvoksen furuskog, og det mest av furu står enten som spredte trær på bergrygger og i myrpreget hei, samt sammen med gran i fattig og nokså glissen barblandingsskog. Et par steder ble det funnet enkelte kelogadd av furu (se særlig lokalitet 4, Litlelva nord). En del yngre furugadd finnes, særlig i området rundt Perholet (se bilde). Det er relativt lite gadd av gran. Mengden læger av gran og furu er lav, normalt under 1 låg pr daa, og bare helt lokalt opptrer de i litt høyere konsentrasjoner. Også kontinuiteten i læger virker dårlig, og det er i første rekke læger i ferske nedbrytningsstadier som opptrer. Rogn er i stor grad påvirket av for det meste eldre beiteskader av elg, også noen nyere beiteskader. Rekrutteringen er dårlig. Restaureringspotensialet er i hovedsak knyttet til blant annet den sammenhengende granskogen som strekker seg fra Bjørkliheia og nordøstover rundt Vakkerseteriheia. Dersom denne får stå i fred vil den kunne utvikle seg til gammel granskog, som i tillegg enkelte steder rundt Ytter Vakkerseterlia har rikere vegetasjonstyper. Her finnes allerede i parti noe gran i aldersfase. Også rundt Øvre Tomasvatnet er potensialet for gammel og rik granskog tilstede. Gammel granskog kan utvikle seg sørøst for Perholknoppen, samt i andre sammenhengende, mindre eksponerte partier med skog. Potensialet for restaurering av regnskogslokaliteter er mindre til stede, men slike miljøer kan videreutvikle seg blant annet i den nordvendte lia nord for Mydalsklumpen. Regnskogsarter er avhengig av tilgang på rogn, og den dårlige rekrutteringen av rogn som følge av høy tettet av elg er et alvorlig problem for utbredelsen og den langsiktige overlevelsen til disse artene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hildremsvatnet utvidelse øst. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Litlelva sør Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 7,1daa Innledning: Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeidet Undersøkelsen er en del av supplerende naturtypekartlegging i Bjugn kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Den oppdaterte Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning naturtyper og verdivurdering etter DN-håndbok 13 sine nyeste utkast til faktaark og NiN 2.1, og rødlistestatus etter norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordøstre del av kommunen, på sørøstsiden av Litlelva, et par kilometer nordøst for Elveng. Berggrunnen består av metadioritt, som stort sett bare ser ut til å gi grunnlag for en nokså nøysom og lite krevende flora. Lokaliteten ligger i ei nordvendt li med få bergvegger. Den avgrenses ganske skarpt mot mer uthogd skog på flere kanter, samt mot fattigere skog i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en litt svakt utviklet, men for øvrig nokså typisk lisidevariant av boreal regnskog med gran (F2004). NiN-typer i skogen er mest blåbærskog (T4-C-1), dels i overgang mot høgstaudeskog (T4-C-18). Kystgranskog (regnskog) er en rødlistet naturtype med status EN (Lindgaard & Henriksen 2011). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, men ikke særlig grov og storvokst, med lite dødt trevirke og bare litt innslag av eldre, seintvoksende trær. Spor etter elgbeite på rognetrærne, men det meste ser ut til å være av litt eldre dato, men rekrutteringen er likevel fortsatt dårlig. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også en del lauvtrær, særlig rogn, men også litt bjørk. Feltsjiktet virker ganske ordinært, med bare svake høgstaudeinnslag med arter som turt. Mest interessant er lavfloraen, der lungenever-samfunnet finnes middels godt utviklet med arter som skrubbenever, lungenever, vernger og vanlig blåfiltlav. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Fuktige granskoger med regnskogslav finnes hist og her i distriktet, der en av de beste forekomstene ligger langs Norddalselva noen kilometer lenger sør. Verdivurdering: Etter faktaark for regnskog fra 2014 oppnår loklaiteten middels vekt for størrelse (7,1 daa), lav vekt for skogtilstand (aldersfase/gammel normalskog). Den oppnår ikke terkelverdi for artsmangfold, men lokaliteten vurderes å ha potensiale for i det minste lav vekt. I 2013 ble lokaliteten vurdert å ha verdi B, men ut fra nyeste faktaark vurderes lokaliteten å oppnå en svak verdi C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få stå helt urørt for alle typer hogst og fysiske inngrep.

4 2 Blanktjønnhøgda nordvest Naturtype: Regnskog - Boreal lauvskog med gran BMVERDI: A Areal: 13,7daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning den , basert på eget feltarbeid utført den sammen med Solfrid Helene Lien Langmo, Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Fylkesmannen i Trøndelag, i forbindelse med undersøkelser av områder for frivillig skogvern. Beskrivelse og verdisetting følger DN-håndbok 13 sine reviderte faktaark fra høsten 2014/vinter 2015, samt inkluderer terminologi etter NiN-2.1, i målestokk 1:5000 (Bratli mfl. 2017). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra Lokaliteten ser ikke ut til å være undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en bekkedal mellom Blanktjønnhøgda og Mydalshøgda, øst i Bjugn kommune. Lokaliteten er avgrenset mot relativt ung skog uten regnskogsmiljø, og et hogstfelt i sørvest. Berggrunnen består av metadioritt, som i hovedsak gir grunnlag for nøysom og lite krevende flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen føres til regnskog (F20) med undernaturtype boreal regnskog med gran (F20004). Etter NiN 2.1 er det for det meste snakk om blåbærskog (T4-C-1), men enkelte steder med innslag av høgstaude- og lågurtskog (T4-C-18 og -3). Dominerende treslag er gran (85 %), men lauvtrær som bjørk og rogn opptrer spredt, samt innslag av selje og ung osp. Kystgranskog (regnskog) er en rødlistet naturtype med statur EN (Lindgaard & Henriksen 2011). Bruk, tilstand og påvirkning: Det er snakk om normalskog som er gjennomhogd, uten spesielt gamle grantrær, og med få gamle lauvtrær. Enkelte rognetrær opp til 40 cm diameter ved brysthøyde. Generelt lite gadd og læger. Det er omfattende eldre og nye beiteskader av elg på rogn, og rekrutteringen er dårlig. Artsmangfold: Av artsmangfold er verdiene i hovedsak knyttet til lavfloraen på trær. Av regnskogsarter ble det registrert sparsomt med trønderflekklav (VU) og gullprikklav (VU). I tillegg finnes flere arter innenfor lungeneversamfunnet, som lungenever, skorpefiltlav (NT), puteglye, stiftfiltlav, skrubbenever, puteglye og vanlig blåfiltlav. I tillegg ble det funnet huldrelav (NT), som også er fuktighetskrevende arter, samt gammelskogsartene gubbeskjegg (NT) og kystdoggnål (NT). Det er potensiale for flere regnskogsarter og rødlista lav knyttet til fuktige miljøer og gammel skog. Vegetasjonen er preget av trivielle arter tilknyttet fattig mark, men med enkelte indikatorer på rikere mark som liljekonvall og turt. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Det er registrert fire lokaliteter med regnskog innenfor området mellom denne lokaliteten og rundt 2,5 km lenger nordvest. Dette området ellers er relativt godt kartlagt, og potensialet for flere lokaliteter er relativt lavt, selv om slike kan forekomme, for eksempel i skogområdene sør for lokaliteten. Ellers er Fosen en viktig region for fattig, boreal regnskog. Verdivurdering: Etter faktaark for regnskog fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt for størrelse (13,7 daa), høy vekt for artsmangfold (2 VU-arter og 4 NT-arter), lav vekt for skogtilstand (elsdre skog, hk 4-5),middels vekt for store, gamle trær (få gamle lauvtrær, ingen spesielt gamle grantrær).. På grunn av høy vekt for artsmangfold får lokaliteten verdi A, men på grunn av middels til lav vekt for de andre parameterne vurderes denne som noe svak. Skjøtsel og hensyn: Det indeelle for naturverdiene er at skogen får utvikle seg fritt uten fysiske inngrep. Det bør regnes med en buffersone på minst meter uten hogst rundt grensene til lokaliteten. Den store elgbestanden er en utfordring, og bør reduseres. 3 Litlelva øst Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 33,1daa Innledning: Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeidet Undersøkelsen er en del av supplerende naturtypekartlegging i Bjugn kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Supplerende informasjon lagt inn av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning den : Nordlig del av lokaliteten ble undersøkt den av Kristin Wangen, Solfrid Helene Lien Langmo, Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder. Avgrensningen ble noe innsnevret her. Registrerte arter er lagt til beskrivelsen, naturtyper og verdivurdering oppdatert etter DN-håndbok 13 sine nyeste faktaark og NiN 2.1, og rødlistestatus oppdatert etter rødliste for arter fra Ellers er den originale beskrivelsen videreført. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordøstre del av kommunen, på sørøstsiden av Litlelva, noen kilometer nordøst for Elveng. Berggrunnen består av metadioritt, som stort sett bare ser ut til å gi grunnlag for en nokså nøysom og lite krevende flora. Lokaliteten ligger i ei nordvendt li med få bergvegger. Den avgrenses ganske skarpt av hogstflate i vest, mot fattigere og tørrere skog opp mot ryggen i sør og innover i dalen i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en litt svakt utviklet, men for øvrig nokså typisk lisidevariant av boreal regnskog med gran (F2004). NiN-typer i skogen er ulike varianter av blåbærskog (T4-C-1). Kystgranskog (regnskog) er en rødlistet naturtype med statur EN (Lindgaard & Henriksen 2011). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, men ikke særlig grov og storvokst, med lite dødt trevirke og bare litt innslag av eldre, seintvoksende trær. En del spor etter elgbeite på rognetrærne, men det meste ser ut til å være av litt eldre dato, men rekrutteringen er likevel fortsatt dårlig. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag, men det finnes også en del lauvtrær, særlig bjørk, men også rogn og et par seljetrær. Feltsjiktet virker ganske ordinært, med bare svake høgstaudeinnslag med arter som kranskonvall og turt, mens det er en middels rik lavflora på lauvtrærne. Dette inkluderer spredt forekomst av skorpefiltlav (NT) på rogn, samt noe mer av andre arter i lungenever-samfunnet som skrubbenever, lungenever, kystvrenge og vanlig blåfiltlav. I tillegg ble det gjort flere funn av meldråpelav (VU) på eldre, seintvoksende grantrær, litt gammelgranlav og et sted huldrelav (NT) ved basis av gammel gran. I 2017 ble det regisytrert svartsonekjuke (NT) og gullprikklav (VU) i nordlige del av avgrensningen. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Fuktige granskoger med regnskogslav finnes hist og her i distriktet, der en av de beste forekomstene ligger langs Norddalselva noen kilometer lenger sør. Verdivurdering: Etter faktaark for regnskog fra 2014 oppnår lokaliteten stor vekt for størrelse, middels vekt for artsmangfold, lav vekt for skogtilstand (aldersfase/gammel normalskog) og middels vekt for store, gamle trær (trolig 1-5 trær). Ut fra disse parameterne vurderes lokaliteten å ha verdi B, og dermed videreføres verien fra Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få stå helt urørt for alle typer hogst og fysiske inngrep.

5 4 Litlelva nord Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BMVERDI: B Areal: 51daa Innledning: Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeidet Undersøkelsen er en del av supplerende naturtypekartlegging i Bjugn kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Supplerende informasjon lagt inn av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning den : Lokaliteten ble undersøkt den av Kristin Wangen, Solfrid Helene Lien Langmo, Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder. Avgrensning og beskrivelse videreføres, men naturtyper oppdateres etter DN-håndbok 13 sine nyeste faktaark og NiN 2.1, og nye registrerte arter er supplert. Rødlistestatus er oppdatert etter rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordøstre del av kommunen, på nordsiden av Litlelva, noen kilometer nordøst for Elveng. Berggrunnen består av metadioritt, som stort sett bare ser ut til å gi grunnlag for en nokså nøysom og lite krevende flora. Lokaliteten ligger i ei sørvendt, litt ujevnt li med innslag av både små bergvegger og søkk. Den avgrenses trolig nokså gradvis og utydelig mot mer påvirket skog på alle kanter (og kan godt ha en større utstrekning enn det som nå er kartlagt). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Verdiene er knyttet til gamle bartrær, særlig furu, noe som er avgjørende for valg av naturtype gammel høyereliggende furuskog (F1902). NiN-typer i skogen er mest blåbærskog (T4-C-1), og små flekker med fattig myrkantmiljøer (V1-C-5). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er stort sett i ordinær aldersfase, men samtidig finnes det spredt med gamle, seintvoksende trær av gran her. I tillegg er det spredt innslag av furugadd (et titalls ble sett og flere finnes sikkert), for det meste grove og gamle (såkalte kelogadd og kelolæger). Det er med andre ord ganske tydelig snakk om en to-delt skog aldersmessig, der urskogsartede strukturer står spredt igjen etter en gjennomhogst for lang tid tilbake. Skogen er ellers nokså glissen og ikke særlig høyvokst. Artsmangfold: Gran er trolig dominerende treslag, men det finnes også en del furu, samt mer sparsomt bjørk og så vidt rogn. Feltsjiktet virker ordinært. På gamle og seintvoksende grantrær ble det funnet litt gammelgranlav og mer sparsomt også meldråpelav (VU). I tillegg ble det gjort et funn av rotnål (NT) på en gammel furugadd, og det er potensial for flere kravfulle og rødlistede lav og sopp på død furu her. I 2017 ble det også funnet kattefotlav. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Gammelskog med nokså jevnt innslag av furugadd er trolig sjelden i regionen, men kan finnes hist og her (bl.a. kjent fra partier rundt Oldskora en mils veg lenger vest). Verdivurdering: Etter faktaark for gammel furuskog fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt for størrelse, middels vekt for artsmangfold (to rødlistearter hvorav en VU-art knyttet til gammel gran), og under tvil middels vekt for skogstruktur. Dermed oppnår lokaliteten verdi B, og verdi fra 2013 videreføres. Verdien vurderes å være en nokså klar viktig - B, siden det er en del innslag av verdifulle elementer som seintvoksende og gamle grantrær samt ikke minst gamle furugadd, med tilhørende kravfulle og rødlistede arter. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få stå helt urørt for alle typer hogst og fysiske inngrep. Ikke minst er all hogst av furu og av gamle, seintvoksende grantrær negativt. 6 Torsenget Naturtype: Naturbeitemark - Fattig beiteeng BMVERDI: C Areal: 1,3daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning den , basert på eget feltarbeid utført den sammen med Solfrid Helene Lien Langmo, Sylvelin Tellnes og Geir Gaarder. Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Fylkesmannen i Trøndelag, i forbindelse med undersøkelser av områder for frivillig skogvern. Beskrivelse og verdisetting følger DN-håndbok 13 sine reviderte faktaark fra høsten 2014/vinter 2015, samt inkluderer terminologi etter NiN-2.1, i målestokk 1:5000 (Bratli mfl. 2017). Lokaliteten ser ikke ut til å være undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Torsenget i Torsengdalen, øst i Bjugn kommune og vest for Austdalen. Den omfatter rester av en åpen naturbeitemark som for det meste grenser mot granplantefelt, og mot gjødselspåvirket eng i øst. Berggrunnen består av biotittskifer, tildels med kvartsmobilisater ( Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er naturbeitemark (D04) av utformingen fattig beiteeng (D0430). Etter NiN 2.1 er grunntypen intermediær eng med klart hevdpreg (T32-C-4). Busksjiktsdekningen er på rundt 5 % av unge bjørkeskudd (for det meste mindre enn1 m), og ellers står der en ung furugadd. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke i bruk (7JR-BA-1), og i tidlig gjengroing (7RA-SJ-3) med en del unge bjørkeoppskudd og innslag av skogsarter som skogstjerne. Den mer gjødselspåvirkede enga lenger nord er benyttet til bearbeiding/lagring av tømmer/ved. Artsmangfold: Det ble registrert flere engarter som harerug, slirestarr, legeveronika, en del gulaks, tepperot, myrfiol, jonsokkoll, finnskjegg, en del engkransmose og finnskjegg, samt engsyre (noe gjødseltolerant). Der er flere arter som tyder på frisk eng i gjengroing, som mjødurt, kvitbladtistel og blåtopp, samt skogsarter som skogstjerne og kvitveis. Det er potensiale for beitemarksopp. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Dette er en relativt isolert forekomst av naturbeitemark. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt for størrelse (1,3 daa), lav vekt for tilstand (noe gjengrodd), lav vekt for påvirkning (ikke i bruk). Den oppnår ikke inngangsverdi for artsmangfold eller rødlistearter, men potenisalet er der ved grundigere undersøkelser. Lokaliteten oppnår dermed en svak verdi C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at enga ryddes for bjørkekratt, og at tradisjonell skjøtsel med bleite blir tatt opp igjen. 7 Storelva ved Breiåa Naturtype: Regnskog - Boreal regnskog med gran BMVERDI: B Areal: 73daa Innledning: Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeidet Undersøkelsen er en del av supplerende naturtypekartlegging i Bjugn kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Bare sørsiden av elva ble kartlagt og oppsøkt i felt, men nordsiden ble avstandsvurdert med kikkert. Den oppdaterte Kristin Wan-

6 gen i Miljøfaglig Utredning naturtyper etter DN-håndbok 13 sine reviderte faktaark fra 2014/2015 og NiN 2.1, og rødlistestatus etter norsk rødliste for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordøstre del av kommunen, langs øvre del av Storelva, et par kilometer nordøst for Elveng. Berggrunnen skal visstnok bestå av grønnstein, som gjerne gir grunnlag for en forholdsvis rik og krevende flora, men dette er det lite som tyder på her (men arter som breiull og bjønnbrodd ble funnet i rike sig rett øst for lokaliteten). Lokaliteten avgrenses noe gradvis mot mer eksponert og fattigere, glissen skog på kantene og mot øst, mens det blir litt mer påvirket skog i nedkant i vest. Det kan utvilsomt diskuteres om nordsiden av dalen primært bør ses på som ei buffersone, eller som en del av regnskogsmiljøet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har form som ei bekkekløft, men det er her ut fra artsfunn valgt å bruke naturtypen boreal regnskog med gran (F2004) på lokaliteten. NiN-typer i skogen er ulike varianter av blåbærskog (T4-C-1). Kystgranskog (regnskog) er en rødlistet naturtype med statur EN (Lindgaard & Henriksen 2011). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase, men ikke særlig grov og storvoksen, med lite dødt trevirke og bare litt innslag av eldre, seintvoksende trær. Artsmangfold: Gran er dominerende treslag. I tillegg finnes sparsomt med bjørk og rogn samt ei og anna selje. På nordsiden vokser også sparsomt med furu, samt så vidt osp og gråor. Feltsjiktet virker ordinært, men enkelte funn av arter som liljekonvall og turt vitner om litt rikere forhold. På gamle grantrær ble det funnet litt gammelgranlav og lokalt også meldråpelav (VU), samt huldrelav (NT). I tillegg ble det på grov rogn gjort et antatt funn av regnskogslaven trøndeflekklav (VU). Ellers litt spredt med gubbeskjegg (NT). Lungeneversamfunnet er dårlig utviklet, der bare enkeltfunn ble gjort av stiftfiltlav og vrenger. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Fuktige granskoger med regnskogslav finnes hist og her i distriktet, om enn ikke særlig mye akkurat knyttet til dette eller nærliggende vassdrag. Verdivurdering: Etter faktaark for regnskog fra 2014 oppnår lokaliteten høy vekt for størrelse (73 daa), middels vekt for artsmangfold (4 rødlistearter, hvorav to VU-arter), lav vekt for skogtilstand (aldersfase/gammel normalskog) og middels vekt for store gamle trær (få gamle, seinvokste trær). Ut fra disse parameterne oppnår lokaliteten verdi B, og verdi fra 2013 videreføres. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la lokaliteten få stå helt urørt for alle typer hogst og fysiske inngrep. 8 Ytter Vakkerseterlia sør rikmyr Naturtype: Rikmyr - Skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk (MB-NB) BMVERDI: C Areal: 8,5daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen i Miljøfaglig Utredning den , basert på eget feltarbeid utført den Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Fylkesmannen i Trøndelag, i forbindelse med undersøkelser av områder for frivillig skogvern. Beskrivelse og verdisetting følger DN-håndbok 13 sine reviderte faktaark fra høsten 2014/vinter 2015, samt inkluderer terminologi etter NiN-2.1, i målestokk 1:5000 (Bratli mfl. 2017). Lokaliteten ser ikke ut til å være undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i dalen sør for Ytter Vakkerseterlia, nord for Elveng som ligger øst i Bjugn kommune. Den får tilsig fra høgstaude- og lågurtskog (samt noe kalklågurtskog med stortveblad) i øvre del (nord), og ellers for det meste mot fattigere myr, fattig myrskog og blåbærskog. Trolig fortsetter det rike draget videre nedover (sørover), men fullstendig oversikt over lokaliteten ble ikke prioritert, da det er skog som er formålet for denne kartleggingen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er rikmyr (A05), og utformingen er skog og krattbevokst rikmyr i høyereliggende strøk (A0508). Etter NiN 2.1 er grunntypen sterkt intermediær til svakt kalkrik myrkant (V1-C-7), og ligger i den mer kalkrike enden av skalaen. Busksjikt av einer, bjørk og noe furu på opp mot 5 %. Bruk, tilstand og påvirkning: Selve lokaliteten er stort sett intakt (GR-GI-1), men myrsystemet er påvirket av omfattende til gjennomgripende grøfting (GR-GI-4 og -5) og tilplantet med gran (stort sett mindre enn2 m høye) som i stor grad har dødd, både i vest og i sør. Artsmangfold: Mer eller mindre kalkkrevende arter inkluderer loppestarr, engmarihånd, gulstarr, myrstjernemose, rødmakkmose, fjelltistel, dvergjamne, bjørnebrodd og lite krevende andre som blåknapp og sveltstarr. Blåtopp er svært vanlig. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Landskapet består at mye myr, men for det meste fattige typer. Intermediør til rik myr forekommer mer sjeldent, mest langs bekker og drenerende sig. Gjeldende lokalitet får rikt sigevann fra skogen ovenfor, og det rike draget fortsetter antagelig videre sør et stykke. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår middels vekt for kjennetegnende arter (flere arter fra gruppe 8-9), og middels vekt for påvirkning (svakt påvirket, men mest i utkanten av avgrensningen). På grunn av at lokaliteten er liten og svakt påvirket, oppnår den en svak verdi C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at grøfter som påvirker lokaliteten blir tettet. Ellers bør myra få stå intakt uten noen form for fysiske inngrep. Artsmangfold Det mest verdifulle artsmangfoldet er knyttet til regnskogslokalitetene som ligger sørøst i forvaltningsområdet. Her finnes regnskogsarter som gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU). Her er lungeneversamfunnet som regel middels godt representert, med arter som skrubbenever, lungenever, kystfiltlav, skorpefiltlav (NT), stiftfiltlav, puteglye, vrenger og vanlig blåfiltlav, i tillegg til den fuktighetskrevende arten huldrelav (NT), som også er en gammelskogsart. Andre gammelskogsarter en meldråpelav (VU), granbendellav (VU), kystdoggnål (NT), svartsonekjuke (NT), rotnål (NT) og gubbeskjegg (NT). Huldrelav og skorpefiltlav, samt enkelte arter i lungeneversamfunnet ble også funnet i den nordvendte lisida ved Tomasvatnet, men lia ble ikke vurdert som tydelig fuktig nok til å avgrenses som regnskog. Gammelgranlav er en art som kommer relativt tidlig inn på gran i aldersfase, og ble registrert flere steder, blant annet i partier med skog i aldersfase i den sørøstvendte lia sørvest i forvaltningsområdet. I de mer kalkrike vegetasjonstypene som for eksempel under Ytter Vakkerseterlia ble det funnet til dels klart kalkkrevende lågurtarter som stortveblad, kranskonvall, liljekonvall, noe myske, markjordbær og hvitmaure, og i mer friske, kildepåvirkede parti arter som turt, vendelrot, sumphaukeskjegg, mjødurt og hvitbladtistel. Høgstaudegranskogen ved Øvre Tomasvatnet var noe mindre rik. Rikmyra under Ytter Vakkerseterlia har kalkkrevende arter som blant annet engmarihånd,

7 loppestarr, rødmakkmose, myrstjernemose, fjelltistel og breiull. Av fugl ligger det i Artskart registreringer av blant annet storfugl på Avkrokhaugan og Blanktjønnhøgda, spurveugle på Mydalshøgda, fjellvåk ved Øvre Tomasvatnet, gjøk (NT) like utenfor forvaltningsområdet, ved Sør Bjønndalshøgda, og mellom Øvre og Nedre Tomasvatnet. Ellers i forvaltningsområdet flere trivielle arter. Tabell: Artsfunn i Hildremsvatnet utvidelse øst. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Fugler Cuculus canorus gjøk NT Karplanter Carex pulicaris loppestarr Eriophorum latifolium breimyrull Karplanter Cirsium heterophyllum hvitbladtistel Crepis paludosa sumphaukeskjegg Dactylorhiza incarnata engmarihand Galium odoratum myske Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Arctomia fascicularis puteglye 2 Arthothelium norvegicum trønderflekklav VU 2 7 Bactrospora corticola granbendellav VU 4 Cliostomum leprosum meldråpelav VU Fuscopannaria ignobilis skorpefiltlav NT 2 3 Gyalecta friesii huldrelav NT Lecanactis abietina gammelgranlav Lobaria scrobiculata skrubbenever 2 Microcalicium ahlneri rotnål NT 4 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 2 Pseudocyphellaria crocata gullprikklav VU 2 3 Sclerophora peronella kystdoggnål NT 2 Moser Bazzania trilobata storstylte 4 Sopper Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 3 Avgrensing og arrondering Sørvest i forvaltningsområdet inkluderer avgrensningen en liside som strekker seg fra fjelltoppene og nesten helt ned i dalbunnen, og arronderingen vurderes her som ganske god. De nederste delen av dalen er ikke inkludert for å unngå å ta med grøftet myr og ung, glissen furuskog. Rundt Vakkerseterliheia, Øvre og Nedre Tomasvatn og Perholet inkluderer avgrensningen hele lisidene fra fjelltopp til dalbunn. Her er arronderingen er ganske god, men på bekostning av å inkludere områder med mindre verdier, som høyereliggende skog uten spesielle naturverdier eller potensiale, enkelte gamle hogstflater, gjennomhogd fattig skog og myrskog, og grøftet våtmark. Dette er for å får en sammenheng til området videre sørøstover, hvor de største naturverdiene innenfor forvaltningsområdet ligger. I denne retningen går avgrensingen som en tarm langs et kuppert område med små høyder, bekkedaler og søkk. Denne delen av avgrensingen har er ganske dårlig arronderingsmessig. Her fines fire kjerneområde med regnskog, og ett kjerneområde med gammel furuskog. I sørøst kan forvaltningsområdet med fordel strekke seg noe lenger vest, for å fange opp regnskogslokaliteten som ligger utenfor forvaltningsområdet her (Litlelva midtre, BN ). En alternativ avgrensning vil være å dele området i to, for å utelate områder med svake verdier rundt Perholet og Perholknoppen. Dermed vil det bli en egen avgrensning for kjerneområdene med regnskog og gammel furuskog i sørvest, og en for et utvidelsesområde for Hildremsvatnet naturreservat, som i hovedsak vil ha verdier i form av restaureringspotensiale. Andre inngrep En overvekt av myrarealene er påvirket av grøfting i større eller mindre grad. Grøftet myr tilplantet med gran som ofte ikke har overlevd er vanlig (GR-GI-4-5). Her har ogfte nedbrytningen av myra kommet ganske langt, og kan kanskje ende som fastmarkskogsmark (GR-EG-3-4). Spredte hogstfelt finnes, og slike er tydelige ved at skogen som kommer opp er ensaldret bjørkeskog. Granplantefelt finnes i utredningsomrdået, for eksempel i Torsengdalen, men ingen ble registrert innenfor forvaltningsområdet.

8 En gammel traktorvei, som starter ved Saga ved Bereiåa utenfor forvantningsområdet i sørvest, går forbi Skjeftslættet og Søre Svarttjønna, og innover dalen til det eksisterende naturreservatet Hildremsvatnet. Fra Breiåa ved Perholfossen går det en traktorveg nordover til Perholet, samt en traktorveg som går over i sti nordøstover, rundt Avkrokhaugen og nordøstover innover Torsengdalen. Øst for Avkrokhaugen, like utenfor forvaltningsområdet, finnes en del hytter, og denne veien/ stien blir dermed trolig en del brukt. Vurdering og verdisetting Foreslått utvidelse av Hildremsvatet naturreservat vil tilføre en del av de samme naturverdiene som allerede eksisterer innenfor etablert reservat, og dermed styrke disse verdiene. Isolert sett har forvaltningsområdet lav verdi med hensyn på urørthet, gammelskogselementer som gamle trær og død ved. Skogen er i stor grad gjennomhogd, det finnes enkelte eldre hogstflater, og myrlandskapet er svært påvirket av grøfting. Også på vegetasjonsvariasjon scorer lokaliteten lavt, med dominans av fattige vegetasjonstyper som blåbærskog, bærlyngskog, svak lågurtskog, fattig myrskog og myrkantmark, men med en del små innslag av rikere vegetasjonstyper som rikmyr, høgstaudeskog, lågurtskog og så vidt kalklågurtskog. Derimot scorer lokaliteten noe høyere på topografisk variasjon, da her finnes både lange sørvendte lier, og et kupert landskap med enkelte fuktige og beskyttede lommer hvor man finner regnskog. Til sammen finnes fire kjerneområder med regnskog, hvor det finnes flere registreringer av de rødlistede regnskogslavene gullprikklav og trønderflekklav, i tillegg til at det er registrert 6 arter arter knyttet til gammel og til dels fuktig gran, furu og lauvtrær. Arronderingen er delvis god, da den er en naturlig utvidelse av det eksisterende naturreservatet Hildremsvatnet, men særlig tarmen mot sørøst er mindre gunstig arronderingsmesig. Ut fra mangelanalyser for skogvernet (Framstad m.fl. 2017), så dekker lokaliteten i liten grad opp mangler i Sør-Trøndelag. Forvaltningsområdet dekker en del områder med lavere prioritet, som boreal regnskog og elementer knyttet til gammel granskog. Derimot er boreal regnskog en internasjonalt sjelden naturtype som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for, og Hildremsvatnet er i så måte en av de viktigste verneområdene i regionen for denne naturtypen. Isolert sett vurderes dette utvidelsesområdet som en noe svak **-stjerners lokalitet, men sett i sammenheng med det ekisterende naturreservatet Hildremsvatnet, som er av ***- til ****-stjernes verdi, så blir disse to stjernene bedre fundert. Foreslått utvidelse av Hildremsvatnet naturresrevat i vest styrker også den samlede verdien til naturreservatet. Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hildremsvatnet utvidelse øst. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Litlelva sør ** * * * 0 ** * * ** ** - ** 2 Blanktjønnhøgda nordvest ** * * 0 * ** ** * * ** - ** 3 Litlelva øst ** * * * * ** * * * ** - ** 4 Litlelva nord ** ** ** ** 0 * * * * * - ** 6 Torsenget - Samlet verdi 7 Storelva ved Breiåa 8 Ytter Vakkerseterlia sør rikmyr Samlet vurdering ** * * * * * ** 0 0 ** - ** - * * * * * ** ** * ** ** ** ** ** Mangeloppfyllelse Lokaliteten har fire lokaliteter med regnskog med verdi B, på til sammen ca 127 daa. Sør-Trøndelag har et middels stort udekket behov for denne naturtypen, og siden disse ligger i mellomboreal sone, får derfor lokaliteten lav for parameteren Naturtype - fylkesvis ansvar. Derimot har Norge et internasjonalt ansvar for naturtypen boreal regnskog, og lokaliteten oppnår derfor middels for denne parameteren. Det meste av restaureringspotensialet gjelder for gammel granskog, som er en generell mangel. Lokaliteten får derfor lav for denne parameteren. Det finnes enkelte rødlistede arter av lav innenfor verneområdet, men ikke mer enn at lokaliteten får lav for denne parameteren. Den oppnår lav for de generelle manglene, da gammel granskog bare er representert med en lokalitet på 51 daa, høybonitetsskog knapt er representert, og lavlandsskog fraværende. Den oppnår likevel middels vekt for storområder, da den er like under 10 km^2, og dessuten henger sammen med det eksisterende verneområdet Hildremsvatnet naturreservat (28 km^2). På grunnlag av disse parameterne får lokaliteten lav.

9 Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Hildremsvatnet utvidelse øst Naturtype - fylkesvis ansvar: Lav Internasjonale ansvarstyper: Middels Restaureringsarealer: Lav Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/høybonitetsskog og gammelskog): Ingen Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Lav Storområder: Middels Totalvurdering : Lav Figur: Blå sirkel angir området Hildremsvatnet utvidelse øst sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. **** & ingen **** & liten **** & middels **** & høy *** & ingen *** & liten *** & middels *** & høy ** & ingen ** & liten ** & middels ** & høy * & ingen * & liten * & middels * & høy * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltningen bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert. Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s. Supplerende naturtypekartlegging i Bjugn kommune Miljøfaglig Utredning notat s. + vedlegg.

10 Hildremsvatnet utvidelse øst (Bjugn, Sør-Trøndelag). Areal 9.755daa, verdi ** Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2017 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ grense Tidligere registreringer Ekvidistanse 20m Kjerneområde/ pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) Eksisterende verneområder Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ±Produsert mE mE mN

11 Bilder fra området Hildremsvatnet utvidelse øst Solid forekomst av gullprikklav innenfor regnskogsloklaiteten Blanktjønnhøgda nordvest. Foto: Kristin Wangen Rotnål på kelogadd innenfor lokalitet 4 Litlelva nord. Foto: Kristin Wangen Kelogadd med rotnål (NT) og gammel gran med gammelgranlav, kattfotlav, gubbeskjegg (NT) og trolig meldråpelav (VU). Bortsett fra enkelte kelogad og gamle grantrær, er skogen for det meste nokså ung. Foto: Kristin Wangen Stamme til gran i alderfase dekt av gammelgranlav. Gammelgranlav forekommer jevnt i enkelte parti hvor slike grantrær er mer frekvente, i den sørvendte lisida under Lauvkammen. Foto: Kristin Wangen