Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam

Transkript

1 1 av 17 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Akershus Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam Sak 17/00972 Som medlemmer møtte: Sigurd Enger (deltok på sak 14, 15 og 16), Eli Berven, Ann-Kristin Knudsen, Svein Bjerke, Helge Olaf Aas, Terje Romsaas, Marit Anna Bjerke Tomter (ABK) og Gulbrand Romsaas (ABU). Fra administrasjonen deltok: Vidar Kapelrud (sekr.), Simen Solbakken og Anders Klaseie. Faste saker 3/18 18/ Faste saker AB mars /2018 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Godkjennes. 2/2018 Godkjenning av protokoll fra styremøte og fra AU Vedtak: Godkjennes. 4/2018 Regnskap/Økonomi Vedtak: Legges frem på et senere møte. 5/2018 Medlemsoversikt Vedtak: Legges frem på et senere møte. 6/2018 Representasjon/Invitasjoner Styremøte AB Fagmøte dyrevelferd (Helge) Møte i Rovviltnemnda (Helge) NIBIO-konferansen 2018 (Sigurd) 14/2 Årsmøte i Norsvin Akershus (Sigurd) 17/2 Årsmøte i Akershus Bygdeungdomslag (Eli) Lokallagene frist Questback «Foran jordbruksforhandlingene» Distriktsråd HV-02 (Terje) Stormøte korn, kulturhuset Ås (Akershus og Østfold) Dialogmøte med samvirkeorganisasjonene i Akershus (foran jordbruksforh.) Årsmøte Tyr (Eli) Årsmøte Akershus Sau og geit (Helge) Styremøte AB? Styremøte AB (telefonmøte ved behov for å godkjenne innspill) Fylkeslagene frist for innspill «Foran jordbruksforhandlingene» Møte Nittedal kommune - friluftsplan

2 Årsmøte og etterpå avslutning for gammelt styre (Losby Gods) Konstituering av nytt styre (Losby Gods) Befaring og møte om skoletomt Eidsvoll (Terje og Simen) Møte i rovviltnemnda (Helge og Anders) Vedtak: Tas til etterretning. 7/2018 Nytt fra ABK Årsmøtet for ABK avholdes 10/3 på Sem Gjestegård. NBKs leder og gen. sekr. Skal delta på møte i New York Landsmøtet i NBK felleskontingent blir en viktig sak. Vedtak: Tas til orientering. 8/2018 Nytt fra ABU Årsmøtet for ABU ble avholdt 17/2 på Frogner grendehus. o Ny bygdepolitisk leder, Maja Aas, vil representere ABU i Akershus Bondelags styre. Vedtak: Tas til orientering. 2

3 Saker til behandling 14/18 17/ Akershus Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene 2018 Vedtak Basert på synspunkter fra styret, justeres utkast til innspill og sendes på e-post til styret for endelig tilslutning. Det fremmes deretter for Norges Bondelag som Akershus Bondelags innspill til jordbruksforhandlingene [Lagre vedtak] Saksutredning Vedlagt sakspapirene var utkast til innspill. Det er rom for korrigeringer, presiseringer og andre innspill. Formatet som Bondelaget vil vi skal bruke fører til noen gjentagelser. Vi skal forsøke å rydde litt i det. Dokumentet baserer seg på årets innspill fra lokallagene, synspunkter fra kontaktmøtet 1. mars samt også tidligere års innspill fra Akershus Bondelag. [Lagre saksutredning] 3

4 15/18 18/ Saker til Årsmøtet 14. mars siste behandling Vedtak Administrasjonen følger opp styrets beslutning om «Årets lokallag», «Vervevinner 2017». Styrets arbeidsoppgaver under årsmøtet vedtas i tråd med forslag i saksutredningen. [Lagre vedtak] Saksutredning Arbeidsfordeling styremedlemmene i årsmøtet (se forslag). Timeplan for årsmøtet i Akershus Bondelag 14. mars 2018, m/ ansvarlige Kl Kaffe og rundstykker Kl Årsmøtet settes, ved fylkesleder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger Møteleder Petter Simonsen introduseres Kl Velkommen til Lørenskog, ved lokallagsleder Ole Haug Kl Navneopprop ved organisasjonssjef Vidar Kapelrud Praktiske opplysninger ved møteleder Petter Simonsen Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av to til å underskrive protokollen Kl Kl Kl Kl Kl Kl Leders tale, ved fylkesleder Sigurd Enger «Prioriterte saker i Norges Bondelag 2018» ved Nils Asle Dolmseth, styremedlem i Norges Bondelag Hilsen fra ordføreren i Lørenskog, Ragnhild Bergheim Generaldebatt Lunsj «Norges Bondelags organisasjonsstruktur i det nye regionale Norge» ved Nils Asle Dolmseth, styremedlem i Norges Bondelag Regionaliseringsprosessen i Viken ved Sigurd Enger Kl Kl Generaldebatt Kl Pause Kl Generaldebatten fortsetter Forslag til arbeidsplan 2018/19 behandles i forbindelse med generaldebatten o Forslag til arbeidsplan 2018/19 (legges frem av Eli Berven - nestleder i AB) Kl Årsmelding og regnskap for 2017 Forslag til budsjett 2018 o Årsmelding 2017 (legges frem av Ann-Kristin Knudsen) o Regnskapet (legges frem av Svein Bjerke) o Budsjett 2018 (legges frem av Helge Olaf Aas) Kl Pause Kl Valg og godtgjøringer Etter at valget er gjennomført: o Utdeling av «Stå på-prisen» og «Årets Lokallag» v/ Sigurd Enger o Takke Åpen Gårdverter v/ Terje Gulbrand Romsaas o Takke fylkestillitsvalgte som gir seg v/ Sigurd Enger (ABU, ABK og valgnemdsleder) Kl Formell avslutning av årsmøtet Stå på-pris 2018 På forrige styremøte sluttet styret seg til endrede statutter for prisen, og samlet seg enstemmig om én av kandidatene. Tinnkrus og diplom er ferdig produsert. 4

5 Årets lokallag Kriteriene for å bli «Årets lokallag» er som følger: «Synliggjøring av gode og offensive lokallag med bra aktivitetsnivå og god oppfølging av egne og potensielle medlemmer er viktig. Der det er aktuelt, kan det legges vekt på god støtte fra lokallagene til medlemmer som opplever ulike krisesituasjoner, som brann, ulykker, sykdom, eller dyresykdomsutbrudd. Alle fylker skal markere årets lokallag under sine årsmøter eller på andre arrangementer. Prisen består av et diplom, blomst og bondelagets jakkemerker som overrekkes og omtales på fylkesårsmøtet. Dersom det er aktuelt fremmes også laget til årets lag i Norges Bondelag». Årsmelding fra de fire lokallag som ble nevnt på et tidligere styremøte var vedlagt sakspapirene. De fire lagenes verveplasseringer fremgår av tabellen under. Vervevinnere 2017 Laget med størst prosentvis vekst velges som Årets vervevinner 2017: Akershus Bondelag Antall Antall Antall Antall Endring Nye Utmeldte Derav døde Revervede (annen endring) Endring Aker Og Oslo Bondelag ,8 % Asker / Bærum Bondelag ,5 % Oslo Bybondelag ,8 % Nes Landbrukslag ,1 % Ås Landbrukslag ,7 % Kråkstad / Ski Bondelag ,1 % Nesodden Landbrukslag ,1 % Nittedal Og Hakadal Bondelag ,9 % Ullensaker Bondelag ,6 % Fet Jordbruksforening ,1 % Gjerdrum Bondelag ,3 % Feiring Landbrukslag ,0 % Hurdal Landbrukslag ,8 % Søndre Høland Landbrukslag ,6 % Lørenskog Landbruksforening ,6 % Ingen Lokallagstilknyttning Frogn Bondelag ,0 % Skedsmo Bondelag ,0 % Eidsvoll Landbruksforening ,4 % Nordre Høland Bondelag ,2 % Rælingen Landbrukslag ,7 % Enebakk Landbrukslag ,1 % Blaker Bondelag ,9 % Vestby Landbrukslag ,7 % Aurskog Bondelag ,8 % Sørum Bondelag ,9 % Frogner Bondelag ,3 % Nannestad Bondelag ,9 % Sum ,2 % Det kan være aktuelt å vurdere noen endringer av kriteriene for vervevinner for neste år, f.eks ved å vekte nettoøkning av antall bruksmedlemmer tyngre, eller se på antall nyinnmeldte som er aktivt vervet. [Lagre saksutredning] 5

6 16/18 17/ CRISPR innspill fra Akershus Bondelag Vedtak Styret har gjennomgått notat med bakgrunnsinformasjon, styrevedtak og utkast til uttalelse fra Norges Bondelag. Styret slutter seg til Norges Bondelags tilnærming i saken, og støtter «føre var»-holdningen som Bondelaget tilstreber. En gjennomgang av landbrukets felles plattform i GMO-spørsmålet vil være nyttig som grunnlag for det videre arbeid med saken. [Lagre vedtak] Saksutredning Bakgrunn Bioteknologirådet har tatt initiativ til en offentlig debatt om dagens genteknologilov. De mener store endringer innen bioteknologifagfeltet de siste årene har gjort det nødvendig å diskutere hvorvidt loven skal moderniseres. Dagens GMO-regelverk er 24 år gammelt og flertallet i Bioteknologirådet foreslår nå å myke opp regelverket for godkjenning av GMOorganismer. Norges Bondelag ønsker å komme med et høringssvar til Bioteknologirådet på deres forslag til endringer av loven, men ønsker i den forbindelse først innspill fra fylkeslaga. Bondelaget har lagt ved notat med bakgrunnsinformasjon, utkast til uttalelse fra Norges Bondelag samt en liste over de problemstillinger de ønsker tilbakemelding på. På styremøtet 7/3 vil Rådgiver i Norges Bondelag Elin Marie Haga Stabbetorp innlede om temaet. Spørsmål til høringsutkastet som det ønskes innspill på: Ivaretar utkastet til uttalelse Norges Bondelags holdning til hvordan vi i framtida skal regulere genmodifiserte organismer? Burde man nivådele genteknologiloven etter hvilke genetiske endringer som er foretatt? Er det viktig å legge vekt på merking/sporbarhet av alle produkter hvor GMO er benytta? Flertallet i Bioteknologirådet foreslår at organismer framstilt med mutagenese, triplodisering og cellefusjon bør reguleres på samme måte som GMO med tilsvarende endringer. Slik regulering av konvensjonelle metoder forutsetter et nivådelt system. Argumentet for at slike metoder, kan på samme måte som genteknologi, gi endringer som kan medføre en ukjent grad av risiko for helse og miljø gjennom utilsikta endringer. Mener ditt fylkeslag av slike endringer bør reguleres i genteknologiloven? Har dere andre innspill til regulering av genmodifiserte organismer? Innspillene må sendes innen 19. mars. 6

7 Bakgrunnsmateriale fra Norges Bondelag Styret i Norges Bondelag har det siste året hatt genteknologi og genredigering på dagsorden, og fattet i desember 2017 vedtak om at det skal forskes og bygge kunnskap om nye genteknologier i avlsarbeidet for planter og dyr. Til grunn for vedtaket ligger en «føre-varholdning». Teknologien, bruksområder og utfordringer «GMO» er en betegnelse som stadig vekker stort engasjement. For noen representerer det muligheten til å lage planter og dyr som kan bidra til mer produktiv og bærekraftig matproduksjon. For andre innebærer det først og fremst fare for negative miljøkonsekvenser og sentralisering av makt hos internasjonale storkonsern. Genmodifiserte organismer (GMO) defineres i Norge som organismer som har fått endret sitt arvestoff ved bruk av genteknologiske metoder. GMO-begrepet omfatter ikke organismer som har fått forandret den genetiske sammensetningen ved hjelp av tradisjonell kryssing eller ved mutagenese1, heller ikke klonede dyr, og ikke mennesker som har fått arvestoffet endra ved genterapi. 1 Mutagenesebegrepet brukes om en prosess der arvestoffer i cellen endres på et tilfeldig sted. Små mutasjoner oppstår naturlig hele tiden. Man kan fremprovosere mutagenese gjennom å bruke kjemikalier eller strålebehandling som gir endringer i arvestoffet/dna. 2 Genteknologi er et sett med teknikker som gjør det mulig å isolere, karakterisere, modifisere, rekombinere og mangfoldiggjøre DNA-molekyler, samt å studere uttrykket og virkemåten til gener. 3 CRISPR er en metode for å gjøre målrettede endringer i DNA, altså en genredigeringsmetode. Man kan kalle metoden en gensaks. CRISPR- Cas9 komplekset gjør at man målrettet kan klippe i DNA og deretter sette inn eller klippe bort et eller flere basepar på ønsket plass i arvestoffet. Genredigering er en betegnelse for visse genteknologiske2 metoder som gjør det mulig å målrettet endre en celles arvestoff. Genredigering kan brukes til å fjerne eller legge til genetisk materiale på bestemte steder i arvestoffet. Begrepet genredigering brukes ofte om små endringer gjort på et forhåndsbestemt sted i arvestoffet. CRISPR3 er den mest aktuelle metoden for genredigering, men det finnes også andre metoder, og det vil med stor sannsynlighet utvikles nye metoder i årene som kommer. I diskusjonen bør vi ikke derfor ikke låse oss til en spesifikk teknologi ettersom teknologien er i kontinuerlig utvikling. Det er likevel viktig at vi setter oss inn i ulike genteknologiske metoder for å forstå hva vi allerede gjør, hva som er tillatt og hva som ikke er regulert. CRISPR-metoden er blant annet trukket fram av NIBIO og Graminor som en aktuell metode for å utvikle jordbærsorter som er mer motstandsdyktige mot gråskimmel. Forskerne vil bruke teknologien til å ta bort en DNA-bit i et gen som de mener påvirker plantas mottakelighet av sopp. Genredigering blir i økende grad også tatt i bruk på dyr, blant annet for å forebygge sykdommer i dyrebestanden, noe som både kan bedre dyrevelferden og styrke lønnsomheten i landbruket. For eksempel har amerikanske forskere ved hjelp av CRISPR gjort griser resistente mot et virus som forårsaker Porcine Respiratory and Reproductive Syndrome (PRRS), en sykdom som tar livet av mange griser i store deler av verden hvert år. På Roslin Institute i Edinburgh er det avlet fram griser som er motstandsdyktige mot afrikansk svinepest. Grisene har fått endret et gen slik at det tilsvarer en genvariant som finnes i villsvin, og som gir beskyttelse mot viruset. I USA er genredigerte melkekyr avla fram. Disse har fått endret et gen slik at de ikke utvikler horn, noe som forekommer naturlig i noen typer storfe. Dette fjerner behovet for avhorning, en prosess som kan medføre smerter for kalvene/kyrne. Undersøkelser viser at mange bønder som driver med oppdrett av melkekyr i USA ønsker genvarianten som gir hornløse kyr, men vegrer seg fra å krysse den inn gjennom tradisjonell seleksjon, siden det vil ta lang tid (anslagsvis 20 år) å krysse ut andre uønskede genvarianter som følger med. Samme prinsipp vil gjelde for andre naturlig forekommende genvarianter i andre organismer. Dersom en genvariant ikke finnes naturlig vil det imidlertid ikke være mulig å oppnå egenskapen gjennom tradisjonell avl. 7

8 Selv om man lykkes med å avle fram planter og dyr som er motstandsdyktige mot patogener vil det alltid være ei utfordring at patogenet tilpasser seg over tid. Det vil følgelig fremdeles være behov for systematisk avlsarbeid og seleksjon av gener/egenskaper. Noe av fordelen med genredigering framfor vanlig avl er at man raskere kan utvikle en bredere form for resistens enn man i mange tilfeller kan ved tradisjonelle metoder. Tidligere bioteknologiske teknikker har vært lite treffsikre, kompliserte, tidkrevende og kostbare. CRISPER kan skreddersys av brukeren, og brukes til målrettede og forutsigbare endringer og kostnaden med teknologien er lav. Til tross for treffsikkerheten i teknologien er det mange av de samme risikovurderingene som må gjøres som ved de «gamle» genteknologiske metodene og GMO-ene: Hvor spesifikk er teknologien, kan vi være sikre på at det ikke skjer flere endringer i cellen enn de vi sikter på, at DNA ikke klippes på feil sted? Kan endringen vi gjør påvirke økosystemet negativt på kort eller lang sikt? Verdivalg og etiske valg: Hva med eierskap til arter, linjer og sorter? Risikerer vi i økende grad at noen få store virksomheter eier all genetikk på husdyr, fisk og planter? Er det etisk riktig å endre genene? Skeptikere mener at så kraftfull teknologi som CRISPR er, kan medføre en rekke utfordringer. Blant annet gir den mulighet til å fremstille organismer som kan oppføre seg svært annerledes i møte med naturen enn de som fins i dag. Dette kan være mikroorganismer med helsyntetiske gener, eller såkalte gen-drivere som er designet for å spre genetiske endringer i store populasjoner av ville planter og dyr. At teknologien er så tilgjengelig, for eksempel som verktøy på hobbylaboratorier der genredigerte organismer kan lages utenfor myndighetenes kontroll (gjør-det-selv-biologi), gjør det også utfordrende å håndheve et lovverk. Hensyn til forbrukere I en SIFO-rapport fra februar 2017, oppgir kun 15 % av de spurte at de er positive til salg av genmodifiserte matvarer i norske butikker i fremtiden. 52 % var negative og 27 % svarte vet ikke. Ser vi på forskjellen på kvinner og menn svarte 60 % av kvinnene at de var negative. Den viktigste begrunnelsen for at man ikke ønsket å spise denne type produkter var bekymring for hvilke konsekvenser teknologien kunne ha på natur og økosystemer. Her svarte 74 % at de var bekymret. 68 % svarte at de var bekymret for eventuelle konsekvenser for egen helse. Regulering Det er for tiden mye debatt globalt om hvilke regler som bør gjelde, spesielt for organismer hvor det ikke er satt inn fremmed DNA i arvestoffet. I EU er det fortsatt uklart hvilke bestemmelser som skal gjelde. Blant annet har myndighetene i Sverige besluttet at genredigerte organismer der det ikke er satt inn nytt DNA i arvestoffet faller utenfor lovverket for GMO. Myndighetene i Sverige, Finland, Storbritannia og Tyskland har tolket dagens EU-regelverk slik at punktmutasjoner (endring av én eller noen få baser i DNA-et) i planter som lages med genredigering, tilsvarer mutagenese, og dermed er unntatt fra EU-reguleringen. Verken EUkommisjonen eller flertallet av medlemslandene har tatt stilling i disse spørsmålene, og kommisjonen har bedt landene om å avvente en endelig beslutning fra sentralt hold. Diskusjonene fortsetter imidlertid, og både Danmark og Nederland har satt i gang prosesser for å avklare sine posisjoner. EU s generaladvokat kom med en tilråding om at mutagenese og enkelte genredigeringsmetoder ikke skal anses som genmodifisering. Dette vil bety at organismer som har fått endret sitt DNA på denne måten, ikke er omfattet av GMO- regelverket, heller ikke i 8

9 Norge. En slik tilnærming innebærer også at eventuell import til Norge av matvarer av denne typen ikke vil være merket/definert som GMO, uavhengig av et eventuelt forbud i Norge. Diskusjonene dreier seg imidlertid ikke bare om hvordan dagens regelverk skal fortolkes, men også om hvilke fremtidige regulatoriske rammer som er mest hensiktsmessige, siden de teknologiske mulighetene er vesentlig annerledes nå enn da lovverket ble utarbeidet. I Norge er det genteknologiloven som har som formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på et etiske og samfunnsmessig forsvarlig måte. Dagens genteknologilov har ikke noe forbud mot genmodifiserte organismer selv om GMOer er strengt regulert i Norge Utsetting og bruk av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Den norske genteknologiloven skiller seg fra andre lands lovgiving ved at samfunnsnytte, bærekraft og etikk er selvstendige vurderingskriterier, i tillegg til vurderinger av helse- og miljøeffekter. I Norge er alle organismer fremstilt med genteknologi omfattet av GMO-lovgivningen, uavhengig av om produktet eller organismen er lik naturlig forekommende varianter. Det er derfor rimelig å tolke loven slik at også alle organismer fremstilt med de nye genredigeringsmetodene er omfattet av dagens genteknologilov. Fram til i dag har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som mat eller fôr i Norge. Det er særlig kravet til bærekraftig utvikling og forholdene i produksjonslandet som har vært begrunnelsen for norske myndigheter til ikke å godkjenne import av GMO. Norge har hatt en restriktiv holdning til GMO over tid. Skiftende regjeringer har fått bred støtte til denne linjen fra forbruker- og miljøorganisasjoner, landbruksnæringa og Stortinget, jf. debatten 28. april 2015 med utgangspunkt i Dokument 8:30 S ( ), sist også bekreftet ved næringskomitéens innstilling til jordbruksmeldingen av 6. april 2017 (Innst. 251 S ( )), der komitéen mener at «... man må fortsette å føre en restriktiv GMO-politikk". Bioteknologirådets forslag Bioteknologirådet har altså på eget initiativ tatt til orde for en bred offentlig debatt ved å presentere forslag til nye rammer for bioteknologiloven. Bioteknologirådet ønsker med dette forslaget å «legge til rette for å utnytte genteknologiens potensial, samtidig som hensynet til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk ivaretas». Flertallet i Bioteknologirådet mener at kravene til godkjenning/konsekvensutredning av GMOer bør mykes opp og nivådeles for å få bedre samsvar mellom antatt risiko og krav som blir stilt til konsekvensutredning. Det kan være hensiktsmessig med ulike krav når GMOene er så forskjellige med tanke på egenskaper, type genetisk endring, formål osv. Flertallet foreslår at det kan nivådeles etter hvilke genetiske endringer som er foretatt, i henhold til overordnede prinsipper. Eksempelvis kan relevante kriterier være om endringen er permanent og arvbar, om endringen også kan oppnås ved «tradisjonelle» metoder, og om det er satt inn nytt arvestoff fra andre arter. På lavest nivå kan det være tilstrekkelig med meldeplikt, mens øvrige nivåer kan ha differensierte krav til godkjenning. 9

10 På nivå én foreslås kun meldeplikt. I korte trekk gjelder det for organismer som er fremstilt med genteknologi, der endringene tilsvarer de som finnes naturlig eller som kan fremskaffes med konvensjonelle metoder. Eksempler her er ved bruk av stråling eller kjemikalier for å fremprovosere endring i gener, såkalt mutagenese. Dette kan nå gjøres målrettet med genredigering, og bør underlegges meldeplikt og krav om tilbakemelding fra myndighetene. Det argumenteres for at GMOene på det laveste nivået kunne ha «oppstått naturlig» og at disse midlertidige og ikke-arvelige endringene derfor ikke trenger risikovurdering. Neste nivå innehar andre genetiske endringer innen arten og har forenklende krav til konsekvensutredning sammenlignet med dagens regulering. For transgene eller syntetiske organismer, som har fått tilført henholdsvis gener fra en annen art eller kunstige gensekvenser, foreslås dagens krav til godkjenning av GMO (nivå 3). Bioteknologirådet foreslår videre at krav til merking og sporbarhet bør nivådeles, men at det må gjøres på en måte som er gjennomførbar, og som sikrer at forbrukeren får relevant informasjon. Et gjennomgående krav er at produktet er etisk forsvarlig, samfunnsnyttig og bærekraftig. Videre foreslår de at organismer fremstilt med enkelte konvensjonelle metoder (som mutagenese, triploidisering og cellefusjon), bør reguleres på samme måte som GMO med tilsvarende endringer. Dette begrunnes med prinsippet om likebehandling fordi slike metoder kan, på samme måte som genteknologi, gi endringer som for alle praktiske formål ikke kan forekomme naturlig, og kan medføre en ukjent grad av risiko for helse og miljø, blant annet gjennom utilsiktede endringer. Slik regulering av konvensjonelle metoder forutsetter dog et nivådelt system. Argument mot bioteknologirådets forslag er at dette vil innebære en uthuling av regelverket. Det kan argumenteres at regelverket fungerer tilstrekkelig i dag, og at grunnen til at så få GMOer er godkjent i dag er fordi det er bred enighet om at omsøkte produkter ikke samsvarer med kravet til bærekraft og etikk. Bioteknologirådets forslag innebærer en svekking av føre-var-prinsippet, noe som innebære at man aksepterer en høyere risiko, all den tid det er vanskelig å vite de fulle konsekvensene av selv små endringer, spesielt i økosystemene. Dersom de nye GMOene er så effektive og lett tilgjengelige som antatt, er det stor sannsynlighet for at de settes ut i naturen, noe som underbygger viktigheten av regulering og overvåking. Fordi noen GMOer kun vil ha meldeplikt i henhold til forslaget, vil det også kunne innskrenke den offentlige debatten. I tillegg kan man se for seg at det kommer til å dukke opp spørsmål og debatter rundt eierskap og patenter av nye sorter og produkter. 10

11 I hovedsak dreier debatten seg om hvorvidt det er mest hensiktsmessig å regulere ut fra hvilken teknologi man bruker eller resultatet (produktet). Skal man regulere på en annen måte om produktet blir det samme? Det vil også ha betydning hva som lar seg regulere. Styrevedtak i Norges Bondelag Vedtaket i Styret i Norges Bondelag går på organisasjonens holdning til forskning på nye genteknologier og det videre arbeidet med en felles GMO- holdning i landbruket, og adresserer ikke forslaget fra Bioteknologirådet til endringer i lovgivingen. Vedtaket er fattet samme dag som Bioteknologirådet holdt sin pressekonferanse med invitasjon til offentlig debatt. Vedtak fra desember 2017 «Teknikkene for genmodifisering er under stadig utvikling. Genteknologien reiser mange økologiske, juridiske, etiske og samfunnsmessige spørsmål. Norges Bondelag understreker behovet for uavhengig forskning. Det er viktig at næringa bygger kompetanse gjennom forskning på nye genteknologier i blant annet avlsarbeidet for planter og dyr. Vi vil samtidig understreke behovet for mer kunnskap om de langsiktige konsekvensene på miljø og helse ved bruk av genmodifisering. Det er derfor viktig at det sikres midler til uavhengig forskning, som ivaretar «føre var prinsippet» og konsekvenser for økosystemet. Genredigerte organismer må reguleres gjennom dagens genteknologilov. Vi arbeider for krav til sporbarhet til genredigerte produkter og organismer. Norges Bondelag vil ta initiativ ovenfor Norsk Landbrukssamvirke til å gå igjennom «Landbrukets holdning til genteknologi og genmodifiserte organismer». Dagens policydokument ble utarbeidet i 1997 og sist revidert i Det har skjedd en betydelig utvikling innen bioteknologi og spesielt innen genredigering de siste årene. Norges Bondelag mener landbruket er tjent med å ha en felles oppdatert holdning som omfatter nye genteknologier, herunder genredigering. Norges Bondelag legger følgende til grunn ved gjennomgang av landbrukets policy: - Videreføre en restriktiv holdning til bruk av genmodifiserte organismer i matproduksjonen - At det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger - Samfunnsmessig nytteverdi og etikk - Egnethet til å fremme bærekraftig utvikling - Forbrukernes ønsker og forventninger - Næringa kan utøve forskning for å bygge kunnskap om nye genteknologier - Det foretas ingen endringer i landbrukets holdning til «gamle GMOer»» Landbrukets holdning til genteknologi og genmodifiserte organismer Landbruket har siden 1997 hatt en felles holdning til bruk av genteknologi og genmodifiserte organismer i norsk landbruk. Policyen ble sist oppdatert i Norsk Landbrukssamvirke har utarbeidet strategien i samarbeid med landbrukssamvirkene og faglagene. Det har imidlertid skjedd en betydelig utvikling innen genteknologien siden oppdateringen, ikke minst med tanke på genredigering. Norges Bondelag mener det derfor er hensiktsmessig med en gjennomgang og oppdatering av landbrukets policy. Det er sentralt at landbruket har en felles holdning til de nye teknologiene, herunder genredigering. Pr i dag er det avlsorganisasjoner som ikke har slutta seg til landbrukets policy dokument. Det bør vurderes å trekke flere organisasjoner med på gjennomgangen av landbrukets holdning til GMO. I landbrukets policydokument fra 2005 står det at landbrukets oppgave er å forvalte naturen på en slik måte at det bidrar til en bærekraftig utvikling. «Landbruket har en restriktiv og avventende holdning til å ta i bruk genmodifiserte organismer (GMO) i matproduksjonen. Dette standpunktet er basert på en føre-var holdning og er ikke et prinsipielt nei til bruk av teknologien. Landbruket vektlegger: 11

12 - Åpenhet, informasjon og merking som sikrer reell valgmulighet - Behov for mer kunnskap, for eksempel på miljø og helse - Retten for et land til å si nei og forby import av GMO» Norges Bondelag har tatt et initiativ ovenfor Norsk Landbrukssamvirke til å utarbeide en plan for videre arbeid med landbrukets policy dokumentet. Målet er at landbruket viderefører en felles GMO- holdning. Forslag til Norges Bondelags uttalelse til Bioteknologirådets høring om genteknologiloven Det er positivt at Bioteknologirådet inviterer til en bred debatt om genteknologi. Vi registrerer at Bioteknologirådet fortsatt tar til ordet for at alle GMO-er skal reguleres gjennom loven og at kriterier som helse, miljø, samfunnsnytte, bærekraft og etikk skal omfatte alle søknader. Per i dag er det ikke forbud mot GMO i Norge, men det er krav til at kriteriene i genteknologiloven oppfylles. Et stort flertall i rådet støtter krav til at alle GMO-er skal være sporbare og merkes. Norges Bondelag støtter dette, og mener dette er viktige premisser som må ivaretas av genteknologiloven. Det sikrer forbrukere valgfriheten. Sporbarhet er generelt viktig i matproduksjonen, også for å se på effekter i økosystemet. Teknikkene for genmodifisering er under stadig utvikling, og reiser mange økologiske, juridiske, etiske og samfunnsmessige spørsmål. Flertallet i Bioteknologirådet foreslår å utrede muligheten for et nivådelt system for godkjenning av genmodifiserte organisme. Forslaget innebærer blant annet at det innføres en egen kategori der det kun skal være en form for meldeplikt uten offentlig høring. Begrunnelsen fra rådet er bedre samsvar mellom antatt risiko og krav som blir stilt til konsekvensutredning. Norges Bondelag er ikke kjent med at det er søkt om godkjenning av genredigerte produkter i Norge. Norges Bondelag mener det er tidlig å diskutere endringer i lovgivingen uten at det er aktuelle genredigerte produkter som er søkt godkjent og man har erfaringer fra saksbehandlingen. Endringer i arvestoffet foretatt med genteknologi må vurderes fra sak til sak og det må stilles krav til konsekvensutredning. Foreløpig mener vi det er tilstrekkelig å legge til rette for forskning og utvikling av ulike genteknologier i Norge. Foreløpig mener vi det er tilstrekkelig å legge til rette for forskning og utvikling av ulike genteknologier i Norge. Det er også for tidlig å diskutere hvordan loven skal endres når det per dags dato ikke er aktuelle produkter som er søkt godkjent. I genteknologiloven stilles samme krav til alle GMO-er på et overordnet nivå, men det er differensierte krav til konsekvensutredning og vitenskapelige testforsøk til for eksempel planter, dyr og mikroorganismer. Dersom det er lav risiko er kravene til utredning og risikovurderingen mindre omfattende. I konsekvensutredningsforskriften står det også at når vi har tilstrekkelig erfaring med visse typer søknader, kan kravene endres. I 2017 fastsatte Klima- og miljødepartementet nye rutiner for saksbehandling av GMO-er. Med de nye rutinene blir saksbehandlingstiden vesentlig forkortet og med klare frister for innspill. Dette vil gi et mer effektivt system, og dermed ivareta ønsket fra Bioteknologirådet om å skape større forutsigbarhet for selskaper som søker om godkjenning. 12

13 Selv mindre endringer i arvestoffet kan gi betydelige endringer i egenskapene og etter vår vurdering gi behov for en fullstendig konsekvensutredning. Det er i dag vitenskapelig uenighet om omfanget av utilsiktede endringer i DNA ved bruk av genredigering. Dette må hensyntas i ny regulering. Norges Bondelag vil videreføre en restriktiv holdning til bruk av genmodifiserte organismer i matproduksjonen og «føre-var- prinsippet» må ligge til grunn for reguleringen. Norges Bondelag mener det er nødvendig at man vurdere godkjenning av genmodifiserte organismer fra sak til sak. Det er ivaretatt i dagens genteknologilov. Nivådeling er praktisk vanskelig da det vil være produktets egenskaper og eventuelle negative effekter som må reguleres. [Lagre saksutredning] 13

14 17/18 17/ Landbrukshelga - evaluering og vurderinger om kommende år Vedtak Akershus Bondelag har behov for en arena for unge bønder og eierskiftekurs. Landbrukshelga bør derfor videreføres, men med en mindre ambisiøs målsetting om antall deltagere. Videre foretas en vurdering om tema og omfang på det enkelte kurs og på opplegget for helga generelt. Metoder og kanaler for innsalg av helge gjennomgås også. [Lagre vedtak] Saksutredning Landbrukshelga i Akershus 2018 ble avholdt på Hurdalssjøen Kurs og Konferansesenter januar. Det var totalt 70 påmeldte til kurs. Noen deltok bare en av dagene. Med arrangører og kursholdere var det til sammen ca. 100 personer innom i løpet av helga. Det er gjennomført en Quest Back-undersøkelse for å få tilbakemeldinger om helga. 29 personer har respondert. Programmet Helga var lagt opp med parallelle kurs hver på 1,5 timer i fire kursbolker, to på lørdag og to på søndag. Det ble gjennomført fire eller fem kurs parallelt. Følgende kurs ble avholdt: Unge Bønder, Bygninger (to bolker), Dyreassistert aktivitet, Høstkorn, Bonden som arbeidsgiver, Investeringer, Okseoppdrett, Ølbrygging, Eierskifte (to bolker), Solenergi (to bolker), Birøkt, Ammeku, Risiko i kornproduksjon, Gårdsregnskapet, og Lokalmat. Kursene Skog og Fruktbarhet og avl ble ikke avholdt på grunn av for få påmeldte. Det var få påmeldte på noen av kursene som ble avholdt, og vi er takknemlige for at kursholderne allikevel stilte opp. Kurshelga startet med åpningsforedrag av 1. nestleder i Bondelaget, Bjørn Gimming, om internasjonale forhold og klimautfordringene. Helga ble avsluttet med et innlegg fra Joakim Lund, matkommentator i Aftenposten, om mat teknologi og trender. Lørdag ettermiddag ble det gjennomført erfaringsutveksling om temaene kornproduksjon og grovfôr. Under middagen var det underholdning ved landbruksbyråkratene Haug & Helgen. Hotellet Samarbeidet med hotellet fungerte utmerket før, under og etter helga. Det var noen utfordringer med oppkobling til prosjektorer men det ble stort sett løst. Positivt at hotellet hadde kursvert tilgjengelig hele tiden for å gi bistand. God mat og effektiv servering hele veien. 14

15 Tilbakemeldinger fra deltakerne I underkant av 50% av deltakerne har svart på undersøkelsen. Evaluering av enkeltkurs blir lite presist på grunn av litt for lavt antall deltakere og respondenter. Oppsummering av evalueringen må derfor bli noe overordnet. Deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på hvor fornøyd de var med hvert enkelt kurs, på skalaen Svært lite tilfreds, Lite tilfreds, Nøytral, Tilfreds, Svært tilfreds. Hovedtyngden av tilbakemeldingene er i Tilfreds eller Svært tilfreds. Der hvor deltakeren har gitt dårligere karakter kan årsaken f.eks. være at kurset var for kort, og ikke nødvendigvis være en karakter på kvaliteten. Halvparten av respondentene oppgir behovet for ny kunnskap som hovedgrunn til at man deltok på Landbrukshelga. Åpnings- og avslutningsforedraget fikk en noe lavere gjennomsnittskarakter enn kursene for øvrig. Det er noe man må forvente, da temaene var temmelig «tunge». 85% av respondentene var fornøyd med informasjon i forkant, og 96% var fornøyd med informasjon i løpet av helga. Middagen og underholdningen lørdag kveld falt også i smak, 90% har svart at de var tilfreds eller svært tilfreds. På spørsmål om Landbrukshelga svarte til forventningene svarte 85% av respondentene de var tilfreds eller svært tilfreds. Noen kommentarer fra deltakerne: - «litt kort tidvis litt lite tid til diskusjon/egne erfaringer lagt inn i kursene» - «passe lengde i forhold til konsentrasjon, men for kort for de temaene jeg var på» - «blei nok litt kort på noen bolker, men synes dette var en god løsning» - «2 timer kanskje?» - «noe mer felles/bli kjent» - «veldig bra, skulle gjerne fått med meg flere av kursene. Håper noen av temaene kommer igjen neste år» Hva nå? Deltakelse på Landbrukshelga har vært fallende i flere år. Andre fylker har samme erfaring, Østfold måtte avlyse det meste av sitt program. Samtidig har Agder hatt et arrangement med svært god deltakelse, dog med et litt annet format. Det er mulig at vi må erkjenne at Landbrukshelg med påmeldinger ikke lenger er mulig i Akershus. Man kan tenke seg et arrangement sammen med Østfold, men form og størrelse er fortsatt et tema. Opplegget med kursbolker blir godt mottatt, men flere av kursene blir da litt korte. Ved senere kurshelger bør man vurdere en kombinasjon hvor noen av kursene blir av lengre varighet (f.eks. eierskifte). Eierskapet til Landbrukshelga er også et tema, hvem har/må ta ansvaret for at helga blir arrangert, eventuelt nedlagt. [Lagre saksutredning] 15

16 18/18 16/ Hvam vdg, videre utvikling av gårdsdrift og skole, sak i Akershus Fylkesting febr/mars 2018 Vedtak Akershus Bondelag konstaterer med tilfredshet at foreløpig vedtak i saken om Hvams videre drift fremstår som offensivt og positivt for den fremtidige drift av skolen. AB følger saken tett til den har fått et tilfredsstillende, endelig resultat. [Lagre vedtak] Saksutredning Fylkestinget behandlet i desember 2016 sak 129/16, Framtidig organisering og drift av gårds- og næringsvirksomhet ved Hvam videregående skole. Det ble besluttet å bestille en utredning vedr. Hvam videregående skole fra et egnet forsknings- og utviklingsmiljø for å belyse framtidig organisering og økonomiske, pedagogiske og samfunnsmessige konsekvenser av to ulike løsninger for skole, gårds- og næringsdrift. Forskningsinstituttet Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har på oppdrag fra Akershus fylkeskommune utarbeidet rapporten Hvam videregående skole Framtidig gårds- og næringsdrift, ferdigstilt ultimo september Fylkesrådmannens innstilling spilte i stor grad videre på rapportens mest kritiske vurderinger, og foreslo et nedskalerings- og nedtrappingsforslag som av store deler av jordbruksmiljøet i Akershus ble oppfattet som svært dramatisk. Flere organisasjoner og institusjoner deriblant Akershus Bondelag (se vedlegg) sendte omgående bekymringsmerknader til fylkestingsgruppene om det svært negative saksfremlegget. Politikerne samlet seg raskt om et alternativt flertallsforslag som var langt mer offensivt i forhold til fremtidig drift på Hvam. Dette alternative fremlegget ble enstemmig vedtatt på Hovedutvalgsmøtet 27/2/2018 (se vedlegg). Sluttbehandling i saken skjer 12/3 i fylkesutvalget og 19/3 med endelig vedtak i Fylkestinget. [Lagre saksutredning] 16

17 Orienteringssaker 12/18 16/ Arealsaker AB mars 2018 Noen observasjoner Jordvern er oftere et tema blant politikerne når det er snakk om utbygginger. Kanskje ser vi starten på økt bevissthet blant politikerne i slike spørsmål. Budstikka 27/ rullebane Gardermoen Saken ligger nå til politisk behandling. Det midlertidige forbudet mot tiltak er betydelig «dempet», men det er fortsatt noen uklarheter. Sakspapirene er sendt Karoline Hustad, jurist i Norges, for kommentar Ny skole på Eidsvoll Vi er invitert til møte og befaring med Fylkesmannen og Departementet 21. mars. Terje Romsaas møter fra Fylkesstyret, og Simen fra kontoret. Lokallagsleder er også invitert. [Lagre saksutredning] 13/18 16/ Andre orienteringssaker, AB mars 2018 Dialogmøte 1. mars 2018 foran jordbruksforhandlingene med de økonomiske organisasjonene i Akershus: Godt fremmøte og god diskusjon. Stormøte korn 1. mars 2018 (kulturhuset Ås): God politisk debatt med opposisjonspartiene på Stortinget. Noe svakt fremmøte (ca 95). Litt fra vannområdene: stor fokus nå på flomberedskap. Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 4/18 18/ Referat fra møte i felles grøntutvalg 6/2/