Lisensfelling av ulv 2018 Julussa og Osdalen RAPPORT FRA NJFF-HEDMARK OLE MATTIS LIEN, KNUT ARNE GJEMS, ARNE SVEEN, SINDRE UNDSETH.

Transkript

1 2018 Lisensfelling av ulv 2018 Julussa og Osdalen RAPPORT FRA NJFF-HEDMARK OLE MATTIS LIEN, KNUT ARNE GJEMS, ARNE SVEEN, SINDRE UNDSETH Foto: Bård Løken

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag side 4 2 Rammene for lisensfelling av ulv i etablerte revir side Vedtaket om uttak av 2 familiegrupper av ulv i etablerte revir side Jegernes rolle side 6 3 Forarbeidet til jakta side NJFF tar organisatorrollen side Behovet for- og gjennomføringen av en god grunneierorganisering side Samarbeidet med Statens Naturoppsyn, politiet, fylkesmannen i planleggingen. Side Organisering av jegerne Side Fellingsledere Side Utvelgelse av jegere. Krav til jegere, jegerkontrakter Side Samband Side Skytetrening og holdningsskapende arbeid Side Mediearbeid Side Mediestrategi, valg av talspersoner Side Ferdig mediemateriell utviklet i forkant Side 9 4 Lisensfellingen Side Kort beskrivelse av forholdene Side Forarbeid, kartlegging/sporing Side Praktiske forberedelser som brøyting, bruk av bommede veier. Side Jaktmetodikk Side Fellingslag/Fellingsledere Side Bruk av flaggliner Side Sporingspersonell Side Lisensfellingas forløp i Julussa og Osdalen Side Skadeskyting, ettersøk Side Samarbeidet med Statens Naturoppsyn, fylkesmannen, og politiet. Side Møte med aksjonister Side 13

3 4.8.1 I felt under de praktiske fellingsforsøkene Side På sosiale medier og telefon Side 13 5 Ressursbruk Side Estimat timeforbruk Side Organiseringsarbeidet Side Fellingsutøvelsen Side Informasjonsarbeid/Medieoppfølging Side Etterarbeidet Side 14 6 Konklusjon Side 14 Vedlegg Side 15 Jegerkontrakt Side 16 Mediearbeid og ulvejakt Side 18 Media and lincesed wolf hunting Side 22 Skudd mot ulv (NJFF) Side 27 Tips fir bedre jakt på store rovdyr (NJFF) Side 29

4 Lisensfelling av ulv Sammendrag Etter vedtak om uttak av to familiegrupper av ulv i Hedmark som lisensfelling med fellingsstart , tok NJFF-Hedmark på seg en overordnet koordineringsrolle for planlegging og gjennomføring av fellingsforsøkene. Dette ble gjort i nært samarbeid med fellingsledelsen i de to lisensfellingsområdene. Oppdraget var felling av 16 ulver i Julussa- og Osdalsrevirene etter et definert regelverk og innen definerte fellingsområder. De 16 ulvene ble felt i løpet av 12 dager. 6 ulver ble felt i i Julussa- og 10 ulver ble felt i Osdalsområdet. Oppdraget ble utført på en human, sikker og effektiv måte. Rapporten inneholder en beskrivelse av forberedelser og gjennomføring av fellingsoppdraget, samt estimering av ressursbruk. Rapporten omhandler lisensfelling av de to familiegruppene (innenfor etablerte revir), og ikke de 12 enkeltulvene utenfor sona. 2. Rammene for lisensfelling av ulv i etablerte revir 2.1. Vedtaket om uttak av 2 familiegrupper på inntil 16 ulver. Rovviltnemndene i region 4 og 5 vedtok den ut fra den dokumentasjon som forelå over revirmarkerende ulv og vedtatt politikk å åpne for lisensjakt på inntil 24 ulver innenfor etablerte revir. Lisensfellingene var definert til to helnorske revir i Julussa og Osdalen, samt grensereviret Slettås. Det ble i samme møte åpnet for lisensfelling av inntil 12 ulver utenfor ulvesonen og innenfor definerte områder. Vedtakene ble påklagd til Klima og Miljødepartementet (KLD) som er klageinstans. 25.september opprettholdt KLD Rovviltnemndenes vedtak om felling av 12 ulver i region 4 og 5 utenfor ulvesona. Den 21. november ble lisensfelling utenfor ulvesonen stoppet midlertidig av Oslo Tingrett etter rettslig stevning fra WWF. 1. desember åpnet KLD for lisensfelling av to ulveflokker i Julussa- og Slettåsrevirene. Inntil 16 ulver kunne tas ut i disse flokkene. Samtidig ble det gjort et nytt vedtak om lisensfelling av 12 ulver utenfor ulvesona etter Oslo Tingretts kjennelse den 21. november. KLD avgjorde også klager på avslaget på felling av ulvene i Slettåsreviret. KLD opprettholdt direktoratets avslag på felling av disse ulvene. Oppdraget for lisensjegerne i region 4 og 5 ble å ta ut inntil 16 ulver i Julussa- og Osdalsrevirene og 12 ulver utenfor ulvesonen. Avgrensning av fellingsområdene (sitert fra fellingsvedtaket) Fra det punktet der fv. 215 Haugedalsveien krysser Glomma, videre østover langs fv. 215 til krysset fv. 215 og fv. 607 Desetveien. Fortsetter nordover langs fv. 607 Desetveien til vegen til skytefeltadministrasjonen (Fagerfjellveien) tar av østover. Fra dette punktet i luftlinje nordøstover til nordenden på Søndre Slemsjøen. Deretter nordover langs Slemmavassdragets østside til kommunegrensa mellom Åmot og Rendalen. Videre østover langs Rendalens kommunegrense til denne krysser fv. 217 Engerdalsveien. Vestover langs fv. 217 til Åkrestrømmen og videre langs fv. 30 til denne krysser Glomma. Sørover langs østsiden av Glomma til denne krysses av fv. 215 Haugedalsveien.

5 Andre vilkår for lisensfelling. (sitert fra fellingsvedtaket) Jegere plikter å registrere seg som bruker av Fylkesmannens SMS-varslingstjeneste. Jeger plikter å holde seg oppdatert om gjeldende kvote og skal minimum sjekke dette daglig på morgenen før jaktstart. Dette gjøres ved å ringe Ulvetelefonen hos Fylkesmannen i Hedmark (tlf ). før jaktstart. Lisensfelling av ulv krever lisens. Du kan registrere deg som lisensjeger i jegerregistret. Jeger må ha bestått skytterprøven for jaktåret 2017/2018. De krav som følger av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst gjelder (her står også krav til bl.a. våpen og ammunisjon). Lisensfelling av ulv krever grunneiers tillatelse.

6 Lisensfellingen omfatter også områder vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven, der vernebestemmelsene åpner for dette, eller der forvaltningsmyndigheten har gitt nødvendig dispensasjon. Fylkesmannen har etter eget tiltak innvilget grunneierne i Vamåsen, Rangkløvhammeren, Osdalssjøhøgda og Tronkberget naturreservat dispensasjon fra vernebestemmelsene. Dispensasjonen gjelder også de som har grunneiers tillatelse til å drive lisensfelling i området. Innenfor fellingsområdet for de to revirhevdende flokkene er det dermed tillatt med lisensfelling i alle naturvernområder. I lisensfellingsområdet utenfor etablerte revir må den enkelte jeger undersøke hvilke regler som gjelder i forskriften for det aktuelle verneområdet, og eventuelt søke dispensasjon fra forskriften. Bruk av hund under lisensfellingen er tillatt, med unntak av løs på drevet halsende hund. Lisensfellingen kan til enhver tid bli stanset, fastsatt kvote eller områdeavgrensing endres dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. ETHVERT SKUDD MOT ULV skal uten opphold meldes til Fylkesmannen (tlf ) og nærmeste politimyndighet, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 16 og 17. Jeger skal framvise felt dyr til Statens naturoppsyn (SNO) for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale. Jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra SNO, politiet eller Fylkesmannen. Jeger beholder skinnet av felt ulv. Viltfondet har eiendomsrett til prøver og deler av ulven ( herunder kraniet). Melding om skutt ulv skal umiddelbart gis til Fylkesmannen (tlf ). Oppgi jegers navn og telefonnummer Jegernes rolle Jegerne er forvaltningens viktigste redskap i forbindelse med lisensfelling. Jegernes rolle er å ta ut vedtatt kvote på en human, effektiv og sikker måte. Jegere som er med på lisensfelling må oppfylle de krav som offentlig myndighet bestemmer. 3. Forarbeidet til jakta 3.1. NJFF tar organisatorrollen. NJFF-Hedmark opplevde spesielt ved vedtak om lisensfelling av hele ulveflokker i 2016 et tomrom rundt organisering, og samarbeid mellom de forskjellige aktører. Mye var ikke klart rundt grunneierorganisering og organisering av jegere i de områder som det var besluttet lisensjakt i. Det samme var kommunikasjon og samarbeid mellom alle aktører. Områdene utenfor ulvesona hadde tidligere hatt lisensjakt og var bedre forberedt. Veksler kunne dras på disse områdene. I samarbeid med NJFF sentralt valgte NJFF-Hedmark å ta organisatorrollen. I organisatorrollen inngikk et omfattende arbeid med møter og planlegging med alle aktører. Arbeidet som ble nedlagt høsten 2016 var avgjørende for at dette ble enklere i Selv om lisensfellingen av flokkene i 2017 ble stoppet av KLD i tolvte time, var organiserings og planleggingsarbeidet gjort. Dette har vi dratt store veksler på foran årets lisensjakt. Organiseringen var derfor tidlig klar foran årets lisensjakt

7 3.2. Behovet for- og gjennomføringen av en god grunneierorganisering Lisensfelling krever i tillegg til offentlige krav til jegeren, også grunneiers tillatelse. Et omfattende arbeid er lagt ned for å få dette på plass. Mange grunneierforeninger har ikke noe om rovviltjakt i sine vedtekter, da det ikke var aktuelt på det tidspunktet vedtektene ble laget. NJFF-Hedmark tok tidlig kontakt med de store grunneier- og skogeiersammenslutninger som Glommen og Norskog om temaet. Disse oppfordret sine medlemmer til å få dette inn i vedtektene og gi tillatelser til lisensfelling. Området til Jullussaflokken omfattet deler av tre kommuner. Tillatelser ble gitt gjennom grunneiersammenslutninger og helt ned til enkeltgrunneiere. 180 i tallet. En oppfordring om tillatelser gikk ut til viltstellområder og grunneierlag. I Osdalensreviret var alt klart fra forberedelsene året før. Det var gjort godt arbeid på dette feltet året før. En stor grunneierforening gjorde tingene enklere. I begge områdene var det enkelt for fellingsledelsen å få grunneiers tillatelse. Kun noen få småområder sto utenfor. Jaktledelse i begge områdene hadde et meget godt samarbeid med grunneierne i sine områder Samarbeidet med Statens Naturoppsyn, politiet, fylkesmannen i planleggingen. Jaktledelse, jaktlagene og NJFF-Hedmark hadde i planleggingsfasen et utmerket samarbeid med Statens Naturoppsyn, Fylkesmannen i Hedmark og politiet under planleggingsfasen. Mye av planleggingsarbeidet var gjort høsten 2016, og hadde funnet sin form. NJFF-Hedmark tok organisatorrolle og innkalte til dialogmøte mellom parten i forkant av lisensfellingsperioden. Alle involverte parter møtte til dette møtet. Tilbakemeldingene var at dette var svært nyttig 3.4. Organisering av jegerne Lisensfelling i de to områdene ble gjenstand for stor interesse både blant lokale jegere, jegere fra andre deler av fylket, og jegere fra andre deler av landet. Organisering og utvelgelse av jegere ble derfor en viktig del av fellingsledelsens oppgaver Fellingsledere Fellingslederne har en stor og krevende rolle i forbindelse med lisensfelling av ulv. En enorm jobb med logistikk må legges ned med så mange jegere, og enorme områder det spores og jaktes i. Fellingslederen har det overordnede ansvar for fellingsforsøkene, og må være en koordinator for utøvelsen av dette. Han må også ha myndighet til å ta avgjørelser i forbindelse med utøvelsen, og håndtering av brudd på avtaler og regler. Det ble derfor utarbeidet en avtale med hver enkelt jeger som jegeren måtte undertegne. (vedlegg). Arne Sveen ble valgt til fellingsleder og medietalsmann i Julussa området. Sindre Undseth ble valgt til det samme i Osdalsområdet. I begge områdene hadde fellingslederne personer under seg som gjennomførte de praktiske fellingsforsøkene. Knut Arne Gjems, leder i NJFF- Hedmark koordinerte mediajobben mot nasjonalt og internasjonalt media Utvelgelse av jegere. (lokal kunnskap mm) Utvelgelse av de jegere som skulle være med på lisensfelling ble et viktig og omfattende arbeid for fellingsledelsen. I Julussa meldte det seg 250 jegere, og 360 jegere meldte seg i Osdalen. En del av jegerne meldte seg også i begge områder. Å si noe om hvor mange som

8 totalt ville være med er derfor vanskelig, men det ble sagt nei til henvendelser fra jegere som ville være med. Et overordnet mål var at det skulle være åpent for flest mulig som tilfredsstilte kravet til å være lisensjeger. Kjennskap til den enkelte jeger var vanskelig for fellingsledelsen. Nye jegere ble godkjent av eksisterende jegere på laget. Ved utvelgelse av jegere har lokalkunnskap erfaringsvis vært veldig viktig. Jaktledelse plukket derfor ut sporingsmannskap og «rodeledere» som hadde lokalkunnskap i forhold til postering. Sikkerhet er en viktig faktor, og de lokalkjent «rodelederne» fikk ansvar for at denne delen ble ivaretatt. Deres kunnskap om terreng og postering i forhold til ulvens bevegelser og ruter ble også viktig. Sporingskunnskap, og kjennskap til området det jaktes i var viktige kriterier for utvelgelse av sporingsmannskapene. For disse var også god fysisk form en viktig forutsetning med opptil en meter løs snø å ferdes i under fellingsperioden. Krav til jegerne, jegerkontrakter. I begge områder ble det satt krav til jegerne om å underskrive en jegerkontrakt som definerte forhold rundt jakta, og krav som jegeren måtte oppfylle. Jegerkontrakten ble utdelt på møter i forkant av jakta, underskrevet, og levert til fellingsledelse. Både jegerkontrakt og fellingsledernes paroler hver morgen fokuserte på sikkerhet, etisk jakt og human avliving. Brudd på jegeravtale, eller fellingsleders ordre kunne føre til bortvisning og utestengelse fra laget. (Jegerkontrakt vedlagt) Samband Samband er viktig og vanskelig i forbindelse med at så mange jegere er ute på en gang. Jaktradio ble brukt i liten grad, siden den lett avlyttes. Den ble kun brukt for å melde om at postlinjer var på plass, eller ulv var påskutt eller felt. Alt postmannskap hadde ordre om radiotaushet, kun nødvendige beskjeder om påskutt ulv, eller felt ulv ble gitt. I Osdalen var det kun sporerne som hadde kommunikasjon på jaktradio. Beskjeder og innkallinger ble i stor grad gjort på lukkede facebooksider som alle jegere ble oppfordret til å bruke. Sporerne hadde alle med seg Garmin hundepeilerenheter, slik at alle postmannskaper kunne følge sporernes gpslogg. Dette sparte mye prat på jaktradio Skytetrening og holdningsskapende arbeid Human jakt ble satt som et ultimat krav fra jaktlederne. I den forbindelse ble det gitt tilbud om innskytingsmuligheter, og tilbud om å trene på ulvefigurer som var utviklet av NJFF. Figurene ga trening i forhold til ulvens anatomi, og riktig skuddplassering. NJFF sendte ut skivemateriell til alle foreninger som var lokalisert til fellingsområdene i Mange av jegerne som var med på fellingsforsøkene jakter elg til jul, og var godt innskutte i denne forbindelse. Fellingslederne og andre involverte parter gjorde også en grundig jobb i forbindelse med holdningsskapende arbeid i forkant av lisensfellinga, og under morgenparoler i løpet av fellingsperioden. Dette gikk på human jakt i forbindelse med skyting når det gjaldt avstand, fart og rent skuddfelt Mediearbeid Mediestrategi, valg av talspersoner Erfaring fra tidligere lisens- og skadefellinger viser et stort medietrykk. Dette er noe både fellingslederne og NJFF-Hedmark er klar over, og har opplevd. Det ble derfor valgt en

9 mediestrategi, og fellingslederne ble valgt til å være mediekontakter. Disse var de eneste som uttalte seg fra selve fellingsforsøkene. Dette ble kommunisert klart til alle jegere, og nedfelt i jegeravtalene. Enkeltpersoner som var ned på fellingsforsøkene ble skjermet for media. På regionalt og nasjonalt plan ble fylkesleder Knut Arne Gjems i NJFF-Hedmark, og informasjonssjef i NJFF Espen Farstad utpekt som talsmenn og mediekontakter. Under forberedelsene til lisensfellingen i 2017 var det stort trykk fra internasjonale medier. Under lisensfellingene i 2018 var det mindre pågang fra de internasjonale medier Ferdig mediemateriell utviklet i forkant. Norges Jeger- og Fiskerforbund ferdigstilte fakta-ark i henhold til den mediestrategi som ble valgt i Dette ble brukt som støtte for mediekontaktene i deres arbeid før og under fellingsforsøkene. Materiellet ble også oversatt til engelsk. I møte med et bredt spekter av medier er det mange som ikke har kunnskap om lisensfelling, bestandsmål og andre forhold rundt uttak av ulv. (Fakta-ark vedlagt) Stort medietrykk under lisensfelling. Arne Sveen intervjues av NRK. Foto: Bård Løken 4. Lisensfellingen 4.1. Kort beskrivelse av forholdene. Værforholdene under de 12 dagene lisensfellinga varte må beskrives som vanlig norsk vintervær for området. Det var kuldegrader i hele perioden, og mye løs snø. På sine steder over en meter. Dette gjorde sporingsforholdene vanskelige med løs snø som lett raste ned i sporene. Leting etter spor gikk derfor i stor grad på brøytede skogsbilveger. Sporing utenfor veiene var svært utfordrende for de som sporet. En meget tung jobb på truger og ski i mye løs snø. Fordelen i forhold til fellingsforsøkene var at det også var tungt for ulven, og den holdt seg mye i samme (begrensede) områder.

10 4.2. Forarbeid, kartlegging/sporing Forarbeidene til de praktiske fellingsforsøkene startet allerede i romjula med lokalisering av ulvene, og å følge med på forflytninger for til enhver tid holde rede på hvor ulvene var. Det ble laget veikart med sporkrysninger. Det var et varierende antall deltok i dette arbeidet, men mann i hvert område fulgte opp dette. I tillegg var det flere som deltok i leting etter spor utenom de som var organisert gjennom fellingslederne. Disse ga nyttige tips om spor som senere ble verifisert av fellingsledelsen. Erfaringene viste at det var viktig å være nøye nok. Noen spor ble oversett og glapp Praktiske forberedelser som brøyting, bruk av bommede veier. I begge områdene var det grunneierne som sto for brøyting av skogsbilveger og finansiering av dette. Både i Julussa- og Osdalsområdet er det vanligvis mange skogsbilveger som ikke blir brøytet når det ikke er tømmerdrift i området. Begge områdene er forholdsvis øde områder, og spesielt i Osdalen er det lite veger. Det ble brøytet flere ganger p.g.a snøfall. I Osdalen ble det til sammen brøytet ca. 350 km, og i Julussa noe mer. Mange av vegene er private skogsbilveger, som i mange tilfeller er bommet. Det ble satt opp «Innkjøring forbudt» skilt i innkjøringen til private skogsbilveger. Alle jegere fikk adgangstegn/ kjøretillatelser. På den måten kunne man stenge ute bilkjøring for å få ro i områder der fellingsforsøk pågikk. En erfaring var at det ble brøytet for lite parkeringsplasser og snuplasser Jaktmetodikk I begge lisensfellingsområdene ble utførelsen av fellingsforsøkene gjort som ei posteringsjakt med sporere som fulgte de ferske ulvesporene. Flaggliner ble brukt som et supplement i begge områdene. Det ble vurdert, men ikke benyttet spisshunder grunnet stor snømengde Fellingslag/Fellingsledere. I Julussa ble Arne Sveen valgt som fellingsleder, og i Osdalen ble Sindre Undseth valgt som fellingsleder. Disse var også mediekontakter. I begge områdene hadde disse ei lita gruppe personer under seg som ledet de praktiske fellingsforsøkene. Dette var lokalkjente folk med stor jaktkompetanse. Størrelsen på fellingslagene varierte fra dag til dag mellom ca. 20 og 150 jegere. I Osdalen ble laget delt i to jaktområder, av den årsak at ulvene var gruppert i to geografiske områder. SNO og Politiet ble orientert om dette. Laget i Julussa jaktet samlet hele fellingsperioden Bruk av flaggliner Flaggliner ble for første gang brukt under fellingsforsøk på ulv i Hedmark. Åmot JFF kjøpte inn meter med flaggline i forkant av lisensjakta og det samme gjorde Trysil Fellesforening for Jakt og Fiske før den planlagte og avlyste lisensfellinga i Slettås reviret. Til sammen var derfor meter med flaggline disponible. I Julussa ble flaggline brukt kun første dag, to ulver ble felt ved bruk av dette. Etter denne dag

11 var ulvene for spredt i området. Flaggliner ble brukt i større utstrekning i Osdalen. En av dagene ble det felt fire ulver innenfor flagglina. Erfaringen her med bruk av flaggline var meget god, selv om det var mye arbeid med opphenging og å ta ned linene. Flagglinene ble satt opp både i kanten på skogsbilveger og i terrenget. Erfaringene viser at det er viktig å sette linene lett synlige for ulven. Ved bruk av skogsbilveg ble linene satt på motsatt side av vegen av der drevet foregår, og rett i høyde med ulvens hode. Luktstoff på line kan også være viktig dersom den blir stående oppe lenge. Ved ett tilfelle er det kjent at ulven gikk gjennom flagglina. Flaggline ble brukt i kombinasjon med vanlig posteringsjakt Sporingspersonell Gode sporere var en viktig del av suksessen med felling av 16 ulver i de to områder. Etter at spor var funnet gikk disse på sporene for å drive ulven mot postskytterne. I opptil en meter løs snø gjorde disse en krevende, men særdeles viktig jobb. Det ble ofte brukt flere sporere på samme spor. Noen kunne fungere som flankesporere, for hurtigere å finne spor dersom ulven svinger av fra kursen. Ulvene kunne også dele seg, og flankesporerne kunne ta opp og forfølge disse sporene. I noen tilfeller der ulvene kunne bukte på et lite geografisk område kunne de også brukes som poster inne i drevet. 4.5 Lisensfellingas forløp i Julussa og Osdalen. I de 12 dagene lisensfellingsforsøkene foregikk ble det i de to områdene felt 16 ulver. Seks i Julussaområdet og ti i Osdalsområdet. I tillegg ble det felt en ulv i Våler utenfor ulvesone. Mange jegere fra samme mannskap var med også på å felle denne ulven. Fellingslogger: Julussa: Ulv nr. Dato Kjønn Alder Vekt Fellingssted Hunn Årsvalp 26,5 Storsjølia Hann Årsvalp 36 Storsjølia Hann Voksen 51,5 Storsjølia 4* Hunn Eldre avkom 39 Deset Hunn Eldre avkom 36,5 Evenstadlia Hann Årsvalp 29,5 Storsjølia * (Eldre avkom med DNA fra Osdalen, skutt i Julussareviret. På utvandring?)

12 Osdalen: Ulv nr. Dato Kjønn Alder Vekt Fellingssted Hann Eldre avkom 49,5 Renåfallet Hunn Årvalp 40,5 Rønningslia Hunn Eldre avkom 34 Renålia Hann Voksen 51 Vamma Hunn Årsvalp 32,5 Tøråsen Hann Årsvalp 34 Tøråsen Hunn Årsvalp 29 Sjøli Hann Årsvalp 37 Sjøli Hann Årsvalp 32 Sjøli Hunn Eldre avkom 33 Bergholdt De fleste ulvene i begge områdene ble felt på korte avstander i følge skuddplassundersøkelsene til Statens Naturoppsyn (15-80 meter). Det ble brukt 1-3 skudd for hver felt ulv. SNO hadde ingen anmerkninger ved sine skuddplassundersøkelser, og konkluderer med at skuddsituasjonene har vært innenfor det som betegnes som human avlivning av de felte ulvene. SNO mente også at det var gjort gode vurderinger rundt sikkerhet. 4.6 Skadeskyting, ettersøk En ulv ble skadeskutt i Osdalen. Ettersøk ble iverksatt i henhold til regelverk for skadeskyting og ettersøk av skadet rovvilt. Ulven ble sporet opp og skutt dagen etter i et samarbeid mellom SNO og lisensfellingslaget. Ett skudd mot en ulv i Julussa resulterte i bom. Skuddplassundersøkelse ble foretatt av fellingslaget. Ettersøk ble iverksatt etter dialog med fylkesmannen. Ulven ble vurdert som uskadd, og den ble senere felt. Undersøkelse av dyret viste at den var uskadd etter første påskyting. SNO hadde fire mann i felt under lisensfellingsperioden. Disse foretok primært skuddplasskontroll, og datainnsamling av de felte ulvene. Ingen ulver ble gående med skader etter lisensfellingene i Julussa og Osdalen. 4.7 Samarbeidet med Statens Naturoppsyn, fylkesmannen, og politiet. Samarbeidet med Statens Naturoppsyn, Fylkesmannen i Hedmark og politiet fungerte før-, og under fellingsperioden på en meget god måte. Etter planleggingsmøte på NJFF-Hedmarks kontorer på Elverum der alle parter var tilstede, hadde alle god forståelse for hverandres roller, og en god oversikt over regelverk og forskrifter som gjelder for lisensjakt. Det var en god kontakt mellom fellingsledere og de offentlige partene, og alle utfordringer ble løst raskt underveis. SNO kontrollerte

13 alle ulver og skuddplasser i godt samarbeid og i god forståelse fra jegerne. Jegene var godt informert om hva som ville bli kontrollert ved en skuddplassundersøkelse fra SNO. Statens naturoppsyn gjorde undersøkelser av alle skutte ulver. Foto: Bård Løken 4.8 Møte med aksjonister Fellingsledelsen i begge områder var på forhånd klar over at aktivister ville møte opp under fellingsforsøkene og hadde en bevisst strategi på håndtering av disse situasjonene. Strategien var å unngå konfrontasjoner med aktivistene, og opptre på en høflig måte i møte med dem. I de områdene det var praktisk mulig ble skogsbilvegnettet stengt for andre enn de som var med på fellingsforsøkene, og hadde en underskrevet jegerkontrakt. Ingen fikk være med inn i områdene det ble utført fellingsforsøk. Det var også viktig at alle jegere forholdt seg til jegerkontraktene, lover og regler. Alt skulle foregå på en lovlig og ryddig måte I felt under de praktiske fellingsforsøkene Fire biler med aktivister, maksimalt personer, var tidvis tilstede for å aksjonere mot lisensfellinga. I møte med fellingsmannskapene ble de håndtert på en høflig måte. De ble avvist fra områdene der det ble krevd kjøretillatelse, og på privat oppmøteplass for jegerne. De fikk selvfølgelig bevege seg til fots i henhold til allemannsretten. Fellingsmannskapene ble noen dager møtt med «jamming» av samband, noe som var ødeleggende for sambandet jegene imellom., men ikke avgjørende for å få gjennomført fellingsforsøkene. I tillegg var det tilfeller av kutting av flaggline. Spilling av høy musikk for å forstyrre var det også tilfeller av. Det grøvste tilfellet var sabotasje av flaggline under ettersøkssituasjon. Her ble politiet kontaktet På sosiale medier og telefon. Fellingslederne, lederen i NJFF-Hedmark og andre på fellingslagene ble utsatt for hets og sjikane på sosiale medier og på telefon. Dette var både hatmeldinger og trusler, også noen drapstrusler. Antallet hatmeldinger og trusler økte kraftig etter innslag fra lisensfellinga i

14 nasjonale medier. Noen av de grøvste truslene er anmeldt. Alle trussel meldingene er tatt vare på for eventuell senere anmeldelser. Fellingsleder i Julussa tok seg tid til å ringe opp de som sendte hatmeldinger og trusler for å forklare de faktiske forhold. 5. Ressursbruk 5.1. Estimat på timebruk. Det ble før og under lisensfellingsperioden i Julussa- og Osdalsområdet lagt ned en stor ressurs i planlegging og gjennomføring av lisensfellinga. Det er vanskelig å si noe detaljert om den totale ressursbruken. En stor del av forberedelsene for NJFF-Hedmark og fellingsledelsene ble gjort i forkant av den planlagte lisensfellingen i Dette var et arbeid som spesielt fylkeslaget og fellingsledelsen i Osdalen hadde stor nytte av. Dette arbeidet er ikke tatt med i ressursbruken i denne rapporten. Et totalt estimat er at det ble brukt ca dagsverk i forbindelse med felling av de 16 ulven. Det vil si ca. 100 dagsverk pr. ulv Organiseringsarbeidet Organisasjonsarbeidet i forkant av lisensjakta er estimert til ca. 20 dagsverk i Osdalen. Her ble det lagt ned et godt arbeid i forkant av det som skulle vært lisensfelling i dette området i I Julussa er organisasjonsarbeidet estimert til 30 dagsverk. Det ble også lagt ned ca. 150 dagsverk i brøyting i områdene Fellingsutøvelsen Selve fellingsutøvelsen er estimert til 450 dagsverk i Julussa og 895 dagsverk i Osdalen Informasjonsarbeid/Medieoppfølging Informasjonsarbeid og medieoppfølging er estimert til 6 dagsverk i hvert av områdene Etterarbeidet Det ble brukt ca. 10 dagsverk til etterarbeid i Julussa- og ca. 15 dagsverk i Osdalsområdet. Dette var til rapportering, møter og praktisk arbeid som tørking og frakt av flaggliner. Det ble også gjennomført et evalueringsmøte på NJFF-Hedmarks kontor. Tilstede var fellingslederne i begge lisensfellingsområdene, Statens Naturoppsyn, Fylkesmannen i Hedmark, Norges Jeger og Fiskerforbund og Norges Jeger og Fiskerforbund-Hedmark. Politiet hadde ikke anledning til å møte, men ga sine kommentarer på forhånd. 6. Konklusjon Oppdraget med felling av 16 ulver i de to områdene ble utført i tråd med vedtakene om felling. Fellingen ble utført på en human, sikker og effektiv måte, med lite skadeskyting. Mange jegere var involvert i fellingsforsøkene. Fellingsledelse var lokal, og alle jegere underskrev avtale med fellingsledelsen. Avtalene ga detaljert instruks om alle forhold rundt deltagelse i fellingsforsøkene. Lisensfellingen var godt organisert i begge områdene. Nær alle grunneiere ga tillatelse til lisensfelling på sin eiendom. Samarbeid mellom jaktledelse, Statens Naturoppsyn og Fylkesmannen og politiet var meget god. Oppdraget ble utført med lavt konfliktnivå.

15 Vedlegg: Jegerkontrakt Mediemateriell Skudd mot ulv (NJFF-hefte) Bedre jakt på store rovdyr (NJFF-hefte)

16 Intern avtale for deltakere i jakt på ulv i jaktlag. Jaktleder: Mobiltelefon: 1. Alle jegere som deltar i jakta skal ha følgende dokumenter med under jaktutøvelsen og forevise disse til jaktleder før jaktstart: - jegeravgiftskort - bevis for godkjent skyteprøve - våpenkort/ utlånsbevis - lisens som rovviltjeger 2. Alle jegere skal være påmeldt fylkesmannens SMS-tjeneste om rovviltjakt. Fylkesmannens regler og områdeavgrensninger skal følges. 3. Det er kun ulv som får felles. 4. Alle deltakere skal bære rød/ orange markeringer godt synlig på kroppen. 5. Alle jegere skal ha jaktradio på så lenge jakt pågår. Kanal Lading og tømming av våpen og magasin skal skje på post. Transport og oppbevaring av våpen skal være i henhold til våpenforskriften. 7. Avtalte poster skal aldri forlates. Det er i midlertid lov å gå fram for å gi fangskudd, men jaktleder skal varsles først. Gå deretter rett tilbake på posten. 8. Gjør deg kjent med hvor du har dine naboposter. 9. Før du løser skudd skal du forvisse deg om: - at det er jaktbart vilt - at du har sikker bakgrunn - at du har rent skuddfelt - at det er forsvarlig skyteavstand 10. Påskutt dyr skal være dødt før det evt. løsnes skudd mot nytt friskt dyr. 11. Rapporter alle skudd mot vilt umiddelbart til jaktleder på avtalt måte.

17 12. Dersom dyr blir påskutt og situasjonen er uavklart, skal den som har skutt: - umiddelbart rapportere situasjonen til jaktleder - markere skuddplass og unngå å trampe rundt på skuddplassen eller i sporløypa til dyret - avvente beskjed fra jaktleder 13. Dersom påskutt dyr går videre, skal all jakt på friske dyr stoppes inntil situasjonen er avklart. Fylkesmannen avgjør videre ettersøk og hvem som utfører dette. 14. Skytter er selv ansvarlig for at skudd mot rovvilt blir rapportert til fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. 15. All skyting er ditt ansvar, er du i tvil så skyt ikke. Du er selv ansvarlig for dine handlinger. 16. Personer som følger med jegere under jakta er underlagt jaktleder og denne avtalen. 17. Motorferdsel skal skje etter gjeldende lovverk. Igjensnødd skogsbilveg regnes etter lovverket som utmark. 18. All kontakt med media skal foregå gjennom en på forhånd oppnevnt mediekontakt for jaktlaget. Bruk av sosiale medier når det gjelder forhold innen jaktlaget, facebook, twitter etc skal avklares med jaktleder. 19. Byttet tilfaller den skytteren som har det første dødelige treff i dyret. I tvilstilfeller avgjøres dette av jaktleder. 20. Jaktlederens ordre skal følges. 21. Vis ansvar og omtanke med mennesker og dyr. Dato: Deltakers signatur

18 Mediearbeid og ulvejakt 1. januar starter den store ulvejakta i Hedmark. Som jegere og jegerorganisasjon må vi regne med mye medieoppmerksomhet. I møtet med journalistene er det viktig å ha tenkt gjennom de budskap vi vil ha fram. Vi står med ett i første linje, og da er det viktig at vi har tenkt godt gjennom saken på forhånd. Oppstarten av ulvejakta er ikke en arena for å drøfte synspunkter om ulv. Vi bør konsentrere oss om jobben som skal gjøres og på å framstå som seriøse aktører. Budskap som vi bør få fram «Jegerne er forvaltningens viktigste verktøy» Stortinget har tydelig signalisert at de ønsker at en regulering av ulvestammen skal skje gjennom bruk av ordinære jegere i jaktperioden, slik vi gjør det med annet jaktbart vilt. Jakt er et nødvendig verktøy for forvaltningen for å nå de mål som Stortinget har satt. Lokale jegere innehar nødvendig lokalkunnskap for at jakten skal foregå effektivt. Lokal deltagelse i jakten er i tillegg regnet som et konfliktdempende tiltak. «Ulvejakt handler ikke om å være for eller mot ulv, like lite som elgjakt handler om å være for eller mot elg» Noen framstiller ulvejakta som en utryddelsesjakt, og bruker begreper som masseslakt. Det er en tendensiøs tilnærming som ikke har rot i virkeligheten. Det er ikke slik at jakt på en art betyr utryddelse av arten. Jakt benyttes tvert om som et godt styrt og regulerende virkemiddel i viltforvaltningen. Gjennom en involverende jaktforvaltning av ulven bidrar man til å oppnå Stortingets bestandsmål. «Jegerne har forberedt seg godt for å gjøre en utfordrende jobb» Ulvejakt er utfordrende.. Derfor har vi tilbud om skolering og praktisk skytetrening for jegerne. Vi har løpende og god dialog med rettighetshaversiden, Statens Naturoppsyn og andre aktører. «Ulvejakta skal som annen jakt foregå på en human og sikker måte»

19 Norges Jeger- og Fiskerforbund legger vekt på at jakta skal foregå på en human og sikker måte. Rammene er stort sett som for annen jakt, med høyt fokus på god jaktetikk. En sterk jegerorganisasjon er en stor styrke i dette arbeidet. Vi besitter mye jaktkompetanse, besitter nødvendige skytebaner for trening og kjenner jegermiljøet godt. Fakta rundt ulv, ulveforvaltning og ulvejakt Aktører i rovviltforvaltningen Stortinget har fattet vedtak om hvor mange ulv vi skal ha og i hvilke områder de skal være. I juni 2016 behandlet de Stortingsmeldingen «Ulv i norsk natur», og fastsatte der dagens bestandsmål på ulv. Rovviltnemndene (region 4 og 5) har fattet forvaltningsvedtak i fellesskap om hvor mange og hvilke ulv som skal tas ut. Vedtaket om uttak av ulv innenfor ulvesonen ble fattet i møte den 16. september Rettighetshaverne sitter på jaktretten på egen eiendom. Dersom det skal felles ulv under lisensfelling må de tillate jakt på ulv i sitt område. Jegerne er en utøvende part i rovviltforvaltningen. Statens Naturoppsyn kontrollerer jeger og skuddplass ved påskutt dyr. Fylkesmannen har ansvaret for eventuelt ettersøk. Bestandsmål Bestandsmålet for ulv i Norge måles i årlige ynglinger. Det er et intervallmål på 4-6 årlige ungekull av ulv, hvorav 3 skal være helnorske ungekull. Også ynglinger utenfor sonen teller med. Ynglinger i grenserevir deles med Sverige og teller med en faktor på 0,5. Det er Rovdata som innen 1. juni leverer bestandstallene for fjorårssesongen til forvaltningen som underlag for den løpende forvaltningen. Ulvejakta 2016/2017 Totalt kan det tas ut 47 ulv. Målet er å ligge innen stortingets vedtatte intervallmål til neste år. En del enkeltindivider er tatt ut i 2016, men 1. januar starter den store ulvejakta. Rovviltnemndene i region 4 og 5 har fattet vedtak om en kvote for lisensfelling av ulv innenfor følgende tre revirer: Slettås, Letjenna og Kynna. Kvoten er på inntil 24 ulver, med den hensikt å ta ut alle individer i de 3 valgte revirene. Osdalsflokken, som har tilhold utenfor ulvesonen, skal også tas ut i samme periode. Det er gitt fellingstillatelse på 8 dyr der. I tillegg skal det tas ut en del enkeltindivider rundt om i landet. Jakttiden for ulv - Jakttiden innenfor ulvesonen: 1. januar til og med 15. februar - Jakttiden utenfor ulvesonen: 1. oktober til og med 31. mars Formalkrav til jegere som skal jakte ulv i Hedmark 2016/ Registrert som jeger i jegerregisteret - Bestått skyteprøve for storviltjegere - Registrert seg som lisensjeger i Jegerregisteret - Jegere plikter å registrere seg som bruker av Fylkesmannens SMS-varslingstjeneste - Ethvert skudd mot ulv skal uten opphold meldes til Fylkesmannen (tlf ) og nærmeste

20 politimyndighet. - Jeger skal framvise felt dyr til SNO for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking. - Melding om skutt ulv skal umiddelbart gis til Fylkesmannen. Opplæring og organisering av jegere Det er frivillig å delta, men NJFF tilbyr ulike former for opplæring og trening til rovviltjakt, bl.a praktiske jaktkurs på alle de fire store rovdyra. Det er etablert en rekke rovviltskytebaner der jegerne kan teste sine skyteferdigheter på relevante rovviltmål. En del av disse vil holde utvidet åpent fram mot jaktstart. NJFF tar også initiativ til samling av ulvejegerne og jaktlederne før jakta starter. Her vil man gå gjennom jakta, planlegging og gjennomføring, plikter og forventninger. SNO (Statens Naturoppsyn) vil bistå på en del av disse samlingene. Det lages egne avtaler for jegerne som skal delta i jakten, der forventninger og krav er tydeliggjort. Det utvikles et eget hefte som heter «Bedre jakt på rovdyr», der erfaringer fra tusener av jegere som har bidratt til NJFFs «Bedre-jakt-undersøkelse» er samlet i fire konkrete råd til rovviltjegeren. Hvem er jegerne? Alle som fyller formalkravene som nevnt ovenfor kan i utgangspunktet delta i ulvejakten, og alle jegere må ha rettighetshavers tillatelse før jakta starter. I praksis vil ulvejakta foregå som en lagsjakt. Det er naturlig å tenke seg at det tas utgangspunkt i eksisterende jaktlag, som både innehar jaktlig kompetanse og mye lokalkunnskap som vil bidra til en effektiv og human jakt. Her vil man også kunne trekke veksler på etablerte kommunikasjonsrutiner, og man har kjennskap til jegerne og kan på det viset være sikret en god kontroll med jakten. Fra NJFFs side vil det være en fordel om det utpekes en jaktleder og en mediekontakt for hvert jaktlag. Motiver for ulvejakt Stortinget har tydelig signalisert at de ønsker at en regulering av ulvestammen skal skje gjennom bruk av ordinære jegere i jaktperioden, slik vi gjør det med annet jaktbart vilt. Jakt er et nødvendig verktøy for forvaltningen for å nå de mål som Stortinget har satt. Den enkelte jegers motiv for å delta i jakten blir derfor irrelevant. Hvor mange ulv er det? I følge Rovdata er det til sammen ble det påvist cirka ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal forrige vinter. (65-68 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert minst 25 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.) På skandinavisk nivå er bestanden cirka 430 dyr vinteren I den siste 18-års perioden har den skandinaviske ulvebestanden hatt en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 12 prosent. Bestanden har økt fra totalt ti til 70 familiegrupper og par, og antall dokumenterte valpekull har økt fra seks til 43 i samme periode. Det er Rovdata som holder oversikt over bestandstall for ulv i Norge. Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på ulv. De er en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

21 Noen sentrale begreper: Lisensfelling (Lisensjakt) Lisensfelling er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Lisensfelling (også kalt lisensjakt) utøves av ordinære jegere som fyller de formelle krav. Jakta skal foregå innen de rammer som omfatter all ordinær jakt. Lisensfelling av alle rovviltartene omfattes av grunneiers enerett. Skadefelling Skadefelling er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein. Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling og kvotejakt (gaupe). Skadefelling kan foretas utenom jakttider og omfattes heller ikke av de samme jaktlige begrensinger som lisensfelling gjør. For eksempel kan det benyttes motoriserte hjelpemidler, noe som ikke er tillatt under lisensfelling. Skadefelling utføres av kommunale skadefellingslag og/eller Statens Naturoppsyn. Skadefelling er frikoblet fra grunneierretten. Forvaltningsområde for ulv (Ulvesonen) Stortinget vedtok i 2016 et forvaltningsområde for ynglende ulv, den såkalte ulvesonen, hvor det nasjonale målet for ulv skal oppnås. Sonen strekker seg gjennom fire fylker (Akershus, Hedmark, Østfold og Oslo) og berører to forvaltningsområder for rovvilt (rovviltregion 4 og 5).

22 Media and licensed wolf hunting «The hunter is the foremost nature management tool» The Norwegian Parliament has clearly signaled that the wolf population is best regulated through ordinary hunting, by ordinary hunters, in the defined hunting period, just as it is done with all other game species. Hunting is a necessary tool in nature management to reach the objectives set by Parliament. Local hunters have the local knowledge to ensure efficient hunting, and their participation in the matter is seen as a measure of conflict reduction in the community. «Wolf hunting is not a question of you are for or against wolves, just as moose hunting is not a matter of for or against moose» Some seek to portray the wolf hunt as an extermination, and try to paint a picture of mass slaughter. This is a tendentious approach that does not reflect reality. The hunting of a species does not equal extinction. On the contrary, hunting is a well directed and regulatory tool in wildlife management. It is through participation in management of the wolf population that we can contribute to achieving the population goals as defined by our Parliament. «The hunters come well prepared to take on a challenging task» Wolf hunting is challenging. Therefore, we educate hunters and offer practical shooting training. We have an ongoing and good dialogue with landowners, licensees, the Norwegian Nature Inspectorate and other parties. «The wolf hunt will be conducted in a humane and secure manner, as it is with all hunting» The Norwegian Association of Hunters and Anglers (NAHA) emphasizes that hunting is conducted in a humane and secure manner. The conditions are similar to all other hunting, with focus on good hunting ethics. A strong organization of hunters is a great strength in the matter. We have the hunting knowledge, training facilities such as the necessary shooting ranges and we know the hunting community well.

23 Facts about wolves, wolf management and wolf hunting Actors in the predator managment Parliament has agreed upon and decided the principles and conditions of population management, such as how large the wolf population should be, and which areas that are designated for the wolves. In June 2016 Parliament treated the white paper on Wolf in Norwegian nature, and stipulated the current management measure for the wolf population. The regional Predator Management Committees (regions 4 and 5) has made a joint administrative decision on the number of wolves that can be subject to hunting. The decision to reduce the population within the management zone for wolves was adopted on September 16, Landowners and licensees have the hunting rights on their properties. Thus, all hunting on their lands must be sanctioned by those who manage these rights. The hunters are the executive parties to the predator management. The Norwegian Nature Inspectorate controls both hunter and location where any wolf is shot. The County Governor is responsible for search parties for any wounded animals. Population measures The population measure for wolves in Norway is defined as a given number of annual breeding. There is an interval measure of four to six annual wolf litters, three of which are to be wholly on Norwegian territory. Any litters outside the actual wolf management zone are to be included in the count. Litters found in border territories shared between Norway and Sweden counts by a factor if 0.5. Every year by June 1 Rovdata presents the results of last season s population size monitoring. These results constitute the base for the ongoing and continued management. The wolf hunt 2016/2017 The maximum number of wolves that can be shot is 47. The aim of the planned hunt is to reduce the wolf population so it corresponds with the interval measure defined by Parliament. Certain individual wolves have been taken out in 2016, but January 1 marks the start of the most significant effort in the planned wolf hunt. The regional Predator committees in regions 4 and 5 have resolved a quota for the licensed wolf hunt within the following three known wolf pack territories: Slettås, Letjenna og Kynna. The quota is up to 24 wolves, with the intent to take out all animals that make up these territorial packs. The Osdal pack, which has its territory all together outside of the wolf management zone, will be taken out in the same period. It is issued hunting permits for an additional eight animals for this pack. In addition, a number of individual animals will be taken out around the country, outside of the wolf management zone. The hunting season for wolves - The hunting season within the wolf management zone: 1 January to 15 February - The hunting season outside the wolf management zone: 1 October to 31 March

24 Formal requirements for hunters participating in the wolf hunt in Hedmark County 2016/ Hunters must be registered in the official Norwegian Hunting Register. - Hunters must have passed the mandatory annual big game shooting test. - Hunters must be registered in the Norwegian Hunting Register as a licensed predator hunter. - All hunters must subscribe to the County Governors SMS notification service. - Every shot fired during wolf hunting shall be reported to the County Governor immediately (tel ) as well as the nearest policy authority. - Hunters must present all dead animals to the Norwegian Nature Inspectorate for immediate control, labelling and sampling. - The County Governor is to be immediately notified of any shot wolf. Training and organization of hunters The Norwegian Hunters and Anglers Association (NAHA) offer various education and training to predator hunting, which all hunters can participate in voluntarily. For example, practical courses on all four large predators. A number of custom predator shooting ranges have been established, where hunters can practice and test their shooting skills on relevant size and shape predator targets. Some of these shooting ranges have extended opening hours until the start of the hunting season. NAHA congegrates wolf hunters and hunting leaders prior to the start of the hunting season. These congressions will deal with particulars about the hunt, planning and conduct, obligations and expectations. The Norwegian Nature Inspectorate (SNO) will assist some of the congressions. Special agreements have been put together for the hunters participating in the hunt. The agreements states and clarifies expectations, requirements and responsibilities. The booklet Better predator hunting, based on the experiences of thousands of hunters in NAHA s Better hunting survey, offers practical advices to the predator hunters. Who are the hunters? Anyone meeting the formal requirements as stated above can participate in the wolf hunt, and all hunters must have the licensee s permission before the hunting season begins. In practice, wolf hunting is performed as a group hunt. It is a natural assumption that existing hunting parties will make up the groups, as they have the hunting skills and a lot of local knowledge, which will contribute to an effective and humane hunt. This gives an advantage with established communication procedures, hunting groups that are familiar with one another and have the same routines, ensuring control during the hunt. NAHA recommends

25 that a hunting leader and media contact is appointed for each hunting party. Motivation to hunt wolves The Norwegian parliament has clearly signaled that the executive regulation of the wolf population is best accomplished by ordinary hunters within the hunting season, as it is accomplished with all other game species. Hunting is a necessary management tool, in order to reach the aims and management measures set by Parliament. What motivates each hunter is therefore irrelevant. How many wolves are there? It has been proven approximately 90 to 93 wolves in Norway, which fully or partially stayed within Norwegian borders last winter, according to Rovdata. (65-68 of which are considered to stay fully within Norwegian borders. In addition, it was registered at least 25 wolves which have territories that are on both sides of the Norwegian-Swedish border.) The Scandinavian wolf population consists of approximately 430 animals, counted in the winter of Over the past 18 years, the Scandinavian wolf population has had an average annual growth of 12 percent. The wolf population has increased from a total of ten to 70 breeding couples and established territorial couples. The number of documented litters has risen from six to 43 during the same period. Rovdata is responsible for monitoring the actual size of the wolf population in Norway. Rovdata is an independent provider of monitoring data on wolves and responsible for estimating for the Norwegian wolf population. They are an independent unit within the Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Some key terms: Licensed hunting Licensed hunting is a preemptive action used in wildlife management to reduce a species damage potential, and defines a number of a species that can be taken out with legal authority in the Norwegian Biodiversity Act. Licensed hunting is exercised by ordinary hunters who meet the formal requirements. Licensed hunting is carried out with the same conditions that applies to all regular hunting. Licensed hunting of all large predators must be approved by the landowner or licensee, who owns the right to hunt on the property. Damage control Damage control is the lethal removal of individuals of lynx, wolverine, bear or wolf to stop or prevent damage to livestock or domesticated reindeer. Damage control is an instrument to help in acute damage situations that occur, whilst regulation of the national species population measures is achieved through licensed hunting and quota hunting (lynx).

26 Damage control can be done outside of hunting seasons under different legislation, meaning that it does not have the same limitations as licensed hunting has. For example, it is allowed to use motorized equipment, which is not allowed during licensed hunting. Damage control is performed by municipal damage control groups and/or the Norwegian Nature Inspectorate. Damage control is not hindered by landowner or licensee rights. Mangement zone for wolves (the wolf zone) In 2016, Parliament adopted a mangagment zone for breeding wolves, where the national measure for the wolf population is to be met. This zone stretches through four counties (Akershus, Hedmark, Østfold and Oslo) and covers two administrative areas for large predators, the regional Predator Management Committees (regions 4 and 5).

27

28

29

30