Neutralitetsspørsmålet i forholdet mellom tros- og livssynssamfunn og staten. Ingvill Thorson Plesner 31. August 2018, Helsinki

Transkript

1 Neutralitetsspørsmålet i forholdet mellom tros- og livssynssamfunn og staten Ingvill Thorson Plesner 31. August 2018, Helsinki

2 Hva er spørsmålet? Side 2 Kan/bør/ må staten være «nøytral» i forhold til religion/livssyn? I så fall: Nøytral i hvilken forstand? Ingvill Thorson Plesner

3 «Nøytralitet» - mulig, nødvendig, ønskelig? Side 3 Kan staten være «nøytral»? Må staten være «nøytral» i henhold til menneskerettighetene? Bør staten uansett (forsøke å) være «nøytral»? Er «nøytralitet» tilstrekkelig som ideal for livssynspolitikken? Ingvill Thorson Plesner

4 Nøytralitetsspørsmålets relevans Side 4 for statens forhold til ulike tros- og livssynssamfunn - til majoritet og minoriteter - i forbindelse med f eks finansiering registrering Ingvill Thorson Plesner

5 Menneskerettighetsbasert livssynspolitikk Hvordan kan finansieringsmodeller og registreringskriterier utformes slik at de er i samsvar med menneskerettighetene og Grunnloven? 5

6 Reformer av Norges religions- og livssynspolitikk (case) Hva er intensjoner bak politikken og prinsipper for lovgivning på dette feltet? Reflekterer de «nøytralitet» som ideal? Vil nye lovforslag (om finansiering og registrering) i praksis få konsekvenser i samsvar med disse intensjonene og prinsippene?

7 (dvs. statlig «nøytralitet» vis a vis religion/livssyn) Hva er nøytralitet? Likegyldighet (Indifference)? Ikke-identifisering (Non-identification)? Upartiskhet (Impartiality)? Ikke-innblanding (Non-interference )? Usynliggjøring (Invisibility)? Side 7 Plesner 2008: «Freedom of Religion or Belief: A Quest for State Neutrality?» Ingvill Thorson Plesner

8 NON-IDENTIFICATION the role of the State as an impartial guarantor of the rights of all is mostly likely to be fulfilled when the State adopts a posture of cooperation and accommodation without identification. Bielefeldt, Ghanea and Wiener: Freedom of Religion or Belief Ingvill Thorson Plesner

9 IMPARTIALITY International human rights law imposes a duty on States to be impartial guarantors of the enjoyment to freedom of religion or belief of all individuals and groups within their territory and those subject to their jurisdiction. Bielefeldt, Ghanea and Wiener: Freedom of Religion or Belief, p 341. Ingvill Thorson Plesner

10 Non-discrimination When offering a privileged legal status position for certain religious or belief groups, such a specific status should be accorded in strict conformity with the principle of non-discrimination and should fully respect the right to freedom of religion or belief of all human beings. A/HRC/37/49 Ingvill Thorson Plesner

11 Implications (a) Vs. strong identification/establishment: Indeed, it is difficult to conceive of an application of the concept of State Religion that in practice does not have discriminatory effects on the variety of others that are created. Report from the Special Rapporteur on Freedom of Religion or Belief (version A/HRC/37/49, 12 February 2018) Ingvill Thorson Plesner

12 Implications (b) Vs. strict secularism and difference-blindnesss: those that privilege doctrinal secularism over religious concerns, difference-blind policies, risk violating its obligations to respect the freedom of religion or belief of persons belong to religious minorities. A/HRC/37/49 Ingvill Thorson Plesner

13 Majority priviledges and minority rights Privileged positions accorded to religious or belief groups should never be politicized for purposes of identity politics, as this may have detrimental effects on the situation of individuals from minority communities. A/HRC/37/49 Ingvill Thorson Plesner

14 Hva er nøytralitet? Hva sier menneskerettighetene, særlig EMD/FN tolkning av EMK art. 9/SP art. 18? Likegyldighet (Indifference)? Ingen posisjon vedr. religion/livssyn ikke mulig, ikke forenelig Usynliggjøring (Invisibility)? Utestenging av religions-/livssynsuttrykk ikke krav eller ideal, kan være forenelig / uforenelig avhengig av grad Ikke-identifisering (Non-identification)? Ikke prioritet til en religion/trosretning ikke krav, men ideal Upartiskhet (Impartiality)? Likebehandling ideal Ikke-diskriminering krav Ikke-innblanding (Non-interference)? Ikke innblanding i eller fra religion/livssyn som sådan krav Ingvill Thorson Plesner

15 Norges Grl. 16 (2012-reform) «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

16 Ikke-identifisering og ikke-innblanding «forblir Norges folkekirke» «Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov» Hva slags identifisering uttrykker dette? Hva slags innblanding åpner dette for? Hva slags forskjellsbehandling åpner det for? - gitt også øvrige bestemmelser i 16 (religionsfrihet og likebehandling) Ingvill Thorson Plesner

17 Likebehandling og diskrimineringsvern «understøttes på lik linje»: Mer enn (rettslig) diskrimineringsforbud? Hva bidrar til reell likebehandling? Hva er saklig forskjellsbehandling? av Den norske kirke av tros- og livssynsminoriteter

18 Finansieringsordning Nå: Alle tros- og livssynssamfunn får offentlig støtte pr. medlem årlig som tilsvarer det Den norske kirke får pr. medlem årlig Forslag 2017: Støtten til andre tros- og livssynssamfunn skal ikke lenger gis på grunnlag av beregning av støtte pr. medlem i Den norske kirke Senter for studier av Holocaust og

19 4 Vedr. finansiering (forslag 2017) (4. og 5. ledd) Satsen for tilskudd per medlem fastsettes årlig og reguleres i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke. Følgende tilskudd til Den norske kirke skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskuddssatsen: tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige, investeringstilskudd til kirkebygg fra før 1900, tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling. Samfunnet skal når det fremmer krav om tilskudd, skriftlig bekrefte at det er kjent med og vil overholde vilkårene for tilskudd i 6.

20 Kriterier for registrering og tilskudd Nå: Lavt krav til antall medlemmer og krav om å overhold norsk lov Forslag 2017: Krav om 500 medlemmer og nytt, kriterium om oppvekstvilkår for barn Senter for studier av Holocaust og

21 3 Vedr. registrering (forslag 2017) Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert når det er fast organisert, og har minst 500 medlemmer som har fylt 15 år, selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av foreldre eller verge, er bosatt i riket, og som ikke er medlem i Den norske kirke eller annet registrert tros- eller livssynssamfunn. Antallskravet kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap. Dersom muligheten etter annet ledd er uttømt, kan kravet om mer enn 500 medlemmer etter første ledd fravikes når helt særlige forhold tilsier at det bør gis tilskudd eller vigselsmyndighet til et trossamfunn som tilhører en veletablert religion eller trosretning internasjonalt, og som har vært virksom i Norge i mange år.

22 6. Vilkår for statstilskudd (forslag 2017) Tros- eller livssynssamfunn som begår alvorlige lovbrudd, kan nektes tilskudd etter 4. I vurderingen skal det legges særlig vekt på brudd på lovbestemmelser som skal beskytte barns interesser, brudd på diskrimineringslovgivning og brudd på lovbestemmelser som skal hindre oppfordring til hat eller vold. Tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd etter 4. Samfunn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd. Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd etter 4. Tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom et samfunn bryter kravene gitt i eller i medhold av loven her. Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.

23 Reformer av Norges religions- og livssynspolitikk ( /19) Hva er intensjoner bak politikken og prinsipper for lovgivning på dette feltet? Reflekterer de «nøytralitet» som ideal? Vil nye lovforslag (om finansiering og registrering) i praksis få konsekvenser i samsvar med disse intensjonene og prinsippene?

24 Intensjoner og virkninger Intensjon bak og prinsipper for Grunnlovsreform (2012) og forslag til lovendringer (2017): - Reell likebehandling og bedre diskrimineringsvern - Bedre sikring av religions- og livssynsfrihet - Mindre identifisering stat/majoritetskirke - Mindre innblanding i majoritetskirkens styre Side 24 - Hvordan unngå at lovendringene i praksis bidrar til det motsatte? Ingvill Thorson Plesner