Vurderte elevsvar norsk 2018
|
|
- Mia Tollefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurderte elevsvar norsk 2018 Eksamenssvarene du finner i dette dokumentet, er hentet fra eksamen 2018 i Norsk hovedmål, Norsk sidemål og Norsk for elever som er fritatt for vurdering i sidemål. Elevene som har skrevet eksamenssvarene, har alle gitt tillatelse til at vi kan publisere tekstene deres sammen med begrunnelser for karakteren. Tusen takk! Tekstene kan brukes i opplæringen som utgangspunkt for samtaler om vurdering og for å skape felles forståelse for innholdet i vurderingsmatrisen, som er utgangspunkt for vurdering av eksamen. Fra 2018-eksamen har vi valgt flere gode elevsvar fra de samme B- oppgavene, og alle B-oppgaver er derfor ikke representert. Vi har kun valgt eksempler på eksamenssvar fra de tre høyeste nivåene. Du finner forberedelsesmateriellet og eksamensoppgavene sammen med eksamensrapporten på under fanen «Eksamen». I oppsummeringen av den samlede kompetansen som er vist til eksamen, bruker vi alltid formuleringene i forskrift til opplæringsloven, 3-4 slik den formulerer innholdet i karakterene: Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. OVERSIKT OVER EKSAMENSSVAR 2018 Kode Eksamenskode Målform B-oppgave Karakter A bokmål B3 6 B NOR0214 Norsk hovedmål bokmål B3 4 C bokmål B3 4 D nynorsk B4 6 E F NOR1415 Norsk hovedmål for elever som er fritatt for vurdering i sidemål. Eleven skriver på hovedmålet sitt begge eksamensdager og får én karakter. bokmål dagen: B dagen: B bokmål dagen: B dagen: B2 nynorsk B2 4 G H NOR0215 Norsk sidemål nynorsk B2 5 I bokmål B4 4 J nynorsk B4 5 1
2 NOR0214 A Eksamen hovedmål vår 2018 Del A Oppgave A1 Tekstene «Du må ikke sove» og «Mellom Syria og Sagene» viser engasjement og sterke budskap. De to tekstene er skrevet på forskjellig tid og i forskjellig sammenheng, men de har allikevel mange likheter. Begge tekstene forteller oss at vi må stå opp for dem rundt oss. Arnulf Øverland har skrevet diktet «Du må ikke sove», han bruker enderim som gjør at det legges mer trykk på de siste ordene. Rim gjør også at det er lettere å huske innholdet i teksten, dette gjør at budskapet hans sitter igjen hos leseren. «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» er et av de mest kjente sitatene fra diktet. Her kommer det tydelig frem at han snakker rett til leser. Han skriver «du» isteden for «vi» eller «dere». Gjennom hele diktet skriver han på en slik måte at du kjenner tyngden av innholdet. Du forstår hvor tøft det var for dem som var fanger under krigen. Han får oss til å føle på desperasjonen til dem som sier «Og nå har vi gitt det forgjeves, forgjeves!» Vi føler oss truffet når han forteller oss at «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!» Vi får en så personlig tilnærming til diktet når han skriver rett til leser. Diktet har mange utropstegn som også fremhever hvor engasjert denne fortelleren er. Kristin Solberg skriver om forskjellene mellom krig og fred i korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene». Fortellingen hun forteller i brevet er veldig personlig, på den måten at hun skriver om en liten gutt som heter Jumma. Vi føler vi blir kjent med han og problemene hans i de få avsnittene hun skriver om ham. Teksten skildrer kontrastene mellom Syria og Sagene. Hun forteller om Jumma som trenger protese for å kunne sykle, men han har heller ingen sykkel han kan sykle på. Når hun kommer hjem til Norge og sitter på en kafé på Sagene ser hun smilende babyer og mange sykler. Hun føler på urettferdigheten og problemene mange må takle. Hun bruker også gjentakelse for å få frem budskap og engasjementet sitt for saken. Et eksempel er at hun forteller om syklene på Sagene, «Og det var sykler, sykler overalt, overalt var det sykler.» Kristin skildrer også mye av opplevelsene og tingene hun har sett. Disse skildringene er rett brutale og personlige. Hun skriver «Spesielt Mosul-turen brente seg Side 1 av 6 2
3 NOR0214 A inn i kropp og sjel, med sine avrevne kroppsdeler, råtnende lik, luftangrep, barn med tomme øyne, gamle menn som skalv i frykt.» Hun forteller oss at vi må bry oss. Begge tekstene har et brennende engasjement for at vi må se og bry oss om medmenneskene våre. De bruker ulike typer tekster og ulike virkemidler for å få frem budskapet sitt. Tekstene er ulike, men bruker også noe likt for å vise engasjement. Både følelser og personlighet i tekstene er tydelig. De bruker alle ord i sin makt for å nå ut til oss. Kilder: Eksamensforberedelser 2018, Mellom Syria og Sagene, Nedlastningsdato Eksamensforberedelser 2018, «Du må ikke sove», Arnulf Øverland (1937), Nedlastningsdato Oppgave A2 «Du må ikke sove» er et dikt som er skrevet rett før krigen som en advarsel mot Hitler og nazistene. Dette diktet er likevel relevant i dag. Korrespondentbrevet er en tekst som viser oss at vi i Norge må klare å se utenfor vår egen boble. Begge tekstene er nok vekkere for mange av oss. Det er masse urettferdighet i verden i dag. Vi i de rike landene er nødt til å bli flinkere til å dele resursene våre og å hjelpe. Ikke bare i de fattige landene, men også dem rundt deg kan slite mer en det du tror. Vi må være mer åpen for deling og samarbeid. Vi kan støtte hjelpeorganisasjoner. Det trenger ikke bety at du må gi penger, det er mange som ville blitt glad for klær eller leker. Solberg trekker inn filosofen John Rawls i brevet sitt. Jeg tror at han har rett når det gjelder fordeling av goder. Menneskene hadde nok delt likt hvis vi ikke hadde vært påvirket av rang, popularitet og tanker om andre. Dessverre er vi det, men vi må prøve å dele likt allikevel. En annen ting jeg tror vi også kan lære fra korrespondentbrevet er at vi må slutte med å ta alle godene våre forgitt. Kristin Solberg har forstått det. Men må vi reise til krigen for å forstå Side 2 av 6 3
4 NOR0214 A at vi har det bedre enn mange andre? Vi må forstå at alle ikke har det så godt som vi. Vi kan ikke ta mulighetene våre forgitt. Mange av godene våre klager vi til og med på. I «Du må ikke sove» forteller Øverland at vi skylder på gård og husdyr for at vi har så mye å gjøre. Dette er ting som livnærer oss, vi kan ikke klage på slikt. Vi må ta vare på det vi har og slutte å ta det forgitt. Arnulf Øverland skrev diktet «Du må ikke sove» før nazistene tok store deler av Europa. Han viser sine kritiske meninger overfor nazistene. Jeg tror vi må være kritisk til synspunkt som er veldig subjektiv. Vi må klare å se ulike retninger og innfallsvinkler. Vi må ta masse av den informasjonen vi får med en klype salt. Mange trodde på det nazistene sa. I dag vet vi at det er feil. Har vi lyst til å gjøre samme feil igjen? All den informasjonen vi har tilgang til trenger ikke alltid å stemme. Vi bør være kritisk og tenke selv. Min oppfatning av tekstene er at vi ikke kan glemme eller la være å se urettferdighetene og problemene i verden. Vi må også lære oss å sette mer pris på godene våre. Kilder: Eksamensforberedelser 2018, Mellom Syria og Sagene, Nedlastningsdato Eksamensforberedelser 2018, «Du må ikke sove», Arnulf Øverland 1937, Nedlastningsdato Del B Oppgave B3 Idrettsglede på ålle må ter Idrett byr på masse. Det byr på engasjement, glede, sorg, venner og opplevelser. Mange lever av sport, mens andre lever for å se på sport. Idretten er en del av alle på en eller annen måte. Side 3 av 6 4
5 NOR0214 A Av alle for alle Idrett er en del av manges liv. Idrett engasjerer alle. Engasjementet for idrett vises overalt i dagens samfunn. Vi har sosiale medier hvor det deles flittig, programmer på TV hvor idretten vises, aviser som skriver om det og store arenaer hvor det er plass til mange tusen tilskuere. Det er alltid en idrett som passer for deg og det vil alltid være non som heier sammen med deg. Det er viktig med engasjement for idretten uansett hva eller hvem du heier på eller støtter. Idretten trenger engasjementet for å kunne drives. Om det gjelder et lite lag som drives av dugnad eller en toppklubb som trenger sponsorer, så må alle ha engasjement. Engasjement er det som driver klubbene og hjelper utøverne. Det finnes engasjement for alle typer idretter. Alt fra sjakk til bryting har folk som heier på dem, analyserer prestasjonene og stiller opp. Det er flott å se at idretten i dag har så mye engasjement rundt seg. I dagens samfunn har så og si alle idretter og lag folk rundt seg som støtter og hjelper. Idrett engasjerer de minste og de eldste. Idretten samler oss Engasjementet for idrett har ikke startet i dag. Det har alltid vært stort engasjement for idretten og folk har engasjert seg gjennom alle tider. I tider hvor det har vært problemer og tøft har engasjementet for idrett vært til hjelp. Engasjementet under OL under andre verdenskrig var nok en stor trøst for mange. Det kom mange, folk heiet og idretten skapte god stemning. Også nå i nyere tid viser engasjementet for idrett seg i politiske sammenhenger. Under vinterlekene i Sør-Korea førte engasjementet for idrett to ledere sammen. Det ble sagt at Nord-Korea og Sør-Korea begynte å snakke sammen for første gang på mange år på grunn av OL. Når idretten har så stort engasjement vil den ha innvirkninger på andre ting enn bare idrett, den vil påvirke samfunnet. Engasjementet for idrett påvirker også familier og venner. Noen foreldre har for eksempel så stor lidenskap for et fotballag at barna blir medlem i klubben som dåpsgave. Når noen har et stort engasjement for noe kan det oppstå mye følelser. Det kan oppstå både positive og negative følelser alt ettersom hva som skjer eller hvem du er i kontakt med. Mellom venner Side 4 av 6 5
6 NOR0214 A kan det oppstå splid på grunn av engasjement for ulike lag eller utøvere. Dette kan føre til vennskapelige krangler eller store ødeleggende konflikter. Engasjement for idrett betyr ikke nødvendigvis at man bare er interessert i en idrett eller en kjent klubb. Det kan også bety at man har engasjement for små klubber og lag i nærområdet. Engasjement for samme klubb fører til samhold og en følelse av tilhørighet. Det å spille på lag sammen og ha engasjement for samme idrett er en flott ting. Folk jobber mot samme mål fordi man har et engasjement som er felles, det betyr at vi kan sette enda større pris på engasjementet for idretten. Det binder oss sammen. Fest og feiring Mesterskap, konkurranser og arrangementer er som himmelen for dem som er engasjert i idrett. Sportsbegivenhetene er som store fester for alle dem som engasjerer seg. Man trenger ikke være så veldig engasjert i sport i Norge, men alle får med seg når det er Vinter OL på TV. Når det er toppidrettsutøvere som har konkurranser eller mesterskap benker de som er engasjert i den idretten seg fremfor TV-en. Er det hjemmekamp på fotballstadionet stiller supportere kledd opp og klare med sang og heiarop. Når det er snakk om idrettsarrangementer der noen vi kjenner deltar har vi andre måter å støtte på. Da stiller vi opp i regn og vind for å heie på små og store. Foreldre kjører flere timer, de lager matpakker og stiller opp. Vi er en del av idretten alle sammen. De mest engasjerte blir ofte kalt for fans eller sportsidioter. Disse personene er fantastisk. Vi kjenner alle den ene sportsidioten som stiller opp når det er mulig og alltid vet når det avgjøres. De kjøper utstyr, lager banner, synger sanger og heier alt de kan. Disse engasjerte sportsidiotene er flotte å ha, de gir idretten en ekstra glede. De sørger for at utøverne alltid har noen der som heier på dem. De største fansene kan ha et så stort engasjement for idretten at de kan absolutt alt om den. De kan så masse at det kan virke litt nifst. Dette bør ikke endre oppfatningen av fans, de er essensielle for den opplevelsen man får av idretten. Side 5 av 6 6
7 NOR0214 A Det å påstå at idrett engasjerer alle er en påstand som mange sikkert vil mene er feil. Men i dag finnes det sporter for alle, bare tenk på e-sport som er kommet. Idretten er en viktig og en bra ting som engasjerer folk. Engasjementet for idrett er stort, positivt og samlende. Dette engasjementet må vi ta vare på. Kilder: Bildekilde 1 Lastet ned redigert av kandidat A Side 6 av 6 7
8 A Hovedmål bokmål, oppgave B3, karakter 6 Førsteinntrykk Eksamenssvaret kommuniserer som en helhet der alle oppgavene er besvart med høy måloppnåelse. Eleven relaterer engasjement til seg selv og ser også engasjement i et større samfunnsperspektiv. Innhold og ev. bruk av kilder Oppbygging, struktur, layout Språk og stil Formelle ferdigheter Samlet kompetanse Eksamenssvaret har et relevant og utdypet innhold. Oppgave A1 og A2: Eleven viser god leseforståelse gjennom måten oppgavene er besvart. Kandidaten kobler tidlig svaret til oppgavebestillingene og viser høy norskfaglig kompetanse gjennom hele besvarelsen. Eksamenssvaret viser at eleven forstår at A1 og A2 har ulike bestillinger. I A1 viser eleven god tekstanalytisk kompetanse, og i A2 viser eleven høy grad av refleksjon, og hvordan tekstene er relevante for seg selv og for andre. Oppgave B3: Kandidaten svarer svært godt på oppgavens bestilling. Eksamenssvaret får tydelig frem hvordan idrett engasjerer på ulike nivåer (historisk, politisk, samfunns- og individnivå). Teksten drøfter også engasjement for idrett i ulike sammenhenger. Kildebruk: Eleven siterer og viser eksempler både fra «Du må ikke sove» og «Mellom Syria og Sagene» på en svært god og selvstendig måte, for eksempel gjennom at det vises til filosofen John Rawls i A2. Eksempler og sitater integreres elegant i elevens beskrivelse av begge tekster. Eksamenssvaret viser god forståelse av hovedinnhold og detaljer i tekstvedlegget. Faglig kunnskap: Eleven belyser tema ved hjelp av faglig kunnskap gjennom hele besvarelsen. For eksempel vises dette i oppgave A1 når eleven beskriver virkemidlene som er brukt i diktet og i korrespondentbrevet. Eksamenssvaret har en klar og formålstjenlig struktur på avsnittsnivå og tekstnivå. Teksten har tilpasset avsnittsinndeling med temasetninger og kommentarsetninger. B3 er strukturert med svært gode mellomtitler, som skaper oversikt og gjør teksten ryddig og leservennlig. Tekstene har god oppbygging med tydelig innledning, godt organisert hoveddel og en klart avrundende og konkluderende avslutning. Tekstene kommuniserer klart og tydelig på tekstnivå. Det er svært god tekstbinding med varierte overganger mellom avsnittene, som alle har en relevant og logisk konklusjon. I oppgave B3 har kandidaten integrert et ekspressivt bilde som kommuniserer godt og forsterker temaet engasjement. Bildet er plassert på rett plass i teksten i forhold til innhold og tema. Eksamenssvaret har i sin helhet en formålstjenlig utforming/layout. Eleven viser god språkføring og får uttrykt mye i hver setning. Setningsoppbygningen er gjennomgående klar og variert. Ordvalget er ikke avansert, men funksjonelt og med tilstrekkelig variasjon. Faguttrykkene er brukt selvstendig og riktig. Eksamenssvaret kommuniserer presist idet språkføring og uttrykksmåte er tilpasset skrivehandlingene og oppgavebestillingen. Eksamenssvaret viser at kandidaten til fulle behersker god og funksjonell sakprosaskriving. Eksamenssvaret viser korrekt rettskriving og korrekt bruk av reglene i formverket. Tegnsettingen er gjennomgående korrekt, men noe usikker bruk av komma. Eleven kan sitere kilder korrekt og referere til kildene på en etterprøvbar måte. Gjennom eksamenssvarets tre tekster viser eleven «framifrå kompetanse i faget». Eleven viser svært god lese- og tekstkompetanse og løser skrivebestillingene i oppgavene på en ypperlig måte. Det er enkelte svakheter i ordvalg og tegnsetting. Likevel er det også i eksamenssvar som vurderes som «framifrå», rom for at kompetansen som kandidaten viser, ikke er like høy på alle områder. Karakter 6. Vurdering A ferdig. 8
9 NOR0214 Norsk hovudmål 18 B Skriftleg eksamen norsk hovudmål Del A Oppgåve A1 Tekstane Du må ikke sove og Mellom Syria og Sagene viser begge eit engasjement for å opplyse om krig. I desse to tekstane blir engasjement vist på to forskjellige måtar, sjølv om at begge viser engasjement for det same temaet. I utdraget frå diktet Du må ikke sove viser forfattaren engasjement når han brukar utropsteikn på slutten av nokre av setningane. Nokre eksempel på dette er: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tale tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Dette gir oss følelsen av at han skrik det til oss, som kan gjere at oss som lesarar føler at dette er ekstra viktig. Det kan og gjere at bodskapen går meir inn på oss og at me tenkjer meir over det forfattaren prøver å formidle. Mellom Syria og Sagene er ein artikkel der forfattaren Kristin Solberg har skreve om korleis ho opplevde å reise i frå krig og øydelegging i Syria, til tryggheit og fred i Noreg. I denne artikkelen har Solberg brukt kontrastar som eit verkemiddel for å understreke bodskapet. Nokre eksempel på kontrastar i teksten er: «frå fare til ufare, frå død til liv, frå stanken av lik til lukta av middag, frå lyden av skotsalver til samtalar om å pusse opp badet.» Solberg bruker alle desse kontrastane for å få folk til å tenke over forskjellane mellom Syria og Noreg, som er bodskapen med teksten. Kristin Solberg valte å skrive korrespondentbrevet sitt om ein gut på 12 år som heiter Jumma som ho møtte på ein proteseklinikk. Når Jumma fekk protesen sin ville han sykle, men han hadde ikkje nokon sykkel fordi familien hans var for fattige til å kunne kjøpe ein. Gjennom heile teksten blir Jumma og sykkelen nemnt, og dette blir derfor som ein slags raud tråd. Side 1 av 4 9
10 NOR0214 Norsk hovudmål 18 B Oppgåve A2 Bodskapet i teksten Mellom Syria og Sagene angår meg og dei rundt meg i svært stor grad. Dette er fordi mange som bur i trygge og rike land som Noreg, bryr seg ikkje noko særleg om dei som lev eit liv i krig. Dei fleste tenkjer kanskje mest på seg sjølve og at krigen er langt vekke frå der me bur, og at det derfor ikkje er vårt problem. Men alle menneske har like stor rett på eit trygt og fredeleg liv, og derfor må fleire byrje å tenkje at dette faktisk angår oss og at me kan vere med på å utgjere ein forskjell. Det kan me gjere ved å støtte dei som bur i krigsfylte land ved å sende dei pengar, klede, leiker, eller ved å sende ein sykkel slik som Kristin Solberg lovde seg sjølv å gjere. Bodskapen i diktet Du må ikke sove angår meg og dei rundt meg i litt mindre grad enn det artikkelen gjer. Eg vil heller seie at mesteparten av diktet angjekk oss meir under den andre verdskrigen, når me var okkuperte av Tyskland. Men det er spesielt ei linje i teksten som angår oss i dag, og det er: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tale så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Dette angår oss mykje på same måte som det artikkelen gjorde. Kjelder til del A: Øverland, Arnulf, Du må ikke sove, 1937 Kristin Solberg, Mellom Syria og Sagene, 2017 Del B Oppgåve B3 Side 2 av 4 10
11 NOR0214 Norsk hovudmål 018 B Idrett som engasjerer I følgje Store Norske Leksikon er idrett «Fysisk aktivitet drevet for å bedre utøverens fysiske og psykiske helse gjennom mosjon og rekreasjon, eller for å oppnå best mulige resultater i øvelser med fast struktur og regelverk.» Me har mange forskjellige typar idrettar som har forskjellige reglar og utførelsar, men ein ting dei har til felles er at alle idrettar kan bidra til å gjere oss engasjerte på ulike måtar. I denne teksten skal eg skrive litt om nokre av måtane ein kan bli engasjert på ved hjelp av idrett. Ein måte som idrett kan engasjere på er når ein for eksempel vinn ein kamp eller scorar eit mål. Då kan det følast ut som om ein svevar på ein sky eller at ein får heilt lykkerus. Om ein vinn ein kamp eller scorar eit mål, kan det også føre til ein mestringsfølelse eller at ein blir veldig stolt av seg sjølv. Dette kan vidare bidra til auka sjølvtillit som kan vere bra for personar som slit eller har slitt med sjølvtillit. I dag er det mange barn som slit med at dei ikkje greier å finne seg venner. For disse ungane kan ein eller anna form for lagidrett vere ein bra fritidsaktivitet for dei. Då kan dei finne venner som har dei same interessene som dei, nemleg idrett. Eg har sjølv gått på handball og har følt den fantastiske følelsen av kor bra samhald ein har på eit lag. Ein blir også veldig sveisa saman med dei du er på lag med etter ein har gått nokre år på den same idretten. Desse følelsane trur eg det kan vere bra for ungar som slit med å skaffe seg venner å føle på. Side 3 av 4 11
12 NOR0214 Norsk hovudmål 18 B Ein kan og bli engasjert av idrett sjølv om at ein ikkje er med på ein sjølv. Det kan for eksempel vere at du ser på fotballkampar og heiar på eit fotballag sjølv om at du ikkje spelar fotball. For disse personane kan det vere like morosamt å sjå på fotballkamp, som det er for fotballspelarar å spele fotball. Disse personane kan også føle ein sterk tilknyting til det laget dei heiar på, og reiser kanskje heilt til utlandet for å sjå dei spele på heimebane. Kjelder: Henta: Henta: Side 4 av 4 12
13 B Hovudmål nynorsk, oppgåve B3, karakter 4 Førsteinntrykk Innhald og ev. bruk av kjelder Oppbygging, struktur, layout Språk og stil Formelle ferdigheiter Samla kompetanse Eksamenssvaret kommuniserer godt ut frå alle oppgåvene til eksamen. Eksamenssvaret har eit relevant innhald med ei viss utdjuping. Eleven viser til og kommenterer relevante eksempel frå dei to tekstvedlegga. Eksamenssvaret har ei viss utdjuping når det gjeld engasjement og bodskap i dei to tekstane. Dette viser at kandidaten har ei god forståing av hovudinnhald og detaljar i tekstvedlegga. Totalt sett viser eleven god fagleg kunnskap i A-delen. I A1 peikar eleven på nokre konkrete verkemiddel, og eleven skil mellom skrivebestillingane i A1 og A2. B3 er ein relativ kort tekst, men innhaldet er relevant og gir lesaren tilstrekkeleg informasjon ut frå det oppgåva bed om. Eleven svarer i hovuddelen på det som er eleven sitt prosjekt : «å skrive litt om nokre av måtane ein kan bli engasjert på ved hjelp av idrett». I A-delen integrerer eleven kjeldene i oppgåvesvaret, både ved å sitere direkte og ved å referere. Kjelda som blir sitert i innleiinga i B-delen, blir ikkje integrert på same gode måte, idet det ikkje blir spunne vidare på sitatet i eksamenssvaret. Eksamenssvaret har stort sett formålstenleg struktur på tekstnivå, men innhaldet blir ikkje avslutta eller konkludert i alle tekstane. Tekstane viser ein klar og formålstenleg struktur på avsnittsnivå. Mange avsnitt har eit tydeleg fokus, og det er fleire stader ei god kopling mellom avsnitta. I B3 har eleven valt ei overskrift som passar godt til innhaldet. Eksamenssvaret har ei tydeleg innleiing, men avslutning manglar. I B3 integrerer kandidaten to bilete som kommuniserer godt. Bileta passar godt til innhaldet, både til eksempelet som handlar om å score mål og til avsnittet som handlar om å finne seg vener i lagidrett. Eksamenssvaret har elles formålstenleg utforming/layout. Eleven viser god variasjon i ordforrådet i enkelte delar av eksamenssvaret. «... Kristin Solberg har skrive om korleis ho opplevde å reise i frå krig og øydelegging i Syria, til tryggheit og fred i Noreg.» Eksamenssvaret viser ganske god språkføring og setningsbygning, som stort sett er tilpassa innhald, formål, mottakar og medium. Teksten har ein personleg tone, men demonstrerer òg at eleven meistrar sakskriving. Eksamenssvaret viser stort sett korrekt rettskriving, bruk av reglane i formverket og teiknsetting. Eleven siterer korrekt og gir opp kjelder på ein etterprøvbar måte. Eleven viser god lesekompetanse og løyser skrivebestillingane i oppgåvene på ein god måte, sjølv om det er lita breidde i momenta og ei avslutning manglar i B-delen. Samla sett viser eleven «god kompetanse i faget». Karakter 4. Vurdering B ferdig. 13
14 Nor0214 C Eksamen norsk hovedmål Del A Oppgave A1 Jeg har sammenlignet to tekster, diktet «Du må ikke sove» fra Arnulf Øverland og teksten «Mellom Syria og Sagene» skrevet av Kristin Solberg. Begge tekstene har temaet krig og handler om at vi må få øynene opp og ikke bare tenke på oss selv. Diktet «Du må ikke sove» handler om 2 verdenskrig. Forfatteren prøver å varsle oss om tiden i Europa og at vi ikke må glemme tragedien som skjedde. Jeg tror budskapet han prøver å få fram er at han varsler oss om krig og at vi må få øynene opp, ikke bare tenke på oss selv. Det står «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig stakkars dem!». Her får han fram at vi ikke bare må tenke på hvor trist folk har det, men at vi må gjøre noe som kan hjelpe dem. Forfatteren har valgt å skrive veldig direkte, bestemt og spørrende, han starter mange av setningen med «Du» noe som gjør at det blir veldig direkte til personen. Han stiller også spørsmål til leseren som for eksempel «Det finnes da vel skikkelige folk i blant?». Det er også veldig mye utropstegn noe som vil få fram at han skriver bestemt og virkelig vil få dette ut til folket. Teksten «Mellom Syria og Sagene» er handler om da en journalist reiste til Syria og om de to forskjellige verdene, fare til ufare, fra død til liv og fra krig til fred. Hun forteller hvor tungt det er å reise fra krig og til fred, reise fra et sted der du hele tiden må passe på og til et sted der alle tar alt for gitt og ingen har noe frykt for noen ting. Hun har valgt å skrive veldig ut fra sine egne opplevelser, noe som gjør at vi får vite hvordan hun taklet situasjonene og vi blir bedre kjent med forfatteren. Hun bruker også en del virkemidler når hun skriver spesielt kontraster og gjentakelser. «Krig og fred» er et eksempel på en kontrast. I teksten står det «Ingen ting å skvette for, ingen grunn til å se seg over skulderen». Det viser forskjellen på to helt forskjellige verdener, der vi har det for godt og at vi ikke må ta alt for gitt. «Vet de hvor heldig de er?», vet vi egentlig det, vet vi hvordan andre har det, vet vi hvordan det alltid er å være på vakt. Gjennom hele teksten prøver hun å få fram at vi har det for godt og at vi må kunne ofre noe fra oss, for å gjøre det bedre for noen andre som trenger det mer. Side 1 av 4 14
15 Nor0214 C Jeg føler at budskapet i begge teksten er ganske like, de prøver begge to å varsle oss om å begynne å se verden for godt og vondt, ikke bare ta alt for gitt men virkelig forstå faren for krig. De prøver å få oss til å se at ikke alle har det like godt som oss og at vi må ofre litt av vårt for å hjelpe andre. Hvis vi tar min familie som et eksempel, så har jeg alltid syntes det var dumt at vi ikke hjelper andre som har det vondt, for eksempel å bli plan-fadder. Da jeg spør, får jeg alltid til svar at vi har nok med oss selv. Sånn syntes jeg ikke det skal være, vi som bor i et av de rikeste landene må vell kunne ofre noe for at andre skal få leve. Slik står det skrevet i diktet også «Du må ikke skylde på åker og fe og at du har mer enn nok med det». For vi har langt i fra for mye å styre med og jeg syntes vi bør gjøre mer for å redde andre sine liv. Oppgave 2A I verden er det mye krig og urettferdighet rundt om, jeg må si at det er veldig trist at jeg da sitter her og bekymrer meg for hva jeg skal spise til middag og om jeg klarer treningen i kveld. Vi bekymrer oss for hver minste lille ting, mens rundt om andre plasser i verden står det liv og død på spill. Temaet i begge teksten er et veldig dagligdags tema, men fortsatt så syntes jeg ikke vi bidrar så veldig mye til å minske problemet. Det er vanskelig for oss som har vokst opp i et perfekt liv og har alt, å se for oss noe så fryktelig som krig. Bare å se for seg den frykten de må ha hele tiden er vanskelig, om du ikke selv har opplevd den. Vi leser, hører og lærer mye om krig og det påvirker oss, men jeg tror de fleste føler seg trygg på at det ikke kommer til å angå dem og at de da ikke ofrer så mye for å hjelpe andre. Jeg kan ærlig selv si det at hvis ikke krig kommer til å angå meg, at jeg da ikke er villig til å ofre mye av mitt liv for at andre skal ha det bedre. Jeg vet selv at dette er helt feil måte å tenke på og at vi er nødt til å snu opp på tanke gangen vår. Vi er rett og slett for dårlig til å vise engasjement i saker som ikke angår oss selv. Og hvis vi begynner å vise engasjement for andre så gjør vi heller ikke store ting, som virkelig hadde hjulpet noen. Jeg vil heller ikke si at det er vi unge i dag sin feil at vi viser lite engasjement til andre folk, skylden i dette ligger i stor grad på oppdragelsen. Gjennom hele oppveksten min har i vert fall jeg hørt at vi har nok å styre med oss selv. Dette fører til at jeg tenker det samme og at Side 2 av 4 15
16 Nor0214 C folk mener alle bør klare seg selv. Sånn er det ikke, vi må hjelpe dem som ikke klarer alt på egenhånd. Oppgave 3B Idrett for lidenskap Idrett holder folket sammen, idrett samler positivitet og idrett gjør hverdagen lettere. Idrett er fysisk aktivitet for å få bedre fysiske og psykiske helse gjennom har trening og for å utvikle resultater over lengre tid. Men idrett er så mye mer, om du har en idrett er det et trygt sted å være, noe som skaper engasjement. Idrett er noe mange interesserer seg for og noe som tiltrekker oppmerksomheten til folk. Idrett er noe helt spesielt, det er en lidenskap folk velger å bruke all sin tid på. En klubb fører til samhold og tiltrekker seg folk, noe som skaper engasjement. Om du har en klubb eller et lag er det et trygt sted du kan komme til, og du vil være ønsket. En idrett er noe som fører til et stort fellesskap, du møter mange nye mennesker og du får et helt nytt samhold. Idrett skaper engasjement på mange ulike måter, folk engasjerer seg fordi det er et felleskap og noe som skaper glede. Idrett tiltrekker seg tilskuere og mange mennesker, dette er noe som fører til at det blir et stort engasjement, som for eksempel kan være kamper. Det blir god stemning, folk heier og det blir spredt positiv energi. Det er også engasjement for folkene som jobber i klubben, folk som gjør dugnad og folk som bare er det for å oppleve hvor sterkt samholdet er. Idrett er en stor del av mange sine liv, å kunne ha et sted du kan komme og trene med andre folk som ønsker det samme som deg, skaper sterke bånd. Det er et sted for å trene og være med folk du bryr deg om og du skaper glede for både deg, å hele klubben. Side 3 av 4 16
17 Nor0214 C Når du hører til en klubb er du et sted der folk ønsker ditt beste, klubben ønsker og gjør alt for at du skal få oppnå målene dine, skape nye minner og nye opplevelser. Å tilhøre en idrett er en lidenskap i seg selv. Kilder: Dikt «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, Tekst «Mellom Syria og Sagene», Kristin Solberg, Side 4 av 4 17
18 C Hovedmål bokmål, oppgave B3, karakter 4 Førsteinntrykk Innhold og ev. bruk av kilder Oppbygging, struktur, layout Språk og stil Formelle ferdigheter Samlet kompetanse Eksamenssvaret har gode tekstsvar på alle oppgavene. A-delen er noe mer utdypet enn B- delen. Alle tekstene har relevant innhold med en viss utdyping. Del A: Eleven viser ganske god forståelse av innholdet i tekstvedleggene og refererer og bruker eksempler fra kildene. I A1 beskriver eleven noen virkemidler og gir eksempler, og det er brukt noen få fagbegrep. Eleven skiller ikke tydelig mellom oppgavebestillingene i A1 og A2: I siste avsnitt i A1 forteller eleven om en personlig erfaring som eventuelt kunne vært en del av oppgavesvaret i A2. Til eksamen kreves det at kandidaten skiller klarere mellom hva som er relevant innhold i de to delene av A-oppgaven for høy grad av måloppnåelse. B3-teksten er et relevant svar på oppgavebestillingen. Innholdet er ikke helt tilstrekkelig idet teksten har varierende utdyping i de heller få momentene kandidaten har valgt å belyse. Begge A-svarene har stort sett formålstjenlig oppbygging på avsnittsnivå. I alle delene har svaret en ytre innramming med innledning og avslutning som fungerer godt. Det er god flyt i teksten med variert tekstbinding. Selv om innledningen i B3 ikke er markert, fungerer den godt som en ingress. Det er brukt bare ett bilde. Plassert helt først i den korte teksten, illustrerer bildet innholdet i innledningen, men eleven mestrer ikke helt bildeplassering i tekst. En kort avslutning oppsummerer og understreker poenget fra overskriften og innledningen. Ordforrådet er ganske variert. Språket har et muntlig preg og flyter lett, og setningsbygningen er stort sett god. Teksten har innslag av faguttrykk, og kandidaten bruker disse riktig. Oppgavebestillingen i B3 er å skrive et bidrag til et nytt idrettsmagasin. Språkføringen og stilnivået i elevens tekst er stort sett tilpasset medium og mottakergruppe, med en gjennomgående saklig stil. Eleven viser stort sett korrekt rettskriving og tegnsetting. Eleven siterer og referer til kilder på en etterprøvbar måte. Eleven har skrevet tekster som alle kommuniserer godt med leseren. Samlet sett viser eksamenssvaret at kandidaten har «god kompetanse» i skriftlig norsk. Karakter 4. Vurdering C ferdig. 18
19 NOR0214 D Del A Oppgåve A1 I diktet «Du må ikke sove», skriv Arnulf Øverland om korleis folk snur eit blindt auge til mykje av det som skjedde under andre verdskrig. I diktet skriv han, «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!», (Øverland, Arnulf (1937), vedlegg 1). Med dette trur eg han vil få fram at han er lei av at alle tenkjer at det ikkje er noko dei kan gjere for å hjelpe, eller at dei skylder på at dei ikkje har tid nok til å gjere noko med det. Om noko ikkje hender med dei direkte er det ikkje deira problem. I eit anna utdrag av diktet skriv han, «Du mener, det kan ikkje være sant, så onde kan da ikke mennesker være. Det finnes da skikkelige folk iblant? Bror, du har ennå meget å lære!», (Øverland, Arnulf (1937), vedlegg 1). I dette utdraget er bodskapet at sjølv om folk veit kva som skjer, nektar dei å tru på det. Det som skjer er for forferdeleg til å tru på. Øverland ville få fram at folk må opne auga sine og sjå kva om faktisk skjer, i staden for å lukka dei og ignorere det. Diktet er skrevet på ein måte som tydeleg viser engasjementet til forfattaren. Det er eit dikt ein får lyst til å rope ut så alle må høyre. Han brukar kryssrim i det første verset, og parrim i dei to siste versa. Dette gir diktet meir flyt, og gjer det meir intenst. Mellom Syria og Sagene er eit korrespondentbrev av Kristin Solberg, som handlar om korleis det var for ho å komme heim til Noreg etter reisa i Syria som journalist og krigskorrespondent. Brevet er skrive i 1. person, og ho hoppar mellom fortid og notid. Ho byrjar brevet med å skrive om korleis ho kom heim til Oslo, og korleis ho blei så overvelda av forskjellen mellom Oslo og Aleppo i Syria, at ho måtte stoppe bilen. Ho fortsett med å skrive om korleis ho møtte ein gut med namn Jumma i Aleppo. Jumma var ein tolv år gamal gut som hadde mista foten sin, og veslebroren sin i krigen. Han venta no på ei protese, og alt han ville gjere var å gå ut og sykle. Jumma hadde derimot ingen sykkel, og familien hadde ikkje råd til å kjøpe ein. Kristin blir derfor overvelda når ho kjem tilbake til Sagene og ser alle syklane ho aldri før hadde tenkt over. Ho sett seg ned på ein kafé og skriv korrespondentbrevet som ei blanding av kva ho har opplevd, og kva ho ser og høyrer rundt seg. Ho skriv i tillegg om korleis dei fleste i Noreg ikkje veit kor godt dei eigentleg har det, og kor takknemleg dei burde vere. Det er mange likheitar mellom diktet «Du må ikke sove», av Arnulf Øverland, og korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene», av Kristin Solberg. Dei har for eksempel begge eit bodskap tilknytt ein krig og folka i og utanfor krigen. Likevel er det også mange forskjellar mellom dei to tekstane. I korrespondentbrevet fokusera Kristin meir på korleis folk ikkje tenkjer over kor heldige Side 1 av 5 19
20 NOR0214 D dei er som bor i eit land med fred, og aldri har opplevd krig. I diktet fokuserar Øverland meir på korleis folk er for blinde, og korleis dei skylder på alt og ingenting for å unngå å hjelpe dei som treng det. Dei to tekstane er også skrive på veldig forskjellege måtar. Der Kristin Solberg skriv litt meir rett ut kva bodskapet er, må ein tolke diktet til Arnulf Øverland sjølv. Oppgåve A2 I samfunnet vi har i dag vil du ofte høyre om kor synd det er på dei som bor i land med krig. Om ein skrur på nyheitene er det som regel i alle fall eit innlegg om noko nytt som har skjedd i eit krigsland eller eit fattig land. Det er då ein sukkar og seier til kvarandre, «Stakkar dei. Eg forstår ikkje kvifor fleire folk ikkje hjelp dei,». Det ein ikkje tenkjer over er at ein har svaret akkurat der. Rundt om i landet sit folk og sukkar og tenkjer det same. Det er sjeldan ein tenkjer at ein skal gjere noko sjølv, og om ein tenkjer det er det ein enda sjeldnare at ein faktisk gjer noko. I diktet til Øverland, «Du må ikke sove», står det, «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: stakkars dem!», med det er akkurat dette dei fleste nordmenn tenkjer; stakkar dei. Når vi er ferdige med å tenkje denne tanken tek vi ein neve til med potetgull og skiftar kanal til TV2 med Norske Talenter. Livet går vidare, og vi tenkjer ikkje noko meir på verken dei i fattige land med krig, eller på kor heldige vi er som bor i Noreg, eit av verdas rikaste og mest fredfulle land. Det er ikkje slik at vi går rundt kvar dag og takkar universet for at vi vann i lotteriet og blei født i Noreg. Vi går som oftast ikkje rundt og tenkjer på kor heldige vi eigentleg er. Det er som Kristin Solberg skriv i korrespondentbrevet: Det er ingen skarpskyttarar i vindauga på bygardane her, ingenting å skvette for, ingen grunn til å sjå seg over skuldra. Veit dei det, menneska på borda rundt meg, at du aldri kan ta slikt for gitt, veit dei kor heldige dei er? (Solberg, Kristin (2017), vedlegg 2) Veit vi verkeleg kor heldige vi er? Vi som ikkje har mista heimen vår i krig, eller eit familiemedlem i ei plutseleg skotsalve. Mest sannsynleg veit ikkje dei fleste kva dei tek forgitt, for det er ofte slik at vi ikkje veit kva vi har, før vi ikkje har det lenger. Kjelder del A, oppgåve A1 og A2: Øverland, Arnulf (1937): Den røde front, Tiden Norsk Forlag. Utdraget er frå strofe 5, 6 og 7 i diktet «Du må ikke sove». Vedlegg 1, eksamensheftet. Solberg, Kristin (2017). Mellom Syria og Sagene. Omarbeidd og omsett av Utdanningsdirektoratet. Side 2 av 5 20
21 NOR0214 D Del B Oppgåve B4 Bokhandelen Den lille gull bjølla plinga muntert idet Kamilla skyvde opp døra inn til den lille bokhandlen. Kamilla ensa den så vidt då ho nærast sprang inn i butikken. Ho manøvrerte seg raskt mellom hyller og haugar med bøker. Ho visste akkurat kor ho skulle. Ho skulle dit ho hadde gått kvar dag i to veker. Til det lille hjørnet med ungdomsbøker på engelsk. Det var ikkje stort, for dei fleste ville jo ha norske bøker, men ikkje Kamilla. Ho studerte den lille veggen med bøker. Hjartet banka fort, og auga sveipte over alle bøkene som ein tornado. Då ho kom til den siste hylla senka ho skuldrene skuffa. Den var ikkje der i dag heller. Ho let eit lite sukk forlate leppene, og snudde seg sakte mot utgangsdøra. Det hadde snart gått to veker sidan boka kom ut. Kvifor hadde bokandelen enda ikkje fått den? Ho unngikk blikket til den altfor blide kassadama og opna døra ut av butikken. Den lille bjølla som hadde plinga så muntert gav no berre frå seg eit stille, trist pling i Kamilla sine øyre. Ho kjente det som nåler mot ansiktet då den kalde lufta trefte ho. Frostrøyken sto frå munnen, og ho snurra fort eit tjukt skjerf rundt halsen, som ho trakk over den no rosa nasen. Ho subba sakte gjennom den våte snøen som hadde kome og gått heile vinteren. Huset hennar var ikkje langt vekke, men det kjendest ut som ein evigheit hadde gått då ho traska seg opp den lille bakken. Kamilla gikk rett til rommet sitt og la seg under dyna då ho kom heim. Ho hadde ete før ho for til bokhandelen, og ho var framleis mett. Sjølv om ho var mett, følte ho seg tom på innsida. Det hadde vore slik sidan ho blei ferdig med den førre boka i serien, nesten eit heilt år før. Ho hadde ikkje visst då at den neste boka ikkje kom ut før 2. februar året etter. Den dagen ho fann ut av det, hadde ho nesten ikkje sagt eit einaste ord. No var boka det einaste ho kunne tenkje på. Ho dagdrømte om den på dagen, og drømte om den på natta. Ho hadde logga ut av alle sosiale medium for å unngå innlegg av boka frå utanlandske kontoar. Ingenting skulle få øydeleggje opplevinga av å lese boka, heilt uviten om kva som ville skje. Ingen skulle få ta vekk spenninga. Kamilla såg opp på den overfylte bokhylla si. Ein kunne så vidt sjå korleis den kvite hylla hadde fått ein svai under haugen med bøker. Om ho måtte velje ein ting i rommet ho likte mest, var det bokhylla. Den var fylt av alle fargane ho kunne tenkje seg. Innbunde bøker og pocket bøker, små bøker og store bøker, tjukke bøker og tynne bøker, gamle bøker og nye bøker. Ho hadde allereie laga plass til den nye boka, men det var så vidt det var igjen noko plass etter det førre store salet på bokhandelen. Ho måtte nok jobbe ekstra skift Side 3 av 5 21
22 NOR0214 D på jobb i fleire månadar for å få igjen alle pengane ho hadde brukt, men det var heilt klart verdt det. Det å få moglegheita til å leve i ei anna verd, å flykta til ein plass med eventyr og forboden kjærleik, det var den beste følelsen i verda. Det vesle klasserommet var stille bortsett frå lyden av den tikkande klokka. Kamilla følgde den vesle sekundvisaren med auga, og talte sekunda til fridom inni seg. Ho var ute av stolen nesten før klokka ringde. Ho slengte på seg sekken og var den første ut. I dag var dagen. Ho følte det på seg. Det hadde snødd igjen i natt, så gatene var dekka med kritvit snø som skein når sola kasta strålar med lys over den. Kamille let att jakka si og knytte det tjukke, ull skjerfet rundt halsen. Ho kjempa seg gjennom den kramme snøen, og kjente den gi etter når ho skritt for skritt bana seg vei gjennom den. Snøen var våt og kald då den sakte men sikkert trengte seg gjennom skoen og sokken hennar. Nakken var full av puddersnø vinden hadde blåst ned frå trea i den lille parken ved sidan av bokhandelen. Trea var som skyer under den blå himmelen over ho, kvite og lodne. Det var idyllisk, men ho hadde ikkje tid til å nyte den vakre vinternaturen. Det einaste ho klarte å tenkje på var boka. Boka ho var sikker på ville stå til utstilling på den lille veggen i bokhandelen. Boka ho hadde rydda plass til på den overfylte bokhylla på rommet. Boka ho hadde venta på i eit år. Boka, boka, boka. Den lille gull bjølla over døra plinga muntert idet Kamilla skyvde opp døra inn til den lille bokhandlen. Ho ensa så vidt den altfor blide kassadama irritert mumle eit eller anna om over ivrige ungdom som drog med seg snø inn i heile butikken. Ho oversåg igjen kassadama, og sette kursen mot den lille veggen innerst i bokhandelen. Ho begynte som alltid å la auga sveipe over hyllene, og suge til seg alle titlar. Hjartet sank i brystet hennar. Ho let auga sveipa over hyllene igjen. Og igjen. Og igjen. Ingenting. Den var ikkje der. Korleis kunne den ikkje vere der? Ho hadde jo vore so sikker. Ho hadde kjent det i heile seg, at i dag var dagen. I dag ville den vere der. Men nei. Igjen var ho møtt med berre skuffelse. Ho såg ned. Buksa hadde skifta frå den lyse blå fargen av dongeri, til ein mørkare farge der snøen hadde klistra seg til ho, og smelta inn i buksa. Den var mørk som livet var akkurat i den augneblinken. Som kvar dag dei siste to vekene gjekk ho ut med hovudet bøygd. Det var berre tilfeldig at ho nesten gikk inni den no ganske irriterte kassadama. «Unnskyld,» sa ho fort og såg opp. Kassadama berre himla med auga, men Kamilla merka det ikkje. Ho hadde auga klistra til det kassadama hadde i hendene. Det var ei eske. Ei heilt normal pappeske, fylt til randen med bøk. Men for Kamilla var det ikkje ei ordinær pappeske. Denne eska hadde ein lapp klistra på sida. Ein lapp med bilete av eit bokomslag og ein tittel. Det var det same bokomslaget Kamilla hadde studert i fleire månadar. Det same bokomslaget ho hadde venta på å sjå i butikken i eit år. Det same bokomslaget Side 4 av 5 22
23 NOR0214 med den same tittelen ho hadde venta på. Det var boka. Kamilla berre stirra. Kassadama såg på ho som om ho ville ho skulle flytte seg. Etter nokre sekund med mållaus stirring klarte Kamilla å få ut nokre stotrande ord. «Er Er den til sal?» spurde ho håpefullt. Kassadama såg halvvegs forvirra på ho. «Denne?» spurde ho og såg ned på eska med bøker. «Det ville jo vere dumt om den ikkje var det. Vi som har bestilt den heilt frå USA,» Sa ho med eit svakt sarkastisk toneleie. Kamilla hadde plutseleg to hundre lappar i henda. «Eg tek den.» Sa ho før kassadama fekk fortsette. Og etter ei lita stund med falske smil frå kassadama, trykking på ei datamaskin, og veksling av pengar, hadde Kamilla boka i hendene. Boka strålte mot ho, klar til å bli reve open og lest. Kamilla kunne ikkje gjere noko anna enn å smile heile vegen heim, med boka pressa hardt mot brystet. Ho hadde hatt rett. Ho hadde endeleg fått det ho hadde venta på i eit år. Sola verka å stråle sterkare enn ho hadde gjort nokon gong. Som før spurta ho inn på rommet sitt før nokon fekk ho til å vente enda lenger på å få lest boka. Ho skrudde på lyset på rommet, og slengte seg ned i senga. Ho opna boka, og blei atter ein gong dradd inn i enda ei ny verd. D Side 5 av 5 23
24 D Hovudmål nynorsk, oppgåve B4, karakter 6 Førsteinntrykk Innhald og ev. bruk av kjelder Oppbygging, struktur, layout Språk og stil Formell e ferdigheiter Samla kompe -tanse I svaret viser eleven høg kompetanse både når det gjeld sakprega og skjønnlitterær skriving. Det er særleg i B4-svaret at eleven viser framifrå norskfagleg kompetanse. A1: Eleven viser i svaret sitt god forståing av hovudinnhaldet i dei to tekstvedlegga. Ved hjelp av faglege omgrep får eleven fram kunnskap om bodskap, skrivemåte og bruk av verkemiddel i tekstane. Eleven siterer, refererer og integrerer frå kjeldene på ein mykje god måte. A2: Svaret er relevant, og gjennom særs treffande eksempel viser eleven refleksjon kring innhaldet i vedlegga. B4: I dette svaret viser eleven framifrå skjønnlitterær skrivekompetanse på fleire område. Forteljinga er eit svært elegant svar på oppgåva der innhaldet og jenta sine kjensler er sette i relieff, og spenninga er utdjupa og levande framstilt. A1: Svaret har ein ryddig struktur. Kandidaten går rett på oppgåva, tar først for seg eitt og eitt vedlegg, for så å samanlikne dei. Strukturen er ryddig, klar, lett å følgje og med god tekstbinding. A2: I oppgåvebestillinga blir kandidatane bedne om å skrive ein kort tekst. Eleven skriv eitt lengre avsnitt. Eitt sitat frå korrespondentbrevet er skilt ut i eiga avsnitt. Det fungerer godt fordi eleven reflekterer vidare over sitatet og konkluderer på grunnlag av det. B4: Svaret har klar og formålstenleg struktur med god avsnittsinndeling. Tekstbindinga er variert og fungerer særs godt for å få fram spenninga i ventetida. Teksten har ei klar spenningskurve med eit tydeleg høgdepunkt. A1/A2: Eksamenssvaret viser at eleven har eit variert ordtilfang og ei gjennomført sakleg språkføring med god bruk av faguttrykk, sjølv om kandidaten ikkje gir mange eksempel på bruk av verkemiddel i dei to tekstvedlegga. Eleven viser likevel sjølvstendig bruk av språklege verkemiddel, for eksempel: «det er akkurat dette dei fleste nordmenn tenkjer; stakkar dei. Når vi er ferdige med å tenkje denne tanken tek vi ein neve til med potetgull og skiftar kanal til TV2 med Norske talenter.» I avslutninga av A2 vender kandidaten journalisten sitt retoriske spørsmål frå tredje til første person mot oss, og gjennom dette grepet poengterer eleven sitt svar på det oppgåva spør om. B4: Svaret viser svært god variasjon i forteljemåten med ulike typar skrivehandlingar (skildringar, replikkar, tankereferat osv.). Skildringane av korleis eg-personen opplever ventetida, er imponerande. Kandidaten bruker mellom anna naturen for å få fram kontrastane mellom dei ulike sinnsstemningane i ventetida: «Ho subba sakte gjennom den våte snøen som hadde kome og gått gjennom heile vinteren.» Og: «Sola verka å stråle sterkare enn ho hadde gjort nokon gong. Som før spurta ho inn på rommet sitt før nokon fekk ho til å vente enda lenger på å få lest boka.» Eleven bruker metaforar, gjentakingar og kontrastar. Setningsbygninga, setningslengda, setningsovergangane samt bruken av setningsemne understrekar spenninga, forventinga, vonbrotet og gleda. Avsnitta i teksten følgjer staden og tida bokhandelen, rommet, skolen. Dette isceneset handlinga som stort sett går føre seg i på det indre planet hos hovudpersonen, og det gir framstillinga framdrift og spenning. Eleven viser i svaret sitt stort sett korrekt rettskriving, men har nokre verbfeil. Eleven har gjennomgåande korrekt teiknsetting. Eleven viser at ho/han kan sitere korrekt og referere til kjelder på ein etterprøvbar måte. Eksamenssvaret viser høg norskfagleg kompetanse på fleire og ulike område. Trass i nokre formelle feil, har kandidaten vist «framifrå kompetanse i faget». Karakter 6. Vurdering D ferdig. 24
25 Fagkode: NOR 1415 Oppgave A1 E dag 1 Fremtiden i våre hender I dagens samfunn er det mange moderne ting som vi kan ha nytte av. Vi i Norge er så heldige som har et rikt og demokratisk land. Dessverre er det ikke slik alle i verden har det. Norge har gått gjennom både godt og vondt for å komme til den dag i dag. Mens andre land kan prøve, men fortsatt ikke lykkes. Fra forberedelse heftet vårt «Engasjement» for vi et innblikk på dette i ulike tekster, blant annet fra utdraget vi får fra diktet «Du må ikke sove». Her får vi et lite innblikk på hvordan Norge var utsatt før i tiden. Mens fra korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene» får vi et innblikk på to ulike land, med ganske store forskjeller. Diktet «Du må ikke sove» er skrevet av Arnulf Øverland i Den ble først gitt ut i 1937 i diktsamlingen Den røde front. Øverland var en av de første som advarte mot nazismen, og var redd hva dette kunne føre til. Derfor ville han med diktet vekke alle dem som ikke innså farene og alvoret ved det som foregikk i flere steder i Europa, før andre verdenskrig brøt ut. Andre verdenskrig var en global krig som rammet mange deler i verden. Krigen brøt ut først i 1939 og varte til rundt Forfatteren Arnulf Øverland fanger oss lesere på en fin måte. Dette blir gjort på ulike måter. Ut ifra utdraget fra «Du må ikke sove» henviser han mye til leseren, og det er brukt mye gjentakelse. Ordet «Du» blir brukt ganske mange ganger. Den blir brukt i flere sammenhenger, og som oftest begynnelsen av setningen. Dette ser vi blant annet i denne lille delen fra utdraget «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov til å gå der og glemme!». Ved å henvise til oss lesere, spiller han mye på følelsene våre. Med tanke på at jeg har lest hele diktet, vet jeg også at Arnulf Øverland bruker mange andre gode virkemidler i diktet hans. Diktet har blant annet to jeg personer, hvor den ene er forfatteren i seg selv (=det lyriske jeg). Vi får ikke et innblikk på denne type synsvinkelen fra utdraget vårt, men vi blir kjent med den andre synsvinkelen, som er fangen som advarer/forteller hva som skjer. Her er et eksemplar fra synsvinkelen «Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves Og nå har vi gitt det forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!». Side 1 av 4 25
av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk
av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med
DetaljerUprisen: med hjartet i vurderingskriteria
Uprisen: med hjartet i vurderingskriteria Utgangspunkt 1 Ein roman er ei lang forteljing som er ofte delt inn i kapittel. Den kan ha fleire handlingar og hovudpersonar. Hilde Hagerup har skreve tre bøker
DetaljerKursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013
NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2018 Åndalsnes 01.07.18 Anne Mette Korneliussen
DetaljerAv en født forbryters dagbok
Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar 2019 NOR0214 Norsk hovedmål NOR0215 Norsk sidemål NOR1415 Norsk for elever med fritak fra vurdering med karakter i sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerDavid Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal
David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.
DetaljerEksamensveiledning. om vurdering av eksamenssvar
Eksamensveiledning om vurdering av eksamenssvar 2018 NOR0214 Norsk hovedmål NOR0215 Norsk sidemål NOR1415 Norsk for elever med fritak fra vurdering med karakter i sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen
DetaljerZippys venner Partnership for Children. Med enerett.
1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene
DetaljerVurderingskurs i Bergen v/margrethe Moe Sandven, oppmann i norsk i Hordaland
Vurderingskurs i Bergen 20.11.2017 v/margrethe Moe Sandven, oppmann i norsk i Hordaland Årets nyhetsoppslag Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen første trinn Fagnemnd Gjennom skoleåret arbeider eksamensnemnda,
DetaljerEksamensveiledning. NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn elever og voksne
Eksamensveiledning om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn elever og voksne Bokmål Eksamensveiledning
DetaljerEksamensveiledning. om vurdering av eksamenssvar. Bokmål
Eksamensveiledning om vurdering av eksamenssvar 2014 NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister
DetaljerJon Fosse. Olavs draumar. Forteljing
Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerSnøjenta - Russisk folkeeventyr
Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerOmslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
DetaljerEksamensveiledning. NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn elever og voksne
Eksamensveiledning om vurdering av eksamenssvar 2015 NOR0214 og NOR0215 norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn elever og voksne Bokmål Eksamensveiledning for vurdering
DetaljerEnklest når det er nært
Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i
DetaljerEksamen NOR0214 Norsk hovudmål/hovedmål. Tema: kommunikasjon. Nynorsk side 2 5. Bokmål side 6 9. Felles vedlegg side 10.
Eksamen 23.05.2017 NOR0214 Norsk hovudmål/hovedmål Tema: kommunikasjon Illustrasjon av Knut Høihjelle. Kjelde/kilde: http://ndla.no/nb/node/4060?fag=8. Nedlastingsdato: 23.02.2017 Nynorsk side 2 5. Bokmål
DetaljerSÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND
SÅ LENGE INGEN SER OSS ANDERS TOTLAND DEL 1 1 Så lenge ingen såg meg, fekk eg vera i fred. Mamma likte ikkje at eg forstyrra når ho hadde besøk. Ho hysja og bad meg stikka av. Av og til kom det folk eg
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2016 Åndalsnes 30.06.16 Anne Mette Korneliussen
DetaljerAlt det lyse og alt det mørke
Brynjulf Jung Tjønn Alt det lyse og alt det mørke roman Til Helle, Olav, Ingeborg og Marie Fars fingrar kunne likne krokete greiner, og dei klumpete blodårene på oversida av handa likna snirklete røter.
DetaljerUtlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerFyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg
Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerUtlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen 2016. Vi leter
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerJob 30,26 26 Difor vona eg på det gode, men det vonde kom, eg venta på lys, og det vart mørker.
1. Mos 1, 1-5 I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. 2 Jorda var aud og tom, mørker låg over djupet, og Guds ande svevde over vatnet. 3 Då sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det vart lys. 4 Gud såg at lyset
Detaljer443NDA-V NOR0215 Norsk sidemål 10. årstrinn, skriftlig
Kandidatnummer: Fagkode: Fag: Dato: 443NDA-V NOR0215 Norsk sidemål 10. årstrinn, skriftlig 24.5.2017 Oppgåve A1) Finn annonse vekker interesse Annonsen «Forferdeleg salongbord til sals til høgstbydande»
DetaljerLars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND
Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen
DetaljerPaula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers
DetaljerDatavisualiseringer og deg
Datavisualiseringer og deg I Seeing Data-prosjektet har vi undersøkt hvordan folk samhandler med datavisualiseringer. Du kan finne ut mer om prosjektet vårt på nettsiden vår: seeingdata.org Her diskuterer
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerRukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5
Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for
DetaljerKjenneteikn på måloppnåing i norsk
Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå
DetaljerEn liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den
Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri
DetaljerAtlanten ungdomsskole. Prosessorientert skriving i norsk hovedmål og sidemål 9. trinn Våren 2018
Atlanten ungdomsskole Prosessorientert skriving i norsk hovedmål og sidemål 9. trinn Våren 2018 Velkommen til prosessorientert skriving i norsk våren 2018 I dette dokumentet finner du en detaljert oversikt
DetaljerDET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS.
MÅNADSBREV FOR MARS. Frøet Eg ligger bare her og gror og drikker vatn og spiser jord. Her er så varmt og mørkt og vått. Her er så fredelig og godt. I natt kom regnet lett på tå og banka ganske sakte på.
DetaljerFagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1
Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning
DetaljerNorskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014
Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Reviderte læreplaner Udir.no (oransje fane) Læreplaner: http://www.udir.no/ Norsk: http://www.udir.no/kl06/nor1-05/, med veiledninger og veiledende kjennetegn
DetaljerZippys venner Partnership for Children. Med enerett.
1 Zippys venner Vi har mange følelser Dette er en fortelling om tre gode venner: Leela, Tig og Sandy. De bor i en liten by som ligger like ved en elv. Leela og Tig er søsken, og Sandy er vennen deres.
DetaljerDenne boken anbefales å lese
Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.
DetaljerEksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning
Eksamen 21.11.2017 NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9. Bokmål Eksamensinformasjon
DetaljerFortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN
Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2018 SPR3008 Internasjonal engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SPR3008 Internasjonal engelsk Eksamensveiledning for vurdering av sentralt
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerOppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig
Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10.
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2019 Åndalsnes 30.06.19 Anne Mette Korneliussen Oppmann Innhald
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerBilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.
26. 5. 2010 Bilde 1 Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus. Sofus får vere med Marius nesten over alt Det er tidleg på dagen. Marius
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerRegnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn
Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt
DetaljerFortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER
Fortelling 1 VI HAR MANGE FØLELSER 3 Dette er en fortelling om tre gode venner: Leela, Tig og Sandy. De bor i en liten by som ligger like ved en elv. Leela og Tig er søsken, og Sandy er deres beste venn.
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerResultat trivselsundersøkinga våren 2019
Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle
DetaljerMånadsbrev for Blå, april 2016
Månadsbrev for Blå, april 2016 Oppsummering/ evaluering av april Me har i april hatt fokus på friluftsliv. Før me starta på denne månaden var det få av oss som visste kva ei grandekule er, no er det begrepet
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning
DetaljerEksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9
Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
Detaljer(Det kommer at Silje er i et forhold på facebook, Silje skriver på tastaturet imens, som om hun skriver diktet)
S: Han var bare en såå stor taper da! Også har jeg liksom noe på gang med en annen type nå og det går ganske hett for seg! Han er bare sååå bra for meg assa, men det er ingen som vet om det enda da! Kanskje
DetaljerRegnbogen Natur-og kulturbarnehage
Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane
DetaljerMats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO
Mats Strandberg Illustrert av Sofia Falkenhem Oversatt av Nina Aspen, MNO Omnipax, Oslo 2017 1 Jeg ble et monster den dagen jeg fylte ni. Men det skjønte jeg ikke da. Jeg heter Frank Sten, og da det skjedde,
DetaljerNORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15
NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne
DetaljerUte av verden. Karl Ove Knausgård
Ute av verden Karl Ove Knausgård 1998 Første del 3 1 Av og til hendte det at jeg låste meg inn på skolen om natten, gikk gjennom den lave, mørklagte bygningen mens jeg skurdde på bryter etter bryter
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerSONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER
SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2017 SPR3008 Internasjonal engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SPR3008 Internasjonal engelsk Eksamensveiledning for vurdering av sentralt
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerEksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015
Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene
DetaljerPresentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga
Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular
DetaljerGutten skvetter til og kikker seg rundt i alle retninger. MANNEN: Sett dem ned i stolen her gutt.
1.Int- gammeldags kontor - dag Døren går opp, og en lysstripe streifer over det kjedeligge møblementet slik at det et øyeblikk ser litt koselig ut der inne. Inn i rommet kommer en mager liten gutt med
DetaljerEksamen 22.05.2015. NOR0215 norsk sidemål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult. http://eksamensarkiv.
Eksamen 22.05.2015 NOR0215 norsk sidemål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timar. Tema Hjelpemiddel
DetaljerEksamen Bokmål/nynorsk
Eksamen 26.11.2013 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning, elever og privatister/elevar og privatistar Bokmål/nynorsk
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
Detaljer