RESSURS AS PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan ID Seterdalen I del av eiendommene 188/1, 190/1, 191/3 og 191/5. Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 RESSURS AS PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan ID Seterdalen I del av eiendommene 188/1, 190/1, 191/3 og 191/5 Nore og Uvdal kommune Vedtatt , K-sak 61/13

2 i INNHOLD i 2 2 INNLEDNING Hensikt Planstatus Planområdet, eksisterende forhold Eksisterende bebyggelse Topografi og vegetasjon Vilt og biologisk mangfold ROS analyse 7 3 PLANPROSESS 8 4 PLANFORSLAGET Planløsning Arealoppgave Adkomstforhold og parkering Friluftsliv, stier og skiløyper Strøm og sanitærteknisk standard Kulturminner Universell utforming Leik 15 5 REGULERINGSFORSLAG 16 6 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 17 INNHOLD. 2

3 2 INNLEDNING Planen utarbeides av: Vidda Ressurs AS, Sentrum 11, 3630 Rødberg på oppdrag fra grunneiere Knut Tråseviken, 3629 Nore og Bakke Sameige v/lars Inge Enerstvedt, 3629 Nore. Planen omfatter del av eiendom 188/1 som eies av: Knut og Gunnlaug Tråseviken, 3629 Nore, og del av eiendommen Bakke Sameige 190/1, 191/3 og 191/5 eies av: Eli og Lars Inge Enerstvedt, 3629 Nore, Gunhild Brugaard. Hovdev. 2, 1470 Lørenskog; Gudrun Liseth. Jensvoliv. 56, 3400 Lier; Arne Liseth, 3629 Nore og Anne Kan Brugaard, 3629 Nore Grunneierne har i planprosessen hatt stort fokus på det særegne kulturlandskapet i områder. Det er 11 setre i dalen, de fleste er godt intakt, enkelte med full bygningsmasse. Det er aktiv seterdrift på 2 av setrene. Dette har vært en rød tråd gjennom hele planen, og det skal være varemerket på planområdet under gjennomføringen. Navnet Seterdalen henspiller på kultur og naturbaserte tradisjoner. Det peker videre på at grunneierne ønsker at utbyggingen skal være kvalitets og verdibevisst. Gjennom denne profileringen ønsker man å henvender seg til brukere som er tiltrukket av denne merkevaren og særpreget. Det legges opp til å holde profilen med klare føringer for utforming og materialbruk i reguleringsbestemmelsene med bl.a. mørke farger, oppdelte vinduer og torv på taket og mulighet for å etablere små hytte tun på tomtene. 2.1 Hensikt Formålet med planen er å revidere eksisterende reguleringsplan. Planen skal legge til rette for å legge om adkomstvei for B27 til B34, flytte to tomter innad i feltet, samt fortette med tre nye tomter. 2.2 Planstatus Området er i kommunedeiplanenen for Myrset-Ånesgarden vist som eksisterende og fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse. Gjeldene reguleringsplan ble godkjent av Nore og Uvdal kommune Planområdet, eksisterende forhold Planområdet ligger i Åsbøseterdalen, sør for Fønnebøfjorden i Uvdal. Adkomst til området skjer gjennom avkjøring fra Fv40 via Arnesgårdsvegen. Området ligger på mellom 900 og 950 m.o.h og omfatter ca 325 daa. 3

4 v I, : Lfl&W<S NATL CtFILWT5V*A&R to4 Wr2 44.MØSÆ Utsnitt fra kommunedelpian for Myrset-Ånesgården vedtatt

5 2.4 Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet ligger det i dag 20 bebygde og 32 ubebygde tomter. 2.5 Topografi og vegetasjon Området består av blandingsskog med gran og noe bjørk og furu. Området er delt i flere nivåer, med flater og mindre myrdrag. Feltsjiktet er dominert av lyng, med enkelte innslag av einer og vier. 2.6 Vilt og biologisk mangfold Det er ikke registrert biotoper for biologisk mangfold eller viltområder innenfor område avsatt til byggeområde, se kartutsnitt fra DN sin Det er ikke registret verdifulle viltbiotoper, spesiell vegetasjon eller finnes noen kjente viltinteresser i området. Gjennom reguleringsplanen er det tatt høyde for prinsippene i kap Il i naturmangfoldsloven og det er ikke funnet opplysninger som viser at planforslaget vil ha vesentlig negativ virkning på naturmiljøet. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses derfor som begrenset. 5

6 Tegnfor i,- Nasjonelpark Landsk3psvemamrde Naturreservet Atsfredning nen fredrng rnet enkeltobjekt ARTSDATA Atsforekomet Trekkvei Petforekomot, punkt NATURPER ETTER HÅNDBØKER regionelt Viktige EJ Nasjonelt og regioneft viktige STATL SIKRA FRLUFTSLK SOkRADER Område ft ANDRE V1KTIGE FRILUFSLF/SOtRADER Område,%/ Pilegrimsteden * Lokalt viktige KULTUR LANDSKAP Nasjonalt viktige Regionalt viktige 6

7 - Hendelser - Hendelser - Hendelser - Påvirkes - Til - Omfatter - Har - Har - Gruver; 2.7 ROS analyse Emne Forhold eller uønsket hendelser Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? x lnfrastruktur Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for flom/oversvømmelse? Er det radon i grunnen? Ikke kjent Annet? (Angi) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: på veg? x på jernbane? x på vann/elv? x Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: området av magnetisk felt fra el.linjer? - Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende x innenfor området: forretning/serviceanlegg? x - Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? x - Til ski-/turløyper? - Til busstopp/kollektive forbindelser? x Brannberedskap: x x Tidligere bruk området spesielt farlige anlegg? x området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde X og trykk)? området bare én mulig atkomstrute for brannbil? Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: åpne sjakter, steintipper etc.? x - Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? X Ja - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? x - Annet? (Angi) Omgivelser Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc)? Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: x - Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? x x X X - Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? X 7

8 Det er gjort vurderinger i forhold til naturbasert sårbarhet innen planområdet, og funnet at det verken erfare for ras eller spesielt sterk vind. Når det gjelder radonstråling er det ikke gjennomført kjente målinger innen området. Bekken mellom Dalstultjønna og Svartepytt renner forbi planområdet i sør, men pga høydeforskjellen er denne ikke vurdert å utgjøre noen fare for flom for de nye tomtene. Nærmeste tomt ligger 50 meter unna bekken, hvor bebyggelsen vil ligge ca 60 meter unna bekken. Ut i fra dette vurderes det å være liten/ingen risiko forbundet med tiltaket eller foreslåtte endringer av eksisterende godkjent plan. 3 PLANPROSESS Arbeidet med reguleringsplanen ble startet etter at det ble avholdt et oppstartsmøte med Nore og Uvdal kommune ved Målfrid Toneiet og Grete Blørstad 10.november I tillegg til planlegger møtte grunneiere Lars Inge Enerstvedt, Knut Tråseviken og Anne Kan Brugård på møtet. På oppstartsmøtet ble det avklart hvem som skulle varsles, og en gjennomgang av forhold kommuneplanen og eksisterende reguleringsplan. Ønske om revisjon av eksisterende plan går på å legge inn 4 nye tomter, flytte 2 tomter, legge om adkomstvei for tomt for B27 til B34 samt endre bestemmelser ift bygningsstørrelse på tuntomter. Det ble lagt frem forsalg til revidert plankart og administrasjonen anbefalte at byggeområde i nord bør begrenses samt at vei til tomtene må vises på plankartet. Kunngjøring av oppstart av planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten og på Numedalsnett. Overordnede myndigheter, naboer og berørte ble varslet ved brev datert Innkomne merknader til kunngjøringen: Buskerud Fylkeskommune(BFK), brev av : Området er registrert av BFK i to omganger, både i 2007 og Under registreringen i 2008 ble tre kjente kuugroper kontrollert. En av kuligropene ligger nær en eksisterende vei og det er viktig at kulturminnet blir skjermet. BFK ønsker at bestemmelsene utformes som dette: «Båndlagt etter kulturminnelova av Innenfor gjeldene område ligg automatisk freda kulturminne. Det må ikkje førekomma nokon form for inngrep igrunnen eller andre tiltak innefor denne sona utan løyve frå kulturvernmynde» Området rundt og i nærheten av de registrerte kullgropene er ikke berørt av de foreslåtte endringene til reguleringspianen. Område og bestemmelsene for kulturminnene slik BFK ønsker. Fylkesmannen i Buskerud(FM), brev av : Fylkesmannen viser til tidligere behandling av forslag til reguleringsplan for Bakke Sameige og Seterdalen I. Viforutsetter at det tas hensyn til Iandskapsforhold og allmennefriluftsinteresser i planleggingen og har ikke ytterligere merknader til saken» Forslaget til endringer i planen ivaretar landskapsforhold og friluftsinteresser for området på en god måte, vi har videre ingen kommentarer til brevet. Signe og Harald Nordberg, epost av : Viser til at de har etter dispensasjon etter gjeldene regler bebygget eiendommen med tre enheter. Med bakgrunn i avtale med grunneier om å få tilleggsareal ønsker de lik byggeramme som andre tuntomter innenfor planområdet. Ønsket til Nordberg er tatt inn i planforslaget slik at tomten har betegnelsen TUN og bestemmelser iht dette. 8

9 og Tove Lene og Per Chr. Bjørvik, brev av : Viser til at utsendt forslag til plankart viser en utvidelse av nabotomten M9 slik at denne deler grense med deres tomt M8. Dette mener de er uheldig for tomten deres samtidig påpekes det at tomten ikke får grense inntil deres atkomstvei. Videre vises det til en krysse nde vei på skiløypen ved tomt B25. Merknadene er tatt til følge og foreslått utvidet areal er fjernet i nytt planforslag, dette er flyttet ned mot veien slik at innkjøringen vil skje fra samme avkjøring som M8. Det er ikke planlagt kryssinger av skiløypen annet en eksiterende veier, men det kan dreie seg om en anleggsvei ifm bygging av et renseanlegg ved B25. Arvid i Simonsen, brev av : Mener at gjeldene reguleringsplan ivaretar en god adkomst for tomt B27-B34, og at ønske om omregilering kun er ut fra økonomiske årsaker. Videre påpekes det at flyttingen av tomt 833 til et område rett syd for Simonsen representerer en verdiforringelse for han som eier. Mener kommunen må forkaste nytt forslag til reguleringsplan. Når det gjelder merknadne til Simonsen kan vi ikke kommentere om kommunen skal forkaste nytt forslag til reguleringsplan. Hva angår forslag til endringer mener vi at dette vil i all hovedsak være en gunstig løsning for Simonsen. Pr i dag går adkomstveien til tomt B3 forbi B7. I nytt forslag vil B7 ligge i enden av veien og adkomst for B33 og 83 kommer på en egen vei fra øst. Videre vil vi påpeke at det legges opp til et romslig grøntområde mellom tomt B7 og B33. Siden uthuset på tomt B7 er bygd delvis utenfor egen tomt, legges det inn et tilleggsareal på 87 slik at tomten på et senere tidspunkt kan utvides iht reguleringsplanen. 4 PLANFORSLAGET Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse Samferdselsanlegg: Felles adkomstveg LNF-formål: Friluftsformål Henssynssoner: Kulturminner 4.1 Planløsning Navnet Seterdalen henspiller på kultur og naturbaserte tradisjoner. Det peker videre på at grunneierne ønsker at utbyggingen skal være kvalitets verdibevisst. Gjennom denne profileringen ønsker man å henvende seg til brukere som er tiltrukket av denne merkevaren og særpreget. Det legges opp til å holde profilen med klare føringer for utforming og materialbruk i reguleringsbestemmelsene med bl.a. mørke farger, oppdelte vinduer og torv på taket. På den ubebygde søndre delen av hyttefeltet er bestemmelsene skjerpet videre inn, ved at man kun tillater bebyggelse i stav og eller laft. Planforslaget åpner for at alle tomtene i feltet kan bebygges som mindre hyttetun. Dette er godt forankret i den lokale byggeskikken, og det gir videre gode steds- og terrengtilpassninger ved at man får mindre enheter med dertil mindre terrenginngrep pr enhet. Feltet har store og romslige tomter og planforslaget åpner for en videre utvidelse av en del av de minste eksisterende tomtene. De eksisterende tomtene som det er endret areal på er: M6, M7, M8, M9, M1O, Mil, M12, M13, M14, M15, M16, M17, M18, B2, B3, B5, 86, B7, B8, B9, B17, B18, B19, B20, B21, B22, B25, B26, B27, B28(flyttet), B29, B30, B31, 832, B33(flyttet) og B34. Planforslaget viser 5leksisterende tomter for fritidsbebyggelse og 3 nye tomter for fritidsbebyggelse. 9

10 Tomtene har adkomst fra felles adkomstveg. Adkomstvei ned til tomt B22 og B26 er ferdig bygd og det er da planlagt å legge om avkjøringen fra denne veien og ned til tomt B27. Med denne endringen legges det opp til en ny avkjøring for B3 slik at de får avkjøring fra øst i stedet for fra nord slik det er pr i dag. Det legges opp til romslige tomter med gode grønt områder rundt. En ønsker å bevare landskapets karakter og preg og veier og tomter er plassert slik at man unngår store terrenginngrep ved bygging. Siden mange av tomtene er relativt store, og det er ønske om å ha store tomter i feltet har seks av tomtene deler av myr innenfor tomtegrensene. På disse tomtene er det lagt inn en byggegrense for å unngå inngrep i myr. Dette gjelder tomt nr M12, B22, B26, B31 og B34. Reguleringsbestemmelsene legger sterke føringer på utformingen av bebyggelsen og hvordan tomtene kan bebygges ift størrelse og antall bygg pr tomt. Se pkt 6. Kartet viser plasseringen av tomt B28 og B33 slik de ligger i den godkjente reguleringsplanen og hvor de er tenkt flyttet. Bildene under viser de nye og eksisterende flyttede tomtene. OLI 10

11 Bildene viser terrenget på tomt B28 som er flyttet- tomta ligger på en nedenfor tomt B8 og BlO, lavest riivåforskjell kan ses på det Øverste bildet. med nivåforskjell 11

12 Bilder viser deler av tomt B33 med deler av eksisterende adkomstvei til tomt B3. 12

13 Bildet viser tenkt hytte plassering på tomt vil komme utenfor bildet til venstre. 5, bildet er tatt midt på tomta mot øst og ny adkomstvei.. v f \(I Bildet viser ny tomt M19 tatt fra sørvest mot øst. 13

14 Bildet viser tomt M20, veien med en bil kan skimtes i hytta på tomta. bakgrunnen. Stikket viser tenkt plassering av 4.2 Arealoppgave Byggeområder: LNF-områder: Veformål: Totalt 126 daa 177 daa (inkl skiløyper) 23 daa 327 daa 4.3 Adkomstforhold og parkering Alle tomter får adkomst fra eksisterende vei i området, det legges opp til parkering på tomta. I tillegg er det vist felles parkeringsplasser sentralt i området som kan benyttes til gjesteparkering osv. 4.4 Friluftsliv, stier og skiløyper Området er i bruk som friluftslivsområde av eksisterende hytteeiere noen lokale innbyggere. Grunneierne ønsker å videreutvikle området gjennom fellestiltak innenfor stier, løyper og infrastruktur. Videre er det tilrettelagt med fellesfiskekort for vannene i og rundt Hallandsfjellet. Innenfor planområdet er det vist eksisterende tilrettelagte skiløype. Skiløypa knytter seg til et mer omfattende løypenett utenfor planområdet. 14

15 4.5 Strøm og sanitærteknisk standard Det er lagt opp til høy standard i feltet med innlagt vann og strøm. Løsninger for VA vil følge godkjent VA-plan for Seterdalen med prinsippene som beskrevet. 4.6 Kulturminner Området er registrert av BFK i to omganger, både i 2007 og Under registreringen i 2008 ble tre kjente kuligroper kontrollert. En av kullgropene ligger nær en eksisterende vei og det er viktig at kulturminnet blir skjermet. Området med kulturminner ligger i et området som ikke vil bli berørt av revisjonen, slik at sonene vist på kartet er vurdert tilstrekkelig for å sikre kulturminnene. 4.7 Universell utforming Det er i reguleringsbestemmelsene ikke stilt spesielle krav til universell utforming av veier og uteområder. Men grunneierne vil ved opparbeidelse av området, søke å gjøre områdene best mulig tilgjengelig for folk med bevegelsesproblemer, både ved utforming av veier og uteområder. 4.8 Leik Det legges ikke opp til felles område for leik. I feltet som sådan er det lagt opp til relativt store tomter og tilgang til grøntområder i umiddelbar nærhet til alle tomtene. Området vil av denne grunn appellere til utebruk og barns leik og utfoldelse i naturen. 15

16 -- To! i J nn -

17 - nye - eksisterende forhold terrengforhold, Bestemmelser for: REGULERINGSPLAN ID SETERDALEN I - DEL AV EIENDOMMENE GNR/BNR 188/1, 190/1, 191/ 3 OG 191/5 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Vedtatt , K-sak 61/13 1. Avgrensning: Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2. Reguleringsformål: Området reguleres til følgende formål i hht. Plan- og bygningslovens 12. BEBYGGELSE OG ANLEGG tomter tomter -skiløyper SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR -Felles adkomstveg gjennom området. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL HENSYNSSONER -Bevaring av kulturminner 3. Felles bestemmelser: - 1. I søknad om byggetillatelse skal det redegjøres for i hht. plan- og bygningslovens krav, bla.: - vegetasjon, - bygningers plassering med høyde angivelse, - til bebyggelse på naboelendommen. Høyde fra gjennomsnittlig planert terreng til topp møne skal dokumenteres i byggesøknaden. 2. Det er ikke tillatt med garasje. 3. Dominerende TV antenner og flaggstenger tillates ikke. 4. Vegetasjon skal søkes bevart. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel. 5. Ved planering og rydding av tomten skal det tas hensyn til terreng og vegetasjon. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. Maks høyde på fylling settes til 1 m. I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser, skal disse henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Planering i større utstrekning tillates ikke. Veiskråninger og andre planerte arealer skal være fri for røtter og stor stein. Ved utbygging skal det skje en fortløpende oppussing av området. 6. Alle kabler som føres inn i området, skal føres fram som jordkabel. 7. Utebelysning er ikke tillatt, unntatt funksjonell inngangsbelysning. Da skal det benyttes indirekte(skjermet) belysning på yttervegg med lavenergi lyskilde slik at denne ikke lyser høyere enn 70 gr i forhold til vertikalplanet. 8. VA-ANLEGG REKKEFØLGEBESTEMMELSER Det skal foreligge godkjent VA-plan for reguleringsområdet før igangsettingstillatelse for tiltaket kan gis. Nødvendig tekniske anlegg skal være godkjent, bygd og satt i drift før det kan gis brukstillatelse for bygninger i reguleringsområdet. 9. Dersom det framkommer automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeider eller annen virksomhet i planområdet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf, kulturminneloven Byggeområder for frittliggende hytter og tun: Tomtene er angitt med grenser. 2. Regulerte tomter kan ikke deles. 17

18 - Oppdelte 3. Det tillates oppført inntil 3 bygg med bruksareal (BRA) på inntil 200 m2. Hovedhytta kan bygges med bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Bygningene skal plasseres i tun. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler. Biloppstillingsplasser er inkludert i maks BRA med 36 m2. Samlet BRA settes til 236 m2. På tomt nr B4 tillates det oppført en hytte, med bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Det kan oppføres uthus eller anneks som frittliggende bygg med maks bruksareal (BRA) på inntil 20 m2, fortrinnsvis plassert i tun sammen med hytta. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler pr tomt. Biloppstillingspiasser er inkludert i maks BRA med 36 m2. Samlet BRA settes til 206 m2. På tomt nr Mli, M14, M16, M17, B12, B15, B32, og B34 kan det tillates oppført inntil 4 bygg med bruksareal (BRA) på inntil 250 m2. I-lovedhytta kan bygges med bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Bygningene skal plasseres i tun. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler. Biloppstillingspiasser er inkludert i maks BRA med 36 m2. Samlet BRA settes til 286 m2. 4. Hovedmøneretning på hovedhytta skal være langs terrengkvotene og tilpasses omgivelsene. Hyttas mønehøyde regnes fra gjennomsnittlig planert terreng rundt hytta. 5. Maksimal mønehøyde settes til 6,0 m for hytte, og 4,0 m for anneks og uthus. For tomt nr M8, Mli, B29 og B35 settes maksimal mønehøyde til 5,0 m, og 4,0 m for anneks og uthus. 6. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 27 grader. 7. Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg terreng og vegetasjon med en enkel og harmonisk utforming og være i samsvar med retningslinjer for god byggeskikk for Nore og Uvdal kommune. - Bebyggelsen - For - Taktekking - Utvendig Forøvrig skal bebyggelsen ha følgende utforming: skal oppføres i bindingsverk, stav eller laft. Natursteinsforblending kan benyttes. tomt nr: B5, B17, B18, B19, B20, B21, B22, B25, B26, B30, B34 og B35 skal bebyggelsen oppføres i stav og/eller laft. Natursteinsforblending kan benyttes. på hytter skal være med torv. vinduer. treverk skal være i mørke jordfarger i brune/brunsvarte eller mørke grå nyanser. Vindskier, dører og vindusomramming skal ha samme karakter. 5. Fellesområder, felles adkomstvei: Det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er vist på plankartet. Skråningsutslag langs veier skal tildekkes med stedlig jordmasser og tilsås. 6. Hensynssoner: Båndlegging etter lov om kulturminner av 1978: Innenfor gjeldene områder ligger automatisk freda kulturminner. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturvernmyndighetene. 7. Landbruksområder: Innenfor disse områder er det viktig at naturlig vegetasjon blir best mulig bevart. Randvegetasjon mot veger og myrdrag skal bevares Sten-Rune Jensen, Vidda Ressurs AS REV REV REV REV REV REV