NAMSENVASSDRAGETS GRUNNEIERFORENING MEDLEM I NORSKE LAKSEELVER

Transkript

1 NAMSENVASSDRAGETS GRUNNEIERFORENING MEDLEM I NORSKE LAKSEELVER Side 1 av 1

2 Et medlemskap i Namsenvassdragets Grunneierforening (NVGF) innebærer at : Du deltar aktivt i den lokale forvaltningen av Namsenvassdraget. Du deltar på årsmøtet i NVGF, med stemmerett, hvor viktige vedtak/avgjørelser vedrørende forvaltningen av vassdraget blir tatt. Du blir tatt med på høringer når viktige saker for vassdraget blir satt på dagsorden. Du blir informert om hva som skjer på laksefronten, både lokalt og sentralt. Du tar ansvar for lakseressursen i eget vassdrag og blir en del av et fellesskap som sier: sammen er vi sterke. Du blir indirekte medlem i Norske Lakseelver, rettighetshavernes sentrale organ for laks og lakseforvaltning i Norge (se nedenforstående organisasjonskart). Du betaler en årlig medlemskontingent til grunneierforeningen, fastsatt ut fra oppfisket kvantum laks og sjøørret og omsetningen i kroner på ditt vald. Den som fisker mange kilo og tjener mange kroner, betaler en større kontingent enn den som fisker få kilo og tjener få kroner (se nedenforstående eksempel på kontingentberegning). Du forpliktes, på lik linje med de andre medlemmene, av grunneierforeningas vedtekter, årsmøtevedtak og styrevedtak. Du vil gjennom ditt engasjement påvirke innholdet i vedtektene og utfallet av vedtakene. Organisasjonskart: Som medlem i NVGF blir du en part i dette organisasjonskartet. Velger DU å stå utenfor, vil mulighetene dine for påvirkning bli sterkt redusert og du overlater til andre å forvalte dine rettigheter i vassdraget. NORSKE LAKSEELVER ca. 70 medl. NVGF Årsmøte, lagets høyeste myndighet FM Miljøvernavd. STYRET 5 medlemmer SEKRETARIAT Grong Fritidssenter LAKSEUTVALGET FOR NAMSENVASSDRAGET LAKSERÅDET FOR NAMDALEN LAKSETRAPPUTVALG 3 medlemmer INTERNETTUTVALG 3 medlemmer SYKDOMSUTVALG (beredskapsutvalg) MEDLEMMENE 319 enkeltgrunneiere gjennom 33 valdsamarbeid Side 2 av 2

3 Eksempel på kontingentberegning: Nedenfor har vi et tenkt eksempel på kontingentberegning for valdet Storfeskhølen. Vi har gitt noen forutsetninger, som er nødvendige for å kunne beregne kontingent etter modellen til NVGF. Forutsetninger : Omsetning på fiske i vassdraget* : kr. Oppfisket kvantum laks/sjøaure i vassdraget : kg. Vedtatt budsjett på årsmøtet : kr. i medl.kont. Fordeling omsetning/fangst : 70/30 dvs. kr /kr Vald : Storfeskhølen: Egen omsetning** : kr. Egen fangst : 750 kg. Kontingent Storfeskhølen : Omsetning : x X = x 100 = 4.44% x 4.44% = kr. 100 Fangst : x X = 750 x 100 = 3.00% x 3.00% = kr. 100 Total kontingent Storfeskhølen = kr. Alle medlemsvaldene i NVGF får en kontingent som står i forhold til deres andel av fisket i vassdraget. Er du stor betaler du mer enn om du er liten, men hele tiden står ditt bidrag i et prosentvis forhold til dine inntekter og fangst. For å vise dette, kan vi gi et eksempel til, nemelig valdet Litjfeskoddo. Samme forutsetninger som ovenfor. Egen omsetning på kr og egen fangst på 80 kg. Årskontingent for Litjfeskoddo blir da på kroner 1.477,- totalt. NB! Bytter du ut de blå tallene med dine egne tall for omsetning og fangst, finner du din egen kontingent for dette eksempelet. Forklaring: * Tallet anngir omsetningsverdien på selve fisket i vassdraget eks. mva. Dette innebærer at utleie av husvære, leie av roer/guide, servering, transport med mer ikke inngår i tallet. Omsetningen på fiske i vassdraget er summen av omsetningstallene fra hvert enkelt valdsamarbeid. ** Tallet er omsetningsverdien på selve fisket på valdet Storfeskhølen, eks. mva. Talet er innmeldt av valdet selv, og inkluderer ikke husvære, roer, servering, transport med mer. Side 3 av 3

4 Argumenter for samarbeid blant rettighetshaverne: 1. Krav om organisering i lakse og innlandsfiskeloven! Myndighetene stiller krav til hensiktsmessig organisering av rettighetshaverne langs lakseførende vassdrag (se laks og innlandsfiskeloven paragraf 25). I verste fall vil myndighetene, hvis rettighetshaverne/grunneierne ikke klarer å organisere seg og samarbeide på en hensiktsmessig måte, komme inn og ta over styringen for grunneierne. 2. Gode produkt - sammenhengende elvestrekninger/fiskedager! Ofte vil hver enkelt rettighetshaver ha for liten elvestrekning eller for få antall fiskedager, til å få et attraktivt produkt allene. Gjennom organisering og samarbeid i lokale valdsamarbeid, vil disse forholdene bedres, og økte inntekter vil kunne tilfalle rettighetshaverne. Kundene vil også lettere kunne forholde seg til valdsamarbeid enn til hver enkelt rettighetshaver/ grunneier. 3. Helhetlig forvaltning av fiskeressursene! En helhetlig forvaltning av fiskeressursene i vassdraget løses best gjennom et utstrakt samarbeid mellom rettighetshaverne. I Namsenvassdraget oppfordres rettighetshaverne til å danne lokale valdsamarbeid med forpliktende avtaler (forslag til standardavtaler finnes). Valdsamarbeidene oppfordres deretter til å tegne medlemskap i overbygningen, dvs. NVGF (egen innmeldelseserklæring er laget). NVGF er igjen medlem i Norske Lakseelver. Dette gjør at vi får en samlet og strukturert organisering av rettighetshavernes lakseinteresser, som blir hørt både lokalt og ikke minst sentralt. 4. Sammen er vi sterke! I all grunneierorganisering gjelder regelen om at sammen er vi sterke. Gjennom samarbeid i valdsamarbeid/grunneierforening, vil man stå sterkere i forhold til andre interesser i samfunnet og man vil lettere bli oppfattet som en seriøs aktør, enn om man hadde opptrådt hver for seg. 5. Muligheter for støtte/tilskudd fra myndighetene! I dag finnes det flere offentlige tilskuddsordninger som rettighetshavere/ grunneiere langs vassdraget kan benytte seg av. Alle disse ordningene prioriterer rettighetshavere/grunneiere som samarbeider i større eller mindre enheter. Enkeltstående rettighetshavere/grunneiere har større problemer med å få økonomisk støtte fra disse ordningene enn grunneiere som er organisert i for eksempel valdsamarbeid/elveierlag eller grunneierlag. 6. Lokal forvaltning! En målsetting for den offentlige fiskeforvaltningen er å delegere et større ansvar i forvaltningen av de anadrome fiskeartene ned på lokalplanet. Dette krever at rettighetshaverne er i stand til å samarbeide internt, med lokale og sentrale myndigheter og med andre aktuelle organisasjoner. Ut i fra dette, vil valdsamarbeidene og grunneierforeningen bli den viktigste aktøren i den lokale forvaltningen av vassdraget. For å kunne delta i prosessene, å påvirke grunneierforeninga, er det en forutsetning å være medlem i NVGF. Side 4 av 4

5 Hva er og hva driver NVGF med? NVGF er en overbygging for alle valdsamarbeid/elveierlag i Namsenvassdraget og driver med en hel del ulike oppgaver knytta til vassdraget. Vedtektene til NVGF beskriver på en grei måte både hva NVGF er og hva NVGF skal/bør drive med. Paragraf 1 i vedtektene sier noe om hva NVGF er (legg merke til hva siste avsnitt i paragraf 1 sier): Paragraf 1. Felles fiskeforvaltning: Namsenvassdraget grunneierforening BA (senere kalt NVGF) er en sammenslutning av valdsamarbeid\elveeierlag\større vald (senere kalt valdsamarbeid) innenfor det området som framgår av paragraf 3. Foreningen er organisert som et andelslag med vekslende medlemstall og kapital. For foreningens forpliktelser hefter medlemmene bare med sine andeler. Avtaler om markedsføring, salg av fiske, kortordninger m.v. og samarbeidsordninger mellom medlemmene i valdsamarbeidet internt og med andre, er Namsenvassdraget grunneierforening BA uvedkommende. Det enkelte valdsamarbeid er forpliktet ovenfor Namsenvassdraget grunneierforening BA i.h.t. Namsenvassdraget grunneierforening BA sine vedtekter og bestemmelser. Paragraf 2 i vedtektene, formålsparagrafen, sier følgende om formål og arbeidsfelt: Paragraf 2. Formål og arbeidsfelt: Lagets formål er å samle fiskerettshaverne for i fellesskap å forvalte ressursene i Namsenvassdraget som en integrert del av landbruksnæringens ressursgrunnlag, samt å tilgodese medlemmene og den øvrige befolknings rekreative interesser. Laget skal i sitt arbeid sørge for en langsiktig ressursforvaltning på en måte som skaper økte arbeids- og inntektsmuligheter. Laget skal ivareta medlemmenes interesser overfor offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og allmennheten. Videre kan/skal laget: 1. Vedta regler for fiske, herunder fisketider, redskapsbruk og evt. fangstkvote og lignende som medlemmene plikter å følge. 2. Forestå fiskekultivering og eventuelt etablere oppsyn/overvåkingsordninger. 3. Fordele utgifter til fiskekultivering, administrasjon og andre investeringer på medlemmene etter andel av fisket. 4. Utarbeide og forestå gjennomførelse av driftsplan for vassdraget. Side 5 av 5

6 Viktige saker som NVGF har og vil jobbe med i tiden som kommer : Daglig drift av grunneierforeningen Utarbeidelse av driftsplan for vassdraget, ferdig i 2002 for perioden Iverksette og gjennomføre tiltak som er foreslått i driftsplanen o Drift av laksetrappene i vassdraget o Vedlikehold av laksetrappene o Forebygge spredning av sykdommer i vassdraget desinfisering (gyro) o Overvåkingsarbeid registrere ungfiskproduksjonen i vassdraget (sammen med andre) o Gyteregistreringer i vassdraget (sammen med FM) o Medlemsverving o Informasjonsarbeid, både internt og eksternt o Børste støvet av lokal infoblad for vassdraget o Laksevaldkart for hele vassdraget o Utvikle en fluekolleksjon for Namsenvassdraget (sammen med andre) o Initiere og være pådriver i arbeidet med tiltaksplaner for valdsamarbeidene i Namsenvassdraget Fangstrapportering til fylkesmannen via laksebørsene Bedre dialogen med ligningsmyndighetene Gi høringsuttalelser i aktuelle saker, bl.annet i forbindelse med etablering av nasjonale lakseelver og laksefjorder Bidra i arbeidet med å opprette/stifte Kunnskapssenter for laks og vannmiljø Få innført en ny kontingentmodell hos Norske lakseelver Forberede flertallsvedtakprosessen for vassdraget (noe vi må igjennom etter hvert) Utrede interessen og behovet blant rettighetshaverne for oppleie av notretter i sjøen Side 6 av 6

7 Hva sier forvaltningsmyndighetene : NVGF er stadig vekk i dialog med forvaltningsmyndighetene, både fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning. Nedenfor følger et sitat fra fiskeforvalteren i Nord-Trøndelag, Anton Rikstad. "I Namsen finnes ca 400 rettighetshavere. For den offentlige forvaltningen er det viktig å ha ett organ å forholde seg til. Etter opprettelsen av NVGF har det vært mye lettere å samarbeide om lakseforvaltningen i vassdraget. NVGF har gjort et meget godt arbeide i forbindelse med driftsplanlegging i Namsenvassdraget, noe som skal danne grunnlaget for framtidig forvaltning. En god organisering er også en klar forutsetning for lokal medbestemmelse, det gjelder viktige forhold som fastsettelse av fisketid, fiskeregler og fangstkvoter. I forhold til utfordringer som kraftutbygging, fiskesjuk-dommer/parasitter og stort kilenotfiske, er det viktigere enn noen gang å stå samlet." Anton Rikstad, fiskeforvalter i Nord-Trøndelag Som alle kan lese er fiskeforvalter Anton Rikstad temmelig klar i sine uttalelser. For at rettighetshaverne skal få lokal medbestemmelse kreves en god organisering av rettighetshaverne. Dette får vi gjennom ett organ, nemlig NVGF. Innflytelse og påvirkning av NVGF får du gjennom medlemskap. Så enkelt er det. I dag kjenner vi drøyt 400 rettighetshavere i Namsenvassdraget. Pr. dato er 319 av de medlemmer i NVGF gjennom sine valdsamarbeid. Dette gir oss en medlemsandel på drøyt 75 prosent. Styret i NVGF ønsker seg en medlemsandel på 100 prosent. Vi oppfordrer derfor alle rettighetshavere langs Namsenvassdraget, som ikke er medlem i NVGF, om å melde seg inn snarest. Dette først og fremst av hensyn til seg selv (du ønsker deg vel medbestemmelsesrett over egne resurser???), men også av lojalitet til de rettighetshaverne som allerede er medlemmer. Er det riktig at noen sitter på gjerdet å skummer fløten, eller må alle være med å ta ansvar for fellesoppgavene i vassdraget? Svaret er vel rimelig klart her må alle være med å bidra. Styret i NVGF håper denne folderen har gitt deg et visst innblikk i hva et medlemskap i NVGF innebærer, og vi ønsker deg hjertelig velkommen som medlem i NVGF. Side 7 av 7