VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA

Transkript

1 VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974 Revidert 26. juni 2008

2 VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars Revidert 26. juni Utmarkslag Vorma Øst Utmarkslag (senere kalt laget) er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere innenfor det området som framgår av 3. Medlemmenes ansvar er begrenset til sitt andelsinnskudd. Medlemskapet er åpent, med den følge at antall medlemmer og andelskapitalens størrelse er vekslende. Lagets forretningskommune er Nes i Akershus. 2. Formål og arbeidsfelt Lagets formål er å samle grunneiere og rettighetshavere i området for i fellesskap å forvalte utmarksressursene som en integrert del av landbruksnæringens ressursgrunnlag. Dette bør skje på en måte som skaper økte arbeids- og inntektsmuligheter. Laget skal i sitt arbeid sørge for: En langsiktig ressursforvaltning Å tilgodese medlemmenes interesser i utmark Å tilgodese den øvrige befolkningens rekreative interesser i henhold til lovgivningens bestemmelser Forvalte viltet og jaktmuligheter Forvalte innlandsfisket og fiskemuligheter Ivareta medlemmenes interesser i saker om naturvern, friluftsliv, fritidsbebyggelse etc. Å gjøre området attraktivt 3. Avgrensning Utmarkslagets område er begrenset slik: Vorma til Nestangen, videre grense Glomma, Ua, Kampåa, Skjærbekken, Skjærsjøen, via Høgmyra, gammel sognegrense til Kampåa Kampåa til Rudsetra, Rud skog til Hofoss, Eidsvoll grense til Vorma. 4. Arbeidsår og forpliktelser Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret. Laget forpliktes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. 5. Innmelding Innmeldingen i laget skjer ved undertegning av innmeldingserklæring. Det skal gå fram av innmeldingserklæringen hvilke rettigheter og plikter medlemskapet omfatter for medlemmer. Medlemmer skal lyde på vedkommende eiendom, og kan ikke skilles fra denne. Medlemskap kan tegnes av alle grunneiere i området med utmarksareal større areal enn 50 da. Etter særskilt godkjenning av styret kan også grunneiere med mindre areal og rene rettighetshavere inntas som medlemmer. Lagets styre plikter snarest mulig å gjøre nye eiere av eiendommen kjent med medlemskapet. 6. Tildeling og beregning av andeler Hvert medlem får andeler for rettigheter avgitt til laget. Hvert medlem får en andel pr. påbegynt dekar for jaktterreng og en andel pr. påbegynt meter strandlinje i vann og verdifulle elver for fiske.

3 Medlemmer som har spesielt verdifulle områder eller rettigheter, kan tildeles tilleggsandeler av styret etter skjønn fra sakkyndige. Fordelingen av andeler kan justeres når det foreligger plan hvor rettighetene er bedre vurdert (bonitert). Er et sameie medlem, har sameierne samlet det antall andeler som sameierettighetene tilsier. 7. Årsmøte Ordinært årsmøte skal holdes innen utgangen av april hvert år. Bare medlemmer har stemmerett på årsmøtet. Medlemmer kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt fra annen eiendom. Ingen kan møte med mer enn en fullmakt. Det regnes to stemmer pr. bruk. Årsmøtet innkalles av styret. Saker som medlemmer ønsker behandlet på årsmøtet, må være innkommet til styret innen 1. mars. Styret vurderer om saker innkommet etter denne dato skal tas opp på årsmøtet. Innkalling til årsmøtet skal skje skriftlig til medlemmene minst to uker før årsmøtet. Saksliste skal vedlegges innkallingen. Det enkelte vedtak på årsmøtet fattes med vanlig flertall blant de frammøtte. Det enkelte medlem har da 1 stemme. Til vedtektsendring kreves 2/3 flertall. Ved skriftlig avstemming anses blanke stemmer som ikke avgitte stemmer. I saker som gjelder et bestemt avgrenset saksområde, eller et bestemt geografisk område, har bare de som har andeler innenfor saksområdet eller det geografiske området stemmerett. Årsmøtet velger møteleder. Årsmøtet skal: 1. Velge to personer som sammen med lederen skal underskrive protokollen. 2. Behandle styrets årsmelding, revidert regnskap og arbeidsplan, samt budsjettforslag for neste år. 3. Treffe avgjørelser om hvor stort beløp av det regnskapsmessige resultat av jakt, fiske og annen virksomhet som skal fordeles på medlemmene og/eller plasseres på annen måte. 4. Behandle styrets forslag til regler for utnytting av området. 5. Behandle innkomne saker. 6. Velge det antall styremedlemmer og det varamedlem som står på valg. Styremedlemmene velges for to år om gangen, men slik at 2 medlemmer trer ut ved loddtrekning etter det første året. 7. Velge leder for ett år om gangen.

4 8. Velge valgkomite. 9. Styremedlemmer som har sittet i 6 år, krever 2/3 flertall for å være valgt. 10. Velge to revisorer Videre kan årsmøtet: Foreta vedtektsendringer. Fatte vedtak om justering av andelsgrunnlaget. Velge fagutvalg for det enkelte arbeidsfelt, f. eks. viltstellutvalg, fiskestellutvalg, hytteutvalg, beiteutvalg m.v. Arbeide for organisering av egne utbyggingslag innen lagets område. Delegere myndighet til styret og/eller fagutvalg. Velge utsendinger til utmarksmøte i Akershus Grunneierlag. Fastsette vederlag for tillitsvalgte. Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn dem som er nevnt i innkallingen. 8. Ekstraordinært årsmøte Styret skal innkalle til ekstraordinært årsmøte når styret eller minst 1/3 av lagets medlemmer forlanger det. Innkallingen til og saksbehandlingen på det ekstraordinære årsmøtet er det samme som for det ordinære årsmøtet. Det kan bare fattes vedtak i saker som er nevnt i innkallingen. 9. Styret Laget ledes av et styre på 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styremedlemmene søkes fordelt slik at de forskjellige områder, interessegrupper og kjønn er forholdsvis like godt representert. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Styret velger selv blant sine medlemmer nestleder, kasserer og sekretær. Ved avgjørelse angående lagets økonomi skal kassereren være tilstede. Styret skal avgi årsmelding med revidert regnskap og utarbeide budsjettforslag og arbeidsplan for kommende år.

5 Styret skal arbeide for en samfunnsmessig rasjonell arealanvendelse og utnyttelse av utmarksressursene i samsvar med lagets formål (jfr. 2). Styret skal prioritere utnyttelse som skaper økte arbeids- og inntektsmuligheter. Etter retningslinjer fra årsmøtet skal styret: Sørge for at det blir utarbeidet utmarksplan for området Arbeide for rasjonelt viltstell, og etter at sakene er forelagt årsmøtet, fastsette regler for beskatning, inndeling i jaktfelt, fredningstider, fangstmetoder med videre. Arbeide for rasjonelt fiskestell, og etter at sakene er forelagt årsmøtet, fastsette regler for beskatning, fredningstider med videre. Omsette utmarksressursene. Arbeide for god opplysning blant lagets medlemmer med faglige spørsmål. Anmelde ulovlig jakt og fiske på lagets område. Styret kan delegere deler av sin myndighet til eventuelle fagutvalg. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne skal være tilgjenglig for lagets medlemmer. 10. Planlegging Årsmøtet i laget kan utarbeide og vedta: a. Utmarksplan f. eks driftsplan for fisk og vilt og eventuell utbygging for lagets område. b. Regler for utarbeiding og behandling av detaljplaner som utarbeides på grunnlag av utmarksplanen. c. Bestemmelser som det enkelte medlem plikter å rette seg etter (f. eks. spesielle jakttider) d. Plassering og disponering av lagets midler. e. Inndeling av lagets område i planenheter, fordelingssoner, saksområder eller jakt- og fiskefelt. Vedtak etter bokstavene a og d blir gjort bindende for medlemmene ved vedtak på lagets årsmøte med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Mindre justeringer etter bokstavene a og d, og vedtak etter b, c og e avgjøres ved alminnelig flertall av de avgitte stemmer. For bokstav d er grensen kr kroner.

6 11. Egen disponering av jakt og fiske Ett eller flere medlemmer som ønsker å disponere egen jakt- og fiskerett, eller deler av denne, kan søke laget om dette. Laget kan nekte slik disponering hvis følgende forutsetninger er tilstede: Alle berørte medlemmer i det aktuelle jakt- og/eller fiskefelt som ønsker egen disponering av jakten og/eller fisket er enige om dette. Feltet er velarrondert og har en hensiktsmessig størrelse og ikke deler opp utmarkslaget på en uhensiktsmessig måte. Utmarkslaget bør arbeide for makeskifte for å få best mulig arronderte felt. Hvis disponering gjelder storviltjakt, skal det utskilte jaktfelt fortsatt være en del av utmarkslagets område (jaktvald) og få seg tildelt en forholdsmessig del av fellingskvoten etter arealet. Feltet må være så stort at det minst gir grunnlag for en fellingstillatelse. Mer detaljerte regler om disponering av egen jakt- og fiskerett vedtas på årsmøtet. 12. Inntekter og utgifter Det føres adskilte regnskap for den enkelte virksomhet (utbygging, jakt, fiske etc.). Utbyttet som fastsettes av årsmøtet fordeles den enkelte virksomhet etter antall daa/antall meter strandlinje i forhold til samlet areal/lengde strandlinje medlemmet har innen de aktuelle virksomheter. Særlig verdifulle arealer/strekninger kan tilgodeses utover dette. For medlemmer som sjøl disponerer egen jakt og/eller fiske reduseres utbyttet tilsvarende. Disse medlemmer kan pålegges å dekke en del av utmarkslagets administrasjonsutgifter. 13. Utmelding Utmelding kan skje skriftlig med ett års varsel til styrets formann. Utmelding gir ikke krav på tilbakebetaling av innbetalt andelskapital. Utmeldt medlem kan ikke gjøre krav på andel i lagets fond eller eiendeler for øvrig. 14. Oppløsning Oppløsning av laget kan besluttes med 2/3 flertall av et ordinært årsmøte etter at det har vært foreslått for foregående årsmøte. Minst halvdelen av de stemmeberettigede må være til stede. Møter ikke så mange medlemmer, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med vanlig flertall blant de møtende. Før oppløsning må alle bortleieforhold være avviklet og alle forpliktelser dekket. Ved oppløsning tilfaller lagets eiendeler medlemmene i forhold til samhandel mellom det enkelte medlem og laget siste 5 år før oppløsningen. Selv om laget oppløses, er medlemmene bundet av de forpliktelser som måtte være påheftet i henhold til bokstav d og e i Tvister Alle tvister mellom laget og dets medlemmer eller mellom medlemmene innbyrdes om forståelsen og gjennomføringen av disse vedtektene, avgjøres med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på 3 medlemmer. Av disse velger partene et medlem hver. Det siste medlemmet oppnevnes av sorenskriveren i Nes. Voldgiftsretten følger reglene i rettergangsloven (jfr. lov om rettergangsmåten for tvistemål, av 13. August 1915 nr 6) kap 32.

7