ROS - AN AL YSE. f or. Detaljregulering av. Dronninga. Sandefjord k ommune. Forslagsstiller BoligPartner AS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROS - AN AL YSE. f or. Detaljregulering av. Dronninga. Sandefjord k ommune. Forslagsstiller BoligPartner AS"

Transkript

1 1 ROS - AN AL YSE f or Detaljregulering av Dronninga i Sandefjord k ommune Forslagsstiller BoligPartner AS ROS - analyse: Dronnin ga i Sandefjord kommune Dato: BoligPartner AS

2 2 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Dronninga med planid , er det utarbeidet en ROS-analyse. Det er en del utfordringer i området, men ut fra en total vurdering av sannsynlighet og konsekvens, virker det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet til de omtalte faktorer så fremt anbefalte tiltak blir gjennomført og vedlikeholdt. Innledning I henhold til plan- og bygningsloven 4-3 skal planmyndigheten påse at det blir gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planområdet ved utarbeidelse av planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som knyttes til planområdet og eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den. Hensikten med ROS-analyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunere; utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger øst for Sandefjord sentrum. Søndre plangrense munner ut i Fylkesvei 303 Helgerødveien med 50/60-sone og tilhørende gangveg. Mot sør ligger det eksisterende boligbebyggelse mens øvrig areal som grenser til planområdet består av LNF-arealer. Områdets topografi er hellende mot vest med en bratt skrent tilhørende kollen i øst. Utbyggingsområdet er avsatt til boligbebyggelse i Kommuneplanens arealdel. Noe LNF-areal er innlemmet i forslaget i forbindelse med skredsikring samt flytting av kryss. Planområdet er totalt på ca 22 daa. For nærmere detaljer om planområdet, planarbeidet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. Metode En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for a hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til a fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Temaene i ROS-analysen tar utgangspunkt i veilederen "GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjekt" utarbeidet av Statens kartverk og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i I sjekklisten er det listet opp flere mulige hendelser som både isolert sett og helhetlig fører til risiko og sårbarhet med hensyn til konsekvenser for planen og konsekvenser av planen. Det vurderes hvilke konsekvenser en eventuell hendelse kan ha for liv/helse, materielle/økonomiske verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Det ble utgitt ny veileder av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i april 2017, men med bakgrunn i at dette prosjektet har pågått over forholdsvis lang tid, så er ROS-analysen utarbeidet etter "Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser" (DSB 1994) da analysen har fulgt prosjektet fra Sannsynlighet og konsekvens er således vurdert etter følgende kriterier:

3 3 Vurdering av sannsynlighet for hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig - mindre enn en gang hvert 50. år 2. Mindre sannsynlig - kan skje, ikke usannsynlig 3. Sannsynlig - kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Meget sannsynlig - kan skje regelmessig, forholdet kan være kontinuerlig tilstede Vurdering av konsekvenser av hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person eller miljøskader 2. Mindre alvorlig: Få små person- eller miljøskader 3. Alvorlig: Alvorlig person- eller miljøskader 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd, langvarige eller varige miljøskader Risikoen ved hvert enkelt tema som analyseres vurderes som en sum av sannsynlighet og konsekvens gjennom en risikomatrise som vist nedenfor: Konsekvens sannsynlighet 4. meget sannsynlig 3. sannsynlig 2. mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, eventuelt endringer i plan Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes - eventuelt endringer i plan Hendelser i grønne felt: Tiltak vurderes om de skal gjennomføres Hendelse Tilstede Sannsynlighet Konsekvens Risiko kommentar NATURRISIKO Ras/skred/grunnforhold/lokalklima. Er planområdet utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: Planområdet ligger i et område som er under den marine grense, og det er kjent at (kvikk)leire skred kan opptre i regionen. Det er klassifisert kvikkleiresoner få hundre meter unna planområdet. Det er derfor grunn til å tro at også deler av planområdet kan inneholde kvikkleire, noe som underbygges av samtaler Skred as har hatt med beboere rundt planområdet i forbindelse med sin skredvurdering av området. 1. Masseras/-skred, ustabil grunn Ja 4 4 I en merknad til oppstartsvarselet informerer en nabo om at området som er regulert til småhusbebyggelse i den sørøstre delen av utbyggingsområdet grenser til en skrent som hele året er utsatt for steinras. For ti år siden raste deler av fjellet ut og to lastebillass med stein ble fjernet. Blir det sprengningsarbeid og arbeid med anleggsmaskiner i området vil stein som raser ut havne på parkeringsplassen og bl.a. i huset til Gnr/bnr 86/27. Geoteknikk: Med bakgrunn i faren for ustabile grunnforhold har GeoTeknikk AS

4 4 utført en Geoteknisk vurdering av området. Vurderinger og anbefalinger i rapport datert skal legges til grunn før tiltak kan igangsettes. Hensynssone H310_2 med bestemmelser innlemmes i planforslaget. For mer detaljer se hendelse nr 1, under «Risikomatrise og konklusjon». Ras/skred: Med bakgrunn i den bratte fjellskrenten mot øst, har Skred AS foretatt en skredfarevurdering av planområdet, rapport datert (punkt 6). Videre ble det utarbeidet et notat som foreslår mulige løsninger med bakgrunn i illustrasjonsplan med plassering av bebyggelse og lekeareal. Etter ytterligere dialog med Skred AS og enighet om rensk og bolting av skrent, ble det med utgangspunkt i dette tiltaket foretatt en ny vurdering av skredfaresoner og sikringstiltak. Vurderingen er omtalt i notat datert som også er lagt til grunn for planforslaget. Tiltak Ras/skred: Hensynssone H310_1, juridisk linje som angir plassering av støttemur og bestemmelser som skal sikre tiltak innlemmes i planforslaget. For mer detaljer se hendelse nr 1, under «Risikomatrise og konklusjon». 2. Snø/isras 3. Flom/urbanflom ja I følge Norsk Klimaservicesenters klimaprofil for Vestfold vil episoder med kraftig nedbør øke vesentlig både i intensitet og hyppighet, og dette vil også føre til mer overvann. Det forventes flere og større regnflommer og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen. Økte erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Vestfold er spesielt utsatt for kvikkleireskred. Terrenget heller mot vest og vil, kombinert med terrenginngrep og økte tette flater, kunne føre til at vannet ledes mot landbruksarealet i vest. Videre vil boligbebyggelsen kunne påvirkes av vannet som kommer fra kollen. Det er pr. d. d. ikke kapasitet for overvann og det må derfor graves ny overvannsledning til åpen bekk fra byggefelt. Med bakgrunn i mulige klimaendringer og terrenghellingens retning, antas det at flomvann som følger av kraftige regnskyll, i verste fall vil kunne få konsekvenser for

5 5 4. Vindutsatt både avling og for den nye boligbebyggelsen. Tiltak i hht TEK : 1) Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. 2)Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. VA-plan/teknisk plan inkl. overvannshåndtering, skal leveres kommunen for godkjenning før tiltak kan igangsettes. Det legges videre til rette for etablering av overvannsgrøft innenfor bestemmelsesområde #1, for å fange opp overvann fra skrent og kolle. Vinden vil bli mest dominerende fra sør og vest. Fra nord vil eksisterende vegetasjon skjerme noe og fra øst vil kollen skjerme det meste av planområdet. 5. Ekstremnedbør Se også punkt 3 (Flom/urbanflom) NGU sitt aktsomhetskart for radon, viser at planområdet ligger i gul sone, noe som tilsvarer moderat til lav aktsomhetsgrad. 6. Radongass ja 4 3 Tiltak; Da radon kan forekomme stort sett over alt, er alle boliger forberedt for evakuering av Radon-gass. Løsninger legges til grunn iht PBL og gjeldende teknisk forskrift og anbefalinger fra Statens Strålevern. Sårbare natur- og kulturområder. Kan planen medføre fare for skade på: Det er registrert to rødelistearter øst for utbyggingsområdet. Planområdet inngår videre i et registrert leveområde for pinnsvin. 7. Sårbarhet/flora/fauna/fisk Ja 4 1 Videre er det opplyst om via nabos merknad til oppstartvarsel at det i tillegg til pinnsvin, ferdes rådyr, rev og grevling i området. Kattugle, spurvehauk, hønsehauk og huggorm jakter også i dette varme steinete området med varmekjære trær og busker. En nabo har også funnet Liten Salamander. Denne ble hentet og satt ut i Vivikdammen. Hvor de stammer fra er usikkert (Se for øvrig merknad til oppstartsvarsel m/vedlegg fra Gether og Kirkhus som følger planforslaget). Med bakgrunn i ovennevnte samt muligheten for at dette ifølge kommunen kan være mulig lokasjon for flaggermus, er det utført biologisk registrering av planområdet for å oppfylle utredningskravene i pbl og naturmangfoldloven, samt

6 6 forvaltningslovens krav om at saken skal være godt opplyst. Registreringen er utført av FAUN og de gjør følgende vurdering vedr. sårbarhet og mulige konsekvenser av en utvidelse av boligområdet (punkt 4 i rapporten). «Utbyggingspotensialet begrenses av de naturgitte forholdene, spesielt den bratte bergveggen i bakkant av boligområdet. Denne delen av planområdet er markert med hensynssone i plankartet. Boligområdet vil legge beslag på den delen av området som har størst biologisk mangfold. Dette mangfoldet består først og fremst av mange arter av trær og busker. Feltsjiktet er mer ordinært. For fuglelivet vil boligområdet ha mindre betydning, med bakgrunn av at det finnes flere gode habitat i nærheten. Alm og ask er plassert på rødlista på grunn av A4 kriteriet, som er % reduksjon i bestanden over 3 generasjoner. For begge treslagene er det sopp fra utlandet som er hovedårsaken. Beiting fra hjort og konkurranse fra platanlønn er nevnt som andre faktorer. Begge arter er vanlig utbredt i Vestfold. Lågurteikeskogen har ingen typisk utforming i området og tilfredsstiller ikke kravene til å bli registrert som noen viktig naturtype etter DNhåndbok 13. Arealmessig vil det planlagte inngrepet ha et beskjedent omfang. Det er foretatt inngrep i området fra før. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er derfor først og fremst lokale. Regionalt har tiltaket liten betydning.» 8. Verneområde 9. Vassdrag 10. Fornminner (aut fredede kulturminner) ja Kulturminne/-miljø ja 4 2 Rapporten tydes dit hen at det ikke er foretatt funn som må ivaretas spesielt, og ingen spesielle tiltak blir iverksatt som følge av dette. Hul Eik ved avkjøring blir imidlertid ivaretatt med hensynssone H560_1 og skal bevares. Videre er det avsatt et bestemmelsesområde #1 langs foten av kollen som bl.a. skal inneholde en enkel tursti/tråkk som leder opp til kollens sørside. Det er registrert flere kulturminner både automatisk fredet og nyere tids kulturminner i og utenfor planområdet. Med bakgrunn i merknad til oppstartsvarsel fra Vestfold fylkeskommune, ble det bestilt en arkeologisk registrering av planområdet. Denne ble utført i perioden Rapporten er datert og er vedlagt

7 7 planmaterialet hvor den kan leses i sin helhet. Det ble registrert en ny automatisk fredet kulturminnelokalitet ved undersøkelsen. Det dreier seg om ID som er en førreformatorisk tuft. De andre to lokalitetene (ID (Steingjerde og sti) og (Skytestilling)) som ble registrert er nyere tids minner. Lokalitet ID som ligger rett utenfor planområdet ble kontrollregistrert. I følge nasjonale mål for kulturminneforvaltning opplyser fylkeskommunen om at det bør søkes bevaring for automatisk fredete kulturminner og at dette gjøres i en hensynssone med formål bevaring kulturminner. Tiltak; Med bakgrunn i funnene er det automatisk fredete kulturminnet (tuft ID221980) hensyntatt med hensynssone H730 i planforslaget. Innenfor sonen må ingen, uten at det er lovlig etter kulturminnelovens 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, jf. kulturminnelovens 3. Nødvendig hogst/vedlikehold av vegetasjon innenfor bevaringsområdet skal avklares med Fylkeskonservatoren. Eventuelle rotvelt innenfor lokalitetsområdet skal rapporteres til Fylkeskonservatoren og kan ikke fjernes uten tillatelse fra Fylkeskonservatoren. 12. Naturressurser 13. Sykehus/-hjem, kirke, skole, barnehage VIRKSOMHETSRISIKO Kan planen få konsekvenser for samfunnsmessig viktige funksjoner og områder som: 14. Brann/politi/sivilforsvar 15. Veg, jernbane, trafikkknutepunkt 16. Tuneller, bruer 17. Kraftforsyning 18. IKT-installasjoner 19. Drikkevannsforsyning 20. Vann og avløp Planområdet ligger forholdsvis lett tilgjengelig til med nærhet til fylkesveien. Videre vil boligbebyggelsen bli plassert forholdsvis nær adkomstvei og det antas at slokkningsarbeid vil være mulig å utføre med oppstilling av utrykningskjøretøy i adkomstveien. Utbygger plikter å ta kontakt med nettselskapet for å avklare behov for nettutbygging og utforming av nettløsning innenfor planområdet. VA-plan inkl. overvannshåndtering skal fremlegges kommunen for

8 8 21. Tilfluktsrom godkjenning før tiltak kan igangsettes. Utbyggingsområdet ligger innenfor, men i utkanten av et stort areal som er registrert som «barns lekeområde» i temaplanen som ligger ute på kommunens kartinnsyn på nett. Denne avgrensingen er ifølge kommunen forholdsvis grov. Med utgangspunkt i ovennevnte samt skredfarerisikoen fra skrenten i øst, antas det at arealet ikke er velegnet for lek slik det er i dag. 22. Områder for idrett / lek ja 4 1 En lekeplass er regulert inn i planforslaget og må sikres mot steinsprang på det øverste nivået. Utbyggingsområdet skal sikres mot skredfare i hht. anbefalinger i rapport og notat utført av Skred AS. Bestemmelsesområde #1 skal inneholde bl.a. et enkelt tråkk for å gi adkomstmulighet til kollen. Videre er det avsatt et større areal til felles uteopphold i sør som ligger i tilknytning til kollen og LNF-arealet for øvrig. Kollen er ifølge naboer et fint areal for rekreasjon, og med tanke på at området rommer både krigsminner og kulturminner et velegnet utfluktsmål for skoleklasser o.l. 23. Park/rekreasjonsområde ja Vannområde for friluftsliv 25. Akutt forurensing 26. Permanent forurensing 27. Støy og støv fra industri 28. Støy og støv fra trafikk 29. Støy og støv fra andre kilder 30. Forurenset grunn 31. Forurensing av sjø/vassdrag 32. Elektromagnetiske felt 33. Risikofylt industri (kjemikalier/eksplosiver) 34. Avfallsbehandlingsanlegg 35. Fare for spredning av brann (skog, lyng, bygninger) 36. Ulykker ved transport av farlig gods 37. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området P.g.a. rasfaren fra skrenten, ansees arealet som skal bygges ut som lite egnet til lek- og rekreasjon slik det er i dag. Utbyggingsområde forholder seg videre primært til arealet som er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel og berører således ikke toppen av kollen. Den forblir urørt og kan fortsatt benyttes til utflukter. Bestemmelsesområde #1 skal videre inneholde bl.a. et enkelt tråkk for å gi adkomstmulighet opp.

9 9 38. Fare for akutt forurensing 39. Støy og støv fra trafikk Nei Medfører planen, eller kan planen være utsatt for: Støy: Planområdet/boligbebyggelsen ligger utenfor støysonen til fylkesveien og det er derfor ikke utarbeidet støyrapport for planområdet. Delfelt BF3 har blitt innlemmet i planforslaget for best mulig utnyttelse av restarealet som har oppstått som følge av omlegging av kryss og adkomstveg. Dette feltet ligger også utenfor SVV sin støysone, men på grunn av næreheten til krysset så innlemmes det bestemmelser som skal sikre at anbefalte støygrenser i tabell 3 i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2016» skal legges til grunn. Støyvurderingen skal gjennomføres før tiltak kan igangsettes og eventuelle støyskjermingstiltak skal oppføres på egen grunn. I merknad fra nærliggende aktivt gårdsbruk opplyses det at det kan forekomme mye støy døgnet rundt fra gården. Nærheten til landbruksarealene vil også medføre lukt da det er dyr ute døgnet rundt hele året. Både på gården og ved beite, som ligger inntil feltet. Rundt beitet er det strømgjerder. Lukt, støy og fluer i forbindelse med beitedyrene kan derfor forekomme. 40. Støy og støv fra andre kilder 41. Forurensing til grunn og/eller vassdrag 42. Risikofylt industri (kjemikalier/eksplosiver) 43. Trafikkulykker i anleggsperioden Ja 4 1 ja 1 4 Adkomstveien fungerer som en liten buffer mellom boligbebyggelsen og landbruksarealet. Da utsikten også vil være rettet mot landbruksarealene, vil det bli opp til hver enkelt tomteeier å avgjøre om og eventuelt hvilke skjermingstiltak de ønsker iverksatt på egen eiendom. Mot beitet i nord, hvor avstandene mellom bolig og beite blir forholdsvis liten, kan det være en mulighet å skjerme med hekk el.l. langs eiendomsgrensen. Anleggstrafikk fører til økt risiko for ulykker. I forbindelse med omleggingen av en eksisterende gang- og sykkelveg, som følger av oppgradering av kryss, må sikring av myke trafikanter i anleggsperioden ivaretas spesielt under omleggingen. Sikkerhet i anleggsfasen ivaretas gjennom løpende HMS arbeider i de ulike prosjekterings- og utførelsesfasene. Kvaliteten på dette arbeidet er ivaretatt i Byggherreforskriften.

10 10 Videre skal nødvendige sikringstiltak gjennom hele anleggsfasen være vurdert og beskrevet i SHA-plan (Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). 44. Ulykke i av- / påkjøring ja 2 3 Økt trafikk i forbindelse med boligbygging kan føre til ulykker ved av- / påkjøring. Tiltak; Frisiktsone som bidrar til bedre oversikt i krysset for bilistene. Økt trafikk av myke trafikanter fra det planlagte boligområdet vil kunne utgjøre en øket risiko for ulykker med gående/syklende. 45. Ulykke ved gående / syklende 46. Uhell som kan påvirke jernbanen 47. Uhell som kan påvirke undergrunnsledninger / kabler 48. Er tiltaket i seg selv et terror- / sabotasjemål 49. Er det potensielle terror- / sabotasjemål i nærheten ja 2 3 Andre forhold: Tiltak; Frisiktsonene skal bidra til bedre oversikt i krysset for bilistene. Gang- og sykkelvei langs hovedveien med regulert fotgjengerfelt ved kryss, bidrar også til å trygge ferdselen for myke trafikanter som ferdes her. Risikomatrise og konklusjon Nedenfor er de ulike vurderte hendelsene summert i en risikomatrise. Numrene i matrisen viser til nummer i analysetabellen Konsekvens sannsynlighet 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. meget sannsynlig 7,22,23,40 10, sannsynlig mindre sannsynlig 44,45 1. Lite sannsynlig 43 Gjennom ROS-analysen konkluderes det med at det er 12 aktuelle hendelser som har risiko som er til stede og er vurdert med hensyn til sannsynlighet og konsekvens. Så fremt de ulike rapportene/vurderingene som er utarbeidet i forbindelse med planprosessen blir lagt til grunn, og anbefalte tiltak blir gjennomført og vedlikeholdt, virker det samlet sett å være liten sannsynlighet for risiko knyttet til de omtalte faktorer. Slik det framgår av matrisen over er det 4 hendelser som er vurdert til å havne i rød kategori og dermed krever at tiltak gjennomføres. Dette gjelder: Hendelse nr.1 - Masseras/-skred, ustabil grunn: Planområdet ligger i et område som er under den marine grense, og det er kjent at (kvikk)leire skred kan opptre i regionen. Det er klassifisert kvikkleiresoner få hundre meter unna planområdet. Det er derfor grunn til å tro at også deler av planområdet kan inneholde kvikkleire, noe som underbygges av samtaler Skred as har hatt med beboere rundt planområdet i forbindelse med sin skredvurdering av området. I en merknad til oppstartsvarselet informerer en nabo om at området som er regulert til småhusbebyggelse i den sørøstre delen av utbyggingsområdet grenser til en skrent som hele

11 11 året er utsatt for steinras. For ti år siden raste deler av fjellet ut og to lastebillass med stein ble fjernet. Blir det sprengningsarbeid og arbeid med anleggsmaskiner i området vil stein som raser ut havne på parkeringsplassen og i huset til Gnr/bnr 86/27. Geoteknikk: Med bakgrunn i faren for ustabile grunnforhold har GeoTeknikk AS utført en Geoteknisk vurdering av området. Vurderinger og anbefalinger i rapport datert skal legges til grunn før tiltak kan igangsettes. De anbefaler bl.a. at opparbeidelse av tomter og fundamentering av bygg utføres i samråd med geoteknisk sakkyndig. Dette for å sikre gode stabilitetsforhold og minimere risiko for evt. setningsskader på fremtidig bebyggelse og infrastruktur. I utgangspunktet anbefaler de at man forøker å legge bebyggelse i terrenget eller noe inn i terrenget fremfor på oppfylling i skråningen. Effekten av å avlaste noe i toppen av det skrånende terrenget inn mot fjellet er gunstig og erfaringsvis god løsning. Heving av terrenget for innkjøringsveien nede langs jordekanten vil imidlertid være gunstig stabilitetsmessig siden denne vil utgjøre en motfylling sett i forhold til overliggende terreng mot øst. Grunnforholdene på BF 2 er vurdert som bedre med ikke sensitive forhold. Dette baserer de på totalsondering 9 samt oppstikkende fjell i øst og sør. LF1 er for stor del bart fjell og ikke vurdert nærmere. Tomter anlagt i foten av bratte fjellskråninger bør vurderes nærmere av konsulent med ingeniørgeologisk kompetanse. Dette for å sikre evt. blokk og steinsprang. Faresone for kvikkleireskred er innlemmet i plankartet og benevnt H310_3. Arealet omfatter bl.a. hele BF1, BF3 og BF4, samt deler av BF5. Bestemmelser skal sikre at rapport/notat legges til grunn. Ras/skred: Skredfarevurdering er utført av Skred AS. Rapporten konkluderte med følgende: «Dimensjonerende skredtype er steinsprang, og årlig sannsynlighet for steinsprang i deler av det vurderte området anslås å overstige 1/1000 og 1/100. Deler av det vurderte området tilfredsstiller dermed ikke kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklassene S2 og S1. Boliger (S2) og garasjer (S1) må etableres utenfor de aktuelle faresonene. En voll/grøft for foten av skrenten vil redusere utstrekningen av faresonene. Et slikt tiltak vil også gi mulighet for bedre kontroll med overvann ned mot ny bebyggelse.» Det nevnes også i rapporten at det ovenfor eksisterende bebyggelse og innenfor planområdet ligger en rekke løse steiner, som delvis hviler oppå hverandre (se figur 9 i rapport). Området er slakt, men det må utøves varsomhet under byggearbeider. Mange av steinene antas å måtte flyttes på/fjernes under utviklingen av feltet. Eksisterende nærliggende bebyggelse må ivaretas på en forsvarlig måte under utbyggingen slik at ikke bebyggelse eller beboere rammes av bl.a. steinras ved sprenging. Det ble i etterkant utarbeidet et notat som foreslår mulige løsninger med bakgrunn i utvikling av området i h.h.t. illustrasjonsplanen. I notatet datert konkluderes det med følgende: «Flere av de planlagte boligene ligger akkurat utenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/1000, og kan dermed bygges uten ytterligere skredsikringstiltak. Dersom utearealet til boligene brukes på vanlig måte, og ikke tilrettelegges som for eksempel lekeområde, mener vi at sikkerhetskravet til utearealet kan settes til S1, og må da ligge utenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/100. Bak bolig J er det et lite areal som må

12 12 sikres. Det kan gjøres ved en kombinasjon av rensk, overvannsgrøft og en støttemur. Tilsvarende tiltak kan gjøres bak boligene E og I for ytterligere å redusere skredrelatert risiko. Planlagt lekeområde skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2, der årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Den nordlige delen av planlagt lekeområde ligger innenfor faresonen 1/1000, og må derfor sikres. Det kan gjøres ved en kombinasjon av rensk, overvannsgrøft og en voll med bratt støtside.» Videre har det vært dialog med Skred AS (september 2017) for finne løsninger som skal redusere skredfaren. Det ble enighet om at det skal gjennomføres rensk og bolting av løse steinblokker. Det betyr at skredgrensen kan flyttes nærmere fjellfoten. Skred har med bakgrunn i dette vurdert nærmere hvilke sikringstiltak som må gjennomføres for at skredfaresonen kan innsnevres og konkluderer således med følgende i notat datert : «Utbygger ønsker å utføre rensk av skrenten for å redusere faresoner for skred. Blokker som av ulike grunner ikke kan fjernes, må sikres på stedet med for eksempel fjellbånd eller bolting. Arbeidet bør gjøres av kvalifisert personell med tilfredsstillende HMS rutiner. For å sikre at sannsynligheten for utfall holdes lav, må skrenten gås over manuelt med jevne mellomrom. Disse tiltakene vil redusere faresonene i betydelig grad: faresonen for skred med årlig sannsynlighet 1/100 kan fjernes, og faresonen med årlig sannsynlighet 1/1000 kan flyttes opp til den tidligere sone for 1/100. To mindre arealer ligger fortsatt innenfor faresonen for skred med årlig sannsynlighet for skred 1/1000. For disse to områdene kan planlagt arealbruk justeres og endres slik at disse områdene ikke inngår i uteareal til bebyggelse eller lekeplass. Alternativt kan det etableres ytterligere sikringstiltak, for eksempel støttemur eller voll/grøft. Gjøres dette som anbefalt, vil ny faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 ligge på toppen av tiltakene.» Med bakgrunn i vurderinger fra Skred AS, er nødvendige sikringstiltak sikret via plankart og bestemmelser. Faresone 1/100 er fjernet fra plankartet og faresone 1/1000 er tilpasset de pålagte sikringstiltakene. Nødvendig støttemur/voll er innlemmet i plankartet med juridisk linje og faresonen er tilført plankartet og benevnt H310_1. Hendelse nr.3 Flom/urbanflom: I følge Norsk Klimaservicesenters klimaprofil for Vestfold vil episoder med kraftig nedbør øke vesentlig både i intensitet og hyppighet, og dette vil også føre til mer overvann. Det forventes flere og større regnflommer og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen. Økte erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Vestfold er spesielt utsatt for kvikkleireskred. Terrenget heller mot vest og vil, kombinert med terrenginngrep og økte tette flater, kunne føre til at vannet ledes mot landbruksarealet i vest. Videre vil boligbebyggelsen kunne påvirkes av vannet som kommer fra kollen. Det er pr. d. d. ikke kapasitet for overvann og det må derfor graves ny overvannsledning til åpen bekk fra byggefelt. Med bakgrunn i mulige klimaendringer og terrenghellingens retning, antas det at flomvann som følger av kraftige regnskyll, i verste fall vil kunne få konsekvenser for både avling og for den nye boligbebyggelsen. Tiltak i hht TEK : 1) Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene. 2)Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.

13 13 VA-plan/teknisk plan inkl. overvannshåndtering, skal leveres kommunen for godkjenning før tiltak kan igangsettes. Det legges videre til rette for etablering av overvannsgrøft innenfor bestemmelsesområde #1, for å fange opp overvann fra skrent og kolle. Hendelse nr.6 - Radongass: NGU sitt aktsomhetskart for radon, viser at planområdet ligger i gult område, noe som tilsvarer moderat til lav aktsomhetsgrad. Radon kan forekomme stort sett over alt og alle boliger er forberedt for evakuering av Radongass. Løsninger legges til grunn iht PBL og gjeldende teknisk forskrift og anbefalinger fra Statens Strålevern. Hendelse nr.10 og 11 - Kulturminner: Det er registrert flere kulturminner både automatisk fredet og nyere tidskulturminner i og utenfor planområdet. Med bakgrunn i merknad til oppstartsvarsel fra Vestfold fylkeskommune, ble det bestilt en arkeologisk registrering av planområdet. Denne ble utført i perioden Rapporten er datert og er vedlagt planmaterialet hvor den kan leses i sin helhet. Det ble registrert en ny automatisk fredet kulturminnelokalitet ved undersøkelsen. Det dreier seg om ID som er en førreformatorisk tuft. De andre to lokalitetene (ID (Steingjerde og sti) og (Skytestilling)) som ble registrert er nyere tids minner. Lokalitet ID som ligger rett utenfor planområdet ble kontrollregistrert. I følge nasjonale mål for kulturminneforvaltning opplyser fylkeskommunen om at det bør søkes bevaring for automatisk fredete kulturminner og at dette gjøres i en hensynssone med formål bevaring kulturminner. Tiltak; Med bakgrunn i funnene er det automatisk fredete kulturminnet (tuft ID221980) hensyntatt med hensynssone H730 i planforslaget. Innenfor sonen må ingen, uten at det er lovlig etter kulturminnelovens 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, jf. kulturminnelovens 3. Nødvendig hogst/vedlikehold av vegetasjon innenfor bevaringsområdet skal avklares med Fylkeskonservatoren. Eventuelle rotvelt innenfor lokalitetsområdet skal rapporteres til Fylkeskonservatoren og kan ikke fjernes uten tillatelse fra Fylkeskonservatoren. Det er 7 hendelser som er vurdert til å havne i gul kategori og dermed medfører at tiltak skal vurderes. Dette gjelder: Hendelse nr.7 - Sårbarhet/flora/fauna/fisk: Det er registrert to rødelistearter øst for utbyggingsområdet. Planområdet inngår videre i et registrert leveområde for pinnsvin. Videre er det opplyst om via nabos merknad til oppstartvarsel at det i tillegg til pinnsvin, ferdes rådyr, rev og grevling i området. Kattugle, spurvehauk, hønsehauk og huggorm jakter også i dette varme steinete området med varmekjære trær og busker. Med bakgrunn i ovennevnte samt muligheten for at dette ifølge kommunen kan være mulig lokasjon for flaggermus, er det utført biologisk registrering av planområdet for å oppfylle utredningskravene i pbl og naturmangfoldloven, samt forvaltningslovens krav om at saken skal være godt opplyst. Registreringen er utført av FAUN og de gjør følgende vurdering vedr. sårbarhet og mulige konsekvenser av en utvidelse av boligområdet (punkt 4 i rapporten). «Utbyggingspotensialet begrenses av de naturgitte forholdene, spesielt den bratte bergveggen i bakkant av boligområdet. Denne delen av planområdet er markert med hensynssone i plankartet. Boligområdet vil legge beslag på den delen av området som har størst biologisk mangfold. Dette mangfoldet består først og fremst av mange arter av trær og busker. Feltsjiktet

14 14 er mer ordinært. For fuglelivet vil boligområdet ha mindre betydning, med bakgrunn av at det finnes flere gode habitat i nærheten. Alm og ask er plassert på rødlista på grunn av A4 kriteriet, som er % reduksjon i bestanden over 3 generasjoner. For begge treslagene er det sopp fra utlandet som er hovedårsaken. Beiting fra hjort og konkurranse fra platanlønn er nevnt som andre faktorer. Begge arter er vanlig utbredt i Vestfold. Lågurteikeskogen har ingen typisk utforming i området og tilfredsstiller ikke kravene til å bli registrert som noen viktig naturtype etter DN-håndbok 13. Arealmessig vil det planlagte inngrepet ha et beskjedent omfang. Det er foretatt inngrep i området fra før. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er derfor først og fremst lokale. Regionalt har tiltaket liten betydning.» Rapporten tydes dit hen at det ikke er foretatt funn som må ivaretas spesielt, og ingen tiltak blir spesielt iverksatt som følge av dette. Hul Eik ved avkjøring blir imidlertid ivaretatt med hensynssone H560_1 og skal bevares. Videre er det avsatt et bestemmelsesområde #1 langs foten av kollen som bl.a. skal inneholde en enkel tursti/tråkk som leder opp til kollens sørside. Hendelse nr.22 - Områder for idrett/lek: Utbyggingsområdet ligger innenfor, men i utkanten av et stort areal som er registrert som «barns lekeområde» i temaplanen som ligger ute på kommunens kartinnsyn på nett. Denne avgrensingen er ifølge kommunen forholdsvis grov. Med utgangspunkt i ovennevnte samt skredfarerisikoen fra skrenten i øst, antas det at arealet ikke er velegnet for lek slik det er i dag. En lekeplass er regulert inn i planforslaget og skal sikres mot steinsprang på det øverste nivået. Utbyggingsområdet skal sikres mot skredfare i hht. anbefalinger i rapport og notat utført av Skred AS. Bestemmelsesområde #1 skal inneholde bl.a. en enkel sti/tråkk for å gi adkomstmulighet til kollen. Videre er det avsatt et større areal til felles uteopphold i sør, som ligger i tilknytning til kollen og LNF-arealet for øvrig. Hendelse nr.23 - Park/rekreasjon: Kollen er ifølge naboer et fint areal for rekreasjon, og med tanke på at området rommer både krigsminner og kulturminner et velegnet utfluktsmål for skoleklasser o.l. Ingen P.g.a. rasfaren fra skrenten, ansees arealet som skal bygges ut som lite egnet til lek- og rekreasjon slik det er i dag. Utbyggingsområde forholder seg videre til arealet som er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel og berører således ikke disse LNF-arealene. Toppen av kollen forblir urørt og kan fortsatt benyttes til utflukter. Bestemmelsesområde #1 skal videre inneholde bl.a. en enkel sti/tråkk for å gi adkomstmulighet til kollen. Hendelse nr Støy og støv fra andre kilder: I merknad fra nærliggende aktivt gårdsbruk opplyses det om at det er og kan forekomme mye støy døgnet rundt fra gården. Nærheten til landbruksarealene vil også medføre lukt da det er dyr ute døgnet rundt hele året. Både på gården og ved beite, som ligger inntil feltet. Rundt beitet er det strømgjerder. Lukt, støy og fluer i forbindelse med beitedyrene kan derfor forekomme. Ingen Adkomstveien fungerer som en liten buffer mellom boligbebyggelsen og landbruksarealet. Da utsikten også vil være rettet mot landbruksarealene, må det bli opp til hver enkelt tomteeier å avgjøre om og eventuelt hvilke skjermingstiltak de ønsker iverksatt på egen eiendom.

15 15 Hendelse nr Trafikkulykker i anleggsperioden: Anleggstrafikk fører til økt risiko for ulykker. I forbindelse med omleggingen av en eksisterende gang- og sykkelveg, som følger av oppgradering av kryss, må sikring av myke trafikanter i anleggsperioden ivaretas spesielt under omleggingen. Sikkerhet i anleggsfasen ivaretas gjennom løpende HMS arbeider i de ulike prosjekterings- og utførelsesfasene. Kvaliteten på dette arbeidet er ivaretatt i Byggherreforskriften. Videre skal nødvendige sikringstiltak gjennom hele anleggsfasen være vurdert og beskrevet i SHA-plan (Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Hendelse nr Ulykker i av- /påkjøring: Økt trafikk i forbindelse med boligbygging kan føre til ulykker ved av- / påkjøring. Frisiktsone som bidrar til bedre oversikt i krysset for bilistene. Hendelse nr Ulykker med gående/syklende: Økt trafikk av myke trafikanter fra det planlagte boligområdet vil kunne utgjøre en øket risiko for ulykker med gående/syklende. Frisiktsonene skal bidra til bedre oversikt i krysset for bilistene. Gang- og sykkelvei langs hovedveien med regulert fotgjengerfelt ved kryss, bidrar også til å trygge ferdselen for myke trafikanter som ferdes her. Referanser -ngu.no -ngi.no -nve.no -dirnat.no -skogoglandskap.no -dsb.no sin kartinnsynsløsning -Flaum- og skredfare i arealplanar Retningslinjer GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjekt. Statens Kartverk og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave desember Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. -Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Direktoratet for sivilt beredskap (I dag Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)