Rapport Juni Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Juni 2014. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013"

Transkript

1 Rapport Juni 2014 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

2 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2014 Randi Iren Bolli, Bioforsk Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi Kari Stuveseth, Bioforsk Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi Agnethe Christiansen, Bioforsk Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi Marit Lilleby Kvarme, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Birgitte Lyrån, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Forsidefoto: Ragnar Våga Pedersen, Bioforsk Illustrasjonsfoto: Lise Gunn Skretteberg og Sven Roar Odenmarck, Bioforsk Siste års rapporter er publisert på 2 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

3 SAMMENDRAG Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Denne rapporten presenterer resultater fra dette overvåkingsprogrammet for tatt ut i Hensikten med overvåkingsprogrammet er hovedsakelig å overvåke nivået for rester av plantevernmidler for å sikre at forbruker ikke utsettes for plantevernmiddelrester som kan være helsefarlig. Videre skal overvåkingen bidra til å sikre at næringsmiddelvirksomhetene etterlever regelverket slik at plantevernmiddelrestene ikke overskrider gjeldende grenseverdi. I 2013 ble det analysert 1388 av ferske, fryste eller prosesserte matvarer i overvåkingsprogrammet. Vareslagene som velges ut til analyse, styres av en nasjonal treårsplan samt av EUs koordinerte overvåkingsprogram. Målet er at prøveuttaket skal gjenspeile det norske kostholdet. I alt 102 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, animalske produkt, korn/ris og andre næringsmidler fra 63 forskjellige land ble analysert. Av de 1388 prøvene var 66 % importerte og 34 % norskproduserte næringsmidler. Alle av vegetabilsk opprinnelse ble analysert med to store multimetoder der det ble søkt etter rester av 321 forskjellige virksomme stoffer fra plantevernmidler, inkludert noen nedbrytningsprodukter. I tillegg ble enkelte av prøvene analysert med metoder der det søkes kun etter ett eller noen få plantevernmidler. Det ble påvist rester av totalt 169 ulike plantevernmidler, hvor soppmidlene boskalid og imazalil var de plantevernmidlene som oftest ble påvist. En overskridelse er definert som et høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Alle over grenseverdiene følges opp, og Mattilsynet utfører toksikologisk vurdering av alle overskridelsene. Analyseresultatene fra samtlige i 2013 viste at det ble påvist av plantevernmidler over grenseverdi i 22 (1,6 %). Av disse ble 12 (0,9 %) regnet som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerhet. Hele 19 av 22 med over grenseverdi var importert fra land utenfor EU. Tabell 1 viser de ni siste årenes resultater fra overvåkingen ( over grenseverdiene i %) fordelt på norskproduserte varer og importerte varer. Tabell 1. Undersøkte i overvåkingsprogrammet fra 2004 til Tabellen viser andel (%) med påviste rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (uten fratrekk av analyseusikkerheten) Norsk 0,1 0,6 0,9 0, ,4 0 Import 1,9 4,2 6,8 3,2 4,6 1,2 2,2 3,2 2,6 2,4 Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på: mat/liste_over_overskridelser_for_plantevernmidler.1052 Prøveuttaket av frukt, bær, grønnsaker og animalske varer omfattet totalt 1152 i overvåkingen for Av disse prøvene ble det påvist plantevernmiddelrester i 58 %, hvor 1,7 % viste rester over grenseverdi. Det ble analysert 86 av matkorn og ris hvor 75,5 % av prøvene hadde ingen påvisbare rester av plantevernmidler. Én prøve av ris hadde over gjeldende grenseverdi. Det ble analysert 86 av økologiske produkter hvorav 58 importerte og 28 norske. Det ble ikke påvist rester av ulovlige plantevernmidler i de økologiske produktene. I av barnemat og i av animalsk opprinnelse ble det ikke påvist rester av plantevernmidler. Det ble også tatt ut 15 av vin og 16 av rosiner. Vin var ett av prøvematerialene i EUs koordinerte program, mens rosiner var oppfølging fra tidligere år. Det ble påvist av plantevernmiddelrester i fem av vinprøvene og en av disse var en overskridelse av soppmidlet karbendazim. For rosinprøvene ble det påvist rester av plantevernmidler i 12 av prøvene, men ingen av ene var over grenseverdien. Alle de importerte produktene hvor det ble påvist overskridelser i overvåkingen ble fulgt opp av Mattilsynets distriktskontorer. Resultatene for 2013 viser generelt liten variasjon fra tidligere år. 3 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

4 SUMMARY The Norwegian Food Safety Authority is responsible for the monitoring of pesticide residues in food in Norway in order to ensure compliance of food regard to the maximum residue level (s) for pesticides. This report presents the results of this monitoring for A total of 1388 samples (66 % imported and 34 % domestic produced) of fresh, frozen or processed food were analysed in the pesticide monitoring programme. The sampling includes products which are important in the Norwegian diet, but more sporadic products are included as well. The samples came from 63 different countries and included 102 different commodities. Every sample, except samples of animal origin, were analysed by two multimethods and covered 321 different pesticides including some metabolites. Some samples were also analysed by single residue methods. A total of 169 different pesticides were found in 2013, where boscalid and imazalil had the highest range of detection. Exceeding s are defined as findings above EU harmonized maximum residue levels (s) after subtraction of the analytical uncertainty. Every sample that exceeded the s was toxicological evaluated by the Norwegian Food Safety Authority. In total, 22 samples (1.6 %) had findings above the s. 12 samples (0.9 %) exceeded the s after subtraction of the analytical uncertainty. Totally 19 of 22 samples with findings above s were imported from countries outside the European Union (EU). Table 1 gives the number of samples exceeding the s in percentage from the last ten years. Table 1. Analysed samples in the Norwegian monitoring programme from 2004 to The table gives the number of samples above the s in percentage Domestic Imported The ordinary random sampling had a total number of 1152 samples. Residues were found in 58 % of the samples and residues above the s were found in 1.7 %. A total of 86 samples of cereals and rice were analysed and 75.5 % of the samples had no detectable findings of pesticide residues. One sample of rice exceeded the s. Organic produced samples (86) were also analysed; 58 imported and 28 domestic samples. There were no residues of illegal pesticides in the organic products. No residues were detected in samples of baby food and samples of animal origin. There were also sampling of wine (15 samples) and raisins (16 samples) in the monitoring programme. Wine was one of the sample materials in the EU s coordinated program, while raisins were a follow up from previous years. Pesticide residues were detected in five wine samples, and one of them exceeded the for carbendazim. Pesticide residues were detected in 12 of the raisins samples, but no residues were above the s. All of the imported products with exceeding s in the monitoring was followed up by the Norwegian Food Safety Authorities district offices. The results from 2013 show generally small variations from previous years. 4 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

5 FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra Mattilsynets overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler i Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevernmiddelrester fra næringsmidler. Rester av plantevernmidler i næringsmidler er blitt kontrollert i Norge siden Det er mange som har bidratt med innsats og engasjement i overvåkingsprogrammet. Inspektører fra flere av Mattilsynets distriktskontor tar årlig ut ca av næringsmidler for analyse av plantevernmiddelrester. Prøver av importert matkorn er tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS. Bioforsk Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi, er ansvarlig for analyser av prøvene, de veileder og koordinerer prøveuttaket, analyserer prøvene og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner og rapporter. Prøver av animalsk opprinnelse ble analysert ved Norges Veterinærhøgskole (NVH). Mattilsynets hovedkontor, seksjon planter og vegetabilsk mat, er ansvarlig for overvåkingen for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Takk til alle de ca. 50 personene som var involvert for å overvåke rester av plantevernmidler i næringsmidler i 2013! 5 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

6 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 SUMMARY... 4 FORORD... 5 INNHOLD... 6 ORDLISTE... 7 INNLEDNING... 8 GJENNOMFØRING... 9 Prøveuttak... 9 Varespekter og prøveutvalg... 9 Økologiske... 9 Oppfølging ved... 9 Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Grenseverdier for rester av plantevernmidler RESULTATER Resultater fra samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Resultater fra stikk av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter Resultater fra analyser av fersk frukt og bær sammenlignet med resultater fra grønnsaker og urter Andre prøveuttak og analyser i overvåkingen Matkorn og ris Analyser av andre vegetabilske produkter Analyser av barnemat og barnegrøt Analyser av animalske produkter Analyser av økologiske produkter Forekomst av flere rester i samme prøve Oftest påviste plantevernmidler FUNN OVER GRENSEVERDI OG ULOVLIG BRUK Funn over grenseverdi Mistanke om ulovlig bruk i Norge Beredskapsanalyser VURDERING AV OVERVÅKINGEN FOR VEDLEGG Vedlegg 1. av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land Vedlegg 2. Søkespekter for vegetabiler (M86 og M93) og animalske produkter Vedlegg 3. Resultater fra alle analyser i overvåkingsprogrammet (utenom økologiske produkter) 26 Vedlegg 4. Resultater fra undersøkelser av økologiske produkter Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

7 ORDLISTE Ord, navn, forkortelse Forklaring ADI ADI = Akseptabelt daglig inntak. ADI er den mengden av et stoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI-verdien oppgis i milligram/kilo kroppsvekt/dag Akutt referansedose (ARfD) ARfD er en beregnet akutt referansedose for mennesker. ARfD er lik den høyeste mengden av ett stoff i mg/kg kroppsvekt som en konsument kan innta under en begrenset tidsperiode (normalt ett måltid eller opp til ett døgn) uten helserisiko. EFSA EFSA er EUs organ for mattrygghet. EFSA = European Food Safety Authority. GAP Internasjonal standard som ivaretar krav til matvaresikkerhet, miljøvern, fiskevelferd og helse, samt sikkerhet og velferd for de ansatte. GAP = God landbrukspraksis (Good Agricultural Practices). Grenseverdi () Høyeste tillatte nivå av plantevernmiddelrester i næringsmidler. = Maximum residue level. Kvantifiseringsgrense (LOQ) Det laveste nivå som kan bestemmes ved en validert analysemetode med akseptable nøyaktighet og presisjon. LOQ = Limit of quantification. Metabolitt/Nedbrytningsprodukt Nedbrytningsstoffer. I denne rapporten er de omtalte metabolittene nedbrytningsprodukter av plantevernmidler. Multimetode Metode der det analyseres for mange stoffer samtidig. Overvåkingsprogram Mattilsynet gjennomfører hvert år ulike overvåkings- og kartleggingsprogram. Hovedmålet med dette er å holde oversikt over utvalgte områder som Mattilsynet har ansvar for. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat er ett eksempel på dette. Overskridelse Overskridelse er høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Et plantevernmiddel er et stoff eller et preparat, herunder biologisk preparat eller organisme, som blir utgitt for å kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere. De inneholder virksomme stoffer som har en spesifikk effekt mot en eller flere skadegjørere. Et plantevernmiddel (preparat) kan inneholde flere forskjellige virksomme stoffer. Preparat Det ferdige salgsprodukt bestående av virksomme stoffer, løsningsmidler, fyllstoffer etc. RASFF EUs rapporteringssystem for helsefarlige i matvarer. RASFF = Rapid Alert System for Food and Feed. Restdefinisjon På enkelte plantevernmidler settes grenseverdien til summen av flere stoffer/nedbrytingsstoffer. Restdefinisjonen angir hvilke stoffer som inngår i en bestemt sum. 7 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

8 INNLEDNING Plantevernmidler brukes for å begrense skader på vegetabilske produkter for å opprettholde god kvalitet og hindre tap av avling. Godkjent bruk av plantevernmidler kan føre til plantevernmiddelrester i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (plantevernmiddelrestforskriften). God dyrkingsteknikk og bruk av alternative bekjempingsmetoder vil være med å redusere behovet for plantevernmidler. Ofte vil det likevel være et behov for å sprøyte, og det kan også være nødvendig å måtte gjenta behandlingene. Ensidig bruk av en del plantevernmidler vil øke faren for resistens, slik at plantevernmidlene helt eller delvis mister sin virkning. For å motvirke dette er det fokus på å veksle mellom ulike preparater. Selv om dette vil medføre rester av flere ulike virkestoffer fra plantevernmidler, er ikke dette ensbetydende med at det sprøytes mer. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler omfatter et utvalg av næringsmidler omsatt på det norske markedet. Programmet er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold. Videre er det et forholdsmessig høyere uttak av vareslag fra land der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke direkte kan sammenligne resultater mellom ulike år. Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som selges tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves, og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. Som EØS-land er Norge pliktet til å utføre offentlig kontroll med næringsmidler jfr. kontrollforskriften (forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr). Forskrift om plantevernmiddelrester, som implementerer EU forordning (EF) nr. 396/2005, spesifiserer kravet om overvåking av rester av plantevernmidler i næringsmidler. Det kreves årlig nasjonal rapport som beskriver overvåkingen. Norge bidrar også i EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. I tillegg rapporterer Norge resultater fra nasjonalt program, EUkoordinert program og tatt i importkontrollen (jfr. EU forordning (EF) 669/2009) til EU. Resultatene fra alle EU/EØS land publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EFSAs nettside: Formål Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: o å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare o o o o o o å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes og ved behov iverksette tiltak å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene å framskaffe data for å beregne inntak av plantevernmiddelrester å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon 8 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

9 GJENNOMFØRING Prøveuttak Prøvene til overvåkingsprogrammet ble tatt ut av inspektører tilknyttet Mattilsynets distriktskontorer. Prøvene er tatt ut i henhold til plantevernmiddelrestforskriften som henviser til EUdirektiv 2002/63/EF om prøvetaking ved offentlig kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Prøver av importerte næringsmidler ble hovedsakelig tatt ut hos import- og engrosleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket av norske vegetabilske og animalske produkter var konsentrert til geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Norske produkter ble tatt ut på lager, ved pakkerier og hos detaljhandel. Prøver av importert matkorn ble tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS ved lossing. Animalske ble tatt ut på slakteri (svin) og melk ble tatt ut på gårdsbruk. Den største delen av uttaket i overvåkingsprogrammet er stikk. Stikkprøvene er basert på tilfeldig prøveuttak. Likevel er ikke stikkprøveuttaket helt tilfeldig da det ofte tas flere fra land eller av varer hvor det tidligere har vært av plantevernmiddelrester over grenseverdi. I tillegg tas det hvert år ut tilfeldige til definerte prosjekter. Beredskapsanalyser tas ut etter vurdering av Mattilsynet etter tidligere over grenseverdi. Varespekter og prøveutvalg Årlig uttaksplan bygger på en nasjonal treårsplan. Valg av vareslag er hovedsakelig konsentrert om vareslag som anses viktigst i det norske kostholdet, men stikk av sjeldnere konsumerte næringsmidler inkluderes også i overvåkingen. Videre deltar Norge hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den nasjonale overvåkingen. I 2013 var det fokus på følgende vareslag: eple, hvitkål, purre, salat, fersken/nektarin, rug/havre, jordbær, tomat, vin, barnemat, kumelk og svinekjøtt. Disse prøvene ble tatt ut i henhold til EU forordning (EF) nr. 1274/2011 om et koordinert flerårig felles kontrollprogram for 2012, 2013 og Hvert år inkluderes prosjekter (nasjonale eller nordiske) inn i den generelle overvåkingen. Prosjektenes fokusområder vil være varierende fra år til år. I 2013 bestemte den nordiske gruppen å samle glyfosatdata fra overvåkingen av korn, linser og kornbasert barnemat. Finske matmyndigheter (Evira) skal lede arbeidet med å sammenstille data fra i en egen rapport. Økologiske Mattilsynet har delegert myndigheten til å føre tilsyn med økologiske landbruksprodukter og næringsmidler til Debio etter økologiforskriften 17 (forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler). Dersom det påvises plantevernmiddelrester i økologiske og dette ikke overstiger fastsatte grenseverdier, er det derfor Debio som foretar sporingsarbeidet både for av importerte og norske produkter. Oppfølging ved Mattilsynet vurderer alle av plantevernmiddelrester over grenseverdiene opp mot analyseusikkerhet og om et kan være helsefarlig for forbruker. Dersom det er påvist av flere stoffer i samme prøve, tas dette med i vurderingen av helsefare da flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater) (Jfr. EFSA Journal 2013; 11 (7): Scientific Opinion on the identification of pesticides to be included in cumulative assessment groups on the basis of their toxicological profile). At et er vurdert å kunne medføre akutt helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved der inntak kan medføre helsefare, ved gjentatte over grenseverdiene eller ved mistanke om ulovlig bruk, blir importør/grossist/ produsent pålagt krav om at samme type vare fra en og samme produsent ikke må omsettes før det 9 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

10 foreligger tilfredsstillende analyseresultater etter nye oppfølgings, såkalte beredskapsanalyser. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF. RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU følger EU-Kommisjonen saken opp i forhold til produsentland. Mattilsynet vurderer informasjonsmeldingene ukentlig, og ved behov tas det ut for analyse av plantevernmidler(beredskapsanalyse). Alle overskridelser av gjeldende grenseverdier offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider: Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Alle av vegetabilsk opprinnelse ble analysert ved Bioforsk Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi. De animalske prøvene ble analysert ved Norges Veterinærhøgskole (NVH). Begge laboratoriene er akkreditert. Søkeprogrammet angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som bestemmes ved de anvendte metodene. Stoffene er prioritert i forhold til om de inngår i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. Utvidelse og tilpasning av et søkeprogram er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å ha en effektiv overvåking av nye og ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere stoffer. Samtidig må søkeprogrammet dekke tidligere brukte stoffer, da disse kan finnes i miljøet eller fortsatt kan bli brukt i deler av verden hvor det importeres vegetabilske produkter fra. 1 Ekstraksjon for multimetoder Bioforsk Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å utvikle, effektivisere og akkreditere metoder som benyttes til overvåkingen. Som et ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar også årlig i flere sammenlignende laboratorieprøvinger (ringtester), samt at representanter fra laboratoriet deltar i internasjonale arbeidsgrupper. I overvåkingsprogrammet benyttes to store multimetoder som til sammen bestemmer rester av 321 forskjellige plantevernmidler inkludert noen nedbrytningsprodukter (vedlegg 2). Alle av vegetabilsk opprinnelse analyseres med disse to metodene. I tillegg benyttes spesialmetoder på noen av prøvene. I spesialmetodene søkes det etter kun ett eller noen få plantevernmidler/nedbrytningsprodukter som ikke er inkludert i multimetodene, og disse metodene benyttes kun på utvalgte. Alle av plantevernmidler større eller lik stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense (LOQ) er rapportert. LOQ ligger på 0,01 mg/kg for de fleste stoffer. De fleste har konsentrasjoner som er langt under gjeldende grenseverdi (). 2 Ekstraherte til analyse 10 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

11 Norges Veterinærhøgskole (NVH) har i 2013 analysert av kumelk og svinekjøtt i dette overvåkingsprogrammet for plantevernmiddelrester i næringsmidler. Se vedlegg 2 for søkespekteret for animalske produkter. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, gjøres det ny analyse av en referanseprøve for å bekrefte analyseresultatet. Grenseverdier for rester av plantevernmidler En grenseverdi er det høyeste nivået av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Forskjellige grenseverdier settes for ulike plantevernmiddelrester og for ulike produkter. Dette innebærer at grenseverdien for samme plantevernmiddel kan være forskjellig for to ulike næringsmidler, for eksempel eple og appelsin. Grenseverdier som settes er vedtatt av EUs stående komité for plantevernmiddelrester (Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues). Verdiene som fastsettes er basert på EUs mattrygghetsorgans (EFSA, European Food Safety Authority) vurderinger, og det stilles omfattende krav til dokumentasjon når det skal fastsettes grenseverdier for plantevernmiddelrester i bestemte produkter. Kravene for dokumentasjon er internasjonalt harmonisert. Det kreves at flere metabolismestudier er utført på planter og på dyr til mat. Videre må det være på plass analysemetoder som kan måle restene og dets nedbrytningsprodukter i planter og animalske produkter. Det er krav om feltforsøk for å bestemme restnivåene av stoffet og eventuelle relevante nedbrytningsprodukter, og opptaksstudier i etterfølgende kulturer skal være gjennomført. Grenseverdiene fastsettes basert på forsøkene som er nevnt ovenfor, og i tillegg utføres inntaksberegninger der foreslåtte verdier for ulike matvarer kombineres med forbruksdata. Ulike produkter kan få forskjellige grenseverdier på grunn av ulikt konsum. Innholdet av et plantevernmiddel og dets relevante nedbrytningsprodukter sammenlignes med fastsatte verdier for helse, det vil si ADIverdier og ARfD-verdier. For en slik beregning benyttes det modeller utviklet av EFSA. Grenseverdiene settes med store sikkerhetsmarginer i forhold til mulige helseeffekter. Dersom beregningen viser uakseptabel risiko, vil grenseverdien forkastes. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige dokumentasjon eller antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdien satt ved stoffets analytiske kvantifiseringsgrense (0,01 0,05 mg/kg). Det vil si at dersom stoffet er benyttet galt på et produkt så vil det bli fanget opp og mengden som er påvist vil bli vurdert opp mot eventuell akutt helsefare. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis (GAP) ved dyrking vil gi en god effekt og langt lavere konsentrasjoner av rester i produktene enn det som kan gi helsefare. En overskridelse er ikke ensbetydende med helsefare, men snarere en indikasjon på gal bruk i forhold til de strenge reguleringene som gjelder. Det norske regelverket er harmonisert med EUs grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene til de forskjellige vareslag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. Norsk nettside over grenseverdier: mat/grenseverdier_for_plantevernmidler_i_mat Barnemat skal ikke inneholde rester av plantevernmidler som overstiger en grenseverdi på 0,01 mg/kg (kvantifiseringsgrensen for de fleste analysemetodene). Grenseverdien gjelder for hvert enkelt plantevernmiddel med unntak av noen få plantevernmidler nevnt i vedlegg 6 til forskrift 18. oktober 2002 nr om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Det vil forekomme et etterslep i Norge når EU endrer sine grenseverdier, ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS før de trer i kraft i Norge. På nettsidene til EU-kommisjonen er det et søkeverktøy for å finne EUs grenseverdier av plantevernmidler i næringsmidler: 11 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

12 RESULTATER Resultatene oppgis i Rester over grenseverdi, Rester lik/under/uten grenseverdi og Ingen påviste rester. Alle resultatene oppgis uten fratrekk av analyseusikkerhet. Diagrammer og utregninger er laget i forhold til dette. Ved forvaltningsmessige oppfølging trekker Mattilsynet fra en analyseusikkerhet på resultatene, unntatt for barnemat og i økologiske produkter. Dette kan påvirke hvilken oppfølging et vil få videre. Dersom analyseresultatet fortsatt ligger over grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten, defineres det som en overskridelse og Mattilsynet følger opp importør/produsent. Vedlegg 3 gir en oversikt over alle og i overvåkingen i Resultater fra samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Av de totalt 1388 prøvene av friske, fryste eller bearbeidede næringsmidler av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse som ble analysert i 2013, ble det påvist over grenseverdi i 1,6 % av prøvene (figur 1). Alle påvisningene (22 stk.) ble gjort i importerte varer. Totalt var det av plantevernmiddelrester i 51,2 % av prøvene, mens 48,8 % av prøvene hadde ingen. I 2013 ble rester av plantevernmidler påvist 294 ganger i norske produkter (fordelt på 144 ), mens det i importerte produkter var 1454 påvisninger (fordelt på 567 ). Det ble påvist rester over analytisk kvantifiseringsgrense i 51,2 % av prøvene (totalt), henholdsvis 30,7 % i norskprodusert og 61,7 % i importerte varer. Figur 1. Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet i Resultater fra stikk av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter I den ordinære stikkprøveovervåkingen av næringsmidler (prosjekter, barnemat, korn og økologiske er holdt utenfor) ble det tatt ut Av disse var 34,6 % norske produkter, mens 65,4 % var importert. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 58,1 % av prøvene mot 55,1 % av prøvene i 2012 og 50,3 % av prøvene i ,7 % av prøvene viste av plantevernmiddelrester over gjeldende grenseverdi (figur 2). Alle ene over grenseverdi ble påvist i importerte. Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importerte produkter enn i norske. 12 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

13 Figur 2. Resultatoversikt fra undersøkelser av frisk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter i 2013 Mengden av varer importert fra EU-land (51 %) og varer importert fra tredjeland (49 %) er omtrent lik, se fordelingen i figur 3. Som de senere år ble det også i 2013 påvist flere over grenseverdi i fra tredjeland (4,6 %) enn fra EU-land (0,8 %). Denne trenden vises også i EFSAs årsrapport (se link til denne rapporten under Innledning). Figur 3. Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3-land for næringsmidler i 2013 Resultater fra analyser av fersk frukt og bær sammenlignet med resultater fra grønnsaker og urter I overvåkingen 2013 ble det totalt analysert 493 stikk av frukt og bær (økologiske er ikke tatt med her). Totalt ble det påvist rester av plantevernmidler i 84,2 % av prøvene, hvorav 1,6 % viste over grenseverdi (figur 4). Det ble påvist rester i 70,1 % av prøvene av norskprodusert frukt og bær, og 87,6 % i importerte. Det ble kun påvist plantevernmiddelrester over grenseverdi i importerte. 13 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

14 Figur 4. Resultatoversikt for frisk frukt og bær i 2013 I samme kalenderår ble det tatt ut 630 av grønnsaker og urter. 59,7 % av prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 40,3 % hadde påvisbare. Av prøvene hadde 1,9 % rester over grenseverdi (figur 5), og det var kun overskridelser i importerte varer. påvisninger i norske produkter var 24,9 % mot over dobbelt så mange i importerte produkter (52,1 %). Figur 5. Resultatoversikt for grønnsaker og urter i 2013 Som tidligere år er det færre rester i grønnsaker (40,3 %) enn i frukt og bær (84,2 %). Samtidig, også tilsvarende tidligere år, er andelen med over grenseverdi større i grønnsaker og urter (1,9 %) enn i frukt og bær (1,6 %). Andre prøveuttak og analyser i overvåkingen Matkorn og ris I 2013 ble det tatt ut 86 av matkorn og ris, hvorav 16 ble tatt ut i forbindelse med EU koordinert program. I alt 29 ble analysert for glyfosat. Analysene av glyfosat er egne analysemetoder og gjøres kun på noen av prøvene som tas ut. De resterende prøvene er vanlige stikk i overvåkingen. Tabell 2 gir oversikt over hvilke prøvemateriale av matkorn/ris som ble analysert i Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

15 Tabell 2. Oversikt over prøveuttak av matkorn og ris Vareslag Norge Import Totalsum Bygg Havre Havregryn Hvete Ris Rug Spelt Totalsum Det ble påvist rester av plantevernmidler i totalt 24,5 % av prøvene. Funn av karbendazim over grenseverdi ble påvist i en prøve av ris fra India. Det ble ikke påvist rester over grenseverdi i norske korn, og 78,9 % av prøvene var uten påvisbare rester. Figur 6. Resultatoversikt fra overvåkingen av matkorn og ris Analyser av andre vegetabilske produkter Vin Det ble tatt ut 15 av vin ettersom dette var med som ett av prøvematerialene i EU - koordinert program. Én av prøvene var produsert økologisk (vedlegg 4). I fem av prøvene ble det påvist til sammen seks ulike plantevernmidler (vedlegg 3). Ett av ene var en overskridelse av karbendazim (tabell 3). Siden vin ikke har en egen grenseverdi, ble grenseverdien til vindruer brukt, ilagt en prosesseringsfaktor, jf. plantevernmiddelrestforskriften. Kakaopulver I 2013 ble det tatt ut 15 av kakaopulver i den nasjonale overvåkingen. Én av prøvene var økologisk (vedlegg 4). Ingen av prøvene hadde påvisbare rester. Rosiner I 2013 ble det tatt ut 16 av rosiner som en oppfølging fra tidligere år. Overvåkingen for 2013 viser at det er påvist rester i 12 av 16 (oversikt og informasjon om prøvene finnes i vedlegg 3). Det var 52 påvisninger fordelt på de 12 prøvene. I 9 av prøvene ble det påvist mer enn ett stoff. En av rosinprøvene hadde av 12 ulike plantevernmidler. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi etter at det var tatt hensyn til prosesseringsfaktor. 15 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

16 påviste rester Analyser av barnemat og barnegrøt 19 av barnemat (grøt, middagsretter og søtretter) ble analysert i overvåkingen for Ti av prøvene ble tatt ut i forbindelse med EU-koordinert program. Tre av prøvene var produsert økologisk (vedlegg 4). Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnemat. Analyser av animalske produkter Som en del av EU-koordinert program ble det i 2013 analysert 15 av svinekjøtt og 15 av kumelk. Ingen av de animalske prøvene hadde påvisbare rester av plantevernmidler. Den ene melkeprøven var økologisk produsert (vedlegg 4). Se vedlegg 2 for søkespekter for animalske produkter. Analyser av økologiske produkter Det ble i 2013 tatt ut 86 av økologiske produkter i overvåkingsprogrammet, hvorav 58 var importerte varer og 28 norskproduserte varer. Oversikten over alle analyser av økologiske er vist i vedlegg 4. Spinosad er tillatt brukt i økologiske produksjon i EU/EØS. Det ble påvist to i tomat fra Italia og Spania, begge ene var under gjeldende grenseverdi for konvensjonelle produkter. Forekomst av flere rester i samme prøve Det er ikke uvanlig at det påvises flere enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i samme prøve. Ved over grenseverdiene vurderer Mattilsynet også eventuelle helsefarlige kombinasjonseffekter. Mattilsynet tar hensyn til type stoff og om det er av flere stoffer som kan ha samvirkende effekter. I 449, av både norske og importerte produkter, ble det påvist rester av mer enn ett virkestoff. Det var 179 med rester av to forskjellige stoffer. I to jordbær fra Belgia ble det påvist rester av henholdsvis 11 og 12 ulike plantevernmidler og ett nedbrytningsprodukt. Ingen av ene var over grenseverdien. I en prøve av rosiner fra Tyrkia ble det påvist 12 ulike plantevernmiddelrester. I en prøve av te fra Kina ble det også et rester av 12 ulike plantevernmidler, hvor det også var overskridelse av to stoff. Av norske produkter var det 4 med rester av maksimalt 6 ulike plantevernmidler i samme prøve. Dette gjaldt en prøve av bringebær og tre av jordbær. Figur 7 viser en oversikt over antall som har av ett eller flere virksomme stoffer fra plantevernmidler i samme prøve Figur 7. Fordeling av antall påviste rester pr. prøve i overvåkingsprogrammet i Merk at antall påviste rester også inkluderer nedbrytningsprodukter, f.eks. jordbærprøven fra Belgia med 12 påviste rester av plantevernmidler og ett nedbrytningsprodukt. 16 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

17 Plantevernmidler Oftest påviste plantevernmidler Soppmidlene boskalid og imazalil ble oftest påvist i overvåkingen i 2013 både totalt og for de importerte produktene. Det ble påvist 137 ulike stoffer i de importerte produktene. I norske produkter ble boskalid og pyraklostrobin oftest påvist, og det ble totalt påvist 32 ulike stoffer. Se figur 8 for mer informasjon om hvilke plantevernmidler som oftest ble påvist i Boskalid (s) Imazalil (s) Fludioksonil (s) Pyraklostrobin (s) Cyprodinil (s) Azoksystrobin (s) Tiabendazol (s) Klorpyrifos (i) Import Norsk Iprodion (s) Imidakloprid (i) Fenheksamid (s) Figur 8. Plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkingen i s=soppmidler, i=insektsmidler FUNN OVER GRENSEVERDI OG ULOVLIG BRUK Funn over grenseverdi I overvåkingsprogrammet for 2013 ble det totalt påvist 27 over grenseverdi fordelt på 22 (1,6 %). Flere av påvisningene (13 stykker) regnes ikke som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten, og antall med overskridelser var 12 stykker (0,9 %). Tabell 3 gir en oversikt over hvilke prøvematerialer og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdi i overvåkingen. Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten er markert med stjerne. Flesteparten av med over grenseverdi var importert fra land utenfor EU (tredjeland). Fra EU var det totalt tre fra Italia, Tyskland og Spania hvor det ble påvist over grenseverdi. 17 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

18 Tabell 3. Funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi i overvåkingen av næringsmidler i 2013 Prøvemateriale Aubergine Kenya 1 Profenofos 0,16 0,05 Kambodsja 1 Acefat 0,051 0,01 Dimetoat 0,045 0,02 Metamidofos 0,018* 0,01 Bladpersille Italia 1 Mepanipyrim 0,024 0,01 Bønner med belg Tanzania 1 Acetamiprid 0,12* 0,06 Kenya 1 Dimetoat 0,026* 0,02 Kambodsja 1 Abamectin 0,041 0,01 Erter med belg Guatemala 2 Dimetoat 0,084 0,02 Acetamiprid 0,038 0,01 Granateple Israel 1 Prokloraz 0,062* 0,05 India 1 Fenpropatrin 0,015* 0,01 Klortalonil 0,045 0,01 Israel 1 Lambdacyhalotrin 0,030* 0,02 Lime Mexico 1 Dimetoat 0,025* 0,02 Pasjonsfrukt Colombia 1 Cypermetrin 0,079* 0,05 Vietnam 1 Karbendazim 0,27 0,1 Pitahaya Kambodsja 1 Heksakonazol 0,017* 0,01 Karbendazim 0,44 0,1 Vietnam 1 Heksakonazol 0,014* 0,01 Purre Tyskland 1 Iprodion 0,034* 0,02 Ris India 1 Karbendazim 0,016* 0,01 Sommersquash Spania 1 Klortalonil 0,040 0,01 Te Taiwan 1 Acetamiprid 0,14* 0,1 Kina 1 Acetamiprid 0,26 0,1 Imidakloprid 0,15 0,05 Vin Argentina 1 Karbendazim 1,7 0,5** * Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten ** Ingen grenseverdi for vin: er vurdert mot grenseverdi i råvare (vindruer) inkl. prosesseringsfaktor. Samtlige hvor det har blitt påvist over grenseverdi, er blitt vurdert av Mattilsynet. Produsentene og importørene ble kontaktet og fulgt opp av Mattilsynets distriktskontorer i henhold til interne retningslinjer. Ved overskridelser ble mengden plantevernmiddel som var påvist vurdert i forhold til eventuelle umiddelbare helseeffekter etter inntak av produktet. I 2013 ble det påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 1,6 % av prøvene. Tidligere år har det blitt påvist rester over grenseverdi i 1,8 % av prøvene (26 av 1415 ) i 2012, i 2,0 % av prøvene (30 av 1471 ) i 2011 og i 1,5 % av prøvene (22 av 1492 ) i Små variasjoner fra år til år anses for å være normalt da påviste over grenseverdi kan avhenge av mange faktorer, som for eksempel prøveuttaket, analyseprogrammet og bestemmelsesgrenser for analysemetodene samt at regelverket endres fra år til år. 18 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

19 Mistanke om ulovlig bruk i Norge Et plantevernmiddel er kun tillatt å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom et plantevernmiddel påvises i et produkt der midlet ikke er tillatt, anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Det sendes alltid brev til produsenten hvor det informeres om ulovlig bruk samt at journaler og informasjon om hendelsen etterspørres. Mattilsynet vurderer videre tiltak i hvert enkelt tilfelle. I 2013 ble det påvist rester av plantevernmidler i fem som ga grunnlag for mistanke om ulovlig bruk i Norge. Mistankene gjaldt tre av karbendazim i epler, ett av propaklor i kruspersille og ett av metalaksyl i slangeagurk. Mattilsynets distriktskontor fulgte opp alle mistankene. Tiofanatmetyl, som er et godkjent virkestoff til bruk på eple, omdannes til karbendazim i plantematerialet etter sprøyting. Gjennom sprøytejournalen til dyrkerne ble det konstatert at dette var benyttet, og mistankene om ulovlig bruk av karbendazim i eple ble dermed avkreftet. Mistanken om ulovlig bruk av propaklor i kruspersille ble verken avkreftet eller bekreftet etter nye prøveuttak, men Mattilsynet følger opp videre. For et av metalaksyl i slangeagurk ble det konkludert at det trolig skyldtes rester av metalaksyl i frøene, da dette også ble påvist ved analyse av såfrøene. Beredskapsanalyser I tillegg til oppfølgings fra overvåkingen eller etter melding i RASFF, tas det beredskapsanalyser også for å følge opp mistanker om ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge. Det ble i 2014 tatt ut fire rettede kontroller til beredskapsanalyser, se tabell 4. To av de fire prøvene hadde påvisbare rester av plantevernmidler, men alle ene var under gjeldende grenseverdi. Det er ikke alltid Mattilsynet får tatt ut alle planlagte oppfølgings i overvåkingsprogrammet, da importører ofte ikke ønsker å ta inn flere produkter fra samme leverandør etter en overskridelse av grenseverdien. Tabell 4. Tabellen viser alle prøvene som ble tatt ut som rettet kontroll i Prøvemateriale Funn Aubergine Kambodsja Cypermetrin 0,013 0,5 Bønner med belg Kenya Erter med belg Guatemala Pithaya Kambodsja Azoksystrobin 0,017 0,05 Difenokonazol 0,022 0,1 Karbendazimogbenomyl 0,010 0,1 Metalaksyl 0,010 0,05 19 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

20 VURDERING AV OVERVÅKINGEN FOR 2013 Resultatene fra 2013 viser ingen overskridelser av grenseverdiene for de norske produktene. Totalt overholdt 98,4 % av prøvene de fastsatte grenseverdiene, det er liten variasjon fra tidligere år. Mattilsynet undersøkte 1388 og 12 av disse hadde overskridelser (0,9 %). Mesteparten av maten som selges på det norske markedet overholder grenseverdiene for plantevernmiddelrester. Mattilsynet påviser flest plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. Enkelte produsentland og produkter kan skille seg ut med gjentatte, overskridelser og RASFF-meldinger. Slike produkter blir i dag raskt satt fokus på i EU, og kan bli ført opp på en liste over produkter som skal ha særskilt importkontroll. Denne kontrollen omfatter blant annet et visst antall prøveuttak for analyse av plantevernmiddelrester. Mattilsynet tar ut disse prøvene i tillegg til den ordinære overvåkingen. Selv om det er få overskridelser av grenseverdiene er det vanlig å påvise flere rester (virkestoffer) i en prøve. Resultatene viser at i alt 58 % av prøvene i den ordinære overvåkingen hadde en eller flere reststoffer i en og samme prøve. Dette er høyere andel sammenlignet med tidligere år og kan trolig tilskrives flere uttak rettet mot importerte produkter av frukt, bær og grønnsaker, og da særskilt import fra land utenfor Europa. Klimaforhold som påvirker behovet for bruk av plantevernmidler kan også være en medvirkende faktor. Imidlertid skal man være oppmerksom på at man ikke kan sammenligne resultatene direkte da prøvematerialet varierer de ulike årene. Av prøvene med overskridelser er det kun en prøve som ble vurdert å kunne medføre umiddelbar helsefare. Dette var en prøve fra et parti med auberginer fra Kambodsja, som ble tatt ut i desember Det ble påvist flere organofosfater i prøven, som er en gruppe plantevernmidler som kan gi kombinasjonseffekter. Plantevernmidler med denne type stoffer er ikke godkjent til bruk i EU. Funnet ble beregnet som mulig akutt helseskadelig etter inntaksberegninger hvor alle organofosfatene ble addert. Funnet ble også vurdert i forhold til barns inntak. Mattilsynet fulgte opp denne overskridelsen med ny prøvetaking (beredskapsprøve), samt at det senere også er blitt tatt ut av produkter fra Kambodsja. Det ble også sendt melding om produktet i varslingssystemet RASFF (Nr ). Grunnen til at man finner flere stoffer i en og samme prøve er at dyrkerne benytter forskjellige typer plantevernmidler for å bekjempe skadedyr, sopp og ugras. I 2013 ble det på det meste påvist i alt 11 og 12 ulike virkestoffer fra plantevernmidler i to jordbær fra Belgia. Ingen av ene lå over grenseverdiene, og alle stoffene som ble påvist lå langt under de fastsatte grenseverdiene. Overvåkingen i Norge påviser ofte flere rester av ulike virkestoffer i jordbær. Mattilsynet har tidligere sammenstilt rester av plantevernmidler i jordbær og påvisninger fra i en egen rapport. I denne treårsperioden var det ingen overskridelser av grenseverdiene, og restnivåene utgjorde i snitt 5 % av tillatte grenseverdier. Kombinasjonseffekter ble også vurdert i denne rapporten og dersom fem av stoffene som ble hyppigst påvist ble addert sammen, lå bærene fortsatt under ADI for det mest potente virkestoffet. Videre ble det påvist 12 ulike virkestoffer fra plantevernmidler i en prøve av rosiner fra Tyrkia. Alle stoffene lå langt under grenseverdiene for druer, ilagt en prosesseringsfaktor. Funnene og stoffkombinasjonene i denne prøven ble vurdert å ikke utgjøre noen helserisiko for forbruker. Mattilsynet vil vurdere videre overvåking av rosiner når neste års overvåkingsprogram skal planlegges. I en prøve av grønn te fra Kina ble det et 12 ulike virkestoffer fra plantevernmidler. To av stoffene, skadedyrmidlene acetamiprid og imidakloprid, overskred i tillegg grenseverdiene. Produktet ble vurdert å ikke være helseskadelig, men siden det ikke overholdt regelverket for grenseverdier ble det trukket fra markedet. Mattilsynet mottar flere henvendelser og bekymringer vedrørende bruk av glyfosat og eventuelle restmengder i korn. Det ble ikke påvist glyfosat over grenseverdi i kornprøvene som ble tatt ut i Høyeste nivå som ble påvist av glyfosat var 8 mg/kg i bygg, grenseverdien er på 20 mg/kg. For 20 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2013

Inntak av plantevernmidler gjennom drikkevann vurdert i forhold til vedtatte grenseverdier

Inntak av plantevernmidler gjennom drikkevann vurdert i forhold til vedtatte grenseverdier 2014 Inntak av plantevernmidler gjennom drikkevann vurdert i forhold til vedtatte grenseverdier Rapport til prosjektet Kartlegging av helseskader fra plantevernmidler - 2014 Ragna Bogen Hetland Gunnar

Detaljer

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet Rapport # 9 Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU 2 Om rapporten Utvalget Rapporten for utredning er av Norges skrevet avtaler på med oppdrag

Detaljer

Hvor kommer maten fra?

Hvor kommer maten fra? Rapport 8/2009 Utgitt mars 2009 Hvor kommer maten fra? Kine Mari Karlsen, Kathryn Anne-Marie Donnelly og Bent Dreyer Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som skal øke konkurransekraften for matvareindustrien,

Detaljer

Forhandlingsrunden i WTO

Forhandlingsrunden i WTO Forhandlingsrunden i WTO Tollreduksjoner for norsk sjømateksport Åshild Johnsen og Arne Melchior Norsk Utenrikspolitisk Institutt Norwegian Institute of International Affairs NUPI-rapport Utgiver: NUPI

Detaljer

Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter Reports 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn Rapporter 2014/16 Minja Tea Dzamarija Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn

Detaljer

IMPORT AV TØMMER OG ANDRE TREPRODUKTER SOM INNFØRSEL- VEI FOR FREMMEDE INSEKTER, SOPP OG PLANTER

IMPORT AV TØMMER OG ANDRE TREPRODUKTER SOM INNFØRSEL- VEI FOR FREMMEDE INSEKTER, SOPP OG PLANTER Rapport 10/2012 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- IMPORT AV TØMMER OG ANDRE TREPRODUKTER SOM INNFØRSEL-

Detaljer

VEILEDER C. foredling, lagring, import og omsetning av økologiske næringsmidler og fôrvarer. Utfyllende informasjon om

VEILEDER C. foredling, lagring, import og omsetning av økologiske næringsmidler og fôrvarer. Utfyllende informasjon om Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 VEILEDER C Utfyllende informasjon om foredling, lagring, import

Detaljer

Veileder 2006. Veileder for håndtering av næringsmidler ved mistanke om, og der det er påvist patogene bakterier

Veileder 2006. Veileder for håndtering av næringsmidler ved mistanke om, og der det er påvist patogene bakterier Veileder 2006 Veileder for håndtering av næringsmidler ved mistanke om, og der det er påvist patogene bakterier 1 Innledning I saker vedrørende patogene mikroorganismer i næringsmidler har det vist seg

Detaljer

Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold

Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold Hovedforfattere: Jan Alexander Livar Frøyland Gro-Ingunn Hemre Bjarne Koster Jacobsen Eiliv

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

Tekstboksen nedenfor viser en kortfattet oversikt over de viktige elementer i PISAundersøkelsen:

Tekstboksen nedenfor viser en kortfattet oversikt over de viktige elementer i PISAundersøkelsen: Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land. PISA ble gjennomført første gang i 2000, og det er OECD (Organisation

Detaljer

Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking. Om kopiprodukter og falske produkter i forhold til de originale

Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking. Om kopiprodukter og falske produkter i forhold til de originale Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking Om kopiprodukter og falske produkter i forhold til de originale Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking Om kopiprodukter og falske produkter

Detaljer

Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa

Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa Sammendrag av rapporten Alkohol i Europa En rapport fra Europakommisjonens Institutt for alkoholstudier Av Peter Anderson, International Consultant in Public Health og Ben Baumberg, Policy and Research

Detaljer

Vurdering av helserisiko ved konsum av grillet mat

Vurdering av helserisiko ved konsum av grillet mat Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden og Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk 22.5.2007 Vurdering av helserisiko ved

Detaljer

God praksis for å hindre. eksterne misligheter

God praksis for å hindre. eksterne misligheter Fédération des Experts Comptables Européens God praksis for å hindre eksterne misligheter November 2005 Et notat fra FEEs Public Sector Committee (FEEs komité for offentlig sektor) Oversatt til norsk i

Detaljer

Mye å forbedre vilje til å gjøre det

Mye å forbedre vilje til å gjøre det Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med spesialisthelsetjenesten: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker Mye å forbedre vilje til å gjøre det

Detaljer

Hva er drivkraften bak bærekraftig sjømat og hvordan er norsk sjømatnæring posisjonert? Bjørg H. Nøstvold, Siril Alm, Ingelinn Pleym og Pirjo Honkanen

Hva er drivkraften bak bærekraftig sjømat og hvordan er norsk sjømatnæring posisjonert? Bjørg H. Nøstvold, Siril Alm, Ingelinn Pleym og Pirjo Honkanen Rapport 27/2010 Utgitt september 2010 Hva er drivkraften bak bærekraftig sjømat og hvordan er norsk sjømatnæring posisjonert? Bjørg H. Nøstvold, Siril Alm, Ingelinn Pleym og Pirjo Honkanen Nofima er et

Detaljer

Tid til nyskaping og produksjon

Tid til nyskaping og produksjon Handlingsplan Tid til nyskaping og produksjon En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Foto side 8 t.h. og side 20 t.h.: StockXpert 3 Forord

Detaljer

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra En deskriptiv undersøkelse av tilsyn med kommunale til eldre Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2013 MAI 2013 241 570 Rapport fra Helsetilsynet

Detaljer

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011

FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Liv Sissel Grønmo Torgeir Onstad trude nilsen arne hole helmer aslaksen inger christin borge FRAMGANG, MEN LANGT FRAM NORSKE ELEVERS PRESTASJONER I MATEMATIKK OG NATURFAG I TIMSS 2011 Framgang, men langt

Detaljer

Line Eldring, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Kristin Alsos. Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Line Eldring, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Kristin Alsos. Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Kristine Nergaard og Kristin Alsos Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring, Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Mona Bråten,

Detaljer

Det vil helst gå bra...

Det vil helst gå bra... Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2009 med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og Det vil helst gå bra... Rapport fra Helsetilsynet 2/2010 Mars 2010 Rapport fra Helsetilsynet 2/2010

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene

Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene - anbefalinger om fremtidig samarbeid mellom Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Konkurransetilsynet INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 FORBRUKERPOLITIKK

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports 2005/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet RAPPORT FRA HELSETILSYNET 2/2014 MARS 2014 Rapport fra Helsetilsynet 2/2014 Helsepersonells opplysningsplikt til

Detaljer

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle

Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Carolina Øverlien og Hanne Sogn Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015 Turnus for leger Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Publikasjonens tittel: Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Utgitt:

Detaljer

Veileder til biproduktforordningen

Veileder til biproduktforordningen Veileder til biproduktforordningen Mattilsynet utarbeidet denne veilederen ved fastsetting av biproduktforskriften 27.10.2007 som innførte biproduktforordningen som nasjonalt regelverk i Norge. Veilederen

Detaljer