Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking. Om kopiprodukter og falske produkter i forhold til de originale

Transkript

1 Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking Om kopiprodukter og falske produkter i forhold til de originale

2 Sikker bruk av lavdosemidler i norsk plantedyrking Om kopiprodukter og falske produkter i forhold til de originale Redaksjon/kontaktpersoner Trond Anstensrud, salgssjef, tel trond.anstensrud@nor.dupont.com Nina Jørgensen, registrering, tlf nina.joergensen@dnk.dupont.com Foto DuPont International, AgroFoto Produksjon Aistrup & Co. ApS 2007 innhold Risikovurdering 4 Produktspesifikasjoner 5 Falske produkter 6 Definisjon, forholdsregler og eksempler Kopiprodukter 10 Definisjon, vær oppmerksom på Overvåking av generiske sulfonylurea herbicider Kopiprodukter av dårlig kvalitet 14 Parallellimport 18 DuPonts innsats mot falske plantevernmidler 20 Tollmyndighetenes innsats mot ulovlige varer 22 Kvalitetsstyring i norsk landbruk 24 Lavdosemidler og DuPonts arbeid for 26 produktkvalitet DuPont Norge Postboks 6154 Etterstad 0602 Oslo Tel

3 forord: I DuPont anerkjenner vi fullt ut konkurranse fra lovlig importerte produkter og lovlige kopiprodukter, med samme kvalitetsstandard som de originale produktene. De er underkastet de samme strenge krav fra myndighetene som alle andre produsenter. I Norge er det Mattilsynet som godkjenner produktene og bøndene har generelt stor tillit til at de registrerte produktene er i orden. Som det vil framgå av denne boka, er det dessverre mange eksempler på at noen prøver å omgå reglene. Handel med falske produkter og med kopiprodukter av dårlig kvalitet er et stigende problem i Europa. Det er ikke kun de falske produktene, som alltid er ulovlige, som i de siste par årene har forårsake store skader på avlingene og betydd økonomiske tap for den enkelte bonden. Det er også mange eksempler på kopiprodukter av dårlig kvalitet. Dette er til skade for bøndenes, forbrukernes og miljøets helse og sikkerhet, og hele landbrukssektorens omdømme. I november 2006 samlet DuPont Agro ca. 50 konsulenter og forhandlere til et seminar om kvalitet og kopiprodukter i Danmark. Vi har samlet de viktigste delene her. Forsidefotoet er hentet fra et eksempel på falsk Titus-produkt med innhold av feil aktivt stoff. Produktet ødela potetåkre i tre europeiske land, samt åkre med mais og tomater. Åkeren ovenfor er fra Calais i Frankrike i Se mer side 6-9.

4 Risikovurdering - grunnlaget for sikker bruk av plantevern Et plantevernmiddel skal være godkjent av Mattilsynet før det kan importeres, selges eller brukes i Norge. Det er straffbart å selge, importere eller bruke midler som ikke er godkjente. Når et firma ønsker å selge et nytt eller endret middel, skal det innsendes dokumentasjon til Mattilsynet, som viser produktets sammensetning av fysiske og kjemiske egenskaper, produktets giftighet overfor miljø, mennesker og dyr og mange andre detaljerte opplysninger. Mattilsynet foretar heretter en vurdering av risikoen forbundet med bruken av produktet og vurderer det ut fra følgende kriterier: Eksponering: Hvordan og i hvilke mengder brukeren utsettes for den kjemiske forbindelsen, d.v.s. mengdene i kontakt med hud, øyne og munn. Fare: Hvilke kjemiske farer er det forbundet med bruken av produktet (iboende egenskaper), d.v.s. hvor giftig er produktet. Eksponering + Fare = Risiko Risiko: Vurdering av risiko for sprøytefører, miljø og forbrukere ved å sammenholde eksponering og fare. Sammensetning og dens betydning ved vurdering av risiko I sin vurdering av risiko for helse og miljø og agronomisk effekt legger Mattilsynet til grunn at produktet er i henhold til deklarert sammensetning. Produsenten skal sørge for at sammensetningen ikke varierer fra år til år, at nivået av kjente urenheter er konstant og at det ikke dannes ukjente urenheter under produksjonen av preparatet. Dette krever at preparatet fremstilles under velkontrollerte forhold. Når disse forholdene ikke er oppfylt er det fare for at nye stoffer dannes slik at sammensetningen av preparatet blir endret. Mattilsynets vurdering av risiko ved bruk av preparatet vil da ikke lenger kunne legges til grunn for vurdering av den nye sammensetningen. Dette innebærer at den nye sammensetningen har en ukjent risiko 4

5 Produktspesifikasjoner - en garanti for kvalitet og sikkerhet Plantevernmidlet er noen av de best undersøkte produktene i verden. Midlene er blant annet underlagt internasjonale avtaler om beskyttelse av produktkvalitet, og skal oppfylle en rekke minimumskrav før de kan selges. Internasjonale minimums-kvalitetskrav er fastlagt av FAO/WHO, og er internasjonalt anerkjente. FAO s produktspesifikasjoner utarbeides globalt i et samarbeid mellom myndigheter, analyselaboratorier og firmaene, som produserer plantevernmidler. Det overordnede formålet er å sikre brukernes helse og sikkerhet samt miljøet. FAO s produktspesifikasjoner blir normalt fastsatt for aktive stoffer på bakgrunn av en omfattende datapakke fra det firmaet som har patent på produktet. Denne datapakken inneholder blant annet informasjoner om sammensetning, egenskaper, urenhetsprofil (se boks nedenfor), samt en komplett helse- og miljøprofil (boks nedenfor). Når patentet på et stoff utløper kan kopiprodusenter fritt produsere samme stoff, bare de overholder FAO s produktspesifikasjoner. Myndighetene bruker produktspesifikasjonene til å vurdere om kopiproduktet er identisk med det originale produktet, ved godkjennelse av kopiproduktet. I skjemaet vises hvilke kriterier produktkvaliteten av et kopiprodukt vurderes ut fra. Urenhetsprofil Giftighet (Helseprofil) Giftighet for dyr (Miljøprofil) Ikke relevante*) urenheter: Forskjell i konsentrasjon må ikke overstige 50% eller maks 3 g/kg Nye urenheter: Maks 1 mg/kg Kjente relevante urenheter: FAO s faste grenser, som ikke må overskrides. Akutt data: Må ikke være større enn en faktor 2 x NOEL** I studier med positive/negative svar: Må svaret for det generiske produktet ikke være annerledes enn originalproduktet. Data: Forskjellene må ikke overstige en faktor på 5 i de testede artene. * Relevans vurderes ut fra, om urenheten har en påvirkning på helse og milljø. ** NOEL: No observed effect level, d.v.s. høyeste konsentrasjon, hvor det ikke er observert helsemessige effekter. 5

6 Falske/ piratkopierte produkter Definisjon: Har samme utseende som originalproduktet Etterligner utseende av emballasje og innhold Er alltid ulovlig Anbefalte forholdsregler: Kjøp alltid fra en kjent eller autorisert forhandler eller produsent Vær mistenksom hvis prisen er meget lav Kontroller at emballasjen er inntakt Forlang faktura

7 Falske produkter De falske produktene er illegale kopier av originalproduktet og er alltid ulovlige. Original DuPont Italiensk plagiat Produktforfalskning er et globalt problem, som finnes innenfor de fleste produktområdene og ikke kun i landbrukssektoren. Problemet er blant annet velkjent innenfor DVD/ CD-produksjon og merkevarer i klær, vesker, belter m.v. Kvaliteten av en forfalskning er nesten alltid dårligere enn kvaliteten av originalproduktet. Et kopiert Gucci-belte lever ikke opp til Guccis kvalitetskrav. I dette og mange andre tilfeller er det kun produsenten som lider et økonomisk tap, mens forbrukeren bare får en dårligere kvalitetsopplevelse. Men når det gjelder matvarer, legemidler og andre kompliserte kjemiske og/eller biologiske produkter, som kan påføre både brukeren og miljøet sykdommer og skader, kan det bli et alvorlig problem for alle. I de siste par årene har det også vært flere eksempler på falske produkter til landbruket i store deler av Europa. Disse har forårsaket skader på avlingene og har medført økonomisk tap for den enkelte bonden. Eksempel på et forfalsket produkt: Legg merke til den minimale forskjellen på størrelsen av varemerkeregistreringen i DuPonts ovale logo samt en svak forskjell i den grønne skriften som angir produktnavnet Titus. Det er ikke lett å gjenkjenne de falske produktene Forskjellen mellom det originale og det falske produktet kan være meget vanskelig å få øye på. Falske produkter forsøker i utseende å ligne de originale produktene på alle måter. Det kan derfor være vanskelig å kjenne forskjell. Det falske Titus-produktet i eksempelet ovenfor ble forhandlet i Italia. Produktet inneholdt et annet aktivt stoff enn det originale Titus og ødela avlingene på de behandlede åkrene. På neste side vises bilder og flere eksempler på hvilke konsekvenser det kan få å bruke de falske produktene. 7

8 Øverste foto: Potetene til venstre er behandlet med det originale DuPont Titus, mens de skadde potetene til høyre er behandlet med det falske Titusproduktet. Foto i midten til venstre: Maisplantene til venstre er behandlet med det originale DuPont Titus, mens maisplantene til høyre, som har lidt alvorlige skader, er behandlet med det falske Titus-produktet. Foto over: Falsk produkt som ble solgt til forhandlere, som trodde de kjøpte et middel med den aktive ingrediensen rimsulfuron. På den falske etiketten var det stavefeil (gul markering) og lot-nummeret DEC02CE131 DEC 02 var også feil. Nederste foto: Ødelagte tomatplanter etter behandling med et falskt plantevernmiddel.

9 Falske produkter Eksempler fra Europa. I 2004 ble det i både Frankrike, Italia og Spania forhandlet produkter som forhandlerne trodde inneholdt det aktive stoffet rimsulfuron (Titus). Men de falske emballasjene inneholdt flere andre aktive ingredienser, som ikke var registrert til behandling av den samme avlingen. De behandlede åkrene - mais, poteter og tomater - led alvorlige skader og bøndenes avlinger gikk tapt. De forskjellige bildene på forrige side viser de skadde avlingene, og produktene på denne siden er et annet eksempel på forfalskning. Hvordan kan vi beskytte oss mot falske produkter Vårt beste råd er følgende: Sørg for at produktet alltid leveres direkte av en kjent, autorisert forhandler eller produsent. Vær særlig mistenksom, hvis etiketten ser ubehjelpsom ut eller er overklistret med en ny. Hvis det er mistanke om et falskt produkt kan man henvende seg til Mattilsynet eller sende det til DuPont, hvor vi vil sørge for å få det analysert på et av våre laboratorier. Dessuten vil vi løpende legge ut informasjoner på vår hjemmeside når og dersom vi får kunnskap om at det er falske produkter i omløp. Et annet eksempel med Titus fra Russland: Legg merke til hullet som er boret under etiketten. Her er det falske produktet påfylt. Etter påfyllingen limes etiketten på igjen, så hullet dekkes. 9

10 Kopiprodukter/ generiske registreringer Definisjon: Lovlig registrerte produkter Produsenten er ikke den som opprinnelig har utviklet produktet Må ikke kopiere identiteten av det originale produktet Vær oppmerksom på at de generiske produktene: Kan være forskjellige fra det opprinnelig registrerte produktet Kan inneholde urenheter som ikke er vurdert i registreringsgodkjennelsen Innholdet av aktivt stoff kan være lavere eller høyere enn i det originale produktet

11 Kopiprodukter Når patentet på et lavdosemiddel utløper, introduseres ofte kopimidler på markedet. Mange distributører, som tilbyr generiske (=kopi) lavdosemidler, produserer dem ikke selv, men kjøper dem fra forskjellige produsenter eller mellomhandlere, som varierer fra år til år. Disse produktene kan være av variabel kvalitet og oppfyller ikke alltid FAOspesifikasjonene for lavdosemidlene. (se avsnitt om produktspesifikasjoner side 5). I Norge/EU skal den minste endring i sammensetningen av aktive stoffer eller den ferdige formuleringen meldes til registreringsmyndighetene og en risikovurdering for det nye aktive stoffet/produktet skal utføres. Hvis ikke endringene i produktsammensetningen meldes på lovpliktig måte, er salg av produktet ulovlig. Overvåking av generiske lavdosemidler Siden 1994 har DuPont utført analyser av alle kopi-lavdosemidler, som opprinnelig ble utviklet og patentert av DuPont, men som nå kommer på markedet som kopiprodukter. Formålet er å følge utviklingen i både antall og kvalitet av de kopiproduktene som markedsføres, samt å identifisere potensielle risikoer som kan være forbundet med bruken av disse kopiproduktene. Totalt er det blitt til analyse av 293 forskjellige produkter fra både store globale produsenter og fra mindre lokale produsenter av kopi-lavdosemidler (inklusive 2006 tall). Kopiprodukt av: Tribenuron-methyl (Express) Metsulfuron-methyl (Ally) Sulfonylurea totalt (inkl. andre aktive stoffer) Prosent prøver med urenheter utenfor FAO spesifikasjoner for godkjennelse 95% 84% 81% Resultatene av DuPonts analyser viser at 95 % av alle prøver med tribenuronmethyl (Express) samt 84 % av prøver med metsulfuron-methyl (Ally) ikke oppfyller de minimumskravene som FAO har fastsatt. Totalt sett viser DuPonts analyser av kopiprodukter, at 81 % av alle lavdosemidler introdusert på markedet ikke oppfyller minimumskravene med hensyn til renhet og innhold av aktivt stoff, se også figur 1 på neste side 11

12 Figur 1: Kopiprodukter med lavdosemidler har vanskeligheter med å overholde internasjonale minimums-kvalitetskriterier (FAO-spesifikasjoner). Resultater av DuPonts analyse-program for generiske produkter ( ). Kopi-produkt innsamlet og analysert (aktivt stoff) Antall prøver analysert Prosent av prøver forurenset med mer enn 100 ppm av annet aktivt stoff Prosent av prøver med urenheter forskjellig fra DuPont s lavdosemidler Bensulfuron-methyl Chlorimuron-ethyl Chlorsulfuron (Glean) Metsulfuron-methyl (Ally) Nicosulfuron Rimsulfuron (Titus) Sulfometuron-methyl Triflusulfuron-methyl (Safari) Tribenuron-methyl (Express) TOTAL Undersøkelsene viser dessuten ofte at det produktet som er registrert hos myndighetene ikke alltid er det samme produktet som det som rent faktisk selges. Som eksempel kan nevnes en sak fra England sommeren 2006, hvor en global produsent registrerte et produkt som oppfylte FAO s spesifikasjoner, men rent faktisk solgte et kopi metsulfuron-methyl (Ally) produkt utenfor FAO s spesifikasjon. Produktet hadde altså et større antall ukjente urenheter i varierende konsentrasjoner. Ingen toksikologiske eller økotoksikologiske undersøkelser er foretatt på disse urenhetene. Det er derfor uvisst om produktet er sikkert å bruke for sprøyteføreren, miljøet eller forbrukeren. 12

13 Hovedkonklusjonen av DuPonts overvåkingsprogram av kopiprodukter er, at bestemmelse av innholdet av aktivt stoff ikke alene er nok til å bekrefte kvaliteten av produkter. Kjente og ukjente urenheter, som kan påvirke helse- eller miljømessige faktorer, skal også identifiseres og testes for å klarlegge om produktet er sikkert å bruke. Ukjente urenheter kan endre resultatet av behandlingen i åkeren. Figur 2: Den reelle styrken av tribenuron-methyl i generiske produkter er i dette eksempelet ofte mye mindre enn spesifisert på etiketten, og ikke i overensstemmelse med FAO s spesifikasjoner. Ifølge FAO s spesifikasjon skal innholdet av det aktive stoffet i en 10 WP formulering befinne seg i intervallet 9% til 11%. Resultatene fra DuPonts analyseprogram viser her, at det er tilfellet for under 20% av de analyserte prøvene. 13

14 Konsekvenser av dårlig kvalitet Kvalitetsavvik: Kan inneholde urenheter, som kan påvirke helse og miljø Kan inneholde andre aktive stoffer Kan inneholde et feil aktivt stoff Uakseptable fysiske egenskaper (f.eks. dårlig oppløsning) Risiko: Manglende risikovurdering på helse og miljø Redusert virkning på skadegjøreren Uakseptable skader på avlingen Dårlig dokumentasjon/rådgivning om produktet Ingen erstatning ved skader Kan skade omdømmet til godkjente produkter samt av landbrukssektoren generelt

15 Kopiprodukter av dårlig kvalitet Ukjente urenheter kan medføre helse- og/eller miljømessige problemer Hvis kvaliteten av de generiske lavdose-midlene ikke er i orden handler det ikke kun om for lite eller for mye innhold av aktivt stoff eller dårligere fysiske egenskaper. Det handler også om ukjente urenheter, som kan skade miljøet og forringe brukerens sikkerhet. I det følgende vises utdrag fra analyser, som viser de forskjellige kvalitetene. A: Kromatografi av generisk tribenuron-methyl B: Kromatografi av DuPont tribenuron-methyl Figur 3: Kromatogafiet*) av den generiske tribenuron-methylen i eksempel A inneholder 8 signifikante målinger, som representerer uidentifiserte urenheter (blå piler) samt et ikke spesifisert aktivt stoff (rød pil). Til sammenligning viser eksempel B, at den registrerte DuPont tribenuron-methylen ikke inneholder noen signifikante målinger av urenheter, da kromatografiet viser det resultatet som det skal i følge registreringen. *) Kromatografi: Fellesbetegnelse for de metodene som brukes til å separere, isolere og identifisere komponentene i kjemiske stoffer ved hjelp av stoffenes evne til å oppløses og absorberes. 15

16 Figur 4: Kromatografi av en generisk tribenuron-methyl viser at det er funnet fem ukjente urenheter og to andre ikke oppgitte aktive stoffer, nemlig metsulfuron-methyl (Ally) (3,352 ppm) og bensulfuron-methyl (3,849 ppm). Figur 5.: Analyser av 19 forskjellige generiske tribenuronmethyl produkter (Express) fra Kina viser at produktene inneholder mengder av et annet aktivt stoff. I 11 ut av de 19 prøvene var nivået over 1,000 ppm (>0,1 %). Figur 6.: Analyseresultat av prosentinnhold av aktivt stoff i 10 produktprøver fra en generisk tribenuron-methyl 75 % WG. Alle prøver ligger under de angitte 75 %, som er markert med den fete grenselinjen i figuren. (FAO tillatte avvik for innhold av aktivt stoff) 16

17 Figur 7: De to siktene viser at det er tydelige rester av uoppløst kopiprodukt i motsetning til det originale. Generisk produkt DuPont produkt Figur 3 side 15, og figur 4 og 5 side 16 viser funn av urenheter samt funn av ikke oppgitte aktive stoffer. Ca. 81 % av alle lavdosemidler introdusert på markedet viser samme tendens (figur 1 side 12). Når det er snakk om ukjente urenheter betyr det stoffer som ikke er undersøkt for eventuell skadelig virkning. Det er ikke utført studier på urenheter, som det er påkrevd i forbindelse med registrering av produktene. Derfor kjenner man ikke konsekvensen av innholdet av disse urenhetene. Dessuten viser figur 6, 7 og 8 eksempler hvor det har vært for lavt innhold av aktivt stoff, dårligere fysiske egenskaper og mindre innhold av produktet enn angitt på emballasjen. (Den angitte vekten er 5 gram) (Nettovekt av de målte emballasjene) Figur 8: 11 analyserte vannoppløselige poser fra generiske produkter viser at innholdet ligger under den angitte vekten. Helt opp til minus 20 % som er signifikant undervekt. 17

18 Parallell import Definisjon: Lovlig registrerte produkter Parallellimportører kjøper produkter i land hvor prisen er lav og selger produktet i land med et høyere prisnivå. Vær oppmerksom på at parallellimporterte produkter ifølge utenlandske erfaringer: Kan være forskjellige fra det opprinnelige registrerte produktet Kan inneholde urenheter, som ikke er vurdert i registreringsgodkjennelsen Innholdet av aktivt stoff kan være lavere eller høyere enn i det originale produktet

19 Parallellimport Konkùrranse til fordel for bøndene/avlerne eller import av dårlig kvalitet? Sitat fra LandbrugsAvisen (Danmark) (her oversat til norsk): Parallellimport av kjente pesticider bidrar til konkurransen og kan være med til å holde prisene lave. Det mener Jens Erik Jensen, spesialkonsulent ved Landssenteret i Skejby. I det omfang, avansene i Danmark er så høye, at det lønner seg å kjøpe noe parallelt i utlandet, som vitterlig er det samme, er det fi nt for danske bønder, sier han Men det forplikter. Man skal dokumentere, at det er et middel som er identisk med noe som er godkjent i Danmark i dag. Ellers er det slett ikke lovlig å bruke. Hvis det ikke er identisk, kan ingen stå inne for effekten, og så er man ille ute, tilføyer han. Det har vært saker i Danmark, hvor bønder har kjøpt pesticider som ga seg ut for å være identiske med kjente produkter, men ved laboratorietest viste det seg at det var noe annet. Det har jeg ingen sympati for, det er den rene og skjære svindel, sier han. Dette sitatet fra den danske savisen gir et klart bilde av negative Landbrug- erfaringer som har forekommet i EU og nå også i vårt naboland ved parallellimport. Det har til nå heldigvis ikke forekommet parallellimport til Norge, der produktet ikke har vært et originalprodukt. Det er likevel viktig med et aktivt forkus, siden ulovligheter har kommet nærmere Norges grenser. Hvis det er sikkerhet for at det parallellimporterte produktet er identisk med det kjente produktet, er det en fordel for bonden at han får mulighet for å kjøpe produkter til en lavere pris. Problemet med parallellimport oppstår, når det parallellimporterte produktet viser seg å være et kopiprodukt, som ikke oppfyller de registrerte produktspesifikasjonene. I disse tilfellene vil det være de samme risikoer som for dårlige kopiprodukter (beskrevet på sidene 14-17): Kan inneholde urenheter, som kan påvirke helse og miljø. Kan inneholde andre aktive stoffer. Kan inneholde et feilaktig aktivt stoff. Uakseptable fysiske egenskaper (f.eks. dårlig oppløsning). Redusert virkning på skadegjøreren. Uakseptable skader på avlingen. Dårlig support av produktet. Ingen erstatning ved skader. Kan skade omdømmet til godkjente produkter samt landbrukssektoren generelt. Innenfor EU-landene har det vært saker om ødelagte avlinger og funn av falske parallellimporterte produkter av dårlig kvalitet i Polen, Tsjekkia, Ungarn, Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. Antallet av observerte falske parallellimporterte produkter er stigende. 19

20 Aktiviteter mot falske plantevernmidler Framstilling av plantevernmidler i tablett-formulering setter store krav til know-how og produksjonsapparat. Derfor blir tablettene ikke kopiert.

21 DuPonts aktiviteter mot falske midler Metodene er bl.a. holografiske identifikasjonsmerker på produktene og utvikling av formuleringer som er vanskelige å kopiere. I forfølgelsen av falske lavdosemidler i omløp arbeider DuPont sammen med myndigheter over hele verden for å rettsforfølge produsenter og forhandlere av falske produkter. Da identifikasjon av falske produkter ofte er vanskelig, investerer DuPont løpende i analyseutstyr og har innledet samarbeid med laboratorier rundt om i verden. Videre brukes den nyeste teknologi-en for å gi bonden de beste forutsetninger for hurtig å kunne identifisere visuelt om de har kjøpt et originalt kvalitetsprodukt eller en forfalsket kopi. For eksempel får DuPonts emballasjer påført et synlig sikkerhetsmerke (det såkaldte Izon hologram). Merket overføres på mer enn 3 millioner pakninger i over 20 land hvert år. I Norge finnes sikkerhetsmerket på produktet Titus som selges i vannoppløselige poser. Tabletter - en sikker formulering En annen metode mot forfalskning er utviklingen av tablettformuleringen, som er relativt omstendelig å produsere og derfor meget vanskelig å kopiere. Det betyr at man kan være helt sikker på å stå med originalproduktet i hånden, hvis middelet er formulert som en tablett. Produkt (Titus) med Izon hologram, som viser at produktet er et originalt produkt fra DuPont. Teknologien bak Izon er en tredimensjonal film av polymerfibre, som plasseres på emballasjen. Metoden gjør det mulig å påføre emballasjen et unikt system av bildeidentifikasjon, som ikke kan kopieres. I dette tilfellet er det antallet av prikker, som blir synlige avhengig av fra hvilken vinkel man betrakter emballasjen. 21

22 Tollvesenet innsats mot ulovlige kopivarer Nye regler gir Tollvesenet mulighet til å holde tilbake varer de mistenker er brudd på noens immaterielle rettigheter. Kilde: Tollvesenets internettsider. Fra og med 1. september 2007 fikk Tollvesenet utvidede fullmakter til å holde tilbake forfalskede merkevarer og andre krenkelser av immaterielle rettigheter. De nye reglene gir Tollvesenet mulighet til å holde tilbake varer de mistenker er brudd på noens immaterielle rettigheter slik som varemerke, patent, opphavsrett eller design. De nye reglene gjelder ved inn- og utførsel i næring. Det nye første ledd av tolloven 39 gir nå Tollvesenet mulighet til enten på eget initiativ eller på vegne av en rettighetshaver, å holde tilbake varer som mistenkes for å være piratkopier. (Rettighetshaver er den som har immaterielle rettigheter knyttet til en vare). Samtidig oppheves også taushetsplikten i disse tilfellene, slik at Tollvesenet nå kan varsle rettighetshaver om at noen har prøvd å importere piratkopier av deres produkter. Etter tilbakehold gis et varsel til rettighetshaver der det gis fem dagers frist på å komme med en namsrettskjennelse med midlertidig forføyning over de tilbakeholdte varene. Endringen kommer som følge av et ønske om å gjøre regleverket i Norge mer effektivt i bekjempningen av piratkopiering og organisert kriminalitet. Selv om det særlig er klær og sko ol. som folk flest forbinner med fake eller piratkopier, er det like vanlig å kopiere andre varer slik som medisiner, leker, bil- og flydeler etc. Det sier seg selv at bruken av disse kan få alvorlige konsekvenser hvis de ikke holder den originale standard, noe de sjelden gjør. De nye reglene kommer i tillegg til de opprinnelige reglene i 39 og gjør ingen endring for prosedyrene som gjelder ved midlertidig forføyning. I det følgende vil det derfor være prosedyrene til de nye reglene som blir behandlet. Vi minner om at reglene både gjelder import og eksport. Når varen kan holdes tilbake? Tollvesenet kan holde varen tilbake og kan varsle rettighetshaver og har med andre ord ingen plikt til å handle. Det vil derfor være opp til Tollvesenets egen vurdering når man ønsker å aksjonere. Det kreves at det foreligger en berettiget mistanke før Tollvesenet kan 22

23 Det danske tollvesenet SKAT arbeider her med å tømme en stor container. holde en vare tilbake, men det trenger ikke foreligge et sannsynlighetsoverskudd. Det er opp til rettighetshaver å godtgjøre at varen som er holdt tilbake utgjør en krenkelse på en immateriell rettighet. Fem dagers frist Etter at rettighetshaver eller dennes fullmektig, har fått et varsel om at Tollvesenet har holdt tilbake en vare, må rettighethaver innen fem virkedager skaffe en kjennelse om midlertidig forføyning fra namsretten, som berettiger et tilbakehold. Rettighetshaver kan få tilgang til eksemplar av varen for å kunne fastslå om det faktisk dreier seg om en krenkelse. Hvis ikke en midlertidig forføyning blir skaffet innen fristen, må varen frigis og fortolles på vanlig måte. En vare som allerede er fortollet/frigitt kan ikke holdes tilbake av Tollvesenet og saken må forfølges på vanlig måte evt. ved hjelp av politiet. Etter at en namsrettskjennelse er avgitt må rettighetshaveren selv komme til enighet med vareeier/importør om hva som skal skje med den tilbakeholdte varen og namsretten skal sette en kort frist. Dette skjer enten i form av et forlik eller gjennom stevning for retten. Det er opp til rettighetshaver, eventuelt i forlik med vareeier å bestemme hva som skal skje med varen som beslaglegges, men ofte blir varene overgitt Tollvesenet for destruksjon. Melding til Tollvesenet Etter endringen av tolloven 39 kan nå rettighetshaver også selv sende melding til Tollvesenet og varsle om mistanke til import av piratkopier av deres varer. Slik melding skrives inn i skjema Melding til Tollvesenet om mistanke til piratkopier og sendes til tad@toll.no Meldingen kan få gyldighet inntil ett år av gang og må altså fornyes årlig. De nye reglene endrer ikke på de muligheter rettighetshaverne allerede har til å skaffe seg en midlertidig forføyning fra namsretten på eget initiativ. 23

24 Kvalitet fra jord til bord

25 Øket krav om kvalitetsstyring og sporbarhet for sikre produkter*) Rene råvarer blir en forutsetning for å kunne levere til framtidens forbrukere Kvalitet er et relativt begrep Kvalitet kan måles i relasjon til kundens forventninger. Når kvaliteten er i orden motsvarer den kundens forventninger. Forventningene vil ofte relatere til et avtalegrunnlag mellom kunden og selgeren. Hvis kunden opplever å få litt mer enn han hadde forventet, vil han oppfatte det som høy kvalitet. I takt med de voksende miljø- og sikkerhetskravene til matvarebransjen stiger etterspørselen på kontrollerte råvarer, som holder den samme kvaliteten ved hver eneste levering. Industrien skal selv kunne levere det samme produktet hver gang og forventer det samme fra landbruket. Det presser kvalitetsnivået opp. Sterkere konkurranseevne med kvalitetsstyríng Kvalitetsstyring er et ledelsesinstrument, som kan hjelpe med å sikre utvikling og kvalitetsnivå i relasjon til markedets behov. *) Utdrag fra presentasjoner av Direktør Hans Pindstrup, Års Landboforening, Göran Magnusson og Erling Falch Petersen, DuPont samt journalist og tidligere dansk landslagsspiller Morten Bruun. Framtidsscenarier i landbruket Landbruket vil få ansvaret for selvkontroll. Såfremt produktene ikke oppfyller den forventede kvaliteten, vil det være økt risiko for økonomiske sanksjoner og utestenging. Sporbarhet og sertifisering Etterspørsel på sertifiserte råvarer øker bondens behov for kvalitetsstyring og bruk av et sertifiseringssystem**), som kan bidra med dokumentasjon for sortsrenhet og sertifisert såvare, aktiviteter i forhold til avlingen, oppbevaring og nedtørking samt for transport. Denne dokumentasjonen kan bli en konkurransefordel, fordi den motsvarer matvareindustriens behov for en forsikring om råvarenes renhet. Råvarens relative kvalitetsnivå kan karakteriseres som absolutt høy, når det foreligger dokumentasjon som vil kunne føre en vares sporbarhet helt ned til gårdsnivå. Spørsmålet er så om bondens ekstraarbeid med utarbeidelse av dokumentasjon og sporbarhetsanalyser m.v. bidrar til å gi råvaren en merverdi, som motsvarer den ekstra arbeidsinnsatsen. Som i sportens verden handler det i siste ende om å komme med på laget og levere den teamspirit som kreves for å bli der. **) Sertifiseringssystemer: HACCP/Hazard Analysis of Critical Control Point GMP/Good Manufacturing Practice GTP/Good Trading Practice KSL/Kvalitetssystem i Landbruket (norsk) Private systemer - f.eks. fra McDonalds, som kun innkjøper sertifiserte råvarer. 25