EKSAMEN - Innføring i religion, livssyn og

Transkript

1 EKSAMEN - Innføring i religion, livssyn og etikk DEL 1 Oppg 1 Jeg har forstått oppgaven som at jeg skal gjøre rede for ulike perspektiver i RLE-undervisningen og drøfte hvordan disse bør anvendes. Deretter skal jeg gjøre rede for fellestrekk og særpreg ved evangeliene i Det nye testamentet. Tilslutt vil jeg gjøre rede for fortelling som arbeidsmåte i RLEfaget og drøfte positive og eventuelt utfordrende sider ved denne arbeidsmåten. A) I undervisningen om religioner er det ulike perspektiver det går an å arbeide ut ifra. Dette er faglig innenfra-, faglig utenfra-, personlig innenfra- og personlig utenfraperspektiv. Et personlig innenfraperspektiv handler om hvilket livssyn en selv har, evt. religiøst eller verdslig. Et livssyn kan deles inn i tre begreper. Dette innebærer virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk. Kanskje man er en aktiv medlem i HEF, muslim, eller personlig kristen. På grunn av religionsfriheten i Norge kan man tro på hva man vil. Dette betyr likevel ikke at man som lærer skal la det gå utover undervisningen. Et eksempel på dette kan være om man er søndagskolelærer på fritiden, så kan man ikke undervise om kristendommen slik en søndagsskolelærer ville gjort. I søndagsskolen er det forkynnelse. I skolen skal man ikke ha forkynnelse. Et annet eksempel er om man er ateist og sier at "det finnes ingen Gud og det finnes ikke et liv etter døden". Dette er også en uttalelse med et personlig innenfra perspektiv, og som forkynner et klart budskap det også. Personlig innenfra perspektiv hører ikke hjemme i skolen. Personlig utenfraperspektiv handler om hvordan man møter de religioner eller livssyn en selv ikke er en del av, eller tror på. Denne kan desverre bære preg av fordommer hvis det er mangel på kunnskap, at det er ukjent og om man er etnosentrisk ovenfor disse andre enn en selv. En kristen og en muslim tenker ofte helt annerledes om den andres religion. Hvis de da bytter plass slik at muslimen skal undervise i kristendom og den kristne skal undervise om islam med et personlig utenfra perspektiv kan dette få negative utslag for elever innenfor dette livssynet, men også at det kan skape fordommer for elever som ikke selv er med i den religionen eller livssynet det dreier seg om. Kanskje læreren er negativ, veldig kritisk, trekker inn masse eksotisk innenfor religionen, noe som skaper fordommer. Personlig utenfra perspektiv hører ikke hjemme i skolen. Faglig utenfraperspektiv handler om at man ser på religionen historisk og saklig. Man kan tenke seg et hus, hvor man enten kan stå på innsiden eller utsiden. Dette perspektivet dreier seg om hva man ser på utsiden av huset. Et eksempel er at man med et faglig utenfraperspektiv kan si at av jødedommen, kristendommen og islam, så er jødedommen eldst. Men hvis man skulle sett på for eksempel islam med et faglig innenfra perspektiv ville man si at muslimene mener at islam er en evig religion og er derfor eldst. Det er viktig å tenke på disse tingene som lærer. Man må altså være forsiktig med hvordan man formulerer seg og samtidig gi korrekt og historisk informasjon. Med et faglig innenfraperspektiv ser man huset innenfra og en prøver å møte religionen eller livssynet på religionen sine premisser. Man prøver å se for seg livet for en muslim, hindu, humanist og så videre. Dette betyr faktisk at en hinduistisk lærer skal kunne undervise om jødedommen med både et faglig utenfra og innenfraperspektiv. I eksemplet over skrev jeg om at man kan se islam med et faglig innenfraperspektiv og si at for muslimene er ikke jødedommen eldst, men islam. Andre

2 eksempler på et faglig innenfraperspektiv er "De kristne tror på et liv etter døden."eller "ateister tror ikke at det finnes en Gud". Som lærere skal man bruke et faglig innenfra og et faglig utenfra perspektiv i undervisningen. Dette betyr ikke at man må legge identiteten og livssynet sitt igjen på ganga i det en entrer klasserommet. En vil alltid bære med seg dette, men man må være såpass profesjonell at man skal prøve å ikke la dette påvirke undervisningen. Undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Den skal også bære preg av sensisivitet, empati, trygghet, toleranse og respekt. Man kan ikke se huset innenfra på samme måte som noen fra religionen eller livssynet selv. Men det er likevel et godt perspektiv og her må man være. Læreren må både undervise med et faglig utenfra og et faglig innenfra perspektiv. Hvis en som lærer er flink til å variere mellom faglig innenfra og faglig utenfra-perspektiv, og at man bruker dem på en så lik måte som mulig i alle religioner og livssyn du skal innom, er dette noen av aspektene innenfor kvalitativ likevekt. Alt i alt så er disse perspektivene ment som en hjelp til lærere. Den erkjenner at vi er mennesker som alle har hvert vårt livssyn, verdslig eller religiøst, hvor man velger å gå over i et faglig utenfra- og innenfraperspektiv når man underviser i skolen. Man må på den ene siden formidle fagstoff historisk, saklig og kritisk, men samtidig å faglig kunne vise religioner og livssyn fra dens innside. Møtet med hvert enkelt individ og dens forutsetninger er viktig. I LK06 står det om at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte men også ut fra sitt særpreg og mangfold. B) Ordet "bibel" betyr "bok" og har siden 400-tallet blitt brukt som navn på de kristnes hellige skrift. Den består av Det gamle testamentet og Det nye testamentet. I Det nye testamentet finner vi evangeliene. Disse finner man på begynnelsen av Det nye testamentet. Alle evangeliene forteller om Jesu liv, død og oppstandelse, men noen har mer tillegg. Ordet "evangelium" betyr "godt nytt", altså gode nyheter. Det er fire evangelier til sammen. Disse fire er igjen delt i to; de synoptiske og Johannes evangelium. De synoptiske evangeliene er Matteus, Markus og Lukas. Disse tre evangeliene kalles synoptiske fordi de er så like. Likevel har man noe som kalles det synoptiske problem, som vil si at de er så like, men likevel så finnes det en del ulikheter. Noen har skrevet noe, andre har tatt for seg noe annet. Samtidig er de nokså like. Dette er det synoptiske problem. Først vil jeg ta for meg Matteus. Matteus er trolig skrevet mellom år 70 og 75 f.v.t. Dette er det evangeliet som er nærmest den jødiske tradisjonen. Forfatteren ville vise til at Jesus kom for å oppfylle loven, og ikke oppheve den. Den inneholder blant annet fem lengre taler som Jesus holder. Matteus skriver om Jesu liv, død og oppstandelse og har noen flere tillegg enn noen av de andre. Det står også om Jesu fødsel i dette evangeliet og om at Josef og Maria er foreldrene. Matteus tar ikke for seg så mye av selve fødselen og historien rundt dette, men mer at Jesus hadde blitt født og at han var den som skulle oppfylle loven. Markus er trolig skrevet mellom år 60 og 75 f.v.t. Her står det om Jesus i Galilea, Jesus på vei mot Jerusalem, hans liv, død og oppstandelse. Evangeliet inneholder konflikter på mange plan. Jesus i konflikter med onde makter - Satan og demonene, Jesus i konflikt med de skriftlærde, og tilslutt med politiske myndigheter. Evangeliet får også frem Jesu ensomhet. Videre står det om at de første som så ham etter han sto opp var noen kvinner. Han sa de ikke trengte å frykte. Tilslutt står det om at Jesus viser seg til disiplene og sier til dem at de skal forkynne om dette for alle folkeslag før han tas opp til himmelen. Noen mener dette siste er satt på og at Markus evangeliet kun avsluttes med at han viste seg for to kvinner og at de ble redde. Det finnes uenigheter rundt dette. I dette evangeliet står det ikke om Jesu fødsel. Matteus og Lukas har mye likheter ved seg, og man mener det er brukt samme kilder når de har blitt skrevet. Den ene kilden er Markus, men så ser man at de begge har mer tillegg enn dette og at de har andre likheter ved seg. Man har da kalt den andre kilden for Q. Q er en hypotese. Denne forklaringen og hypotesen om Q kalles for tokildehypotesen.

3 Lukas er trolig skrevet mellom år 80 og 85 f.v.t. Dette er det eneste evangeliet som har fått tildelt forfatter. Det blir kalt for "de fattiges evangelium" og har to særtrekk. Det ene er omsnuelsesmotivet, hvordan Guds målestokk er annerledes enn menneskenes. Et eksempel på dette er om ei enke som gav minst av alle hvis man ser det med et menneskelig perspektiv. Men Jesus sa at enken var den som gav mest, for hun gav av alt hun eide. Lukas har også en tredjedel ekstra tillegg og har skrevet største del av NT. Han skriver også om fødselen. Det er i Lukas du finner det mange kristne betegner som "juleevangeliet", som er om Jesu fødsel. (Om Josef og Maria, stallen, hyrdene, visemennene, englene, Herodes som ville drepe alle små guttebarn og så videre) Det står også tydelig beskrevet om Maria og Elisabeth at begge skal få hver sin gutt. Maria fødte jesus og Elisabeth føder Johannes. Lukas legger mest vekt på hvordan Jesus valgte å fødes i en stall, og hvor ulik han var fra andre konger og herskere. Johannes evangeliet er som sagt tidligere, ikke ett av de synoptiske evangeliene. Evangeliet er trolig skrevet mellom år 70 og 100 f.v.t. Det blir kalt for "det åndelige evangeliet". Johannes har ingen lignelser. Det er en annen fortellermåte og en tydeligere fortellerstemme i Johannes evangelium. Det er også mer teologisk rettet enn de andre. Det er i dette evangeliet du finner "Jeg er-ordene" som Jesus uttaler. Eksempler på dette kan være "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg". Jesus kommer også med uttalelser som: "dere har hørt det er sagt... men jeg sier dere...". Et eksempel på dette kan være: " Dere har hørt det er sagt øye for øye, tann for tann... men jeg sier dere: velsign den som forbanner dere, be for de som forfølger dere...og hvis noen slår deg på det ene kinn, så vend det andre til". I dette evangeliet står det ikke om Jesu fødsel. C) I RLE-faget er det mange ulike arbeidsmåter man kan bruke. Ved denne anledning skal jeg gå innom fortelling som arbeidsmåte i RLE-faget. Man kan blant annet bruke fri fortelling og høytlesning som arbeidsmåte når man jobber med en fortelling i RLE-faget. Fri fortelling vil si at man har lært seg fortellingen utenat og kan fortelle fritt med innlevelse og engasjement. Denne varianten har lett for å fenge elevene, og man kan hele tiden sjekke om alle følger med og om noen lurer på noe. Denne varianten er veldig god. Et eksempel på en fortelling er "den barmhjertige samaritan" som det står om i Det nye testamentet. Det handler om en mann som ble slått,sparket og frarøvet alt han hadde med seg og på seg. Presten og levitten hjalp ham ikke, men den siste, en samaritan, hjalp ham og gav ham penger til mat,drikke og et sted å bo. Man kan spørre elevene hvordan de tror det var å være offeret i fortellingen. Man kunne også ha lagd en parallel til deres skolehverdag og for eksempel fått de til å tenke inni seg hva de ville gjort hvis noen hadde vært alene, eller blitt mobbet. Evt spørre i plenum om noen elever vil si hva man burde gjøre i en slik situasjon og igjen kanskje komme med et forslag som å stoppe opp og hjelpe hvis man ser noen som trenger det. En slik måte å jobbe med fortelling på kan for eksempel trene opp empati. Høytlesning er også en måte å jobbe med en fortelling på. Da kan enten lærer eller elever lese. Når det kommer til fortelling er det nok lurt om læreren leser. Spesielt hvis ikke elevene har hørt om eller lest teksten tidligere. Da kan det høres litt kjedelig ut ettersom det er vanskeligere å leve seg inn i og være engasjert i en tekst man ikke har lest før. Og hvis læreren leser, burde han ha lest fortellingen noen ganger slik at man kan kikke opp ofte og prøver å ha blikkkontakt med alle. Ofte bruker man fortellinger på småskoletrinnet. men dette kan brukes hele grunnskolen. Det er fengende, og kan faktisk bli så fengende at det egentlig for noen kan virke forkynnende, men det nok heller spørsmplet om fortellingen i seg selv er forkynnende eller ikke. Og det er det viktig å tenke over før du tar ei fortelling med i undervisningen! Da må du nemlig tenke på hvordan det arbeides med denne. Men noen tekster er altså forkynnende i seg selv. Og en del av pensum har faktisk forkynnende tekster og fortellinger i seg. For eksempel så skal elevene lære hvordan man slår opp i en bibel og vite om noen tekster og fortellinger i Bibelen. Da er det arbeidsmåten man må tenke på. Det kan oppstå eventuelle utfordringer ved bruk av denne arbeidsmåten i RLE-faget. Det kan feks være at man skal ha om en fortelling om Jesus. Synet på ham er forskjellig i feks jødedommen, islam og kristendommen. Eller om man skal fortelle om Abraham som skulle ofre sønnen sin. Denne

4 fortellingen har flere sider ved seg som kan være utfordrende. For det første så mener muslimene at det var Ismail som nesten ble ofret, mens de kristne mener at det var Isak som Abraham skulle ofre. For det andre så er det reist stor tvil på om denne fortellingen lar seg gjøre i en setting med barn. Dette er forståelig ettersom det dreier seg om en far som får beskjed om å ofre sønnen sin. En annen utfordring er angående eksotiske fortellinger. Den sistnevnte angående Abraham og sønnen kan virke eksotisk for noen. Eksotisk vil si noe som er annerledes, som kan krydre undervisningen og gjøre den spennende, eller det kan skape eller bekrefte fordommer. For eksempel gudefortellinger i hinduismen kan være eksotiske. Hvis man velger å ha med en eksotisk fortelling i undervisningen, burde man som lærer tenke over hva man gjør med resten av undervisningen innenfor den religionen man har valgt fortellingen i. Da er det kanskje lurt neste gang å velge noe som ikke er like eksotisk slik at det blir likevekt. Som sagt tidligere er det viktig å behandle trossamfunnene likt. Mennesker fra religioner og livssyn har ulike syn på fortellinger, hva som kan fortelles og ikke. Jødedommen og islam har blant annet tekster det ikke er lov til å fortelle, de skal resiteres. Dette er for eksempel koranen innenfor islam, eller Toraen innenfor jødedommen. Dette må man forholde seg til som lærer. Man bør også tenke på om arbeidet med fortellingen kan være med på å skape eksistensiell eller kognitiv forvirring. Man må motvirke at dette skjer. Hvis man er usikker på en fortelling bør man spørre en kollega, eller rett og slett ta det opp i foreldremøte, eller med enkeltpersoner. Også lurt med kvalitetsikring av lærebok. Ikke alle lærebøker er nøytrale,saklige og behandler alt med et faglig innenfra og utenfra perspektiv! Fortelling som arbeidsmåte i RLE-faget kan være med på å krydre undervisningen. Det krever god didaktisk planlegging av læreren. Læreren bør som sagt tenke over om fortellingen er for eksotisk eller ikke, om det er pedagogisk riktig å ha den med, at det ikke blir religionsutøvelse på noe plan, ikke forkynnende, at det faktisk er lov til å fortelle det. Fortelling som arbeidsmåte i RLE-faget er spennende, skaper innlevelse, kan trene opp empatien og kan både få elever og lærere engasjerte! DEL 2 1.Allmenn åpenbaring betyr at Gud har åpenbart seg for alle gjennom bl.a. skaperverket. 2. Innen islam refererer begrepet "Bokens mor" til en evig bok hos Gud. Man mener at bibelen tidligere også var en bok hos Gud, men siden den har blitt redigert og oversatt osv, så er den ikke regnet som det lenger. Derfor mener muslimer kun at den Koranen er en bok som dette. 3. Ifølge buddhismen er menneskenes negative drivkrefter uvitenhet, hat og begjær. 4. Jom kippur: Jom Kippur kommer 10 dager etter Rosj Hasjana. Man går fra fest og glede til alvor. Dette er bots og bededag/forsoningsdagen. Tilgivelse står i fokus. Å gjøre opp ting, få tilgivelse hos Gud, tilgi andre. Det er 25 timers faste for kvinner over 12 år og menn over 13 år. Minus barn, gravide, syke, andre som ikke har så god helse. Flere som ellers ikke går i synagogen kommer akkurat på denne dagen. Man er i synagogen hele dagen. Det er bare tre kvarter pause midt på dagen. Purim: Purim er en høytid til minne om da dronning Esther reddet jødene i Persia fra utryddelse. Kanskje barnas høytid fremfor noen andre. Dagen er preget av fest, glede, god mat og karneval.

5 5. Mezuza er en boks som man henger på skrå på høyre dørstolpe. inni boksen ligger trosbekjennelsen "Hør Israel. Herren vår Gud er én!" Idét man går inn døra berører man boksen og kysser fingrene etterpå i respekt og ære til Gud. 6. Ramayana er den berømte fortellingen om Rama og Sita innenfor hinduismen. Rama var en prins som måtte i eksil for han kunne ikke arve kongeriket. Sita ble med ham og de levde lykkelige i skogen. Men en dag kom den onde Ramon og kidnappet Sita. Ramon fikk hjelp av apekongen Hanuman til å finne henne og de bekjempet Ramon. For å bevise sin uskyld måtte Sita på bålet. Hun ble ikke brent og Rama tok henne tilbake. Da han igjen tvilte på hennes uskyld pga hun hadde vært alene med Ramon, så gadd hun ikke mer og dro ut i skogen og ned i jorda igjen som en fure. 7. Trimurti finner du innenfor hinduismen. Trimurti er Brahma (skaperen), Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). 8. Diskursetikk av Jürgen handler om at i samtale så er ikke målet å vinne argumentet osv, men at den andre skal bli hørt og at man skal prøve å ha empati til den andre. Målet er heller at den andre skal føle seg sett, hørt og forstått. 9. Pliktetikk handler om norrmer og regler. Hva som er rett og galt. Ofte finner man pliktetikken innenfor religioner, men man kan finne den mange andre steder også. Feks en lærer må ha litt av det. Et eksempel er aktiv dødshjelp. En del humanetikere, eller kristne vil feks si at dette uansett er galt fordi de mener det er feil å ta liv uansett. Denne etikken er ikke situasjonsbetinget, men tanken om hva som er rett og galt går ofte over det situasjonsbetingede. Kildehenvisninger Læreplanverket for Kunnskapsløftet i skolen, s. 42

6