Transkript

1 Inger Moen 70 år

2

3 Inger Moen 70 år

4

5 Tabula gratulatoria Jardar Eggesbø Abrahamsen, Dragvoll Elisabeth Ahlsén, Gøteborg Olaf Almenningen, Oslo Per Thomas Andersen, Oslo Anne Berit Andreassen, Oslo John Ole Askedal, Oslo Liv Jorunn Bakkejord, Oslo Martin J. Ball, Louisiana Roelien Bastiaanse, Groningen Frank Becker, Oslo Bergljot Behrens, Oslo Michael Benskin, Oslo Sturla Berg-Olsen, Oslo Kjell Lars Berge, Oslo Mari Berntsen, Oslo Kirsten Meyer Bjerkan, Oslo Harald Bjorvand, Oslo Einar Bjorvand, Oslo Gro Bjørnerud Mo, Oslo Jan Ivar Bjørnflaten, Oslo Liv Bliksrud, Oslo Leiv Egil Breivik, Bergen Tove Bull, Tromsø Gudleiv Bø, Oslo Kirsti Koch Christensen, Bergen Bente Christensen, Oslo Ingeborg Dalby, Oslo Wim A. van Dommelen, Trondheim Helge Dyvik, Bergen Susan Edwards, Reading Trine Egebakken, Oslo Marianne Egeland, Oslo Anne Ma Eide, Oslo Kristine Gunn Eide, Oslo Johan Elsness, Oslo Turid Fosby Elsness, Østfold Knut Engedal, Oslo Hans-Olav Enger, Oslo Jan Terje Faarlund, Oslo Arnstein Finset, Oslo Guro Fløgstad, Oslo Gunnar Flåtten, Oslo Arne Kjell Foldvik, Trondheim Eldbjørg Fosseng, Oslo Thorstein Fretheim, Trondheim Christel Fricke, Oslo Jorunn Frøili, Oslo Vera og Dagfinn Føllesdal, Oslo Nina Gram Garmann, Oslo Tone Greve Gedde, Oslo Gunnar Geirhovd, Oslo Fiona Gibbon, Edinburgh Olav Gjelsvik, Oslo Anne Golden, Oslo Kira Gor, Maryland Björn Granström, Stockholm Jenny Graver, Oslo John Grue, Oslo Karin Gundersen, Oslo Dag Gundersen, Oslo

6 Ram Gupta, Oslo Live Günther, Oslo Kristin Hagen, Oslo Bente E. Hagtvet, Oslo Cathrine Fabricius Hansen, Oslo Tomoko Okazaki Hansen, Oslo Eskil Hanssen, Oslo William J. Hardcastle, Edinburgh Jorunn Hareide, Oslo Liv Andlem Harnæs, Oslo Margit Harsson, Hole Hilde Hasselgård, Oslo Turid Helland, Bergen Hans Petter Helland, Oslo Botolv Helleland, Oslo Laila Yvonne Henriksen, Oslo Frode Hermundsgård, Oslo Frøydis Hertzberg, Oslo Bjarne Hodne, Oslo Snefrid Holm, Trondheim Merle Horne, Lund Even Hovdhaugen, Oslo Sara Howard, Sheffield Ernst Håkon Jahr, Kristiansand Laura A. Janda, Tromsø Lasse Morten Johannesen, Oslo Janne Bondi Johannessen, Oslo Karl G. Johansson, Oslo Jon Gunnar Jørgensen, Oslo Nikolai N. Kazansky, Moskva Melanie Kirmess, Oslo Bjørghild Kjelsvik, Oslo Georg Kjøll, Oslo Olga Klonova, Murmansk Monica I. Koumanidi Knoph, Oslo Ingeborg Kongslien, Oslo Anna-Maija Korpijaakko- Huuhka, Tampere Gjert Kristoffersen, Bergen Kristian Emil Kristoffersen, Oslo Matti Laine, Åbo Pia Lane, Oslo Elizabeth Lanza, Oslo Svein Lie, Oslo Marianne Lind, Oslo Magnus Lindgren, Lund Arne Martinus Lindstad, Oslo Terje Lohndal, Maryland Jakob Lothe, Oslo Knut Lundby, Oslo Einar Lundeby, Asker Chantal Lyche, Oslo Solveig-Alma Halaas Lyster, Oslo Helge Lødrup, Oslo Kirsti Mac Donald, Oslo Gunnhild Magnussen, Oslo Pastora Martínez-Castilla, Madrid Nadia Karoline Martinsen, Oslo Anne Grethe Mathisen, Oslo Marit Ruud McGhie, Oslo Einar Meister, Tallinn Gunvor Mejdell, Oslo Olav Mellegaard, Oslo Sylvia Meyenberg, Torshov kompetansesenter, Oslo Diane Mortensen, Oslo Gitte Mose, Oslo Silje Mosgren, Oslo Marte Myhrum, Oslo Nicole Müller, Louisiana Ann-Christin Månsson, Odense Tore Nesset, Tromsø 4

7 Ragnhild Vindhol Nessheim, Oslo Jussi Niemi, Joensuu Thomas Nilsen, Oslo Anders Nøklestad, Oslo Eirik Olsen, Oslo Åse Marie Ommundsen, Oslo Toril Opsahl, Oslo Espen S. Ore, Oslo Aud-Kirsti Pedersen, Tromsø Juan L. Pellicer, Oslo Sue Peppé, Edinburgh Mick Perkins, Sheffield Tatiana Petrova, St. Petersburg Harald Pharo, Oslo Inger Nygaard Preus, Oslo Eli Qvenild, Oslo Bjørn Ramberg, Oslo Kari Anne Rand, Oslo Ivar Reinvang, Oslo Jan Erik Rekdal, Oslo Bjarne Rogan, Oslo Nils Roll-Hansen, Oslo Anna Sara H. Romøren, Oslo Antin Fougner Rydning, Oslo Else Ryen, Oslo Anne-Lise Rygvold, Oslo Arne Kirkhorn Rødvik, Oslo Unn Røyneland, Oslo Gro S. Samdal, Oslo Arthur O. Sandved, Oslo Bård Sandvei, Oslo Johan-Marius Sandvei, Oslo Jens Saugstad, Oslo Tom Schmidt, Oslo Elisabeth Selj, Oslo Camilla Serck-Hanssen, Oslo Hanne Gram Simonsen, Oslo Reidun Sirevåg, Oslo Trygve Skomedal, Oslo Natalia Slioussar, London Helena Spilkova, Trondheim Terje Spurkland, Oslo Guri-Inger Stabell-Kulø, Oslo Gro Steinsland, Oslo Nils Chr. Stenseth, Oslo Erling Størmer, Oslo Kjetil Sundet, Oslo Andreas Sveen, Oslo Bente Ailin Svendsen, Oslo Åsfrid Svendsen, Oslo Jan Svennevig, Oslo Toril Swan, Tromsø Trine Syvertsen, Oslo Kjell Johan Sæbø, Oslo Åshild Søfteland, Oslo Bjørn Thommessen, Oslo Elena Tkachenko, Oslo Janne von Koss Torkildsen, Bergen Arne Torp, Oslo Bjørg Tosterud, Oslo Emel Türker, Oslo Johan L. Tønnesson, Oslo Sten-Olof Ullström, Karlstad og Oslo Jan Halvor Undlien, Oslo Tone Sundt Urstad, Oslo Anders Vaa, Oslo Kjell Ivar Vannebo, Oslo Ljudmila Verbitskaya, St. Petersburg Marit Vogt-Svendsen, Oslo Arnfinn Muruvik Vonen, Oslo Lars Walløe, Oslo Marit Werenskiold, Oslo Stefan Werner, Joensuu Marit Westergaard, Tromsø 5

8 Åse Wetås, Oslo Kari Winquist, Oslo Kristin Wium, Oslo Dagfinn Worren, Oslo Alan Wrench, Musselburgh Kjell Magne Yri, Oslo Natalia Zharkova, Edinburgh Anne Rita Øksengård, Stockholm Øyvind Østerud, Oslo 6

9 Kjære Inger, gratulerer med 70-årsdagen 3. oktober 2010! Det er en stor glede og ære for oss å få lov til å sammenfatte ditt akademiske liv og virke i dette gratulasjonsskriftet som også inneholder bibliografien din og en lang liste over gratulanter fra nær og fjern. Feiringen av deg er ellers manifestert som et festseminar i Det Norske Videnskaps-Akademi den 29. oktober 2010 med innlegg ved tre av dine nærmeste utenlandske samarbeidspartnere, William Hardcastle (Edinburgh), Tatiana Chernigovskaya (St. Petersburg) og Roelien Bastiaanse (Groningen). Vi håper og tror dette er et festskrift i din ånd. Forskergruppen i klinisk lingvistikk og språktilegnelse

10 8

11 Forsker, veileder og nettverksbygger en faglig-biografisk omtale av Inger Moen Hanne Gram Simonsen, Kristian Emil Kristoffersen, Marianne Lind, Nina Gram Garmann, Ingeborg Dalby, Laila Yvonne Henriksen og Eli Anne Eiesland Det var historiker jeg skulle bli den akademiske begynnelsen Inger Kirsten Moen (f. Bøhn) begynte studiene sine ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1960 med et klart mål om å bli historiker. Men som hun selv sier: Så møtte jeg fonetikken da jeg studerte engelsk mellomfag, og da tapte historien. I 1966 avla hun eksamen i engelsk hovedfag med en hovedoppgave i fonetikk om ulike allofoner av en engelsk (RP) diftong. Ingers forskningsmessige nysgjerrighet var allerede klart til stede, og etter hovedfaget søkte hun Forskningsrådet om et rekrutteringsstipend, en helt ny stipendordning den gangen, for å skrive en doktoravhandling om norsk og engelsk prosodi, en sammenlignende studie. Hun fikk stipendet, men akkurat denne avhandlingen ble ikke fullført. I stedet kom hun sterkt tilbake med en avhandling om klinisk fonologi noen år senere. Interessen for prosodi har hun bevart gjennom hele karrieren. På slutten av 1960-tallet kunne man få fast ansettelse i en vitenskapelig stilling ved universitetet uten doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig produksjon. Inger ble ansatt som universitetslektor i engelsk språk ved Engelskseksjonen, UiO i Som nyansatt underviste hun hovedsakelig i fonetikk, men etter hvert ble både forskningen og undervisningen hennes utvidet til å omfatte sosiolingvistiske temaer. Inger forteller selv: Jeg var særlig interessert i tospråklige forhold hvor engelsk eller norsk var ett av språkene. I forbindelse med denne forskningen møtte jeg Einar Haugen, den store autoriteten på flerspråklighet i USA. Han hadde samlet et omfattende lydmateriale som dokumenterte ulike varianter av norsk i USA. Materialet ble oppbevart i språklaboratoriet ved 9

12 Harvard, men på et tidspunkt tilbød Einar Haugen meg en kopi av alt materialet til fri avbenyttelse for norske forskere. En sjenerøs og inspirerende gest fra hans side. Og vi kan legge til: Det å inspirere andre og dele med andre gjerne yngre kollegaer i startfasen av en akademisk karriere er noe Inger selv har tatt med seg i sitt virke. Personlige erfaringer og opprettelsen av et nytt fagfelt i Norge Tidlig på 1970-tallet fikk to av Ingers nære familiemedlemmer sykdommer som påvirket språket deres og evnen til å kommunisere. Hennes far fikk Parkinsons sykdom, og en tante ble rammet av afasi etter en stor hjerneblødning. Inger forteller: For min tante var dette uhyre dramatisk. Hun var oversetter av yrke, og oversetter hadde hun vært hele sitt voksne liv. Språket hadde vært en mer sentral del av hennes liv enn det er for de fleste av oss, selv om tapet av språket er en katastrofe uansett. Fars språkproblem var mer av motorisk art. Han fikk problemer med å skrive, og han hadde problemer med å koordinere artikulasjon og stemmebruk. Det førte til at han ofte hvisket når han snakket. Mor hadde etter hvert fått en noe redusert hørsel, og kombinasjonen av hvisking og hørselshemming var ikke problemfri i dagliglivet. De personlige erfaringene Inger fikk i denne tiden, førte til at hun begynte å interessere seg for det forskningsområdet som går under betegnelsen klinisk lingvistikk/nevrolingvistikk. Da Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i 1979 lyste ut et forskningsstipend for etablerte forskere med tema norsk språk i dagens samfunn, søkte Inger og fikk midler slik at hun kunne fullføre en doktorgrad. Hun brukte to år på å skrive avhandlingen Konduksjonsafasi: En fonologisk analyse av spontantalen, og i 1985 disputerte hun på den for dr.philos.-graden. I dette arbeidet fikk Inger kombinert de to forskningsinteressene sine: fonetikk/fonologi og språkavvik som følge av hjerneskade. Ingers doktorgradsarbeid er den første språkvitenskapelige avhandlingen om afasi i Norge. Senere i karrieren sin har hun vært veileder for flere avhandlinger om fonologi, afasi, språktilegnelse og språkvansker hos barn og språkendringer hos tospråklige, og hun har vært opponent ved flere doktoravhandlinger innen klinisk lingvistikk. Ingers forskningsinteresse og kompetanse hadde etter hvert dreid mer og mer bort fra engelsk språkvitenskap og over mot klinisk 10

13 lingvistikk. Dette fagområdet var imidlertid ikke etablert som eget fag ved noe universitet i Norge, og det var få lingvister her i landet som interesserte seg for studiet av såkalt atypisk språk. Hvordan skulle universitetet nå best få brukt kompetansen hennes? Ingers løsning på denne utfordringen var at hun tok initiativ til å få opprettet faget anvendt lingvistikk med to studieretninger, translatologi og språkavvik. Faget ble lokalisert til Senteret for språkpedagogikk, og i 1989 ble Ingers stilling overført fra Engelskseksjonen til dette senteret. I årene som fulgte, sto Inger sentralt i oppbyggingen av klinisk lingvistikk som studie- og forskningsfag ved Universitetet i Oslo, og takket være at Inger har vært og er en aktiv forsker, har studentene hennes hele tiden vært sikret forskningsbasert undervisning. Anvendt lingvistikk ble etter hvert koblet med allmennlingvistikken gjennom instituttsammenslåingen ved HF i 1990, i det instituttet som først het Institutt for lingvistikk og filosofi og senere Institutt for lingvistiske fag. I dag er klinisk lingvistikk en forskningsretning innenfor faget lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Inger har siden 1993 vært professor i anvendt lingvistikk ved Universitetet i Oslo. A late bloomer forskning og formidling Inger har karakterisert seg selv som a late bloomer i akademia, og vi kan føye til at vi har å gjøre med en fagperson som stadig er i full blomst. Ingers publikasjonsliste viser en imponerende aktivitet, spesielt fra 1990 og fremover, og publiseringstakten har på ingen måte sunket de siste fem-ti årene. Vi vil fremheve tre særtrekk ved Ingers publikasjoner. For det første har hun hovedsakelig skrevet artikler. Slik sett har hun fra tidlig av vært en moderne språkforsker. For det andre viser publikasjonslisten hennes en usedvanlig internasjonal orientering. Da Inger for alvor begynte å publisere, startet hun like godt på øverste hylle med artikler i anerkjente tidsskrifter som Brain and Language og Clinical Linguistics & Phonetics. Hun er også representert i flere andre internasjonalt sentrale tidsskrifter innen klinisk lingvistikk. Det tredje særtrekket ved Ingers publikasjonsliste er de mange arbeidene spesielt fra de siste ti-femten årene som er resultater av forskningsmessig samarbeid. Hun har samarbeidet med psykologer, 11

14 medisinere, logopeder, matematikere og ingeniører i tillegg til fonetikere og lingvister, noe som vitner om både en bred kontaktflate, gode samarbeidsevner og en interesse for å nærme seg forskningsfeltet fra flere ulike vinkler. I mange av artiklene er en eller flere av medforfatterne også hennes tidligere studenter og stipendiater. Inger er ikke den som trekker stigen opp etter seg! Ingers forskningsmessige hovedinteresse er som nevnt fonetikk/ fonologi og språkavvik etter hjerneskade, og det er innenfor disse områdene størstedelen av publikasjonene hennes befinner seg. Ingers evne til fornyelse viser seg blant annet gjennom hvordan hun har brukt stadig nye teorier for å analysere et og samme datasett. Internasjonalt er nok Ingers navn sterkest knyttet til de artiklene hun har skrevet om såkalt foreign accent syndrome, der en person etter en hjerneskade får en måte å snakke på som gjør at han eller hun høres utenlandsk ut til tross for at vedkommende slett ikke har en fremmedspråklig bakgrunn. Andre temaer som står sentralt i Ingers forskning og i publikasjonene hennes, er spørsmålet om en funksjonell lateralisering av tonelag altså hvor i hjernen vi oppfatter og produserer tonelagsdistinksjonene og utforskning av artikulasjonsmønstre for ulike østnorske fonemer ved hjelp av teknologiske målemetoder som EPG (elektropalatografi) og EMA (elektromagnetisk artikulografi) og ultralyd. Om noen skulle ha forestillinger om en eventuell kobling mellom teknologivegring og økende alder, så stemmer den absolutt ikke på Inger! I tillegg til de vitenskapelige arbeidene har Inger hele tiden vært opptatt av å formidle kunnskap om det hun forsker på, til andre fagpersoner enn lingvister og da spesielt til logopeder og spesialpedagoger som arbeider med personer med språkvansker. Hun har holdt en rekke foredrag og kurs om forholdet mellom språk og hjerne, og hun har publisert i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter der logopeder er den primære målgruppen. Inger har den sjeldne evnen at hun greier å formidle komplekse innsikter på en enkel måte, og ikke minst evner hun å vekke begeistring for det emnet hun snakker om, selv når tilhøreren i utgangspunktet er så måtelig interessert. 12

15 Veiledning og forskerutdanning Inger har ikke bare bygd opp klinisk lingvistikk som et eget forskningsfelt i Norge. I 1986 var hun med på å starte den første organiserte forskeropplæringen ved Det historisk-filosofiske fakultet, UiO. Hun sier selv: Det er nok det mest spennende jeg har vært med på i forskeropplæringssammenheng. Gjennom dette programmet fikk jeg nærkontakt med forskningsmiljøene i språkvitenskap ved de andre norske universitetene på en måte jeg ellers ikke ville ha fått. Ingers aktive rolle i forskeropplæringen har fortsatt helt frem til i dag. Hun har sittet i fakultetets forskningsutvalg, vært medlem av PhD-utvalget i språkvitenskap, og ikke minst har hun veiledet flere stipendiater frem til avsluttet doktorgrad. Inger har også engasjert seg i forskerutdanning på europeisk nivå. Hun har et omfattende nettverk av faglige kontakter og var i medlem i et EU-støttet tematisk nettverk: Thematic Network Project in the Area of Languages. Inger var tilknyttet en undergruppe av dette nettverket The Scientific Committee on Postgraduate Studies og et resultat av arbeidet i denne gruppen var en invitasjon til å være medlem av ERASMUS-prosjektet Curriculum Development Project, Advanced level European Master in Clinical Linguistics, koordinert av Rijksuniversiteit Groningen. Dette programmet har utviklet seg til å bli et toårig Erasmus Mundus-studium med EU-finansiering. Inger er medlem av referansegruppen for dette studiet. Nettverksbygger, konferansearrangør og redaktør Inger er en nettverksbygger som flere ganger har gitt uttrykk for at det er mye morsommere å leke sammen med andre enn helt alene. Fra 2002 ble forholdene lagt til rette for at man kunne opprette forskergrupper på HF. Inger var en av dem som ivret for dette, og Forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse ble raskt en realitet. Inger er den selvskrevne koordinator for gruppen og deltaker i flere av gruppens prosjekter. Selv før forskergruppen ble en realitet, rekrutterte Inger interesserte studenter som assistenter til sine prosjekter, og dette ble på mange måter starten på forskergruppen. Gruppen har ikke minst takket være Inger fortsatt en klart 13

16 rekrutterende effekt, på så vel masternivå, som på PhD- og postdoktornivå. Forskergruppen møtes jevnlig, og i tillegg arrangerer den Forum for klinisk lingvistikk og språktilegnelse tre fire ganger per semester der både forskere, stipendiater og studenter kan presentere og diskutere ideer og forskningsresultater. Forummøtene er åpne for alle interesserte og har blitt en fin møteplass mellom det lingvistiske teorifeltet og det logopediske praksisfeltet. Ingers nettverk strekker seg utover landets grenser. Blant annet har hun vært medlem av to nordiske nettverk: The Nordic network for research and postgraduate studies in neurolinguistics, finansiert av NorFa ( ) og Variation in speech production and speech perception (VISPP), finansiert av NordForsk ( ). I det første av disse nettverkene var det medlemmer fra de nordiske landene og fra St. Petersburg. Nettverket organiserte en rekke workshops og forskerkurs. Inger hadde ansvaret for det forskerkurset nettverket arrangerte i At det arbeidet hun nedla i dette nettverket ble satt pris på, var tydelig da hun i 2001 ble utnevnt til æresdoktor ved Statsuniversitetet i St. Petersburg. VISSP-nettverket oppsto som en oppfølger av nevrolingvistikknettverket. I regi av VISSP ble det holdt en rekke forskerseminarer i tillegg til kurs for forskerrekrutter. Inger var leder av VISSP-nettverket, der den siste nettverksaktiviteten var et større seminar i regi av Grønlands Universitet. Endelig vil vi nevne et mer lokalt og uformelt nettverk der Inger har vært en sentral person, nemlig De lærde damene, som hennes sønn Halvor så treffende kalte dem. Dette nettverket oppsto blant en gruppe kvinnelige akademikere på HF på slutten av 1980-tallet, som et forum til gjensidig støtte og oppmuntring, og ikke minst feiring av små og store triumfer det være seg doktordisputaser, nye stillinger, professorutnevnelser eller bokutgivelser. Konferanser og seminarer er viktige møteplasser i akademia, og hvor vellykket en konferanse blir, er blant annet avhengig av hvor godt den er planlagt fra arrangørenes side. Inger har lang erfaring som konferansearrangør, både nasjonalt (Møte om norsk språk, 2001), i nordisk sammenheng (Scandinavian Conference of Linguistics, 1995) og internasjonalt (The 13th Meeting of the International Clinical Phonetics and Linguistics Association, 2010). Som medarrangører vet vi hvor betryggende det er å ha Inger med i konferansekomiteen. 14

17 I tillegg til nettverk og konferanser har Inger vært redaktør av International Journal of Applied Linguistics ( ), og hun sitter i redaksjonsrådet for Norsk Lingvistisk Tidsskrift, Asia Pacific Journal of Speech Language and Hearing, Journal of Multilingual Communication Disorders og Clinical Linguistics & Phonetics. Hun engasjeres ofte til fagfellevurdering av andre forskeres arbeider, hun har sittet i en stor mengde stillingskomiteer, og er ikke den som skyr unna slike oppgaver. Administratoren Inger har vært ansatt ved Universitetet i Oslo i 41 år, og hun har i løpet av disse årene innehatt en rekke valgte administrative verv. Hun har sittet i Fakultetsstyret (HF) både på 1980-tallet og på midten av 2000-tallet. På 1980-tallet var hun også representant i Kollegiet, det som nå er Universitetsstyret. I perioden var hun prodekan på HF. Hun har videre vært bestyrer på to institutter (Engelskseksjonen og Institutt for lingvistiske fag) og avdelingsleder ved Avdeling for anvendt språkvitenskap ved Senteret for språkpedagogikk. De siste par årene har hun vært verneombud ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, og hun er medlem av UiOs sentrale klagenemnd. Inger er en person med en utpreget rettferdighetssans og med en usedvanlig stor integritet, egenskaper som skulle gjøre henne særskilt skikket for nettopp det sistnevnte vervet. Et verv litt utenom det vanlige, som Inger har hatt i flere år, er å være medlem av priskomiteen for Professor Ingerid Dal og søster Ulrikke Greve Dals pris for humanistisk forskning. I priskomiteen skal det sitte en matematiker, en filosof og en lingvist. Og Inger er altså lingvisten. I tillegg til vervene ved UiO har Inger gjennom årene hatt flere verv og oppgaver i tilknytning til Forskningsrådet og det tidligere NAVF. I NAVF var hun på 1990-tallet leder for Det nasjonale utvalget for forskerutdanning i humanistiske fag, og i NFR var hun medlem av områdestyret for Kultur og samfunn på begynnelsen av 2000-tallet. Hun er nå inne i sin andre periode som medlem av juryen for Forskningsrådets pris for fremragende forskning, Møbiusprisen, nå som leder av juryen. 15

18 Videnskapsakademiet I 1992 ble Inger valgt inn som medlem av Det Norske Videnskaps- Akademi, og i perioden satt hun i presidiet i Akademiet. Det vil si at hun annet hvert år vekslet mellom å være preses og visepreses. Hun er den første kvinnen som har hatt dette vervet i Norge, og hun har i stor grad bidratt til en modernisering og fornyelse av Akademiet. I hennes periode som preses ble Abelprisen, en matematikkpris på størrelse med Nobelprisen, utdelt for første gang. Nominasjonsprosessen og prisutdelingen har Akademiet ansvaret for, og Inger var med på å sette rammen for hvordan denne prosessen skulle være, en ramme som stort sett har blitt fulgt under senere prisutdelinger. Akademiet har også ansvaret for en lærerpris, en pris til en fremragende lærer i den videregående skolen. Inger er leder av denne priskomiteen. Kollega og venn Inger er en person med naturlig autoritet. Både som forsker, administrator, veileder og kollega fremstår hun med stor sikkerhet og integritet. Hun er en det blir lyttet til, enten det dreier seg om faglige, vitenskapelige spørsmål, forskningspolitiske saker eller mellommenneskelige forhold. Faglig så vel som formidlingsmessig er Inger nyskapende, systematisk, klartenkt og velformulert. Hun er i stor grad en person som ser mulighetene snarere enn begrensningene. Ingers rettferdighetssans har vi vært inne på, og den er et utpreget trekk hos henne. Hun er ikke redd for å ta upopulære avgjørelser og tør å stå for det hun mener. Inger har gjennom hele sitt akademiske virke vist at kvinner som vil, de kan. Og dermed har hun kunnet bli en viktig rollemodell og inspirator for andre. Hun sier klart fra at vi ikke trenger å være superkvinner, bare vi prioriterer jobben. Hun kan forsikre oss om at det slett ikke er nødvendig å rake løv, for det faller jo midt i semesteret. Og når vi lurer på om barna får i seg nok fisk, får vi beroligende og kontant beskjed: Jeg hadde da nok med å passe på at barna fikk i seg mat, om jeg ikke skulle passe på at de spiste riktig, også! Familien skal absolutt få sitt, men det er ikke nødvendig å overdrive heller. Og det er en god innsikt å ha med seg i en tid der man helst skal være perfekt på alle områder i livet samtidig. 16

19 Forskningen og undervisningen tilværelsen ved universitetet opptar en stor og viktig plass i Ingers liv. Samtidig vet vi at Inger har en stor vennekrets og nære relasjoner til små og store i egen familie, som er med på å sette farge på livet utenfor Blindern. Ingers ikkelingvistiske interesser favner også bredt fra tennis via opera til årlige turer til Stratford-on-Avon med Det norske Shakespeare-selskap. Når Inger nå går av for aldersgrensen, unner vi henne å få noe bedre tid til å dyrke de utenomfaglige interessene, og samtidig er vi sikre på at vi kommer til å nyte godt av forskningsaktiviteten hennes i mange år fremover og det er vi glade og takknemlige for. 17

20 18

21 Inger Moens bibliografi: et utvalg publikasjoner Moen, Inger (1969): Stress rules in English and Norwegian. Tilegnet Carl Hj. Borgstrøm. Oslo: Universitetsforlaget. Moen, Inger (1969): Phonemic and Allophonic Duration in English and Norwegian. English Studies, Vol. L. No. 3. Moen, Inger (1977): Språklig analyse av afasipasienters tale. Norsk tidsskrift for logopedi, Årgang 23, nr 1. Moen, Inger (1980): Deviant Phonetic Features in the Speech of Patients Suffering from Parkinson s Disease. Scandinavian Journal of Logopedics and Phoniatrics, nr. 1. Moen, Inger (1980): The Development of Speech and Writing in a Patient with Left Hemisphere Damage, during the First Five Months following Injury. Scandinavian Journal of Logopedics and Phoniatrics, nr. 2. Moen, Inger (1983): Konduksjonsafasi: En fonologisk analyse av spontantalen. Upublisert doktoravhandling, Universitetet i Oslo. Moen, Inger (1986): Distinksjonen competence performance i lys av afasiforskning. Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Moen, Inger (1988): Blir man anderledes i hodet av å lære flere enn ett språk? In Honour of Patrick Nigel Chaffey. Sentret for språkpedagogikk. Universitetet i Oslo, Moen, Inger (1988): Tonelag og intonasjon hos afasirammede: funksjonell lateralisering av tonehøydeforskjeller i hjernen. Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Moen, Inger (1990): Forholdet mellom skrift og tale belyst ved eksempler fra afasiforskningen. Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Moen, Inger (1990): A case of the foreign-accent syndrome. Clinical Linguistics & Phonetics, Vol. 4, no. 4. Moen, Inger (1991): Functional Lateralisation of Pitch Accents and Intonation in Norwegian: Monrad-Krohn s Study of an Aphasic Patient with Altered Melody of Speech. Brain and Language 41. Moen, Inger (1992): Word finding problems in a case of fluent aphasia. I: J. Louis-Jensen & J. H. W. Poulsen (red.): The Nordic Languages and Modern Linguistics, 7. Tórshavn. 19

22 Moen, Inger (1992): Afasi og fonologi. I: A. M. L. Olsen & A. M. Simensen (red.): Om språk og utdanning. Festskrift til Eva Sivertsen. Oslo: Universitetsforlaget. Moen, Inger (1993): Perseveration in the Speech of a Patient with Fluent Anomic Aphasia. Clinical Linguistics & Phonetics, Vol. 7, no. 1. Moen, Inger (1993): Functional lateralisation of the perception of Norwegian word tones evidence from a dichotic listening experiment. Brain and Language, 44. Moen, Inger (1993): Tungetale og lingvistikk. Kirke og Kultur, 3. Moen, Inger (1993): Phonological deviations in Norwegian conduction aphasia: Testing a model of non-linear phonology. Nordic Journal of Linguistics, 16. Moen, Inger (1994): Functional Lateralisation of the Perception of Norwegian Word Tones Evidence from a Dichotic Listening Experiment Involving Filtered Speech, Gothenburg Papers in Theoretical Linguistics, 72, Department of Linguistics, Gothenburg University. Moen, Inger (1995): Nevrolingvistikken og studiet av språklig kompetanse. I C. Fabricius Hansen & A. Muruvik Vonen (red.): Språklig kompetanse. Oslo: Novus. Moen, Inger (1996): Monrad-Krohn s Foreign Accent Syndrome Case. I: C. Code et al. (red.), Classic Cases in Neuropsychology. Hove: Psychology Press. Moen, Inger & Sundet, Ketil (1996): Production and Perception of Word Tones (Pitch Accents) in Patients with Left and Right Hemisphere Damage, Brain and Language, 53, Lødrup, Helge & Moen, Inger (red.) (1996): Fredrik Otto Lindeman: Studies in Comparative Indo-European Linguistics. Oslo: Novus. Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (1997): Effects of Voicing on /t,d/ Tongue/Palate Contact in English and Norwegian. I: ESCA. Eurospeech 97, Greece. Proceedings, Moen, Inger & Sundet, Ketil (1997): An acoustic investigation of intonation in the speech of a Norwegian patient with a left hemisphere lesion. I: A. Botinis, G. Kouroupetroglou & G. Carayiannis (red.): Intonation: Theory, Models and Applications. European Speech Communication Association, Moen, Inger & Simonsen, Hanne, Gram (1998): Kontaktmønstre for apikale plosiver, /ʈ,ɖ/ i østnorsk. I: J. T. Faarlund, B. Mæhlum & 20

23 T. Nordgård (red.): MONS 7, Utvalde artiklar frå det 7. Møtet Om Norsk Språk i Trondheim Oslo: Novus, Nordli, Ingrid C., Bjerkan, Kirsten M., Stabell-Kulø, Guri-Inger & Moen, Inger K. (1998): Frenchay dysartritest Tilrettelagt for norsk. Oslo: Novus. Moen, Inger & Sundet, Ketil (1999): An Acoustic Investigation of Pitch Accent Contrasts in the Speech of a Norwegian Patient with a Left-Hemisphere Lesion (Broca s Aphasia). I: B. Maassen & P. Groenen (red.): Pathologies of Speech and Language. Advances in Clinical Phonetics and Linguistics. London: Whurr Publishers. Moen, Inger (2000): Foreign accent syndrome. A review of contemporary explanations, Aphasiology, 14 (1), Lind, Marianne, Uri, Helene, Moen, Inger & Bjerkan, Kirsten M. (2000): Ord som ikke vil. Innføring i språkpatologi. Oslo: Novus. Simonsen, Hanne Gram & Moen, Inger (2000): /ʃæːre ʃiʃti/: om skillet mellom /ʃ/ og /ç/ i et fonetisk perspektiv. I: Ø. Andersen, K. Fløttum & T. Kinn (red.): Menneske, språk og fellesskap. Oslo: Novus, Moen, Inger (2001): Pludreprat med bestemor: Omsorg eller nedvurdering? Aldring og Eldre, 10, Moen, Inger (2001): Hvordan har vi det i dag? Om tiltaleformer privat og på institusjon. Aldring og Eldre, 3. Moen, Inger, Simonsen, Hanne Gram, Huseby, Morten & Grue, John (2001): The relationship between intraoral air pressure and tongue/palate contact during the articulation of Norwegian /t/ and /d/. I: P. Dalsgaard, B. Lindberg & H. Benner (red.): Eurospeech 2001 Scandinavia: Proceedings Eurospeech 7. Aalborg, Danmark, Moen, Inger (2002): Aphasia and language, theory to practice. Aphasiology, 16 (7), Moen, Inger & Nordby, Helge (2002): Er evnen til å oppfatte fonetiske distinksjoner dialektavhengig? I: I. Moen, H. G. Simonsen, A. Torp & K. I. Vannebo (red.): MONS 9, Utvalgte artikler fra Det niende møtet om norsk språk i Oslo Oslo: Novus, Nordby, Helge & Moen, Inger (2002): Mismatch negativity (MMN) to consonant sounds specific to Norwegian dialects, Journal of the International Neuropsychological Society, 8, 25th Annual 21

24 Mid-Year Meeting of the International Neuropsychological Society Stockholm. 2002, 507. Simonsen, Hanne Gram & Moen, Inger (2002): En elektronisk database over norske språklyder. I: I.Moen, H. G. Simonsen, A. Torp, & K. I. Vannebo (red.): MONS 9, Utvalgte artikler fra Det niende møtet om norsk språk i Oslo Oslo: Novus, Moen, Inger (2004): Dysprosody in Broca s aphasia: a study of Norwegian braindamaged patients. I: L.Verbitskaya, T.Chernigovskaya (red.): Teoreticheskije problemy jazykoznanija. Sbornik statej k 140-letiju kafedry obshchego jazykoznanija filologicheskogo fakul'teta Sankt-Peterburgskogo gosudarstvennogo universiteta. Sankt-Peterburg: Filologicheskij fakul'tet Sankt-Peterburgskogo gosudarstvennogo universiteta. (Theoretical Problems of Linguistics. Papers dedicated to 140 years of Department of General Linguistics of St. Petersburg State University. St.Petersburg: Philological Faculty of St. Petersburg State University Publishing House.) Moen, Inger, Simonsen, Hanne Gram, Øksengård, Anne Rita, Engedal, Knut (2004): Perception of the Norwegian Word Tones in Patients with Alzheimer's Disease (AD) IALP Congress Proceedings. Speech Pathology Association of Australia. Moen, Inger, Simonsen, Hanne Gram & Lindstad, Arne Martinus (2004): An electronic database of Norwegian speech sounds: clinical aspects. Journal of Multilingual Communication Disorders, 2 (1), Simonsen, Hanne Gram, Moen, Inger, Øksengård, Anne Rita, Engedal, Knut (2004): Processing of Verbal Morphology in Norwegian Speakers with Alzheimer's Disease (AD) IALP Congress Proceedings. Speech Pathology Association of Australia. Simonsen, Hanne Gram & Moen, Inger (2004): On the distinction between Norwegian /ʃ/and /ç/ from a phonetic perspective. Clinical Linguistics & Phonetics,18 (6 8), Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2005): Artikulasjon av apikale likvider i østnorsk: /ɭ, ɾ, ɽ/. I: S. Lie, G. Nedrelid & H. Omdal (red.): Mons 10. Utvalde artiklar frå det tiande Møte om norsk språk i Kristiansand Kristiansand: Høyskoleforlaget. 22

25 Moen, Inger (2006): Analysis of a case of the foreign accent syndrome in terms of the framework of gestural phonology. Journal of Neurolinguistics, (19), Moen, Inger (2006): Phonetics in Norway, Past and Present: From Transcription to Neuroimaging. I: Philology. Russian Language. Education. Festschrift for Professor L. A. Verbitskaya's jubilee. (English translation of the Russian title). St. Petersburg: St. Petersburg State University Publishing House, Moen, Inger (2006): Prosody and the Brain. Psychology, 3 (2), Moen, Inger & Skogdal, Signhild (2006): Foreign accent syndrome en norsk pasient med russisk aksent. Norsk tidsskrift for logopedi, 52 (4), Bastiaanse, Roelien, Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2006): Verb- og setningstesten (VOST). Oslo: Novus. Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2006): Verb- og setningstesten (VOST): Et nytt redskap i den logopediske verktøykassa (del 1). Norsk tidsskrift for logopedi, 52 (3), Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2006): Verb- og setningstesten (VOST): Et nytt redskap i den logopediske verktøykassa (del 2). Norsk tidsskrift for logopedi, 52 (4), Simonsen, Hanne Gram & Moen, Inger (2006): Fonetisk perspektiv på sammenfallet av sj-lyden og kj-lyden i norsk. Språknytt, 34 (1), Moen, Inger (2007): Production and perception of word tones in patients with brain damage. I: M. J. Ball & J. S. Damico (red.): Clinical Aphasiology. Future Directions. Hove: Psychology Press, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2007): The combined use of EPG and EMA in articulatory descriptions. Advances in Speech Language Pathology, 9 (1), Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2007): Verbbøyning: Hva skjer når hjernen får en skade? Eksperimentell evidens fra afasirammede og Alzheimer-pasienter. Norsk lingvistisk tidsskrift, 25 (1),

26 Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2007): Verb and sentence processing in Norwegian aphasic speakers compared to Dutch and English aphasic speakers: experimental evidence. Clinical Linguistics & Phonetics, 21 (11), Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2007): Afasi med flytende talepreg: Hva kan tre former for kartlegging lære oss om vanskene? Norsk tidsskrift for logopedi, 53 (2), Torkildsen, Janne von Koss, Syversen, Gro, Simonsen, Hanne Gram, Moen, Inger & Lindgren, Magnus (2007): Brain responses to lexical-semantic priming in children at-risk for dyslexia. Brain and Language, 102, Torkildsen, Janne von Koss, Syversen, Gro, Simonsen, Hanne Gram, Moen, Inger & Lindgren, Magnus (2007): Electrophysiological correlates of auditory semantic priming in 24-month-olds. Journal of Neurolinguistics, 20, Lind, Marianne, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2008): Syntactic frames and slot fillers in fluent aphasic speech production: two Norwegian case studies. NorClinLing 2008 Proceedings from the 1st Nordic Conference of Clinical Linguistics. Joensuu: University of Joensuu, Myhrum, Marte & Moen, Inger (2008):The Norwegian Hearing in Noise Test. International Journal of Audiology, 47, Simonsen, Hanne Gram, Moen, Inger, Cowen, Steve (2008): Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective. Journal of Phonetics, 36 (2), Moen, Inger (2009): Analysis of a case of the foreign accent syndrome in terms of the framework of gestural phonology. I: T. W. Powell & M. J. Ball (red.): Clinical Linguistics (Critical Concepts in Linguistics). London: Routledge. Moen, Inger (2009): Deviant prosody in patients with cortical damage. International Journal of Speech-Language Pathology, (4), Moen, Inger (2009): Prosody and the brain. I: S. Strömqvist (red.): Brain Talk: Discourse with and in the brain. Lunds universitet, Lind, Marianne, Kristoffersen, Kristian Emil, Moen, Inger & Simonsen, Hanne Gram (2009): Semi-spontaneous oral text 24

27 production: Measurements in clinical practice. Clinical Linguistics & Phonetics, 23 (12), Torkildsen, Janne von Koss, Hansen, Hanna Friis, Svanstu, Janne Mari, Smith, Lars, Simonsen, Hanne Gram, Moen, Inger & Lindgren, Magnus (2009): Brain dynamics of word familiarization in 20-month-olds: Effects of productive vocabulary size. Brain and Language, 108 (2), Peppé, Sue, Martinez-Castilla, Pastora, Coene, Martine, Hesling, Isabelle, Moen, Inger & Gibbon, Fiona (2010): Assessing prosodic skills in five European languages: Cross-linguistic differences in typical and atypical populations. International Journal of Speech-Language Pathology, 12 (1),

28 26

29 27

30 28