MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG. uristkontakt. Justispolitikk: Valgflesket er fett men hva så?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 2005 39. ÅRGANG. uristkontakt. Justispolitikk: Valgflesket er fett men hva så?"

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Justispolitikk: Valgflesket er fett men hva så? Finnes det liv etter fengsel? Juristforbundet drar på tur

2

3

4 NJ-kommentaren Nøytrale dommere i en partisk verden Vi vil benytte sensommeren til å sende en liten blomst til dommerstanden, og vi føler ikke så rent lite stolthet ved at Norges Juristforbund også er dommernes yrkesorganisasjon. Sommeren har minnet oss på de utfordringene som er knyttet til dommerrollen og hvor viktig det er å synliggjøre rettspleiens grunnleggende prinsipper. Den såkalte sertifikat-saken, der blant andre Kjell Inge Røkke var sentral, viser hvilke utfordringer den dømmende makt må håndtere. For vår del har vi naturlig nok ingen mening om dommen, rent bortsett fra at vi er spent på å se hvordan lagmannsretten vil vurdere saken. Oppstusset saken førte til, er imidlertid interessant. Vi lever i et politisert samfunn der ulike interessegrupper og personer forklarer og tolker begivenheter ut fra sine egne premisser. Og konspirasjonsteorienes historie er like gammel som menneskeheten. Når sentrale aktører i norsk samfunnsliv er implisert i en sak, blir ofte teoriene mange og omfattende. Mest oppsiktsvekkende var kanskje tidligere LO-leder Yngve Hågensens uttalelser. De ble av mange tolket som om domstolene var ledd i en planlagt sammensvergelse der målet var «å ta» den velkjente industrilederen. Så var det dem på motsatt side som feiret dommen og tok dette som et bevis på at domstolen «sto på vanlige folks side». Det er ikke noe nytt at rettsforhandlinger og dommer engasjerer og plasseres inn i et politisk og ideologisk landskap. Beskyldninger om klassejustis kommer den ene dagen, for den andre dagen å bli avløst av anklager om heksejakt på samfunnstoppene. Saken ble en ny påminnelse om de utfordringene man står overfor. At vi skal ha et rettsvesen og en domstol som er upartisk, som legger vekt på relevante rettslige og faktiske forhold og som stiller alle likt for loven, er et selvfølgelig ideal for de som jobber med dette til daglig. Men det er ingen selvfølge at folk flest skal være like bevisst på disse verdiene. På mange måter må budskapet og de sentrale ideene om en rettsstat stadig forklares og markedsføres på nytt. Dessverre er det også slik at dommergjerningen sett i et globalt perspektiv har blitt misbrukt av tvilsomme regimer både i nåtid og fortid. Dette gjør ikke utfordringen noe mindre. Samtidig viser saken hvor viktig det er at man hele tiden er oppmerksom på rammevilkårene som må være til stede for at dommerstanden skal ha folkets tillit. Uavhengighet er nøkkelordet. Når Juristforbundet og Dommerforeningen har jobbet for en solid avlønning av dommerstanden er det ikke bare ut fra rettferdighetsbetraktninger eller tradisjonell tariffargumentasjon. Avlønning av dommere må være så robust at det aldri vil bli spekulert i om det er andre hensyn enn de rent fagjuridiske som påvirker vurderingene. På samme måten er stillingsvernet viktig. Hvis det i det hele tatt skulle bli antydet at en avgjørelse kan skyldes behov for å trygge jobben, er tilliten til systemet borte. Så vet vi også at dommere i andre land til tider har behov for fysisk beskyttelse, f.eks. fra organisert kriminalitet eller ekstremistgrupper. Dessverre kan det ikke utelukkes at denne problemstillingen også kan bli relevant i Norge. Dommernes uavhengighet og integritet er ikke spørsmål som kan løses en gang for alle. Prinsippene om en uavhengig og rettferdig domstol må holdes ved like, og de må synliggjøres kontinuerlig. Dette er en utfordring som ikke minst Juristforbundet må ta tak i. På samme måten må rammebetingelsene som sikrer en reell uavhengighet hele tiden overvåkes og underbygges. Dette er heller ikke en jobb som kan gjøres bare en gang. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

5 Juristkontakt 6/ Velkomstkomité uten Egon Eks-fangene i Wayback ønsker kriminelle som vil leve et redelig liv velkommen ut av fengsel. De mener egen bakgrunn gjør dem spesielt skikket til jobben, men snakker ikke om fortiden. Vi spør hva du skal gjøre her og nå, sier Robert som en gang var jusstudent. Fett måltid servert Det justispolitiske valgflesket er servert. Men politiske observatører tror ikke justispolitikk blir et hett tema ved årets valgkamp, i alle fall ikke hvis Frp ligger lavt. Et hendelsesstyrt område, mener valgforsker Frank Aarebrot. Men hva sier politikerne selv? NJ-kommentaren Nøytrale dommere i en partisk verden Justis og Stortingsvalget Valgflesket er servert men hva så! Siden sist Vil ha levende Grunnlov Ikke bare pynt 17. mai Grunnlovsdebatt Inviterer juristene på banen Velkommen ut! Eks-fanger hjelper fanger Jusstudent lærte om gründerkultur På sommerjobb i San Francisco Rosenbergsaken Ideologisk kamp og sannhet i retten Bomben og spionene Atombomben er 60 år. I kjølvannet av atomkappløpet under den kalde krigen kom rettssaken mot ekteparet Rosenberg i USA. Skribent Erling Moss tar for seg den kontroversielle saken, der en brors løgn i retten fikk fatale følger for søsteren. Grunnlov som kakepynt Professor Eivind Smith har vunnet årets fagbokpris og skal skrive bok om «konstitusjonelt demokrati». Han er glad for at debatten om Grunnloven er livligere enn på lenge, men frykter at norske tradisjoner kan bli en hemsko i diskusjonen Juristforbundet drar på turné Etterlyser innspill fra hele landet Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Juristkontakts lederskole Oppsigelse av en medarbeider Meninger Asbjørn Kjønstad om pensjonsreformen Stein Kleven om meglerdommen Fredrik B. Werpen om institusjonskriteriet Asbjørn Gjerde Lund om juristers syn på seg selv Bokhyllen Stilling ledig 50 Hva skjer i NJ? 30 Den store norgesturneen Informasjonssjef Jan Lindgren og hans kolleger i Juristforbundet skal på tur for å snakke med jurister over hele Norge. Slik skal han få råd og innspill til hvordan jurister ansatt i det offentlige skal bli mer synlige. Vi innser at vi ikke kan være så konsentrert om hovedstaden, sier han Jurister Klart svar Det er jo lønnen vi jobber for Oppdragsbekreftelse for advokater Kurs i NJ What s in it for me?

6 Justispolitikk og høstens valg Valgflesket er servert hvem vil ha? Justispolitikk blir ikke et hett tema ved årets valgkamp, tror de politiske observatørene, valgforsker Frank Aarebrot og analytiker Aslak Bonde. Men det er veldig hendelsesstyrt. Dersom noe skjer, får politikerne panikk og må henge seg på, sier Aarebrot. Så lenge Frp har bestemt seg for å snakke mest om eldrepolitikk vil ikke de andre partiene bringe det sterkt på bane, tror Bonde. Av Ole-Martin Gangnes 6 Juristkontakt

7 V ALG Politikerne svarer Utrykk som «balansert straffesakskjede» og «helhetlig kriminalitetsbekjempelse» er nok ikke det som slår mest i en valgkamp. Hittil i valgkampen er det en brosjyre fra Fremskrittspartiet som har fått mest oppmerksomhet fordi den ble beskyldt for å spille på fremmedfrykt. Frp har alltid hatt et image som sier at de er «tough on crime». Men jeg tror ikke at justispolitikk er et tema som kommer til å prege denne valgkampen, sier valgforsker Frank Aarebrot. Når vi snakker om justispolitikk i Norge er det som regel kriminalpolitikk vi snakker om. Og dersom temaet kommer opp, er det som regel veldig hendelsesstyrt. Derfor vet man aldri. Men det ser ikke ut til at noe parti har det som en fanesak ved årets valg. I politikken er det jo også pressen som spiller en stor rolle for hva som kommer på dagsorden. Derfor får selvfølgelig alle politikerne panikk dersom noe skulle skje, sier Aarebrot Han drar parallellen til Union-saken. Det var ingen som på forhånd tenkte seg at industripolitikk skulle komme opp som et tema, men så skjer altså dette med Union i Skien. Nå det er sagt, er jo debatten bredere nå enn den har vært på en stund. Rettighetspolitikk og menneskerettigheter er jo noe som debatteres, men det som regel for generelt til at det engasjerer. Som så mange andre politikkområder må det eksemplifiseres, sier Aarebrot. Ikke vinnersak Aslak Bonde har fulgt livet på Stortinget i mange år som politisk journalist. I dag analyserer og kommenterer han norsk politikk på nettstedet politiskanalyse.no. Heller ikke han tror at justisfeltet blir et stort tema ved dette valget. Det ser ikke sånn ut. Det oppfattes nok ikke som typiske vinnersaker i andre partier enn Frp, og så lenge Carl I. Hagen ikke kjører hardt på det, kommer ikke de andre partiene til å gjøre det heller, sier Bonde. Man ser jo hele tiden hvor vanskelig det er for de andre partiene. Nylig gikk Knut Storberget ut med kritikk av Dørum fordi det var så mange innsatte som slapp tidlig ut fra soning. Men det er nok ingen vinnersak når man har stemt for dette selv, sier Bonde. I likhet med Aarebrot tar han forbehold om at ting kan endre seg raskt. Det var for noen år siden et gjengoppgjør der personer ble drept. Dette skjedde rett før valget, og det er mange som sier at den hendelsen bidro til et brakvalg for Frp fordi partiet fremstår som et lov og orden parti. Det er med andre ord hendelser som bringer det opp som tema sier Bonde. Grunnen er at temaet er for vanskelig ellers. Vanskelige temaer er ikke vinnersaker. Etter terrorbombene i London kunne man tenke seg at tiltak for å hindre terror kunne bli et hett tema. Bonde tror ikke det vil skje. Heller ikke fra Frps side. Hagen kommer nok ikke til å si så mye direkte om dette. Han vil heller satse på meta-kommunikasjon om temaet, og nøye seg med å kommunisere at han ikke trenger å si noe. VI STILTE JUSTISPOLITIKERNE TRE SPØRSMÅL: 1 Hva er de viktigste sakene for ditt parti på justissektoren ved dette valget? 2 Opplever du at velgerne er opptatt av justispolitikk? 3 Blir «terrortrussel/samfunnssikkerhet» noe tema i valgkampen? Odd Einar Dørum (V), Justisminister 1. Justispolitisk er følgende saker viktigst for Venstre: Å forebygge kriminalitet blant barn og unge tidlig. At rettsstaten og rettssikkerhet skal være rammen for alle avgjørelser i myke så vel som harde saker, og at det ikke skal være detaljstyring av dommere. Dessuten er kampen mot vold og organisert kriminalitet viktig. 2. Jeg skal gjøre mitt for at justispolitikken får en viktig plass i denne valgkampen. Vi står ovenfor viktige kriminalpolitiske utfordringer særlig i forhold til hvordan vi kan snu unge lovbrytere tidlig. Jeg tror at velgerne naturlig nok er opptatt av trygghet i hverdagen. Men fordi justispolitikk er komplisert tror jeg ikke emnet får den oppmerksomheten det fortjener i valgkampen. «Høyre mener det likevel kan bli nødvendig å vurdere en utvidelse av strafferammene for svært alvorlige forbrytelser». FRA HØYRES VALGPROGRAM 3. Jeg oppfatter ikke terrortrusselen som et valgkamptema, men samfunnssikkerhet burde vært det i et samfunn med så store miljøutfordringer som vi har. Juristkontakt

8 V ALG Knut Storberget (Ap), medlem Justiskomiteen 1. Det er tre ting som er viktig på dette feltet. Det er å forebygge mer kriminalitet, det er å oppdage mer kriminalitet og det er å reagere raskere og mer effektivt enn det som er tilfelle i dag. Det er de mest sentrale sakene for oss. Dermed er det altså kriminalpolitikken de største utfordringene ligger nå. Når det gjelder sivile saker, ligger det ikke så mange utfordringer og venter akkurat nå. 2. Jeg opplever at justispolitikk rangeres høyt blant velgerne. Alle vil ha trygghet. Jeg ønsker at sosiale årsaker til kriminalitet skal settes på dagsorden i valgkampen. 3. Terrortrusler er noe vi må jobbe med hele tiden. Jeg tror ikke det er et tema som bør prege en valgkamp. Folk flest er opptatt av hverdagskriminaliteten. Når det er sagt, er det mye vi har gjort på området samfunnssikkerhet. Trond Helleland (H), leder av Justiskomiteen 1. Balansen i straffesakskjeden er svært viktig. Vi trenger et effektivt og synlig politi, som er rustet til å møte utfordringer fra organiserte kriminelle miljøer, bekjempe volds- og vinningskriminalitet og drive forebyggende arbeid blant barn og unge. Samtidig må fengselskapasiteten bygges videre ut. Innholdet i soningen må også stå i fokus. I domstolene må fokus være på kapasitet, og oppfølging av den nye tvisteloven. 2. Folk er svært opptatt av at straffesakskjeden fungerer. Det er viktig å ha fokus på at de som dømmes kommer raskt inn til soning, folk er også svært opptatt av at de raskt får hjelp dersom de blir utsatt for kriminalitet. «Senterpartiet vil organisere politi- og lensmannsetaten mer desentralisert for å utnytte lokalmiljøet». Inga Marte Thorkildsen (SV), medlem av Justiskomiteen. 1. Vi vil bekjempe vold mot kvinner og barn, rask reaksjon og hensiktsmessige straffereaksjoner. Vi ønsker mindre bruk av soning og mer bruk av alternativer som virker. Dessuten vil vi ha mer forebygging og en fri rettshjelpsreform. Derfor vil vi øremerke midler til familievoldskoordinatorer i politiet, innføre omvendt voldsalarm der brudd på besøksforbudet skal medføre pålegg om bruk av slik alarm f. eks. fotlenke. Vi ønsker voldtektsmottak i alle fylker, lovfeste incestsentrene og krisesentrene. For forebygging er det blant annet viktig med økt samarbeid lokalt, og si nei til anbud og privatisering. 2. Ja. Spesielt vold og overgrep mot barn. 3. I svært liten grad. For oss er det viktig å koble terrortrusselen med norsk utenriks - og sikkerhetspolitikk. Stikkord er Irak, Israel, USA, FN. Vi må holde fast ved politiets viktige rolle og nedtone forsvarets rolle i terrorbekjempelse. FRA SENTERPARTIETS HANDLINGSPROGRAM Finn Kristian Marthinsen (Krf), medlem av Justiskomiteen 1. Vi er opptatt av trygghet for alle, ikke minst for kvinner og barn. Det skal være sterke reaksjoner på overgrep. Det er også viktig at vi har et synlig politi. Nærpolitiet er vesentlig for oss. Folk må bli tatt mer på alvor når det gjelder hverdagskriminalitet. Straffesakskjeden er viktig og det nye fengselet i Halden må vi utvikle videre. 2. Det folk er opptatt av er trygghet i hverdagen. Når man ikke får hjelp etter å ha blitt utsatt for småkriminalitet oppleves det selvfølgelig negativt 3. Jeg håper ikke terrortrussel blir et tema i valgkampen fordi utspill har hatt en tendens til å ha en mer eller mindre rasistisk slagside. Man får inntrykk av at alle muslimer er farlige. Vi har systemer som gir oss trygghet på dette området. Politiet og PST er gitt metoder som gir trygghet. Det er dette som i så fall komme fram i valgkampen. Jan Arild Ellingsen (Frp), medlem av Justiskomiteen 1. Det viktigste er å fortsette bevilgningene til sektoren totalt sett. Vi er opptatt av at alle typer kriminalitet, uansett type, må bekjempes bedre. Vi ønsker at befolkningen skal oppleve en større trygghet, og en effektiv justissektor er en av de fremste måtene å gjøre det på. 2. Justispolitikk oppleves nok som viktig av velgerne. Men man ser jo at det er ganske hendelsstyrt og avhengig av hvem som setter agendaen. Vi er et parti som ikke er redd for å trekke det fram, slik som statsminister Göran Persson har gjort i Sverige og Tony Blair har gjort i Storbritannia. 3. Terrortrussel er et tema. Etter det som skjedde i London har det kommet så nært at jeg tror det vil være det. 3. Høyre er opptatt av at dette skal være et tema hele tiden, og ikke spesielt etter terrorhendelser i andre land, eller i en valgkamp. Det er viktig at vi hele tiden setter fokus på lovverk, rutiner og organisering som kan redusere terrortrusselen. «I dag ler de kriminelle av den norske rettsstaten og det dessverre med god grunn. Rettsapparatet er overfylt av naive og godtroende dommere». FRA FRPS VALGBROSJYRE 8 Juristkontakt

9 V ALG Marit Arnstad (Sp), avtroppende parl. leder 1. Det viktigste er en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. I dag har vi kunnskap som setter oss i stand til å se faresignalene om en mulig kriminell løpebane allerede hos små barn. Det er derfor viktig at barnehager, skoler og frivillige lag og organisasjoner samarbeider med aktuelle institusjoner og organisasjoner om å være med på å forebygge. 2. Ja, men det ser ikke ut til å bli noen hovedsak i denne valgkampen. Likevel tror jeg debatten om nivået på straffen for en del forbrytelser og soningskøene fort kan bli sentrale temaer. «SV vil endre loven slik at kommunene får plikt til å ta hensyn til kriminalitetsforebygging i sin kommuneplan». FRA SVS ARBEIDSPROGRAM 3. Det er viktig at diskusjonen om samfunnssikkerhet blir en del av valgkampen. Vi mener at det er viktig at etterretningen er sentral i den forebyggende virksomheten, og det må derfor være tilstrekkelig med ressurser til etterretning som forebyggende tiltak. Et totalkonsept må styrke samarbeidet mellom sivilt og militært beredskap og definere vanskelige gråsoner. «RV arbeider for å kjempe mot bruk av høye bøter for å skremme folk fra å kjempe for rettferdige saker». FRA RVS ARBEIDSPROGRAM Erling Folkvord (RV), 1. kandidat i Oslo 1. Tiltak for å hindre vold mot kvinner er et forsømt område. Dette har vært neglisjert i lang tid, og den holdningen har derfor spredt seg nedover i systemet. En annen sak vi vil jobbe for er å forandre utlendingsloven, slik at det ikke blir mulig å utøve rasistisk skjønn, slik det fungerer i dag. Et tredje område er mer bevilgninger til Økokrim. Det arbeidet som gjøres med antikorrupsjonsarbeid i dag blir lettere parodisk med de ressursene man har. 2. Begrepet justispolitikk er det bare politikere, journalister og jurister som bruker. De velgerne jeg møter er opptatt av det, men har ikke det ordet i vokabularet. Men de er opptatt av rettferdighet og trygghet. 3. Debatt om terror er det mest forsømte områdene i denne valgkampen. Vi mener at norske soldaters deltakelse i okkupasjon av Afghanistan og Irak må ta slutt. Det gir grobunn for terror, og har uoverskuelige konsekvenser. Juristkontakt

10 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Fung. redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Vil ta «skatterfrie» spekulanter Fylkesskattemyndighetene i Troms har gjennomført en aksjon for å komme til livs skattesnyteri i forbindelse med kjøp og videresalg av nye boliger, skriver Nordlys. Flere meglerfirmaer i Tromsø skal ha hatt overraskende bokettersyn fra skattemyndighetene. Erfaringer fra tidligere aksjoner viser at enkeltpersoner kan tjene flere hundre tusen kroner på å kjøpe opp en bolig før den er oppført, for etter kort tid å selge den videre med stor fortjeneste. Mange mener at dette er en virksomhet som foregår i stort omfang og som er en betydelig årsak til den oppsiktsvekkende høye veksten i boligpriser på tromsømarkedet. Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 23. august 2005 Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes Lange fengselsstraffer for barnemisbruk En fransk domstol avsa fengselsstraffer på opptil 28 år for de ledende skikkelsene i landets største pedofilisak noensinne. Flere av de dømte misbrukte egne barn og solgte dem til andre overgripere. En av initiativtakerne til pedofiliringen er tidligere dømt for å ha voldtatt sin egen sønn. I rettssaken kom det fram at han også har voldtatt en av sine barnebarn. Til sammen var 65 menn og kvinner tiltalt i rettssaken i Angers, 270 kilometer sørvest for Paris. Mennene og kvinnene misbrukte barn i alderen fra seks måneder til 12 år i mer enn to år fra Ofte ble barna tilbudt til overgripere i bytte mot matvarer eller sigarettkartonger, melder NTB. Vitner trues i Sverige I Sverige blir det stadig vanligere at vitner trues i forbindelse med straffesaker. I fjor ble 174 personer dømt for å ha forsøkt å påvirke vitner. Temaet er blitt særlig aktuelt i forbindelse med en sak der tre menn stod tiltalt for å ha sparket i hjel en person i en Stockholmsgate. Det var mange vitner, men kun den ene gjerningsmannen ble dømt, og da bare til ett års fengsel for mishandling. Det skal ha vært svært vanskelig å få de mange vitnene i tale, og det meste ble trukket tilbake i ettertid. Hele saken ble dermed pulverisert. Trusler mot vitner skal spesielt forekomme i saker som gjelder organisert og gjengkriminalitet, skriver Dagens Nyheter. Kritikere mener vitner får altfor dårlig beskyttelse. Hver fjerde har terrorsympatier En undersøkelse utført av det britiske meningsmålingsinstituttet YouGov viser at det er splittelser blant britiske muslimer i synet på terror, demokrati og det britiske samfunnet. Et stort flertall tar avstand fra London-bombingen 7. juli. Men seks prosent mener bombingen var riktig. Dette representerer mennesker, skriver Daily Telegraph. Hele 24 prosent sier de har sympati for motivet til de som utførte handlingen. Og 56 prosent sier de forstår hvorfor personene gjorde det. Når det gjelder synet på Storbritannia, sier 46 prosent at de har sterk lojalitet til det britiske samfunnet og 33 prosent at de har ganske stor lojalitet. 18 prosent sier de har lite eller ingen lojalitet til landet de bor i. Og 32 prosent er enig i at «vestlige samfunn er dekadente og umoralske og at muslimer må jobbe for å få en slutt på dette». 73 prosent sier imidlertid at de ville varslet politiet hvis de visste om terrorplaner. 10 Juristkontakt

11 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist Varsler ny runde om Røkke-lydbånd Utlevering av avisen Dagens Næringslivs lydbånd kan bli et sentralt spørsmål hvis ankene i Røkke-saken skal føre til en ny rettsrunde. Det sier advokat John Christian Elden som forsvarer svenske Claes Pallin, melder NTB. Elden viser til at Høyesterett avslo å realitetsbehandle spørsmålet om utlevering av lydbåndene med den begrunnelse at saken var tatt opp til doms. Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv ble pålagt av Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett å utlevere lydbåndene, men påkjærte kjennelsene helt til Høyesterett. I mellomtiden var saken kommet så langt at Høyesteretts avgjørelse ikke ville få noen praktisk betydning for tingrettens behandling. Anklager sakkyndige for dobbeltroller Det er gått to år siden debatten om bruk av sakkyndige i den såkalte Svanhild-saken i Kvænangen stod på som verst. Som Svanhild Kristine Jensens far, har jeg i denne perioden fått mange henvendelser og reaksjoner på bruken av sakkyndige i barnevernssaker, skriver Jan Helge Jensen i et innlegg i Dagbladet. Det er kjent at psykologer opptrer som dommere i en barnevernssak og som utreder i neste. I en sak kan disse opptre som sakkyndig meddommer, sammen med juridiske dommere, for så i neste sak skifte rolle og bli utreder. Dette samtidig med at en av de juridiske dommerne, som psykologen satt sammen med i første sak, nå skal være dommer over den samme psykologens utredning i neste. Når en vet erfaringsmessig at de sakkyndiges uttalelser i slike saker er tillagt meget stor vekt, er det fristende å spørre om dette er en fremgangsmåte som er med på å skape tillit innenfor denne delen av rettssystemet, skriver Jensen. Sverige sier nei til Saddam Hussein Sverige sier nei till at Saddam Hussein kan stilles for retten eller få sone en dom i Sverige, gjennom et brev til Husseins advokat Giovanni Di Stefano. Brevet er et svar på henvendelse fra advokaten om å overføre den tidligere diktatoren til landet, melder SVT. Kriminelle nessekonger ler av oss Førstestatsadvokat Lars Fause i Troms og Finnmark vil endre råfiskloven slik at det blir hjemmel for å straffe fiskebrukene ved levering av svart fangst. Han foreslår at det åpnes for å kunne inndra hele fiskefabrikker i de mest alvorlige tilfellene, skriver Nordlys. I dag er det bare fiskere og rederier som risikerer bøter og inndragninger. Vi har sett eksempler på at fiskere har fått inndratt millionbeløp, mens landanlegg ikke har fått inndratt noe som helst. Dette selv om de begikk samme forbrytelse. Jeg vil at det skal være likhet for loven. Kriminelle nessekonger ler av oss i dag, sier Fause til Nordlys. Canadiske soldater besatte «dansk» øy Danmark og Canada har i årevis ligget i diplomatisk strid om en øy nord for Grønland. Øya danskene har døpt Hans Ø, hadde nylig uanmeldt besøk av både canadiske soldater og den canadiske forsvarsministeren. Opposisjonen i Danmark krever nå at statsminister Fogh Rasmussen får en klarhet i grensestriden melder nyhetsbyrået Ritzau. Det er mye fisk i området, og muligens også olje. 22 år for «millenniumsbomberen» Den såkalte «millenniumsbomberen», Ahmed Ressam, er dømt til 22 års fengsel av en amerikansk federal domstol. Han planla å sprenge Los Angeles internasjonale flyplass i lufta nyttårsaften Den 38-årige mannen fra Algerie skal ha tilknytning til al Qaida. Ressam ble tatt i desember 1999, og ble dømt for terror rett før 11. september Straffeutmålingen tok imidlertid tid. Han skulle få strafferabatt hvis han samarbeidet, men han avbrøt samarbeidet med politiet i Dette skal ha gjort det vanskelig å tiltale andre terrormistenkte, blant annet mannen som er mistenkt for å ha planlagt aksjonen, den radikale muslimske imamen Abu Doha. Doha sitter i dag fengslet i Storbritannia, skriver Reuters. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Flere dømt etter Mont Blanc-brannen Den tidligere sikkerhetsdirektøren for franske veitunneler, Gerard Ricoli, fikk to og et halvt års fengsel etter brannkatastrofen i tunnelen gjennom Mont Blanc Seks måneder av dommen er ubetinget. Retten mener Ricoli må ta ansvaret for at biler fortsatte å kjøre inn i tunnelen etter at brannen var varslet. 39 personer omkom. Tunnelen hadde også dårlig sikkerhetsutstyr og -beredskap, samt feil ved ventilasjonsanlegget. Den belgiske sjåføren av lastebilen som tok fyr ble dømt til fire måneders fengsel. Også den tidligere direktøren for den franske tunneloperatøren ble kjent skyldig og fikk en dom på to års betinget fengsel samt en bot på euro. Borgmesteren i Chamonix, Michel Charlet, fikk seks måneders betinget fengsel og samme bot. Volvo Lastebiler stod også tiltalt, men ble frikjent. Stopper preventiv avlytting En tysk forfatningsdomstol fastslår at politiet i Niedersachsen ikke lenger får avlytte telefonsamtaler og uten at det foreligger en konkret mistanke. Domstolen mener delstatens lov om preventiv avlytting fra 2003 er grunnlovsstridig, skriver Berlingske Tidende. Kronerulling for domfelte rendøler I Rendalen er det startet kronerulling for å hjelpe fire domfelte sambygdinger. De fire ble i juni dømt for å ha kjørt i utmark på hver sin firehjulstrekker under elgjakta i fjor, og må tilsammen betalte kroner i bøter, saksomkostninger og advokatutgifter. Vi reagerer på at det går an å bli dømt for å kjøre på noe som ser ut som en vanlig skogsbilvei, sier initiativtakerne til Østlendingen. Hele saken har en smak av overvåking, kontroll, og det vi rendøler kaller «avundsjuke», mener de. Tvilling-forvirring i retten De eneggede tvillingene skapte full forvirring i Fredrikstad tingrett da de ble fremstilt for varetektsfengsling, melder NRK Østfold. En kvinne som hadde blitt slått, utpekte en av dem som gjerningsmann. Men han la skylden på den andre broren, som i sin tur hevder han ikke husker noe av det som skjedde den kvelden. Politiet ønsket å sette begge brødrene i varetekt i en uke, men det fikk de ikke medhold i. Retten mente det var mest sannsynlig at den første broren snakker sant. Dermed ble tvillingbroren som ikke husker noe, satt i varetekt. Tyskland imot EUs arrestordre Tysk høyesterett fant i juli at EUs felles arrestordre er grunnlovsstridig. En av konsekvensene er at en tysker som mistenkes for å være al-qaidas finansielle bakmann i Europa ikke blir utlevert til Spania, melder NTB. Dermed stanser Spansk høyesterett all utlevering av spanske statsborgere til rettsforfølgelse i Tyskland. Så lenge den syriskfødte tyskeren ikke blir utlevert til Spania, vil heller ingen spanjoler bli utlevert til Tyskland. Tyskland har sendt om lag 60 utleveringsbegjæringer til Spania, og ingen av dem vil nå bli behandlet. Karadzics kone ber ektemannen overgi seg Den tidligere bosnisk-serbiske politiske lederen Radovan Karadzics kone ber ektemannen om å overgi seg til FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Det er smertefullt og vanskelig å be deg om dette, men uansett vil av hele mitt hjerte og hele min sjel be om at du overgir deg til FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, sa Zelen Karadzic på bosniskserbisk fjernsyn, ifølge NTB. Skal ta flere innsidere Økokrim ønsker å ta flere for innsidehandel. Det er helt sikkert at det kommer flere dommer i år, sier førstestatsadvokat Gunnar Holm Ringen til Aftenposten. Han leder Økokrims verdipapirteam. Vi har fått etablert et ganske høyt straffenivå i domstolene, og sakene vi tar ut tiltale i ender i de aller fleste tilfeller med fellende dom, sier han. I fjor ble seks personer dømt for slike forhold. Så godt som alle norske dommer i denne typen saker har kommet de tre siste årene. Årsaken er ikke nødvendigvis mer snusk, men at vi har satset mer på å etterforske slike saker, sier Ring Olsen. Lik bakgrunn og bosted i styrene En undersøkelse viser at 60 prosent av styremedlemmene i 21 store børsnoterte selskaper i 2003 var bosatt i de tre kommunene Oslo, Asker og Bærum. Holdes styremedlemmer bosatt i utlandet utenfor, er 78 prosent av styremedlemmene i selskapene bosatt i de tre kommunene, skriver Dagens Næringsliv. 30 av 32 kvinnelige styremedlemmer er fra disse stedene. De siste årene er kvinneandelen blant styremedlemmene sterkt diskutert. Nå er det på tide å se nærmere på bakgrunn og bosted, sier direktør Petter Nordahl i Rheinhold & Mahla Industrier. Det er ikke bare adresse styremedlemmene har til felles. 54 prosent er siviløkonomer. Økningen har gått på bekostning av antall jurister. 12 Juristkontakt

13 Rettspolitisk forening inviterer til høstseminar Rettspolitisk forening arrangerer seminar på Ustaoset hotell, helgen september. Første del er viet de foreslåtte reglene om romavlytting og bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed. Temaet i et rettshistorisk/kriminologisk perspektiv, kryssende hensyn innenfor forslaget, og om domstolene får mulighet til å føre nødvendig kontroll skal behandles og debatteres. Annen del tar for seg tvangsekteskap og lovforslaget om 21 års aldersgrense for familiegjenforening med utenlandsk ektefelle. Det stilles spørsmål om dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å begrense tvangsekteskap. Foredragsholdere er blant andre Georg Apenes (Datatilsynet), Erik Førde (Oslo statsadvokatembete), Jørn Holme (PST), Alf Petter Høgberg (stipendiat), Monica Lindbeck (advokat), Aase K. Sigmond (advokat), Beth Maria Gomez (Oslo Røde Kors Internasjonale senter), Birgitte Kofoed Olsen, (professor ved det danske Institutt for menneskerettigheter), Sonika Sharma, (stud.jur.) og Sarwat Ansar, (Juridisk rådgivning for kvinner). For påmelding se foreningens nettsted: Er sesjon en del av militærtjenesten? 19-åringen Adrian Bergmann er pasifist og nektet å møte på sesjon. Nå håper han på en prinsippavgjørelse i Høyesterett som avklarer om militærnekterloven gir rett til å nekte å møte eller ikke. I januar dømte tingretten Bergmann til 90 dagers betinget fengsel for sesjonsnekt. Borgarting lagmannsrett frifant ham fordi domstolen fant at han ikke hadde handlet forsettlig da han unnlot å møte på sesjon. Etter dette har krigsadvokaten anket saken til Høyesterett. Også Bergmann anket. Begge parter ønsker en avklaring fra landets øverste domstol på om sesjon er en militær innkallelse og en del av militærtjenesten eller ikke, skriver Dagsavisen. UDI-direktør tror på mindre svart arbeid Det siste året har arbeidsinnvandringen til Norge økt med 35 prosent. Men det er bare på papiret det er en økning, tror UDI-direktør Trygve G. Nordby. UDI mener økningen betyr at flere jobber i regulerte former, og at omfanget av svart arbeid er betraktelig redusert. Det er ingen tvil om dette. I Storbritannia viser undersøkelser at halvparten av søknadene om arbeidstillatelse kom fra personer som allerede oppholdt seg i landet og jobbet ulovlig, sier han til Aftenposten. Spesialrådgiver Børre Pettersen i LO er mer skeptisk, og tror det heller er snakk om en reell økning av arbeidsinnvandrere. Hovedtyngden av økningen i arbeidstillatelsene er gitt til arbeidstagere fra de nye EU-landene. Jeg føler ikke din smerte Mannen som skjøt og nesten halshugget den nederlandske regissøren Theo van Gogh i Amsterdam sjokkerte tilskuerne under rettssaken, skriver dagbladet.no. Mohammed Bouyeri snudde han seg rundt i stolen og kikket på van Goghs mor. Jeg føler ikke din smerte. Jeg må innrømme at jeg ikke har noen sympati for deg, sa han med klar stemme. Jeg drepte på grunn av min overbevisning. Hvis jeg slipper ut igjen, skal jeg gjøre det igjen, fastslo han. Bouyeri ble dømt til livsvarig fengsel for drapet. Han er også siktet for å være leder for et terrornettverk, den såkalte Hofstad-gruppen. Nettverket skal ha bestått av til sammen 14 personer. Politiet mener at terroristene planla å angripe parlamentsmedlemmene Geert Wilders og Ayaan Hirsi Ali, begge skarpe kritikere av islamske ekstremister. Lisenspenger for PC og mobil? NRK får ikke kringkastingslisens når det ses TV på en PC eller på mobiltelefon med TV-muligheter. Det fører til debatt om framtidig finansiering. Det vil nok bli en diskusjon om hvor langt fjensynsapparat-begrepet skal rekke. Dette er starten på en prosess, sier advokat Ane Stokland i NRKs juridiske avdeling til Dagens Næringsliv. Også den danske statskringkasteren, DR, forsøker å dra i gang en diskusjon om dette. Men politikerne er redd for de administrative konsekvensene. NYHET WEB-SØK Eldre dommere Gjennomsnittsalderen for norske dommere er 55 år. Det er en aldersøkning i forhold til i 1990-årene, da gjennomsnittsalderen sank kraftig. Det siste femti årene har det vært store variasjoner på den gjennomsnittlige alderen på norske dommere. Fra å ha vært nesten 60 år sank gjennomsnittsalderen i en periode til under 50 år. Men nå har den altså økt, opplyser Domstolsadministrasjonens internblad Rett på sak. Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Razziaer mot svart arbeid I Tyskland er bevæpnet politi satt inn i jakten på svart arbeid. Politienheten Finanzkontrolle har rett til å gå inn på en hvilken som helst arbeidsplass. Det eneste unntaket er privatboliger. Arbeidsplasser kan sjekkes også uten at det foreligger noen konkret mistanke om ulovligheter. Utstyrt med automatvåpen og skuddsikre vester jakter enheten på svart arbeidskraft, useriøse arbeidsgivere og skattesnusk, forteller SVT. Svart arbeid er et gigantisk problem i Tyskland. Det finnes forskere her som sier at det har et volum på, eller hadde et volum i 2003, på 370 milliarder euro, sier sjefen for Finanzkontrolle, juristen Eberhard Haake. Omfanget skal være størst i byggebransjen, men også restaurant, renhold, transport og slakterier er utsatt bransjer der det brukes billig arbeidskraft for å senke lønningene. Pålegger bedre prisinformasjon Etter 1. august skal alle advokater som er medlem av Advokatforeningen, noe som gjelder de fleste advokater, gi bedre informasjon om hva kunden må betale for jobben. Det skal gis en skriftlig bekreftelse når advokaten har påtatt seg et oppdrag der det framgår så langt mulig hva prisen vil bli. Advokatforeningen skriver i en pressemelding at advokaten i noen tilfeller vil kunne oppgi en fastpris. Svært ofte vil det imidlertid være vanskelig for advokaten å fastslå på forhånd hvor omfattende oppdraget vil bli. Da skal bekreftelsen i tillegg til en beskrivelse av oppdraget gi en forklaring på hvordan salæret vil bli beregnet, heter det. I oppdragsbekreftelsen skal advokaten også informere om den klageadgangen klienten har gjennom Advokatforeningens disiplinærsystem. Jobbskifte gir lønnshopp Hyppige jobbskifter hjelper deg til å oppnå rekordlønn. Det viser beregninger utført av forbruker.no på bakgrunn av Manpowers siste jobbskifteundersøkelse. Ny jobb gir et lønnshopp på inntil kroner. Beholder du den samme jobben i 10 år, er sjansen stor for at du «kun» får den gjennomsnittlige lønnsveksten for arbeidstokken som helhet. Stopper gaver til offentlig ansatte Offentlig ansatte i Danmark får nå et felles gavereglement. Personalstyrelsen, som sorterer under det danske Finansdepartementet, oppfordrer ansatte til å være «svært tilbakeholdne» med å ta imot påskjønnelser, skriver Politiken ifølge Kommunal Rapport. Personalstyrelsen jobber for tiden med en såkalt atferdskodeks for alle offentlig ansatte. Som en del av dette kommer nå et felles gavereglement. Det kommer ikke noe direkte forbud mot gaver, men vi vil anbefale ytterst tilbakeholdenhet, sier direktør Lisbeth Lollike i Personalstyrelsen. Uhørt med tre uker ferie Man kunne aldri fått tre uker ferie i India. Er du så lenge borte fra jobben, er det fordi du har brukket ryggen eller noe sånt, sier indiske Venkat Ramana til Dagens Næringsliv i forbindelse med en undersøkelse om frynsegoder i forskjellige land. Det er studenter som er spurt om hvilke ekstra goder de ønsker i arbeidslivet. Asiatiske studenter vil ha bonuser. De norske er blitt mer opptatt av pensjon enn ekstra fri, videreutdanning og bonus. I Tyskland er firmabil det mest attraktive frynsegode. I Frankrike vil man ha akseopsjoner. Frihet gir kreativitet Tradisjonelle belønningssystemer basert på kontroll og økonomiske insentiver kan være ødeleggende for kreativitetsprosessen. Ledere må være åpne for alternative måter å belønne kreativitet på, sier professor Geir Kaufmann ved Norges Handelshøyskole til forskning.no. Han anbefaler å belønne med frihet og fleksibilitet. Kaufmann mener at norske bedrifter har et godt utgangspunkt. Norske ledere tillater relativt mye og skaper på den måten brede rom for kreative medarbeidere. Det er i utdanningen det svikter. Her har vi en kjempejobb foran oss. Det satses for lite på å lære fremtidige ledere å oppmuntre til kreativt arbeid, mener han Hardt å få jusplass Nåløyet for å komme inn på jusen er blitt trangt. Hele 59,5 poeng må du ha for å komme inn på ordinær kvote i Oslo. Også i primærvitnemålskvoten, som er søkere opp til 21 år, er det blitt vanskeligere: 54,4 poeng. Også i Bergen har det blitt vanskelig: 53,7 poeng måtte du ha i år i ordinær kvote. Opptakskonsulent Ida Johansen ved juridisk fakultet i Oslo er glad for jevn økning i antall studenter de siste årene. Mange har forstått at du ikke bare kan bli advokat. Dessuten tror vi at den økte populariteten delvis kan skyldes at TVserier og medier fokuserer mer på advokater og rettsvesen, sier Johansen til Aftenposten. 14 Juristkontakt

15 Vil ha tidsfrist før budrunder Forbrukerrådet foreslår at en budrunde ved boligkjøp ikke kan begynne før 48 timer etter siste visning. Det skal hindre hastekjøp. Vi mener at mye av boligomsetningen i Norge skjer for fort. Det resulterer i mange tvister. På denne måten vil vi roe ned hele situasjonen, sier avdelingsdirektør Terje Sørensen, i Forbrukerrådet til aftenposten.no. ID-løse kan ikke komme tilbake Regjeringen i Sverige har besluttet å forby flyktninger som ikke bistår myndighetene i å fastslå deres riktige identitet, å reise tilbake til Sverige om de blir utvist, melder NRK. Tilbakereiseforbudet gjelder i dag flyktninger som bruker falske identitetspapirer eller har begått kriminelle handlinger, men skal altså nå utvides til å gjelde også asylsøkere som ikke bistår myndighetene i å klargjøre deres virkelige identitet. Det nye praksisen fordømmes av Amnesty International. Pornosladd til Høyesterett Tidligere i sommer forkastet Borgarting lagmannsrett påtalemyndighetens anke over frifinnelsen av eksredaktør i bladet Aktuell Rapport, Stein-Erik Matsson, for brudd på pornoloven. Statsadvokaten har nå anket dommen inn for Høyesterett. Påtalemyndigheten ønsker en endelig rettslig avklaring på status for dette området, sier statsadvokat Erik Førde til Dagsavisen. Spørsmålet gjelder om nordmenn skal få se usensurert pornografi i blader og på TV. Det springende punktet er om innholdet kan oppleves som «støtende». Dommen fra lagmannsretten slår fast at det i dag neppe finnes noen kollektiv moral- eller rettsoppfatning om innholdet av begrepet. Her har dommerne hatt for liberal holdning, mener justispolitiker Einar Holstad (KrF). Ringeriks-kraft dømt til å betale Enron Ringerike og Hole kommuner er i en dom fra Borgarting lagmannsrett dømt til å betale 37 millioner kroner til det amerikanske skandaleselskapet Enron. Ringeriks-kraft ble stevnet for retten av Enron, etter å ha sagt opp avtalene med Enron i Da hadde Enron-skandalen begynt å vokse, og ifølge Ringerikes Blad sa Ringeriks-kraft opp avtalene for å unngå å bli skadelidende. Men Enron krevde erstatning for hevingen av kontrakten. Lagmannsretten gir Enron fullt medhold i sitt krav. Advokat Raymond Giltun uttaler at dommen skal studeres nærmere for å vurdere en eventuell anke. Hva skjedde? Frykter tiggesaker i retten Forbudet mot tigging på offentlige steder skal fjernes, varsler justisminister Odd Einar Dørum. Tigging er et sosialpolitisk problem, som vi ikke løser med et lovforbud, sier Dørum til Aftenposten. Han åpner i stedet for lokale politivedtekter som gir politiet anledning til å vise bort spesielt «truende og pågående» tiggere. Oslo Handelsstands Forening tror det likevel kan bli vanskelig å fjerne pågående tiggere. Holder det i retten, om tiggeren ikke aksepterer bortvisning eller forelegg? Det spørs hva retten sier hvis det ikke finnes et klart forbud, sier direktør Jan Berggraf. Juristene ødelegger Problemet med Økokrim er at juristene sitter i førersetet. La politifolkene slippe til, så vil etterforskningen bli langt mer profesjonell, sier BI-professor Petter Gottschalk til Dagens Næringsliv. Han har studert etterforskningen i blant annet Økokrim og mener at juristenes posisjon hindrer både kompetanseutvikling og profesjonalisering gjennom hele etterforskningen. Jurist og korrupsjonsjeger Eva Joly slakter utspillet, og sier jurister sikrer rettsikkerheten. Politiets etterforskere må finne seg i å bli ledet av statsadvokater og politijurister, sier hun. Juristkontakt for 30 år siden «Det er ikke lenger den samme ro på lesesalene nå som det var tidligere. Ofte diskuteres det juridiske og personlige problemer på lesesalene. Noen studenter lar det gå sport i å bråke mest mulig når de går til og fra sine plasser. Tresko burde vært bannlyst. Hælen settes ned med et smell og når en endelig har kommet frem til den ønskede plass rives stolen ned.» (Rapport fra det juridiske fakultet i Oslo) Juristkontakt for 20 år siden «Vi tviler på at man vinner så mye ved å sette høyt kvalifisert personale med til dels lang erfaring til side til fordel for folkevalgte. Vi tviler på om det «økede folkestyre» oppfattes som en bedring av den jevne Oslo-borger. Rettssikkerhet og objektivitet er fundamentale verdier i ethvert demokrati, og disse sikres vel best gjennom en upartisk og velkvalifisert administrasjon.» (Juristforbundet er skeptisk til politikermakt ved opprettelse av byråd-systemet) Juristkontakt for 10 år siden Spontan-reaksjonen etter min presentasjon var veldig positiv, det ble satt pris på det lyse, det feminine og det moderne. Men siden fikk jeg enkelte helt annerledes og til dels sterke reaksjoner. Noen som så på logoen nærmest som en parnass-revolusjon. (Designeren Enzo Finger om reaksjoner på Juristforbundets nye logo) Juristkontakt

16 Grunnloven som et politisk verktøy eller som 17. mai pynt? Grunnloven skal være levende. Ikke kun et monument som feires 17. mai, sier professor Eivind Smith. Nå har han vunnet fagbokpris, og skal skrive bok om konstitusjonelt demokrati. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Når norgeshistorien blir eneste målestokk i den konstitusjonelle debatten, kan det være en hemsko i samfunnsdebatten, sier Eivind Smith. Norge er et konstitusjonelt demokrati. Det innebærer at makten til det politiske flertallet på Stortinget er innskrenket og begrenset av Grunnloven. Politikernes handlefrihet er altså konstitusjonelt bundet og begrenset. Spørsmålet er hvilke begrensninger som finnes. I samfunnsdebatten kommer rettslig binding av politisk handlefrihet ofte i et negativt lys. Forståelsen for hvorfor det er slik, er ikke alltid fremtredende. Eller så får man inntrykk av at det ikke foregår noe som har med politikk å gjøre i norske domstoler. Men det gjør det selvfølgelig, sier professor Eivind Smith. Spenningen mellom «rettsstat» og «demokrati» har Smith skrevet mye om tidligere, men nå er han i gang med et nytt bokprosjekt om konstitusjonelt demokrati. Han har vunnet årets Fagbokpris, og regner med å komme med boken neste år. Politikk i Høyesterett Flere har tatt til orde for en ny eller fornyet Grunnlov, og at 200 års jubileet i 2014 ville være en passende anledning. Smith er glad debatten er livligere enn på lenge. Jeg ønsker velkommen en konstitusjonell debatt. Men hvis man skal lage en ny Grunnlov må det være et politisk prosjekt. Ikke bare fordi det passer å gjøre det ved et jubileum, sier Smith til Juristkontakt. Han tar til orde for å skape en mer levende Grunnlov. Den bør ikke betraktes som et dødt monument som skal avdukes 17. mai, men som et politisk redskap. Norge har stolte konstitusjonelle tradisjoner, men av og til kan det bli litt vel mye 17. mai og Grev Wedel når man snakker om dette i Norge, sier Smith. Han er blant annet opptatt av å se hva som har skjedd utenfor Norges grenser. Mye som er en selvfølge her, er ikke en selvfølge i andre land, sier Smith. Han peker på systemet med forfatningsdomstoler. I mange land er det opprettet egne forfatningsdomstoler for bl.a. å prøve saker i forhold til Grunnloven. I Norge har man Høyesterett som en slik prøvingsinstans. De fleste land har egne forfatningsdomstoler. Det dreier seg om separate domstolsinstitusjoner som er sammensatt på andre måter enn de ordinære domstolene. Sammensetningen skal ha politisk legitimitet og de utpekes på en politisk måte. Disse domstolene har skiftende sammensetning og jobber på en annen måte enn de ordinære domstolene, forklarer han. En typisk sak for disse domstolene kan for eksempel være EMK-saker. Dette er imidlertid ikke et system som har fått støtte i Norge. Nei, det er noe man ikke vil ha her. Men det betyr selvfølgelig ikke at norske domstoler er upolitiske, sier Smith. Eivind Smith om bakgrunnen for bokprosjektet: «Norge har en stolt konstitusjonell tradisjon, men norgeshistorien blir lett den eneste målestokk, og de konstitusjonelle utfordringene i dag er ofte dårlig forstått: er det ikke bare tale om «politikk», da?««samtidig har det skjedd konstitusjonelle revolusjoner i store deler av verden. Det bygges nye demokratier ved konstitusjonenes hjelp, og etablerte demokratier reformerer sine institusjoner med sikte på mer demokrati, ansvar, rettighetsvern osv. Europeisk integrasjon byr også på store utfordringer. Men mye av dette er lite kjent hos oss.» 16 Juristkontakt

17 Inviterer til grunnleggende debatt Nå må flere jurister på banen i debatten om Grunnloven, sier professor i statsvitenskap, Jan Erik Grindheim. Av Ole-Martin Gangnes Jan Erik Grindheim leder debatten om Grunnloven Forsøket på en stor grunnlovsprosess i Europa. Gryende debatt om vår hjemlige Grunnlov. Maktutredningens omdiskuterte konklusjoner om forvitring av demokratiet. Det er mange grunner til å ha en slik debatt akkurat nå, sier Jan Erik Grindheim, professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Agder. Han skal nå lede en debatt om Grunnloven bør revideres. Det er Juristforbundet som drar debattserien NJ-Forum ut av sommerdøsen, og som skal arrangere Grunnlovsdebatt i Oslo i september. spar tusener Politikk og jus Grunnlovsprosessen i Europa ligger jo temmelig død nå, men likevel foregår det en stor debatt om en tospors prosess angående det konstitusjonelle systemet. Det som skjer overnasjonalt og det som skjer nasjonalt. Og uavhengig av pågående internasjonale prosesser er den norske Maktutredningens konklusjoner interessante, sier Grindheim. Etter at EMK ble tatt inn i Grunnloven er det vanskeligere å drive politikk. Mange hevder at handlingsrommet er for lite. Det har foregått en økt rettsliggjøring de siste 25 årene. Politiske kanaler har fått mindre å si. Alt dette er noe som hører hjemme i debatten om Grunnloven. Spørsmålet er om Grunnloven bør gjøres mer anvendelig i dagens lovverk, sier Grindheim. Juristforbundets Knut Natvig, som er ansvarlig for NJ-Forum, gleder seg til debatten. Vi ønsker alle velkommen til Shippingklubben i Oslo 22. september. Carl I. Hagen, professor Eivind Smith, redaktør Olav Versto og sivilombudsmann Arne Fliflet er blant dem som kommer, så dette bør bli spennende. Nå er det bare å melde seg på, sier han. Benytt deg av foreningens gruppelivsforsikring Juristforbundet har gjort jobben for deg og forhandlet frem de beste bank- og forsikringstilbudene i DnB NOR-konsernet. Les mer på ring Medlemsrådgiveren eller kom innom et av våre kontorer. Juristkontakt

18 EKS-FANGER Tidligere innsatte hjelper hverandre: Fangene utenfor fortet Robert, Viggo, Erik og Alf har alle en fortid som fanger i norske fengsler. Nå hjelper de andre som vil starte et redelig liv utenfor murene. Stiftelsen «Wayback Livet etter soning» består av tidligere kriminelle som ikke ønsker å bli en del av den dystre tilbakefallsstatistikken. Og da skal man se framover. Her er det ikke interessant å dvele ved fortiden. Vi spør hva du skal gjøre nå, sier Robert som også har en fortid som jusstudent. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Egon Olsen ble alltid møtt av norske flagg og en varm velkomst da han ruslet ut av fengselsporten som en fri mann. Det er imidlertid verken Egon, Benny, Kjell eller Valborg som står oppstilt utenfor den gamle porten til Oslo fengsel denne dagen. Men i likhet med Olsenbanden danner de tidligere innsatte i stiftelsen «Wayback Livet etter soning» en velkomstkomité for mennesker som er ferdig med å sone en dom. I noen tilfeller har man også sendt opp fyrverkeri i forbindelse med løslatelser. Ja, det har skjedd ved noen anledninger, smiler Robert. Han står utenfor fengselsporten sammen med Erik, Viggo og Alf. Men dette er ikke en velkomstkomité som trekker en løslatt rett tilbake til det kriminelle livet. Her handler det om forandring. Og om å komme seg ut av offer-rollen. Advokater i jaguar Robert, Viggo, Erik og Alf er alle en del av gruppen som hjelper innsatte etter soning. De besøker innsatte jevnlig. De er et rusfritt sosialt nettverk, og de jobber for å skaffe nylig løslatte mennesker bolig og arbeid. Og de er selv tidligere fengselsfugler. Det betyr utrolig mye at vi kjenner godt situasjonen til dem vi hjelper, sier Erik til Juristkontakt. Den som vil ta skjeen i en annen hånd, trenger støtte fra noen som har klart det selv, sier Robert. En gang i tiden studerte Robert juss. Så begynte han med andre ting. Jeg har likevel nytte av det jeg lærte når jeg i dag skal lese lovtekster og dokumenter, sier Robert, som i dag er utdannet sosionom. Erik har ikke studert juss, men i likhet med de andre har han møtt mange jurister og advokater. Det er mange av oss som har sørget for at de kjører rundt i jaguarer, ler han. Men politiadvokater har dere kanskje ikke så gode minner om? Der og da er de vel ikke særlig populære. Men det er jo jobben deres. Man opplever det gjerne som et spill det hele. Et spill om ord. Om advokater generelt kan man si at stjerneadvokater ikke alltid er de beste. Men mange går langt for å hjelpe også etter at man kommer ut, sier Erik. Men nå hjelper de altså selv andre som er i samme situasjon. De er åpne om at skuffelsene kan være mange i dette arbeidet. For det er ikke alle som er ærlige når de sier at de vil starte et nytt liv. Det er på mange måter en ekstremsport vi holder på med. Ikke alle har klart å stå løpet ut, og vi hadde enkelte «barnesykdommer» i oppstarten. Det er alltid noen som ikke har tålmodighet og som vil ha raske resultater. Noen har også sett at det har vært mange festtaler og at de var interessante å høre så lenge de stilte opp for å fortelle om sin fæle fortid i forskjellige sammenhenger. Personlig er jeg veldig lei gamle «sånn var livet mitt» historier. Vi snakker aldri om det gamle livet her, sier Robert. De er alle klare på at man ikke skal dvele ved fortiden. Vi snakker heller om å slippe til nye muligheter. Jeg har inntrykk av at en del er interessert i se mennesker som klienter som helst bør holdes der de er. Vi vil få folk ut av den rollen. Da må man få realisme inn i dette, noe jeg tror vi som har denne erfaringen bidrar med, sier Robert. Og nye muligheter har det blitt. Nå har organisasjonen vokst seg ut av det huset de i dag holder til i på Grønland, og flytter snart inn i nye lokaler i Rosenhoffgate. Lukten av fengsel Wayback er en livssynsnøytral organisasjon som jobber for å skaffe bolig og jobb, og er et ikke-kriminelt rusfritt nettverk. De tidligere innsatte går inn i fengslene og holder motivasjonsmøter. En innsatt må selv ta kontakt og vise interesse for å leve redelig og rusfritt. Når en innsatt tar kontakt, får vedkommende tildelt en fadder som jevnlig besøker den innsatte i fengslet. Fadderordningen med fengselsbesøk er veldig viktig. På den måten bygges en 18 Juristkontakt

19 De tidligere innsatte i Wayback danner velkomstkomité for fanger som slipper ut av fengselsporten. F.v. Viggo, Robert, Erik og Alf, er sikre på deres egne erfaringer gjør dem i bedre stand til å hjelpe andre. Juristkontakt

20 EKS-FANGER Et rusfritt ikke-kriminelt nettverk er avgjørende for mennesker som slipper ut etter soning. Også er den som ønsker å ta skjeen i en annen hånd avhengig av bolig og arbeid, forteller Robert, Viggo, Erik og Alf relasjon til den innsatte før han eller hun slipper ut etter soning, sier Robert. Ideen til Wayback kom fra innsatte i Oslo fengsel som hadde hørt om et tilsvarende prosjekt i Sverige. I begynnelsen var «lokalene» sakristiet i Tøyen kirke. Deretter ble det plass i et gammelt trehus på Grønland. Og nå er de altså på flyttefot igjen. På det nye stedet vil vi også ha et lite hybelhus, slik at vi kan tilby bolig i en overgangsperiode. Man har store problemer med å finne et sted å bo når man kommer ut. Det er naturlige skranker som gjør det vanskelig å ordne dette før man slipper ut. Men det er også vanskelig å ordne etter at man kommer ut. Hvem leier ut til en som har sittet inne? Det som gjerne skjer, er at man havner på et kommunalt hybelhus eller bosenter som fungerer som sosiale massegraver. Det er steder som ikke er egnet for personer som nettopp har sluppet ut av fengsel, sier Robert. Organisasjonen er avhengig av frivillige som gjør en innsats. I tillegg er det fem personer som er fast ansatt i Oslo, samt en person fast ansatt ved en avdeling i Østfold. Nesten alle som deltar, er tidligere innsatte. De tidligere innsatte tror deres egen bakgrunn er helt avgjørende for å skape kontakt. Når vi går inn i et fengsel, både ser og lukter vi andre ting enn andre.du føler stemningen av avmakt, og du kjenner igjen den karakteristiske lukten av fengsel. Det er avgjørende at man har en bakgrunn som gjør at man vet hva dette går ut på, forteller Erik. Overgangen til et liv utenfor murene er overveldende for mange. Man har levd på en annen planet mens man har sonet. I tillegg til de praktiske problemene kommer forholdet til familie og venner. Det gode sosiale nettverket finnes ikke for mange som kommer ut. Tallene viser da også at åtte av ti faller tilbake til kriminalitet etter soning, forteller Robert. Det er dette dystre bildet Wayback ønsker å forandre. De vil dekke behovet for kontakt, vennskap, tilhørighet og status. Overlevelsesstrategi Å finne arbeid er ofte et stort problem for den som vil forandre livet sitt etter endt soning. Det er vel ikke mange arbeidsgivere som ønsker å ansette tidligere kriminelle? Det kan være vanskelig, men nå har vi inngått et samarbeid med bedriften Stormberg om arbeidspraksisplasser. Det er ett eksempel på noe vi håper kan åpne dører, sier Robert. Han peker på arbeid, bolig og nettverk som de tre viktigste tingene for å klare å etablere et nytt liv. Hvorfor velger så mange tidligere innsatte å gå tilbake til kriminalitet? Det er en overlevelsesstrategi for noen. Det krever mye å bygge opp en helt ny identitet. Det er en hel livsstil som må forandres, sier Robert. Han tror at det juridiske miljøet kan bidra med mye. Ikke minst med tanke på hvordan straffegjennomføring skjer. Det hadde vært flott hvis flere jurister engasjerte seg i spørsmål som har med soning å gjøre. Det er mange måter regelverket om straffegjennomføring tolkes på. Det tolkes gjerne forskjellig fra fengsel til fengsel. Det er også et område vi prøver å påvirke, men juristene må gå inn i dette for at det skal ha tyngde. Det er et temmelig rettsløst område de innsatte er inne på. Jeg understreker at dette ikke sies for å beskytte dem som manipulerer og utnytter systemet. Vi ønsker heller ikke krig med fengselsmyndighetene, men et konstruktivt samarbeid, sier Robert. Han understreker at det også skjer positive ting bak murene og trekker fram utdanning. Det viser seg at innsatte som tar en utdanning, har mindre tilbakefall. Mange må begynne med å repetere grunnskolepensum, mens andre kanskje må ha studiekompetanse. Utdanning er veldig positivt under lang soning. Også her dreier det seg om å se nye muligheter. På selvhjelpshuset vi nå skal etablere for tidligere innsatte, er det et krav om at personene skal ha arbeid eller gå på en skole. En gang i tiden studerte Robert jus. Det ble aldri fullført. Men jeg merker fortsatt at det hjelper meg ved lesing av lovtekster, forteller han. I dag er han utdannet sosionom. 20 Juristkontakt

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 2005 39. ÅRGANG. uristkontakt. Justispolitikk: Valgflesket er fett men hva så?

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 2005 39. ÅRGANG. uristkontakt. Justispolitikk: Valgflesket er fett men hva så? MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 2005 39. ÅRGANG uristkontakt Justispolitikk: Valgflesket er fett men hva så? Finnes det liv etter fengsel? Juristforbundet drar på tur NJ-kommentaren Nøytrale

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Aksjonsveiledning: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Amnesty International Norge skal sette voldtekt på dagsorden i tiden fram mot Stortingsvalget i september. Vi krever at politikere og politiske partier

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer