Å se verden med nye briller

Transkript

1 Å se verden med nye briller En foredragsserie med Rolf Erik Solheim i Rosenkors-Ordenens regi

2 Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. er opptatt av universets og tilværelsens mystiske aspekter, slik de oppfattes av hvert enkelt menneske. Rosenkorstradisjonen tilsier at de henger sammen og utforskningen av universet begynner med oss selv. Når mennesket kjenner seg selv, lærer det samtidig å kjenne universets indre og ytre sider det universet hver av oss forvalter. Rosenkorseren Rolf Erik Solheim har i mange år interessert seg for både mystikk og vitenskap, og for de valg mennesker gjør i utforskningen av sitt univers. Hvor bevisste er vi, hvilke valgmuligheter oppfatter vi at vi har? Hvordan ser vi på universet og vår rolle i det? Hvilken kunnskap og vitenskap har livets rett for å løse de kriser vi står overfor? Denne foredragsserien fokuserer på etikk og evolusjon, med vekt på de perspektivene hver av oss kan velge å se verden i. Med andre ord, hvilke nye briller og tankemønstre behøver vi for å forstå og lede forandringen i riktig retning? 1 Hvor er vi på veg? Samfunnsansvar eller børskurs?... 4 Foredrag 3, 4 og 5 - en triologi om Big History Darwin, Wallace og epigenetikken Liv, bevissthet og dypkultur Kosmos og Psyke Vitenskapens nye briller: Systemteori Anima Mundi en levende planet Mysteriet med roten av minus Livet og andre forunderlige ting Åndelighet og schizofreni En norsk åndshøvding i Danmark Litt om Rolf Erik Solheim Alle disse foredragene er tilgjengelige mot dekning av direkte kostnader knyttet til å reise for å fremføre dem. (Større arrangementer avtales spesielt). De er tilgjengelige for alle, både innenfor og utenfor Rosenkors- Ordenen. Samtlige foredrag er billedpresentasjoner med egen digitalprojektor. Det behøves projektorskjerm eller hvit vegg i foredragssalen for å vise bildene, for de utgjør en vesentlig del av budskapet. Se siste side for kontaktinformasjon, eventuelt 2

3 1 Hvor er vi på veg? Betrakter man Jorden utenfra, som en reisende fra en annen planet, synes det som menneskene nå står overfor to hovedutfordringer. Den ene, at de ikke slår hverandre i hjel i krig og konflikt, og den andre at de ikke ødelegger Jordens bærekraft. Dette er hva som fokuseres på i rapporten State of the World 2011 og i rapporten Global Risks 2011 fra World Economic Forum. Kan deres kunnskap og vitenskap redde dem, og hvor går i så fall frontlinjene i deres forskning som har livets rett for å kunne løse disse problemene? Ervin Laszlo, verdens kanskje fremste systemteoretiker, hevder at begynnelsen til en forening av bærekraft og fred kan skje innen Han får støtte fra Michail Gorbatsjov og The Club of Budapest med noen av verdens fremste tenkere. Men det betyr en kolossal snuoperasjon innen naturvitenskap, teknologi, politikk, helse, samfunnsfag, økonomi og kosmologi. Dette betyr en bevissthets-ekspansjon uten sidestykke i historien. Står menneskene nå midt i et evolusjonssprang mot et globalt samfunn i balanse med økosystemet? Kommer de til å klare det? 3

4 2 Samfunnsansvar eller børskurs? Er vi modne for ISO 26000? Dette globaletiske rettesnøre for næringsliv og myndigheter er et kolossalt løft som ble ferdig høsten Kanskje er dette det noe av det viktigste denne FN-organisasjonen med 152 medlemsland noensinne har gjort. Vil ISO bli den opprørserklæring som får politikere, bedrifts-ledere, finansanalytikere, WTO, Verdensbanken og IMF til å handle på vegne av det globale fellesskapet og sette samfunnsansvar foran ansvaret til aksjeeiere og børsspekulanter? Historien om global etikk er noenlunde slik: I Chicago i 1893 møttes verdensreligionene for første gang. Global etikk var samlende tema. Siden har verdens trossamfunn utviklet seg fra isolasjon til konfrontasjon, og så til krav om toleranse. I 1993 organiserte Hans Küng en ny verdenskongress, - Towards a Global Ethic - også denne i Chicago. Dagens økumeniske dialog påvirkes sterkt av et våknende ansvar for klodens tilstand og innsikt om menneskehetens fellesskap. Og i 2000 kom Earth Charter som komplement til Menneskerettighetene. Vil en moral-etisk verdensrevolusjon kunne påvirke finans- og klimakrise? 4

5 Foredrag 3, 4 og 5 - en triologi om Big History De tre neste foredragene utgjør en seminarserie. De føyer seg inn under samme tema, skjønt med forskjellig perspektiv på det storslåtte evolusjonsdrama vi alle deltar i. Foredragene er uavhengige, men skulle man velge samtlige i nedenstående rekkefølge, ville tilhørerne få et utvidet perspektiv på ny forskning og forståelse omkring menneskets indre og ytre natur. Kosmologisk, epigenetisk og sosiologisk forskning har de siste årene utvidet evolusjonen fra et biologisk fenomen til et storslått astro-fysisk og kulturelt menneskedrama. Dette fenomen går i dag under betegnelsen Big History. "Big History is the attempt to understand, in a unified and interdisciplinary way, the history of the Cosmos, Earth, Life and Humanity." -International Big History Association, Mye litteratur strømmer på om dette evolusjonspanorama og det evolusjonssprang menneskeheten nå synes å stå framfor. Hvert foredrag varer 1,5-2 timer med pause. Det avsluttes med en modell av mennesket som et dualt fysisk og åndelig vesen, og antyder hvor- 5

6 dan evolusjonen foregår, slik Pierre Teilhard de Chardin for første gang i moderne vitenskap på 1930-tallet framstilte den som en spirituell (metafysisk) prosess. 3 Darwin, Wallace og epigenetikken Charles Darwin og Alfred Russel Wallace dro begge ut i verden og undersøkte den biologiske sammenhengen og kom fram til samme resultat. Men hvorfor fikk Darwin hele æren? Var det fordi Wallace hevdet at de bare hadde fanget en liten flik av evolusjonens mekanismer, og at deres teori ikke kunne forklare hvordan musikk, matematikk eller åndelighet oppstår hos Homo Sapiens? Gjaldt det her helt andre prinsipper? Disse andre prinsippene begynner nå å komme for en dag. Både nydarwinister, kreasjonister (som tror bokstavelig på skapelsen i Bibelen) og de som tror på Intelligent Design (som hevder at Gud selv grep inn og skapte visse komplekse organer som øyne og vinger) kommer til kort overfor den amerikanske mikrobiologen Lynn Margulis. Sammen med James Lovelock, utformet hun Gaiateorien om Jorden som selvorganiserende system. Hun har vist hvordan biologisk evolusjon, foruten slumpmessige mutasjoner og naturlig utvalg, drives av kreativt samarbeid (symbiose) mellom organismer og arter. Symbiogenese eller samskaping, betyr at nye biologiske former oppstår i samarbeid mellom organismer, ofte i fysisk kontakt, som for eksempel i vert/parasitt-relasjoner. Slik oppstår ny innsikt om hva liv egentlig er. I tillegg kommer nå epigenetikken og stikker kjepper i hjulene for den mekanistiske genetikken. Det viser seg at signaler fra omgivelsene slår av og på genene. Derved utformer selve miljøet genenes uttrykk på fosterstadiet. Til og med våre tanker (vår mentale tilstand) 6

7 viser seg å påvirke genene og derved vår utvikling, og slik får det vi tror på biologisk (og evolusjonær) konsekvens. 4 Liv, bevissthet og dypkultur Mennesket har fra tidenes morgen (for kanskje år siden) hatt visse holdninger (verdier) som styrte atferd og handling. Tankemønstrene og måtene å handle i forskjellige tidsepoker og kulturer, ble først kartlagt av Jean Gebser på 1930-tallet og senere av den amerikanske psykologen Clare Graves. På 1990-tallet forbedret Don Beck (og Ken Wilber) spiraldynamikken (SD). De innførte begrepet memer for disse typiske tankemønstrene. Memer ble først introdusert av evolusjonsbiologen Richard Dawkins og psykologen Susanne Blackmore. Memene er aktive, med en særlig kombinasjon i enhver kultur og tidsperiode, og er del av evolusjonen. Men også gamle memer er aktive i våre komplekse samfunn, der kulturer blandes og integreres. For å håndtere forskjeller i verdier og kulturer i skole og samfunn, i nedrustning, konfliktløsning og fredsarbeid må man forstå memene, eller hva Johann Galtung kaller dypkulturen. Spiraldynamikk er derfor et kraftfullt framtidsverktøy for å analysere menneskeheten og historien i totalperspektiv. Don Beck brukte SD da han assisterte Nelson Mandela og Desmond Tutu under forsoningsprosessen i Sør-Afrika. SD viser hvordan tankemønstrene gjennomsyrer kulturer fra steinalder til informasjonsalder og hvordan de kan komme til å fortsette ca 50 år fram i tid. Her åpner det seg et mønster av bevissthetsutvikling og utvidet forståelse av evolusjonens mulige hensikt og mål. 7

8 5 Kosmos og Psyke Pykiateren Roberto Assagioli grunnla psykosyntesen, en psykoterapi som utgår fra en menneskemodell hvor vårt lille jeg deltar i en evolusjon hvor det forsøker å forene seg med vårt større jeg, vår metafysike sjel. Hva har dette felles med paleontologen og jesuittpresten Pierre Teilhard de Chardin som på 1930-tallet framla teorien om at vi deltar i en totalevolusjon som har pågått fra Universets begynnelse? En hel del, i henhold til den nye kosmologi som i dag vokser fram. Her studeres og tolkes forskningsdata omkring Universets evolusjon på en ny måte, ikke bare intellektuelt, men også psykologisk og kontemplativt. Denne vitenskap med et nytt hjerte er en slags dyp-kosmologi, i slekt med Arne Næss og hans dyp-økologi. Den viser at Universet som helhet er engasjert i sin egen organisering. Det betyr at vi er del av en mye større kreativ prosess enn den smule intelligens vi selv rent fysisk er bærere av. Og den omgir oss på alle kanter, noe naturfolk alltid har visst og gitt uttrykk for i sine mytologier. Når Universets evolusjon på denne måten betraktes holistisk, kan den komme til å ryste oss i våre grunnvoller. En enkel formel for dette gigantiske evolusjonsdrama er i henhold til astrofysiker Brian Swimme følgende: Du tar hydrogengass, overlater den til seg selv, og den forvandler seg til rosebusker, giraffer og mennesker. Dette er den største vitenskapelige oppdagelse noensinne, nettopp hva 14 milliarder år av evolusjon handler om. Slik framstår evolusjonen og livet selv som naturlover som gjennomstrømmer Universet på linje med gravitasjon. Brian Swimme ser en ny spiritualitet vokse ut av denne ferske innsikt om Kosmos, noe Carl Gustav Jung, Assagioli og Teilhard innså for mer enn 80 år siden. Finnes det bevissthet i universet (en kosmisk sjel ) som ekspanderer i evolusjonen? 8

9 6 Vitenskapens nye briller: Systemteori Autopoiesis begynte som en idé hos en chilensk biolog som hadde lest Don Quijote. Han startet en ny måte å tenke helhet innen forskjellige fagområder som immunologi, arkitektur og familieterapi. Den antyder at livet frambringer seg selv som i Eschers Hånden som tegner seg selv. Denne tenkemåten var i slekt med nobelprisvinner Ilya Prigogines dissipative strukturer, navnet han ga til mønster som opptrer spontant i kjemiske blandinger, men som også kjennetegner alle levende organismer. Dette er beslektet med kybernetikk, kompleksteori, fraktaler og kaosteori (som slett ikke er kaotisk). Fysiker og forfatter Fritjof Capra og verdenskjent systemteoretiker Erwin Laszlo mener at vitenskapen med disse nye hjelpemidlene står framfor en ny Kopernikus-revolusjon. Laszlo hevder dessuten at vitenskapen endelig kan fastslå at kilden for all informasjon, materie og energi, rom og tid, som vekselvis kalles kvantevakuum, enhetsvakuum, fysisk romtid eller hyperspace, er den moderne gjenoppdagelsen av eter, eller Kvintessensen, det femte elementet, kjent som Akasha i indisk filosofi. Laszlo tillegger: Hva forskere nå oppdager ved frontlinjen for hver disiplin innen vitenskapen kommer til å snu opp-ned på all tidligere forståelse av materie og virkelighet. 9

10 7 Anima Mundi en levende planet England. Hvordan ville vår tids vitenskap ha sett ut om Galileo, Descartes og Newton hadde kjent til notatene til Leonardo da Vinci? Dette spørsmålet stiller Fritjof Capra i sin bok Leonardo s Science. De fleste bøker om Leonardo handler om hans kunst, og lite er skrevet om det vitenskap-perspektiv han utviklet to hundre år før Newton. Leonardo så naturen med organiske øyne, og hans kunst og hans studium av naturens atferd gikk hånd i hånd. For ham var kunst og vitenskap to sider av samme sak. Capra utviklet sin innsikt om Leonardo sammen med sin kollega Stephan Harding ved Schumacher College i Stephan Harding arbeidet sammen med James Lovelock i 14 år mens Lovelock utviklet Gaia-teorien. Harding var også en av de som assisterte Arne Næss da han utformet Dypøkologien, den organisk-etisk-spirituelle filosofien som ligner på Leonardos. Vil denne type helhetstenking kunne gjenopprette koblingen til biosfæren (luft, jord, vann og alle levende skapninger), en kobling naturfolk alltid har levd med? Innser vi nå at 400 år med fragmentert vitenskap i isolerte fagområder slik Descartes formulerte den - Om vi kan stykke opp en sak i sine minste bestandsdeler, vil helhetens funksjon avsløre seg selv - har brakt menneskeheten til randen av selvutslettese? 10

11 8 Mysteriet med roten av minus 1 Både Descartes og Newton mente at når roten av minus 1 framkom i ligninger og andre matematiske uttrykk, så grep Vårherre selv inn og fortalte at utrykket manglet løsning. Det var et tegn fra oven om ikke å gå videre. Leonard Euler trodde ikke på dette. Han gjorde genistreken ved å si, at om nå -1 i alle fall har en løsning så kaller vi den j. Da får vi at j 2 = -1 Og så fortsetter vi å regne. Derved utfoldet det seg en helt ny verden av matematikk med komplekse tall. For 300 år siden fantes ingen bølgeteknikk, ingen elektroteknikk, kaosteori eller fraktaler. Men her foregrep Euler framtidens teknologi, på samme måte som matematikere i alle tider uten å vite det har lagt grunnlaget for senere vitenskap og ny teknologi. Hvorfor er det et samband mellom naturen den fysiske virkeligheten og matematikken som rent tanke-produkt? Og om matematikken er en oppdagelse, slik mange er enige om, hvor befant den seg før den ble oppdaget slik virus og Amerika eksisterte før de ble oppdaget? Kosmos. En som tenkte mye på det var den norske billed-huggeren Gustav Vigeland, som i sin statue av Niels Henrik Abel samtidig anskueliggjorde kunsten, matematikken og 11

12 9 Livet og andre forunderlige ting Er Livet i seg selv så kolossalt, så overveldende, storslått og mystisk at det uten teologi, prest eller kirke kan være veileder til det Hellige? Dette er hva Arne Garborg, Leo Tolstoy, Albert Schweitzer og ikke minst Henrik Wergeland konkluderte med for lenge siden. I dag vet astrofysikere at framstilling av de kjemiske grunnstoffene vi alle består av, skjedde i gigantiske astrofysiske prosesser, basert på det enkle hydrogenatomet. Disse prosessene viser at Liv er et langt større fenomen enn hva dagens evolusjonsbiologer studerer, eller hva Darwin hadde en anelse om. En lignende innsikt foregriper intuitivt de fire hovedpersonene, når de hver på sin måte avdekker at Livet er et mystisk, guddommelig og hellig drama, der Jesus spiller en helt spesiell rolle. Men denne rollen er ganske annerledes enn hva Kirken og dogmatisk kristendom hevder. 12

13 10 Åndelighet og schizofreni Hugo Lindblad ( ) bodde i mange år på Beckomberga mentalsykehus i Stockholm, i begynnelsen med diagnosen schizofreni. Fra han var 34 til han døde 91 år gammel, produserte han tretti tykke A4- permer med tegninger, notater og beskrivelser av ut-av-kroppenopplevelser og psykiske drømmer. Tegninger og grafikk fra disse permene lå til grunn for flere utstillinger av psykiatrisk kunst på Stockholms kulturhus i og 90- årene. Foredraget er basert på tegninger han etterlot seg og på et manuskript han skrev på engelsk. Hugo Lindblad interesserte seg for Emanuel Swedenborg som han betraktet som kollega. Hans visjoner belyses med hjelp av psykosyntese, den psykologi som Roberto Assagioli utviklet samtidig med Jungs analytiske psykologi. Psykosyntesen betrakter mennesket som dels et fysisk og dels et åndelig vesen med en udødelig sjel. Vårt lille jeg er da gjenstand for kontinuerlig evolusjon og forsøker å integrere seg med sitt høyere jeg. Hugo Lindblad fikk innsikt i dette, men psykiaterne på Beckomberga skjønte ikke hva han mente. De sa til slutt: For Dem, herr Lindblad, har vi ingen diagnose. Kommer framtidens psykiatri til å omdefinere schizofreni og snu opp-ned på dagens terapi-former? 13

14 11 En norsk åndshøvding i Danmark I Sønder Jernløse på Sjælland står et 3,5 meter høyt monument reist av den norske stat. Her bodde en av Norges store kulturpersoner i sine siste år, han som brakte unitarismen fra USA til Danmark og Norge. Historien om Kristofer Janson ( ) er en odysse, som går fra Bergen til Christiania (Oslo), der han blir teolog; til Roma som forfatter i samvær med Henrik Ibsen mens Ibsen skriver Peer Gynt; til Gausdal der han får sin kompis Bjørnstjerne Bjørnson til Aulestad; så til Minnesota der han i Brown County møter Knut Pedersen, som senere tar navnet Hamsun. Den unge Knut blir hans sekretær i Minneapolis. Janson var en legendarisk foredragsholder som Bjørnson kalte Nordens fremste orator. Hans unitarisme var en framtidsvisjon, som i likhet med Leo Tolstoys, kan realiseres når mennesket etter angst og lidelse korrigerer sine mistak og oppdager gudsgnisten inni seg selv. I Unitarernes Hus i København og i Hanska i Syd-Minnesota, fant vi (Anne og jeg) materialet til boken Visdomsperspektivet. 14

15 Litt om Rolf Erik Solheim Rolf er en ansett forfatter og foredragsholder med røtter både i det esoteriske og det teknisk/vitenskapelige miljøet. Som sivilingeniør og medlem i verdens største ingeniørforening IEEE (Institute of Electrical and Electronic Engineers) er han opptatt av hva teknologi gjør med naturen og med oss mennesker og de valg vi gjør. Som mangeårig medlem i Rosenkors- Ordenen A.M.O.R.C. (Ancient Mystical Order of Rosae Crucis) og tidligere lærer i Transcendental Meditasjon er han tilsvarende opptatt av hvordan hver enkelt av oss ser på tilværelsen og vår egen bevissthet og det perspektivet vi velger å se verden i. Han er også medlem i Metanexus Institute, det internasjonale nettverket som bygger broer mellom vitenskap og religion, samt Institute of Noetic Sciences i California. En inspirasjonskilde er også Schumacher College i England og den holistiske vitenskap som undervises der. Rolf dekker et bredt spekter av emner, som denne brosjyren bare viser et utsnitt av. Sammen med sin kone Anne driver han nettstedet for ungdom og studenter. Rolf er som aktiv Rosenkorser sterkt opptatt av hvordan vi bruker teknologien til nytte for hele menneskeheten. Og ikke minst hvordan vi behandler hverandre og vår felles planet. Han har arbeidet aktivt i Norge og Sverige med det globale programmet Earth Charter. Som foredragsholder snakker han ut fra egne tanker og observasjoner. Selv om dette står for hans egen regning, synes Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. det er viktig å få spredt og belyst de temaer han tar opp. 15

16 Kontakt Mail: eller Telefon: (0) Mer informasjon: Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. er en ideell organisasjon som finnes over hele verden. Den består av kvinner og menn som søker en dypere innsikt om kroppens, sjelens, livets og naturens store mysterier. Rosenkors-Ordenen har gjennom historien samlet og bevart en viten om indre tidløse sannheter. Med forankring i filosofi, mystikk, vitenskap og kultur søker vi å bygge for en bedre verden. Formålet er å gjøre tidsaldrenes visdom tilgjengelig for seriøst søkende mennesker. Med den frie tanke som forutsetning er det vår visjon å gi hver enkelt nye muligheter til et liv i harmoni med tilværelsens skapende konstruktive krefter. Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. Rösan, Gathes väg 141 SE Onsala Sverige rosenkors.orden@amorc.se