Kommuneplan Samfunnsdelen

Transkript

1 Kommuneplan Samfunnsdelen Kortversjon Til Bystyret 10. februar 2011

2

3 Innhold Visjon og overordnede mål s 4 Planforutsetninger s 8 Befolkning, folkehelse og levekår s 9 Identitet, kultur, by- og nærmiljø s 10 Verdiskapning og næringsliv s 11 Tjenester til befolkningen s 12 Klima og miljø s 14 Infrastruktur og arealstrategi s 16 Kommuneplan

4 Visjon og overordnede mål Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle! Det årnær sæ gjennom å prioritere: Kunnskap Kultur Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid og gjennom et forpliktende samarbeid med staten. 4 Kommuneplan

5 Kunnskap Fredrikstad - hvor for alle i Fredrikstad gjennom å prioritere: Det årnær sæ gjennom en bevisst prio ma Attraktive skoler hvor kunnskapsnivået heves til resultater bedre enn nasjonalt gjennomsnitt. Godt læringsmiljø i barnehage og skole, som bidrar til gode læringsresultater Samarbeid for å sikre at ungdommen i langt større grad fullfører videregående skole. Partnerskap med høyskole, næringsliv og regionale forskningsmiljøer om høyere utdanning, forskning, innovasjon og tjenesteutvikling. Å tiltrekke høykompetent arbeidskraft og kunnskapsbaserte arbeidsplasser til regionen. Å videreutvikle Fredrikstad som studentby. Å motivere barn og unge til kunnskap. Samarbeid med fagmiljøer om samhandlingsreformen. Å utvikle næringsklynger basert på kompetanse. Kommuneplan

6 Kultur i Fredrikstad gjennom å prioritere: Attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene. Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Hovedidrettsanlegg som er tilgjengelige for alle Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Et godt ry som arrangørby. Å løfte fram vår fremste kulturarv. Et synlig og levende studentmiljø. Arenaer for kulturbaserte opplevelser. 6 Kommuneplan

7 Klima i Fredrikstad gjennom å prioritere: Et attraktivt lokalt og regionalt kollektivtilbud (ferge og buss). Et godt togtilbud gjennom Fredrikstad og Østfoldbyene, og ny kollektivterminal i sentrum. Et sammenhengende sykkelveinett. En effektiv og miljøvennlig infrastruktur. Samarbeidet Framtidens byer for å redusere klimagassutslippene og utvikle et bedre bymiljø. Samarbeid med høyskole og næringsliv for å identifisere og løse miljøproblemer. Mulighetene som klimautfordringene gir for å styrke verdiskapingen i Fredrikstadsamfunnet. Å redusere avfallsmengdene generelt og forurenset avfall spesielt. Å redusere forbruket av ikke-fornybare ressurser. Kommuneplan

8 Planforutsetninger Kommuneplanen er laget etter ny plan- og bygningslov, og følger føringene i fylkesplanen Østfold mot Fylkesplanen peker ut klima og folkehelse som to av vår tids største utfordringer. Fylkesplanens mål og strategier er inndelt etter hovedtemaene for en bærekraftig utvikling: Levekår og folkehelse, Verdiskaping og Miljø. Innen hvert hovedtema angir fylkesplanen noen hovedmål og delmål, blant annet: Levekår og folkehelse God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Verdiskaping Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Miljø Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Fylkesplanen for Østfold har også som mål å redusere arealbehovet pr. person. Fredrikstad kommune har en stram inntektsramme og økonomiske utfordringer. For å dekke nye behov eller økt kvalitet i tjenesteytingen, må vi finansiere dette gjennom en kombinasjon av å bruke eget inntektspotensial og omprioriteringer/effektiviseringer i eksisterende drift. Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten er en viktig premiss for all utvikling. Per 1. januar 2010 var det innbyggere i Fredrikstad. Siden 2000 har kommunen hatt en befolkningsvekst på rundt 1 prosent årlig, med folketilveksten i 2009 som en foreløpig topp; +1,2 prosent. De siste årenes vekst i folketallet har kommet spesielt som følge av vekst i innvandrerbefolkningen. Vi forventer en fortsatt sterk vekst i årene som kommer og vil komme opp i om lag innbyggere i Per i dag har om lag 12 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn eller foreldre med innvandrerbakgrunn. Prognosen for planperioden anslår en innvandrerandel på om lag 20 prosent i Kommuneplan

9 Innsatsområder Samfunnsdelen har 6 innsatsområder: 1. Befolkning, levekår og folkehelse 2. Identitet, kultur, by- og nærmiljø 3. Verdiskaping og næringsliv 4. Tjenester til befolkningen 5. Klima og miljø 6. Infrastruktur og arealstrategi På de påfølgende sidene følger hovedmål og strategier for hvert innsatsområde. Vi viser til planen for mer utfyllende mål og strategier. Befolkning, levekår og folkehelse Utfordringer: Det er store levekårsutfordringer og økende sosiale ulikheter i helse. Dette kan knyttes blant annet til utdanning og inntekt. Folkehelsen påvirkes av faktorer er i utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen. Livsstilsykdommer dominerer helseutfordringene i Fredrikstad: overvekt, liten fysisk aktivitet, rus og tobakk. Befolkningssammensetningen i Fredrikstad er skjev: Det er en økende andel eldre, mens andelen yrkesaktive synker. Fredrikstad har over tid mistet unge voksne, som drar ut for å ta utdanning og ikke vender tilbake. Befolkningsveksten skyldes i hovedsak høy innflytting, spesielt blant innvandrergrupper. Med mer enn 120 ulike nasjonaliteter er integrering en stor utfordring for Fredrikstadsamfunnet. Mål: Folkehelse og levekår er kraftig forbedret Sosiale helseforskjeller er utjevnet Livstilssykdommer og rusrelaterte problemer er redusert Innvandrerbefolkningen deltar i Fredrikstad-samfunnet på alle samfunnsområder Strategier: Vi opprettholder, bedrer og fremmer befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Vi satser på kunnskap gjennom å videreutvikle skoler og barnehager og å samarbeide bedre med hjemmene. Vi kartlegger samfunnets helseutfordringer og hvordan vi kan påvirke helsen. Folkehelse er en naturlig del av alle samfunnssektorers planarbeid. Vi legger til rette for en aktiv befolkning. Vi styrker norskopplæring. Innvandrere integreres via tilgang til arbeidslivet og opplæring i arbeidslivets regelverk. Kommuneplan

10 Identitet, kultur, by- og nærmiljø Utfordringer: Vi må opprettholde en frivillighet som er i endring og ta vare på dugnads- og ildsjelarbeid i lag og foreninger. Befolkningens krav til kvalitet og variasjon i kulturtilbudene øker. Vi trenger innbydende og godt utstyrte kulturhus og anlegg. Kulturtilbud og uteliv må treffe unge mennesker. Vi må skape gode sirkler mellom studenter og innbyggerne, kulturlivet og næringslivet. Fredrikstad har mange fortrinn knyttet til kulturliv og stedskvaliteter. Vår kulturarv er et sammenbindende element, men samtidig er vår kulturelle identitet utviklet gjennom motsetninger og konfrontasjon sosialt, livssynsmessig og politisk. Mål: Vi har varierte og levende lokalsamfunn, og attraktive friluftsområder rundt byen. Vi har et sentrum der handel og kultur går hånd i hånd, og med byhistorien godt synlig. Vi har en stolt befolkning som føler for byen sin og satser på sine unge krefter. Fredrikstad er byen de unge vil og kan vende hjem til. De mange fornminner og den rikholdige kulturarven er godt kjent, både i og utenfor regionen. Fredrikstad er et attraktivt og levende studiested. Strategier: Vi utvikler gode oppvekstmiljøer og inkluderende møtearenaer. Det lokale kulturlivet gjødsles. Ildsjelarbeid og frivillighet verdsettes. Vi utvikler et variert og pulserende bymiljø, som trekker til seg folk i alle aldre. Kulturtilbud og uteliv styrkes. Vi tar posisjonen som regionens dynamiske senter for kunst- og kulturuttrykk. Vi går sammen med flere parter om ressurskrevende kulturarenaer og anlegg som profilerer byen. Vi utvikler bryggepromenaden med tanke på rekreasjon og aktiviteter langs elven, og framkommelighet for alle. Vi vektlegger sentrum som handelsted og sosial arena. Vi videreutvikler kulturarenaer og fellesrommene som innbydende treffsteder. Vi synliggjør dybden i vår lokale kulturarv overfor oss selv og andre. Vi videreutvikler Fredrikstad som turistdestinasjon, særlig knyttet til Gamlebyen, Aktivitetsbyen Fredrikstad, fylkesscene og våre fremste historiske ressurser. 10 Kommuneplan

11 Verdiskapning og næringsliv Utfordringer: Samhandling lokalt, regionalt og internasjonalt blir stadig viktigere. Det er behov for økt verdiskaping for å møte morgendagens utfordringer. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) har svake tradisjoner i vår region. Vi må øke verdiskapingen blant annet ved fokus på FoU. Arbeidsledigheten i kommunen er over landsgjennomsnittet, og høy blant innvandrere. Høgskolen og samarbeid mellom høgskolen, andre kompetanseinstitusjoner og næringslivet kan utvikles. Fredrikstad utgjør en betydelig del av det felles bo- og arbeidsmarkedet i Nedre Glommaregionen. Nasjonalt er dette også en relativ stor og folkerik region. Vi har et mangfoldig næringsliv og gode forutsetninger for å utvikle regionen ytterligere, men vi har behov for å tiltrekke oss godt kvalifisert arbeidskraft for å klare dette. Mål Arbeidsplassene er basert på kunnskap, innovasjon og teknologisk utvikling. Fredrikstad er en studentby med tydelig satsing på utdanning og kompetanse. Nedre Glomma-regionen framstår som et godt alternativ for nyetableringer og knoppskyting i næringslivet, med egen styrke og attraksjon i de miljøene som finnes her. Antall arbeidsplasser i Fredrikstad har en økning som er relativt sett sterkere enn befolkningstilveksten. Nyttetrafikken opplever god framkommmelighet på hovedvegnettet. Strategier Vi bygger gode regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidsfora. Vi legger til rette for et urbant og levende sentrum, med gode miljøer for flere befolkningsgrupper og mangfoldig næringsaktivitet. Vi satser på forskning og nyskaping, gjennom å legge til rette for kopling mellom høgskole- og kompetansemiljøer og næringsliv. Vi er pådrivere for å forbedre infrastrukturen, spesielt gjennom Fredrikstad-pakka. Kommuneplan

12 Tjenester til befolkningen Utfordringer: Fredrikstad kommune skal opprettholde et godt servicenivå tilpasset nye krav og behov, og med begrensede ressurser. Fredrikstad har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med landet for øvrig. Dette er en utfordring fordi lav utdanning påvirker hvor mange som deltar i arbeidslivet, og levekårene i en kommune. Fredrikstad-samfunnet er mangfoldig og arbeidet med inkludering blir viktigere, også for for utvikling av tjenestetilbud i kommunen. Det satses for lite på forebyggende og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. En høy andel av mottakere av sosialhjelp har betydelige sosiale problemer, deriblant rusproblemer. Et endret sykdomsbilde, med en økning av personer med kroniske og sammensatte sykdommer, stiller høyere krav til samordning av tjenestetilbudet og mer personell med høyere kompetanse. En framtidig økning i andelen eldre vil gi økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenestene samtidig som den yrkesaktive andelen av befolkningen synker. Fredrikstad har begrenset framkommelighet på et utdatert, overbelastet og sårbart hovedveisystem. Fredrikstad har en unik beliggenhet på aksen Oslo-Gøteborg, men utfordres på grunn av avstand til E6 og veikvaliteten på tilførselsveiene, og er fortsatt uten tospors jernbaneforbindelse. Mål: Det er en større andel av befolkningen som har høyere utdanning. Kapasiteten på helse- og omsorgstilbudet er tilpasset den økte etterspørselen og tilbudet har en tydeligere dreining mot forebyggende og helsefremmende innsats. Vi har smarte og moderne modeller for tjenesteytingen som bygger på tidlig innsats og likeverdig deltakelse gjennom partnerskap med brukere og mellom alle tjenestenivåer. Tjenestetilbudene generelt, og helse- og omsorgstjenestene spesielt, legger vekt på nødvendig bistand til egeninnsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstad-samfunnet. Vi utvikler tekniske tjenester i tråd med befolkningsvekst og samfunnsutvikling.vi har en tilfredsstillende kvalitet på veiene og bygningsmassen og fornyer ledningsnettet for vann og avløp. Strategier: Vi bedrer samordningen av tjenestetilbudene internt i kommunen, på tvers av forvaltningsnivåer og med frivillige, i tråd med utviklingen av Samhandlingsreformen. Vi har tidlig innsats og tverrfaglig arbeid overfor barn. Læringsmiljøet i skolen styrkes, gjennom systematisk arbeid, mestring og konstruktive tilbakemeldinger, psykososialt miljø og sosial kompetanse. 12 Kommuneplan

13 Vi tilpasser tjenestetilbudet til demografiske endringer, og utnytter ressursene bedre ved å bruke velferdsteknologi kombinert med helsefremmende og forebyggende strategier. Vi styrker arbeidet med informasjon og veiledning for å samhandle bedre med brukere, pårørende og foreldre. Vi styrker etablert samarbeid, for eksempel lokalsamfunnsmodellen. Hovedveiene utbedres med tanke på økt fremkommelighet og avlasting av kommunale veier. Vi sørger for et planmessig vedlikehold av veiene slik at de blir sikrere og bedre for brukerne samtidig som veikapitalen ivaretas. Vi satser på og inspirere befolkningen til alternative transportmåter. Sykkelhovedplan legges til grunn for sikrere og mer attraktive sykkelveier. Hovedplan for vann og avløp legges til grunn for en planmessig fornyelse av nettet. Eksisterende teknisk infrastruktur blir vedlikeholdt. Nybygg planlegges med god arkitektur, i samråd med brukere og med tanke på rasjonelt vedlikehold og framtidig drift. Kommuneplan

14 Klima og miljø For at samfunnsutviklingen skal bli bærekraftig, er det viktig at alle bidrar. Denne forutsetningen danner grunnlaget forhvordan Fredrikstad kommune innretter arbeidet med miljø og klimaforholdene. Naturgrunnlaget skal overleveres til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn da vi selv overtok det. Kommunen vil, sammen med befolkningen og næringslivet, bli utfordret på hvordan miljø og utviklingshensyn skal være en del av vårt daglige liv. Som èn av de 13 største byene i Norge deltar Fredrikstad i Miljøverndepartementets program Framtidens byer. Selve programmet skal vare til 2014, men deltakelsen er viktig for klimaarbeidet og byutviklingen på lengre sikt. Programmets hovedmål er å redusere de samlede klimagassutslipp og å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmålet er å forbedre det fysiske bymiljøet i forhold til økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Målene skal nås innenfor fire innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Utfordringer: Vi har et for høyt klimagassutslipp knyttet til både direkte og indirekte forbruk. Vi trenger et helhetlig utbyggingsmønster som ivaretar hensynet til naturkvaliteter, effektiv ressursbruk og innbyggernes behov. Mål: Klimagassutslipp er redusert Det er en økt bruk av miljøvennlig energi Vi har et attraktivt og tilgjengelig sentrumsområde med flere grønne lunger. Vakker byutvikling med åpninger mot elven. 14 Kommuneplan

15 Lokalsamfunnene sikres utviklingsmuligheter, samtidig som bysentrum utvikles til å bli mangfoldig, trygt og konkurransekraftig. Strategier: Kommunen øker samarbeidet med næringslivet (gjennom blant annet Miljøfyrtårn), i ulike fora, Fredrikstad Utvikling og gjennom felles deltakelse og partssamarbeid i ulike prosjekter og prosesser. Stimulere arbeidet for å øke bruken av sykkel. Lokaliseringen av utbyggingsarealer og prioritering av infrastrukturtiltak gjøres ut fra en samordnet areal- og transportplanlegging der målet bl.a. er å redusere behovet for transportarbeid, lavere fossilt energibruk og en effektiv arealutnyttelse. Gi lett tilgjengelig miljøinformasjon om hvordan vi kan velge et mer bærekraftig forbruk. Utnytte mulighetene som klimautfordringene gir for å styrke verdiskapingen i Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan

16 Infrastruktur og arealstrategi Utfordringer: Fredrikstad er, sammen med resten av Nedre Glomma-regionen, preget av et høyt arealforbruk pr. person. Det regionale arealregnskapet i fylkesplanen ligger til grunn for kommunens arealbruk framover, noe som er en klar utfordring. Det åpne utbyggingsmønsteret kommer av at vi tidligere besto av flere kommuner med egne senterstrukturer og tettstedsdannelser. Gjennom deltakelse i Framtidens byer har vi valgt å utvikle oss etter et arealbruksmønster som vil gi et redusert areal- og transportbehov og samtidig legge til rette for miljøvennlig transport. Bysentrum må styrkes og nye aktiviteter tilføres, samtidig som lokalsentrene opprettholdes. Det er en økt aktivitet og trafikkvekst, samtidig som vi har et lite utbygd hovedveinett med liten kapasitet. Dette gir uønsket økt trafikk på det kommunale veinettet. Sammen med en mangelfull utbygd to-spors jernbane har Fredrikstad store utfordringer når det gjelder infrastruktur. Infrastrukturspørsmål berører hele regionen. Det er behov for å styrke den regionale samhandlingen på dette området. Mål: Befolkningen og næringslivet har en fungerende infrastruktur og arealer som sikrer nødvendig grunnlag for videre vekst og utvikling. Vi har fortettet bysentrum og gjennom dette tilført byen nye innbyggere og ny aktivitet som bidrar til et mangfoldig nærings- og kulturliv Naturressurser og det biologiske mangfoldet sikres. Det er økt tilgjengelighet og kvalitet i våre naturområder. Vi har en god arealpolitikk som gir bedre vern om gjenværende dyrket mark og tar vare på våre kulturminner og kulturmiljøer. Strategier: Gjennom overordnet arealplanlegging tilrettelegger vi for et bærekraftig utbyggingsmønster hvor arealforbruk og transportbehov reduseres i tråd med nasjonale føringer. Lokalsamfunnsordningen videreføres. Vi utnytter fordelene av regional samhandling og felles styrke. Vi legger til rette for mer kunnskapsbasert næringsutvikling, særlig i tilknytning til høyskolemiljøet. Vi bygger gode og effektive tilførselsveier til E6, nordover, sørover og langs Glomma. Vi jobber aktivt for videreføring av to-spors jernbane, i samarbeid med de andre Østfoldbyene. 16 Kommuneplan

17 Kommuneplan

18 Kommuneplan Kortversjon Utgitt av: Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling Produsert av: Informasjonsavdelingen Foto: Jeffery Steelman (Prediktor), Fredrikstad kommune, Bård Halvorsen, Richard Hauglin, Morten Skauen Sørmo, Jan Erik Skau (FB)