VESTBY KOMMUNE RO barnehage

Transkript

1 VESTBY KOMMUNE RO barnehage August 2014

2 innhold Bakgrunn for planen s.3 Innledning s.4 Begrepsbruk s.4 Mål s.5 Barna skal s.5 De voksne skal s.5 Samarbeid med foreldrene s.5 Forebyggende rutiner s.6 Voksenrollen generelt s.6 Strakstiltak ved mobbing s.8 Tiltaksplan s.8 Kilder s.9 Forslag til litteratur for barn s.9 Oversikt over følgende vedlegg s.9 2

3 Bakgrunn for planen Det har i de senere årene vært et økt fokus på mobbing, og det har blitt fokusert på at dette er et betydelig samfunnsproblem i Norge. Innen barnehageområdet har det blitt stilt spørsmål om mobbing også forekommer blant barn i barnehagealder. Utdanningsdirektoratet kom med veilederen Barns trivsel voksnes ansvar mot slutten av 2012, hvor fokus er på det forebyggende arbeidet i barnehagene. Denne veilederen har dannet utgangspunkt for utarbeidelsen av vår handlingsplan for forebyggende arbeid i de kommunale barnehagene i Vestby. Vestby kommune har undertegnet «Manifest mot mobbing», som er et dokument om forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Dette er derfor også forpliktende for de kommunale barnehagene. Kommunestyret vedtok i desember 2013 måltavlen for de kommunale barnehagene. Her er et av hovedmålene at: Barn skal ha normal kunnskapsmessig og sosial utvikling, og i den forbindelse skal barnehagen utarbeide en sosial handlingsplan. Denne planen viser hvordan barnehagene vil jobbe forebyggende mot uønsket atferd/krenkelser og gir verktøy om hva vi gjør hvis det allikevel skulle oppstå. Arbeidet med plan mot forebygging av mobbing startet sommeren 2013 med virkning fra høsten Gruppen bestod av styrere i kommunale barnehager. 3

4 Innledning Barnehageloven 1 Formål tredje ledd sier: «Barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være utfordrende og et trygt sted for fellesskap og vennskap.» Barnehagen skal tilby et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Alle barn skal oppleve trygghet og inkludering når de er i barnehagen. De voksne i barnehagen har et stort ansvar for å skape et inkluderende miljø der alle barn blir ivaretatt og ikke opplever å bli krenket eller krenker andre. De skal ha et bevisst forhold til hvordan de samhandler, benevner og kommuniserer med-, til- og om andre barn og voksne. Vi er forbilder som barna speiler og lærer av. I rammeplanen står det: «Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati» (Rammeplanen 2011). Barnehagen skal fremme positive handlinger og arbeide for at negative samhandlingsmønstre ikke utvikler eller fester seg. Gjennom holdningsskapende arbeid og konkret handling i barnehagen og i samarbeid med hjemmene, skal personalet i barnehagen skape et trygt, inkluderende og stimulerende barnehagemiljø som forebygger krenkelser. Begrepsbruk Vi har bevisst valgt ikke å bruke ordet mobbing blant barn i barnehagen, både fordi det er uvisst om barn i førskolealder mobber og fordi det er et smalt begrep. Mobbebegrepet utelukker hendelser som ikke direkte kan defineres som mobbing. Vi mener krenkelser er et videre begrep som rommer mer og vi ønsker at barns følelser og egne opplevelser skal tas på alvor. Krenkelse kan skje bevisst og direkte i den hensikt å skade andre. Det skjer imidlertid ofte ikke-intensjonert og ubevisst uten at det er noen mening å volde skade mot andre. Krenkelse kan forstås som sosiale ferdigheter anvendt på en slik måte at den/de som ferdighetene utøves overfor opplever seg krenket. Et barn kan godt oppleve ubehag uten at det er mobbing, og barnehagene i Vestby ønsker å jobbe målbevisst for at barna i barnehagen ikke skal oppleve krenkelser, eller lære atferd som gjør at de krenker andre. Finnes det mobbing i norske barnehager? Vi vet lite om utbredelsen av mobbing i barnehagen, men vi vet at det forekommer. Førskolealderen er en læringsintensiv periode. Alle barn har potensiale i seg til god, men også til bekymringsfull utvikling. Samspill med venner og voksne, daglige aktiviteter og trygghet i sosiale relasjoner er trolig de viktigste komponentene i barns oppvekstmiljø. Vi vet at mobbing forekommer blant mennesker i alle andre aldersgrupper. Det ville vært underlig om mobbing var noe som plutselig oppsto når barn begynte på skolen. Fra: Mobbing i barnehagen, Barne og familiedep. Vi kan ikke utelukke at mobbing forekommer, og skjer det så har barnehagene nulltorelanse mot dette. Men det viktigste arbeidet vil bli forebyggende slik at vi ikke opplever at barn lærer seg denne atferden. Videre i dette heftet kan du lese om hvordan barnehagene vil jobbe forebyggende mot uønsket atferd/krenkelser, og hva vi gjør hvis det allikevel skulle oppstå. 4

5 Mål Alle skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og mestring. Øke personalets kunnskap om forebygging og håndtering av krenkelser/uønsket atferd i barnehagen. Få til et konstruktivt samarbeid med foreldrene for å skape et inkluderende miljø for alle. Barna skal: ha noen å leke med. oppleve mestring. oppleve å være verdifull. oppleve tilhørighet til gruppen. oppleve å bli sett og hørt. trives i barnehagen. oppleve trygge gode voksne som setter positive grenser. ha evne til å bry seg og å handle hvis de oppdager eller hører om uønsket atferd. oppleve glede og trygghet i barnehagen. De voksne skal: ta barns følelser på alvor gjennom en anerkjennende kommunikasjon. bry seg om, og handle hvis de oppdager eller hører om uønsket atferd. være tilstede i leken, fysisk og mentalt. sette i gang egne tiltak når nye barn begynner i barnehagen, for en best mulig integrering i gruppa. legge tilrette for god lek; fysisk tilrettelegging, vennskap og inspirasjon. tilrettelegge for gode relasjoner i gruppen, og med barn fra andre grupper. observere, reflektere og vurdere over miljøet i barnegruppen. reflektere over egne holdninger og handlinger gjennom veiledning. fokusere på mestring for barn. tilegne seg kunnskap om hvordan fremme utviklingen av sosial kompetanse. tilrettelegge for utvikling og læring av sosial kompetanse. samarbeide med foreldrene om forebyggende tiltak. jobbe med tema vennskap. se enkeltbarn og anerkjenne barnets følelser og behov. Samarbeid med foreldrene Foreldre bør: følge opp hjemme i forhold til den informasjon de får i månedsbrev om vennskap/ gruppetilhørighet. vise interesse for/bli kjent med de andre barna og foreldrene i barnehagen. gi tilbakemeldinger på barnets trivsel og opplevelser. følge barnehagens retningslinjer som foreligger for bursdagsfeiring (se vedlegg bak i hefte). støtte barnehagens arbeid i styrking av barnets sosiale kompetanse. delta på foreldremøter og foreldresamtaler. delta på tilstelninger. hjelpe til der det har oppstått vanskelige situasjoner ved å invitere venner med hjem til hyggelige aktiviteter der de voksne veksler ved å støtte når det trengs, og trekke seg tilbake når samspillet fungerer godt. 5

6 Forebyggende rutiner Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. (Rammeplanen, 2011) Barnehagene i Vestby ønsker å jobbe forebyggende mot uønsket atferd i barnehagen ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og samværsmønstre i barnegruppen. Dele gruppen i mindre grupper som er sammen med en voksen. Arbeide daglig med sosial kompetanse og anerkjennende kommunikasjon. Arbeide med språk og kommunikasjon. Ha oversikt over hva som skjer i leken ved å være tilstede, også der leken tilsynelatende kan se ok ut. Jobbe aktivt med voksenrollen i barnehagen, varme og tydelige voksne som ser og hører barnet. Sette fokus på vennskap. Observasjon av barnehagens psykosiale miljø (se vedlegg bak i heftet). Ha jevnlige diskusjoner vedrørende uønsket atferd på avdelingsmøter, personalmøter og plandager. Ha planer for voksnes tilstedeværelse, spesielt i uteområdet. Lære barna enkel konfliktløsing ved å være gode rollemodeller. Få tilbakemelding på barns trivsel gjennom foreldresamtaler, barneintervju og observasjon. Jevnlig evaluering av barnehagens miljø sjekkliste. Voksnes forhold til barn Miljøet i barnegruppen. Egen plan for god integrering av nye barn som begynner i barnehagen Voksenrollen generelt Foreldre og voksne i barnehagen er rollemodeller for barna. Vi må derfor være bevisst våre egne handlinger og holdninger, for det er det barna ser at vi gjør som vil være utslagsgivende for hvordan de selv velger å løse konflikter/samspill med andre osv. De holdninger og verdier vi voksne har bevisst eller ubevisst, og den atferd vi møter omverdenen med, adopteres av våre barn. Barn kjenner, og barn merker Det kan være en god idè å reflektere over egen tilstedeværelse. At vi nyter godt av teknologi som er i rask utvikling er det ikke tvil om, samtidig må vi være bevisst på at alle digitale hjelpemidler også kan være en grunn til at vi lar oss bli oppslukt av andre ting der vi helst burde vært oppmerksom på de rundt oss. Bruk av digitale medier er helt greit når man gjør det sammen med barna, der vi samtaler om hva vi ser og der kommunikasjonen er toveis. 6

7 I møte med barn bør kommunikasjonen være preget av indre motivasjon kontra ytre. Hovedbudskapet bør være at verdien i et menneske kommer innenfra og kan aldri vurderes opp mot hvordan vi ser ut fra utsiden. Voksne må tenke seg godt om før de møter barn med kommentarer om hvordan de er kledd, eller hvordan de ser ut. OM Å OPPFØRE SEG ORDENTLIG. Den tydelig voksne overser ikke når barn ikke er snille mot hverandre. De griper inn og handler. Den tydelige voksne er lojal mot de regler som er bestemt Den tydelige voksne vet at han/hun er rollemodell for barna i måten han/hun er mot både foreldre, kollegaer og barna. Den tydelige voksne baksnakker ikke barn, foreldre eller kollegaer. Hvis du ønsker å vite noe om hva slags person ditt barn blir som voksen, kan du ta en god titt på deg selv (Jesper Juul) IKKE LATE SOM OM. Den tydelige voksne er like opptatt av kroppsspråk som av ordene som blir sagt, både sitt eget og barnas Den tydelige voksne gjør feil noen ganger, men vet når han/hun gjør det, ber om unnskyldning der det er nødvendig og lærer av sine feil. 7

8 Strakstiltak ved mobbing Som sagt innledningsvis kan vi ikke garantere at mobbing ikke skjer i barnegruppen. Under kan du lese om tiltak som skal settes i gang hvis mobbing oppdages. Samtaler med de involverte barna. Vurdere å informere barnegruppen Vurdere å opprette et sosialt nettverk rundt den som blir mobbet, og den som mobber. Ta saken opp i pedagogisk lederteam, eventuelt hente inn råd fra andre samarbeidspartnere. Alle ansatte informeres og får beskjed om å hele Mobbing blir definert ulikt, men tiden observere samspillet mellom barna det noen av trekkene i ulike definisjoner gjelder. Observasjoner gjennomgås ukentlig. er at: De ansatte utarbeider en felles strategi for å stanse mobbingen umiddelbart. Pedagogisk leder har ansvar for å informere foreldre når mobbing er blitt konstatert. Foreldre til den som blir mobbet og den som mobber skal informeres umiddelbart. Bli enige med foreldre om tiltak som skal settes inn for å stoppe mobbingen. Hva kan foreldre bidra med? Tiltaksplan 1. Den som observerer mobbing informerer pedagogisk leder/styrer straks. Tas opp på førstkommende møte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enige om tiltak. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med de personalet har kommet fram til. 3. Foreldrene til den/de som blir mobbet og den/de som mobber, blir informert og tatt med på råd. 4. Evaluering av hvordan det går etter 1 2 uker. Nye samtaler med barna ved behov. 5. Evaluering på møte etter 1 2 uker. 6. Ny informasjon/ nye samtaler med foreldre etter behov. 7. Evaluering bør skje kontinuerlig 1 gang per måned eller oftere inntil saken er løst. det dreier seg om negative, fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mot en annen. den som blir utsatt for erting, plaging eller utestenging, er lett tilgjengelig som del av et fellesskap han eller hun ikke har valgt selv. det er ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg. handlingen må ha en viss hyppighet og foregå over tid. handlingene er planlagte eller ondsinnede. Barns trivsel voksnes ansvar, Utdanningsdirektoratet 8

9 Evaluering: Personalet skal årlig evaluere sitt arbeid mot mobbing. Planen vil holdes oppdatert i forhold til de retningslinjer som til enhver tid er gjeldende, lokalt og sentralt. Barnehagen har selv ansvar for at det jobbes i henhold til de mål og retningslinjer som er gitt i denne planen. Kilder Barnehageloven Rammeplanen, 2011 Manifest mot mobbing, Barns trivsel voksnes ansvar. Utdanningsdirektoratet 2013 Handlingsplan mot mobbing i barnehagen for Buøy og Roaldsøy barnehage. Mobbing i barnehagen, et hefte for deg som jobber i barnehage. Barne og familiedepartementet. Fra plan til praksis, Kari Pape Forslag til litteratur for barn Linda Palm og Lisa Sollenberg: Ti små vennebøker og kosedyr pinnsvin og hare Tor Åge Bringsværd: Karsten liker å danse Ruffen sjøormen som ikke kunne svømme Tone Lie Bøttinger: Min storebror apen Paul Leer Salvesen: Fy Fabian Anne De Bode: Det er alltid meg de skal ta Lena Klefeldt: Otto og Joppa Mats Wánblad: Lilleving Ulf Nilsson: Den lille gutten og løven Per Christian Jersild: Hymir Kari Saanum: Herr Alkabars nese Gunn Britt Sundstrøm: Gutten i supermanndrakten Else Færden: Den stygge drageungen Birgitta Stenberg: Billy og sinte Lotta Bjørn drar på landet Gunder Andersson: Martins sommer Trond Brænne: Petter og månen Eva Eriksson: Stures nye jacka Gunilla Bergstrøm: Albert og udyret Hvem kan redde Albert Åberg Ursula Kirscberg: Selim og Susanne Egon Mathiesen: Katten med de blå øynene Mette Cecilie Newth: Lille skrekk Nelly og Hamza, Elektronisk undervisningsforlag. 9

10 Oversikt over følgende vedlegg Kartleggingsskjema over leken i barnehagen. Skjema for registrering av voksne i utetid. Atferd som bekymrer. Skjema for sosiale ferdigheter. Kartlegging av barns aktivitet i frileksperioden, spørsmål til etterarbeid. Sjekkliste i arbeidet med sosial kompetanse. Voksenrollen, skjema for å observere voksnes aktiviteter og prioriteringer i hverdagen. Skjema for å observere den voksnes arbeid med konfliktløsning. Samtaleguide for hverdagssituasjoner. Case. Råd til feiring av barnebursdager. Observasjon av miljøet i barnehagen. Sosiale kart 10

11 Kartleggingsskjema over leken i barnehagen Observasjon, kartlegging og analyser bør være et viktig arbeidsverktøy satt i system. Vi bør være sikre på hva som faktisk skjer, uten å synse og mene så mye om det vi ser i forbifarten. LEK Hva slags lek har vi? Hva leker barnet ofte/mye? Eksempel Hvor mange leker sammen med barnet? Leker barnet sammen med noen? Når leker barnet sammen med andre lenge om gangen? Spesiell tid på dagen? Ute/inne? Hel/delt gruppe? Sammen med en voksen/uten en voksen? Lekekamerater? Har barnet nesten alltid noen å leke med? Har barnet en bestekamerat? Har barnet sjelden noen å leke med? Er barnet utagerende/innagerende? 11

12 Skjema for registrering av voksne i utetid Eksempel i utetid, innenfor en ramme på en time. Hvor mange voksne som var ute, og hvor de befant seg? AKTIVITETER mandag tirsdag onsdag torsdag fredag samlet Med barn i sandkasse Ved lekestativ med barn Huske Organisert lek Samtale med barn Med barn i skogen Gå med barn Ballek med barn Voksen med voksen Alene Gruppe med barn Praktisk arbeid/pedagogisk planlegging Samtale med foreldre Kjøkken På tur Pause 12

13 Atferd som bekymrer Beskrivelse av atferd Hvor ofte Aldri Av og til Ofte Svært ofte Har raserianfall/sinneutbrudd Er rastløs eller hele tiden i bevegelse Krangler med andre Forstyrrer aktiviteter som pågår Gir uttrykk for at han/hun ikke har noen venner eller at ingen liker han/henne Virker ensom, går/leker mye for seg selv Er passiv i forhold til omgivelsene Er aggressiv i forhold til omgivelsene Retter seg ikke etter regler eller oppfordringer Er engstelig for å være sammen med barn i gruppe Tar ikke øyekontakt; ser ned, bort, forbi osv. Virker trist, lei seg eller deprimert 13

14 Skjema for sosiale ferdigheter 1. aldri av og til ofte svært ofte Kommunikasjon Hilser Presenterer seg Lytter Deltar i en samtale Begynner en samtale Følelser Setter navn på følelser Setter navn på egne føleleser Setter navn på andres følelser Tolker/forstår kroppsspråk Kontrollerer sinne Uttrykke seg Kommer med positive utsagn om seg selv Kommer med positive utsagn om andre Snakker vennlig og høflig Kan hevde seg i samtaler Samarbeid Respekterer andres eiendeler Deler ting med andre Aksepterer individuelle forskjeller Deltar i gruppeaktivitet Kan formidle grupperegler Tilbyr og gir hjelp Gir og tar imot kritikk Lek med andre Kan vente på tur Rydder etter seg Leker rolle og regelleker Hjelper andre å delta Følger lekereglene Kan tape Konflikter Kan overse aggresjon Kommer seg unna aggresjon Ber om hjelp Forsvarer seg Forhandler i konfliktsituasjoner 14

15 Skjema for sosiale ferdigheter 2. Hvor ofte Sosiale ferdigheter aldri av og til ofte svært ofte Tar ordet og/eller engasjerer seg i prat med andre Tar initiativ til sosial kontakt på en passende måte Gir uttrykk for egne rettigheter, meninger, ønsker og eventuelt misnøye på en passende måte. Står imot gruppepress Ber andre barn/venner om hjelp når det trenger det. Klarer å komme med i andres lek på en OK måte Retter andres oppmerksomhet mot seg selv Viser at han/hun gjenkjenner andres følelser og handler ut fra den forståelsen, eller tar hensyn til andre i handling Lytter til andre og/eller innfølende Roser, støtter, oppmuntrer og er positiv og hyggelig mot andre. Utfører handlinger som er til hjelp og nytte for andre og viser eventuelt glede ved slike handlinger Tar hensyn til andre i lek Gjør plass for andre i sin lek (er inkluderende) Kompromisser i konfliktsituasjoner, viser smidighet for å få løst dem. Aksepterer at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt Jenker seg, gir seg, innordner seg, innrømmer egne feil, tilgir andre Takler frustrasjon (for eksempel egne/andres feil eller mangel på mestring) Går opp i leken og lar seg rive med Viser humoristisk sans, tar initiativ til spøk og moro Kommer med forslag og er kreativ i leken Gleder seg over å mestre, lære og/eller undersøke nye ting Leker alene 15

16 Skjema for sosiale ferdigheter 3. Hvor ofte Sosiale ferdigheter Aldri Av og til ofte svært ofte Gjør det du ber henne/han om. Får lett venner. Sier tydelig fra når han/hun synes noe er urettferdig. Reagerer på en rimelig måte når andre barn erter han/henne. Reagerer kritisk på regler som oppleves som urettferdige. Kan styre sinnet sitt i konflikter med voksne.. Roser, støtter, oppmuntrer og er positiv og hyggelig mot de andre barna. Deltar i lek eller andre gruppeaktiviteter. Hjelper voksne uten å bli bedt om det. Møter nye mennesker med åpenhet, tar øyekontakt. Aksepterer de andre barnas forslag i lek og andre gruppeaktiviteter. Samarbeider med andre barn uten å bli oppfordret til det. Venter på tur i spill og andre aktiviteter. Sier noe positivt om seg selv når det er på sin plass. Bruker frileksperiodene til positive aktiviteter. Kan ta imot ros eller oppmuntring fra de andre barna. Kan styre sinne sitt i konflikter med de andre barna. Følger reglene når han/hun spiller spill eller leker med andre barn. Inngår kompromisser i konfliktsituasjoner, f.eks ved å endre på egne meninger eller fire på egne ønsker. Tar selv initiativ til å snakke med de andre barna. Spør om andre vil være med på leken eller i annen pågående aktivitet. Kan stå imot vennepress. Tar selv initiativ til å bli med på andres lek eller aktivitet. Hjelper de andre barna uten å bli bedt om det. 16

17 Kartlegging av barns aktivitet i frileksperioden Uke nr Mandag Kl. - Tirsdag Kl. - Onsdag Kl. - Torsdag Kl. - Fredag Kl. - Navn på barn Aktivitet/ sammen med hvem Aktivitet/ sammen med hvem Aktivitet/ sammen med hvem Aktivitet/ sammen med hvem Aktivitet/ sammen med hvem Navn på voksen Det skal ikke brukes lang tid hver gang velg et tidspunkt da alle er kommet. Etter fire uker vil det være mulig å skimte et mønster samt å kunne fange opp eventuelle barn som i liten grad leker med andre barn. Dersom dere oppdager at èn eller flere voksne deltar lite aktivt i barns frilek, kan dette arbeidet suppleres med skjema Observasjon av voksenatferd. Husk! Bruk av skjema vil ikke gi deg svar på hvordan barnet opplever leken (barneperspektivet). For å finne barneperspektivet må du supplere med annen type observasjon og eventuelt barnesamtale. Spørsmål på neste side er til etterarbeid. 17

18 Spørsmål til etterarbeid. (Kartlegging av barns aktivitet i frilekperioden) 1. Hva gjør de forskjellige barna på rommene/ute i frilekperioden? - Hvilke barn leker med andre barn? (noter navn.) Se i skjema - Finnes det barn i gruppa som leker rollelek? (Noter navn på barn og eventuelt voksne). Er det de samme barna hver dag/ofte? - Hva gjør de som ikke leker rollelek? - Er det de samme barna hver dag/ofte? 2. Hva gjør de forskjellige voksne på avdelingen i den samme perioden? 3. Er det barn som er opptatt med puslespill? Formingsaktiviteter og liknende? - Er dette stort sett de samme barna hver dag/ofte, eller varierer det? - Er det barn som alltid/ofte søker seg til voksne i frilekperioden? - Hvis ja, har du gjort deg noen tanker om hvorfor de gjør det? 4. Hvilke erfaringer får barna av de ulike aktivitetene som foregår i frilekperioden, og hvilken læring fører disse erfaringene til? - Hva lærer de som leker rollelek? - Hva lærer de som leker alene? - Hva lærer de som leker med voksne? - Hva lærer de som sitter rundt bordet med formingsaktiviteter o.l? Fungerer frilekperioden til beste for alle barn? - Er leken en velsignelse for alle? - Er leken en god læringsarena for alle? - Er barna flinke til å inkludere hverandre, eller finnes det barn i gruppa som holdes utenfor av de andre barna? Er det i tilfelle alltid de samme barna som avviser, og de samme som avvises? 5. Er det noen voksne som ikke er involvert i noe av det barna driver med? - Er det de samme voksne hver dag/ofte, eller varierer det fra dag til dag? Notater: 18

19 Sjekkliste i arbeidet med sosial kompetanse Strukturerte læringsaktiviteter Bruk av litteratur som kilde til sosial læring: Tenker du over hvilken litteratur du velger når du leser for barn? Tenker du over hvilke sosiale budskap som ligger i teksten? Tenker du over hvordan du kan nyttiggjøre deg det sosiale budskapet i arbeidet med barna? Tenker du over hvilket sosialt læringsutbytte de enkelte barna sitter igjen med? Tilrettelegging av lek som kilde til sosial læring Tenker du over hvilke holdninger som kommer til uttrykk når du går inn og hjelper/ tilrettelegger for lek? Tenker du over hvilke erfaringer barna sitter igjen med? Har du tenkt over at enkelte barn faktisk erfarer at de ikke er gode nok til å få være med? Har du tenkt over hva barna lærer om seg selv i samspill med andre? Voksenstyrte aktiviteter koplet til de estetiske erfaringsområdene (dans, drama, musikk, forming) Legger du opp til at barna skal samarbeide? Legger du opp til at barna skal dele materialer med hverandre? Legger du opp til at barna skal hjelpe hverandre? Gir du barna mulighet til å kommentere/rose eget og andres arbeid? Ustrukturerte læringsaktiviteter Her-og-nå-situasjoner Konflikter som kilde til sosial læring: Tenker du over det enkelte barnets opplevelse av det som skjer? Tenker du over hvilke holdninger som formidles gjennom din inngripen? Tenker du over det læringsutbyttet barna sitter igjen med? Påkledning og bleieskift som kilde til sosial læring: Tenker du over hvordan barna opplever det å få hjelp av nettopp deg? Tenker du over hvordan du kan gjøre disse situasjonene om til gode læringsaktiviteter? Oppsummering Tenker du over hvor viktige dine holdninger og din væremåte er for barnas utvikling av sosial kompetanse i hverdagen? 19

20 Voksenrollen Skjema for å observere voksnes aktiviteter og prioriteringer i hverdagen Observatør Dato Situasjon Uke nr: Start kl. Observasjon nr: Beskrivelse av voksnes atferd Navn på den voksne Utfyllende kommentar 1. Den voksne er sammen med andre voksne 2. Den voksne er opptatt med praktisk arbeid 3. Den voksne er sammen med barn, men er ikke engasjert. 4. Den voksne er opptatt med aktivitet sammen med barn/ gruppe 5. Den voksne leker sammen med barn/gruppe 6. Den voksne stimulerer barns rollelek kommer med innspill, bidrar til leken 20

21 Voksenrollen Skjema for å observere den voksnes arbeid med konfliktløsning Observatør Dato Situasjon Uke nr: Start kl. Observasjon nr: Beskrivelse av voksnes atferd i konfliktsituasjoner Navn på den voksne Utfyllende kommentar 1. Den voksne går inn i konflikter og prøver å hjelpe barna. 2. Den voksne benytter en tretrinns problemløsningsmetode. 3. Den voksne forsøker å belyse saken fra flere sider. 4. Den voksne gir anerkjennelse/ bekreftelse på ønsket atferd hos barnet/barna. 5. Den voksne forklarer og resonnerer sammen med barnet/barna. I konfliktsituasjoner: Hva gjør den voksne? Forsøk å beskriver: Positivt utfall hva skjer? Negativt utfall hva skjer? 21

22 Samtaleguide Bruk gjerne bilder av de ulike aktivitetene som støtte til samtalene. Spørsmålene under er ment som en hjelp, det er viktig at samtalen blir så naturlig som mulig. Mål for samtalene er å skaffe seg kunnskap om barnas opplevelse av barnehagehverdagen. DET FØRSTE MØTET OM MORGENEN Snakk om det dere ser på bildet. Barn som kommer til barnehagen. Husker du i dag tidlig da du kom til barnehagen? Hvem var det som kom sammen med deg i barnehagen i dag? Hvem var det som møtte deg da du kom? Hvordan var det da mamma/pappa/eventuelt andre skulle gå? Spørsmålene videre er avhengig av svarene som er gitt over. Var det greit går du videre. Var det leit følger du opp: Var det noen som trøstet deg da du ble lei deg? Eventuelt hvem? Hva synes du (navnet på den voksne) skulle ha gjort da du var lei deg? Er det noen spesielle voksne eller barn du ønsker skal være i barnehagen når du kommer? Er det noe spesielt du liker å gjøre når du kommer om morgenen? MÅLTID Se på bildet av barna som sitter og spiser. (Hvordan tror du barna på bildet har det? Tror du de er sultne? ) Skap en samtale omkring måltidene i barnehagen. Pleier du å være sulten når du skal spise i barnehagen? Synes du det er koselig å spise i barnehagen? Hva pleier dere å gjøre når dere sitter ved bordet (snakke sammen, en voksen leser, er stille osv) Hvem pleier du å sitte sammen med ved bordet? Er det noe du skulle ønske var annerledes når dere spiser? Hvordan skulle du ønske at det kunne være? Hva gjør de voksne når dere spiser? Er det noen voksne du gjerne vil skal være der når dere spiser? Hvis du er sulten når det ikke er måltid, hva gjør du da? Hvem går du til? Synes du det er greit? Hvordan skulle det være hvis du fikk lov til å bestemme? SAMLINGSSTUND Se på bildet av barna som har samlingsstund. (Tror du de har det morsomt? Hva tror du de snakker om?) Synes du det er morsomt med samlingsstund i barnehagen? Hva er mest morsomt? Hva er minst morsomt? Er det noe du skulle ønske deg var annerledes? (la barnet beskrive) Hva gjør de voksne når det er samlingsstund? Er det noen av de voksne du gjerne vil skal være med på samlingsstunden? Hvordan skulle samlingsstunden være hvis du fikk bestemme? 22

23 PÅ OG AVKLEDNING Se på bildet av barna som holder på i garderoben. (hva tror du de holder på med? Hvordan tror du de har det?) Hvordan har du det når du kler på deg og skal ut? Synes du at du får den hjelpen du trenger? Hvem er det som hjelper deg? Er det noe du skulle ønske var annerledes? Har de voksne det greit når de er i garderoben? Er de blide og greie, synes du? Hender det at du blir kald og våt når du er ute? Hva gjør du da? (Hvem går du til?) Får du hjelp av noen til å skifte? Hvordan skulle det være i garderoben når vi kler på oss og av oss, hvis du fikk lov til å bestemme? INNELEK, VENNSKAP OG KAMERATSKAP Se på bildet av barna som leker inne. Hva tror du de holder på med? Hvis du var et av barna på bildet, hva ville du ha lekt da, tror du? Hvem tror du at du hadde lekt med da? Tror du at noen av de voksne hadde vært med på leken deres? Hvem av de voksne skulle du ønske ville vært med på leken din? Hva er det morsomste du vet å leke? (La barna forklare hva og hvordan still deg undrende og åpen til barnas svar.) Hvis du skulle ha med deg noen barn hjem fra barnehagen i dag hvem ville du ta med? Se på de to barna som krangler. Hva driver de med? Hva tror du har skjedd? Har du en bestevenn? Her i barnehagen? (Hvis barnet svarer nei, må du følge opp med spørsmål om hvem barnet er sammen med, og om det har noen tanker om hvordan det skal klare å få det til.) Kan du forklare meg hva som gjør at han/hun er bestevennen din? Hvordan skal en bestevenn være synes du? Er det forskjell på en bestevenn og en kamerat? Kan du forklare meg det? Synes du at du får leke nok i barnehagen? Synes du at de lekene vi har i barnehagen, er morsomme? Er det noe du skulle ønske at vi hadde i barnehagen? UTELEK, VENNSKAP OG KAMRATSKAP Se på bildet av barna som leker ute. La barnet få sette sine ord på det dere ser. Hvordan tror du disse barna har det? Hva tror du de driver på med? Hva liker du å drive på med ute i barnehagen? Hvem liker du å være sammen med når du er ute? Hva pleier dere å leke? (Få barnet til å forklare rundt leken) Synes du at vi er nok ute? Hvor er de voksne når dere leker? Hva driver de med? Hender det at de voksne er med på leken? (Hvis ja) Liker du at de voksne er med på leken? (Hvis nei) Skulle du ønske at de voksne var med på leken? 23

24 Hvem vil du helst skal være med på din lek? Hender det at du er uenig med noen når dere leker? Hva gjør du da? (Prøv å få fram om barnet opplever at de voksne hjelper til og på hvilken måte.) Hvordan skulle vi ha det hvis du fikk lov til å bestemme? (Andre lekeapparater, mer tid, mindre tid, andre grenser eller liknende) TURER OG UTFLUKTER Se på bildet av barna som går på tur. Snakk om bildet la barnet få sette sine ord på det dere ser. Hvor tror du de skal? Tror du de har det morsomt når de er på tur? Har du det morsomt når du går på tur? Husker du sist du var på tur med barnehagen? Vil du fortelle meg om det? Hvordan hadde du det da? Gleder du deg til du skal på tur med barnehagen? Hva gleder du deg til? Synes du at vi er nok på tur? Hvor liker du best å gå på tur? Skulle vi dratt oftere på tur hvis du fikk bestemme? 24

25 25

26 Råd til feiring av barnebursdager Hvordan skal vi invitere? Barnebursdagen er et privat arrangement og invitasjoner skal ikke deles ut i barnehagen. Spør i barnehagen etter adresse- og telefonliste. Hvem skal inviteres? Det kan være et stort ansvar for et barn å bestemme hvem som skal få komme i bursdagen, og hvem som ikke får komme. Det er derfor viktig at vi som foreldre tar hovedansvar for hvem som skal bli invitert, slik at ikke noen blir holdt utenfor. Det er lurt å invitere barn som naturlig tilhører en gruppe, slik at det er forståelig for de barna som ikke blir invitert. Vi kan for eksempel invitere barn i samme aldersgruppe (eks turgruppe, skolekarten), alle guttene eller jentene i en slik gruppe eller alle barna på samme avdeling. Det er ikke greit å ikke invitere ett eller to barn i en gruppe. Vi foreldre har ikke alltid oversikten over hvilke barn som er i gruppa, så da kan vi spørre barnehagens personale om råd. Gi beskjed! På bursdagsinvitasjonene blir vi bedt om å gi beskjed om barnet kommer eller ikke. Det er viktig at vi gir beskjed til de som har invitert. Det er ikke morsomt for bursdagsbarnet hvis det kommer veldig få i bursdagen. Noen barn kan ikke eller skal ikke spise noen typer mat, og da kan vi som foreldre gi beskjed om dette til de som holder bursdagen. Noen barn syns det kan være litt skummelt å være hjemme hos andre uten foreldrene sine. Dette er ikke uvanlig når barna er små. Da kan en av foreldrene være i bursdagen sammen med barnet, så blir det en positiv opplevelse likevel. Rådene er utarbeidet av FAU i Støttumveien barnehage 2013, etter ønske fra barnehagen. Det er ment som råd og veiledning til foreldre i barnehagen, og er basert på diskusjoner fra foreldremøtet 9. oktober

27 Observasjon av miljøet i barnehagen Spørsmålene nedenfor kan brukes som spørreskjema og/ eller som utgangpunkt for refleksjon blant de voksne i barnehagen, Om barnehagen kartlegger miljøet jevnlig, kan personalet oppdage endringer tidlig, og raskt sette i gang tiltak. Spørsmål JA alltid JA ofte NEI sjelden NEI aldri Er vi anerkjennende og støttende til barnas initiativ? Blir alle barn lagt merke til i like stor grad, uavhengig av type personlighet (innad eller utadvendt)? Får enkelte barn jevnlig mer positiv oppmerksomhet av oss enn andre barn? Får noen barn oftere negativ oppmerksomhet av oss enn andre barn? Er det noen barn vi har lettere for å tro på, når barn skal forklare konflikter? Er det barn vi oftere tar kontakt med, eller setter i gang aktiviteter sammen med enn andre? Involverer vi alle barna i fellesskapet, ved bordet, i samlinger og gruppeaktiviteter? Er det barn i gruppa vi tar lite kontakt med, og sjelden tar initiativ til aktiviteter sammen med? Blir enkelte barn raskere avvist enn andre når de tar kontakt med oss? Har vi større tålmodighet med enkelte barn i gruppa når det gjelder å følge dem opp og hjelpe dem? Er alle voksne bevisste om at barn ikke alltid greier å skille spøk og ironi fra alvor? Er miljøet i barnehagen preget av omsorg, anerkjennelse, varme og respekt? Er samspillet mellom barna preget av likeverd og veksling mellom hvem som bestemmer og hvem som får være med? Er det en trygg og avslappende tone i barnehagen som er preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede? La sjekklisten om barnehagens miljø jevnlig bli et diskusjonsgrunnlag i personalgruppa, på avdelingsmøter, personalmøter m.m. Er vår barnehage der vi vil den skal være i forhold til oppvekstmiljø? 27

28 Sosiale kart Barnehagene har forskjellige kartleggingsverktøy for å observere det sosiale miljøet, både med tanke på enkeltbarn og grupper. Alle disse vil sammen utgjøre det enkelte barns sosiale kart. Dette er et avkryssningsskjema hvor man signerer på de kartleggingene som er gjennomført. Noen skjer en gang, som for eksempel tilvenningssamtalen, mens andre skjer flere ganger hvert år, for eksempel TRAS. Kartlegging Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Tilvenningssamtale ved oppstart TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) 4 år trygg og klar (med helsestasjonen) Observasjoner til foreldresamtaler 28