Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Program for utredning av konsekvenser Sektor Petroleum og Energi Del 2 Februar 2011

2 Forord Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) at denne vil danne utgangspunkt for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Stortinget har gjennom behandlingen av forvaltningsplanen gitt sin tilslutning til utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner for de andre havområdene. Det er et nasjonalt mål at det skal utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder innen 2015, jf. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II) sagt at den vil "ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen" i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjennomføres sektorvise utredninger av konsekvenser. Det skal lages seks utredninger hhv for petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri, sjøtransport, land- og kystbasert aktivitet og av klimaendring, langtransportert forurensning, havforsuring m.m. Oljedirektoratet (OD) er ansvarlig for å utrede konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Første steg i denne prosessen var å utarbeide et forslag til program for utredning av konsekvenser, foreliggende program. Dette dokumentet ble presentert på en høringskonferanse desember 2010 samt at det ble lagt ut på nettet for 3 mnd høringsperiode. Sektorutredning petroleum vil bli utarbeidet i henhold til programmet for utredning av konsekvenser, inkludert en vurdering av de mottatte uttalelser. Arbeidet med sektorutredning for petroleum vil utføres av en arbeidsgruppe ledet av Oljedirektoratet og med deltakere fra Havforskningsinstituttet, Klima- og Forurensningsdirektoratet og Petroleumstilsynet. I henhold til mandat skal ferdigstilte utredninger sendes på tre måneders høring 15. september 2011 Stavangerr, 1. februar 2011 Arbeidsgruppe Sektor Petroleum og Energi Bente Jarandsen Ingvild Røsland Per-Erik Iversen Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Klima- og forurensningsdirektoratet Henning Natvig Statens strålevern Bjørn Einar Grøsvik Havforskningsinstituttet - Side 2 -

3 Forkortelser BAT DN FiDir HFNH HFNS HFB HI KDir Klif NOFO OD OED Ptil RKU RNB SFT SSB SVO Best tilgjengelige teknikker Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (inkludert Lofoten) Havforskningsinstituttet Kystdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet Norsk Oljevernforening for Operatørselskap Oljedirektoratet Olje- og energidepartementet Petroleumstilsynet Regional konsekvensutredning Revidert nasjonalbudsjett Statens forurensningstilsyn (Nå: Klif) Statistisk sentralbyrå Spesielt verdifulle områder - Side 3 -

4 Innholdsfortegnelse del 2 1 Innledning Om petroleumssektoren Bakgrunn, utviklingstrekk, statusbeskrivelser etc Utfordringer og rammebetingelser Sektorens aktiviteter Framtidsbilder Sektorens utvikling og bruk av framtidsbilder Forventet aktivitet fram mot Risikovurderinger Vurderinger av fare for ulykker, usikkerhet og ulykkesrisiko Vurderinger knyttet til forebyggende tiltak, konsekvensreduserende tiltak m.v Bekjempelse av akutte utslipp ved kilden Beredskap mot akutt forurensning Miljørisiko Miljøteknologi og annen teknologi Konsekvenser på miljø Status for miljøpåvirkninger fra sektoren Sektorenes konkretisering av påvirkningsfaktorer og utredningstema Påvirkningsfaktorer Utredningstemaer Sektorens metode for vurdering av konsekvenser for andre sektorer Konsekvenser for fiskeri Konsekvenser for Skipstrafikk Mal for sektorutredningens sammendrag Beskrivelse av datagrunnlag Beskrivelse av kunnskapsbehov for utredningen Litteratur Side 4 -

5 Sammendrag Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Skagerrak. Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak, samt områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Foreliggende dokumentet er endelig program for utredning av konsekvenser fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Dokumentet omhandler spesifikke saker som angår petroleumsvirksomhet, mens felles utredninsgprogram for alle delutredningene som inngå i Forvaltningsplanen for Nordsjøen foreligger som eget dokument. Norsk kontinentalsokkel er siden 1965 trinnvis åpnet for petroleumsvirksomhet (sekvensiell utforskning). Petroleumsaktivitetene i Nordsjøen har siden oppstarten tidlig på 1960-tallet gjennomgått en stor utvikling, og store mengder olje og gass er funnet og utvunnet. Nordsjøen regnes i dag, etter nærmere 50 års virksomhet, som et modent område i petroleumssammenheng. Kjennetegn på modne områder er kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I slike områder regnes sannsynligheten for å gjøre nye funn som stor, mens sannsynligheten for å gjøre store funn er liten. Petroleumsvirksomheten gjennomgår ulike faser fra et område åpnes for undersøkelsesaktivitet og lisensiering til avslutning/disponering av innretninger på et felt. Utslipp fra alle faser av aktiviteter vil bli utredet. - Side 5 -

6 1 Innledning Styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder har fastsatt mandat for arbeidet i faggruppen som skal utarbeide det faglige grunnlaget for planen. Faggruppen skal bestå av representanter for Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, og Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Klima- og forurensningsdirektoratet leder faggruppen. Arbeidet med forvaltningsplanen koordineres av en styringsgruppe bestående av Miljøverndepartementet (leder), Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Justisdepartementet. Styringsgruppen har fastsatt mandat for arbeidet i faggruppen. Arbeidet med forvaltningsplanene for Barentshavet Lofoten (St.meld. nr. 8 ( )) og Norskehavet (St.meld. nr. 37 ( )) har gitt en modell for utarbeidelse av tilsvarende forvaltningsplaner. Mange av erfaringene fra disse arbeidene kan benyttes i arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen Skagerrak. Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak, samt områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Arbeidet skal pågå i perioden Utredningene skal gjelde perioden fram til Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det gjennomføres sektorvise utredninger av konsekvenser. Det skal lages seks utredninger hhv for petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri, sjøtransport, land- og kystbasert aktivitet og av klimaendring, langtransportert forurensning, havforsuring m.m. Foreliggende dokument er program for utredning av konsekvenser for sektor petroleum. Del 1 foreligger som eget dokument og er en felles mal for de sektorvise utredningen. I Figur 1 er prosessen med forvaltningsplanen kort skissert, med angivelse av de enkelte utredninger og dokumenter. - Side 6 -

7 Figur 1. Utredninger som danner grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen Utredningsarbeidet Felles malen (del 1 av utredningsprogrammet) for de sektorielle konsekvensutredningene skal legge til rette for senere sammenstilling av påvirkninger og konsekvenser (og samvirkende effekter mellom disse) for miljø og for andre sektorer. Arbeidet skal videre legge til rette for en samlet vurdering av sårbarhet for ulike påvirkninger. Fellesmalen skal også angi felles utredningstema som skal brukes så langt dette er mulig, samt et sett forventede framtidsbilder og sannsynlighet for mulige uhellshendelser, basert på dagens kunnskap, for bruk i utredningene. Framtidsbilde med sannsynligheter for mulige uhellsutslipp basert på dagens kunnskap er synliggjort i et eget dokument. De sektorvise utredningene skal også vurdere konsekvenser for de særlig verdifulle områder som er definert i arealrapporten. Utredningene skal, så langt det er mulig, baseres på det samme datagrunnlaget. Dette består av en arealrapport med miljø- og ressursbeskrivelse og beskrivelse av viktige områder for næringene samt en - beskrivelse av spesielt verdifulle områder. Skagerrak/?cid=44589 Følgende konsekvenser skal utredes; Konsekvenser av petroleumsvirksomhet. (OD) Konsekvenser av fornybar energiproduksjon til havs (NVE) Konsekvenser av fiskeri (Fdir) Konsekvenser av sjøtransport (KyV) Konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet (Klif) Konsekvenser av klimaendring, langtransportert forurensning, havforsuring m.m. (Klif) Skipstrafikk som er omfattes av IMO sitt regelverk (beredskapsfartøy og forsyningsfartøy) vil håndteres i Konsekvenser av sjøtransport. Mongstad, Kårstø og Kollsnes vil håndeteres i sektorutredningen av land- og kystbasert aktivitet. Utslipp til luft på disse anleggene knyttet til petroluemsloven omhandel i sektorutredning petroleum. - Side 7 -

8 Verdiskaping og samfunnsmessige forhold Faggruppen for forvaltningsplanen for Nordsjøen skal levere en rapport som samler, systematiserer og analyserer relevant sosioøkonomisk statistikk for forvaltningsplanområdet, herunder demografi, arbeidsmarked, næringsstruktur, økosystemtjenester og verdiskaping. Rapporten skal gi et bilde av nåsituasjon, utviklingen de siste årene og forventet utvikling framover. Hensikten er å synliggjøre hvilken betydning havområdet har for næringer og samfunn. Dette vil Styringsgruppen spesifiseres i et eget oppdrag på et senere tidspunkt. Verdskaping og samfunn er således ikke omfattet av denne sektorielle utredningen. Organisering og tidsplan for utredningsarbeidet Første fase i utredningsprosessen består av utarbeidelse av foreliggende forslag til utredningsprogram og høringen av dette. Høringen vil bli gjennomført ved en høringskonferanse. En viktig hensikt med forslag til utredningsprogram er å gi høringsinstansene mulighet for medvirkning i utformingen av selve utredningene. Det er derfor ønskelig og viktig at kommentarer og innspill til det foreliggende utredningsprogram blir fremmet slik at de kan tas med i det videre arbeidet. Basert på forslag til utredningsprogram og innkomne uttalelser gjennom høringsmøtet fastsettes endelig innhold i utredningsprogrammet. Et utkast til utredning av konsekvenser vil sendes på høring til berørte parter og interesseorganisasjoner før utredningen endelig ferdigstilles. Samordning med andre prosesser Faggruppen skal sørge for god koordinering med andre relevante nasjonale og internasjonale prosesser i havområdet, herunder utredning og planlegging av bl.a. fornybar energiproduksjon til havs, kabler og seilingsleder. Det er likeledes viktig med god sammenheng med påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet og arbeidet med forvaltning etter vannforskriften, bl.a. når det gjelder vurdering av tilførsler av forurensning i kystområdene. Geografisk avgrensning Arbeidet med faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak, samt områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive forhold i forvaltningsplanområdet. Økosystembasert forvaltning Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal være en økosystembasert forvaltning. Stortingsmelding nr 12 (2001-2) Rent og rikt hav, definerer økosystemtilnærming slik: Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet. En integrert og helhetlig forvaltning innebærer at en må se alle sektorenes påvirkning under ett, og at økosystemet legger rammene for hvor store totalpåvirkning som kan tillates. Utviklingen av konseptet økosystembasert forvaltning skjer med grunnlag i Malawi-prinsippene som er utarbeidet i Biodiversitetskonvensjonen. Disse prinsippene skal ivareta både samfunn, økologi, økonomi, legitimitet, bærekraftighet, åpenhet i forvaltningen etc. Det vises til egen rapport; Økosystembasert forvaltning utført av DN og HI for faggruppen. - Side 8 -

9 2 Om petroleumssektoren 2.1 Bakgrunn, utviklingstrekk, statusbeskrivelser etc. Norsk kontinentalsokkel er siden 1965 trinnvis åpnet for petroleumsvirksomhet (sekvensiell utforskning). Dette innebærer at resultater og erfaringer fra ett område brukes for å åpne nye områder. I perioden 1969 til 1979 var det bare Nordsjøen som var åpen for petroleumsaktivitet. Skagerrak er i dag ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. I 1987 ble det igangsatt forberedelse til en konsekvensutredning for hele Skagerrak. Regjeringen foreslo i St meld nr 26 ( ) Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen at en del av Skagerrak skulle gjøres tilgjengelig for letevirksomhet. Et stortingsflertall sluttet seg til dette i forbindelse med behandlingen, jf. Innst S nr 180 ( ). Et område syd for linjen N og vest for linjen 8 30 Ø, avgrenset mot dansk kontinentalsokkel, åpnes ikke generelt for letevirksomhet, men det vil kunne gis tillatelse til å bore et begrenset antall letebrønner, maksimalt 4 i området, før en eventuelt tar spørsmålet om videre åpning opp med Stortinget. I forbindelse med myndighetsbehandlingen av spørsmålet om leteboring i Skagerrak tok svenske myndigheter kontakt og ønsket tilleggsutredninger for mulige konsekvenser for den svenske vestkysten. Etter en samlet vurdering i forhold til miljø- og fiskerihensyn (St.meld. nr. 46 ( ) Olje- og gassvirksomheten), samt aktivitetsnivået i sektoren, fant regjeringen ikke grunnlag for å tildele utvinningstillatelser i Skagerrak. På den norske kontinentalsokkelen har Stortinget åpnet for petroleumsaktiviteter i større deler av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Sør (Figur 2). Figur 2. Områder med petroleumsvirksomhet (Kilde: OD) - Side 9 -

10 Oljedirektoratets anslag over uoppdagede petroleumsressurser i områdene på sokkelen er på til sammen 3,4 milliarder Sm 3 utvinnbare oljeekvivalenter. Ressursene fordeler seg nokså likt mellom de tre regionene, med om lag 37 prosent i Nordsjøen, om lag 37 prosent i Norskehavet og om lag 26 prosent i Barentshavet. Kartet nedenfor viser olje- og gassfelt samt rørledninger som frakter olje og gass fra feltene til terminaler på land og mellom landene rundt Nordsjøbassenget (Figur 3). For detaljert informasjon om felt og produksjon i Nordsjøen vises til aktivitetsrapport fra petroleumssektoren. I den rapporten beskrives også petroleumsvirksomhet fra andre lands kontinental sokler i Nordsjøen på et overordnet nivå. Petroleumsvirksomhet uten for norsk territorium i Nordsjøen som evt har påvirkninger i norsk del av Nordsjøen vil bli beskrevet på et overordnet nivå i sektorrapporten petroleum. Figur 3. Oversikt over petroleumsvirksomhet i Nordsjøen (kilde: OSPAR). Petroleumsaktivitetene i Nordsjøen har siden oppstarten tidlig på 1960-tallet gjennomgått en stor utvikling, og store mengder olje og gass er funnet og utvunnet. Nordsjøen regnes i dag, etter nærmere 50 års virksomhet som et modent område i petroleumssammenheng. Kjennetegn på modne områder er kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I slike områder regnes sannsynligheten for å gjøre nye funn som stor, mens sannsynligheten for å gjøre store funn er liten. I modne område er infrastrukturen mange steder godt utbygd. Men levetiden til den eksisterende infrastrukturen er begrenset, og det er derfor viktig å påvise og vinne ut ressursene i området før infrastrukturen blir stengt ned. Dersom det ikke lar seg gjøre, kan lønnsomme ressurser bli liggende igjen fordi funnene er for små til å forsvare en egen utbygging av infrastruktur. I disse områdene har myndighetene vurdert det som viktig at industrien får tilgang til områdene, slik at de ressursene som er - Side 10 -

11 tidskritiske kan vinnes ut til rett tid. I tillegg er det viktig at arealene som industrien får tildelt, blir utforsket på en rask og effektiv måte. Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge og finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Gjennom 40 år har næringen skapt verdier for rundt 8000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. I 2009 stod petroleumssektoren for 22 prosent av verdiskapningen i landet. Verdiskapningen i petroleumsnæringen er nærmere tre ganger høyere enn i landindustrien, og omkring 22 ganger den samlede verdiskapningen i primærnæringene. Funn av olje på Ekofisk feltet i 1969 var det første oljefunn på norsk sokkel. Produksjonen startet opp 15. juni I årene etterpå ble det gjort en rekke store funn og i dag er det 66 felt i produksjon på norsk sokkel, derav 53 felt i Nordsjøen. Halvparten av den totale norske oljeproduksjonen fram til utgangen av 2008, 1646 millioner Sm 3, kom fra feltene Ekofisk, Statfjord, Oseberg og Gullfaks, som alle ligger i Nordsjøen. Produksjonen fra de største oljefeltene har avtatt de siste 10 til 15 årene, men mange mindre felt bidrar til å dempe produksjonsfallet. Gasseksporten startet i 1977 fra Frigg og Ekofisk. Samme år startet også gasseksporten fra to mindre felt sør i Nordsjøen, Cod og Vest Ekofisk. Til nå har Troll stått for nær en fjerdedel av den totale gassproduksjonen, og i 2008 kom over 60 prosent av produksjonen fra feltene Troll, Sleipner, Åsgard og Ormen Lange. (Åsgard og Ormen Lange ligger i Norskehavet.) Den nordlige delen av Nordsjøen omfatter hovedområdene Tampen og Oseberg/Troll. I den nordlige delen av Nordsjøen er det i dag 23 felt i produksjon og tre felt som er under utbygging: Gjøa, Vega og Vega Sør. Det forventes fortsatt produksjon i den nordlige delen av Nordsjøen i mer enn 20 år. Den midtre delen av Nordsjøen omfatter hovedområdene Frigg, Balder/Heimdal og Sleipnerområdet. Det er i dag 19 felt i produksjon i den midtre delen av Nordsjøen og flere funn er under planlegging for utbygging. Seks felt i Frigg området har avsluttet produksjonen, og innretningene er fjernet ( ). Det er mulig at noen av disse feltene kan bli bygget ut på nytt på et senere tidspunkt. Den sørlige delen av Nordsjøen omfatter hovedområdet Ekofisk. Den sørlige delen av Nordsjøen er fremdeles en viktig petroleumsprovins for Norge, 40 år etter at Ekofiskfeltet ble funnet. Ekofisk er nå det største olje-feltet på norsk sokkel, målt i daglig produksjon. I den sørlige delen av Nordsjøen er det nå 11 felt i produksjon, mens to felt er under utbygging: Yme og Oselvar. Syv felt har avsluttet produksjonen, mens ett av dem, Yme, gjenåpner for ny produksjon i løpet av høsten Det er fremdeles store ressurser igjen i den sørlige delen av Nordsjøen, særlig i de store krittfeltene helt i sør (Ekofisk og Valhall). 2.2 Utfordringer og rammebetingelser De overordnede rammebetingelsene for petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er gitt i petroleumsloven. Petroleumsloven gjelder for petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon, det vil i praksis særlig si på kontinentalsokkelen. Loven gjelder også petroleumsvirksomhet i og utenfor riket og norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av overenskomst med fremmed stat. Før virksomhet kan igangsettes, må et område formelt åpnes for petroleumsvirksomhet, jf petroleumsloven 3-1. Åpning av nytt område for petroleumsvirksomhet forelegges Stortinget. Konsekvensutredning utgjør en del av grunnlaget for en slik åpningsprosess, jf petroleumsforskriften kapittel 2A. Det er Olje- og energidepartement (OED) som kunngjør innbydelse til å søke om utvinningstillatelse for petroleum på den norske kontinentalsokkel i henhold til lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet, og forskrift 27. juni 1997 nr.653 til lov om petroleumsvirksomhet, heretter kalt petroleumsloven og petroleumsforskrift. - Side 11 -

12 Søkere kan søke om deltakelse som gruppe eller individuelt. Til grunn for tildeling av utvinningstillatelsene ligger saklige, objektive, ikke-diskriminerende og kunngjorte kriterier. Utlysningsteksten inneholder en nærmere redegjørelse for hvilke vilkår og kriterier som vil bli lagt til grunn ved tildeling. På bakgrunn av de innkomne søknader setter myndighetene sammen en gruppe av selskaper for hver utvinningstillatelse, eller det kan gjøres tilpasninger i en gruppe som har avgitt gruppesøknad. Myndighetene utpeker en operatør for interessentskapet, jf petroleumsloven 3-7. Operatøren forestår den operative virksomheten som utføres i medhold av tillatelsen. I forkant av utlysning av en ny konsesjonsrunde blir selskapene invitert til å nominere blokker de mener bør inkluderes i runden. Basert på dette utarbeider Oljedirektoratet en anbefaling til Olje- og energidepartementet om hvilke blokker som bør bli lyst ut. Anbefalingen fra Oljedirektoratet er basert på følgende kriterier: Oljedirektoratets geologiske vurdering av områdene Unngå områder med stor geologisk avhengighet (trinnvis utforskning) Inkludere områder med mulighet for interessant utforskning av nye og/eller forskjellige letemodeller Selskapenes nominering Miljøvern- og Fiskeridepartementet gir også sine vurderinger av de foreslåtte blokkene til Olje- og energidepartementet som beslutter hva som skal lyses ut basert på alle innspill. Det har ikke blitt utlyst blokker i Nordsjøen i 20. eller 21.konsesjonsrunde. Regjeringen innførte i 2003 ordningen med tildeling av utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne deler av kontinentalsokkelen (St.meld. nr. 38 ( ). Om petroleumsvirksomheten). I den første runden ble hele Nordsjøen utlyst, og arealmessig er det den største runden som har vært kunngjort. Innenfor de områdene som er åpnet for petroleumsvirksomhet får selskapene i tillegg tilgang på areal ved å søke om utvinningstillatelser i konsesjonsrunder samt gjennom kjøp og bytte av andeler i utvinningstillatelser. Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger (PAD) er underlagt detaljerte krav i petroleumslov og -forskrift. Planene omfatter, i tillegg til en utbyggings- eller anleggsdel, en konsekvensutredningsdel. Godkjennelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster og tillatelse til anlegg og drift av innretninger vedtas av Kongen i statsråd og i tillegg av Stortinget avhengig av prosjektets prinsipielle og samfunnsmessige betydning, samt prosjektets investeringsramme. Øvre grense for samlede investeringer per prosjekt som kan godkjennes av Kongen i statsråd vedtas årlig av Stortinget. For 2010 er øvre grense fastsatt til 10 mrd. kroner. Før en utvinningstillatelse eller en tillatelse til anlegg og drift av innretning utløper eller oppgis, eller bruken av en innretning endelig opphører, skal rettighetshaver fremlegge en avslutningsplan. På grunnlag av planen fatter myndighetene et vedtak om disponering av innretningene og fastsetter en frist for gjennomføring av vedtaket. Ifølge OSPAR-konvensjonen skal alle innretninger fjernes etter at feltet er stengt ned. Det kan gis unntak for betongstrukturer samt for nedre del av store stålstrukturer etter en total vurdering og konsultasjon med OSPAR. Petroleumsloven og den tilhørende petroleumsforskriften utgjør det sentrale regelverket for ressursforvaltningen innenfor petroleumsvirksomheten. Dette regelverket kommer til anvendelse for - Side 12 -

13 mellom annet undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser (herunder utvinning av petroleum), avslutning av petroleumsvirksomhet, krav om konsekvensutredninger, materiale og opplysninger samt styringssystem for virksomheten. Ressursforskriften og måleforskriften gir utfyllende bestemmelser til petroleumslov og -forskrift. Måleforskriften gir også utfyllende bestemmelser til CO 2 -avgiftsloven. Det samme med Klimakvoteloven- og kvoteforskiften. Lov om vitenskapelige undersøkelser gjelder vitenskapelig utforskning av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. De mest sentrale forskriftene for petroleumsvirksomheten, hva gjelder krav til design, operasjoner og styring er: o o o o o Rammeforskriften som stiller overordnede helse-, arbeidsmiljø-, ytre miljø- og sikkerhets krav til petroleumsvirksomheten Styringsforskriften som stiller krav til risikostyring, strategi, ledelse, oppfølging og kontroll av virksomheten med mer Innretningsforskriften som stiller krav til design og utforming av innretninger, utstyr, sikkerhetsbarrierer osv Aktivitetsforskriften som spesifiserer krav til operasjoner, vedlikehold, utslipp, overvåking, beredskap, trening og øvelser med mer Opplysningspliktforskriften - som stiller krav til nødvendig informasjon som skal sendes myndighetene ved søknad eller annen rapportering Klimakvoteloven med tilhørende forskrifter samt forurensingsloven gjelder mht utslipp fra virksomheten. Når det gjelder utslipp til sjø i Nordsjøen er virksomheten pålagt null miljøskadelig utslipp. I Stortingsmelding nr 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling ble det formulert et mål om null utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten. Målet gjaldt umiddelbart for nye utbygginger og skulle nås innen utgangen av 2005 for eksisterende innretninger. Målet skal nås innenfor akseptable rammer for miljøfare, sikkerhet og økonomi. I en ny stortingsmelding i 2003 presiserte regjeringen målet om null miljøfarlige utslipp til sjø; Nullutslippsmål for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø slik de er spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 ( ): Miljøfarlige stoffer: Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen svart 1) kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og rød 2) kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon). Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) Stoffer innen gul og grønn kategori Borekaks Andre stoffer som kan føre til miljøskade. - Side 13 -

14 Kjemikalier i svart kategori omfatter blant annet stoffer som står på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Kjemikalier i rød kategori kan være miljøfarlige og skal derfor prioriteres for utskifting med mindre miljøfarlige alternativer. Det er utarbeidet en rapport (januar 2009) av Statens forurensningstilsyn (Klima og forurensningsdirektoratet), Oljedirektoratet og Statens strålevern som vurderte kostnader og nytte for miljø og samfunn ved nullutslipp. På bakgrunn av anbefalinger i denne rapporten er radioaktivitet (TENORM) inkludert i nullutslippsmålet. (St.meld.nr.37 ( ) helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet ) Generasjonsmålet innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen Noen miljøgifter er det likevel ikke mulig å stanse utslippene av helt, fordi de kan dannes utilsiktet i ulike prosesser, slik som PAH og dioksiner. Målet er da å stanse utslippene så langt som mulig. Et første skritt på veien mot å nå målet i 2020 er å nå utslippsmålet for prioriterte miljøgifter, der det er mål om stans eller vesentlige reduksjon i utslippene senest innen Sektorens aktiviteter Petroleumsvirksomheten gjennomgår ulike faser fra et område åpnes for undersøkelsesaktivitet og lisensiering til avslutning/disponering av innretninger på et felt. Innen de ulike faser finnes en rekke ulike aktiviteter som i større eller mindre grad er relevante i forhold til mulige konsekvenser på miljø og andre brukere av havet. De faser/hovedaktiviteter som planlegges inkludert i utredningsarbeidet er: Undersøkelsesfasen før konsesjonstildeling: Seismikk Grunne kjerneboringer Elektromagnetiske målinger m.m. Utvinningsfasen fra en konsesjon blir tildelt til den oppgis/tilbakeleveres: Letefasen Seismikk (ofte av ulik årgang og omfang) Forundersøkelser (grunn seismikk, geotekniske studier) Lete- og avgrensningsboringer Utbyggingsfasen Forundersøkelser Forboringer Trasevalg for rørledning Valg av konsept Arealbeslag (installering, marine operasjoner) Driftsfasen Arealbeslag Utvinningsboringer Seismikk på feltet Produksjon av olje og gass Økt utvinning Avslutningsfasen Når en tillatelse er tilbakelevert kan den bli gjort tilgjengelig for andre å søke på. Det kan skyldes at der finnes petroleumsfeller som ikke er blitt undersøkt tidligere eller at en ønsker å gjenåpne et nedstengt felt. Da kan produksjonsfasen repeteres gjennom ny konsesjonstildeling. - Side 14 -

15 Ny kunnskap og nye geologiske og geofysiske metoder/teknologi gjør at et område kan utforskes flere ganger før en kan avskrive det som ikke prospektivt eller ferdig utforsket. Seismiske undersøkelser gjennomføres for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass under sjøbunnen, og for enkelte felt senere i produksjonsfasen for å følge utviklingen i reservoaret. Innsamlingen skjer enten ved at det taues kabler etter et skip som sender lydbølger ned i havbunnen, eller at kablene legges på havbunnen for å redusere støykilder som kan ødelegge det seismiske bildet av undergrunnen. Utfordringen i forbindelse med seismikk er areal beslag i områder der det foregår fiskeri aktivitet. Utvikling i teknologi og økt kunnskap om berggrunnen gjør at det kan være behov for at et område undersøkes flere ganger for å forbedre datakvaliteten. Typisk vil være at en starter med 2D innsamling med relativt stor avstand mellom linjene i en undersøkelsesfase for så å snevre dette inn til et tett datanett innsamlet ved bruk av 3D, som gjerne er et krav for å finne det best egnete sted å bore på. Leteboring gjennomføres for å påvise eventuelle forekomster av olje eller gass. Boringen utføres med boreinnretning (flytende eller oppjekkbar). Dersom det påvises hydrokarboner kan det også være aktuelt å teste produksjonsegenskapene av disse, og det kan utføres en strømningstest (brønntest). Dette gir nødvendige data til bruk i videre analyser og planlegging for eventuell feltutbygging og er viktig for valg av utbyggingsløsning og kostnadsanalyser. Det kan også bores flere undersøkelsesbrønner i en utvinningstillatelse. Gjøres det funn kan det, avhengig av funnets størrelse, bores en eller flere avgrensingsbrønner for å beslutte om en utbygging er aktuell. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. En undersøkelsesbrønn er den første brønnen som bores på et prospekt (funnmulighet), mens en avgrensningsbrønn bores for å bestemme utstrekning og omfanget av et funn. Tidsperspektivet fra funn til drift er ca år, mens det fra åpning av et område til et felt kan være i drift typisk tar år. Før en letebrønn kan bores, er det viktig med god kunnskap om formasjonene under havbunnen. Denne kunnskapen fremskaffes gjennom seismiske undersøkelser og bruk av geologiske data fra eventuelle brønner i nærheten. Før leteboring blir det også gjort miljøundersøkelser Utslipp fra boring er hovedsakelig knyttet til borekaks (utboret bergmasse fra grunnen) med rester av borevæske, samt utslipp til luft fra kraftproduksjon og eventuell brønntest. I letefasen blir all borekaks med vedheng av vannbasert borevæske normalt sluppet ut på havbunnen eller til sjø fra boreriggen. I spesielt sårbare områder kan myndighetene kreve at borekaks håndteres uten utslipp til sjø, der det eventuelt kun tillates utslipp fra boring av topphull. Teknologi for oppsamling av kaks fra topphullet er tilgjengelig og under videreutvikling for bruk på større havdyp. Kaks med vedheng av oljebasert borevæske, som ofte benyttes ved boring i reservoarseksjonene, er ikke tillatt å slippe ut. I driftsfasen er det mer vanlig å male opp og reinjisere borekakset, da en injeksjonsbrønn lettere kan forsvares økonomisk i slike tilfeller, og man dessuten unngår transport av store mengder kaks til land. Ved bruk av oppjekkbare innretninger vil det være utslipp til sjø av jekkefett. Selve utbyggingen av et felt medfører normalt en rekke marine operasjoner for å installere innretninger enten på havbunn eller forankringssystemer for flytende innretninger, samt tilhørende rørledninger. Slike operasjoner har normalt varighet i størrelsesorden uker måneder avhengig av type og kompleksitet. Mindre utslipp til sjø kan forekomme knyttet til legging og oppstart av rørledninger. I forbindelse med trasevalg for rørledning vil det bli utført studier av havbunnen blant annet med multistråle ekkolodd og såkalt grunnseismikk. I driftsfasen produseres olje, kondensat og/eller gass fra feltet. Gjennom hele feltets levetid bores det flere utvinningsbrønner for å utvinne så mye som mulig av ressursene dess mer komplisert felt, dess flere utvinningsbrønner, og da ofte som flergrensbrønner. Tilsvarende vil behovet for brønner øke når - Side 15 -

16 produksjonen er nedadgående. Det kan drives letevirksomhet fra en produksjonsplattform der dette er aktuelt hovedsakelig for å påvise tilleggsressurser fra mindre feller i nærheten av feltet. På enkelte felt, hvor dette er mulig, samles det inn seismikk, hvor kablene kan legges permanent på havbunnen over feltet for at en over lengre tid kan følge med på hvordan petroleumsressursene beveger seg (såkalt 4D havbunnsseismikk). Produksjonsstrømmen behandles normalt på feltets innretning(er) for å skille olje og gass, og fraseparere eventuelt produsert vann. Olje lagres og transporteres med skip eller eksporteres direkte med rørledning. Gass eksporteres normalt via rørledninger. Utslipp til sjø er stort sett knyttet til boreoperasjoner og produsert vann, avhengig av hvilken løsning feltet har for håndtering av produsert vann. Fra en rekke felt reinjiseres det produserte vannet tilbake i grunnen, enten for trykkstøtte eller for deponering. Dersom reinjeksjon ikke er mulig, blir vannet renset før utslipp til sjø. Avvikling består i at brønner plugges og etterlates. Feltets innretninger og rørledninger rengjøres og disponeres i henhold til den avviklingsbeslutning som fattes av Stortinget eller Regjeringen. For innretninger følges bestemmelsene som vedtatt i OSPAR (98/3). Disponering av rørledninger vurderes fra sak til sak, hvor spesielt hensynet til fiskeri vektlegges ved valg av løsning. Utredningen vil beskrive hovedtrekkene mht hva som gjøres i forbindelse med å finne CO 2 lagringsplasser på norsk sokkel. Olje- og energidepartementet har gitt Gassnova SF tillatelse til å samle inn seismikk for å finne lagringslokaliteter for permanent lagring av CO 2. Det er første gang det gis en undersøkelsestillatelse for CO 2 på norsk sokkel. Høsten 2008 samlet Oljedirektoratet inn 3Dseismikk ved Trollfeltet i Nordsjøen. Hensikten er å kartlegge om Johansenformasjonen ved Troll egner seg for permanent lagring av karbondioksid (CO 2 ), samt å finne ut hvor injeksjonsbrønner for karbondioksid bør plasseres. Gassnova har nå fått en undersøkelsestillatelse som omfatter innsamling av seismikk sør for området som er dekket av seismikken fra Foretaket ønsker å få mer kunnskap omområdet hvor det kan være aktuelt å bore en brønn. Innsamlingen startet i juni Framtidsbilder Utslippsprognoser til sjø og luft knyttet til petroleumsvirksomheten er basert på Oljedirektoratet (OD) sitt mest realistiske framtidsbilde av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen frem mot 2030 (status pr sommer/høst 2010). Det er viktig å presisere at det er stor usikkerhet i de utslippsprofiler, spesielt der utslippsprognoser er basert på uoppdagede ressurser. Prognoser som innrapporteres er konfidensiell informasjon. Dette gjør at produksjon - og utslippskurver i framtidsbildet er presentert som hovedtrender/samleprofiler for de områder av sokkelen hvor man forventer produksjon med tilhørende utslipp Sektorens utvikling og bruk av framtidsbilder De utvinnbare petroleumsressurser klassifiseres i oppdagede og uoppdagede ressurser. De oppdagede ressursene inndeles i utvinningsprosjekter som er under gjennomføring; reserver, og utvinningsprosjekter som er under planlegging; betingede ressurser. Dette omfatter petroleumsmengder som med tiden vil bli satt i produksjon. Hovedgruppene er inndelt i prosjektstatuskategorier nummerert fra 1 til 8, hvor 1 omfatter felt i produksjon og 8 omfatter uoppdagede ressurser som ennå ikke er kartlagt, men antas å være til stede (Figur 4). Systemet gjør det også mulig å skille mellom petroleumsmengder fra opprinnelig planlagt produksjon og petroleumsmengder fra prosjekter for økt utvinning. - Side 16 -

17 Figur 4. OD sine ressurklasser. Prognosen er basert på en lang rekke forutsetninger, blant annet økonomiske forutsetninger. Vesentlige endringer i de økonomiske forutsetningene (kostnader og eller produktpriser) i forhold til nivået i 2009 vil kunne gi betydelig endringer i produksjonsnivå. Tallene som presenteres er basert på dagens kunnskap, og beheftet med stor usikkerhet. Dette gjelder spesielt tallene fra og med 2020 og utover i tid. Hovedforutsetningene for fremtidsbildet er at dette skal være mest mulig realistisk ut i fra kunnskap om geologi, felt/funn og muligheter for funn Forventet aktivitet fram mot 2030 Framtidsbilde av petroluemsvirksomhet i Nordsjøen i 2030 er beskrevet i et egent notat sammen med framtidsbilder fra andre sektorer. I samme notat er prosessen mht å komme frem til risiko for akutte utslipp i 2030 skissert. Framtidsbilde skal som dagens aktivitet konsekvensutredes mht normal aktivitet og mulige uhellsutslipp. Så langt det er mulig vil man foreta kvantitative analyser. Der dette ikke er mulig vil det gjøres faglige vurderinger. Konsekvenser vil så langt dette er mulig beskrives i Nordsjøen kyst og hav, Skagerak kyst og hav og i de særlige verdifulle områdene. Konsekvenser av utslipp fra framtidsbildet vil bli vurdert mht ulike hendelser og ulike rater og varigheter. Utslipp til sjø og luft fra petroleumsvirksomheten er i framtidsbildet basert på: Dagens krav mht utslipp til sjø definert i St.meld. nr.26 ( ) og krav til reduksjon i utslipp til luft og Kvoteloven - klimakvoteforskriften Kontinuerlig forbedring med fokus på reduksjon av utslippskomponenter til luft og miljøskadelige utslipp til sjø Sameksistens med andre næringer Overtrålbare havbunnsinstallasjoner og rørledninger NOx reduksjoner (NOx avtalen) For utslipp fra boring antas at samme forutsetninger vil gjelde som for en typisk brønn i Nordsjøen Generelt krav om 78 % effektivitet av nmvoc ved bøyelasting og regularitet på 95 % - Side 17 -

18 3 Risikovurderinger 3.1 Vurderinger av fare for ulykker, usikkerhet og ulykkesrisiko Enhver beskrivelse av risiko er beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet fordi risiko er avhengig av svært mange risikopåvirkende faktorer og kombinasjoner av disse, som dessuten er i kontinuerlig endring. Noen risikopåvirkende faktorer er områdespesifikke, som for eksempel værforhold, reservoarforhold, vanndybde, rasfare, jordskjelvsfare, skipstrafikk mv. Andre risikopåvirkende faktorer er knyttet til utbyggingsløsning og tekniske løsninger som velges, operasjoner som gjennomføres, aktører som deltar i virksomheten, måten virksomheten organiseres på mv. Det er også en rekke risikopåvirkende faktorer som er av mer generell karakter og som gjelder uavhengig av lokasjon, aktør, utbyggingskonsept osv. Dette er for eksempel konjunkturendringer og rammebetingelser som settes for petroleumsvirksomheten, aktørbilde, aktivitetsnivå mv. Det er ulike typer utbyggingsløsninger som kan velges for å gjennomføre petroleumsvirksomhet i planområdet. Hver løsning vil i utgangspunktet ha sikkerhetsmessige fordeler og ulemper. Beslutninger tatt i en tidlig fase i et utbyggingsprosjekt påvirker ulykkesrisiko i resten av prosjektets levetid. Dette blir diskutert videre i vurderingene av risikobildet. Ved å fokusere på gode designløsninger på konsept, system- og komponentnivå i tidlig fase, kan mulighetene for at ulykker og akutte utslipp reduseres betydelig for alle konsepter og i alle faser. Aktørene i petroleumsvirksomheten er gjennom regelverket pålagt å opparbeide seg en detaljert kunnskap om egen virksomhet, analysere risiko i alle faser og på alle nivåer, for å iverksette robuste tiltaksom er tilpasset de spesifikke tekniske, operasjonelle og kontekstuelle forholdene i hvert enkelt tilfelle og som ivaretar regelverkets funksjonskrav. De involverte er således pålagt å gå systematisk frem for selv å forsikre seg om, og for å kunne demonstrere for myndighetene og andre interessenter, at de ivaretar regelverkskrav og gjør det som praktisk mulig. Aktørene gjennomfører til dette formålet en rekke risikovurderinger i alle faser av virksomheten og på alle nivåer i organisasjonen. Deres risikovurderinger har til hensikt å forstå hvilke uønskede hendelser som kan skje i virksomheten, for å iverksette nødvendige tiltak som kan forhindre at hendelser skjer i praksis, og dermed styre risiko. HMS-regelverket omfatter krav til teknologi, operasjoner, styringssystemer i erkjennelse av at årsak til uønskede hendelser og ulykker er sammensatt. Disse krav skal omsettes til konkrete løsninger som er tilpasset de spesifikke utfordringene som gjelder i hver enkelt virksomhet. Regelverket vil således være ulikt krevende å oppfylle avhengig av særegenhetene til hver enkelt virksomhet. Antall akutte utslipp har gått klart ned de senere år, mens volumet som er sluppet har variert fra år til år. Fortsatt er det flere mindre lekkasjer av olje eller kjemikalier fra petroleumsvirksomheten, og derfor fremdeles et potensial for forbedring. Utslipp fra offshore virksomhet med størst potensial for betydelige konsekvenser er knyttet til oljeutblåsninger, brudd på større rørledninger eller havari av lagertankere eller transporttankere. I sektorutredningen vil det gjøres en vurdering av ulykkesrisiko knyttet til petroleumsvirksomheten i planområdet. I den senere tid har man oppdaget lekkasjer fra injeksjon av produsert vann og borekaks. Dette vil bli vurdert i utredningen. Utsiraformasjonen er en geologisk formasjon av porøs sandstein som strekker seg over et stort område i den søndre norske delen av Nordsjøen. Utsira reservoaret strekker seg over et område som inkluderer viktige felt som Sleipner-, Frigg-, Oseberg- og Tampen. De fleste feltene innenfor dette området bruker Utsiraformasjonen til injeksjon av ulike produktstrømmer, deriblant produsert vann. Utsiraformasjonen brukes også til injeksjon av CO 2 fra gassproduksjonen på Sleipner. Dette er en prosess som har pågått i 12 år, og det er injisert over 10 millioner tonn CO 2 der. - Side 18 -

19 3.2 Vurderinger knyttet til forebyggende tiltak, konsekvensreduserende tiltak m.v Bekjempelse av akutte utslipp ved kilden Beredskapsplikten innebærer blant annet at operatørselskapene skal analysere sitt behov for havgående beredskap, og sette ytelseskrav til beredskap i kyst- og strandsone som funksjon av antatt oljemengde i nærmere angitte eksempelområder langs kysten. Beredskapsplikten blir ytterligere presisert ved at det i Klima- og forurensningsdirektoratets tillatelser gis mer spesifikke krav blant annet til bekjempelse nær kilden og i drivbanen mot kysten enn tidligere. Miljøpåvirkning som følge av akutte utslipp er blant annet avhengig av utslippets varighet og mengde. Utredningen vil beskrive aktuelle utfordringer og dagens beredskap i tilfelle en utblåsning (brønnkontroll, avlastningsboring), og rørledningslekkasje eller -brudd Beredskap mot akutt forurensning Petroleumsvirksomheten har plikt til å ivareta eget beredskapsbehov, denne beredskapen skal inngå i den nasjonale beredskapen som Kystverket har ansvar for. Norsk Oljevernforening for operatørselskap (NOFO) er etablert av operatørselskapene for å ivareta planlegging og gjennomføring av beredskapstiltak, etter oppdrag fra operatørselskapene. Etter 2002 har de økt antallet havgående opptakssystemer, og foretatt forbedringer og utskiftninger av materiellet. De har også identifisert behov for ny teknologi, og er i ferd med å gjennomføre et teknologiprogram for å ivareta dette. Eksisterende beredskap i området vil bli beskrevet (organisering, infrastruktur, utstyr mv.), og sett i en større sammenheng med annet virksomhet i området (jf. sektorutredninger for skipstrafikk og fiskeri). Spesifikt skal det gjøres vurderinger av effektiviteten av beredskapsutstyr under de rådende forhold i analyseområdet. Herunder vurdering av spesielle forhold som fjernmåling, bruk av dispergeringsmidler, egnethet av lenser og opptaksutstyr gitt det lokale vær og klima, og hvordan lysforhold påvirker beredskapen. Beskrivelse av teknologiutvikling innen oljevernutstyr vil bli gitt mht en vurdering av dennes effektivitet under ulike forhold og når teknologien forventes å være tilgjengelig. 3.3 Miljørisiko Basert på vurderingene av ulykkesrisiko vil det i sektorutredningen bli gjort en vurdering av miljørisiko der modellering av oljedrift og analyse av mulig skade på fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og strand vil bli gjennomført for relevante utslippsscenarioer (ulike rater og varigheter) fra framtidsbildet. Vurderingen vil bli vurdert sett i sammenheng med sektorutredningene for de andre næringene. Så langt dette er mulig og forsvarlig vil det bli foretatt kvantitative analyser basert på dagens kunnskap og metodikk/metoder. 4 Miljøteknologi og annen teknologi Med miljøteknologi menes her teknologi av betydning for å redusere regulære utslipp, forebygge akutte utslipp, bekjempe ulykker ved kilden og øke effektiviteten av beredskapen. Det vil gis en oversikt over miljøteknologiske løsninger som anvendes i dag og teknologier som er under utvikling/utprøving. Det foregår nå en teknologiutvikling innenfor en rekke relevante områder. Undervannsproduksjonsanlegg uten overflateinnretninger får stadig større omfang og bruksområdet utvides til å kunne håndtere mer kompliserte reservoarer og større transportavstander til mottaksterminalen som kan ligge på land. Prosessanlegg, styring og overvåking av produksjonen kan da flyttes i sin helhet til land. Dette minimerer mulig konflikt med fiskerinæringen, reduserer - Side 19 -

20 potensielle utslippskilder, og forbedrer arbeidsmiljø ved å ikke ha permanent bemanning til havs på produksjonsinnretninger eller forsyningsbåter. En rekke av teknologielementene for plattformfrie produksjonsløsninger er per i dag tilgjengelige. Stor forskningsinnsats er rettet inn mot videre utvikling, både fra oljeselskaper og fra myndigheter gjennom blant annet forskningsprogrammene Petromaks og Demo Eksempler er undervannsseparasjon som har vært under uttesting i flere år på Troll oljesone, hvor det produserte vannet injiseres direkte tilbake i et underliggende reservoar på en miljøvennlig måte. Tilsvarende løsning ble i 2008 igangsatt på Tordis, der det i tillegg ble benyttet undervannspumpe for olje- og gasstrømmen. Bruk av overvåkningssystemer på undervannsanleggene og kommunikasjon via fiberoptikk til land vil gi en mer effektiv tilstandsovervåking av anleggene, og bidra til å forhindre utslipp og lekkasjer. Her er det også ny teknologi under utvikling. Det har vært stor fokus på bruk av mindre kjemikalier, og det pågår kontinuerlig forskning på alternative løsninger. Et eksempel er bruk av hydraulikkolje for styring av ventiler på undervannsanleggene, hvor utviklingen har gått via grønne kjemikalier, til lukkede systemer med oppsamling til neste trinn hvor elektrisk styrte systemer vil bli benyttet. Teknologiutvikling er i gang på en rekke av disse områdene både nasjonalt og internasjonalt; nasjonale eksempler er undervannseparasjon på Tordisfeltet, pilottesting av undervanns gasskompresjon på Ormen Lange. 5 Konsekvenser på miljø 5.1 Status for miljøpåvirkninger fra sektoren I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6 (Forurensningsloven) 49 plikter den som forurenser å ha oversikt over miljøkonsekvensene av sin virksomhet. Klima- og forurensningsdirektoratet har også mulighet til å pålegge miljøundersøkelser i kraft av 51 i forurensningsloven. Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten stiller spesifikke krav til miljøovervåking til havs i 52, 53, 54, 55 og 56 som omfatter miljøundersøkelser av vannsøyle og bunnhabitater i forskjellige stadier av aktivitetene, samt krav til samarbeid mellom operatører innenfor samme regioner. Statens strålevern kan på samme måte i henhold til Forskrift 21. november 2003 nr.1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 24 pålegge virksomheter som forårsaker eller kan forårsake radioaktiv forurensning eller stråling i miljøet, å gjennomføre undersøkelser for å fastslå om og i hvilken grad virksomheten fører eller kan føre til radioaktiv forurensning Overvåking av bunnhabitater består i følge Aktivitetsforskriften 54 av to hovedelementer. - Grunnlagsundersøkelsen skal gjennomføres før leteboring i nye områder og før produksjonsboring. - Regulære feltspesifikke og regionale overvåkingsundersøkelser starter normalt etter at produksjon er startet. Bunnhabitatovervåkningen består i å ta prøver av sjøbunnen, analysere sedimentet for tungmetaller og oljeforbindelser, samt å se på biodiversiteten i bløtbunnsfaunasamfunnet. Undersøkelser av hardbunnsfauna er i oppstartfasen og alle undersøkelsene skal utføres etter standardiserte metoder (nasjonale og/eller internasjonale). Data fra overvåkingen brukes også i forbindelse med rapportering til OSPAR. Norsk sokkel er fra 1996 delt inn i elleve geografiske regioner for overvåking av sjøbunnen (Figur 5). Undersøkelsene i den enkelte regionen skal i utgangspunktet gjennomføres hvert tredje år og alternerer mellom regionene. - Side 20 -