SOSI standard generell objektkatalog Fagområde: Ledningsinformasjon versjon 4.5. Fagområde: Ledningsnett 4.5

Transkript

1 SOSI standard generell objektkatalog Fagområde: Ledningsnett 4.5 Statens kartverk november 2012

2 SOSI standard generell objektkatalog Fagområde: Ledningsnett Orientering og introduksjon 7 2 Historikk og status Kortfattet endringslogg til Kortfattet endringslogg til Omfang Omfatter Målsetting Bruksområde 10 4 Normative referanser 11 5 Definisjoner og forkortelser Definisjoner Forkortelser 12 6 Generelt om fagområdet Innledning Hovedgrupper av opplysninger Kjernemodellen Ledningsnettverk Nettverkskomponenter Ledninger Koplinger Stedfesting Felles attributter Eier Drifter Felleskomponenter Kontainer-objekter Framføringsveier Framføringsnoder Master Mer om VA-ledningsnett Oppdeling av VA-ledningsnett Vannledningsnett Avløp Overvann Om koplinger på ledninger Komponenter i VA-nettverket Kum Nettverkstasjon Ventiler Rørdeler Målere Prosesser Pumper Sluk Hydranter Inntak Utløp/Utslipp Oljeutskillere Slamavskillere Fettavskillere Overløp Mer om EL-ledningsnett Lednings-nettverk Belysningsanlegg 25

3 SOSI standard generell objektkatalog Koplinger i El-modellen Stasjoner i el-nettet Transformator Tele/Signal TeleSignalNettverk Signalanlegg Ledningskomponenter i Tele/Signal-delen Fjernvarme Olje/gass 32 7 Applikasjonsskjema Ledningsnett Kjernemodell Ledningsnettverk Nettverkskomponent Ledning Kopling «datatype» Komponentkode «datatype» Komponentdatering Komponentkodesystem LedningHøydereferanse Ledningsalderreferanse Ledningsnettverksbruk LedningsFagområde LedningsStatus Sikkerhetsgradering Felles kodelister «datatype» Drifter «datatype» Eier «datatype» Adresse Belysningspunktplassering Driftertype Eiertype HøyreVenstre SentriskEksentrisk JaNei LedningsBruksomåde Ledningstype Ledn_Vertikalnivå Felleskomponenter Framføringsnode Framføringsvei Grøft Kanal Kulvert Kum Kumlokk Ledningsbunt Mast Mastefundament Mastomriss Nettverkstasjon Nettverkstasjonomriss Skap «feauretype» Skapomriss Søkesonde Trase Trasenode Trekkerør Tunnel 65

4 SOSI standard generell objektkatalog Kodelister «datatype» Fellesføring FramføringsnodeBruk Fundamenttype Konstruksjonmaterial Kumform Kumtype Kumlokkform Mastefunksjon Masttype Nettverkstasjontype VA-nettverk VA_Fordrøyningsanlegg VA_Fettavskiller VA_Høydebasseng VA_Målekum VA_Oljeutskiller VA_Overløp VA_Pumpestasjon VA_Renseanlegg VA_Sandfang VA_Slamavskiller VA_Trykkreduksjon VA_Trykkøkingsstasjon VA_Utjevningsbasseng VA_Vannbehandlingsstasjon VA_Ventilkammer «featuretype» VA_Avløpsledning VA_Inntak VA_Kopling VA_Kum VA_Hydrant VA_Ledning VA_Rørdel VA_Måler VA_Nettstasjon VA_Overvannsledning VA_Prosess VA_Pumpe VA_Sluk VA_UtløpUtslipp VA_Vannledning VA_Ventil «datatype» VA_LedningRehab «datatype» VA_Produsent VA Kodelister VA_Avløpsledningsbruk VA_Hydranttilkobling VA_Ledningsform VA_Ledningsfunksjon VA_Målertype VA_Nettnivå VA_Nettstasjontype VA_Nettstasjontype_avløp VA_Nettstasjontype_felles VA_Nettstasjontype_vann VA_Overvannsledningsbruk VA_Prosesstype VA_Pumpetype 97

5 SOSI standard generell objektkatalog VA_Rørdeltype VA_Sluktype VA_Trykkforhold VA_Trykklasse VA_Vannledningsbruk VA_VentilTilkobling VA_Ventiltype VA Rørdeler VA_Anboring VA_Bend VA_Blindflens VA_Grenrør VA_Mellomring VA_Overgang VA_Reparasjonsmuffe VA_Kryss VA Ventiler VA_Brannventil VA_Lufteventil VA_Ventilbetjening VA_Bakkekran VA_Reguleringsventil VA_Stengeventil VA_Tilbakeslagsventil VA_Reguleringsventiltype VA_Stengeventiltype VA_Tilbakeslagsventiltype VA Prosesser VA Rørmateriale «datatype» VA_Rørkonstruksjon VA_InnvendigBeskyttelse VA_Ringstivhet VA_Rørmateriale VA_RørmaterialeBetongrør VA_RørmaterialeKobber VA_RørmaterialePE VA_RørmaterialeStål VA_RørmaterialeStøpejern VA_SDR VA_Skjøtemetode VA_SkjøtemetodeBetong VA_SkjøtemetodeKobber VA_SkjøtemetodePE VA_SkjøtemetodePP VA_SkjøtemetodePVC VA_SkjøtemetodeStål VA_SkjøtemetodeStøpjern VA_Støpjernsrørklasse VA_UtvendigBeskyttelse EL-nettverk EL_Armatur EL_Belysningsanlegg EL_Kveil EL_Tamp ElektrisitetsKopling ElektrisitetsLedning EL_Abonnent EL_Belysningspunkt EL_Bryter 131

6 SOSI standard generell objektkatalog EL_Feilindikator EL_Generator EL_Hengekabel EL_Installasjon EL_Jordingsledning EL_Jordingspunkt EL_Jordkabel EL_Kabelskap EL_Koblingspunkt EL_Kraftstasjon EL_Kum EL_Luftledning EL_Luftlinje EL_Mast EL_Matepunkt EL_Nettstasjon EL_Node EL_Omformerstasjon EL_Sikring EL_Sjøkabel EL_Skjøt EL_Stasjon EL_Tilknytningspunkt EL_Transformator EL_Trase EL_Trekkerør EL_Transformatorstasjon EL_Vindturbin EL_Datatyper «datatype» EL_Konsesjon «datatype» EL_Mateinformasjon «datatype» EL_Typebetegnelse EL_Kodelister EL_ArmaturGlassutforning EL_ArmaturSkjermtype EL_Armaturtype EL_BelysningsanleggStyring EL_Belysningsbruksområde EL_BryterManøvrering EL_BryterNormalstilling EL_Brytertype EL_Fase EL_Impregnering EL_Jordingsutførelse EL_JordingType EL_Kabelskaptype EL_KoplingBruk EL_KoplingType EL_Kraftstasjonstype EL_Lampetype EL_LedningBruk EL_LedningMateriale EL_LedningTverrsnitt EL_LedningType EL_Material EL_Nettnivå EL_NettSpenning EL_Stasjonstype EL_Tilnytningspunkttype 163

7 SOSI standard generell objektkatalog EL_Transformatortype EL_Transformatorytelse FASIT_Sluttbrukergruppe TeleSignal Jordingsledning Rasvarslingsgjerde TeleSignalNettverk TeleSignalKopling «featuretype» TeleSignalLedning Signal_Koplingspunkt Signal_Punkt Signal_Signalhode Tele_Koplingspunkt Tele_Skjøt Tele_Tilknytningspunkt TeleSignal kodelister TeleSignalNettverksanleggType Signal_KoplingspunktType Signal_SignalhodeType Tele_LedningBruk Tele_KoplingspunktType Tele_Skjøttype Tele_Material Tele_nettnivå Fjernvarme FjernvarmeKopling FjernvarmeLedning OljeGass OljeGassKopling OljeGassLedning Slettes El_Abonnent Overvannsledningstype TS_Sikringsanlegg TS_Sikringsanleggstype Tilknytningspunkt VA_Kryss_Utgår Vindkraftverk «featuretype» VA_Hendelse «featuretype» VA_Abonnent EL_Reservekraftaggregat «featuretype» Stolpe AvløpsLedningtype VA_Hendelsestype Vannledningtype GML realisering GML skjema Eksempel på GML formatet Fullstendig endringslogg 188

8 SOSI standard generell objektkatalog Orientering og introduksjon Dette fagområdet omhandler Ledningsnett, som er et av flere fagområder i SOSI generell objektkatalog. Fagområdene er utgangspunktet for utarbeidelse av produktspesifikasjoner. En produktspesifikasjon vil ta utgangspunkt i den generelle objektkatalogen og spesifisere i detalj hvilke objekttyper, egenskaper og forhold som skal være med i spesifikasjonen. Eksempel på produktspesifikasjoner er Produktspesifikasjon FKB og temadataspesifikasjoner for Norge Digitalt.

9 SOSI standard generell objektkatalog Historikk og status Spesifikasjon av FKB-LEDN ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe vinteren Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen M. Pande-Rolfsen Diverse FKB/Geovekst høringseminarer M. Pande-Rolfsen Diverse justeringer Langerak, Framnes, Wethal Noen justeringer /endringer SOSI-arbeidsgruppe 7 Noen justeringer /endringer i kodene SOSI-arbeidsgruppe 7 Noen justeringer /endringer i kodene Arbeidsgruppe 7B Feilrettelser og nye figurer/eksempler B.Løvås, R.Johansen, K.Tjøstheim, Nytt utkast til komplett ledningsmodell basert på bruk av OBJEKT S.Høseggen 3.0 Utkast SOSI-sekretariatet Tradisjonell definisjon av objekttypene, lesikalsk objekttypedefinisjon som nytt kapitel SOSI-sekretariatet Elementer og objekttyper tatt ut ifra SOSI_db SOSI-sekretariatet Kun forandret versjonsnummer SOSI-sekretariatet Forandret versjonsnummer, samt ny layout SOSI-sekretariatet Nye objekttypenavn SOSI-sekretariatet Retningslinjer for SOSI 4.0, restanser samt mindre justeringer SOSI-Ag7b Fullstendig revisjon Aktuell ansvarlig: Statens kartverk SOSI-sekretariatet Kartverksv. 21, 3507 Hønefoss Tlf SOSI-sekretariatet@statkart.no 2.1 Kortfattet endringslogg til 4.5 her må noe fylles inn Kortfattet endringslogg til 4.0 Denne versjonen av standarden er tilpasset det pågående standardiseringsarbeidet i regi av ISO/TC 211. Som et resultat at dette er standarden nå inndelt i en implementasjonsuavhengig del samt realisering i form av SOSI og GML (Geographic Markup Language), som er en variant av XML. Det legges opp til en gradvis overgang til realisering i form av GML. Som forberedelse til disse justeringene har SOSI arbeidsgruppe 1 vedtatt retningslinjer for arbeidet. Disse er tilgjenglige på SOSI's WEB sider, og omhandler Retningslinjer for arbeidet med neste versjon av SOSI (4.0) Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon Forholdet mellom objekttyper og temakoder Prinsipper for definisjoner For å forstå bakgrunnen for flere av endringene henvises til disse retningslinjene. For fullstendig endringslogg vises til kapittel 9 i denne beskrivelsen. Endringer 4.0: Egengeometri (EGEN_GEOM) til Koplingsobjekt er ikke videreført i versjon 4.0. Kartplasseringslinje til Tverrsnitt (KART_POS) for Tverrsnitt er ikke er ikke videreført i versjon 4.0. Traseseksjon og Trasenode har i denne versjonen egne geometriegenskaper (Kurve og Punkt) og ikke kun referanser til geometri slik som i 3.4. Egenskapene BILDE-FIL og BILDE-TYPE er erstattet med bildelink:link (LINK) som kan henvise til et bilde. Se full endringslogg for hvilke objekttyper dette gjelder. Følgende lednings- og/eller koplingsobjekter er nye i denne versjonen: VeglysIKabel, Kontaktledningsåk, Signalmast, Kabelkanal (superforenklet modell)

10 SOSI standard generell objektkatalog Stolpestor har fått ny geometritype Kurve

11 SOSI standard generell objektkatalog Omfang 3.1 Omfatter 3.2 Målsetting 3.3 Bruksområde Spesifikasjonene tar mål å innføre en 'de facto' norm for ledningsdata. Dette vil forenkle utveksling av ledningsdata, og det kan f.eks stilles krav til produksjon av data ved bortsetting av arbeider. Data etter denne spesifikasjonen skal også kunne benyttes for etablering, utveksling og vedlikehold av data mellom spesialiserte ledningskartsysstemer. Spesifikasjonen skal kunne benyttes til uttegning av kart med ledningsinformasjon i ulike målestokker NY 2012: NVE har vært aktivt med i modellering av EL-delen av modellen. Målsettingen med innstasen har vært å sikre at modellen dekker de behovene som NVE har i forbindelse med netteires rapporte ringsplikt til NVE

12 SOSI standard generell objektkatalog Normative referanser

13 SOSI standard generell objektkatalog Definisjoner og forkortelser Definisjoner og forklaringer til begrep brukt for fagområdet. 5.1 Definisjoner Kontainer-objekt: samling av flere komponenter som til sammen utgjør en enhet. Eksempel: en kraftstasjon er et kontainer-objekt som består av flere typer elektriske komponenter (for eksempel generatorer, transformatorer, sikringer og brytere, ofte plassert i en bygning) 5.2 Forkortelser

14 SOSI standard generell objektkatalog Generelt om fagområdet 6.1 Innledning Stort sett vil de begrepene som benyttes for ledningsinformasjon være selvforklarende eller beskrevet nærmere i forbindelse med SOSI-egenskapsdefinisjonene. Noen begrep krever imidlertid en nærmere beskrivelse. I beskrivelsen av ledningsnettene benyttes begreper fra generell nettverksteori, hvor nettverk er defineres ut fra grunnbegrepene knutepunkt (noder) og forbindelseslinjer mellom knutepunkt. 6.2 Hovedgrupper av opplysninger Datamodellen for ledningsnett er en beskrivelse av datastrukturer som er felles for alle typer ledningsnett, og omfatter tre hovedgrupper av opplysninger: Stedfesting Fysisk innhold Tverrsnitt av ledningstraseer Opplysninger om stedfesting er knyttet til den del av datamodellen som vi kaller trasenettet, som er et tenkt nettverk som representerer midtlinjen av ledningsforløpet, f.eks midtlinje grøft, midtlinje luftspenn, midt på avløpsledning, osv. Det er vanlig innenfor telekommunikasjons- og elektrisitetsnett å angi stedfestingen ved et abstrakt trasenett. Innen mange elektrisitetsbedrifter og innen vann og avløp stedfestes ofte ledningene etter skareprinsippet. Skareprinsippet går ut på at hver ledning er stedfestet med koordinater, men ofte dreier det seg om kartkoordinater (ikke geografiske koordinater). Skare kan likevel representeres i SOSI ved at hver ledning kan ses på som en trase. I slike tilfeller må koordinatene kvalitetskodes med MÅLEMETODE=«skare». 6.3 Kjernemodellen Kjernemodellen er den del en av modellen som alle andre deler bygger på Ledningsnettverk Et ledningsnettverk er det samla systemet av ledninger og koplinger som til sammen utgjør en enhet. Ledningsnettverk kan være store (Vannforsyning til en hel kommune) eller kan være små (for eksempel styringssystem for et kjøretøysignal-anlegg) I denne versjonen av modellen er ledningsnettverk i liten grad benyttet. I stedet er det fokusert på komponentene i nettverlet Nettverkskomponenter Nettverkskomponenter er fellesbetegnelsen på alle komponenter som inngår i et ledningsnettverk Ledninger Koplinger Stedfesting Stedfestingen av ledninger og komponenter kan gjøres for hver enkelt ledning/komponent.

15 SOSI standard generell objektkatalog Figur 1 Komponenter i (et utsnitt av) et ledningsnettverk, og hvordan de skal stedfestes. Kilde: Bergen kommune NB! SOSI-koding må gjennomgås) Felles attributter Eier Attributt eier forteller hvem det er som eier komponenten. Modellen åpner for at det kan være flere eiere av en og samme komponent, med hver sin eier-andel. En eier kjennetegnes med en eiertype, og kan ha et navn Drifter For å fungere, trenger en nettverkskomponent noen som er ansvarlig for driften av komponenten. Driftsansvar kan være lagt til en ansvarlig, eller det kan være delt på flere med hver sin andel. Drifterne kjennetegnes med en driftertype, og kan ha et navn. Fellesføring

16 SOSI standard generell objektkatalog Felleskomponenter Felleskomponenter er komponenter som brukes til flere oppgaver, kan inngå i flere ledningsnettverk, og/eller kan ha flere funksjoner i samme nettverket. Felleskomponenter er av to typer, enten en framføringsvei eller en framføringsnode Kontainer-objekter I noen tilfeller vil felleskomponentene være kontainer-objekter. Kontainer-objekter er objekter det andre ledningskomponenter kan inngå. Hensikten med kontainer-objekter er å kunne fortelle at en komponent inngår i en annen (kontainer-komponent). Figur 16 viser en slik kontainer-kum som inneholder andre komponenter. En mast er også et eksempel på en et kontainer-objekt, siden mange slags koplinger kan være samlet i (kan inngå i) samme mast. Verken kontainer-kummen eller kontainer-masta har noen direkte funksjon i lednings-nettverket. Det er komponentene som inngår i kontaineren som har en bestemt funksjon Framføringsveier Framføringsnoder Master I denne standarden brukes mast som betegnelse på alle konstruksjoner som brukes for å holde lednignsnettet oppe fra bakken. Dette inkluderer dermed det som også kalles stolpe. Maste finnes i mange ulike konstruksjoner. Her er listet opp en del ulike typer, med tilhørende navn. Figurene under viser mastetyper for HS Distribusjon Luftlinje. Figur 2 Master fra REN 2007 (rettigheter må avklares)

17 SOSI standard generell objektkatalog Figur 3 Master fra REN 2007 (rettighete rmå avklares) Figur 4 Master fra REN 2007 (rettigheter må avklares)

18 SOSI standard generell objektkatalog Figur 5 Master fra REN 2007 (rettigheter må avklares) Figur 6 Master fra REN 2007 (rettighete rmå avklares)

19 SOSI standard generell objektkatalog Figur 7 Master fra REN (rettigheter må avklares) Figur 8 Master fra REN (rettigheter må avklares)

20 SOSI standard generell objektkatalog Figur 9 Master fra OED Kilde:

21 SOSI standard generell objektkatalog Mer om VA-ledningsnett Oppdeling av VA-ledningsnett Vannledningsnett Forklaring?? Avløp Overløp En kum med en terskel som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig Figur 10 Overnvannsledninger. Kilde: Oslo VAV kapasitet. En overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde En terskel-vegg kan ha en luke (tilbakeslagsluke for sjøvann f.eks) Trykk-kum. En kum med ventil som åpner når vannstanden når et bestemt nivå. Steinfang. En egen kum oftest oppstrøms pumpestasjoner for å hindre stein i å komme inn i pumpestasjonen. En trykk-kum vil kunne fungere også som overløp og steinfang, dvs ha flere funksjoner

22 SOSI standard generell objektkatalog Har vi ivaretatt behov for å vise om en ledning er rehabilitert, og hvilken metode/produkt som er benyttet? Overvann Modellen har en ledningstype som heter VA_Overvannsledning. Ser imidlertid at "Overvanns-nettet" i tillegg til å bestå av ledninger, også i stor grad kan ha "åpne vannveier". Det er etterlyst behov for håndtering av vann som passerer ulike typer overløp, dvs modeller for det som skjer når ledningene går fulle. Det er foreslått objekttypen Flomveg. Når ledningssystem ikke har kapasitet til å føre vekk vannet, vil det renne videre i terreng/vegbaner m.m. Det må planlegges hvor dette overskuddsvannet skal føres for å ikke gjøre skade på bygninger o.l. Det har flere ganger vært etterlyst "stikkrenne" som objekttype. Stikkrenne er vel også en del av "overvannsnettet", den delen som er mer knytta til "innsamling av overvann". Alt dette har nær knytting til Ledningsnett. Men det ligger i ytterkant, i og med at det ikke er "fysiske ledninger" men mer beskrivelse av de naturlige terrengforhold. Dette burde vel være håndtert på anna vis, f.eks. i arealplansammenheng, for å vise hvor "elvene kommer" når det er flom. I en arealplansammenheng vil det også kunne gis en viss beskyttelse til slike "flomveger". Verken åpen overvannsledning eller stikkrenne er ennå tatt inn i SOSI Ledning Om koplinger på ledninger Figur 11 Vannledning med anboring (foto: Terje Rønneberg) Hovedregelen (fra kjernemodellen) er at en ledning starter og stopper i en kopling. Innen VAfaget er det imidlertid vanlig å knytte til ledninger midt på andre ledninger. En type slike tilknyttninger er anboringer (objekttype VA_Anboring), se Figur Komponenter i VA-nettverket Figur 12 Ulike typer kummer i et VA-nettverk Kum Et VA-nettverk kan kan ha mange slags kummer. Figur 12 vise rnoen av de ulike typene:

23 SOSI standard generell objektkatalog Vannkum (VK) med skjev kjegle-topp Overvannskum (OK) Spillvannskum (SK) Nettverkstasjon Ventiler Ventiler er punkt i nettverket der vann-strømmen kan styres i ulik retning. Det finnes flere typer ventiler Figur 13 Reduksjonskum med reduksjonsventil. Foto: Terje Rønneberg.

24 SOSI standard generell objektkatalog Figur 14 Bakkekran, sandfangskum og stakerør. Foto: Terje Rønneberg Rørdeler Flere typer deler/komponenter som kan inngå i et ledningsnettverk, er modellert med en objektype (VA_Rørdel). Eksempel på en slik rørdel, er grenrør (VA_Rørdel/deltype Grenrør ), se Figur 15. Figur 15 Grenpunkt er i SOSI Ledning modellert som en rørdel-type, se VA_Rørdel. Foto: Terje Rønneberg

25 SOSI standard generell objektkatalog Målere Flere typer målere kan inngå i et VAledningsnett. Dette er håndtert som ei kodeliste VA_Målertype. Figur 16 Kum med vannmåler. Foto: Terje Rønneberg Prosesser Pumper Sluk Hydranter Inntak Utløp/Utslipp Oljeutskillere Slamavskillere Fettavskillere Overløp

26 SOSI standard generell objektkatalog Mer om EL-ledningsnett Lednings-nettverk I El-delen av SOSI Ledning er det beskrevet noen typer ledningsnettverk. Eksempel på slike ledningsnettverk er belysningsanlegg Belysningsanlegg Et Belysningsanlegg er en type Ledningsnettverk. Det består av Belysningspunkt (EL_Belysningspunkt) som er et kontainer-punkt Et belysningspunkt kan ligge i en mast Armatur (EL_Armatur) er det punktet som gir lys og er en type EL_Node Belysningsanlegget styres av en bryter (EL_Bryter er en type EL_Node), denne har fått kodeverdier som passer med styring av belysningsanlegg Belysningsanlegget er tilknytta strømnettet (blir matet med elektrisitet) fra et tilknytningspunt (EL_Tilknytningspunkt) Koplinger i El-modellen Stasjoner i el-nettet Kraftstasjoner leverer elektrisitet ut på el-nettet. En kraftstasjon har en eller flere generatorer som produserer elektrisitet.. I modellen skilles det på kontainer-objekttypen EL_kraftstasjon (som består av generatorer, transformatorer og et bygg) og på EL_matepunkt (det logiske punktet i nettet der elektrisiteten mates inn på elnettet) For vannkraftverk er den interne plasseringen av delene i kraftstasjonen oftest av liten interesse å utveksle, siden delene (generatorene og transformatorene) stort sett er inne i kraftstasjonen, og kun få har tilgang dit. For vindkraftverk er det imidlertid litt annerledes. Et vindkraftverk består av flere vindturbiner. Hver vindturbin er fysisk adskilte objekter plassert i friluft med flere hundre meteres avstand, og plasseringen av hver enkelt må oftest godkjennes av offentlige myndigheter. I modellen er det definert egen objekttype for EL_Vindturbin som kontainer. En EL_Vindturbin betår av bl.a. en generator, en rotor og ei ofte høg mast)

27 SOSI standard generell objektkatalog Figur 17 Et vindkraftverk som består av mange vindturbiner (Kilde. Wikipedia) Transformatorstasjoner er stasjoner der elektrisiteten blir transformert fra en type høyspenning til en annen. I nettstasjoner blir elektrisiteten transformert til 220V for levering til kunde/abonnent. Figur 18 Eksempel Nettstasjoner (Kilde: Eidsiva) I Figur 18 er det vist ulike nettstasjoner:

28 SOSI standard generell objektkatalog Transformatorstasjon (punkt 1). Har i prinsippet samme funksjon som en nettstasjon. Men det har høyer spenninger. Som regel så transformerer de fra 132 kv eller 66 kv og ned til 11 /22 kv. En transformatorstasjon står i det vi kaller regionalnettet. For å si litt om omfanget så har Eidsiva ca 75 trafostasjoner og ca 9500 nettstasjoner. I vårt nærområde så har vi eksempelvis Børstad trafo stasjon og Furnes Trafostasjon som ligger mot Furnes kirke. Nettstasjon (punkt 2). Dette er en frittstående nettstasjon. Her beskrives de ulike nettstasjonstypene frittstående, rom i bygg osv. Det som er typisk for en nettstasjon, er at de står i det som kalles distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet er alt el-nettet fra trafostasjon (bilde, punkt 1) og ned til kunde/abonnent (husvegg). Distribusjonsnettet deles ofte opp i høyspenning og lavspenning. Det aller meste av høyspentnettet er 11 eller 22 kv. Dvs alle kabler, linjer, master og alt annet nett fra trafostasjonen (punkt 1, tegning 1) og frem til nettstasjonen (punkt 2). I denne nettstasjonen skjer transformeringen fra høy til lavspent. Lavspent er som regel 230 eller 400 V se ellers punktet Transformator. Kabelskap (punkt 3). Her står det et kabelskap. De står i lavspent nettet. De brukes til fordeling. Derfor kaller vi det fordelingsskap. Et eksempel er at det kommer inn en kabel i fra en nettstasjon som forsyner kabelskapet. Så fordeles det fra skapet og ut til husstandene. Da gjerne med sikringer til hver husstand i fordelingsskapet. Disse skapene ser du lags veier ved gjerder, inntil husveggen i byen osv.

29 SOSI standard generell objektkatalog Transformator Figur 19 Transformator (50KVA, fra 11kV til 230V) I Figur 19 er vist eksempel på transformator. En Transformator ofte kalt trafo. Er en komponent som tilhører en nettstasjon eller en trafostasjon. Det er her selve transformeringen skjer. I eksempelet under så ser vi en nettstasjon av type maste-arrangement. Her sitter det en 50 KVA trafo. (Rød sirkel) Det kommer inn en 11 kv høyspent linje (rød linje). Så transformeres det ned til 230 V lavspent.( Blå linje) som igjen går videre til eksempelvis husstander. En 50 kva trafo er de minste trafoene vi har. Som regel så ligger en trafo i distribusjonsnettet på 300 til 800 KVA. Det er heller ikke uvanlig at det sitter 2 trafoer eller 3 trafoen i en nettstasjon. I Regionalnettet så begynner det å bli dimensjoner på Trafoen. De kan bli på størrelse med 2 Moelven brakker opp hverandre.

30 SOSI standard generell objektkatalog Figur 20 Transformator (230V til 12V) Figur 20 viser et annet eksempel for å illustrere en trafo: en 230 V til 12V trafo. scala ca 1:1 Mulig du har en eller flere av denne typen i hjemmet ditt. Dimmer ned til 12 V halogen pærer i fra nettspenningen på 230 V

31 SOSI standard generell objektkatalog Tele/Signal TeleSignalNettverk Det har i arbeidet med Tele-delen av SOSI Ledning komemt fram at det ikke er vanlig å snakke om ledningsnettverket for Tele, siden dette er naturlig svært stort og sammenhengende. Innen ledningsanlegg for signal, er det mer naturlig å dele opp i ulike ledningsnettverk. Et Signal-anlegg, slik det er definert hos Jernbaneverket er et slikt ledningsnettverk Signalanlegg Et signalanlegg kan vøre et kjøretøysignalanlegg som sørger for effektiv og farefri trafikk i et vegkryss. Jernbaneverket har også signalanlegg for å fortelle lokførere hvordan de skal føre toget. Et slikt signalanlegg er altså en type ledningsnettverk. TeleSignalNettverk er en type Ledningsnettverk, med kodelister (TeleSignalNettverksanleggType) som forteller hvilken type nettverk det er. SignalPunkt er (tilsvarende EL_Belysningsanlegg) kontainer-punkt som inneholder Signalhoder Signal_Signalhode er en type TeleSignalKopling, og er utstyrt med utstyr for å gi signal (ofte lyssignal). Signalhodene ligger i et signalpunkt. Signalanlegget kan styres av et signalstryeapparat. Signal_Koblingspunkt er et punkt som har kodeliste (Signal_KoblingspunktType) som kan fortelle at punktet er et Signalstyreapparat. I tillegg kan SignalPunktene ligge i en mast, eller det kan være forklart (med attributt plassering) hvordan den er plassert Ledningskomponenter i Tele/Signal-delen

32 SOSI standard generell objektkatalog Fjernvarme Fagområdet fjernvarme er kun overfladisk behandlet i denne versjonen av SOSI Ledning. Forhåpentligvis er det ønsker og anledning til å gå videre med dette fagområdet ved en senere oppdatering. Figur 21 Fjernvarmerør (foto: Terje Rønneberg)

33 SOSI standard generell objektkatalog Olje/gass

34 SOSI standard generell objektkatalog Applikasjonsskjema 7.1 Ledningsnett Lagt til objekttypen Kumlokk, som ikke er en nettverkskomponent. Føyttet to attributter fra Kum til Kumlokk: senterlokk og kumlokktype «underarbeid» Generelle typer 4.5 «applicationschema» Datatyper_19103CSLv 4.0 (from SOSI Generelle typer) «under arbeid» SOSI Lineære referanser 4.5 «applicationschema» SOSI_Geometri (ISO 19107) 4.0 (from Datatyper fra CSL) (from SOSI Lineære referanser) (from SOSI Generelle konsepter) «underarbeid» SOSI Ledning 4.5 (from Ledningsnett) Figur 22 Pakkeavhengighet Statens kartverk november 2012

35 SOSI standard generell objektkatalog SOSI Ledningsmodellen er delt opp i mange pakker. Det er benyttet fargekoding for å vise hvor de ulike modell-elementene hører hjemme. Elementer fra kjernemodellen er grønne (se featuretype Ledningsnettverk). Elementer fra felles-delen (framføringsveiene) er gule (se featuretype Framføringsnode) De øvrige elementene vises i hvit (se featuretype VA_Ledning) +inngåri 0..* +inneholder 0..* Kj ernemodell::ledningsnettv erk + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + fagområde :LedningsFagområde + nettverkstype :Ledningsnettverksbruk [0..1] Kopling Felleskomponenter::Framføringsnode + hovedbruk :FramføringsnodeBruk [0..1] + fellesføring :Fellesføring [0..*] VA-nettverk::VA_Ledning Ledning + driftsansvarlig :CharacterSting [0..1] + produsent :VA_Produsent [0..1] + trykkforhold :VA_Trykkforhold [0..1] + trykklasse :VA_Trykklasse [0..1] + ledningsform :VA_Ledningsform [0..1] + nettnivå :VA_Nettnivå [0..1] + funksjon :VA_Ledningsfunksjon [0..1] + sikkerhetsavstand :Real [0..1] + konstruksjon :VA_Rørkonstruksjon [0..1] + rehabilitering :VA_LedningRehab [0..1] Figur 23 Modellforklaring

36 SOSI standard generell objektkatalog inngåri 0..* +inneholder 0..* Kjernemodell::Ledningsnettv erk + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + fagområde :LedningsFagområde + nettverkstype :Ledningsnettverksbruk [0..1] +nettverk 0..* +komponent 1..* Kjernemodell::Nettverkskomponent + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + eier :Eier [0..*] + drifter :Drifter [0..*] + status :LedningsStatus [0..1] + vertikalnivå :Ledn_Vertikalnivå [0..1] + komponentkode :Komponentkode [0..*] + produksjonsår :Komponentdatering [0..1] + driftssattår :Komponentdatering [0..1] + sikkertsgradering :Sikkerhetsgradering [0..1] + høydereferanse :LedningHøydereferanse [0..1] iledning +erdelav omslutter 0..* +omsluttetav bestårav 0..* {ordered} Kjernemodell::Ledning + beliggenhet :Kurve [0..1] + lineærposisjon :LineærPosisjonStrekning [0..1] + lengde :Real [0..1] + indrediameter :Real [0..1] + ytrediameter :Real [0..1] 0..* 0..* påledning +tilkobling frakobling 0..1 Kjernemodell::Kopling + posisjon :Punkt [0..1] + lineærposisjon :LineærPosisjonPunkt [0..1] + plasseringsadresse :Adresse [0..1] 0..* +inngåri +inneholder 0..* Felleskomponenter:: Framføringsvei «featuretype» TeleSignal:: TeleSignalLedning Fjernvarme:: FjernvarmeLedning Felleskomponenter:: Framføringsnode TeleSignal:: TeleSignalKopling Fjernvarme:: FjernvarmeKopling VA-nettverk:: VA_Ledning EL-nettverk:: ElektrisitetsLedning OljeGass::OljeGassLedning VA-nettverk::VA_Kopling + trykklasse :VA_Trykklasse [0..1] EL-nettverk:: ElektrisitetsKopling OljeGass::OljeGassKopling Figur 24 Fagmodell prinsipp

37 SOSI standard generell objektkatalog «datatype» VA-nettv erk::va_produsent + Produsentnavn :CharacterString [0..1] + Produsentkode :CharacterString [0..1] + Produktnavn :CharacterString [0..1] + ProdusertÅr :Integer [0..1] Er dette det samme? «datatype» EL_Datatyper::EL_Typebetegnelse + fabrikat :CharacterString [0..1] + typebetegnelse :CharacterString [0..1] + type :EL_LedningType [0..1] Figur 4 Diskusjoner/avklaringer Figur 25 Diskusjoner/avklaringer 7.2 Kjernemodell Kortbeskrivelse av Kjernemodellen Innledning Kjernemodellen er en informasjonsmodell som definere data og datastrukturer som er felles for alle typer ledningsnettverk. Kjernemodellen er romslig nok til å ivareta registreringer av ledningsnettverk med forholdsvis mangelfull informasjon, men gir samtidig mulighet for nøyaktig registrering egenskaper, beliggenhet og nettverkstopologi. Fagspesifikke data for ledningsnettverkene er ikke med i kjernemodellen. Kjernemodellen definerer et felles sett med objekttyper og egenskapsdata (klasser/attributter) stedfesting (beliggenhet) av nettverket hvordan nettverkskomponenter er sammenkoplet (nettverkstopologi) hvordan ledningsobjekter (fra ulike nettverk) forholder seg til hverandre. Objekttyper Et ledningsnettverk er i kjernemodellen definert i tråd med matematiske modeller av nettverk (node/lenke-prinsippet). Et Ledningsnettverk består av en eller flere Ledningskomponenter. Ledningskomponentene er en av to typer Ledning - felles betegnelse for alle langsgående objekter (lenker) i ledningsnettverket Kopling - felles betegnelse for alle punkt-objekter (noder) i ledningsnettverket Note! Klassen Ledningskomponent er abstrakt og vil ikke forekomme som databjekt. I modellen definerer den felles informasjon for Ledning og Kopling som er den subtyper.

38 SOSI standard generell objektkatalog Note! En Ledning er også abstrakt og supertype for fysiske ledninger, kabler, rør, og omslutningsutstyr, men dekker også abstrakte ledningsobjekter som f.eks trase. Note! En Kopling kan selv ha en geografisk fysisk utforming, men i nettverket er den representert som punkt Egenskaper Identifikasjon Alle nettverkskomponenter skal ha universell unik identifikator, iht til Kartverkets og Norge Digitalt datadefinisjon av unik identifikator SOSI_Objekt::Identifikasjon Referanser til andre systemer Modellen gir mulighet til å registrere ulike referanser (koder) til andre systemer som inneholder tilleggsinformasjon til nettverksobjektene. F.eks referanse til et objekt i en BIM-modell, referanse til matrikkelen, referanse til detaljinformasjon om objektet i NS3420, etc. Datatypen Komponentkode er bærer av referanseinformasjonen. Note! En Nettverkskomponent kan ha mange referanser til ulike kilder for tilleggsinformasjon. Kodelister Flere av attributtene i modellene er styrt av kodelister som angir lovlige verdier Ledningsfagområde angir hvilket fagområde som Ledningsnettet tilhører Ledningsstatus viser mulige verdier for bruksstatus for en Nettverkskomponent. Vertikalnivå forteller i hvilke vertikalplan en ledning eller kopling befinner seg Stedfesting av ledningsnettverket Attributtene beliggenhet i Ledning og posisjon i Kopling muliggjør registrering av et antall linjer som stedfesting for en ledning, og et punkt som stedfesting for en Kopling. Note! Stedfesting er ikke obligatorisk informasjon for en ledning eller punkt. Stedfestingen kan være gitt via stedfesting av et relatert nettverkskomponent. Note! Datatypene Kurve og Punkt er definert i ISO19107 Nettverkstopologi - Ledningsnettverkets sammenkopling Relasjonene tilkopling og frakopling mellom Ledning og Kopling representerer informasjonen om nettverkstopologien. Relasjonene kan leses slik: En Ledning er tilkoplet 0 eller 1 Kopling, tilsvarende frakopling. En Kopling kan være tilkoplet/frakoplet ingen, 1 eller flere Ledninger. I tillegg finnes mange eksempler på at en Kopling ligger på en Ledning uten at ledningen av den grunn er delt i to ledningsobjekter. Relasjonen påledning er bærer av denne informasjonen. Note! En Kopling kan, samtidig som å ligge på en ledning, selvsagt være tilkoplet en annen ledning. Innbyrdes relasjoner mellom koplinger

39 SOSI standard generell objektkatalog Det er ganske vanlig at en Kopling inneholder flere Koplinger tilhørende samme eller ulike ledningsnettverk. F.eks kan en kum inneholde ventiler som igjen har måleinstrumenter. Relasjonen inngåri/inneholder er bærer av denne informasjonen. Note! Ved denne relasjonen behøver ikke hver enkelt Kopling å være stedfestet med koordinat. Innbyrdes relasjoner mellom ledninger Ledninger kan ligge i andre ledninger. Eksempler, en kabel ligger i et framføringsrør, flere kabler ligger i en trase. Relasjonen iledning/omsluttesav er bærer av slik informasjon. Note! Ved denne relasjonen behøver ikke hver enkelt Ledning å være stedfestet med koordinat. Den vil arve stedfestingen fra en av de relaterte Ledninger. I noen tilfeller kan en ledning som man logisk ser på som EN ledning, være delt opp i flere mindre ledninger, for eksempel ved utskifting av en ledningsstrekke. Det kan være behov for å ivareta informasjon om ledningen som helhet og informasjon om hver enkelt del av ledningen. Relasjonen bestårav/erdelav vil ivareta denne type informasjon

40 SOSI standard generell objektkatalog Ledningsnettv erk + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + fagområde :LedningsFagområde + nettverkstype :Ledningsnettverksbruk [0..1] +nettverk 0..* +komponent 1..* +inngåri 0..* +inneholder 0..* «datatype» SOSI_Objekt::Identifikasjon + lokalid :CharacterString + navnerom :CharacterString + versjonid :CharacterString [0..1] Kodelister - kjernemodell «datatype» Komponentkode + komponentkodesystem :Komponentkodesystem + kodesystemversjon :CharacterString [0..1] + komponentkodeverdi :CharacterString : Innført mulighet for delt eierskap og delt driftsansvar (Kilde: EL/NVE) iledning +omsluttetav bestårav 0..* {ordered} +omslutter 0..* Ledning + beliggenhet :Kurve [0..1] + lineærposisjon :LineærPosisjonStrekning [0..1] + lengde :Real [0..1] + indrediameter :Real [0..1] + ytrediameter :Real [0..1] +erdelav påledning : Indre/ytre diameter passer ikke på alle subtyper av Ledning. Bør disse flyttes "nedover" slik at de ikke blir "pådyttet" på objekttyper der de ikke har mening? Nettverkskomponent + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + eier :Eier [0..*] + drifter :Drifter [0..*] + status :LedningsStatus [0..1] + vertikalnivå :Ledn_Vertikalnivå [0..1] + komponentkode :Komponentkode [0..*] + produksjonsår :Komponentdatering [0..1] + driftssattår :Komponentdatering [0..1] + sikkertsgradering :Sikkerhetsgradering [0..1] + høydereferanse :LedningHøydereferanse [0..1] 0..* 0..* +tilkobling frakobling 0..1 Kopling + posisjon :Punkt [0..1] + lineærposisjon :LineærPosisjonPunkt [0..1] + plasseringsadresse :Adresse [0..1] 0..* +inngåri Burde KabelTV som fagområde vært erstattet med noe anna? Slått sammen med Telekommunikasjon? +inneholder 0..* «datatype» Komponentdatering + aldersreferanse :Ledningsalderreferanse + årstall :Integer Ledningsalderreferanse + Årstall er sikkert + Eldre enn angitt år LedningsFagområde + Elektrisitet + Fjernvarme + KabelTV + OljeGass + Samferdsel + Telekommunikasjon + VannAvløp + Ventilasjon + Uspesifisert Høydereferanse for koplinger? LedningsStatus + Prosjektert + Under bygging + I bruk + Ikke i bruk + Fjernet LedningHøydereferanse + ToppUtvendig + ToppInnvendig + Senter + BunnInnvendig + UnderkantUtvendig Sikkerhetsgradering + Åpen + Intern + Sensitiv + Gradert «datatype» Felles kodelister::eier + eiertype :Eiertype + eier :CharacterString [0..1] + eier_andel :Real [0..1] Felles kodelister:: Eiertype + Kommunal + Interkommunal + Privat + Statlig + Annet Komponentkodesystem + BIM + Matrikkel + Vegindent + NS HB025_Prosesskode + NOBB-nummer + GTIN-nummer notes Utvides ved behov Ledningsnettv erksbruk «VA» + Avløpsnettverk + Vannledningsnettverk + Overvannsledningsnettverk «El» + Belysningsanlegg notes flere bruksområder må inn. Ikke konklusjon ennå om denne skal være slik «datatype» Felles kodelister::drifter + driftertype :Eiertype + drifter :CharacterString [0..1] + drifter_andel :Real [0..1] Felles kodelister:: Driftertype + Kommunal + Interkommunal + Privat + Statlig + Annet + Driftsentreprenør + Andelslag Figur 26 Kjernemodell Ledningsnettverk

41 SOSI standard generell objektkatalog identifikasjon Identifikasjon navn [0..1] CharacterString fagområde LedningsFagområde nettverkstype [0..1] Ledningsnettverksbruk Generalization EL_Belysningsanlegg. Rolle: Ledningsnettverk. Rolle:... Generalization TeleSignalNettverk. Rolle:... Ledningsnettverk. Rolle:... Aggregation 1..* Nettverkskomponent. Rolle: komponent * Ledningsnettverk. Rolle: nettverk... Aggregation 0..* Ledningsnettverk. Rolle: inneholder * Ledningsnettverk. Rolle: inngåri Nettverkskomponent identifikasjon Identifikasjon navn [0..1] CharacterString eier [0..*] Eier drifter [0..*] Drifter status [0..1] LedningsStatus vertikalnivå [0..1] Ledn_Vertikalnivå komponentkode referanse til mer informasjon om komponenten. [0..*] Komponentkode produksjonsår Brukes til å legge inn individ eller typemerking som finnes på komponenten. Det året komponenten ble produsert Merknad 1: For komponenter som er anskaffet fra en produsent, vil produksjonsår kunne være ulikt driftssatt år. [0..1] Komponentdatering

42 SOSI standard generell objektkatalog driftssattår Merknad 2: For noen typer komponenter regnes levetiden fra produksjonstidspunkt, og ikke fra når komponenten er tatt i bruk (driftssatt) det året nettverkskomponenten er satt i drift [0..1] Komponentdatering Merknad: Dette er i noen sammenhenger også kalt anleggsår. sikkertsgradering [0..1] Sikkerhetsgradering høydereferanse [0..1] LedningHøydereferanse NoteLink <anonymous>. Rolle:... Nettverkskomponent. Rolle:... Generalization Kopling. Rolle:... Nettverkskomponent. Rolle:... Generalization Ledning. Rolle:... Nettverkskomponent. Rolle:... Aggregation 1..* Nettverkskomponent. Rolle: komponent * Ledningsnettverk. Rolle: nettverk Ledning beliggenhet [0..1] Kurve lineærposisjon [0..1] LineærPosisjonStrekning lengde oppgis i meter. [0..1] Real indrediameter ytrediameter Kan være beregnet ut fra koordinatene eller den kan være målt indre diameter på ledningen, oppgitt i meter. Dette kan være nyttig for å beregne kapasiteten ledningen har. ytre diameter på ledningen, oppgitt i meter. Dette er nyttig for å finne ut hvor stor plass ledningen tar. [0..1] Real [0..1] Real

43 SOSI standard generell objektkatalog NoteLink <anonymous>. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization OljeGassLedning. Rolle:... Ledning. Rolle:... Association 0..* Kopling. Rolle: Ledning. Rolle: påledning... Aggregation 0..* Ledning. Rolle: bestårav Ledning. Rolle: erdelav... Generalization VA_Ledning. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization Framføringsvei. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization FjernvarmeLedning. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization Ledning. Rolle:... Nettverkskomponent. Rolle:... Association 0..* Ledning. Rolle: Kopling. Rolle: frakobling... Generalization Jordingsledning. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization TeleSignalLedning. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization ElektrisitetsLedning. Rolle:... Ledning. Rolle:... Generalization Rasvarslingsgjerde. Rolle:... Ledning. Rolle:... Association 0..* Ledning. Rolle: Kopling. Rolle: tilkobling... Aggregation 0..* Ledning. Rolle: omslutter Ledning. Rolle: omsluttetav Kopling posisjon [0..1] Punkt lineærposisjon [0..1] LineærPosisjonPunkt plasseringsadresse [0..1] Adresse

44 SOSI standard generell objektkatalog Generalization OljeGassKopling. Rolle:... Kopling. Rolle:... Generalization VA_Kopling. Rolle:... Kopling. Rolle:... Generalization Framføringsnode. Rolle:... Kopling. Rolle:... Generalization ElektrisitetsKopling. Rolle:... Kopling. Rolle:... Generalization FjernvarmeKopling. Rolle:... Kopling. Rolle:... Generalization TeleSignalKopling. Rolle:... Kopling. Rolle:... Aggregation 0..* Kopling. Rolle: inneholder... Kopling. Rolle: inngåri... Generalization Kopling. Rolle:... Nettverkskomponent. Rolle:... Association 0..* Kopling. Rolle: Ledning. Rolle: påledning... Association 0..* Ledning. Rolle: Kopling. Rolle: frakobling... Association 0..* Ledning. Rolle: Kopling. Rolle: tilkobling «datatype» Komponentkode kode for å identifiserer komponenten Merknad: Kan være både komponent-type-kode (f-eks. GTIN/EAN strekkode) eller individ-koding (f.eks. for å identifisere en bestemt kum) komponentkodesystem navn på kodesystem, f.eks. GTIN/EAN dersom en bruker Komponentkodesystem strekkodene definert i GTIN/EAN-systemet kodesystemversjon [0..1] CharacterString komponentkodeverdi kodeveriden i det bestemte kodesystemet, f.eks. GTIN/EAN-koden CharacterString

45 SOSI standard generell objektkatalog «datatype» Komponentdatering aldersreferanse Ledningsalderreferanse årstall Integer Komponentkodesystem Utvides ved behov BIM referansen er til en forekomst i et BIM-datasett Matrikkel referansen er til matrikkelen Vegindent referansen er til veg NS3420 HB025_Prosesskode Prosesskode fra vegvesenets HB025 NOBB-nummer NOBB (Norsk Byggevarebase) er en database til bruk for alle som er involvert i en byggeprosess. NOBB speiler byggevarehandelens totale produktsortiment, og her finnes informasjon om samtlige byggevarer som omsettes gjennom byggevarehandelen i Norge. Informasjonen om varene som ligger i NOBB vedlikeholdes av produsentene og leverandørene selv. Byggtjeneste kvalitetssikrer og godkjenner dataene før de distribueres til næringen. GTIN-nummer NOBB-nummer er entydig identifikasjon på den enkelte vare i databasen. Dette nummeret er et tilfeldig valgt nummer som består av 8 siffer. NOBB-nummeret blir tildelt når Vareeier legger inn varene i NOBB første gang. (Kilde: Global Trade Item Number (GTIN) er det nummeret som gir unik identifikasjon av et produkt, og danner grunnlaget for strekkoden på produktet. Denne ble tidligere kalt EAN (European Article Number). EAN var en organisasjon som ble stiftet i 1977 av handels- og industribedrifter i tolv europeiske land. EAN vokste seg

46 SOSI standard generell objektkatalog ut av Europa, og endret først navn til EAN International. Etter å ha blitt slått sammen med amerikanske UCC (Uniform Code Council) og den tilsvarende kanadiske organisasjonen ble navnet endret til GS1. Standarden for merking av varer endret samtidig navn fra EAN til GTIN (Global Trade Item Number) LedningHøydereferanse den høyden som høydedelen av stedfestingen til komponenten ( Ledning/beliggenhet og Kopling/posisjon) referer til. Merknad: På VA-ledning er det kun to som er aktuelle: - Topp: ledning overkant, brukes på vannledning - BunnInnvendig: brukes på avløpsledning ToppUtvendig høydereferansen er til toppen av komponenten ToppInnvendig høydereferansen er topp innvendig komponent Senter høydereferansen er senter innvendig. BunnInnvendig UnderkantUtvendig Eksempel: Dersom en ønsker å representere volumet på rør, kan dette gjøres med å angi LedningHøydereferanse = senter og supplere dette med passende radius. høydereferansen er bunn innvedig. Eksempel: Dette er nyttig når en skal modellere fall på avløpsrør høydereferansen er bunn innvedig. Eksempel: Dette er nyttig når en skal modellere fall på avløpsrør NoteLink <anonymous>. Rolle:... LedningHøydereferanse. Rolle: Ledningsalderreferanse

47 SOSI standard generell objektkatalog Årstall er sikkert Eldre enn angitt år Ledningsnettverksbruk flere bruksområder må inn. Ikke konklusjon ennå om denne skal være slik «VA» Avløpsnettverk Nettverk for å same opp avløpsvann fra brukere og lede det inn på renseanlegg. «VA» Vannledningsnettverk Nettverk for å forsyne brukere med rent drikkevann. «El» Belysningsanlegg Nettverk som brukes til utendørsbelysning. «VA» Overvannsledningsnettverk Nettverk laget for å samle opp overflatevann, og føre det ut i elv/bekk. Overvann er "rent" og skal ikke inn på renseanlegg LedningsFagområde Elektrisitet Fjernvarme KabelTV OljeGass Samferdsel Telekommunikasjon VannAvløp Ventilasjon Uspesifisert

48 SOSI standard generell objektkatalog NoteLink <anonymous>. Rolle:... LedningsFagområde. Rolle: LedningsStatus Tilsvarer kodeliste "ConditionOfFacilityValue" i INSPIRE Utility v2.9 Prosjektert projected i INSPIRE Utility v2.9 "ConditionOfFacilityValue" Under bygging underconstruction i INSPIRE Utility v2.9 "ConditionOfFacilityValue" I bruk functional i INSPIRE Utility v2.9 "ConditionOfFacilityValue" Ikke i bruk disused i INSPIRE Utility v2.9 "ConditionOfFacilityValue" Fjernet Komponenten er fjernet Sikkerhetsgradering VA-møte: foreslått lagt inn Åpen krav om deling etter Geodataloven 5 Intern underlagt Offentlighetsloven 20,21,24 tredje ledd Sensitiv underlagt Personopplysningsloven Gradert gradert etter Sikkerhetsloven 11 og Felles kodelister