Regulerinsplan-kartet for masseuttaket slik det ble vedtatt i september 2004, før ny rv.33 ble bygget:

Transkript

1 VEDLEGG TIL SAKSUTREDNINGEN (journalnummer 11/95-1): Regulerinsplan-kartet for masseuttaket slik det ble vedtatt i september 2004, før ny rv.33 ble bygget: Reguleringsplan-kartet for ny rv.33 slik det ble vedtatt noen måneder tidligere; februar 2004:

2 Nytt reguleringsplan-kart til behandling. Tilpasset de uttak som er gjort, ønsker om utvidelse og at rv.33 (nå fv.33) er bygget og tatt i bruk: Bildene viser masseuttaket der det er avskoget i den regulerte vernesonen og tatt ut masse utenfor regulert uttaksområde. Forslaget til endring innebærer blant annet at det tas ut masse helt inn til den øverste skrenten rett bak tømmerlunna.

3 Flyfoto 2007 med omriss av reguleringsplanen. Forslag til reguleringsbestemmelser for Skøien massetak, Gnr/Bnr 24/1 i Søndre Land kommune Revidert etter kommunestyrevedtak.. 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. 2 Reguleringsformål a. Arealet innenfor planens begrensning er regulert til følgende formål: - Spesialområde massetak/steinbrudd - Spesialområde vernesone vegetasjonsbelte - Spesialområde privat veg - Spesialområde kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en

4 befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 3 Spesialområde pukkverk/massetak a. Området skal benyttes til masseuttak/pukkverk og massedeponi for lagring og tilvirkning av produkt med grunnlag i steinmaterialene. Det kan også lagres brukt vegdekke asfalt, til gjenbruk, og det kan foregå produksjon av asfalt på området. I tillegg kan det også settes opp permanent lager for salt. b. Når den regulerte virksomhet i spesialområde pukkverk/massetak er avsluttet, skal bruken av området gå over til LNF-område. c. Før produksjonsstart tillates, må følgende forhold være avklart: - Avtale mellom tiltakshaver og kommunen som sikrer økonomi for opprydding og tilbakeføring til LNF-område etter endt anleggvirksomhet tidsfristen for opprydding og tilbakeføring settes til 3 år. - Vilkår for konsesjon etter forurensningslovens 11 må være oppfylt. - Det skal utarbeides driftsplan etter Direktoratet for mineralforvaltnings retningslinjer. Planen skal bl.a. vise uttaket i de forskjellige driftsfaser, og hvordan det tenkes avsluttet med vegetasjonsetablering ved naturlig innvandring og/eller ved planting, avrunding av kanter og sikring. Videre skal planen inneholde prosedyre/tidsplan for sprengnings-/varslingsrutiner, utarbeidet etter samråd med berørte naboer. Planen skal også vise anlegg av fangdam for sedimentering av partikler og som sikkerhet for uforutsett forurensning. d. Driften skal følge en etappevis driftsplan. e. Produksjon av emulsjonsgrus og andre bitumenbaserte produkter, skal foregå på en slik måte at grunnen ikke blir forurenset. På linje med produksjonen skal også bitumentilsatte lagerhauger (fresemasser), oljetanker, og lignende sikres slik at forurensning ikke skjer. Det henvises ellers til forurensningslovens bestemmelser. Det skal etableres fangdam for å ta opp eventuelle forurensende utslipp og vannavrenning for sedimentasjon av partikler/slam. f. I steinbruddet kan en bryte til høyeste kotehøyde Laveste kotehøyde skal være +181 i område med fangdam. Avslutningen til sideterreng skal ikke være brattere enn 51 grader. Terrenget i bunnen av massetaket skal ha et gjennomsnittlig fall på 1:40 mot fangdam. g. Skrot og avdekkingsmasser skal tas vare på og plasseres innenfor det regulerte området avsatt til Deponi. Disse massene skal ved opprydding og istandsetting legges ut slik at naturlig vegetasjon kan etablere seg. h. Det skal settes opp varselskilt langs områdets avgrensning. Toppen av skjæringen skal til enhver tid være sikret slik at skade på personer eller dyr unngås. i. Mot offentlig veg skal avkjørsel stenges med låsbar port. j. Når driften av masseuttaket opphører, skal det tilbakeføres tilstrekkelig masse der det er nedsprengt fjell for å legge til rette for vegetasjonsetablering. Endelig løsning for rehabilitering av terrenget skal fremgå av driftsplanen. Rehabilitering av terrenget skal skje etappevis og i henhold til godkjent driftsplan. k. Det etableres sikring av uttaksområdet i form av 2 m høgt flettverksgjerde langs kanten på uttaksområdet slik dette framgår av driftsplan av Spesialområde vernesone a. I området som er regulert til vernesone skal eksisterende vegetasjon skjøttes og suppleres på en slik måte at den gir best mulig visuell skjerming av massetaket.

5 Uttaker er ansvarlig for pleie av buffersonen. Flatehogst er ikke tillatt. Området skal tilbakeføres som LNF-område etter endt uttak. 5 Spesialområde privat veg a. Eksisterende privat veg, skal benyttes som adkomst til massetaket med avkjøring fra riksveg 33. Regulert bredde er 8 meter, med kjørebredde på 6 m inkl. skulder på hver side. 6 Spesialområde kulturminner a. I spesialområdet bevaring ligger en kullgrop R1. Kullgropa er automatisk fredet etter lov om kulturminner 4, 6 og 8. Alle tiltak i spesialområdet skal legges fram for kulturmyndighetene i Oppland fylkeskommune til godkjenning. 7 Støy og støv a. Arbeidstida i området skal tilpasses regler fra SFT. Drift av masseuttaket skal skje på virkedager mandag fredag mellom kl , dog skal knusing av masser ikke skje etter kl På lørdager kan transport skje mellom kl og kl Støyskapende virksomhet skal ikke skje på helgedager. Bordrift skal ikke skje etter kl b. Det skal legges opp ferdigvarehauger av grus/pukk som voller for skjerming mot støy i forhold til omgivelsene på området regulert til riggplass. Ferdigvarehaugene, knuseverk og asfaltverk skal i prinsippet lokaliseres slik støyvurderingen datert , fra Kilde Akustikk AS viser. c. Støybelastningen fra virksomheten i massetaket skal ikke overskride grenser fastsatt av forurensningsmyndighetene, med en døgngjennomsnittlig grense på 50 dba mellom kl og kl og 45 dba mellom kl og på hverdager. Høyeste maksimale støybelastning skal ikke overskride 10 dba utover disse grensene. d. Sprengning kan skje fra mandag til fredag mellom kl og kl e. Dersom det oppstår støvutvikling og støvflukt som overskrider grenseverdier for lokal forurensning, skal det vannes over knuste masser, samt veger og plasser. Brandbu 1. september 2010 Revidert Grinaker Utvikling AS Knut Sterud

6 Forslag til driftsplan som skal drøftes nærmere i februar måned 2011: BAKGRUNN OG GENERELL BESKRIVELSE Planområdet ble anlagt av Entreprenør Bragerhaug & Beitostølen AS i 2004 i forbindelse av ombygging av riksvei 33 i nærområdet. Massetaket er basert på godkjent reguleringsplan av og rettede reguleringsbestemmelser av Entreprenør Bjørn Struksnæs AS overtok driften av massetaket og har etablert ny leieavtale med grunneier Ester Margrethe Sand av Det er tatt ut ca m3 i 2008 og ca m3 i Under avklaring av ny driftsplan, ble det avdekket at tidligere entreprenør har gått ut over områdene i reguleringsplanen. Etter drøfting med kommunen har en blitt enig om å foreta en justering av reguleringsplan som fanger opp de endringene som har funnet sted. I tillegg er det ønskelig med større uttaksområde nordover i den vestre delen av planområdet. Arbeidet med en ny driftsplan har dermed skjedd parallelt med justering av reguleringsplan. BELIGGENHET OG EKSPONERING Massetaket ligger mellom Odnes og Dokka i Søndre Land kommune i nær tilknytning til riksvei 33. Det ligger på eiendommen Skøien Gnr/Bnr 24/1 hvor Ester Margrethe Sand er grunneier. Massetaket er i liten grad være eksponert fra riksvei 33 eller bebyggelse langs denne så lenge det er granskog i den vestre del av vernsonen. Nærmeste bebyggelse ligger 150 m unna planområdets avgresning mot øst. En eksisterende skogsbilvei på grunneiers eiendom går gjennom massetaket og gjennom vernsonen øst for uttaksområdet. Den nedre delen av denne veien vil bli benyttet til massetransport. LANDSKAP Planområdet er dominert av en bratt li mot nord med en bart fjell i dagen i den vestre delen. Denne delen av planområdet består av skrinn furumark med lyng og lav i markskiktet. Den midtre delen av uttaksområdet mot nord består av en mindre dal med betydelig morenemasse med innslag av både sortert morene, sand og blåleire i en mektighet av 2-5 m over berget. Den sørvestre delen av planområdet heller slakt sørvestover mot dalen og består av eldre granskogbestand. Den østre delen av planområdet består av en slakkere li mot nordøst med et par mindre høydedrag. I dette området er det betydelig vanntilsig i grunnen. Innenfor planområdet er det ikke registrert vernverdige naturforekomster.

7 AREALBRUK OG MASSER Det er tidligere lagt opp til uttak av totalt ca m3 stein- og grusmasse etter gammel plan, produksjon av asfalt og deponi for stein, salt og asfaltfresemasser for gjenbruk. I tråd med endret reguleringsplan kan det kan tas ut inntil m3 (fast masse). Planområdet er regulert til følgende formål: - Spesialområde for masseuttak/steinbrudd deponi lagerplass fangdam - Spesialområde for buffersone (vernesone) - Spesialområde for adkomstvei og privatvei - Spesialområde bevaring (kulturminne) Totalt regulert område er ca. 110 daa. PRODUKSJON OG UTTAK Innenfor spesialområdet masseuttak/riggområde plasseres mobile knuse- og asfaltverk, hvilebrakker/kontor og lager for salt. Årsbehovet vil bli inntil m3 i året avhengig av hvilken anlegg som er pågående i regionen. Forventet drift er minst 20 år. Uttak og drift er startet i den midtre delen av uttaksområdet. Det er tatt ut masse inn mot reguleringsgrensen i den midtre delen av området. Videre drift vil skje mot vest. I steinbruddet kan man foreta uttak til høyeste punkt 240 m.o.h og til laveste punkt 181 m.o.h. I den vestre delen av massetaket inntil bratt bergehammer kan en foreta uttak til høyeste punkt 230 m.o.h. og laveste punkt 183 mo.h. Her tas det sikte på kun en pall med pallhøgde ca.12 m. Sikring av masseuttak vil skje i form av varselskilt og senere gjennom flettverksgjerde langs kant på uttaksområdet mot nord. Adkomstveien er stengt med låsbar bom. GEOLOGI OG KVALITET Det er tidligere gjennomført undersøkelser av kvalitet for bruk av masser til forsterknings- og bærelag for veier i høyeste trafikklasser. Det er også dokumentert at massene er egnet for brukt til asfalttilslag for veier med ÅDT inntil Steintypen er definert som en grå grunnfjellsgneis med noe ujevnt glimmerinnhold. Dette viser at sjansen for uheldige reaksjoner med aktivt kis eller alkaliereaksjoner er meget små.

8 Prøver for utført flisighet og fallprøver har vist at 3 av 4 prøver gir et resultat i overgangen mellom steinklasse 2 og 3, mens 1 av 4 prøver viser et resultat i overgangen mellom steinklasse 1 og 2. For alle prøvene er flisigheten mindre enn maksimalkravet innefor gjeldende klasse. GRUNNEIERAVTALE Det er etablert avtale mellom grunneier Ester M. Sand ( ) og Bjørn Struksnæs AS ( ) av Avtalen gjelder for 5 år og utgår i Avtalen gjelder punkt om at betaling for massene skal indeksreguleres i henhold til statistisk sentralbyrås konsumprisindeks, totalindeks for januar måned, etter utløp for hvert 5 år. ETAPPEVIS UTTAK Det legges opp til etappevis uttak av masse i områdene A, B, C og D hvor uttaket er inndelt i fire området og utaksretninger. Dette gjelder områdene: - Område A med uttaksretning vestover - Område B med uttaksretning nordover - Område C med uttaksretning nordøstover - Område D med uttaksretning nordover Området A tas ut i første omgang og ferdigstilles. Deretter ferdigstilles Område B. Årlig er det behov for uttak av sams masse i forekomsten ved Område C. Dette uttaket vil skje parallelt med de øvrige uttakene. Når områdene A og B er ferdigstilt vil uttaket fortsette i Området D. Det er lagt opp til pallhøgde på 12 m og pallbredde (hyllebredde) på 7 m. Driftsplankart (arealdisponeringsplan) viser tverrprofiler og arealdisponering med lokalisering av interne anleggsveier, deponi, uttaksområder med etappevis uttak, fangdam, riggområde (knuseverk og sikteverk) og brakker. DEPONI Det er behov for lager med minst m3 til en hver tid. Dette plasseres først og fremst som skjerm mot riksvei 33 og på nytt deponi område på ca. 2 daa mot nord. Her plasseres den groveste massen ytterst mot vernesone og finere masser innefor for å unngå støvflukt. Deler av det sentrale riggområdet vil også fungere som deponi. Det skal mulighet for gjennomgang gjennom riggområdet til privat skogsbilvei øst for massetaket. DRIFTSTIDER Drift av masseuttaket skal skje på virkedager mandag fredag mellom kl , dog skal knusing av masser ikke skje etter kl

9 På lørdager kan transport skje mellom kl og kl Støyskapende virksomhet skal ikke skje på helgedager. Bordrift skal ikke skje etter kl FORHOLDET TIL STØY OG STØV Støybelastningen fra virksomheten i massetaket skal ikke overskride grenser fastsatt av forurensningsmyndighetene, med en døgngjennomsnittlig grense på 50 dba mellom kl og kl og 45 dba mellom kl og på hverdager. Sprengning kan skje fra mandag til fredag mellom kl og kl Høyeste maksimale støybelastning skal ikke overskride 10 dba utover disse grensene. Dersom det oppstår støvutvikling og støvflukt som overskrider grenseverdier for lokal forurensning, skal det vannes over knuste masser, samt veger og plasser. ETAPPEVIS AVSLUTNING, REVEGETERING OG SIKRING Istandsetting av området skal skje i tråd med tidligere illustrasjonsplan. Uttak og drift vil skje etappevis med revegetering og sikring. Den midtre delen og flatere delen av planområdet brukes i dag som deponiplass. Dette vil fortsette i framtida. Avslutning av paller skal skje gjennom underboring i bakkanten på pallen og påføring av minst 0,5 m med vekstmasse. Det gjennomføres vatning ved behov. Det legges opp til revegetering i form av stedegen vegetasjon så langt dette er mulig. Maks avslutning på uttaksvegg i planområdet vil ligge på maks 53 grader, men unntak av Området B inntil bratt bergskrent hvor alt berg vil bli tatt ut i 90 grader i to etapper. Brandbu/Moelv 10. januar 2011 Grinaker Utvikling AS MjøsPlan MjøsPlan Knut Sterud Even Sjøli Jens Ivar Gaarder arealplanlegger/seniorrådgiver kreativ leder oppmålingsing.