Magasinet. Smører skilandslaget til topps 2/2004

Transkript

1 ET REPORTASJEBLAD FRA MOELVEN Moelven Industrier ASA Informasjonsavdelingen Postboks 134 N-2391 Moelv Tel Fax Internett: post@moelven.com Smører skilandslaget til topps 2/2004 Magasinet - Mye av tida så langt har gått med til å kategorisere skiene. Vi bruker grønn, blå, gul og rød tape for å finne hvilke ski som passer til hvilket føre, sier Grøndalen. Foto: Tommy Gullord. Avdelingsleder Roar Grøndalen ved Moelven Elektro AS er i full gang i Terje Langlis og det norske skilandslagets eksklusive smører-team. Grøndalen rapporterer om raske beslutninger og puls i 180 når løperne står på startstreken. AV TOM ERIK HOLMLUND - Vi startet med WordCup-åpning i Düsseldorf 23. oktober med tre norske seire. På Beitosprinten gikk det også bra med de norske løperne. Nå går det slag i slag med WordCup-renn fram mot sannhetens øyeblikk - VM i februar! Jeg føler vi har fått en bra start og at vi er godt rustet til det knallharde kjøret som venter oss og løperne, sier Grøndalen. Grøndalen sier han ikke var i tvil når smører-tilbudet kom. - Dette er ingen ni til fire-jobb og vi må jobbe tett innpå konkurransene for å finne de riktige skiene. Teamet er avhengig av i mange situasjoner å ta raske beslutninger i forhold til vær, føre og andre ting. Selvsagt er det en tendens til at vi blir syndebukk hvis det går dårlig med løperne. Slikt sett er det ingen dans på roser. Men det har vært en guttedrøm å bli involvert i skiidrett på toppnivå og jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg, sier Grøndalen. - Jeg jobber i team sammen med åtte andre smørere med Terje Langli som smøresjef. Jeg, Terje og Håvard Moheim har ansvaret for tre løpere samt et spesielt ansvar for festesmørningen på samtlige ski. Det sier seg selv at det blir forholdsvis hektisk med tanke på at hver løper har flere par ski og været kan endre seg raskt, sier Grøndalen. Det blir masse jobbing og forholdsvis lite fri. - Man kan si at vi jobber under ekstremt press og det er ikke uvanlig at smørerne har 180 puls før løperne setter i gang. Går det galt kan det tenkes at vi har gjort en feil. Da er det viktig å stå ved beslutningene, vise samhold og unngå gnisninger internt. Terje Langli har ekstremt fokus på team, så jeg tror det vil gå fint denne sesongen også, sier Grøndalen. Smøreren er selv en habil skiløper med flere NM- og internasjonale medaljer, blant annet et individuelt gull NM junior, to sølv individuelt junior, gull stafett NM junior og gull stafett EM junior. Han har også vært på det norske skilandslaget i seks år. Grøndalen har permisjon fra Moelven og engasjementet vil vare i to skisesonger fram til etter OL i Moelven Industrier ASA er en av Skandinavias ledende leverandører av trebaserte byggvarer og tilhørende tjenester. Konsernet har om lag ansatte og en årsomsetning på om lag NOK 5,4 milliarder. Konsernet er eid av finske og norske skogeierorganisasjoner og er et selvstendig datterselskap i Finnforest Oyj. Kommentarer Produktnyheter Reportasjer Forbrukertips Prosjekter Trender Moelven-bedriften Portrettet Gjesteskribenten Personale MØT VINNEREN AV TREPRISEN 2004 SIDE 30

2 Leder Innhold Morgendagen Moelven Magasinet nr. 2/2004 Redaksjon Ansvarlig redaktør: Rolv A. Amdal, Moelven Industrier ASA Tlf.: Journalist: Tom Erik Holmlund, Moelven Industrier ASA Tlf.: Som en lokal utgave av "Petter Smart" har mekaniker Kalle Henriksson stadig klødd seg i hue og lurt på om det ikke finnes en bedre måte å gjøre tingene på. Kalle (56) har jobbet på Moelven Ransbysågen i Sysslebäck som ansatt og med eget firma siden bedriften ble startet opp på begynnelsen av 70- tallet. I alle disse årene har han kommet med mange forslag til forbedringer av produksjonsutstyr. Kalle har spart bedriften sin for store penger. Utgiver/Målgrupper Utgiver: Moelven Industrier ASA Opplag: 7000 norske og 4000 svenske Redaksjonen avsluttet: Ien verden der pulsen slår stadig raskere, der omstillingene er mange og der ting endres nærmest over natta, er det viktig for en næring som vil ha framtiden foran seg og ikke bak seg, stadig å se etter nye muligheter. Det som var en suksess i går kan være en fiasko i morgen. Å forsøke å være i forkant og se hva som byr seg av nye muligheter er en krevende øvelse også fordi den kan bety at en må kaste vrak på noe en synes har vært bra. Moter og trender svinger. Det vi syntes var pent for noen år siden er sett med akkurat de samme øyne, stygt i dag. Hvorfor det er slik kan en jo undres over og kanskje også forsøke å påvirke. Men oftest er holdningsendringene så dype at enslige aktører eller bransjer kan gjøre lite for å endre dem. Derfor er det viktig å bruke antennene, være i forkant og være forutseende nok til å kunne ha produkter som matcher morgendagens trender og behov. En forutsetning for å lykkes er at det er satset tilstrekkelig på kreativitet og utvikling. Det kan like gjerne gjelde på råvaresiden som i forhold til de ferdige produktene. Menneskers opplevelse av produkter og deres opplevelse gjennom produkter er viktig. I dag handler det ikke bare om produktenes fysiske kvaliteter og funksjonalitet, men kanskje vel så mye om de opplevelsesmessige kvaliteter et produkt kan ha. Det er ingen tvil om at gode produkter kan gi menneskene gode følelser. Dette er en dimensjon som blir viktigere og viktigere og som alle bør ta inn over seg. Nå er ikke trenæringen kjent for å være av de mest forutseende. Tradisjonelt har det handlet for mye om å se seg i speilet og ikke gjennom frontruta. Men det er klare endringer på gang. Stadig flere innen bransjen er opptatt av framtiden og av å kunne ha de kvaliteter som gjør at en klarer seg i den framtidige konkurransen. Følgelig snakker stadig flere, også i trenæringen, om utvikling, innovasjon og kreativitet. Dette er honnørord de fleste fort blir enige om viktigheten av. Det er vanskeligere å konkretisere og få i gang prosesser som fremmer utvikling, innovasjon og kreativitet og som ikke minst; gir konkrete resultat. Først og fremst handler det om å skape rammer for at kreativiteten har vekstvilkår og at det er akseptabelt ikke bare å være A 4. Det krever en bedriftskultur som kan gi sine medarbeidere slike rammer. Men det handler også mye om å ha forståelse for og stimulere til nytenkning. Dessuten handler det selvfølgelig også om penger om å ha vilje til å satse. Vi ser klare tegn til alt dette i trenæringen også. Det er en helt annen vilje og evne til å satse på det nye enn det en opplevde for noen år tilbake. Derfor er vi optimister på næringens vegne. Rolv A. Amdal, info. dir. Målgrupper: Kunder, forbrukere, leverandører, fagmiljøer, eiere og ansatte. Grafisk produksjon Layout: Torgeir Berg, Moelven Industrier ASA torgeir.berg@moelven.com Oversetting: Lillehammer Oversetting AS Trykk: Haugesund Bok & Offset AS Forside: Stua i den prisbelønte eneboligen Dysthe/Lyngstad tegnet av sivilarkitekt Knut Hjeltnes MNAL som vant TrePrisen Foto: Knut Hjeltnes. Moelven Magasinet er trykket på Multi Art Gloss som er et helt klorfritt papir. Multi Art Gloss er også et aldringsbestandig papir i henhold til ISO Kommentarer 2 Leder 4 Konsernsjefen Produktnyheter 5 MassivBjelke, Panelveggen og Thermowood Forbrukertips 7 Slik legger du furugulv Trender 12 Økt trebruk Tre er i ferd med å få en renessanse som materiale Utvikling 14 En vinn-vinn situasjon Studentene får eksamen og bedriftene kunnskap 16 Industridesign i praksis Designstudenter utvikler nye kontorløsninger 18 Snarveier er penger spart Viktig pilotprosjekt Reportasjer 22 Prosjektlederen Prosjektlederne har en nøkkelrolle i flere av Moelvens bedrifter 24 En ny bydel reiser seg i Tønsberg Det gjelder å ha orden på kablene når en ny bydel bygges opp 28 Massivtre Gir arkitektene nye muligheter 37 Moelven Numedal AS 30 år Sagbruk med stor lokal betydning 38 Pedagogisk salg Bruken av materialer i praksis viktig i salget 43 Blir eksperter på tre Moelven Wood med opplærings program for forhandlere Intervjuet 30 Prisvinner med sans for tre Knut Hjeltnes vant TrePrisen 2004 Moelven-bedriften 34 Løten spesial Portrettet 40 Underveis med Axelsson Lederen av Wood i Sverige Prosjekter 44 En fulltreffer i boligmarkedet Populære BoKlok-leiligheter 46 Utradisjonell arkitektur Jødisk Museum i København med brannimpregnert panel Finnforest 49 Blir Europas høyeste kontorbygg i tre Finnforest bygger nytt hovedkontor utenfor Helsingfors Kreativitet 50 Kreativitet på arbeidsplassen Kreative medarbeidere sparer bedriften for penger Gjesteskribenten 56 Verden går jo framover? Professor Jan Vincent Thue om framskritt 2 3

3 Konsernsjefens kommentar Hvorfor er Moelven til? Moelven MassivBjelke Produktnyheter RED. TOM ERIK HOLMLUND Hvorfor eksisterer Moelven? Hvilke behov i samfunnet er det vi ivaretar som berettiger vår eksistensberettigelse? Mange vil kanskje oppleve dette som provoserende spørsmål. Selvfølgelig eksisterer Moelven! Det er da ikke noe å undre seg over eller bråke med. Men jeg tror mange bedrifter, ikke bare Moelven, skal stille seg akkurat spørsmålet om hvorfor man er til. Det er en krevende, men svært givende tankeprosess å gi et fornuftig svar. La oss prøve øvelsen i forhold til Moelven. Moelven eksisterer fordi bedriften alltid har vært der, vil kanskje mange si. Ja, bedriftens historie spenner over 100 år og rommer oppturer og dramatiske nedturer. Noen vil si at en har klart seg gjennom svingende konjunkturer fordi en har klart å ligge i forkant både med hensyn til teknologi og menneskelig kompetanse og hatt evne til å lage tidsriktige produkter basert på lokalt råstoff. Det er ikke noe dårlig svar og det er et svar som kan være noe av fundamentet å bygge framtiden på. Men er det hele svaret? Nei. Andre igjen vil si at vi eksisterer fordi vi skal i vareta våre samfunnsmessige forpliktelser i form av arbeidsplasser i distrikter der våre bedrifter er nøkkelbedrifter. Det er en viktig dimensjon og det er et ansvar vi tar på alvor. Men vi kan ikke leve av det. Andre vil kanskje si at Moelven eksisterer fordi de naturgitte forutsetningene er de riktige. Moelvens produksjon er basert på det lokale råstoffet skogen i det sentrale Skandinavia. Og kanskje vil en mene at nettopp det å ligge midt i den geografiske kjernen når det gjelder råstoffet også vil sikre eksistensen i framtiden. Det er et dårlig svar, selv om beliggenhet i forhold til råstoffet er viktig. For å få et godt svar på det spørsmålet vi har stilt og få et svar som gir et levedyktig konsern også i årene som kommer, er vi nødt til å se den andre veien. Altså vende blikket bort fra skogen og ut mot markedet. Det er jo kundene vi lever av! Det nytter ikke med god beliggenhet i forhold til råstoffet dersom vi ikke er konkurransedyktige i forhold til de ønsker og behov våre kunder har. Ikke bare det, vi må se på våre kunder som partnere og bygge allianser der vi Bo B. Borgström, konsernsjef Moelven Industrier ASA. har felles interesser. Vi skal skape merverdi for våre kunder! Moelven har et viktig fortrinn i forhold til mange av de andre aktørene i trenæringen. Vi har hele verdikjeden innen konsernet; fra tømmeret kommer inn på sagbrukene, gjennom de ulike produksjonsleddene til det ferdige produkt er ute på markedet. Det gir oss en unik posisjon. Og den posisjonen skal vi utnytte på en vesentlig bedre måte enn tidligere. Vi skal ha større foredlingsgrad og vi skal ha større integrasjon i vår interne verdikjede. Vi skal ha blikket mot markedet og kjenne markedets behov og vi skal gjennom vår egen verdikjede skape de produkter og tjenester våre kunder og markedet etterspør. Det betyr at vi i større grad enn hittil også skal satse kreativitet, innovasjon og utvikling. Vi skal bygge på våre medarbeiders kreativitet og kompetanse. Der er det mange uforløste ressurser. Men vi skal også i samarbeid med andre partnere få satt innovasjon og utvikling i system med tanke på kommersialisering av gode ideer. Moelven eksisterer for våre kunder. Og vi lever, og skal leve fordi vi skaper merverdi for dem. Derfor er vår misjon, som det heter, denne: Moelven skaper merverdi for sine skandinaviske kunder i trebaserte byggprodukter og system. Derfor eksisterer Moelven! Den nye Moelven MassivBjelken er et prisgunstig materiale for store spenn, minimal knirk og krymp. Den er spesielt egnet til bjelkelag og sperrer. Moelven MassivBjelke er en ideell bjelke som overtar der tradisjonell trelast må gi tapt. Bjelken består av to eller tre trelameller som er kantlimt med mellaminlim i høyfrekvenspresse. Før limingen er lamellene tørket ned til 12 % og fingerskjøtt i lengder opp til 14 meter. Den lave trefuktigheten gjør at bjelken får minimalt med krymp og dermed minimalt med knirk i ferdige konstruksjoner. Bjelken egner seg ideelt til taksperrer og bjelkelag. Rektangulært tverrsnitt, stor kapasitet og lav pris gjør den til et førstevalg i moderne trehusbygging. Bjelkene vil i første omgang bli produsert med høyder på 285, 360 og 435 mm og justérhøvles til bredder på 36 eller 48 mm etter liming. Ulike dimensjoner vil også bli produsert etter kundespesifikke ordre. Overflaten kan benyttes synlig. Bjelkene Eurowand AB lanserer ny panelvegg som gir et velkomment, stilfullt og stramt inntrykk. Den produseres i finérfinish og kan leveres lakkert i flere farger etter ordre. Eurowand Panel finnes i en mengde ulike treslag og kan til og med kombineres med lakkerte stålprofiler. Systemet er tilpasset for å kunne kombineres med de andre Eurowand innredningssystemer. MassivBjelken er spesielt godt egnet til taksperrer og bjelkelag. leveres ferdig kappet direkte på byggeplass. Moelven MassivBjelke blir produsert i den nye fabrikken Moelven MassivTre AS ved Krøderen og vil bli solgt direkte til forbruker. Eurowand AB tilbyr veggen i lydreduksjonsverdier fra 28 db til 44 db. Dette forutsetter at øvrige byggdeler og konstruksjon er tilpasset lydklassen som tilbys. Skivene monteres fra gulv til tak i høyder opp til mm. Normalt monteres veggen sammen med Eurowand ABs egen veggkonstruksjon og monteringen utføres av egne montører. Det er også mulig å utføre panelveggen som en påbygningsvegg. Panelveggen er lik andre veggsystemer fra Eurowand demonterbare for å gi en langsiktig romutnyttelse. Mot gulv er veggen opphøyd i en stålprofil med inndratt sokkel eller belistet med en trelist. Mot tak er veggen festet i en lakkert takskinne i stål eller en list. se: For mer informasjon om dette produktet eller andre produkter i massivtre, finnes på: Ny panelvegg skaper et velkomment rom Den nye panelveggen fra Eurowand gir et stilfullt og stramt inntrykk. 4 5

4 Produktnyheter ThermoWood - et nytt, spennende alternativ ThermoWood er en ny generasjon varmebehandlet tre. Varmebehandlingen gir ThermoWood en vakker brunlig farge og økt motstand mot trenedbrytende sopp. Det gjør produktet til et godt miljøvennlig alternativ til impregnert tre, lerk eller eksotiske tresorter. Behandlingen av ThermoWood er basert på en metode som blant annet vikingene og andre folkeslag brukte for over 1000 år siden. Når de skulle sette trepåler i vann eller jord, brente de yttersidene av pålene. Denne prosessen gav treet lengre holdbarhet. ThermoWood benyttet som utvendig kledning. Den utgjør fasaden ved Fjordparken i Danmark. Foto: Finnforest ThermoWood blir som oftest benyttet til utvendig kledning. Det vil si fasader der man ønsker vedlikeholdsfri kledning. Produktet finnes i en del standarddimensjoner og profiler, men kan tilpasses etter kundens ulike behov. - I tillegg egner materialet seg godt som miljøvennlige terrassebord og innvendig i for eksempel badstuer fordi det tåler mye varme og fuktighet, sier produktsjef Tom Eidsether i Moelven Wood Norge AS. Til utvendig bruk blir furu ThermoWood Klasse T2 brukt. På denne måten oppnår treet en høy naturlig holdbarhet og blir motstandsdyktig mot trenedbrytende sopper og insekter. Varmebehandlingen til T2 foregår ved temperaturer på min. 215 ºC. Dette gir ThermoWood en vakker brunlig farge som minner om sederog teaktre. Til innvendig bruk blir furu, bjørk eller ask ThermoWood Klasse T1 brukt. På den måten oppnår treet en mindre naturlig holdbarhet, men til gjengjeld får treet større hardhet i overflaten. Formstabiliteten bevares, mens den brunlige fargen varierer avhengig av tresort. Varmebehandlingen til T1 foregår ved temperaturer på min. 180 ºC. Denne temperaturen gir en vakker, brunlig farge som minner mye om kirsebærtre og lyst teaktre. - Det finnes flere argumenter for å velge ThermoWood. Visuelt utseende, unik formstabilitet, uten spenninger, økt holdbarhet er noen av dem. Selve behandlingsmetoden er både miljøvennlig og blir foretatt med et lavt energiforbruk. Moelvens ThermoWood er produsert av Finnforest, sier Eidsether. BRUK TRE INNE Legging av furugulv Legging på gulv med gulvvarme Skruing/Spikring maks. overflatetemperatur på gulvbordene = C legg først gulvbordene løst. (Kan klemmes sammen ). sett på varmen suksessivt opp til ovennevnte maks. temp. Bruk minimum 1 - helst 2 uker på prosessen. skru varmen helt av og la gulvbordene bli helt kalde. nå kan man feste gulvbordene til underlaget. Før legging Ullpapp eller nålfilt Bjelkelag På bjelkelag må man ha tilstrekkelig tykkelse på gulvbordene. Minimum tykkelse 20 mm ved normal bjelkeavstand 600 mm. Ved større bjelkeavstand må tykkelsen på gulvbordene økes. Tykkeste gulvbord fra Moelven er 30 mm. Dette muliggjør en bjelkeavstand på opptil 1000 mm. Her kan man benytte spiker eller spesialskruer som settes skrått inn på fjærsiden (se ill.) av bordlengden. Husk fuktsperre. Eksisterende gulv På eksisterende gulv av tre og sponplate kan man legge fra 14 mm tykkelse og oppover. Her anbefales å bruke gulvskruer for feste av gulvbord til underlag. slå aldri gulvvarmen helt av - heller ikke om sommeren. Flytende (liming) maks. overflatetemperatur på gulvbordene = C, strøm 40 w per kvm. legg gulvet ferdig. Ikke lim fast første og siste gulvbordet. sett på varmen litt etter litt opp til maks. temp som nevnt ovenfor. etter ca. 4 uker med varmen på vil gulvet ha «tilpasset» seg. Nå kan man tilpasse Fuktsperre for betonggulv Forbrukertips På betonggulv Husk fuktsperre og mulighet for utlufting i alle kanter før listing. Moelven har i sitt listverkprogram spesiallister til dette formålet. På betonggulv kan gulvet monteres flytene eller skrues på underlag av lekter med spesialskruer. og feste første og siste bord. pga. den ekstreme nedtørkingen kan gulvet bli litt ujevnt. Derfor kan det bli nødvendig å avslutte med en lett oversliping for å få gulvet helt plant. - slå aldri gulvvarmen helt av heller ikke om sommeren. Akklimatisering La gulvbordbuntene ligge uåpnet i det rommet det skal legges. Romtempraturen bør være minimum 20 0 i normalt inneklima minst 24 timer før buntene åpnes. Underlag PVC, nålefilt og linoleum kan bli liggende hvis man ønsker det. Heldekkingstepper med «lang lugg» skal fjernes. Vanligvis benyttes ullpapp eller en skumplastfolie som er egnet underlag til formålet. Fuktsperre Benytt aldersbestandig plast 0,20 mm mot varm side. Dersom varmt rom under behøves ingen fukt-sperre. Legg ullpapp eller lignende direkte under gulvbordene. 6 7

5 Forbrukertips LEGGING AV FURUGULV LEGGING AV FURUGULV Forbrukertips Verktøyet Det er ikke mye verktøy du må ha for å legge gulv. Du kommer langt med sag, hammer, tommestokk, stemjern og blyant. Vi anbefaler å skru gulvbordene med spesialskruer der dette er hensiktsmessig, her kan du benytte en drill. Ved montering festes skruen i 45 0 vinkel. Montering Et annet alternativ er liming av gulvbordene (såkalt flytene gulv). Forbruket av lim varierer etter bredden på gulvbordene. I snitt går det med en halv liter lim til ca. 10 m 2 gulv (husk å stryke ut limet med pensel). Ved liming(flytende) gulv er maks anbefalt bredde 4 meter. Drill Bits og skruer Start legging Ved legging på gamle tregulv, legges det nye gulvet på tvers av dette. Underlagspapp eller folie legges kant i kant. Første gulvbordet legges med endenot og sidenot mot vegg. Fjær Skruing Vi anbefaler at gulvet skrues med spesialskruer for gulv. På tykkelse 20 mm gulv benyttes skruer 3,9 x 42 mm, på tykkelse 25 og 30 mm gulv benyttes skruer på 3,9 x 57 mm. 1 skrue per 60 cm. Skruen settes i 45 graders vinkel ned i hjørnet på fjæren. Lim Skru i 45 graders vinkel Not Slagkloss Videre bør du lage deg slagkloss av avkapp av gulvbordet, ca. 100 cm lang, fordi her passer not og fjær nøyaktig sammen. Husk avstandsklosser mot alle vegger. Spesielt viktig i rom som ikke er rektangulære. Vinkeljern I byggevarehandelen fåes kjøpt et vinkeljern som er hensiktsmessig å benytte til å presse bordene sammen på langs og tvers. Bruk av vinkeljern Slagkloss Avstandsklosser Veggens profil overføres til det første gulvbordet Ujevn vegg Dersom veggen har store ujevnheter bør veggprofilen overføres til første bordlengden. Dvs. at man legger ut første bordlengden mot veggen og benytter en liten av-standskloss som man fører langs veggen med en blyant på enden, slik at veggprofilen avsettes på bordlengden (meddra). Husk det er viktig med «rett førsterad» av gulvbordene, da endefresingen skal passe sammen. Avstandsklosser Lag ferdig avstandsklosser før legging begynner, disse legges mellom vegg og gulvbord etter hvert som gulvet legges. De bør være minimum 10 mm tykke. Ujevnheter Ujevnheter i eksisterende gulv utjevnes (sparkles) eller fjernes (slipes) før legging begynner. Husk at sparkelen skal være tørr før du legger gulvet. Siste bordet på lengden måles ved å snu bordet fjær mot fjær, merke av og benytte avkappet bordbit som den første på neste bordlengde. Ved sammenføyning benyttes lang slagkloss og vinkeljern. Tilpassing av siste bordet på lengden Bruk lang slagkloss og vinkeljern 8 9

6 Forbrukertips LEGGING AV FURUGULV Moelven-nyheter Døråpninger/eksisterende gulv Skal du legge nytt gulv på et gammelt gulv må du kappe av karmlisten nederst på alle dørene i rommet tilsvarende tykkelsen på det nye gulvet+underlag. Dører Før legging sjekk at det nye gulvet inkludert underlag går fritt under dørbladet som slår inn i rommet. Dersom dørbladet tar ned i gulvet ta det av og benytt en høvel for å tilpasse. Fotlistene i rommet fjernes før legging. Tilpassing av dørblad Kapping av gammel karmlist ved dører Stor festivitas da ny saglinje til 44 mill. ble åpnet Fra ventre: Viseadm.dir. Moelven Timber og styreformann i Moelven Telemarksbruket AS Morten Kristiansen, styreformann i AT-Skog og styremedlem i Moelven Telemarksbruket AS Christian Ramberg, Statssekretær i Landbruksdepartementet Leif Helge Kongshaug, Styreformann i Moelven Industrier ASA Runar Lillandt, direktør ved Moelven Telemarksbruket AS Svein Olav Munthe. Foto: Henning Guldbrandsen Siste bordet på lengden måles ved å snu bordet fjær mot fjær, merke av og benytte avkappet bordbit som den første på neste bordlengde. Ved sammenføyning benyttes slagkloss, ca. 100 cm, og vinkeljern. Gjennomføringer i gulv for rør Illustrasjonene viser fremgangsmåte ved en og to rørgjennomføringer. Her er det meget viktig å huske at utsparing for rør skal være «romslige» slik at det er ekspansjonsrom rundt rørene. Det finnes «kapper» i handelen som dekker ekspansjonsrommet. Større arealer rom til rom Ved legging av større arealer er det viktig å legge inn ekspansjonsmuligheter. Dersom det er mulig å løsne dørstokken i døråpningen kan man plassere ekspansjonsfuge under dørstokken. I døråpninger uten dørstokk fåes det i handelen lister i metall til dette formålet. Lister Listene festes til veggen med spiker, skruer eller lim (følg produsentens anvisning). Lister av eik og lignende skal forborres ved bruk av spiker eller skruer. Metallist Hull borres ut med godt mål Skjær ut stykket Skrue Bruk lang slagkloss og vinkeljern Utskjært stykke kan limes på plass Kilde: Moelven Wood AS En ny saglinje til 44 mill. kroner ble åpnet ved Moelven Telemarksbruket AS i Bø i høst. Sagbruket er det siste gjenværende sagbruket i Telemark som er landets 4. største skogfylke. Moelven Telemarksbruket eies i fellesskap av Moelven-konsernet og AT-Skog (Agder- Telemark Skogeierforening) der Moelven har 51 % og AT-Skog 49 % av aksjene. Det var stor festivitas med smekkfullt hus, musikk og mange taler under åpningen. Det var statssekretær Leif Helge Kongshaug i Leverer moduler for 125 mill. til Ormen Lange Modulene til anleggsforlegningen til Ormen Lange på Aukra blir av samme type som de som ble levert på Melkøya i forbindelse med Snøhvitutbyggingen (bildet). Landbruksdepartementet som sto for selve åpningen og han understreket viktigheten av å øke verdiskapningen i skogbruket. Kongshaug sa den nye saglinjen er et viktig bidrag i så måte og at den dessuten vil bidra til å styrke kompetansen og produktiviteten i regionen. Det var forøvrig taler av bl.a. styreleder Runar Lillandt i Moelven Industrier ASA, viseadm. dir. Morten Kristiansen i Moelven Timber og en representant for de kommunale myndighetene. I tillegg til ny saglinje med nytt bygg og Moelven ByggModul AS i Moelv har inngått en ny stor avtale om produksjon og leveranser av moduler til oljevirksomheten. Denne gangen dreier det seg om en kontrakt på om lag 75 mill. kroner til en større anleggsforlegning på Aukra utenfor Molde i forbindelse med byggingen av ilandføringsanlegget fra Ormen Lange. Denne kontrakten kommer i tillegg til pågående leveranser for 50 mill. til det samme anlegget. Kontrakten innebærer at Moelven ByggModul AS de siste fire-fem årene til sammen har fått leveranser til oljerelatert virksomhet på om lag 600 mill. kroner! tømmerinntak er det også gjort investeringer i tømmertomt, målestasjon og tømmersortering. Det er dessuten bygd nytt kontor med spisesal og garderobe til de ansatte. Med investeringen i den nye saglinja vil produksjonskapasiteten ved Moelven Telemarksbruket AS økes fra dagens m 3 til m 3 tømmer hvorav den ene halvparten er gran og den andre er furu. Selskapet har 24 ansatte. Direktør Hans Erik Stadshaug i Moelven ByggModul AS sier at de oljerelaterte kontraktene sikrer produksjonen ved bedriften i lang tid framover. De siste leveransene skal skje i mars Kontraktene til Ormen Lange omfatter produksjon og leveranse av til sammen 1128 moduler. Det er entreprenørselskapet Skanska Norge AS som bygger ut den store anleggsleiren på vegne av Norsk Hydro. Skanska på sin side har inngått kontrakt med utleiefirmaene Malthus og Bautas for levering av alle bygninger til den midlertidige anleggsleiren. Og det er utleiefirmaene som er Moelven ByggModuls kunde. Anleggsforlegningen på Aukra blir Norges hittil største anleggsleir og skal totalt kunne huse personer. I tillegg til de nye modulene fra Moelven vil anleggsforlegningen bestå av brukte moduler fra utleiefirmaene. Ekspansjonsfuge 10 11

7 Nye trender Ny megatrend: Økt trebruk energi og gir meget begrensede forurensingsutslipp. Skogens og treproduktenes evne til å ta opp og lagre CO2 er noe som stadig får økt oppmerksomhet. Økt bruk av treprodukter vil kunne gi positive bidrag i tilknytning til utslipp av klimagasser. Dette diskuteres nå aktivt blant annet i forhold til EU's miljøpolitikk og i det videre arbeid med Kyoto-protokollen. I tillegg til dette er tre et rent naturmateriale basert på et fornybart råstoff som i de fleste tilfeller lett kan gjenbrukes, resirkuleres eller gå tilbake til naturens eget kretsløp. Tre er i ferd med å få en renessanse som materiale. De senere års utvikling har vist at et tradisjonelt og velkjent materiale har egenskaper som er attraktive i dagens marked. Generelt sett er det en trend som viser økt trebruk, og dette gjelder innenfor mange bruksområder og over store deler av Europa. Dette skyldes ikke minst en stor felles innsats fra bedrifter og bransje i utvikling av markeder og nye produkter. AV AASMUND BUNKHOLT, TREFOKUS Den økte bruken av tre er ikke noe som bare kommer av seg selv, men som også skyldes bransjens egen innsats, ikke minst på teknologiutvikling og markedsføring. Økt trebruk kan imidlertid også forklares ut fra noen tyngre og mer "globale trender" som er i utvikling, nemlig fokus på miljø og det menneskelige aspekt i hverdagen. Fokus på miljø Det er et generelt økende fokus på miljø. Dette omfatter alt fra mikro-miljø som for eksempel inneklima og våre nærmeste omgivelser til makro-miljø som forurensing og menneskeskapte klimaendringer. I begge disse sammenhengene kan tre og skog spille en viktig rolle. Når det gjelder innemiljø så vet man at en stadig større andel av befolkningen er plaget av ulike typer allergier og overfølsomhet. Tre som et naturmateriale har kun positiv påvirkning på folks helse. Samtidig bidrar bruk av tre innendørs til at fukt og temperaturbevegelser utjevnes. Også luktproblemer blir minimalisert ved bruk av tre, og lukten av tre i seg selv oppleves for de fleste som positiv. I forhold til ytre miljø har også tre og skog positive egenskaper. Produksjon og fremstilling av treprodukter krever lite Det menneskelige aspekt i hverdagen Tre er et naturprodukt og fremstår som et menneskelig materiale. I en tid hvor endringene er raske, kravene øker og vi omgis av teknologi fremstår tre som noe stabilt, trygt og velkjent. Et solid spisebord, en værslitt ytterkledning eller et gammelt tregulv bidrar til å gi enkeltmennesket positive assosiasjoner og "ro i sjelen". Treet og treproduktene "kommuniserer" med folk på en egen måte og bidrar til å skape harmoni. Dette gjelder ikke minst når tre brukes i interiører og eksteriører sammen med andre materialer. Derfor appellerer også moderne trebruk og bruk av tre innenfor nye områder til de fleste. Gjennom nyskapende design og arkitektur blir treets egenskaper fremhevet og forsterket og treet fremstår som trendy og moderne. Kombinasjonen med andre materialer blir i denne sammenheng en styrke og dermed noe man bør oppmuntre til. Teknologisk utvikling Det har de siste årene skjedd en omfattende teknologisk utvikling innenfor treindustrien, tre som materiale og tre i byggeri. Fra å være et rent bulk-produkt finner vi nå trebaserte systemløsninger i tilknytning til både broer og fleretasjes byggeri. Bruken av tre i disse sammenhengene skyldes delvis et endret regelverk, men ikke minst at man har utviklet nye teknologiske løsninger. Knutepunktsteknologi, nye konstruksjonsmaterialer, modifisering av egenskaper og massivtre kan være eksempler på områder hvor det har skjedd en omfattende utvikling de senere årene. Foto: Egil Bjerke. Også i forhold til bruken av treslag er mye endret. Fra å være et "ugress" i skogen har løvtre blitt et høy-kvalitets råstoff som grunnlag for ulike typer produkter. Paneler, gulv og ytterkledning er blant de vanligste, men nå kan man også få limtre i for eksempel bjørk. Markedsføring og profilering Tre har i mange år vært et produkt som "har solgt seg selv". Dette har tidligere vært en rådende oppfatning i bransjen og lite har vært gjort for å markedsføre produktene. Andre materialer og produkter har dermed tatt betydelig markedsandeler. I løpet av de siste årene har treindustrien og skogbruket i fellesskap gjort noe med dette, både nasjonalt, nordisk og europeisk. I løpet av de siste årene har det vært brukt store ressurser fra den nordiske tre- og skognæringen gjennom Nordic Timber Council på å promotere tre og trebruk på internasjonale markeder. Dette gir utvilsomt resultater. Nå er man i ferd med å etablere et felles europeisk samarbeid som også skal bidra til fokusert og målrettet markedsføring av tre. I Norge har treindustriens bedrifter de senere årene styrket innsatsen på markedsføring betydelig. Utvikling av informasjonsmateriell og nye arbeidsrutiner har gitt økt fokus på markedsarbeidet generelt.i nasjonal sammenheng har treindustrien og skogbruket gått sammen om å etablere TreFokus. Selskapets hovedmål er å bidra til å øke trebruken fra dagens nivå på 0,60 kbm/innb/år til 0,75 kbm/innb/år innen år TreFokus skal bidra til felles profilering og påvirke sentrale beslutningstagere til å velge tre fremfor andre materialer. Oppmerksomheten rundt tre har utvilsomt økt de senere årene og tre har blitt et mer naturlig valg i en rekke utbygginger, blant annet i byer, hvor det tidligere ikke var tilstede. Oppsummering Tre og treprodukter vil kunne spille en sentral plass i utviklingen fremover. Dette gjelder selvsagt innenfor byggeri hvor fokus på effektive, attraktive og miljøvennlige løsninger vil øke. Økt bruk av tre og treprodukter vil også kunne bidra til en positiv utvikling av både mikro- og makromiljø. Treindustrien og skogbruket representerer samtidig en viktig næring i distrikts-norge og vil kunne gi positive bidrag til nasjonal verdiskaping totalt sett. aasmund.bunkholt@trefokus.no 12 13

8 Utvikling En vinn-vinn situasjon Studentene får eksamen og bedriftene får kunnskap Det er en typisk vinn-vinn-situasjon: Studentene får sin eksamen - og bedriftene får ny relevant kunnskap av betydning for deres strategi. Helena Tokola (t.v.) og Mirela Memic som utdanner seg til siviløkonomer ved universitetet i Karlstad, skriver hovedoppgave om den skandinaviske vindusindustrien på oppdrag av flere av Moelvens bedrifter. - Gode erfaringer - Vi har gode erfaringer med å samarbeide med studenter som skriver sin hovedoppgave med basis i problemstillinger knyttet til industrien, sier direktør Mats Sigvant ved Moelven Norsälven AB. AV ROLV A. AMDAL IKarlstad har universitetet og det regionale næringslivet sett potensialet i samarbeid. Nå jobber de to økonomistudentene Helena Tokola og Mirela Memic med en hovedfagsoppgave for flere Moelven-bedrifter. - For oss er det morsomt å gjøre noe som brukes i det virkelige livet i stedet for å ta for seg et prosjekt av mer teoretisk betydning som kanskje ikke får noen anvendelse i virkeligheten, sier Helena og Mirela. - Vi er spente på hvilke resultat vi kommer fram til og hvilken betydning de får for strategien for Moelvens bedrifter, sier Helena og Mirela. De to studerer til siviløkonomer med markedsføring som spesialområde. De er spesielt interessert i industriell markedsføring. Studiet er fire-årig og avsluttes med en hovedoppgave som skal tilfredsstille vitenskapelige kriterier og der de skal bruke den teoretiske lærdommen de har tilegnet seg gjennom studiet. Hvert år møtes studenter og representanter for det regionale næringslivet på det såkalte markedstorget på Universitetet i Karlstad. Her presenterer bedriftene aktuelle problemstillinger de ønsker å få belyst nærmere og som kan være aktuelle som tema for studentenes hovedfagsoppgaver. I høst var direktør Mats Sigvant ved sagbruket Moelven Norsälven utenfor Karlstad på markedstorget og presenterte Moelvens behov for en undersøkelse av den skandinaviske vindusindustrien. Den er et viktig markedssegment for flere av Moelvens bedrifter. Bedriftene selger furutrelast som vindusindustrien bruker i framstillingen av vinduer. Ett av de spørsmålene en vil ha svar på er hvilken holdning vindusprodusentene har til en ny trend der innkjøpene går fra trelast til ferdig kappede emner og komponenter. - Vi ble interessert i dette prosjektet da vi hørte på Sigvants presentasjon. Den tremekaniske industrien er en stor industri som er helt ny for oss. Nettopp dette at denne bransjen representerer noe helt nytt og annerledes i forhold til bransjer vi kjenner fra før, var noe av det som appellerte til oss. Derfor kontaktet vi ham etter presentasjonen - og nå er vi altså i gang, sier de to studentene. Arbeidet vil bli lagt opp som en dyptgående kundeundersøkelse i forhold til noen utvalgte vindusprodusenter i de tre skandinaviske landene. Det innebærer blant annet besøk hos noen av dem. Undersøkelsen skal settes inn i en teoretisk sammenheng og Helena og Mirela har først tatt for seg teori om industriell markedsføring og sett på relevante trender. Deretter følger en periode med innsamling av materiale som så skal bearbeides og konkluderes. De har til sammen 10 uker på seg til å fullføre hovedoppgaven. Selv om bransjen er ny for de to studentene har de et forhold til tre som materiale. - Tre er et fint materiale. Det er levende og naturlig, sier de to. Selv om de altså skal konsentrere seg om trender når det gjelder bruk av i de skandinaviske vindusproduksjonen skal de også undersøke produsentenes forhold til bruk av substitutter som for eksempel aluminium og plast. Helena begynte på universitetet for å studere til kulturviter, mens Mirela konsentrerte seg om matteøkonomi. Underveis i studielivet er det altså skjedd noe som gjorde at de endret retning og satset på en utdanning som siviløkonomer. Forklaringen er ganske enkel. - Jeg så fort at det å være kulturviter sikkert vil være interessant og spennende, men problemet ville vært å få en jobb som er bra betalt, sier Helena. - Jeg har også forandret mening i løpet av studiet. Jeg ville sikkert fått en godt betalt jobb som siviløkonom med matematikk som spesialitet, men da ville jeg blitt revisor eller jobbet med finansielle prosjekt. Jeg har skiftet mine interesser og bestemt meg for at jeg vil jobbe med markedsføring, sier Mirela. Når de nå satser på siviløkonomi og industriell markedsføring er det et altså bevisst valg: - Vi vil ikke ha de tradisjonelle kvinnejobbene. Vi vil ha jobber der vi bruke vår utdanning og utvikle oss både faglig og personlig på et område vi synes er interessant, sier de to. Helena er egentlig fast ansatt i ICA Maxi i Karlstad der hun har jobbet med ferskvare i flere år. Nå har hun permisjon for å studere samtidig som hun jobber i helger og på kveldene. Mirela har også vært i arbeidslivet før hun begynte å studere. Mirela har blant annet jobbet i butikk, på restaurant og i eldreomsorgen - og som spansk lærer. Nå har de full av energi og nysgjerrighet tatt fatt på oppgaven om å analysere den skandinaviske vindusindustrien. - Vi er spente på hvilke resultat vi kommer fram til og hvilken betydning de får strategien for Moelvens bedrifter, sier Helena Tokola og Mirela Memic. rolv.amdal@moelven.com - Vi har gode erfaringer med og god nytte av studentenes hovedfagsoppgaver, sier direktør Mats Sigvant ved Moelven Norsälven AB. I fjor laget fire studenter ved universitetet i Karlstad en større kundeundersøkelse for bedriften som hovedoppgave i forbindelse med avslutningen av sine studier. Også den gang skjedde det slik at Sigvant møtte opp på det årlige arkedstorget på universitetet og presenterte problemstillingen. - I fjor var det faktisk tre grupper av studenter som var interesserte og vi måtte velge en av dem, forteller Mats. Resultatet ble en stor og omfattende kundeundersøkelse bedriften har fått direkte nytte av i sitt kunderelaterte arbeid. - Undersøkelsen viste hva de ulike kundene og kundegruppene mente om oss og konklusjonene var såpass klare at vi kunne anvende dem direkte i vårt arbeide, sier Sigvant. Undersøkelsen var så interessant at den også ble presentert på en ledersamling i Moelven Timber

9 Utvikling Industridesign i praksis 30 produktdesignstudenter ved Høgskolen i Akershus er nå i gang med å utvikle fleksible og funksjonelle moduler for åpne kontorløsninger. Arbeidet skjer i samarbeid med Moelveneide Nordia som er Norges ledende bedrift på fleksible bygginnredninger til kontorbygg. AV TOM ERIK HOLMLUND Studentene har fått i oppgave å utvikle fleksible byggesystemer. - Det var det vi fikk vite i utgangspunktet. Prosjektet er oppdelt i tre faser kan man si. Første fase gikk ut på å utvikle moduler uten å tenke på funksjon - men med forhåndsdefinerte mål på modellene. Andre fase består i å besøke Nordia-fabrikken, se på produksjonen og utvikle moduler med utgangspunkt i åpne kontorløsninger. Tredje fase er å gjøre byggemodulene så funksjonalistiske som mulig. Det blir eksamen, sier studentene Marte Nyhus og Kristian Wenstop ved industridesignstudiet. Studentene har laget mange interessante forslag til fleksible byggsystemer. I bakgrunnen ses noen av forslagene. Høgskolelektor Arne Eide tror studentene er i ferd med å gjøre noe med industribransjens mest misbrukte ord - design. - Jeg tror vi kan bli framtidas våpen for industrien med tanke på å kommersialisere nye, spennende produkter. Vi i Norge har mye å lære når det gjelder det sammenliknet med andre land. Men vi har også mye å tilføre tror jeg. Og hvem kan være bedre å sette på saken enn ungdom som tenker framover, er opptatt av trender og som ikke har så tung ryggsekk, sier Eide. - Vi er mest interessert i ting som kan brukes, sier Kristian Wenstop. - I framtida skal kanskje vi jobbe som prosjektledere i utviklingsprosjekter i industrien eller for den saks skyld i en byggeprosess. Vi skal kommunisere med mange mennesker med ulik funksjon og mange meninger. Vi skal sy sammen prosjektene og fungere som idé-filtre. Derfor er det viktig å være fleksible, opptatt av funksjon og ikke minst være opptatt av materialene som finnes og finne mulighetene som for eksempel materialet tre har. - Derfor er dette prosjektet veldig bra. Vi fikk begynne vidt med fleksible løsninger. Deretter skal vi bli mer konkrete og etter hvert operasjonalisere våre ideer til noe som kan brukes til noe innen industriell produksjon. Samtidig får vi benyttet våre kreative egenskaper til å skape noe nytt, spennende med et moderne preg. Først og fremst er vi, i motsetning til det mange tror opptatt av ting som kan produseres i praksis - ikke bare disse høyverdige kunst-greiene som mange forbinder med design, sier Marte Nyhus. Markedssjef Kåre Brydøy i Nordia sier at Nordia har hatt kontakt med høgskolemiljøer både i forhold til innovasjon, nye ideer, framtidige kunder og ikke minst potensielle samarbeidspartnere og medarbeidere. Derfor ønsket vi dette initiativet fra Høgskolen i Akershus velkommen, sier Brydøy. Brydøy er imponert over hva studentene har fått til så langt. - Vi har sett mange morsomme og bra eksempler på fleksible byggesystemer basert på moduler som studentene har lagd. Nå skal det bli spennende å se hva de får til når de nå skal begynne på fase to. Dette er noe vi i Nordia er veldig opptatt av, fordi vi i dag ser et mer dynamisk arbeidsliv med nye måter å samarbeide på og økte krav til å kunne endre kontorlayout raskt og effektivt. Blant annet derfor er det viktig å kunne tilby markedet fleksible løsninger. Vi har håp om at vi skal få noe matnyttig ut av dette, sier Brydøy. Designlærer Eide sier at hovedintensjonen med høgskolens initiativ mot industrien og Nordia AS i denne omgang er at de ønsker å profilere sitt studium som et litt annet en de andre etablerte designstudiene. - Vi ønsker å sette funksjonalisme og kommersialisering i første rekke. Vi vil at våre studenter skal bli de som bidrar til verdiskapning i norsk industri. Derfor var Moelven og Nordia konkrete nok for oss, samtidig som at det er en spennende bedrift for våre studenter å jobbe mot, sier Eide. tom-erik.holmlund@moelven.com 16

10 Utvikling Snarveier er penger er spart Viktig pilotprosjekt ved Moelven Østerdalsbruket Med avansert datateknologi er det nå mulig å kjøre saga med en mann. På bildet Per Arne Myrbakken. Foto: Egil Bjerke Det er lang avstand fra treet i skogen til det ferdige produktet på markedet. Derfor er det penger spart om en kan ta noen snarveier og få en større integrasjon i verdikjeden. AV ROLV A. AMDAL Dette er noe av ideen bak et større omorganiseringsarbeid som nå skjer i Moelven Timber der enhetene er definert etter hvilke markedssegment de jobber mot. "Bygge med tre" og "Leve med tre" er de nye stikkordene. Ved klarere enn før å definere bestemte markedssegment en jobber mot er hele poenget å få maksimal markedstenkning inn i alle ledd i verdikjeden. Hvis en allerede i skogen ser hvilken kvalitet et tre har i forhold til hva slags ferdig produkt det kan anvendes til, kan en også få en større verdi ut av råstoffet. På samme måte legger en den samme markedstenkningen til grunn i hele verdikjeden samtidig som en i størst mulig grad effektiviserer produksjonsprosessen. I forbindelse med investeringene er det også bygd ny styrepult for pakkemaskinene. Foto: Egil Bjerke Det er noe av denne tenkningen som ligger til grunn for et nylig gjennomført pilotprosjekt ved "Bygge med tre" -bedriften Moelven Østerdalsbruket på Koppang i Stor-Elvdal. Pilotprosjektet kan få stor betydning også for flere andre Moelven-bruk som tidligere ble kalt kombibruk fordi de har både sagbruk og høvleri. Ved saga produseres det trelast som brukes som råvare til byggtre. Byggtre er konstruksjonsvirke, utvendig kledning, rekker-lekter, rupanel og forskaling, samt impregnerte materialer. Dette selges deretter til byggherrene gjennom byggvarehandelen. Materialene brukes altså til å bygge med - og er stort sett usynlige når bygget er ferdig. "Leve med tre"-bedriftene i Moelven Timber er de rene sagbrukene. Trelasten herfra går som råvarer til andre treindustribedrifter der de bearbeides til interiørprodukter som gulv, lister, paneler etc - eller til møbler, trapper, vinduer, dører etc. Altså produkter som kan sees og oppleves i det ferdige bygget. Med en bedrift av vår størrelse er de løsninger som er valgt optimale, sier direktør Ingmar Karlsen ved Moelven Østerdalsbruket. Foto: Egil Bjerke Snarveien en tar på Moelven Østedalsbruket er at en i prinsippet hopper over den tidligere tørrsorteringen der trelasten ble sortert i forhold til hvilke dimensjoner den hadde. Nå går det meste av den ferdige sagede trelasten direkte fra saga og tørkene til høvleriet som ligger like ved. Det er altså ingen stopp på tørrsorteringen. Snarveien er penger spart. Dette er muliggjort gjennom investeringer i anlegg de siste to årene på til sammen 17 mill. kroner. Det er penger en sparer inn relativt fort ved mindre produksjonsomkostninger. Kapasiteten har økt med ca 10 %, mens de årlige kostnadsbesparelsene ligger på ca 2,5 mill. kroner. Besparelsene skyldes i hovedsak behov for mindre folk. Bemanningsreduksjonene har en i følge Karlsen fått til uten oppsigelser av faste ansatte. - To går av med pensjon, mens to midlertidige ansatte ikke har fått fornyet sine kontrakter, sier han. - Vi har bygd om inntaket av trelast inn til høvleriet slik at det nærmest er et mini-tørrsorteringsanlegg. Vi sorterer både etter kvalitet og styrke før trelasten går Fakta/Moelven Østerdalsbruket Moelven Østerdalsbruket, som ligger i Stor-Elvdal i Østerdalen, har både sag og høvleri. Produksjonen er basert på lokalt råstoff. Markedet er i hovedsak Norge. Årlig produksjon er m 3 tømmer, mens produksjonen av høvlet last ligger på m 3. Bedriften har 53 ansatte og en årlig omsetning på om lag NOK 135 mill

11 Utvikling Moelven-nyheter Fra det nye inntaket til høvleriet der Ola Ruud er i ferd med å sortere ut ulike kvaliteter før høvling. Foto: Egil Bjerke Mest moderne i Skandinavia Moelven Töreboda bygger bruer som aldri før kommer i hovedsak fra lokale skoger i regionen. Det har gode styrkeegenskaper, men er mindre godt egnet til interiørprodukter. Derimot er det perfekt til byggtre eller konstruksjonsvirke. Derfor passer det svært godt til bedriftens satsning på markedssegmentet "Bygge med tre". - Med dette opplegget slipper vi transportkostnader og vi slipper mye kostnader knyttet til tørrsorteringen. Dessuten kan vi i større grad spesialisere produksjonen og få et bedre skurutbytte, sier han. Moelven Timber har til sammen fire bedrifter innen "Bygge med tre"-segmentet. Bedriftene produserer i hovedsak byggtre mot det norske markedet. Nå vil erfaringene fra Østerdalsbruket videre til bearbeiding i høvleriet. Dessuten er det såkalte avstrøingsanlegget overført til høvleriet. Styrkesorteringsanlegget er også lagt inn i høvleriet, forteller Karlsen. I tillegg er det investert i ny kantverkslinje på saga noe som er svært viktig for å få en så rasjonell produksjon som vel mulig. Det såkalte skurutbyttet er også økt og netto skurutbytte nå er 53,5 % noe som betegnes som høyt i bransjen. Og økt skurutbytte betyr bedre lønnsomhet. - Med en bedrift av vår størrelse er de løsninger som er valgt optimale, sier han. Tørrsorteringsanlegget er ikke nedlagt. Om trent en fjerdedel av trelasten må fortsatt innom dette anlegget for å sorteres. Dette gjelder blant annet sidebord som ikke skal innom høvleriet og som selges direkte til kundene. Råstoffet til Moelven Østerdalsbruket Billigere produksjon - Pilotprosjektet ved Moelven Østerdalsbruket er viktig fordi det gjør oss i stand til å produsere med lavere foredlingskostnader samtidig som vi får synergieffekter i verdikjeden, sier direktør Tor Backe i Moelven Timber som er leder for forretningsområdet "Bygge med tre" i Moelven Timber. bli brukt ved noen av de andre brukene. - Vi kan ikke bygge om alle på den måten som er gjort på Koppang, men det er ingen tvil om at det som skjer ved Østerdalsbruket er framtidens modell for produksjonen av byggtre der vi satser på store volum og ensartede produkter. I denne bransjen er det knappe marginer og for oss gjelder det å produsere så billig som overhode mulig, sier Backe. Et sagbruk og et høvleri er ikke lenger hva det var. Råstoffet er selvfølgelig det samme, men produksjonen er basert på avansert høyteknologi. Tidligere måtte en ha fem mann for å kjøre saga, en jobb som en mann kan gjøre alene i dag. På det meste har det vært 120 ansatte i bedriften, mens det i dag er 53 som produserer vesentlig mer enn det en gjorde før. Rundt 1980 var produksjonen på saga m 3 tømmer og i høvleriet m 3. I dag sages det m 3, mens produksjonen av høvlet last ligger på m 3 hvorav m 3 impregnert virke. - Den teknologiske utviklingen har vært enorm, sier direktør Ingmar Karlsen. rolv.amdal@moelven.com I denne bransjen er det knappe marginer og for oss gjelder det å produsere så billig som overhode mulig, sier direktør Tor Backe som er ansvarlig for "Bygge med tre"-enhetene i Moelven Timber. Moelven Eidsvold produserer opp mot 700 produktvarianter av listverk i løpet av ett år. Et nytt overflatebehandlingsanlegg betyr mye for en mer effektiv produksjon. Norges største listverksprodusent, Moelven Eidsvold AS har installert et nytt helautomatisk overflatebehandlingsanlegg for maling og lakkering av lister. - Anlegget er ganske unikt og kanskje det mest moderne av sitt slag i Skandinavia, sier direktør Arnfinn Melfald. - Dette betyr at vi får en mye mer effektiv håndtering av malte og lakkerte produkter noe som på sin side er svært viktig for å kunne tilfredsstille kundenes behov. Dessuten betyr det at vi frigjør 1300 m 3 som gjøres om til ferdigvarelager og ekspedisjon. Dette vil gi en langt mer rasjonell plukking av varer og ekspedering av varer etter kundens ordre, sier Melfald. Han opplyser at det nye anlegget inklusiv nytt lager og ekspedisjon, har en kostnad på NOK 14,1 mill. Hittil har Moelven Eidsvoll malt og lakkert listene på tre gamle og til dels utslitte anlegg. For å dekke behovet har det vært nødvendig å kjøre de gamle anleggene på skift. Det nye helautomatiske anlegget har tilsvarende kapasitet på dagtid. - Derfor innebærer dette også en kraftig kostnadsbesparelse for oss. Vi regner med en årlig kostnadsbesparelse på flere millioner kroner blant annet fordi bemanningsbehovet reduseres og ved at vi får mindre feil på produktene, sier Melfald. I tillegg til mer effektiv produksjon og kostnadsbesparelser betyr det nye anlegget også mye når det gjelder kvaliteten på de lakkerte og malte produktene. Anlegget har innebygd ny teknologi, blant annet med kameraovervåkning, for å avdekke feil på produktene, foreta lengdemåling og strekkodemerking. Melfald sier at anlegget trolig vil bli det mest moderne og komplette overflatebehandlingsanlegget for listverk i Skandinavia. Monteringsarbeidet av gang- og sykkebrua i Gamlarp måtte skje midt på natta. Her fra heisingen av bruelementene. Foto: Lennart Axelsson. Limtreprodusenten Moelven Töreboda AB satser for fullt på å bygge bruer i tre. I løpet av den siste tiden har bedriften allerede levert fem av dem. Moelven Töreboda er ikke nybegynnere i denne bransjen, men har bestemt seg for å intensivere satsningen fordi interessen for trebruer er økende i Sverige. I satsningen kan bedriften støtte seg på sin norske søsterbedrift, Moelven Limtre, som etter hvert har fått stor erfaring når det gjelder trebruer. Satsningen har allerede gitt bra resultat og produksjonen skjer for fullt i bedriftens lokaler i Töreboda. - Vi er godt fornøyd og jeg kan vel si at resultatet så langt er over all forventning, sier Lennart Axelsson som er konstruksjonsansvarlig ved Moelven Töreboda. Han forteller at de har fått hjelp av konsulenten Erik Berglund som er et velkjent navn i trebrukretser, for å komme inn på markedet. Axelsson sier at hjelpen de får fra Moelven Moelven Kværnum er solgt Både produksjonsutstyr, bygninger og tomt på det nedlagte sagbruket Moelven Kværnum på Skreia er nå solgt. Utstyret er solgt til Moelven-selskapet UJ-Trading, mens tomt og bygninger er solgt til Takstolfabrikken AS på Kapp på Toten. Takstolfabrikken skal flytte produksjonen fra Kapp til Kværnum-lokalene på Skreia. Limtre er viktig, men understreker at en bruker en helt annen teknikk i Norge enn i Sverige. Den store forskjellen er kreosot som er tillatt i Norge, men ikke i Sverige. Det innebærer en stor forskjell ettersom de svenske bruene må ha en helt annen beskyttelse mot vær og vind enn det en kan bruke i Norge. Kundene er stort sett kommuner og Vägverket, mens salget skjer direkte til byggentreprenørene. Bruproduksjonen i Moelven Töreboda er lagt til egne lokaler et stykke fra limtrefabrikken for å få tilstrekkelig plass og slik at en ikke forstyrrer den øvrige produksjonen. Skepsisen mot å bygge bruer i tre i Sverige er i ferd med å bli brutt med noe som har ført til økt interesse. De skyldes dels at bransjen kan vise til at ei trebru uten videre kan bli 75 år og at den tåler salt. Dersom det er nødvendig med utbedringer er dette forholdsvis rimelig. Dessuten er trebruene konkurransedyktige når det gjelder pris. I dag skjer produksjonen i leide lokaler på Kapp der produksjonen ble startet opp i Bedriften har 10 ansatte og det betyr at det igjen blir liv og aktivitet i produksjonslokalene på Skreia. På en måte blir ringen sluttet fordi det også for svært mange år siden var produksjon av takstoler på Kværnum

12 Reportasje Prosjektlederen Jon Harald Sveum (41) har jobbet i Nordia i 20 år, vært montør og vet hva som trengs for at et team skal fungere på byggeplass. Han har en av de mest arbeidskrevende og viktigste jobbene i Nordia. Han er prosjektleder. Montør Bjørn Andresen (t.v.) og prosjektleder Jon Harald Sveum i samtale. - Oppfølging av montørene er den viktigste delen av jobben, sier Jon Harald. AV TOM ERIK HOLMLUND Hverdagen er travel og hektisk. Det er ingen åtte-til-fire-jobb. - Noe helgejobbing blir det også. Men det er viktig ikke å ta med seg jobben hjem. Da går det fort skeis, sier Jon Harald. - Hvordan vil du beskrive hverdagen din? - En prosjektleders oppgave er ikke å hente skruer, men å sørge for planlegging, overordnet tilrettlegging og oppfølging. Jobbe tett på gutta ute. Derfor er PC'n mitt viktigste verktøy. I tillegg til tannbørsten er den det eneste jeg har med meg rundt. Jeg sørger for at jeg kan logge meg på F.v.: Ann Charlott Ejander og Jon Harald Sveum. Ann Charlott er ny som prosjektleder og er på opplæring. Nordias nettverk der jeg har tilgang til ei telefonlinje og slippe vesker eller tunge dokumenter som gjør reising til et slit. Jeg jobber rett og slett papirløst med unntak av nødvendige tegninger, forteller Sveum. Prosjektlederne får prosjektet overført fra selgerne i Nordia. - Etter at informasjon om prosjektet er gitt til oss, er det vårt ansvar fullt og helt. Kontraktsskriving, oppstarts- og framdriftsplaner, skaffe montører og følge opp disse, kontroller, være til stede på byggeplass, logistikk, framdriftsmøter, kvalitetssikring, avlønning av montører, avdragfakturering, avviksmeldinger og ikke minst den fysiske overleveringen av prosjektet. Vil du vite mer? spør Jon Harald. - Hvordan klarer du å prioritere når det står på som verst? - En prosjektsleders jobb dreier seg mye om å sortere og prioritere. Avdelingen skal fungere og prosjektets framdrift og status skal kontrolleres og ikke minst følges opp. Resultatet er avgjørende. Når stresset melder seg som verst og milepæler i prosjektene nærmer seg, er det selvsagt lett å nedprioritere det vi tilsynelatende ikke tjener raske penger på. Jeg prøver likevel å fokusere på det langsiktige arbeidet med å få avdelingen til å fungere som et team og ikke minst egenplanlegging, sier Jon Harald. Jon Harald forteller at det interne arbeidet i avdelingen er minst like viktig som prosjektdelen av jobben. - Det er viktig å ha fokus på at Nordia sliter med høyt sykefravær og det er en viktig del av min jobb å få sykefraværet ned. Vi jobber mye med HMS og holdninger blant gutta. Ikke minst det siste er viktig. Dårlige holdninger og moral gir dårlige resultater i alle ledd. Det gir også personskader som sørger for sykefravær. - Hva er en prosjektleders viktigste egenskaper? - Først og frem å være systematisk, ryddig i hodet og ha stor arbeidskapasitet. En del av teamet i Sparebanken Hedmarks nye lokaler. F.v.: Prosjektleder Ann Charlott Ejander, montør Jan Ødegård, montør Roger Tangen, prosjektleder Jon Harald Sveum og montør Bjørn Andresen. Uten disse egenskapene tror jeg du ikke egner deg i denne jobben. Man må like å lede og være flink til å takle konflikter. I tillegg er det veldig viktig å være fleksibel og ha fokus på hele prosessen. Man må kunne heve blikket, sier Jon Harald. - Hva føler du du kunne ha vært annerledes med jobben? - Nordia sliter med å beholde prosjektlederne i lengre tid. Det er synd, for kontinuitet er viktig. Det er en tøff jobb, kanskje vel tøff for mange. Særlig trykket mot prosjektlederen med stadige avlønningsog akkordforhandlinger med montørene kan være tøft. Jeg tror veien å gå er å finne et annet lønnssystem og ikke minst utvikle flere gode montasjeledere. Dersom man gir montasjelederen mer ansvar og spiller mer på hans kunnskaper, tror jeg Nordia beholdt prosjektlederne lengre. - Det virker i alle fall som om Jon Harald trives i jobben sin der vi vandrer rundt i det som skal bli Sparebanken Hedmarks nye lokaler i Hamar. Der leverer Nordia systeminnredninger og montørene hilser blidt på oss. - Selv om jeg kanskje er en smule innadvendt gjør jeg mitt beste for å ha fokus på folk. Det er viktig å kunne lede. Jeg er en rolig person og lar meg sjelden stresse opp. Det er helt nødvendig når man er omreisende i prosjektledelse med så mange oppgaver og så stort ansvar, mener Jon Harald Sveum. tom-erik.holmlund@moelven.com Dette er Nordia Nordia arbeider innen nybygg, rehabilitering- og vedlikeholdsektoren der de planlegger, produserer og installerer komplette systeminnredningsløsninger basert på kundens behov. Fysiske produkter er industrialiserte systeminnredninger for næringsbygg, dvs. romskillevegger, glassvegger, veggmøbler, himlinger og systemgulv. Nordia AS er et Moelven-eid selskap og har ca. 380 ansatte hvorav rundt 250 er montører. Virksomheten er desentralisert med 12 lokalavdelinger i Norge. Hovedkontoret er lokalisert på Jessheim

13 Reportasje Har orden på kablene En helt ny bydel reiser seg i Tønsberg Fra venstre: Christen Sohlberg, Geir Bjørke og Morten Sørlie. - Samarbeid fra planstadiet er en forutsetning for suksess, mener gutta. takt med Moelven og Bjørke siden Det er viktig med tillit i denne bransjen. Formaliteter løser seg raskere da. Nøkkelen er samarbeid tidlig i planleggingsfasen for å finne de rette løsningene. Når vi jobber med Moelven får vi det vi spør om til riktig tid, sier Sørlie. Og samarbeidet ser ut til å ha fungert slik det skal. - Jeg tør påstå at vi nærmest har satt norgesrekord i oppføring av bygg av dette kaliberet. Det har tatt oss 10 måneder å sette opp DSB-bygget når vi tar i betraktning at det skal være ferdig og innflytningsklart 1. desember, sier Sørlie. Byggherrens representant Christen Sohlberg i Sohlberg & Toftenes AS understreker at dette ikke bare Moelven Elektro AS sin skyld. - Mange andre har vært involvert. Poenget er at vi er nøye på hvem vi samarbeider med. Og det handler gjerne om relasjoner og gode referanser. Når man kjenner hverandre såpass godt som i dette tilfelle, så kjenner man også hverandres styrker. Vi vet hvor effektive de enkelte partene kan være. Det handler om kommunikasjon i tidlige faser samt å jobbe knallhard mot et mål, forklarer Sohlberg Geir Bjørke mener at forutsetningen for et vellykket prosjekt ligger vel så mye på prosjektlederen hos hovedentreprenøren. - Når det er sagt finner man ikke særlig dyktigere leder av et byggeprosjekt enn OKK og Morten Sørlie. Vi i Moelven har jobbet med mange og vet hva det betyr hvis prosjektlederen ikke kan jobben sin. Det kan virkelig forsinke prosjektet, sier Bjørke. Det planlegges å bygge ut Kaldnes brygge for nærmere fire milliarder kroner de nærmeste 10 årene. tom-erik.holmlund@moelven.com Installasjoner i "Løvens hule" Direktoratets egen mann, Rune Thomassen (t.v), er nøye på el-sikkerheten i eget bygg. Her sammen med Geir Bjørke. Montør Stig Levi Kristiansen må være fullt konsentrert for å få orden i kablene i det nye bygget til DSB. For montør Stig Levi Kristiansen og resten av gjengen fra Moelven Elektro AS gjelder det å ha orden og oversikt på de elektriske kablene. De er med og bygger en helt ny bydel på Kaldnes brygge i Tønsberg. Der skal det bli luksusleiligheter og kontor. Om ti år vil det være investert fire milliarder og bydelen kommer trolig til å dekke kvadratmeter! AV TOM ERIK HOLMLUND Og Moelven Elektro AS holder styr på kablene. I tillegg til gode relasjoner er gode referanser stikkordene for at de har fått den svære jobben med el-installasjonene. - Det som gjør prosjektet spennende er størrelsen. Det er ikke hvert år vi får anledning til å bli med på å utvikle en helt ny bydel på m 2, sier direktør Geir Bjørke i Moelven Elektro AS. Første fase i byggetrinnet som Moelven Elektro AS nå er involvert i består av i overkant kvadratmeter bygningsmasse. Et kompleks med luksusleiligheter og forretningsareal samt et kontorkompleks for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Jobben har stor verdi for Moelven-bedriften og består blant annet av alarmanlegg for tyveri og brann, tradisjonelle elektroinstallasjoner og gradert datanettverk. Moelven har vært involvert i prosjektet helt fra planleggingsstadiet. - Det er slik vi jobber. I dette tilfellet har det selvsagt vært lettere enn vanlig fordi vi i flere år har hatt et tett og godt samarbeid med hovedentreprenør Ole K. Karlsen Entreprenør AS (OKK). I hovedsak forsøker vi å komme inn tidlig for å skape et best mulig resultat sammen med kunden, sier Bjørke. Avdelingsleder ved OKKs Drammensavdeling, Morten Sørlie, kan fortelle at entreprenørfirmaet har hatt kon- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er øverste tilsynsmyndighet for el-sikkerhet i Norge. Derfor følger direktoratets egne folk ekstra godt med når Moelven Elektro AS installerer el-sikkerhet i deres bygg. - For Moelven Elektro AS føles det nok som om de gjør jobben i selveste løvens hule. For vi følger godt med på hva som skjer og gjør kontroller av arbeidet ofte. Det er viktig for oss at det har foregått riktig i vårt eget bygg som skal kontrollere at andre gjør det etter forskriftene. Det skulle ha tatt seg ut om det ikke hadde vært helt patent her, sier Rune Thomassen i DSB. - Men vi er strålende fornøyd med Moelvens innsats her hos oss. Alt går etter planen og gutta gjør en kjempejobb rett og slett. Vi har i tillegg til opprinnelig kontrakt bestilt ytterligere adgangskontroll og sikkerhetsløsninger for nærmere fire millioner kroner av Moelven Elektro AS, sier Thomassen

14 Reportasje Moelven-nyheter Gode prosjektteam er viktig Å ha tette relasjoner med byggherrer og hovedentreprenører er en ting. Men uten et godt fungerende prosjektteam tilpasset hver enkelt jobb blir det ikke suksess for Moelven Elektro AS. - Gode prosjektteam er viktig sier (f.v.) Thomas Bjørke, Kjell Rosenberg og Alexander Løvig. - Det første vi gjør er å bygge opp et godt prosjektteam - gutta som skal utføre jobben. Vi starter med å analysere jobben i lag. Deretter forankrer vi prosjektet i en rett "bas" og et riktig team tilpasset oppgavene som skal utføres. Gjør vi ikke den øvelsen blir det lett fiasko. Og vi har gjort tabber vi også og har lært av det, sier prosjektleder og ansvarlig for installasjonene ved DSB-anlegget Torleif Haug i Moelven Elektro AS. Dagfinn Ragnarsen i Moelven Elektro AS er en slik nøkkelperson. Han er "bas" for teamet som arbeider med det nye hovedkvarteret for det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). - Vi starter med et oppstartsmøte. Der blir vi enige om hva vi skal gjøre for å nå målet. Jeg har ansvaret for dette teamet og er det veldig bevisst, sier Ragnarsen. - Jeg vet at jeg har de rette folka til jobben. Og det er forskjell på jobbene og forskjell på gutta i form av interesser. Noen liker det teknisk utfordrende, andre liker mer tradisjonell installasjon. Det er det viktig å ta hensyn til det hele tida, sier Ragnarsen. - Det mest utfordrende i et slikt prosjekt er å holde tida. Å gjøre ting til rett tid. Men vi har med oss folk med riktig kompetanse som forstår det jeg forstår fordi de er involvert på et tidlig tidspunkt og har den rette interessen, sier Ragnarsen. Elektromontør Stig Levi Kristiansen er enig i det. - Det er viktig å ha den rette interessen. Her må man ha tunga rett i munnen. Det er et svært bygg og det er viktig å ha orden i kablene. Jobben er litt mer avansert her enn i leilighetene. Alt skal merkes slik at det blir lett å finne frem. Dersom man kikker seg rundt her skjønner man at orden på arbeidsplassen er viktig for oss, sier Kristiansen. Over på leilighetsprosjektet møter vi en annen gjeng Moelven-gutter. - Vi har valgt å være her og er nok et litt annet team enn gutta over hos DSB. Dette dreier seg om en litt annerledes jobb, kanskje mer pirk, men mer tradisjonell installasjon med kabling og slikt. Det passer oss bedre og slik må det være, sier prosjektleder for leilighetsprosjektet ved Kaldnes Brygge Alexander Løvig og "basene" Thomas Bjørke og Kjell Rosenberg. Det er mellom 15 og 20 mann fra Moelven Elektro AS involvert i Kaldnes-prosjektet. tom-erik.holmlund@moelven.com Landshøvdingen innviet nytt sorteringsanlegg Landshøvding Eva Eriksson i Värmland sager over planken med direktør Mats Sigvant som entusiastisk tilskuer og markerer åpningen av det nye sorteringsanlegget ved Moelven Norsälven. Landshøvding Eva Eriksson åpnet i høst et nytt sorteringsanlegg til 20 mill. kroner ved Moelven Norsälven utenfor Karlstad i nærvær av ansatte og inviterte gjester. Det nye anlegget er helt avgjørende for bedriftens framtid. Både adm. dir. Anders Fossum i Moelven Timber og adm. dir. Mats Sigvant i Moelven Norsälven understreket under innvielsen at beslutningen om å investere i sorteringsanlegget var et "ödesbeslut". - Uten nytt sorteringsanlegg ville vi ikke hatt noen framtid. Jeg er veldig glad for at Moelven tror på Norsälven og har vært villig til denne investeringen, sa Sigvant. Adm. dir. Anders Fossum understreket at konkurransen i bransjen er knivskarp og at det nye sorteringsanlegget er helt avgjørende for bedriftens framtid. Fossum sa at Moelven er blitt godt mottatt og har funnet seg godt til rette i Värmland. Han viste til at Moelvens 18 bedrifter i fylket til sammen har 900 ansatte og en samlet omsetning på 2,7 mrd SEK. Landshøvding Eva Eriksson sa det var en stor glede å innvie anlegget. Hun sa at det Sortererne er en av de aller viktigste arbeidsgruppene på et sagbruk. Her er fem av dem som nå gleder seg til å jobbe på det nye anlegget i Moelven Norsälven. Øverst f.v.: Jörgen Larsson og Rune Eriksson. I midten Maria Södersten og foran f.v. Johan Dahlèn og Kai Axelsson. innebærer økt konkurransekraft og gir gode forutsetninger for en utvikling av selskapet. Hun understreket også at Värmland trenger nye investeringer og at det gir tro på framtiden. Landshøvdingen roste Moelven Norsälven og sa hun hadde fått inntrykk av at det er en bedrift der det er et godt samarbeid og en god teamfølelse. Sorteringsanlegget er opprinnelig et anlegg som sto på Moelven Knappåssågen som ble nedlagt i Nå er det ombygd og modernisert og framstår som et helt nytt anlegg. 432 leiligheter på 10 måneder! Hva skal Moelven leve av om 10 år? Hva skal Moelven leve av om 10 år? Dette var hovedtema for årets lederkonferanse i Moelven i Sunne i høst. Til sammen 80 deltakere fikk høre en rekke foredrag av eksterne og interne foredragsholdere som med ulike utgangspunkt berørte hovedtemaet. En av de inviterte var tidligere konsernsjef i Orkla, Jens P. Heyerdahl jr. som i et engasjerende foredrag belyste hvordan Orkla kunne vokse fra en omsetning på 100 mill. til 40 milliarder på 20 år. Han var særlig opptatt av betydningen av en sterk og sunn bedriftskultur som forutsetning for å skape konkurransekraft. Han la også sterk vekt på verdibasert ledelse med langsiktighet, utholdenhet, modighet, optimisme, hardt arbeid og kameratskap. 432 nye studentleiligheter er bygd på 10 måneder i et nytt studentområde i Umeå. Foto: Jan Lindmark Prosjekttiden har vært rekordrask. Fra Moelven ByggModul AB i Säffle inngikk kontrakten til samtlige 432 leiligheter i en ny studentby i Umeå er ferdigmontert har det gått mindre enn 10 måneder! Peter Persson i Moelven ByggModul Säffle AB som har vært ansvarlig for salget av leilighetsmodulene, sier at leilighetene egentlig skulle være ferdige 1. mai Med den produksjonskapasiteten vi har i Moelven ByggModul så vi det som en mulighet å klare prosjektet på to i stedet for tre etapper og være ferdige til 23. desesember, sier han. Den raske byggetiden har vakt stor oppmerksomhet, spesielt fordi det mange steder er knapphet på studentleiligheter. I tillegg til de 432 leilighetsmodulene består prosjektet av frittstående vaskestuer. Det nye studentområdet med moduler fra Moelven består av til sammen 16 treetasjes-hus. Moelven har levert ferdige moduler med installasjoner. Byggherren har hatt ansvaret for mark- og grunnarbeider. - Denne kontrakten forsterker vår posisjon som en ledende modulprodusent på leiligheter som bygges i høyden. Det som ekstra gledelig er at denne typen produksjon passer veldig bra for oss ettersom det er snakk om standardleiligheter der vi får en rasjonell produksjon og leveranse, sier Peter Persson. Kontrakten om studentleilighetene i Umeå er en av de største i bedriftens historie. Leilighetene er produsert ved Moelven ByggModuls anlegg i Säffle, Sandsjöfors og Torsby. Tidligere konsernsjef Jens P. Heyerdahl holdt et engasjerende foredrag for Moelvens ledere om betydningen av en sterk og sunn bedriftskultur som forutsetning for å skape konkurransekraft. For å forstå kundeadferden i et framtidig marked er det viktig å se trender og utvikling. Derfor var det lagt vekt på foredragsholdere som kunne belyse ulike sider i forhold til de markedskrav Moelven vil møte. Det var også stor interesse for presentasjonen av en bedriftsundersøkelse som er gjennomført i Moelven av fire deltakere på et kull fra Mjøskompetanse. De fire; Anna-Kaisa Maunu, Moelven MassivTre, Björn Janard, Moelven Dalaträ, John Magnar Skjeltorp, Moelven Treinteriør og Bjarne Hamar, Moelven Limtre, har sett på de menneskelige ressursenes betydning for verdiskapningen i Moelven og hvordan disse kan utnyttes på en best mulig måte

15 Reportasje - Det nye Viken senter i Bardu er basert på mye massivtre. Illustrasjon: Stein Halvorsen AS Stor interesse blant arkitektene for massivtre: "Massivtre skaper rom for følelser" Det er stor interesse blant arkitektene for massivtre. - Massivtre gir oss nye muligheter, sier arkitekt Harald Brekke i arkitektfirmaet Stein Halvorsen AS sivilarkitekter MNAL. AV TOM ERIK HOLMLUND - Arkitektur handler om hva bygg skal brukes til, hvem det skal være for og i hvilke omgivelser det skal høre hjemme. Brukerne skal føle at det er et godt sted å være og et godt svar på funksjonen det skal ha. Massivtre er i så måte et godt materiale. Massivtre gir mange muligheter for oss dersom en ser det i det perspektivet, sier Brekke. - Slik er det med Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu som vi har designet og som nå skal bygges med utstrakt bruk av massivtre fra Moelven MassivTre AS. Senteret vil ha brukere og beboere som gjerne kommer fra et kaos i verden utenfor og som kanskje har behov for grensesetting. Målsettingen med utformingen av Vikenprosjektet er at bygningene og arkitekturen aktivt skal kunne brukes i terapeutisk behandling, nettopp i forhold knyttet til grenser og overskridelse av disse. - For en langtidspsykiatrisk pasient er klarhet og gode rammer viktig, samtidig som rammene ikke knebler friheten og kontakten med det åpne rom. Det skal ikke oppleves som et fengsel, sier Brekke. - Hvorfor passer massivtre godt inn nettopp her? - Senteret består av et langstrakt hagerom som strekker seg fra toppen av kollen til elveterskelen nedenfor. Til hagerommet knytter det seg tre tun som innholder en klinikk, boliger, administrasjonsbygg, samt et frittliggende kapell og badstuanlegg. Bygningene består av en bærekonstruksjon i limtre. Hvert pasientrom er utformet som moduler av massivtre med utgangspunkt i tanken om den tydelige, grensesettende effekten. Massivtre er et levende materiale som gir ro og trygghet. Stål og betong hadde neppe hatt samme effekt i denne sammenhengen og med dette klimaet tatt i betraktning, sier Brekke. Men Brekke ser også på bruk av massivtre i et annet og større perspektiv. - I Norge er det mye skog. Vi må i større grad enn før ta i bruk de ressursene som er i nærheten. Massivtre kan bidra til å øke forbruket av tre som er et særlig miljøvennlig og sunt alternativ til andre materialer. Imidlertid har produksjonsmetodene mye å si for oppnå de riktige økologiske forutsetningene. Jeg håper at Moelven MassivTre AS tar dette på alvor i sin produksjon, sier Brekke. Arkitekt Brekke mener at massivtre har en rekke konstruktive muligheter. - MassivTre gir anledning til ferdige store flater med høy materialkvalitet. Som arkitekter kan vi jobbe med skiver av tre, og ikke bare søyler og dragere. Det gir i høyeste grad helt nye muligheter for romfølelse, lyd og lys. - Vi arkitekter jobber mye med ikkemålbare verdier, blant annet dette å trives som jeg har vært inne på. Opplevelsen av å være et menneske i et rom er en - Et rom skal være et godt sted å oppholde seg i og et godt svar på funksjonen det skal ha. Massivtre er i så måte et godt materiale å benytte seg av, sier Brekke. ikke-målbar verdi, samtidig som alle opplever forskjellen på gode og dårlige rom. Brukt på riktig måte har massivtre et stort potensiale her, sier Brekke. - Hvilke begrensninger har massivtre? - I de siste 80 årene har byggebransjen vært veldig opptatt av det rasjonelle og har derfor i stor grad valgt ensidig maskinelle byggematerialer. Massivtre representerer flere deler - en kombinasjon av maskinell produksjon og et levende materiale. Utfordringen blir å tilfredsstille byggetekniske- og transporttekniske krav. For å jobbe med massivtre må man foreløpig akseptere at materialet har begrensninger i forhold til spenn eller lengder. Man må innse at et samspill med andre materialer er en forutsetning for å få til de rommene man vil, sier Brekke. Men Brekke mener massivtre isolert sett har minst like gode egenskaper som andre materialer. - Det puster, det er varmeisolerende (hult massivtre), det er sterkt, det står godt i mot brann og det er fleksibelt. Hvis Moelven er villig nok har de som en av de viktigste aktørene i Skandinavia alle muligheter for å lykkes. Selvsagt blir produksjonen av massivtre til universelt bruk i tak, golv og vegger sikkert viktig rent kommersielt. Samtidig trenger Moelven spesielle referanseprosjekter for å få fart på massivtreproduksjonen, sier Brekke. - Et samarbeid med arkitekten, som jobber følelsesorientert, og ikke minst at det finnes ildsjeler som er villig til å ta risikoen med å utvikle nye spennende bygg vil være nøkkelen til suksess for Moelven MassivTre AS. Vi arkitekter drømmer ofte om det renskårede uttrykket - det rene snittet. Jeg tror massivtre på sikt kan skape det, sier Brekke. tom-erik.holmlund@moelven.com Pionéerbygg i massivtre Landet første høyhus i tre I bydelen Svartlamoen i Trondheim bygges landets første høyhus i massivtre. Resultatet er en boligblokk på hele fem etasjer og som rager 17 meter i været opp til mønet! AV TOM ERIK HOLMLUND - Huset skal romme fire bokollektiver for til sammen 22 beboere. Bygget er også så fleksibelt at de fire bokollektivene enkelt skal kunne omgjøres til åtte mindre leiligheter ved behov. Men det spesielle ved bygget er at det er satt sammen av prefabrikkerte massivtreelementer, sier leder av Tresenteret i Trondheim, Harald Landrø. Landrø var tidlig involvert i prosjektet. - I tremiljøet både ved NTNU og for øvrig har vi lenge ivret etter å finne nye utfordrende pioneerprosjekter som kan vise innovative måter å bruke tre på. Massivtre gir større muligheter for rom enn andre trekonstruksjoner og derfor har prosjektet på Svartlamoen vært særdeles sprekt for oss - særlig med tanke på størrelsen på bygget. Tre har de siste 50 åra vært nedprioritert i Norge når vi Full produksjon av massivtre ved årsskiftet Etter en lengre periode i høst med montering av produksjonslinjer og prøveproduksjon vil Moelven MassivTre AS på Krødern ved årsskifte være i gang med full produksjon. Haumann Sund er styreformann ved Moelven MassivTre AS. snakker om bygg av denne størrelsen, sier Landrø. At massivtre gir muligheter for raskt byggetid er det ingen tvil om. Montasjetid for de to nye byggene av prefabrikkerte byggeklosser i massivtre på til sammen 1000 m 2 var bare 10 dager. Bygget ble reist av trønderske håndverkere og entreprenører fra Åfjord, Verdal og Røros. - Det nærmer seg oppstart nå etter en spennende periode med tilpasning av den gamle limtrefabrikken på Krødern til det som nå skal bli Moelven Massivtre AS. De ansatte ved fabrikken har gjort en flott innsats for å få dette til. Fra nyttår vil vi være klare med produksjon av egne massivtreelementer, sier styreformann Haumann Sund ved Moelven MassivTre AS. Parallelt med byggingen av nye produksjonslinjer og oppbygging av teamet som skal stå for produksjon og utvikling av de nye produktene ved fabrikken, har det pågått et omfattende markedsarbeid med Interiør fra høyhuset på Svartlamoen som er et pilotprosjekt og som beviser at høyhus i massivtre er mulig. Foto: Brendeland og Kristoffersen arkitekter AS. Bygget ble reist på en tid da norske aktører ennå ikke hadde kommet i gang med egenproduksjon av massivtre, men Moelven MassivTre AS er nå i gang med prøveproduksjonen og vil sette i gang full produksjon etter nyttår. - Vi har levert produkter til prosjekter tidligere, men ikke fra egen produksjon. Vi har importert og tilpasset produktene her i Norge. Men fra nyttår vil Moelven MassivTre bli en betydelig aktør i Skandinavia, sier styreformann i Moelven MassivTre AS og tidligere styreleder ved tresenteret i Trondheim, Haumann Sund. Byggherre er Svartlamoen boligstiftelse og totalentreprenør for prosjektet er Stjern AS. tom-erik.holmlund@moelven.com kontakt mot arkitekter, ingeniører og andre sentrale aktører inne bransjen. - Interessen for massivtre er stor i Norge og Sverige. Vi har allerede betydelige ordrer for de første månedene neste år. Leveransene er teknisk krevende og markedet forutsetter at Moelven MassivTre AS kan alt om bruken av materialet i alle typer bygg. For å betjene markedet tilfredsstillende har vi ansatte en nyutdannet sivilingeniør og har i tillegg lyst ut en stilling for en erfaren sivilingeniør eller arkitekt, sier Sund. Moelven MassivTre har totalt 16 ansatte

16 Intervjuet Prisvinner I eneboligen Faugli/Meyer har Knut Hjeltnes kledd vegger, gulv og himling i kjøkkenet med osp. Hyllene som er murt direkte inn i teglskivene, er 66 mm gran limtre. Innredningen er bjerk kryssfiner. Bildet er hentet fra tidsskriftet Byggekunst. Foto: Knut Hjeltnes med sansen for tre - Overfor mine kunder snakker jeg heller om husets karakter enn om estetikk, sier sivilarkitekt og professor Knut Hjeltnes. Knut Hjeltnes (43) fremtrer med personlig beskjedenhet, men som arkitekt er det ikke mye beskjedent i hans virke. AV ROLV A. AMDAL Han har "utforsket nytt faglig territorium og gradvis etablert et personlig arkitektonisk vokabular". Det uttrykte juryen da han fikk den prestisjetunge norske TrePrisen for Hjeltnes er opptatt av bruken av tre som materiale i husene. Men han er slett ingen trefantast. Han har i det hele tatt ingen spesielle preferanser i valget av materialer. Hans poeng er å bruke materialer som kan gi et hus en karakter - eller et "vesen" som han sier. Drømmen er å tegne hus med så sterk karakter eller vesen at husene kan aksepteres slik de er - i seg selv

17 Intervjuet I enebolig Dysthe/Lyngstad tillater massivtrekonstruksjonen en helt åpen fasade ut mot dalen. Foto: Knut Hjeltnes Det han har sterke meninger om når det gjelder tre som materiale er at vi i Norge må utnytte de ressursene vi har. Det er greit med gran og furu, men vi har så mye mer; eik, ask, osp og ikke minst malmfuru og einer. Det dreier seg om å finne de spesielle kvalitetene som er knyttet til de ulike treslagene og utnytte dem i forhold til deres egenskaper. Han var glad da Materialbanken på Røros gjorde tilgangen på malmfuru lettere. Malmfuru er et ypperlig produkt brukt i vinduer. Men hans drøm er om noen kan kommersialisere produksjonen av einer. Einer er seigt, det er ekstremt varig og ville passe ypperlig som for eksempel glasslister. Som arkitekt selger jeg tillit Hjeltnes er altså en arkitekt som både er opptatt av de store linjer, men også av små detaljer som for eksempel glasslister. Han har tegnet mange boliger og det har han gjort på en måte som har vakt oppsikt i arkitektkretser. Juryen for TrePrisen 2004 viser til at når en tegner boliger vil det være spesielt forpliktende å eksperimentere fordi de ulike arkitektoniske valg har umiddelbare og varige konsekvenser. "Prisvinnerens meget oppfinnsomme bruk av forskjellige treslag, med en rekke ulike konstruktive metoder, bærer preg av den samme arkitektoniske søken fra detaljer til et overordnet nivå. Dette er oppnådd med nøkterne budsjetter, noe som utvilsomt må kunne sies å være et adelsmerke for en arkitekt", heter det i juryuttalelsen. Interessen for skog og tre må han ha fått inn med morsmelka. Hjeltnes er vokst opp i de nære omgivelser av Norges Landbrukshøgskole på Ås med en vennekrets hvis fedre hadde professorater eller doktorgrader i de særeste ting. - De drev med de mest underlige ting knyttet til skogen. Det som var viktig for min egen utvikling var at jeg fikk med meg at norsk skogbruk var ensidig på den måten at en ikke utnyttet de ressursene vi har. Det ble som en referanse i mitt eget hode. Jeg fikk interesse for de ulike materialenes egenskaper og formet noen tanker i hodet mitt om bruk av tre - ikke bare ut fra estetiske hensyn, men vel så mye ut fra hvordan de ulike treslagenes egenskaper best kunne komme til nytte, sier han. - Men hvorfor ble du arkitekt? - Det var ikke noe bevisst valg. Det var bare slik at jeg fra års-alderen tenkte at det var arkitekt jeg skulle bli. Det var mer som en drift i meg. Og allerede som 19-åring var han på plass ved arkitektlinjen på daværende NTH i Trondheim. I løpet av studietiden stoppet han litt opp - og jobbet delvis på et arkitektkontor i Oslo. Overgangen til å begynne å jobbe med egne prosjekter beskriver han som glidende. Han fikk også engasjement som timelærer på Arkitekthøgskolen i Oslo og fikk, som han sier, til sin store overraskelse fast stilling som lærer der som 27-åring. Omtrent på samme tid etablerte han eget arkitektkontor. Men det å kombinere undervisning og å få en skikkelig arkitektpraksis var ikke bare lett. - Det tok lang tid for meg å komme skikkelig i gang med mitt eget kontor. Jeg deltok i konkurranser og fikk noen premier, men jeg vant aldri noe. For å konsentrere meg om min egen praksis sluttet jeg som fast lærer i Det ble smalhans, men det gikk, sier han. Etter hvert ble det mer fart på tingene. Han søkte på gammeljobben på Arkitekthøgskolen i 1997 og fikk den. Og i 2003 ble han professor samme sted ved Institutt for arkitektur - der han underviser i prosjektering. Han setter pris på å kunne kombinere undervisning med egen praksis. - Det er givende både for studentene og meg selv. I skolen lever vi i en idéverden og formulerer våre egne tanker. Som arkitekt må du føre ideene ut i praksis. Dette vekselspillet er interessant, sier han. Men å ha to jobber har sin pris. - Jeg har tatt et visst valg i den forstand at jeg er forsiktig med å ta på meg større prosjekt. Dessuten er jeg helt passiv i forhold til å skaffe meg prosjekt. Jeg selger meg ikke. Kanskje er det dumt fordi det kunne vært interessant å jobbe med større prosjekter. Vi spør han om hva som er kjernen i hans tankegang som arkitekt. Det er ikke så lett å formulere på en kortfattet måte, men han har fire sentrale tema og fenomen han er spesielt opptatt av når det gjelder boliger. Det ene går på å utnytte stedet der huset skal bygges; lys, utsikt både inne og ute - og bruke huset som et forsterkende "omverdensfilter" som han uttrykker det. Det andre fenomenet er å tilstrebe at huset har en form for frihet. Allmennrommene som har en flerbruksfunksjon, må ha generøsitet i seg. Andre rom derimot kan være presise i forhold til hva de skal brukes til. - Jeg er opptatt av kontrasten mellom de to tingene og bruker det ene for å gi frihet til det andre, sier han. Det tredje han er opptatt av er at huset får karakter. - Jeg leter opp kvalitetene i de materialene vi skal bruke enten det er tre, teglstein, betong eller maling og ser gjerne på kombinasjonsmuligheter når det gjelder materialvalg. Huset skal leve lenge og det er viktig at det ikke er finest den første dagen. Det skal ha en karakter som varer. Hans siste tema eller fenomen er at huset har en så sterk karakter at det blir som et landskap, om det kan sies på den måten. - Det hand- I anneks Dobloug/Roede har Hjeltnes benyttet ulike treslag utfra deres ulike egenskaper (ask, gran, bjerk, furu). Foto: Knut Hjeltnes Knut Hjeltnes er sivilarkitekt med eget arkitektkontor i Oslo og professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo. ler om at huset blir akseptert slik det er i seg selv. Altså at huset er som et vesen. Derfor leter jeg ikke etter det perfekte, men etter de kvaliteter som kan bidra til at huset aksepteres slik det er, sier Hjeltnes. - Som arkitekt selger jeg tillit. De som kommer til meg for å få tegnet et hus vet jo ikke hva de får til slutt. Overfor mine kunder snakker jeg heller om husets karakter enn om estetikk. Faktisk opplever jeg det som litt farlig å være for opptatt av det estetiske, hvordan tingene ser ut. Jeg forsøker heller å lete fram kvaliteten i ting som kan gi huset en overlevelseskraft over tid - uavhengig av de ulike moteretningene som måtte eksistere. Knut Hjeltnes har god erfaring med bruk av massivtre. Massivtre er et viktig materiale i ett av hans prisbelønte hus. For tiden har han et hus under bygging i Rogaland som er basert på massivtre. - Massivtre åpner for konstruktive nye muligheter for oss arkitekter, sier han. Massivtre gir store treflater med liten bevegelse og åpner opp for andre typer konstruksjoner enn de vi har i dag. Både med hensyn til det arkitektoniske, konstruksjon og økonomisk er det store muligheter med massivtre. I ett av husene der vi benyttet massivtre var råbygget oppe på to dager. Han kunne ønske seg at produsentene av massivtre gir muligheter for å øke prefabrikasjonsgraden - og for eksempel lager vegger i massivtre ferdig med vinduer og kledning. - Tenk om Moelven kunne ta den utfordringen (!), sier han. Hjeltnes har et godt forhold til limtre også. - Det ene er brannegenskapene, men ikke minst er limtre spennende fordi det gir muligheter til å overskride treets naturlige størrelse. Dessuten er det stabilt. Det jeg venter spent på er om noen begynner å produsere fasademateriale i krysslagte plater. Det vi I enebolig Dysthe/Lyngstad tillater massivtrekonstruksjonen en helt åpen fasade ut mot dalen. Foto: Knut Hjeltnes kaller krysstre er kjempeinteressant for oss arkitekter. Det ville gi et vell av muligheter når det gjelder produktutvikling. Som arkitekt er det få ting Hjeltnes direkte misliker. Men han sier at mye av det som er skjedd innen norsk husbygging de siste årene er trist. - Det er trist fordi hus er blitt en salgsvare der profitten er viktigst. Selv om det gjelder visse kvalitetskrav er etterspørselen etter hus i pressområdene så stor at en ikke lenger selger på kvalitet. Markedsmekanismen er for mye i ubalanse til at det framelsker kvalitet. Denne ubalansen setter grenser for hva markedet tillater av ting som er annerledes. Arkitektenes spillerom er blitt mindre, sier han. Ubalansen i markedet har imidlertid ikke satt noen stopper for utviklingen av hans egen faglige kreativitet og bruken av den. Han fikk prisen for tre av sine hus og juryens begrunnelse er overstrømmende. Den skriver at husene er preget av høy arkitektonisk kvalitet der tre i de fleste tilfelle har vært et hovedmateriale. "Byggene er preget av en nøkternhet som nesten kan kalles Haugiansk, men representerer samtidig et oppkomme av faglig oppfinnsomhet". Juryen skriver at "vår profesjon (arkitekt) har alltid vært preget av spenningsforholdet mellom det ideelle og det mulige". Mon tro ikke Hjeltnes har vært med på å gjøre ganske mye av det ideelle mulig? rolv.amdal@moelven.com Fakta/Knut Hjeltnes Født: Ås 1961 Sivilstatus: Skilt, to barn Utdanning: Sivilarkitekt MNAL fra arkitektlinjen NTH (NTNU), Trondheim. Diplomoppgave 1986 Karriere: Eget arkitektkontor i Oslo, professor på Institutt for arkitektur, Arkitekthøgskolen i Oslo Meritter: Vinner av TrePrisen 2004 og Murprisen 2004 Fakta/TrePrisen TrePrisen er en av Norges mest prestisjetunge arkitekturpriser og har vært delt ut i over 40 år. Prisen deles ut i et samarbeid mellom trenæringen i Norge og Norske Arkitekters Landsforbund. Mange av landets mest kjente arkitekter har opp gjennom årene fått denne høythengende utmerkelsen. Blant dem er Lund & Slaatto, Sverre Fehn og Arne Henriksen. Knut Hjeltnes fikk TrePrisen 2004 for bl.a. sin store oppfinnsomhet og nyskapning knyttet til trebruk og arkitektur

18 Moelven-bedriften Løten spesial Moelven Løten er ett av de mest lønnsomme sagbrukene i Norge Den svære furustokken detter ned på saglinja med et brak og skjelver liksom litt før det bærer rett inn i sagbladene. Ut kommer fine furubord nesten fri for kvist. Økonomisjef Risbakken gnir seg i hendene: - Topp kvalitet! Dette gir penger i kassa! AV ROLV A. AMDAL For en økonomisjef må Moelven Løten nesten være som en drøm. Bedriften er ett av de aller mest lønnsomme sagbrukene i Norge. Driftsmarginen har de siste årene ligget på %. I denne bransjen er det høyt. De gode resultatene er kommet etter et langsiktig målrettet arbeid, sier Ole Helge Aalstad som har vært direktør de siste tre årene og som gikk av som direktør i bedriften 1. desember for å overta som direktør i Moelven Eidsvold Værk. - Kompetente medarbeidere og en god bedriftskultur, sier hovedtillitsvalgt Terje Olsrud. Og økonomisjef Risbakken, hva sier han: - Fleksibilitet blant de ansatte, vilje til å ta et ekstra tak, kundeorientering, god oversikt over fordringsmassen og en utnyttelse av furu som råstoff fra A til Å. Forklaringene er nesten samstemmige nesten uansett hvem du spør. Og nettopp det er vel noe av forklaringen på suksessen: En sammensveiset gjeng som drar lasset sammen mot et felles mål. - Nei, her er det ikke noe "de" og "vi" mellom ledelse og ansatte. Vi sitter i den samme båten og har de samme målene, sier tillitsvalgt Olsrud. Men litt flaks hører også med i en suksesshistorie. Det var selvfølgelig ei dramatisk og trist historie da sagbruket brant i Men på ruinene av den gamle branntomta ble det bygd ei splitter ny saglinje spesialisert for furuproduksjon. - Det er ikke tvil om at vi nå høster fordelene av den nye saglinja. Viktig har det også vært at vi i 2002 investerte i nye tørker som gir oss stor fleksibilitet til å tilpasse produktene til akkurat det kunden vil ha, sier økonomisjefen. Ole Helge Aalstad sier at det har vært en tradisjonelt god drift i bedriften i mange år og at en har fått bygd opp en god bedriftskultur. - En har dratt i samme retning med en sterk lokal forankring. Lojaliteten til bedriften er sjeldent sterk blant de ansatte, sier han. Aalstad sier det også har vært viktig at en har spesialisert seg på ett treslag, furu, og at staben etter De ansatte ved Moelven Løten har all grunn til å være stolte over innsats og resultat de siste årene. hvert er blitt svært flinke til å utnytte de mulighetene råstoffet gir. Stikkordet er sortering. Ofte starter sorteringsprosessen i skogen. Deretter sorterer vi i tømmersorteringen, på saga, på råsorteringa og på tørrsorteringa. Den sorteringsmiksen vi Hovedtillitsvalgt Terje Olsrud sier ledelse og ansatte sitter i samme båt og styrer mot de samme målene. får ut er helt unik. Når vi lykkes så bra med dette skyldes det ene og alene kompetente medarbeidere, sier han. Men Aalstad er samtidig rask med å understreke betydningen av kundeorientering. - De gode resultatene også er resultatet av et bevisst markedsarbeid gjennom mange år. Moelven Løten har mange kunder - og mange av dem er små. Dessuten snakker vi om et mangeårig samarbeid med kundene. Bedriften kjenner de forskjellige kundenes behov og kan som regel tilfredsstille dem. At en så å si utelukkende opererer på det norske markedet er også en fordel. - Vi får tette og nære kunderelasjoner som går over mange år, sier Aalstad. Foruten leveranser internt i Moelven er kundene en rekke større og mindre møbel/trevare - og emballasjebedrifter i Sør-Norge. Gjensidig tillit er ord som kan brukes om bedriftskulturen. For eksempel er det innført en timekontoordning som administreres av formennene uten at noen i ledelsen er involvert. Det gir de ansatte fleksibilitet når de må være borte fra jobben. - Men da er vi også villig til å ta et ekstra tak for eksempel på kveldene om det er nødvendig, sier hovedtillitsvalgt Olsrud. En annen ordning er at de ansatte får en bonus om driftsmarginen går over 7%. - Det er en fin gulrot for oss ansatte, sier han. Fakta/Moelven Løten Moelven Løten er et rent furusagbruk og ligger ved Rokosjøen i Løten, Hedmark. Driften baserer seg på lokalt råstoff og 90 prosent av kundene er i Norge. Bedriften har en årlig produksjon på om lag m 3 og en omsetning på om lag NOK 70 mill. Antall ansatte er

19 Moelven-bedriften Moelven Numedal AS 30 år: Reportasje Sagbruk med stor lokal betydning Kai Hoel har god oversikt der han sitter og styrer saga. Fra venstre: Direktør Tom Solheim og ordfører i Flesberg kommune, Egil Langgård. De ruver ikke i nasjonal sammenheng. Men lokalt har bedriftene stor betydning. Det er situasjonen for mange Moelven-bedrifter i Norge og Sverige. Slik er det også med Moelven Numedal AS i Flesberg i Numedal. AV TOM ERIK HOLMLUND Bedriften betyr mye for kommunen og Numedals-distriktet. Direktør Tor Solheim (59) ved Moelven Numedal mener også at det er en bedrift som vil ha stor betydning i framtida. Moelven Numedal har rundt 40 årsverk, omsetter for omtrent NOK 85 millioner og produserer rundt kubikk trelast i året. - Det er klart at vi er viktige i en kommune med 2000 innbyggere. En ting er den verdien arbeidsplassene i selve bedriften representerer, men kanskje like viktig for lokalsamfunnet er ringvirkningene, sier direktør Solheim. Ordfører Egil Langgård i Flesberg kommune er storfornøyd over at Moelven Numedal finnes. - Bedriften representer mange arbeidsplasser i kommunen. Jeg kjenner bedriften som solid og trygg. Det varmer et ordførerhjerte. Samtidig innrømmer jeg at vi kunne vært enda flinkere til å legge til rette for industrien her oppe, sier Langgård. Hva gjør kommunen i dag? - Vi legger til rette for nye områder for industrien. Dessuten er det en rekke rammevilkår vi rår over som for eksempel elektrisk kraft. Vi prøver også å gjøre kommunen til et attraktivt sted å være slik at folk fortsatt vil bo i Flesberg. Selv om pengene er knappe, lover vi å prioritere riktig slik at vi fortsatt har en bærekraftig industri i lang tid framover i kommunen, sier Langgård som selv hadde sommerjobb på sagbruket på 70-tallet. Moelven Numedal AS produserer i størst grad vanlig skurlast samt noen videreforedlingsprodukter som styrkesorterte taklekter til Danmark og sløyfer og lekter til Moelven Wood. Bedriften er et reint gran-bruk. Bedriften selger 80 prosent av sine produkter til markeder i Skandinavia mens resten er eksport til Tyskland, Holland, Belgia og Japan. I årene som kommer blir kundetilpasning og fleksibilitet enda viktigere. - Til tross for at vi har et anlegg som fungerer veldig godt alderen tatt i betraktning, er det behov for investeringer for å oppgradere anlegget, sier direktør Tor Solheim. tom-erik.holmlund@moelven.com Fakta/Moelven Numedal AS Driften av saga Numedal Brug A/L ble i gangsatt i Senere ble bedriften overtatt av Norske Skog og videreført i Forestiasystemet. Deretter ble den med inn i Moelven da Moelven med virkning fra 1. januar 2000 overtok alle sag- og høvlerier som var eid av Forestia AS. I løpet av høsten 2000 ble alle ervervede Forestia-enheter etablert som egne aksjeselskaper og Moelven Numedal AS ble stiftet. Sykefraværet er lavt. Dessuten er det lite gjennomtrekk i arbeidsstokken. Folk blir fordi de trives. - Men Olsrud, heller ikke på Moelven Løten er vel alt bare rosenrødt? - Nei, det er det selvfølgelig ikke. Vi har våre ting vi også. Poenget er at de grunnleggende forutsetningene for et godt arbeidsmiljø preget av samarbeid er til stede. Vi slåss selvfølgelig så busta fyker når vi har lønnsforhandlinger, men når vi er ferdig med forhandlingene er vi ferdig med dem. I mens transporteres furubordene gjennom råsorteringen før de havner i store svære sorteringslommer og ruller sakte ut til pakking. Ute på gården venter trailerne. Økonomisjef Risbakken kan vandre tilbake til kontoret og vente på pengene. rolv.amdal@moelven.com Økonomisjef Sigmund Risbakken har en hyggelig jobb på Moelven Løten. Harde tak i tøff omstillingsperiode Selv om det i dag går godt på Moelven Numedal AS med bedre resultat enn før og en godt motivert gjeng medarbeidere, har det ikke alltid vært en dans på roser. Bedriften har vært igjennom en tøff omstilling. - Vi har kommet på rett kjøl nå. Men jeg skal love deg at det ikke alltid har vært en dans på roser. Da jeg overtok som fabrikksjef her i 1996 måtte jeg for at bedriften skulle overleve, gjøre noen grep som ble oppfattet som upopulære blant de ansatte. Det var ingen spesielt demokratisk prosess, men den var nødvendig, Blant annet måtte vi redusere kraftig på antall årsverk, sier Tor Solheim. At det var harde tak på Moelven Numedal AS bekrefter klubbformann Odd Kåre Dalen. - Det var en tøff periode og avgjørelsene som ble tatt var ikke like populære blant alle. Vi var 90 mann i Nå er vi 40. Men etter hvert innså Klubbformann Odd Kåre Dalen bekrefter at det var harde tak på Moelven Numedal AS under omstillingsperioden. vi at beslutningene om nedskjæringer var nødvendig. I dag er vi en kjempegjeng og samarbeidet med Tor og de andre i administrasjonen fungerer utmerket. Er det noe, tar vi det med en gang. Den stilen har vi alle nå, sier Dalen som har jobbet ved bedriften i 29 år. Moelven Numedal var i 2003 en av Moelven-verstingene når det gjelder HMS og sykefravær. - Vi var på toppen i Moelven når det gjaldt sykefraværet. Vi har gjort noen grep og tatt oss selv hardt i nakken. Blant annet har det vist seg at investeringer i ny berøringsfri kapping har vært effektiv. Sykefraværet har sunket fra rundt 11 prosent til 5 i løpet av rimelig kort tid. Reduksjonen i sykefraværet skyldes ikke alene investeringer, men det er ingen tvil om at slike miljøinvesteringer er et godt eksempel på riktige tiltak. Belastningsskader syntes godt på statistikken for en bedrift med 40 ansatte, forklarer Dalen

20 Reportasje Pedagogisk salg nærmere forbrukeren Forbrukeren er ikke like "handy" og kunnskapsrik når det gjelder bygging nå som for noen år tilbake. Nå gjelder det for forhandlerne å presentere varene på en pedagogisk og tilgjengelig måte - helst inne i butikken. Roger Dahl (t.v) og Jan- Ola Fagerstrøm er fornøyd med hus-modellen som er plassert hos Montér i Drammen. - Den gir ideer til byggeløsninger, sier Fagerstrøm. Kvinnene bestemmer Det er kvinnene som bestemmer når paneler, lister og gulv kjøpes inn når det pusses opp! Aller helst bør produktene stå inne der det er varmt og behagelig å handle. AV TOM ERIK HOLMLUND - Det handler altså ikke bare om riktig plassering av varene hos byggevarehandleren. Det handler like mye om pedagogikk og informasjonsvirksomhet. Folk er ikke som før da det å pusse opp eller bygge et hus nærmest var allmennkunnskap. Nå vil folk se produktene og gjerne se eksempler på hvordan ting kan løses praktisk, sier produktsjef for interiør Roger Dahl i Moelven Wood Norge AS. Hos Montér i Drammen har Moelven Wood Norge samarbeidet med flere andre leverandører innen tradisjonelle byggevarer om å bygge en mini-modell av et hus der forbrukeren kan se materialenes muligheter i praksis. - Ideen er å presentere materialene for forbrukeren nettopp fordi kunnskap om materialbruk skaper konkrete ideer. Kundene får hjelp til å plukke ut de riktige materialene mye raskere enn de ellers ville ha fått, sier Dahl. Og daglig leder Jan-Ola Fagerstrøm ved Montér i Drammen syntes modellen virker slik den skal. - Kundene er veldig fornøyd med modellen og vi har til og med opplevd at enkelte proffer i byggebransjen har kikket på modellen for å få ideer til løsninger. Her ser man jo alt i et bygg og hvordan man kan benytte seg av materialene, sier Fagerstrøm. Hos Montér er det slutt på begrepet kaldt-lager. Nå heter det inne- og utebutikken. - Poenget er at materialene skal gjøres mer tilgjengelig for forbrukeren. Alt som det er mulig å ta inn plasserer vi i innebutikken der kundene liker å gå. Øvrige varer plasseres i utebutikken - men altså tilgjengelig og ryddig for kundene, sier Fagerstrøm. - Vi skal gjøre det så enkelt som mulig for kundene. Trenden går mot mer og mer "gjør det selv"-produkter. Det betyr pakkeløsninger stilt ut i butikken med råd og tips om både montering og vedlikehold. Etter min oppfatning bør butikkene bli formet enda mer etter "IKEA-prinsippet" der kundene enkelt kan plukke selv og betale i kassen. Vi er på vei dit. Derfor er vår strategi sluttkundetilpasning. Det betyr høyere foredlingsgrad, ferdig til montéring, montéringshevisninger og selvsagt riktig og smakfull plassering i butikken, sier Fagerstrøm. Roger Dahl er overbevist om at nøkkelen til suksess ligger i at Moelvens varer er synlige i butikken og at leverandører innen byggesegmentet samarbeider om å få forbrukerens fokus over på hus og hjem. - Moelvens hardeste konkurrenter er ikke andre byggevareleverandører, men andre bransjer som bil, reiseliv, hvitevarer, bank og forsikring. Det er klart at dersom en familie prioriterer å kjøpe seg en dyr reise eller bil så blir det lite penger igjen på budsjettet til hus og hjem, sier Roger Dahl. tom-erik.holmlund@moelven.com Ekspeditør Bjørn Steinar Løkken (t.v) hos Montér i Brumunddal viser gjerne fram produktene og gir kunde Unni Bergaust Løvås ideer til oppussing av boligen. Unni Bergaust Løvås (34) som er kunde hos Montér i Brumunddal liker å få produktene presentert inne i butikken og helst slik at det som hører sammen plasseres på samme sted. - Vi liker ikke å lete lenge og varene i butikken må plasseres logisk i nærheten av hverandre slik at vi finner det vi skal ha. Dessuten er det greit med utstillinger slik at vi får ideer. Det er nok damene som bestemmer i stor grad hvordan det skal se ut i huset, sier Bergaust. Bergaust og ektemannen har pusset opp i det siste og har kikket mye i butikken. - Jeg liker å se og ta på produktene. Dessuten liker jeg best å gå inne i butikken der det er trivelig å handle. Ikke alltid like behagelig å gå i utebutikken når det er kaldt ute, sier Bergaust