Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag"

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Utgave: 1 Dato:

2 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapportnavn: Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Egenkontroll Dato, signatur: Kvalitetskontroll: Dato, signatur: Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i vannområdet Inn- Trøndelag i tråd med EUs rammedirektiv for fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bernt Olav Hilmo Hydrogeologi Regional karakterisering av grunnvann Rapport Mari Vestland, Bernt Olav Hilmo Bernt Olav Hilmo Asplan Viak AS Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

3 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag III FORORD Grunnvann er ofte det beste alternativ som kilde til drikkevann og prosessvann både med hensyn til vannkvalitet og økonomi. Et av hovedmålene med EUs vanndirektiv er å sikre og, om nødvendig, forbedre statusen for våre vannforekomster. Sammenlignet med overflatevann er det meget ressurskrevende å kartlegge grunnvannsforekomster, og det er en kjensgjerning at det fortsatt er langt igjen til det foreligger en helhetlig kartlegging av landets grunnvannsressurser. Mangelfull kartlegging og kunnskap er ofte et hinder for å ta i bruk grunnvann, og er også en trussel med hensyn til nedbygging og utilsiktet forurensning av viktige grunnvannsforekomster. Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste grunnvannsforekomstene som er inkludert i Inn-Trøndelag, samt en enkel risikoanalyse av disse forekomstene basert på analyser av belastning og sårbarhet. Rapporten vil forhåpentligvis bidra til en bærekraftig utnytting og bedre beskyttelse av grunnvann innen vannområdet. Selve oppsettet er utarbeidet i samarbeid med NVE og andre konsulenter som utarbeider tilsvarende rapporter for andre kommuner. I startfasen ble rapportens formål og innhold diskutert med vannregionens kontaktperson som også har bidratt med faktaopplysninger og kommentarer til rapporten. Det meste av det geologiske og hydrogeologiske bakgrunnsmateriale er hentet fra NGUs rapporter, kart og databaser. For en kontroll av riktig bruk av dette materialet og en faglig vurdering av innholdet, er rapporten også sendt til Norges geologiske undersøkelse for uttalelse. Asplan Viak har vært engasjert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å karakterisere og gjøre en risikovurdering av grunnvannsforekomster i vannområdet Inn-Trøndelag i tråd med EUs rammedirektiv. Jan Habberstad har vært vannregionens kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo og Mari Vestland har arbeidet med karakterisering og vurdering av vannområdet. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim, Mari Vestland Oppdragsmedarbeider Bernt Olav Hilmo Kvalitetssikrer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

4 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag IV INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...III 1 Innledning Arbeidsmetoder Karakterisering Risikovurdering Grunnvannsforekomster i området Generell beskrivelse Inndeling Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Ressursvurdering Bruk av grunnvann Energiuttak Videre arbeid Overvåkning Beskyttelse av grunnvannsforekomster...28 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

5 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag V VEDLEGG VEDLEGG 1: Utførte arbeider med grunnvann innen Vanndirektivet... 1 VEDLEGG 2: Oversikt over vannområdet Inn-Trøndelag (M 1: )... 3 VEDLEGG 3: Referanseliste... 4 VEDLEGG 4: Karakterisering av grunnvannsforekomster... 8 VEDLEGG 5: Risikovurdering...15 VEDLEGG 6: Kvartærgeologisk kart...20 VEDLEGG 7: Grunnvannsbrønner i Inn-Trøndelag...22 VEDLEGG 8: Avgrensning av forekomster i Inn-Trøndelag...23 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

6 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 1 1 INNLEDNING Som et ledd i fremtidig miljø- og ressursforvaltning, og i samsvar med kravene i vannforvaltningsforskriften 1 av , skal grunnvannsforekomster med kapasitet mer enn 10 m 3 per døgn 2 avgrenses og beskrives. Målet med arbeidet er å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre grunnvannforekomster. Grunnvann er i mange spesifikke og generelle utredninger dokumentert å være vårt kvalitativt beste og økonomisk gunstigste alternativ, som kilde til drikkevann og prosessvann. Grunnvann utgjør også en viktig energiressurs. Sett i europisk sammenheng kan norske grunnvannsforekomster karakteriseres som relativt små og grunne, men grunnvannsforekomstene har regionalt og lokalt stor betydning over hele landet. De største og viktigste forekomstene ligger i åpne sand og grusavsetninger dannet under eller etter siste istid. Hoveddelen av disse løsmasseforekomstene ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Karakteriseringen av grunnvannsforekomstene vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med regionale forvaltningsplaner og kommunale arealplaner. Karakteriseringsarbeidet vil også danne grunnlag for tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle bestemte miljømål for våre vannforekomster, slik at de blir tatt vare på for kommende generasjoner. En grovkarakterisering gjennomført i 2004 er beskrevet i vedlegg 1. På bakgrunn av eksisterende data skal minimum følgende angis for den enkelte grunnvannsforekomst: beliggenhet og grenser belastningen som grunnvannsforekomstene kan bli utsatt for uttak (samt kunstig infiltrasjon) naturlig beskyttelse i form av overliggende lag eventuelle avhengige økosystemer i overflatevann eller jord Som sluttprodukt av karakteriseringen i Inn-Trøndelag vil alle grunnvannsforekomstene bli inndelt i klasser i forhold til risiko for ikke å oppnå god status. Dette vil i første omgang kreve en bred forståelse av grunnvannets strømningsmønster og hvilke belastninger (forurensning og vannuttak) som påvirker forekomsten. For grunnvannsforekomster som regnes som utsatt 3 skal det gjennomføres en mer utførlig analyse i samsvar med kravene i vannforvaltningsforskriftens vedlegg. Dette kan omfatte overvåking (jmf overvåkingsveileder) for bestemmelse av status. Vedlegg 1 gir en kort beskrivelse av overvåkning av grunnvannsforekomster innen Vanndirektivet. For forekomster som ikke oppnår god status iverksettes tiltak som for eksempel bedre beskyttelse og sanering av forurensningskilder. Det 1 Den nye norske vannforvaltningsforskriften (EU s vannrammedirektiv (EF) 2000/60) er hjemlet i Forurensningsloven, Plan- og Bygningsloven og Vannressursloven. 2 10m 3 /døgn eller kunne forsyne mer enn 50 personer med drikkevann. 3 kategori at risk eller possibly at risk Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

7 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 2 overordnede målet er at alle grunnvannsforekomstene gjennom dette arbeidet skal oppnå en god kjemisk og kvantitativ status i forhold til vedtatte miljømål. Arbeidet med karakterisering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag er gjennomført etter samme mal som for andre kommuner og vannområder i Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

8 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 3 2 ARBEIDSMETODER 2.1 Karakterisering Følgende kriterier legges til grunn for definisjon av viktige grunnvannsressurser: Påviste grunnvannsforekomster som blir benyttet eller har potensial til å bli benyttet for uttak av drikkevann til godkjenningspliktige vannverk. Forekomster med mulighet for uttak av betydelige mengder grunnvann (> 5 l/s pr. brønn). Også følgende forekomster karakteriseres så langt det er grunnlag for det: Grunnvannsforekomster av regional eller lokal betydning (kommuneplanlegging) Forekomster aktuelle for uttak av mineralvann, geovarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon. Så fremt det finnes tilstrekkelig datagrunnlag vil karakterisering av grunnvannsforekomstene omfatte følgende for hver forekomst: Beliggenhet og grenser Hydrogeologiske egenskaper Hydrologiske forhold Vannets kjemiske sammensetning Forurensingsbelastning, sårbarhet og risikoklasse Grunnvannsuttak og områder planlagt for grunnvannsuttak Karakteriseringen gjennomføres med utgangspunkt i bakgrunnsdata gjengitt i vedlegg 2, nasjonale databaser, samt tilgjengelig materiale fra den enkelte kommune, herunder: o Kommunens arealplan og underliggende planer o Eksisterende og planlagte belastninger som ikke går fram av kartgrunnlag og eksisterende planer (f.eks. planlagte grusuttak (også utvidelser), planlagte boligfelt, veibygging, industriområder etc. o Oversikt over vannforsyning som er eller planlegges basert på grunnvann o Oversikt over avløp, herunder infiltrasjon i grunnen (naturbaserte avløpsløsninger) o Annen bruk av grunnvann (naturlig mineralvann, grunnvarme, prosessvann, fiskeoppdrett, irrigasjon) Forekomstene deles inn i følgende typer: o o o Løsmasser (elv- og breelvavsatte) Fjell Andre (morene, strandsand, andre bergarter) Regional eller lokal underinndeling kan gjennomføres der en for eksempel har bergarter med særlig god vanngiverevne. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

9 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Beliggenhet og grenser Avgrensningen følger forekomstens yttergrenser i planet (i terrenget) både for åpne og lukkede forekomster. Hver forekomst avgrenses som et polygon og arealet beregnes. Arbeidet kan gjøres med GIS (ArcGis). Hver forekomst er gitt navn og nummer der vassdragsnummer utgjør de første tre sifrene (laveste i vannforekomsten). Forekomstenes beliggenhet og grenser er i hovedsak bestemt på grunnlag av tidligere utført hydrogeologisk og kvartærgeologisk kartlegging, data fra NGUs hydrogeologiske database GRANADA (boringer, brønner, grunnvannskvalitet), tidligere grunnvannsundersøkelser, andre grunnundersøkelser og flybilder hentet fra nettstedet Norge i bilder. Forekomstene er merket på kart der også grunnvannsforekomster fra grovkarakteriseringen (2004) er avmerket. Forekomstene vil så bli digitalisert og lagt inn i Vann-Nett av fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Enkelte av forekomstene karakterisert i 2004 kan bli modifisert eller foreslått slettet med hensyn på forekomstens begrensede utstrekning og/eller plassering i terrenget slik at forekomsten trolig er drenert Hydrologiske forhold Hydrologiske forhold omfatter hovedsakelig interaksjon med overflatevann og vurdering av grunnvannsdannelse. Aktuelle forhold er beregnet og/eller beskrevet for hver forekomst. Interaksjon med overflatevann er vurdert på grunnlag av overflatehydrologi (nivå i tilstøtende bekker, elver, vann) samt observasjoner i brønner Hydrogeologiske egenskaper Hydrogeologiske egenskaper omfatter magasintype, grunnvannsnivå, samt en vurdering av grunnvannsstrømning. Disse egenskapene vil variere innen hver forekomst. Ambisjonene er å angi størrelsesorden for hver parameter for å gi en grov karakteristikk av forekomsten. Angitte verdier er tolket ut fra geologisk avsetningstype og data fra hydrogeologiske undersøkelser (sonderboringer, brønner, seismikk). Resultater fra prøvepumpinger og kornfordelingsanalyser er verdifullt datagrunnlag. Mulige uttaksmengder er vurdert på grunnlag av grunnvannsdannelse i den selvmatende delen av akviferen (ut fra netto nedbør, og antatt infiltrasjonskapasitet), samt muligheter for infiltrasjon fra overflatevannskilder. Se også egen veileder for vurdering av vannbalanse og kvantitativ status for norske grunnvannsforekomster Grunnvannskjemi Dagens fysisk-kjemiske tilstand skal vurderes i forhold til forventet naturtilstand. Tilstanden vurderes i forhold til ulike sett av parametere som går under samlebetegnelsene kvalitetselementer og prioriterte stoffer. Det henvises her til Forskrift av 15. desember 2006 nr Om rammer for Vannforvaltningen, samt forslag til endringer i denne forskrift, høringsnotat fra Klima- og Forurensingsdirektoratet, datert Dagens fysisk-kjemiske tilstand kan være dokumentert ved kjemisk analyse av vann fra produksjonsbrønner. Der det mangler analysedata kan kjemiske forhold vurderes ut fra geologi (mineralogi, permeabilitet) og oppholdstid samt belastningsforhold. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

10 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Risikovurdering Forurensningsbelastning Forurensingsbelastningen omfatter punktkilder og arealbelastning knyttet til aktuell arealbruk og aktiviteter. Nedenfor følger oversikt over arealbruk og aktiviteter som potensielt kan medføre en belastning på grunnvannsforekomster, samt indikering av type belastning: Tettbebyggelse. Omfatter kommunalt avløpsnett (patogener, N-forbindelser, organisk stoff), kirkegårder, bensinstasjoner (petroleumsprodukter), overvann fra urbane områder/tette flater (miljøgifter og patogener), samt andre forurensningskilder knyttet til tettbebyggelse. Infiltrasjonsanlegg for avløpsvann. Patogener, N-forbindelser, organisk stoff. Industri og lager. Miljøgifter. Jordbruksareal. Pesticider, patogener, N-forbindelser. Gruver, pukkverk, grustak. Tungmetaller og petroleumsprodukter. Avfallsplasser/lagringsplasser. Miljøgifter. Forurenset grunn. Miljøgifter. Transport/samferdsel. Miljøgifter, salt. For hver grunnvannsforekomst graderes belastningen fra 1-3 på følgende måte: 1: Lav belastning. Benyttes for forekomster som hovedsakelig ligger i utmark, og som ikke trues direkte av alvorlige potensielle forurensningskilder. Bør også benyttes for forekomster hvor diffuse forurensningskilder som for eksempel dyrket mark, beite, vegsalting ligger innenfor tilsigsområdet og kan påvirke små deler av forekomstene. 2: Middels belastning. Benyttes for forekomster der potensielt forurensende arealbruk/aktiviteter (for eksempel dyrket mark, transport/samferdsel, grusuttak) og/eller punktkilder (for eksempel infiltrasjonsanlegg) ligger innenfor tilsigsområdet og kan påvirke vannkvaliteten i store deler av grunnvannsforekomsten. 3: Høy belastning. Benyttes for forekomster der en eller flere alvorlige forurensningskilder (for eksempel avfallsdeponi/forurenset grunn) og/eller sterkt belastende arealbruk/aktivitet (for eksempel flyplass) kan forurense store deler av grunnvannsforekomsten. Foreslått inndeling er kun retningsgivende. Graderingen av belastning må vurderes i hvert enkelt tilfelle bl.a. ut fra følgende: Kjent belastning (for eksempel bruk av plantevernmidler og vegsalting) Antatt belastning (for eksempel sigevann fra forurenset grunn og avrenning fra massetak). Risiko for belastning (for eksempel nedgravde oljetanker og avløpsledninger) Plassering av belastning i forhold til grunnvannsforekomsten. Det bør legges vekt på om mulig avrenning fra forurensningskilden infiltreres direkte i grunnen eller om avrenningen tilføres grunnvannet via en annen resipient, for eksempel overflatevann. Det bør også tas hensyn til hvor stor del av grunnvannsforekomsten som kan bli berørt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

11 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Kvantitativ belastning Kvantitativ belastning omfatter alle grunnvannsuttak og områder utpekt eller tiltenkt for uttak av grunnvann. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4. Lokalisering og data for aktive grunnvannsuttak hentes fra NGUs brønndatabase GRANADA eller fra Vannverksregistret (Folkehelseinstituttet/Mattilsynet). Vanligvis kan oppdaterte og mer omfattende data om grunnvannsuttak og beskyttelsesområder hentes direkte fra kommunen Vurdering av sårbarhet Grunnvannsforekomsters sårbarhet mot belastning er vurdert ut fra type løsmasseoverdekning over akviferen og dyp til grunnvannsnivå. I tillegg bør det legges vekt på tykkelsen av selve akviferen. Bakgrunnsdata kan finnes fra følgende kilder: Umettet sone (boringer, sjaktinger NGUs brønndatabase) Kornfordeling/avsetningstype (NGU, kvartærkart) Jordsmonn (NIJOS, jordsmonnskart). Sårbarheten graderes i to forskjellige nivå: 1. Godt beskyttet. Lukket akvifer (beskyttet av minst 2 m tette lag for eksempel silt/leire), delvis lukket akvifer med over 10 m umettet sone eller åpen akvifer med over 20 m umettet sone. 2. Dårlig beskyttet. Åpen akvifer (uten tette lag over) og mindre enn 20 m umettet sone. NB! Når beskyttelsen er ukjent og det er liten umettet sone settes sårbarheten til 2. Typisk vil lavtliggende elveavsetninger uten overdekning og med høyt grunnvannsnivå få 2 i sårbarhet. Åpne akviferer i breelvavsetninger vil få 1 eller 2 i sårbarhet avhengig av tykkelsen av den umettede sonen, mens lukkede akviferer, for eksempel breelvavsetninger dekt av bresjøsilt eller marin leire, som oftest vil få 1 i sårbarhet. Denne inndelingen er kun retningsgivende. Graderingen av sårbarhet må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra kjennskapet til forekomsten. Sårbarhetsvurderingen omfatter ikke sårbarhet mot kvantitativ belastning i og med at dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle ved utbygging av grunnvannsforekomster, og spesielt i henhold til søknad om konsesjon for uttak av grunnvannvann i henhold til Vannressursloven Risikovurdering På grunnlag av en samlet vurdering av belastning og sårbarhet fastlegges forekomstens risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status. Risikoen beregnes ved å multiplisere belastning og sårbarhet, og ut fra denne verdien inndeles forekomstene i risikogrupper: Gruppe 1: Ingen risiko : Beregnet risiko 1-2 Gruppe 2: Mulig risiko : Beregnet risiko 3-4 Gruppe 3: Høy risiko : Beregnet risiko 6 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

12 Frekvens Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 7 3 GRUNNVANNSFOREKOMSTER I OMRÅDET 3.1 Generell beskrivelse Klassifisering De største grunnvannsforekomstene finner man i kommune i elv- og breelvavsetninger. Ellers finnes det flere mindre grunnvannsmagasin i løsmasser i de høyereliggende områdene over marin grense. Forekomster av betydning er spesielt de med kontaktsone mot elv eller innsjø. Her er forekomstene Hoklingen, Okkenhaug, Buran, Dalemark, Inndalen, Korsvollan, Brønstadsætra, Bergmyran, Øverbygda, Sørbygda av stor betydning. Vedlegg 6 viser et kart med løsmassefordelingen i vannområdet. De største grunnvannsforekomstene ligger i elveavsetninger (gult) og breelvavsetninger (orange). I tillegg til de større grunnvannsforekomstene finner man også mange mindre grunnvannsforekomster, som ikke er avgrenset og karakterisert i denne rapporten. Det kan likevel være aktuelt at slike små grunnvannsforekomster blir registrert og karakterisert siden, for eksempel med revisjon av karakteriseringen, eller at slike forekomster blir tatt i bruk til vannforsyning. Disse forekomstene kan deles inn i to hovedgrupper: 1. Grunnvannsforekomster i fjell. Grunnvann i fjell opptrer i sprekker, svakhetssoner og hulrom i berggrunnen. I NGUs hydrogeologiske database GRANADA er det registrert over 600 fjellbrønner i Inn-Trøndelag, hvorav flesteparten benyttes til vannforsyning i hus og hytter. Det er av disse en stor del som er registrert som energibrønner basert på borehull i fjell >2000 Ikke oppgitt Kapasitet (l/time) Figur 1: Vanngiverevne for fjellbrønner i vannområdet Inn-Trøndelag (Kilde: NGUs hydrogeologiske database). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

13 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 8 2. Grunnvannsforekomster i mindre sand- og grusavsetninger. Dette kan være små breelv/elveavsetninger som står i hydraulisk kontakt med elv eller bekk, grove moreneavsetninger og sand/gruslag i morener, eller mellom morene og fjell. Det er som oftest svært vanskelig å avgrense slike grunnvannsforekomster uten detaljert kartlegging. Innen vannområdet finnes det flere private brønner basert på oppkommer/gravde brønner i slike avsetninger. 3.2 Inndeling Studieområdets kvartærgeologi er tidligere kartlagt, og dekkes av kvartærgeologiske kart i målestokk 1: og/eller 1: Grunnvannsressursene i Nord-Trøndelag er i tillegg kartlagt gjennom GiN-prosjektet utført av NGU. Resultatene er presentert i kart i målestokk 1: (Hilmo, Ryghaug og Wesche 1995). Følgende grunnvannsforekomster er registrert i vannområde Inn-Trøndelag: Tabell 1: Grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag inndelt kommunevis (fortsetter neste side). Kommune Forekomstnummer Navn Levanger G Levanger G Hoklingen G Movatnet G Markabygda G Torsbustaden G Okkenhaug Ny Haugabukta Ny Mølnå Ny Burantangen Ny Vuddudalen Ny Hallvardåsen Levanger/Verdal G Buran Verdal G Tromsdalen G Inndalen G Vuku G Verdalsøra G Julnes G Helgodalen G Sør Vera G Nord Vera G Vest Vera G Dalemark G Mevasselva Ny Strådalen Ny Bellingsåa Ny Innsvollen Ny Sandvika Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

14 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 9 Kommune Forekomstnummer Navn Verran G Malm Ny Brattreitelva Ny Ressemelva Ny Follafoss Ny Melan Ny Verrabotn G Bergmyran (kommunegrensa Verran/Rissa) Steinkjer G Skjålågrind G G G G G G G G G G Ny Ny Ny Ny Ny Ny Ogndalen Bruem Steinkjer Reinsvatnet Forneselva Svarva Røsegg Vesterdalen Sprova Henning Elverum Eming Sørelva Hatlinghus Mo Sagtangen Snåsa G Jørstad G Vesterås G G G G G G G Brønstadsætra Sandnes Sørbygda Øverbygda Åkmosætra Bruvollelva Korsvollan Leksvik og Mosvik kommuner ligger også innenfor vannområde Inn-Trøndelag, men er ikke oppført i tabell 1 over, som følge av at det ikke er kartlagt forekomster her som oppfyller kravene iht. størrelse på grunnvannsuttak. Vedlegg 3 inneholder referanseliste med kartgrunnlag og informasjon knyttet til grunnvann i Inn-Trøndelag som er oppført i tabell 1. Kartleggingen er gjort ved bruk av kartgrunnlaget, kommunale data og egen kjennskap til grunnvann innen vassdraget. Totalt i vannområdet er det avgrenset 59 grunnvannsforekomster. Av disse er 20 forekomster nye. Alle tidligere registrerte grunnvannsforekomster i vannområdet opprettholdes, men 17 av disse har fått modifiserte yttergrenser. Dette gjelder: G Hoklingen, G Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

15 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 10 Movatnet, G Markabygda, G Torsbustaden, G Bruvollelva, G Malm, G Bergmyran, G Steinkjer, G Vesterås, G Sørbygda, G Reinsvatnet, G Sprova, G Skjålågrind, G Bruem, G Røsegg og G Ogndalen. Ny avgrensning er gjort som følge av at avsetningene ligger ugunstig i terrenget i forhold til muligheter for tilstrekkelig mating fra tilgrensende vassdrag, med hensyn på muligheter for grunnvannsuttak. Nye grenser kan også være definert på bakgrunn av varierte arealbruksbelastninger på forekomstene, som gjør det hensiktsmessig å dele opp en forekomst. Det er lagt vekt på en avgrensning av forekomstene slik at de utgjør enheter som ligger i en bestemt avsetning hvor sårbarhet og belastning kan spesifiseres på best mulig måte. Flere nye grunnvannsforekomster er også avgrenset. Dette er forekomstene Haugabukta, Mølnå, Hallvardåsen, Burantangen og Vuddudalen i Levanger kommune, og Strådalen, Bellingsåa, Innsvollen og Sandvika i Verdal kommune. I Verran kommune utgjøres de nye forekomstene av Brattreitelva, Ressemelva, Follafoss, Melan og Verrabotn, mens det i Steinkjer er avgrenset seks nye forekomster (Elverum, Eming, Sørelva, Hatlinghus, Sagtangen, Mo). Alle forekomster innen vannområdet er vist kommunevis i vedlegg 8. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

16 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster Grunnvannsforekomstene er vist i vedlegg 8, og inkluderer tidligere registrerte forekomster, nye forekomster og forekomster som har fått ny avgrensning. For å skille stedsnavn fra navn på grunnvannsforekomster brukes kursiv for forekomstene Forekomster i Levanger kommune Grunnvannsforekomstene i Levanger, inkludert tidligere registrerte og nye forekomster er vist i vedlegg I Levanger inngår totalt 12 forekomster, der 7 er registrert tidligere og 5 er nye. Av de eksisterende forekomstene har 4 fått ny avgrensning (Hoklingen, Movatnet, Markabygda, Torsbustaden). Forekomster ved Hoklingen og Movatnet Breelvavsetningen ved Hoklingen (Hoklingen) er en meget godt egnet randavsetning for uttak av større mengder grunnvann, og den benyttes i dag som vannkilde ved Torhaugen vannverk (se tabell 2). Forekomsten har fått ny avgrensning i forhold til tidligere karakteriseringer. Det er tidligere rapportert at forekomsten er aktuell som kilde til den kommunale vannforsyningen i Levanger, da det forventes at den kan bidra med ca. 100 l/s (Hilmo 1991). Mektigheten på magasinet varierer fra ca. 4 til 23 meter med sand og grus inkludert innslag av morenemateriale. Sørlig del er tolket som breelvavsetning, mens resten av forekomsten er antatt å være morenemateriale (Reite og Sørensen 1988). Testpumping fra sandspiss har indikert kapasiteter på 0,5-2,5 l/s i ett av borehullene, men størst kapasitet er målt i et borehull mellom meters dyp (2.0-2,8 l/s). Vannkvaliteten er god, men det er målt noe høyt kalsiuminnhold og for høye nitratkonsentrasjoner ved ca. 15 meters dyp. Kalsiumkonsentrasjonene er over anbefalt verdi, og kan skape bruksmessige problemer som følge av hardt vann. I SV-del av Hoklingen finnes det også en avsetning som er potensiell for uttak (Hilmo 1991), men mulighetene for grunnvannsuttak regnes å være begrenset fra morenemateriale. Det kan imidlertid være aktuelt med gravde brønner for mindre uttak fra denne morenen. Elveavsetningene Movatnet og Markabygda har også fått ny avgrensning. Undersøkelser antyder at forekomsten Movatnet vil kunne gi mye vann, men det er påvist høye jernkonsentrasjoner under testpumping her. Det er i tillegg avgrenset 3 nye forekomster rundt innsjøen Movatnet. Disse elveavsetningene/elveviftene er kalt Haugabukta, Mølnå og Burantangen. Det er ikke mulig å si noe sikkert om forekomstenes vanngiverevne eller vannkvalitet, da det ikke er rapportert om hydrogeologiske undersøkelser herfra. Ut i fra geologi og arealbruken i området antas det at vannkvaliteten er god. Nydannelsen til forekomstene rundt Hoklingen og Movatnet foregår i stor grad fra disse innsjøene, samt fra elver/bekker som er i kontakt med forekomstene. Disse vannmagasinene muliggjør større uttak fra forekomstene som har kontaktsone til innsjøene, gitt at vanngiverevnen og mektigheten på avsetningene er tilstrekkelig. Grønningselva er også en viktig kilde til nydannelse for Markabygda. Utover mulig forurensning fra dyrket mark, kan avrenning fra vei og aktivitet i forbindelse med grusuttak være potensielle forurensningskilder for Hoklingen. Høye nitratkonsentrasjoner i ett Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

17 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 12 prøvetatt nivå under testpumping er knyttet til jordbruksavrenning fra gård rett ovenfor et massetak på avsetningen. Det er også etablert løsmassebrønn for uttak til privat vannforsyning her. Hoklingen er et åpent magasin med relativt stor mektighet på umettet sone. Dette gir god rensing av eventuelle forurensninger som infiltreres gjennom overflaten på avsetningen. De øvrige forekomstene må regnes som noe mer sårbare overfor en eventuell forurensning, som følge av begrenset mektighet på umettet sone. Den minst belastede av forekomstene er Haugabukta. Øvrige forekomster rundt og nær Movatnet ligger i tilsigsområder med dyrket mark. Movatnet, Mølnå, Burantangen og Markabygda ligger i tillegg nær vei, der Markabygda også befinner seg i et bebygd område. Det er imidlertid ikke registrert områder med forurenset grunn på forekomstene (Kilde: Klif). Forekomster i sør Andre forekomster potensielle for grunnvannsuttak er Torsbustaden. Det er i dag etablert grunnvannsuttak fra forekomsten. Torsbustaden er delt inn i to uavhengige grunnvannsforekomster, og den nye forekomsten er kalt Hallvardåsen. Begge forekomster er elv-breelvavsetninger, der Tvåråsjøen og bekker i området er viktige kilder til nydannelse for Torsbustaden. For Hallvardåsen bidrar bekker i liene mot nord og sør til matingen av magasinet. Hydrogeologiske undersøkelser på Torsbustaden har indikert gode forhold for grunnvannsuttak fra deler av avsetningen ved hhv. Torsbustaden og Granheim. Sonderboringer på østre del av avsetningen i Torsbustaden viste god vanngiverevne (opp mot 2,5 l/s) og god vannkvalitet (Hilmo 1991). Massene består av grus til finsand, der høyt finstoffinnhold imidlertid kan begrense uttaksmulighetene noe. Vannkvalitetsmessig er grunnvannet godt, men ph-verdien er noe lav og det er påvist høye manganverdiene i ett av borehullene. Ved Granheim er det registrert 8-23 meter med sand og grus over finsand, silt og leire. Vanngjennomgangen er oppgitt som god til ca. 10 meter, og vannkvaliteten forventes å være god. Til vannforsyning kan sandspiss være best egnet for grunnvannsuttak herfra. Mulig forurensningskilde er representert ved eventuell lekkasje av oljeprodukter fra kjøretøy i grustaket, aktivitet i skibakke og skytebane, samt infiltrasjon av avløpsvann på strekningen Halsan-Torsbustad (Kilde: NGU 1991). Hallvardåsen er derimot mindre belastet. Begge kan være sårbare overfor en eventuell forurensning, som følge av liten mektighet på umettet sone. Det er også avgrenset 1 ny grunnvannsforekomst i Vuddudalen (Vuddudalen). Dette er en elveavsetning, der nydannelsen er avhengig av elva Vulu som renner gjennom Vuddudalen og videre ut i Trondheimsfjorden. Forekomsten ligger imidlertid helt inntil E6. Potensialet anses som lite i sammenheng med vannforsyning, som følge av stor belastning fra trafikk/vei. Campingplass er også lokalisert oppstrøms området. Uttak fra forekomsten kan nær fjorden gi inntrengning av saltvann. Det er ikke utført hydrogeologiske undersøkelser på denne avsetningen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

18 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 13 Forekomster i nord-nordvest Andre forekomster potensielle for grunnvannsuttak er Buran, Levanger og Okkenhaug, der førstnevnte ligger på kommunegrensa til Verdal. Levanger utgjør en elveavsetning, mens de øvrige forekomstene er kartlagt som elvbreelvavsetninger. Levangselva drenerer over forekomsten før den munner ut i fjorden i vest, og er følgelig en viktig kilde til nydannelse i tillegg til nedbørsinfiltrasjon. Det er ikke registrert at det er utført hydrogeologiske undersøkelser her, slik at det ikke kan sies noe sikkert om kvalitet og kapasitet. Innenfor forekomsten Okkenhaug er det påvist en kildehorisont fra Reistad til ca. 3 km sørøst for Okkenhaug. Vannkvaliteten på dette grunnvannet er god og kapasiteten på horisonten er i området 5-10 l/s. Det er også gjort sonderboringer langs Åsaelva og på elvesletta (øst for kraftstasjonen), der det er påvist hhv. opp mot 7 meter med sand og grus over leire/silt og en større grunnvannsressurs av ca. 15 meter med sand og grus over fjell, stedvis hardt pakket. Grunnvannsmagasinet har en antatt kapasitet på min. 10 l/s. Bortsett fra høye jernkonsentrasjoner rapporteres vannkvaliteten som god i avsetningen ved Åsaelva og på elvesletta, men det ble påvist noe høye kalsiumverdier på sletta (NGU). Okkenhaug nydannes i stor grad fra sideelvene til Levangselva, Åsaelva og Tomtvasselva. Buran ligger i elv-breelvavsetninger nær kommunegrensa til Verdal. Nydannelsen foregår i stor grad fra sideelvene til Levangselva, Åsaelva og Tomtvasselva. Borehullsprofil fra nedsetting av 5/4 rørbrønn på elvesletta nord for Skogmyra indikerer egnede masser av sand/grus til ca. 9,5 meter. Oppe på breelvavsetningen er det registrert to kildeutslag med god vannkvalitet og samlet kan disse kildene dekke områdets vannbehov (NGU). Innenfor yttergrensene til Levanger er det foruten tettbebyggelse registrert vei, dyrket mark og forurenset grunn. Ved Okkenhaug ved Munkeby finnes det en avfallsfylling (Klif). Liten mektighet på umettet sone gjør forekomstene sårbare overfor en eventuell forurensning. Dyrket mark, vei, spredt bebyggelse og 3 grustak preger området ved Buran. Grusuttak kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak, og i spredt bebyggelse kan det være en risiko for forurensing fra spredt avløp. Vurdering av risiko for forekomstene i Levanger Ut i fra eksisterende data på potensielle forurensningskilder og arealbruksbelastninger, samt kunnskap om forekomstenes sårbarhet tilegnes forekomstene fra liten risiko til høy risiko for ikke å oppnå god status. Hoklingen, Movatnet, Markabygda, Okkenhaug, Mølnå, Burantangen, Hallvardåsen, og Haugabukta kommer i klassen liten risiko, mens Torsbustaden og Buran får mulig risiko. Forekomstene Levanger og Vuddudalen får høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status som følge av relativt stor belastning. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

19 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Forekomster i Verdal kommune Grunnvannsforekomstene i Verdal, inkludert tidligere registrerte og nye, er presentert i vedlegg Totalt inngår 15 forekomster, der 11 er registrert tidligere og 4 er nye. Av de eksisterende forekomstene har kun 1 fått ny avgrensning (Vuku). Forekomster i nord Undersøkelser er gjort i vestlige del av Tjelderdalen fra Aspåstjønna i retning Leksdalsvatnet. Denne strekningen omfatter forekomsten Dalemark, som ligger i elv-breelvavsetninger. Ved elveavsetningene på Dalemarksletta og breelvavsetningen (israndavsetningen) ved Aspåstjønna viser hhv. geofysiske undersøkelser fra 50 til meter egnede masser og sonderboringer sand/grus til meter. Best forhold for grunnvannsuttak ble funnet ved utløpet til Aspåsbekken, mens man på Dalemarksletta finner de beste forholdene for uttak midt på sletta. Hydraulisk konduktivitet er beregnet til > m/s i enkelte borehull. Det ble videre konkludert med at det er muligheter for uttak av 3-5 l/s med grunnvann fra forekomstene. På begge lokaliteter kan det imidlertid bli problemer med jern/mangan. Vannanalysene viser utover dette at grunnvannet er av god kjemisk og bakteriologisk kvalitet (NGU). Viktige kilder til nydannelse er Leksdalsvatnet, elver og bekker, samt nedbørsinfiltrasjon. Ved elv-breelvavsetningen Mevasselva er det ikke utført hydrogeologiske undersøkelser, og det blir derfor vanskelig å si noe sikkert om kapasitet og kvalitet. Ut i fra en vurdering av nydannelsen som i hovedsak vil skje ved elveinfiltrasjon fra Lundselva, er det mulig med mindre uttak fra forekomsten. Dette vil avhenge av kontaktsonen med elva, samt mektighet og mektigheten på egnede løsmasser. Ellers er det kartlagt mye myr i nedslagsfeltet øst for forekomsten, som kan virke inn på grunnvannskvaliteten. Det er heller ikke registrert at det er gjort undersøkelser på forekomstene Julnes eller Helgodalen. Forekomstene ligger i elvbreelvavsetninger. Alle står i kontakt med vassdrag, som er viktige bidrag til grunnvannsnydannelsen. Det er ikke mulig å si noe mer om egnethet som drikkevann før det er gjort undersøkelser i områdene. Ellers vil vurderingen av Mevasselvas egnethet, mht. mektigheter og løsmassetyper, være gjeldende også for disse forekomstene. Dalemark kan være preget av jordbruksavrenning, da det er målt noe forhøyede nitratkonsentrasjoner i grunnvann fra sletta. Ellers er vei og grusuttak registrert som belastninger i dette området. Ved Mevasselva, Julnes og Helgodalen er det registrert kun dyrket mark og vei. I områder med spredt bebyggelse kan man ikke utelukke avløpsvann som mulig kilde til forurensning. Forekomster i vest På forekomsten Verdalsøra er det foretatt boringer av Asplan Viak (2008) i forbindelse med energiuttak fra løsmasser ved TINE Midt-Norges anlegg i Verdal. Profilene viser 5-10 meter med sandige masser, og grunnvannsnivå ved 3,5-4 meter. Kapasiteten på tidligere benyttede 4 -brønner ved anlegget er oppgitt til 4,2 l/s. Undersøkelsen dokumenterte også at grunnvannet har for høye jern/manganverdier, spesielt i dypet. Temperaturen på grunnvannet ble målt til 7-8 C. Undersøkelser gjort i forbindelser med GiN-prosjektet (NGU) har vist at det ved Garnes innenfor forekomst Inndalen finnes egnede løsmasser i elveslettene. Her kan det være gode Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

20 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 15 forhold for uttak, særlig hvis infiltrasjonen er god i kontaktsonen mot elva. Prøver av grunnvannet fra gravd brønn har vist noe surt vann (ph 5,9), men ellers er vannkvaliteten oppgitt som god. Langs elva Inna viser boreprofil på elveslettene 2-6 meter sand og grus over leire. Mulighetene for større uttak er tilstede dersom kontaktsonen mot Inna er god. Det er vanskelig å si noe mer om kapasitet og kvalitet, da det ikke finnes data på dette fra området. Ut i fra liten mektighet på forekomsten kan grunnvannsuttak baseres på gravde brønner, eventuelt ved bruk av drensgrøfter. Forekomsten Vuku ligger i en elv-breelvavsetning Det er gjort undersøkelser på strekningen Ulvilla-Bjørstadhøgd. På elveslettene ved Ulvilla viser boreprofil sand og grus over leire, med mektighet på sandlag mellom 1-4 meter. Begrenset mektighet gjør forekomsten kun egnet for mindre uttak. Vannkvaliteten er imidlertid god. Det er dokumentert gode forhold for grunnvannsuttak også i området nedenfor Holmlia. Ved Bjørnmelen og Sørlia på motsatt side av elva Helgåa begrenses også muligheten for større uttak da mektigheten på egnede masser kun er 1-2 meter.(ngu). Viktig kilde til nydannelse for Vuku er infiltrasjon av elvevann, men også nedbørsinfiltrasjon på elveslettene og bidrag fra mindre bekker. Det er ikke registrert at det er gjort undersøkelser på forekomsten Tromsdalen, som ligger i elv-breelvavsetninger. Det er ikke mulig å si noe mer om egnethet som drikkevann før det er gjort undersøkelser her. Kontakten med vassdrag er et viktig bidrag til grunnvannsnydannelsen her. Ved Inndalen er det dyrket mark og vei, mens det ved Vuku på strekningen Ulvilla- Bjørstadhøgd er det registrert private vannverk. På disse forekomstene er det også lokalisert campingplasser. Vei, dyrket mark og grusuttak er registrert som belastninger ved Tromsdalen. Forekomsten Verdalsøra er en av de mest belastede i Verdal, på grunn av tettbebyggelse på forekomsten, noe dyrket mark i utkanten av forekomsten, camping og som følge av forurenset grunn ved flere lokaliteter innefor forekomstens yttergrenser (Klif). I området innenfor forekomstene med spredt bebyggelse kan man ikke utelukke forurensning fra spredt avløp. Forekomster mot riksgrensa i øst Videre østover i Inndalen finner man tre av de nye avgrensede forekomstene i Verdal: Innsvollen, Sandvika og Bellingsåa. Det finnes ikke data fra hydrogeologiske undersøkelse fra Innsvollen og Bellingsåa, men ved Sandvika er det gjort en boring til ca. 12 meters dyp i forbindelse med privat vannforsyning (Granada, NGU). Denne forekomsten står i kontakt med Innsvatnet og mates også fra elva Vergåa. De øvrige forekomstene nydannes via elveinfiltrasjon fra Bellingsåa, og Innsvollen i tillegg fra Innsvatnet. Rundt Veresvatnet finner man de tre forekomstene Nord-, Sør- og Vest Vera. Forekomstene ligger i elv- og breelvmateriale. Det er også kartlagt en forekomst i elveavsetning ved Vassdalsvika, men denne er såpass marginal at den ikke er tatt med videre i karakteriseringen. Om lag 2 km lenger øst ligger en fjerde forekomst, Strådalen, inn mot riksgrensa. Det er ikke registrert at det er utført hydrogeologiske undersøkelser her. For disse forekomstene er det vanskelig å si noe sikkert om egnethet, da forekomstene ikke er undersøkt mht. kapasitet og kvalitet. Forekomstene rundt Veresvatnet er relativt lite belastet, men man finner vei og dyrket mark i nærhet til alle forekomstene. Innsvatnet og Bellingsåa er lite belastet, mens vei, dyrket mark Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

21 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 16 og (fritids)bebyggelse er mulige forurensningskilder ved Sandvika. I området med spredt bebyggelse kan man ikke utelukke forurensning fra spredt avløp. Vurdering av risiko for forekomstene i Verdal En vurdering av mulige forurensningskilder og areabruk sammen med forekomstenes sårbarhet som åpne grunnvannsmagasin gjør at forekomstene Verdalsøra får høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status, mens forekomstene Dalemark, Vuku, Inndalen og Tromsdalen tilegnes mulig risiko. De øvrige forekomstene i Verdal får ingen risiko Forekomster i Verran kommune Grunnvannsforekomstene i Verran er vist i vedlegg Forekomstene befinner seg under marin grense i området eller er bygd opp til like over marin grense, og en stor andel står i direkte kontakt med Trondheimsfjorden. Totalt er det avgrenset 7 forekomster i kommunen, der kun 2 er karakterisert fra tidligere (Malm). Bergmyran befinner seg på kommunegrensa til Rissa. Grunnvannsforekomsten Malm opprettholdes, men er nå delt i forekomstene Malm og Brattreitelva basert på varierende arealbruksbelastninger oppstrøms Malm sentrum sammenlignet med de sentrumsnære områdene. Det er også avgrenset en ny forekomst i elveavsetninger nord for Malm, som står i kontakt med Ressemelva (Ressemelva). I tillegg er det avgrenset nye grunnvannsforekomster i elveavsetninger ved Follafoss (Follafoss), Verrabotn (Verrabotn) og Melan (Melan). Forekomster ved indre Trondheimsfjorden-Hjellbotn Gjennom undersøkelser ifm. GiN-prosjektet (NGU) har sonderboringer på elvedeltaet i Malm vist at det er potensiale for et grunnvannsuttak herfra. Det er kartlagt ca. 20 meter sortert sand og grus ut mot sjøen (Kummeneje 1987). Senere undersøkelser av NGU har påvist sand og grus med god vanngjennomgang til ca. 15 meter, og kapasiteter i de prøvepumpede nivåene på 0,8-2,0 l/s. Grunnvannet er ellers svakt surt, har noe forhøyede verdier av kalsium, samt jern/mangan i de dypeste nivåene. Utover dette regnes vannkvaliteten som god. Det ble ikke registrert saltvann i prøvene under prøvepumpingen. Forekomsten mates av Brattreitelva, sidelever/bekker og gjennom nedbørsinfiltrasjon via overflaten. Basert på nydannelsen som skjer fra elva, regnes magasinet å kunne bidra med større vannmengder. Infiltrasjonsmagasinet i elveslettene ved Brattreitelvas nedre løp består av 2-3 meter grove masser over leire og er avgrenset som en egen forekomst, Brattreitelva. Forekomsten Ressemelva har vist opptil 3 meter grove masser over leire ved Ressemelvas nedre løp (NGU). Liten mektighet på egnede masser begrenser mulighetene for et større grunnvannsuttak fra disse forekomstene, og de er derfor trolig kun egnet for mindre grunnvannsuttak. Nydannelsen til forekomstene betinges av elve- og nedbørsinfiltrasjon. Innenfor forekomsten Brattreitelva, ved Brattreitelvas nedre løp, finner man forurensningskilder som kirkegård og avfallsfylling. Langs elvas løp finner man også dyrket Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

22 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 17 mark. Forekomsten Malm er delvis nedbygd (Malm sentrum), og preges ellers av trafikk og dyrket mark. Forekomsten benyttes også som vannkilde ved Malm vannverk (se tabell 2). Infiltrasjonsmagasinene kan være sårbare overfor forurensning med tanke på mulighet for infiltrasjon av forurenset elvevann. Det er registrert (tidligere) gruvevirksomhet ved Aunkammen, som kan ha avrenning mot Brattreitelva. Forekomter ved Trondheimsfjorden-Beistadfjorden Forsyning fra løsmasser er også mulig fra forekomst i elvedeltaet/vifta i Follafoss sentrum (Follafoss), der opp til 22 meter med sand og grus over morene er registrert i borehull på elvevifta (Kummeneje 1987, Hilmo og Storrø 1991). Undersøkelser av NGU har vist at mektigheten og mektigheten på sorterte masser er økende utover på deltaet. Her kan imidlertid saltvannsinntrengning være et problem for vannkvaliteten, da det ble målt høye kloridverdier ved 7 meters dyp. Vannkvaliteten for øvrig forventes å være god. Nydannelsen skjer i stor grad fra Follaelva. Ved Follafoss sentrum er det mulige forurensningskilder identifisert som kirkegård, men også tettbebyggelse, trafikk og industri er mulige trusler. Forekomster innenfor Verrasundet I Rautingdalen ved Melan er det mulig med grunnvannsuttak på vestsida av elva ca m fra fjorden (NGU). Den kartlagte forekomsten i elvevifta Melan har et blokkrikt topplag med relativt dårlig sortert sand/grus. Dyp til grunnvannsnivået ble registrert som stort og magasinet har en lite tilgjengelig adkomst. Elvesletta ved Vollset på østsiden av elva består av sand og grus over blokkrikt topplag. Det har blitt konkludert med at denne lokaliteten kan tenkes benyttet i en lokal vannforsyning (NGU). På strekningen Verrastranda-Skjelstad dominerer morene, men enkelte partier kan finnes med sortert materiale for lokal vannforsyning. Løsmassene ved Vada er preget av morene, og her er trolig små muligheter for større grunnvannsuttak. Nedre del av Verrabotn forsynes fra grunnvannsbrønn i løsmasser (Finstadaunet), og her det påvist ca. 20 meter sand og grus (elveavsetning) over morene (Rueslåtten og Moseid 1982). Det er avgrenset en ny avsetning her, Verrabotn. Grunnvannsuttak fra rørbrønner (6 ) er registrert med en kapasitet på ca. 3,3 l/s, og grunnvannet antas å være av god kvalitet (NGU). Nydannelsen skjer i hovedsak fra elveinfiltrasjon. Ved Melan kan et grunnvannsuttak komme i konflikt med uttak av grus fra to massetak på avsetningen. NGUs Grus- og pukkdatabase oppgir riktignok at driften er nedlagt. Verrabotn ligger i et område med vei, dyrket mark og spredt bebyggelse. Man kan ikke utelukke forurensning fra spredt avløp. Forekomst på kommunegrensa Verran-Rissa Lenger opp i dalen og på kommunegrensa mellom Verran og Rissa finner man grunnvannsforekomsten Bergmyran (forekomstnr.: G). Denne forekomsten er også karakterisert og vurdert i egen rapport for grunnvannsforekomster i Rissa for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (Asplan Viak-rapport, 2011). Forekomsten ligger i breelvavsetninger avsatt under Yngre Dryas, og er dannet fra utspylte løsmasser foran brekanten. Avsetningen er bygd opp til like over marin grense. Regnes som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

23 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 18 meget godt egnet for større grunnvannsuttak. Det er i dag etablert 2-3 brønner for lokal vannforsyning fra forekomsten. Undersøkelser gjort der Sørelva renner ut på avsetningen har dokumentert god vannkvalitet. Grunnvannet er svakt surt (ph 6-7) med lite innhold av løste ioner. Egnede masser er påvist til meters dyp. Snitt i massetak viser at det er avsatt minst 30 m sand og grus, men det meste av disse sand- og grusmassene ligger drenert. Det er også gjort registreringer av flere kildeutslag i overgangen mellom sand/grus og finkornige marine avsetninger andre steder på forekomsten, særlig ut mot bekkeravinene mot sørvest. Vannet i kildene stammer fra infiltrert vann fra Sørelva, fra andre bekker som renner ut på avsetningen, og fra infiltrasjon av nedbør. Antatt kapasitet for disse er samlet 100 l/s, og vannkvaliteten er god også fra disse kildene. Det svært lavt innhold av jern og mangan. I forbindelse med NGUs kartlegging av grunnvannsforekomster i Rissa kommune ble det vurdert grunnvannsforsyning fra denne forekomsten til Rissa vannverk og Skaudalen. Samlet kapasitet til disse kildene ble anslått til over 100 l/s, noe som er mer enn tilstrekkelig til å forsyne et større vannverk. På grunn av høye kostnader til ledningsanlegg ble det likevel konkludert med at denne grunnvannsforekomsten ikke er aktuell som vannkilde til Rissa vannverk. Vurdering av risiko for forekomstene i Verran Forekomsten Follafoss regnes som sårbar ovenfor forurensning basert på at forekomstene ligger i elveavsetning med tynn umettet sone, og tilegnes derfor høy risiko, ut i fra en vurdering av mulige forurensningskilder knyttet til arealbruksbelastninger. Malm får mulig risiko for ikke å oppnå god status. For Bergmyran, Brattreitelva, Ressemelva og Verrabotn settes risikoen for ikke å oppnå god status til liten risiko, da belastningen på disse forekomstene er betraktelig mindre Forekomster i Steinkjer kommune Grunnvannsforekomstene i Steinkjer, inkludert tidligere registrerte og nye, er vist i vedlegg Totalt er 17 grunnvannsforekomster karakterisert. Av disse har 7 fått ny avgrensning og 6 er nye. Forekomstene befinner seg under-, nær opp til- og over marin grense i området. Alle tidligere registrerte forekomster opprettholdes, men mange har fått ny avgrensning. Forekomstene Henning, Vesterdalen, Forneselva og Svarva er uendrede i forhold til tidligere avgrensning, mens Ogndalen, Bruem, Skjålågrind og Sprova er utvidet. Reinsvatnet har fått redusert sin utstrekning, og Steinkjer er delt inn i to forekomster (Steinkjer og Elverum) med hensyn til forskjeller i arealbruksbelastning. Under marin grense i Steinkjer kommune kan man finne forekomster i israndavsetninger, men med varierende mengder morene i veksling med sand/grus. Undersøkelser har imidlertid vist at disse israndavsetningene har redusert vanngiverevne som følge av at de ofte er tette, og potensialet for uttak anses dermed som begrenset (bl.a. av NGU). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

24 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 19 Forekomster i sørlig- og midtre del av kommunen Ved Steinkjer er det kartlagt en forekomst med samme navn. Forekomten står i kontakt med Trondheimsfjorden og ligger i elv-breelvavsetninger. Steinkjer er delt inn i to forekomster (Steinkjer og Elverum) med hensyn til forskjeller i arealbruksbelastning. Forekomsten Elverum ligger i elveavsetninger oppstrøms Steinkjer. Nydannelsen betinges av elveinfiltrasjon fra elva Ogna (Steinkjerelva), som renner videre gjennom Steinkjer og ut i fjorden. Steinkjer får også et bidrag fra Byaelva som har utløp fra Reinsvatnet. Det er vanskelig å si noe sikkert om vannkvalitet og kapasitet på forekomstene, da det ikke er gjort hydrogeologiske undersøkelser her. Deler av Bruem utgjør en randås mellom Bruem og Stakstad. Massetak her viser skrålag, og analyser av vannprøver har dokumentert at grunnvannet, foruten noe forhøyede verdier av kalsium, er av god kjemisk kvalitet. Kildeutslag nedenfor Strukstad benyttes til lokal vannforsyning (NGU). Noe forhøyet nitratinnhold skyldes sannsynligvis avrenning fra dyrket mark og husdyr. Forekomsten Ogndalen ligger i elv-breelvavsetninger og er forlenget oppover langs elva Ogna, som følge av at det er registrert sand/grus fra 13,5-23,5 meter under leire i borehull like oppstrøms utenfor eksisterende avgrensning (Bogen). Viktig kilde til nydannelse er elveinfiltrasjon og nedbørsinfiltrasjon på elveslettene. Ved Hyllbrua sørøst for Ogndalen er det også gjort undersøkelser, men her er det ikke egnede forhold for nedsetting av rørbrønner som følge av liten mektighet på mettet sone. Analyse av vannprøver fra kildeutslag i området viser at vannkvaliteten er god, men ph og alkalitet er noe lavt. Grunnvannsuttak herfra kan være mulig ved å samle vann fra utslagene med drensgrøfter. Henning ligger i en elv-breelvavsetning, der små elver og bekker er viktigste kilder til nydannelse. Det er ikke utført hydrogeologiske undersøkelser her. Det kan være fare for at deler av forekomsten ligger drenert, som en følge av at store deler av forekomsten ikke står i kontakt med større vassdrag. Forekomsten Skjålagrind ligger i elv-breelvavsetninger, og er utvidet mot sørvest. En Ø2 - brønn ved Reipa er kapasitetstestet og har en kapasitet på ca. 8 l/s. Dette er mer enn vannbehovet i området. Et kildeutslag i nærheten har en kapasitet på ca. 9 l/s. Vannprøver fra brønn og kilde har dokumentert god vannkvalitet, men kildevannet har noe lav ph og alkalitet. Registrerte sonderboringer i området viser imidlertid liten mektighet på egnede masser, og siltig sand kan inntreffe fra 3,5 meter (NGU). Grunnvann fra forekomsten forsyner i dag Øvre Ogndal vannverk. Mellom Fossemvatnet og Reinsvatnet har massene vist for lav hydraulisk ledningsevne til uttak, der man finner forekomster i elveavsetninger med liten mektighet (NGU). Forekomsten Reinsvatnet ligger i en breelvavsetning som mates fra begge innsjøene, samt bekker. Det er ikke gjort hydrogeologiske undersøkelser her. Deler av forekomsten ser ut til å ligge for høyt i terrenget, slik at massene trolig ligger drenert. Forneselva ligger i elveavsetninger, der elveinfiltrasjon er viktig for nydannelsen. Her er det heller ikke utført undersøkelser, men det kan være mulig med uttak fra elveslettene gitt at mektighet og vanngjennomgang på vannmettede masser er tiltrekkelig. Utover dette er det vanskelig å si noe mer om vannkvalitet og kapasitet på forekomsten. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

25 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 20 Ved Røsegg og Jådåren er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak til lokal vannforsyning. Røsegg er et relativt stort grunnvannsmagasin i en randavsetning, og massetak viser sand og grus med morenepreg. Her kan det være muligheter for store uttak. Vannkvaliteten er god, bortsett fra noe høyt kalsiuminnhold, samt klorid og natrium i noen prøver tatt i masser nær leire. På enkelte lokaliteter er det også målt forhøyede jern/manganverdier. Ut i fra prøvepumping er det antydet en kapasitet på ca. 5 l/s (NGU). Ved Svarva er det muligheter for grunnvannsuttak nord for betongvarefabrikk, da det er minst konflikt med arealbruk her. Sonderboringer har avdekket over 28 meter med sand/grus, og testpumping har gitt mellom 0,5-2,0 l/s. Forekomsten er oppgitt å være delvis selvmatende. Grunnvannet har noe høye kalsiumkonsentrasjoner, men vannkvaliteten er ellers god (NGU). I området ved Røsegg kan grunnvannsuttak komme i konflikt med masseuttak og bebyggelse ved Følling. Området preges også av dyrket mark. Belastninger på forekomstene mellom Fossemvatnet og Reinsvatnet knytter seg til forurensning i stor grad fra landbruket med gjødsling, sprøyting og punktutslipp (NGU). Ved Bruem er dyrket mark og husdyr mulige forurensningskilder. Steinkjer er trolig den mest belastede forekomsten i denne delen av vannområdet, med belastninger som veier/veinett og tettbebyggelse, samt fare for forurenset grunn som følge av industri i Steinkjer. Dyrket mark finner man i utkanten av forekomsten, der forekomsten Elverum befinner seg. Området ved Svarva er også belastet med dyrket mark, bebyggelse og industri. Her ligger det også en nedlagt avfallsfylling mellom grusavsetningen og leire like vest for betongfabrikk og massetaket. Forekomstene Røsegg, Skjålagrind, Ogndalen og Henning er preget av belastninger som vei og dyrket mark. Ved Skjålågrind og Henning er det også registrert grusuttak, som kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak hvis det pågår drift her i dag. Fra forekomsten Ogndalen er det i tillegg etablert et grunnvannsanlegg. De minst belastede forekomstene er Elverum, Hatlinghus, Eming og Sørelva. Arealbruk som kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak fra disse forekomstene er knyttet til dyrket mark og vei. Forekomster som står i kontakt med vassdrag kan trues av infiltrasjon av forurenset vann fra elv/innsjø. I spredt bebyggelse kan forurensning fra lokal avløpsløsninger også være en mulig trussel for vannkvaliteten. Forekomster i nord Sprova er utvidet slik at elv- og breelvavsetningen mot sørøst også er inkludert. Gjennom GiN-prosjektet (NGU) har det blitt dokumentert betydelige mektigheter av sand og grus i randås fra Skeidsmoen til Vånåbu. Prøver av grunnvannet indikerte god vannkvalitet, men noe høye konsentrasjoner av kalsium og mangan i enkelte borehull. Sonderboring av Asplan Viak (1984) viste 12 m med silt over morene. Senere undersøkelser med seismikk avdekket 7-15 meter tørr sand/grus over vannmettet og morenepreget sand og grus (Tønnesen, 1989). Drenerte masser er påvist ved Holte. Testpumpinger ga 0,5-0,7 l/s fra ett av borehullene. Avsetningen kan være egnet til lokal vannforsyning. Nedbørsinfiltrasjon og mating fra mindre bekker er hovedkilder til nydannelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

26 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 21 Vesterdalen og Sørelva utgjør henholdsvis forekomster i breelvavsetning og elvbreelvavsetninger. Det er ikke gjort hydrogeologiske undersøkelser på forekomstene, men det kan være mulig med uttak til lokal vannforsyning. Sørelva står i kontakt med Skogvatnet og elv, mens Vesterdalen er avhengig av tilsig fra dalsider, nedbørsinfiltrasjon og infiltrasjon fra bekker i området. Det trengs mer data på kapasitet og kvalitet for å gjøre sikre vurderinger av egnethet for grunnvannsuttak. Ved Mo er det også avgrenset en ny forekomst i elv- og breelvavsetninger som er avgrenset mellom forekomstene Hatlinghus og Vesterdalen, kalt Mo. Ut i fra beliggenhet i terrenget og grunnvannsnydannelse er dette en forekomst for lokal vannforsyning. Innenfor Hatlinghus er det ved Jønnem påvist egnede masser i elvevifta fra Brennbekken, men det er trolig liten mektighet på egnede masser (NGU). Forekomsten er kartlagt som en elv-breelvavsetning. I tillegg til bekken, mates forekomsten av Moldelva. Det er utover dette ikke registrert undersøkelser her som gjør det mulig å si noe sikkert om egnethet for grunnvannsuttak. Det er ikke registrert forurensningskilder ved Sprova (NGU), men det tas ut masser fra forekomsten. Et grusuttak kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak. De minst belastede forekomstene er Hatlinghus, Mo, Eming og Sørelva. Arealbruk som kan komme i konflikt med et grunnvannsuttak i forbindelse med disse forekomstene er knyttet til dyrket mark og vei. I spredt bebyggelse kan imidlertid forurensning fra lokale avløpsløsninger også være en mulig trussel for vannkvaliteten. Forekomster ved Snåsavatnet Det er avgrenset en ny forekomst i breelvavsetninger ved Eming. Undersøkelser viser opp til 10 meter med sand og grus sør på forekomsten. Det er også registrert kildeutslag ved Eming. Undersøkelser langs Semselva innenfor Eming viser at grunnvannet har noe høye verdier av mangan og kalsium. Her er det etablert vannverk basert på en brønn, men det er muligheter for etablering av flere brønner (NGU). Nord for Forneselva og ut mot Snåsavatnet er det mellom Stod-Kvam flere avsetninger med kontaktsone til Snåsavatnet. Forekomsten Sagtangen finner man i breelvavsetninger. Det er ikke mulig å si noe sikkert om kapasitet og kvaliteten på grunnvannet, som følge av at det ikke er gjort undersøkelser her. Magasinet står i kontakt med Snåsavatnet, og ut i fra nydannelse kan det være muligheter for større uttak herfra. Eming og Sagtangen er relativt lite belastede forekomster, der dyrket mark og vei er eneste registrerte belastninger. Generelt gjelder det at forekomster som står i kontakt med vassdrag kan trues av infiltrasjon av forurenset vann fra elv/innsjø. I spredt bebyggelse kan forurensning fra lokal avløpsløsninger også være en mulig trussel for vannkvaliteten. Vurdering av risiko for forekomstene i Steinkjer I Steinkjer er det kun forekomsten Steinkjer som får høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status. Dette skyldes liten grad av naturlig beskyttelse i magasinet og belastninger fra arealbruk i nedslagsfeltet og på forekomsten. Flere forekomster kommer i klassen mulig risiko, og disse er: Bruem, Reinsvatnet, Forneselva, Henning, Svarva og Sprova. Forekomstene Hatlinghus, Mo, Sagtangen, Eming, Vesterdalen, Sprova, Skjålågrind, Elverum, Ogndalen, og Sørelva får ingen risiko. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

27 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag Forekomster i Snåsa kommune Grunnvannsforekomstene i Snåsa, inkludert tidligere registrerte og nye, finnes i vedlegg Forekomstene ligger alle under eller nært opptil marin grense i området. Totalt er 10 grunnvannsforekomster karakterisert og av disse har 3 fått ny avgrensning. Hydrogeologiske undersøkelser er utført på flere av grunnvannsforekomstene i Snåsa ifm. NGUs GiN-prosjekt og oppfølging av dette. I tillegg har Asplan Viak også undersøkt flere av forekomstene. Forekomster i nord Korsvollan er en forekomst i en elv-breelvavsetning ca. 4 km nord for Snåsavatnet. Sonderboring og nedsetting av sandspiss ble gjort av NGU like ved nedlagt grustak. Det ble påvist grus og sand til ca. 14 meter og grove masser av blokk, stein og grus/sand til ca. 16,5 meter, deretter morene til 23,5 meter. Analyser av grunnvannet viste at vannkvaliteten er god, men grunnvannet er svakt surt og har noe forhøyede mangankonsentrasjoner ved dypet. Undersøkelser av Asplan Viak i 2009 på østsiden av E6, viste egnede masser til ca. 19 meter og god kvalitet på grunnvannet, foruten noe høye manganverdier i dypet av magasinet. Størrelsen på avsetningen og kontakten med elver/bekker gjør dette til en forekomst egnet for grunnvannsuttak. Asplan Viak gjennomførte også i 2010 boringer og testpumping øst for E6, der grunnvannet har god kvalitet foruten noe høye konsentrasjoner av jern/mangan dypere enn ca. 16,5 meter. Her finner man et par meter med steinig topplag over grus/sand til morene fra ca. 19 meter. Best mulighet for uttak av grunnvann regnes å være SØ for Korsvollan gård med kapasiteter på ca. 4 l/s med 5/4 sandspiss. Forekomster ved Snåsavatnet Forekomsten Bruvollelva ligger i et elvedelta som munner ut i nordlige del av Snåsavatnet, og grunnvann tas i dag ut til forsyning av Snåsa vannverk. Stor gradient på Bruvollelva har gjort det mulig med avsetning av en relativt mektig lagpakke med sand og grus her. Elva og Snåsavatnet er viktige bidrag til nydannelsen til forekomsten, og forutsatt god vanngiverevne på massene er det mulig å ta ut betydelige vannmengder herfra. Profilene fra deltaet viser sand og grus til hhv. 25,5, 26 og 11 meter. Det ble også påvist sand/finsandlag med organisk materiale mellom meter i det første borehullet. Kapasitetsmålinger i de to mektigste profilene ga hhv. 0,3-3 l/s, 0,1-3,7 l/s. Vannkvalitetsmessig er grunnvannet svakt surt, og det er målt forhøyede jernkonsentrasjoner i enkelte nivåer. Enkelte prøver har for høye verdier av jern, mangan og kalsium (NGU). På østsiden av Snåsavatnet finner man forekomsten Sandnes i elveavsetninger. Selve Sandnestangen utgjør et elvedelta i Snåsavatnet. Undersøkelser her har vist 20 meter med sand, men vanngiverevnen ble anslått å være liten (Hilmo og Storrø 1992). Ytterligere boringer i området har påvist meter sand med finsand over silt/leire. Testpumping av sandspiss ga opp i mot 4 l/s. Nydannelsen betinges av mating fra Granaelva og Snåsavatnet, noe som gjør det mulig med større uttak herfra. Vannkvaliteten kjennetegnes ved lav ph, lavt kalsiuminnhold og noe høye jernverdier. Det ble under boringen påvist organisk materiale i avsetningen, og dette kan være problematisk mht. at reduserende forhold øker løseligheten av enkelte metaller (jern, mangan, aluminium mfl.). Elveslettene langs Granaelva regnes som mindre egnet for uttak pga. liten mektighet på mettet sone (NGU). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

28 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 23 Forekomster i sør Vesterås og Brønstadsætra er forekomster som ligger i elv-breelvavsetninger, og mates av elva Imsa, samt flere bekker i nedslagsfeltet. Her finner man også et stort myrområde, Steinkjermyra. Undersøkelser av Asplan Viak i 2009 i Imsdalen ved Brønstadsætra har dokumentert løsmasser med svært god vanngjennomgang til hhv. 12 og 16,5 meters dyp. Her er det målt forhøyede verdier av mangan/jern ved dypet. Det er ikke registrert at det er utført andre hydrogeologiske undersøkelser på disse forekomstene, slik at det er vanskelig å si noe mer detaljert om forekomstenes vanngiverevne og kvaliteten på grunnvannet utover den undersøkte lokaliteten. Ved Jørstad er det heller ikke registrert at det er utført undersøkelser. Denne forekomsten mates av Jørstadelva med sideelver og Snåsavatnet. Forekomsten Øverbygda ligger i elv- og breelvavsetninger, mens man finner Sørbygda i breelvmateriale. Begge forekomstene benyttes i dag i drikkevannsforsyning (se tabell 2). Prøvepumping ved Skråmo innenfor førstnevnte forekomst har dokumentert god vannkvalitet med noe lav ph. Kapasiteten på prøvebrønnen var l/s gjennom prøvepumpingsperioden. Elva Grana er viktig kilde til nydannelse. I terrasseskråningen ved Ålmo innenfor Øverbygda er det registrert flere kildeutslag. Prøver viser at grunnvannet har en god kjemisk kvalitet bortsett fra noe lav ph. Det også målt noe forhøyede verdier at nitrat, som skriver seg fra jordbruksavrenning. Ved Sørbygda indikerer målinger god vannkvalitet, men enkelte profil har forhøyde verdier av mangan, jern og aluminium. Enkelte målinger viser også lav ph og alkalitet. Fra begge disse forekomstene er det mulig med større uttak fra sandspisser eller rørbrønner. Forekomsten Åkmosætra ligger i en elv-breelvavsetning. Her er det ikke registrert at det er utført hydrogeologiske undersøkelser, slik at det er vanskelig å si noe om forekomstens vanngiverevne og kvaliteten på grunnvannet. Viktige kilder til nydannelse er Storåselva, elva Andra som drenerer Andorsjøen og flere mindre bekker. Potensialet for uttak fra denne forekomsten begrenser seg trolig til lokal vannforsyning. Tre lokaliteter er registrert med forurenset grunn (Klif). Dette er treimpregneringstomt ved Åsan på nordsida av Fenningen, kommunalt deponi ved Vinjetrøa og i området Raudmyra- Ytre Sørbygda. Forurensning fra treimpregneringstomt ved Åsan kan komme i konflikt med grunnvannsuttak fra forekomsten Jørstad. Andre belastninger her knytter seg til vei, dyrket mark, grusuttak og spredt bebyggelse. Avfallsdeponi på strekningen Ytre Sørbygda- Raudmyra og ved Vinjetrøa er en mulig trussel for forekomsten Sandnes, som ligger nedstrøms ut mot Snåsavatnet. Forekomsten er også belastet med dyrket mark, vei og spredt bebyggelse. I tillegg er det registrert grustak på forekomstene Svarva, Sprova, Sandnes og Øverbygda, som kan være i konflikt med grunnvannsuttak. E6 deler Korsvollan i to og forekomsten ligger ellers i nærhet til dyrket mark. Bruvollelva grenser til riksvei 763. Her knytter brukerinteresser seg til skogbruk og jordbruk. Ved Imsdalen synes eneste kilde til forurensning å være dyrket mark og små grustak. Steinkjermyra er ingen forurensningskilde, men kan gi opphav til fargetall på grunnvannet ved Vesterås og Brønstadsætra. Ved Åkmosætra er belastningen liten, og kun vei er identifisert som trussel for vannkvaliteten her. Andre mulige forurensningskilder for forekomstene i Snåsa er representert ved infiltrasjon av vann fra forurensende vassdrag og infiltrasjon av avløpsvann fra naturbaserte avløpsanlegg i områder med spredt bebyggelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

29 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 24 Vurdering av risiko for forekomstene i Snåsa Grunnvannsforekomstene i Snåsa er preget av tynn umettet sone, som gjør dem sårbare overfor forurensning. Forekomsten Jørstad tilegnes mulig risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status. For de øvrige forekomstene i Snåsa regnes belastningen i størst grad å være knyttet til dyrket mark og vei, og de får følgelig ingen risiko Forekomster i Mosvik kommune Det er ikke registrert grunnvannsforekomster i løsmasser her fra tidligere karakteriseringer, og det er heller ikke foretatt noen avgrensning nå som følge av svært begrenset utstrekningen på egnede løsmasser, og sannsynlighet for at disse ligger drenert (mangler/begrenset kontaktsone med større vassdrag). Det finnes imidlertid et par elv- og breelvavsetninger, som kan være egnet for uttak av grunnvann til lokal (småskala) vannforsyning. Det regnes å være visse muligheter for grunnvannsuttak fra avsetninger som ligger langs Trondheimsfjorden. Det er et visst potensiale for grunnvannsuttak fra morener, der gravde brønner kan benyttes til forsyning av enkelthusstander og små vannverk. Selset og Trongsundet nevnes som lokaliteter som kan være aktuelle for etablering av fjellbrønner (Hilmo 1992). Se for øvrig kap om grunnvannsforekomster i fjell og mindre elv/breelvavsetninger. Mulige forurensningskilder for grunnvannsforekomstene her kan ut i fra arealbruken i området generelt sett være representert med avrenning fra dyrket mark, avrenning/avdrift fra veinettet og infiltrasjon/utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse, samt infiltrasjon fra forurensede vassdrag Forekomster i Leksvik kommune Som for Mosvik er det heller ikke i Leksvik kommune tidligere avgrenset og karakterisert grunnvannsforekomster i løsmasser. Det er heller ikke registrert nye løsmasseavsetninger i denne omgangen med potensiale for grunnvannsuttak, da grunnvannsforekomster i egnede masser (elve- og breelvavsetninger) er svært begrenset. Det kan imidlertid være aktuelt at små grunnvannsforekomster blir registrert og karakterisert siden. Det kan være potensiale for å etablere brønner i fjell, eller i mindre elv/breelvavsetninger. Se kap om for mer informasjon. Mulige forurensningskilder for grunnvannsforekomster kan ut i fra arealbruken i området generelt sett være representert med avrenning fra dyrket mark, avrenning/avdrift fra veinettet og infiltrasjon/utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse, samt infiltrasjon av forurenset vassdrag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

30 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 25 4 RESSURSVURDERING 4.1 Bruk av grunnvann I følge Vannverksopplysningene finnes det 22 vannverk i vannområdet Inn-Trøndelag. Ni av disse vannverkene benytter seg av grunnvann som hovedvannkilde (eventuelt overflatevann som krisevann/nødvann), og er oppført i tabell 2 under sammen med den aktuelle grunnvannsforekomsten. Tabell 2: Bruk av grunnvann i vannområdet Inn-Trøndelag (Data fra Vannverksregisteret og kommunenes hovedplaner for vann) Kommune Vannverk Grunnvannsforekomst Personer tilknyttet Vannkilde Gjennomsnittlig uttak (m 3 /døgn) Vannkvalitet Kommentarer Levanger Kvernbekken vasslag (p) Torsbustaden/ Hallvardåsen 100 Grunnvann Ca. 520 God kvalitet. (Ingen vannbehandling.) Torhaugen vannverk (k) Hoklingen 900 Grunnvann og overflatevann Ca. 480 God vannkvalitet. Ionebytting brukes som behandlingsmetode for avherding. Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Hoklingen- Movann) Ytterøy vassverk (k) Grunnvann i fjell Ca. 7 God kvalitet. Reserveanlegg, borebrønn Verran Malm vannverk (k) Malm Grunnvann Ca. 480 God kvalitet? Bratreitøra grunnvannskilde Steinkjer Moan vannverk* (p) Vesterdalen?/ Ogndalen? 45 Grunnvann Snåsa Øvre Ogndal vannverk (k) Snåsa vannverk (p) Sørbygda vassverk (p) Øverbygda vassverk (p) Skjålågrind 100 Grunnvann Ca. 82 Bruvollelva 900 Sørbygda 200 Øverbygda 400 Vannet siles, luftes og tilsettes kaliumpermanganat Grunnvann og overflatevann Ca. 216 God kvalitet? Grunnvann og overflatevann Ca. 160 God kvalitet? Grunnvann og overflatevann Ca. 260 God kvalitet? Tegnforklaring: *Ikke godkjenningspliktig, (p): privat vannverk, (k): kommunalt vannverk, -: fjellbrønner Skjålågrind grunnvannskilde Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Snåsavatnet), Sagbakken grunnvannskilde Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Movatnet), Budølan grunnvannskilde Overflatevann brukes kun som krisevann/nødvann (Movatnet), Skromoen grunnvannskilde Alle disse vannverkene er godkjenningspliktige med unntak av Moan vannverk i Steinkjer kommune. I følge Vannverksregisteret (VREG) er Malm vannverk i Verran kommune registrert, men foreløpig ikke godkjent av Mattilsynet. Det er også søkt om godkjenning for Ytterøy vassverk i Levanger kommune, og søknaden er nå til behandling. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

31 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 26 Torhaugen vannverk, Kvernbekken vasslag, Øvre Ogndal vannverk, Øverbygda vassverk, Sørbygda vassverk og Snåsa vannverk er alle godkjente vannverk. Ett av vannverkene i tabellen forsynes fra fjellbrønner (Ytterøy vassverk), mens resten forsynes fra brønner i løsmasser. Flere av vannverkene i tabellen er mindre private anlegg, som i stor grad leverer vann til turistbedrifter og næringsmiddelproduksjon, fritidsboliger og privathus, industri og/eller landbruk Bruk av grunnvann i drikkevannsforsyningen Levanger Torhaugen vannverk forsyner om lag 900 personer fra grunnvannsbrønner satt ned i løsmasser i form av en israndavsetning ved innsjøen Hoklingen. I hovedsak forsynes hustander, men også gårdsbruk, skole, institusjoner, næringsmiddelindustri og annen industri. Det er inngått avtale med grunneier om klausulering av nedbørsfeltet til vannverket. Ytterøy vassverk har sitt hovedinntak fra en grunnvannsbrønn i fjell ved Berg, og bidrar til å forsyne ca. 100 personer inkludert oppvekstsenter, helsetun og noe landbruk. Kvennbekken vasslag forsyner om lag 100 personer ved Høyslo og Rennan fra en grunnvannsbrønn i løsmasser. Forbruket fordeles på husstander og flere gårdsbruk (Kilde: Hovedplan for vann i Levanger kommune). Et stort antall enkeltbrønner, gravde brønner og fjellbrønner bidrar også til vannforsyning i spredt bebyggelse i kommunen. Verdal Ved Vollset-Skjelstad er det boret om lag fjellbrønner. De fleste brønnene er rapportert med god vannkvalitet, men høyt natrium- og sulfat/sulfidinnhold forekommer (Hilmo og Storrø 1991). I dette området finner man også gravde brønner basert på kildeutslag i løsmasser eller fjell. Verran Malm vannverk i Verran kommune er kommunalt og forsyner om lag personer med grunnvann fra løsmassebrønner (Brattreitøra grunnvannskilde). I tillegg finnes trolig mer enn private fjellbrønner i kommunen, og mange gravde brønner/kummer bygd over eller ved kildeutslag (Hilmo og Storrø 1991). Nedre del av Verrabotn forsynes av en brønn i løsmasser ved Finstadaune. Steinkjer Øvre Ogndal vannverk i Steinkjer kommune er tilknyttet 46 husstander, og er godkjent av Mattilsynet. Moan vannverk er et privat grunnvannsanlegg i kommunen, som forsyner 45 personer. Vannverket er ikke godkjenningspliktig. I tillegg er det registrert ca. 14 mindre fellesvannverk, et trettitalls fjellbrønner i kommunen, inkludert tre løsmassebrønner, og flere gravde brønner og kilder. Mosvik I Mosvik kommune baserer vannforsyningen seg i stor grad på grunnvannsbrønner i fjell (unntatt Mosvik vannverk). Det er registrert mer enn 20 slike brønner, som forsyner Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

32 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 27 enkelthusstander og mindre vannverk. Ved Framverran tas det ut grunnvann fra fjell til produksjon av drikkevann for eksport. Snåsa I Snåsa kommune er Snåsa vannverk, Sørbygda vassverk og Øverbygda vassverk alle godkjente av Mattilsynet. Antall husstander tilknyttet vannverkene er hhv. 387, 68 og Grunnvannsforekomster aktuelle for framtidig uttak av grunnvann til drikkevannsforsyning Hoklingen og Bergmyran er forekomster kan benyttes til å forsyne større tettbebyggelser. I tillegg er Korsvollan en aktuell forekomst for drikkevannsforsyning. I tillegg kan det tenkes at eksisterende grunnvannsanlegg supplerer sin vannforsyning med etablering av flere brønner innenfor samme forekomst. For alle mindre vannverk og enkeltanlegg kan grunnvann være en aktuell vannkilde. Der det ikke finnes egnede løsmasseforekomster kan grunnvann fra borede fjellbrønner være et alternativ. En del av grunnvannsforekomstene er kartlagt gjennom GiN-prosjektet (NGU), men de fleste grunnvannsforekomstene er for dårlig kartlagt til at det kan gis sikre vurderinger av kapasitet og vannkvalitet. Enkelte forekomster i Snåsa og Verdal kommuner er undersøkt av Asplan Viak. Før det eventuelt vurderes vannforsyning kreves det derfor detaljerte grunnvannsundersøkelser, men det er likevel viktig at grunnvannsforekomstene sikres mot nedbygging og økt belastning. 4.2 Energiuttak Grunnvann kan benyttes til energiuttak ved varmeveksling. Normal grunnvannstemperatur i vannområdet ligger på ca. 6-7 C. Dette betyr at man kan tappe om lag 3-4 C fra grunnvannet. Dette gir et effektuttak på ca. 10 kw pr. l/s grunnvann som varmeveksles. Der det planlegges større utbyggingsprosjekter som krever oppvarming/kjøling kan bruk av energibrønner basert på opp-pumpet grunnvann være en alternativ energikilde. Aktuelle områder for energiuttak fra brønner er tettstedene og bygdesentrene i kommunene, der løsmassene er preget av sand og grus (elv- og breelvavsetninger først og fremst). Her kan nevnes Verdalsøra, Steinkjer og Levanger. Ellers kan energiuttak fra borede fjellbrønner basert på varmeveksling av en kjølevæske som sirkulerer i lukket kollektorsløyfe i brønnene, benyttes nær sagt over alt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

33 Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster i Inn-Trøndelag 28 5 VIDERE ARBEID 5.1 Overvåkning Etter at vannforekomstene er kartlagt og karakterisert skal det utarbeides et program for overvåkning. De viktigste grunnvannsforekomstene i Inn-Trøndelag er: Hoklingen, Movatnet, Markabygda, Vesterås, Brønstadsætra, Mevasselva, Bergmyran, Øverbygda, Julnes, Helgodalen, Sandnes, Åkmosætra, Bruvollelva, Skjålågrind, Ogndalen, Sørbygda, Røsegg og Korsvollan. Disse er klassifisert som ingen risiko. Høy risiko for ikke å oppnå god kvalitativ og kvantitativ status får forekomstene som i stor grad er nedbygd og belastet med flere forurensningskilder. Dette gjelder Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Follafoss og Vuddudalen. I Inn-Trøndelag er det grunnvannsforekomstene Okkenhaug, Buran, Dalemark, Malm, Bruem, Reinsvatnet, Bruem. Inndalen, Vuku, Forneselva, Svarva, Henning, Sprova og Jørstad som er klassifisert som mulig risiko for ikke å oppnå god status. Øvrige grunnvannsforekomstene er vurdert som ingen risiko. Eming, Elverum, Sørelva, Strådalen, Bellingsåa, Innsvollen, Haugabukta, Sør-, Nord- og Vest Vera, Bruvollelva og Mølnå er sannsynligvis marginale grunnvannsforekomster som neppe vil bli brukt til vannforsyning i stort omfang med det første. En nærmere vurdering av risiko krever en mer detaljert kartlegging av forekomsten. For øvrig er det ikke behov for overvåkning av andre grunnvannsforekomster i vannområdet. For de fleste registrerte grunnvannsforekomster er det viktigst med en bedre og mer detaljert kartlegging av forekomstene både med hensyn til potensialet for grunnvannsuttak og grunnvannskvalitet. 5.2 Beskyttelse av grunnvannsforekomster Det er utarbeidet en godkjent beskyttelsesplan for grunnvannsanlegget Øvre Ogndal vannverk i Steinkjer. Malm vannverk i Verran kommune er registrert, men foreløpig ikke godkjent av Mattilsynet. Alle grunnvannsanleggene i Snåsa er godkjent. Det er inngått avtale med grunneier om klausulering av nedbørsfeltet til Torhaugen vannverk i Levanger. Ytterøy vannverk baserer seg riktignok på fjellbrønner, men det nevnes at nedbørsfeltet ikke er klausulert, men at brønnområdet er beskyttet med inngjerding (Kilde: Hovedplan for vann i Levanger). Erfaringsmessig har mange mindre vannverk basert på oppkommer/gravde brønner mangelfull sikring, både rundt selve brønnen og i tilrenningsområdet. Her kan relativt enkle tiltak gi store forbredringer i hygienisk kvalitet. Det er viktig at vannverkseiere, kommunen, Mattilsynet og vannregionmyndigheten prioriterer beskyttelse av grunnvannsforekomster, og spesielt forekomster som blir benyttet eller er planlagt benyttet til drikkevannsforsyning. I denne sammenheng nevnes Hoklingen, Korsvollan og Bergmyran som viktige forekomster. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Asplan Viak AS

34 VEDLEGG VEDLEGG 1: Utførte arbeider med grunnvann innen Vanndirektivet Karakterisering av grunnvann innen EUs vanndirektiv For å få en narsjonal oversikt over våre grunnvannsressurser ble det i forbindelse med igangsettingen av arbeidet med Vanndirektivet foretatt en grov karakteriseringen av grunnvannsforekomster. Ut fra digitale kvartærgeologiske kart og en kvalitetssikring av hydrogeologer ble det registrert 708 grunnvannsforekomster for hele landet og 59 forekomster i Inn-Trøndelag. Disse er gitt egne forekomstnummer og finnes som polygoner på digitale kart i NGUs hydrogeologiske database GRANADA. En grunnvannsforekomst blir i denne sammenheng definert som en administrativ enhet som omfatter en eller flere grunnvannsakvifere innenfor et sammenhengende hydrologisk område. Gruppering og inndeling av grunnvannsakvifere til en grunnvannsforekomst er basert på både faglige og administrative vurderinger. I neste omgang ble det utarbeidet en grov inndeling etter risiko for ikke å oppnå god status i henhold til kriteriene i direktivet for de 708 karakteriserte grunnvannsforekomstene. Hensikten var først og fremst å få et overblikk over status for norske grunnvannsforekomster, samt å få et grunnlag for vurdering av behovet for overvåkning. Forekomstene ble inndelt i fire klasser: 1: risiko (forekomster hvor det er stor fare for ikke å oppnå god status mht kapasitet eller kvalitet) 2: mulig risiko (forekomster med høy belasting, men hvor det kreves nærmere undersøkelser/overvåkning for å fastslå status) 3: probably not at risk (forekomster med relativt lav belasting, men hvor det kreves nærmere undersøkelser/overvåkning for å fastslå status) 4: ingen risiko (forekomster med lav belastning og som sannsynligvis har god kvantitativ og kvalitativ status). Alle tre forekomster i Rissa er definert som mulig risiko. Det må påpekes at denne inndelingen er utarbeidet kun ut fra en rask vurdering av grunnvannsforekomstenes sårbarhet og belastning i form av nærliggende potensielle forurensningskilder. Inndelingen etter risiko ble ikke eller i svært liten grad vurdert på grunnlag av overvåkningsdata som viser utvikling i kapasitet og vannkvalitet over tid. Det er derfor et klart behov for en mer detaljert risikovurdering. I det videre arbeidet med risikovurdering blir grunnvannsforekomstene inndelt i 3 klasser med hensyn til risiko for ikke å oppnå god status. Klasse 2 og 3 blir da slått sammen til en klasse: mulig risiko. Overvåkning av grunnvann Vanndirektivet legger opp til en bred overvåkning av vannforekomstene. Hensikten er å skaffe data for å kunne vurdere grunnvannsforekomstenes status med hensyn til kvantitet og kvalitet, samt for å vurdere effekten av iverksatte tiltak.

35 Overvåkningen blir inndelt i en basisovervåkning og en tiltaksorientert overvåkning. Basisovervåkningen skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets tilstand innen hver vannregion, og slik at langsiktige trender når det gjelder forurensing og/eller endringer i grunnvannsnivå blir oppdaget. Resultatet av denne overvåkningen skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkningsprogram som skal dokumentere effekter av tiltak for å oppnå god status. På oppdrag fra Overvåkningsgruppa innen Vanndirektivet (OVG) har Asplan Viak vurdert hvordan en basisovervåkning av grunnvann kan gjennomføres i Norge, samt utarbeidet et forslag til stasjonsnett for basisovervåkning iht krav i Vanndirektivet. Dette ble gjort på bakgrunn av på den foreliggende grove karakteriseringen og risikovurderingen av grunnvannsforekomster, eksisterende program og nettverk for grunnvannsovervåkning (LGN), samt en rekke kriterier som omfatter fordeling mellom regionene og innad i hver region, bruk av analoge egenskaper, bruk av eksisterende brønner/grunnvannsanlegg og beliggenhet i forhold til naboland. For å komme fram til en bedre klassifisering ble det foretatt en videre inndeling med hensyn belastning beregnet på grunnlag av forekomstenes arealbruk. Det ble foreslått overvåkning av 163 grunnvannsforekomster. Rapporten poengterer at utvelgelsen av stasjoner bør bygge på et bedre datagrunnlag med en innsamling av data fra alle godkjenningspliktige vannverk basert på løsmassebrønner, samt en bedre kartlegging og karakterisering av grunnvannsforekomster, der det legges vekt på en mer detaljert inndeling av forekomster etter belastning. Dette vil gi et mye bedre grunnlag for utvelgelse av overvåkningsstasjoner, som igjen fører til at man greier seg med færre stasjoner og følgelig lavere kostnader til både etablering og drift.

36 VEDLEGG 2: Oversikt over vannområdet Inn-Trøndelag (M 1: )

37 VEDLEGG 3: Referanseliste Generelt: Hilmo, B. O., Ryghaug, P., Wesche, G. 1995: Nord-Trøndelag fylke. Temakart grunnvannsressurser i løsmasser. Norges geologiske undersøkelse. Vannverksregisteret (VREG): (Folkehelseinstituttet, ) Vannverksopplysninger: (Folkehelseinstituttet, ) Norge i 3D: (Norkart, ) Miljøstatus i Norge: ( ) GRANADA: ( ) Levanger: Rådgivende ingeniører 2010: Levanger kommune. Hovedplan vannforsyning Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Levanger kommune. NGU-rapport , Norges geologiske undersøkelse. Gaut, Sylvi; Koziel, Janusz : Videre grunnvannsundersøkelser ved Hoklingen i Levanger kommune Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser i Levanger kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Levanger kommune Ellingsen, Knut : Vannforsyning til hyttefelt, Hopla gård, Åsen HY-00601

38 Ellingsen, Knut : Vurdering av grunnvannsforhold i Skogn Markabygd i forbindelse med reguleri HY Verdal: Ramstad, Randi Kalskin : Grunnvannsundersøkelser ved Tine meieri avd. Verdal VRL46_2009_007 Ryghaug, Per : Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Verdal kommune Storrø, Gaute; Lauritsen, Torleif : Oppfølgende miljøtekniske grunnundersøkelser på Rinnleiret, Levanger og Ver Hilmo, Bernt Olav; Sæther, Ola M.; Tvedten, Sissel : Groundwater chemistry during test-pumping at Sundby, Verdal, Mid-Norway Sveian, Harald : Informasjonsplakater om kvartærgeologiske tema. Hegstadmarka natur- og kul Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Verdal kommune Hilmo, Bernt Olav; Ekker, Sonja : Grunnvannsundersøkelser i Tjelderdalen, Verdal kommune Sæther, Ola M. : Aldersdatering og kjemisk analyse av grunnvann fra Sundby, Verdal kommune Hilmo, Bernt Olav : Prøvepumping av grunnvannsbrønner ved Sundby, Verdal kommune Tønnesen, Jan Fred. : Grunnvannsundersøkelse ved Dalemark, Verdal kommune. Seismiske målinger og Klemetsrud T. : Vedrørende undersøkelser og utførelse av 4 grunnvannsbrønner for Innherrad HY Klemetsrud T. : Vannforsyning Innherrad HY Kirkhusmo Lars A. : Undersøkelse vedrørende grunnvannsforsyning til Verdal HY Klemetsrud T. : Grunnvann Aker Verdal A/S. - - HY-00166

39 Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Verdal kommune. NGU-rapport , Norges geologiske undersøkelse. Steinkjer: Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Steinkjer kommune. NGU-rapport , Norges geologiske undersøkelse Jæger, Øystein; Hilmo, Bernt Olav: Vurdering av grunnvannskvalitet ved prøvepumping av løsmassebrønn ved Semse Jæger, Øystein; Storrø, Gaute: Infiltrasjons- og grunnvannsundersøkelser ved Bøla, Steinkjer kommune Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser ved Semselva, Steinkjer kommune Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser ved Semselva, Steinkjer kommune Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser ved Skjålågrind, Steinkjer kommune Banks, David; Røyset, Oddvar; Strand, Terje; Skarphagen, Helge : Konsentrasjoner av radioaktive grunnstoffer (U, Th, Rn) i grunnvann fra fas Skullerud, Ellen; Jæger, Øystein : Grunnvannsundersøkelser i Steinkjer kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Sveian, H.; Hugdahl, H.; Bargel, T.H. : Vuku. Kvartærgeologisk kart; Vuku; 17221; 1:50 000; trykt i farger; på kar Hilmo, Bernt O. : Grunnvann i Steinkjer kommune Erichsen, E.; Wolden, K. : Steinkjer kommune. Temakart: Infiltrasjon og rensing av avløpsvann. Kvartær Bergersen, Fredrik; Neeb, Peer-Richard; Erichsen, Eyolf; Wolden, Knut : Undersøkelse av byggeråstoffer, grunnvann infiltrasjon og geologiske vernev Nermoen, Brede : Boligbygging, vannforsynings- og avløpsforhold ved Jådåren, Steinkjer Gaut Amund : Brønn hos Helmer Braseth. E 6 HP 19 Parsell Noem-Øksnes O II Gaut Amund : Vannforsyning til Braseth gård og Braseth camping i Steinkjer i Nord-Trønde O I Gaut Amund : Supplerende vannforsyning til Veldemelen i Steinkjer O Kirkhusmo Lars A. : Vannforsyning Henning, Steinkjer kommune HY-00091

40 Kirkhusmo Lars A. : Vannforsyning Beitstad, Steinkjer kommune HY Ellingsen, Knut : Vannforsyning til Bartnes Øvre, Steinkjer kommune HY Ellingsen, Knut : Vannforsyning til Norske Shells tankanlegg, Steinvika, Steinkjer HY Overvik, Kari : Kvartærgeologiske undersøkelser i området Steinkjerfjorden - Namdalseid - S Verran: Bredesen, Oddveig; Storrø, Gaute; Tønnesen, Jan Fredrik : Grunnvannsundersøkelser i Verran kommune. Oppfølging av GiN- prosjektet i N Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Verran kommune Hilmo, Bernt Olav : Grunnvannsundersøkelser i Verran, Nærøy, Vikna, Fosnes og Namsos Hilmo, B. O., Storrø, G. 1991: Grunnvann i Verran kommune. NGU-rapport , Norges geologiske undersøkelse. Hilmo, B. O Grunnvannsundersøkelser i Verran, Nærøy, Vikna, Fosnes og Namsos. NGU-rapport Norges geologiske undersøkelse. Klemetsrud T. : Vedr. grunnvannsundersøkelse i Verran HY Ryghaug, Per : Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Verran kommune Moseid, T og Rueslåtten, H. 1982: Verran kommune. Grunnvannsforsyning til Verrabotn. Storrø, Gaute : Ingeniør- og hydrogeologiske undersøkelser langs Brattreiteelva, Verran kom Mosvik: Hilmo, B. O. 1992: Grunnvann i Mosvik kommune. NGU-rapport , Norges geologiske undersøkelse.

41 Leksvik: Jæger, Øystein : Grunnvannsundersøkelser i Leksvik kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i N Snåsa: Bjørgaas, H. og Hilmo, B. O. 2010: Grunnvannsundersøkelser for produksjon av naturlig mineralvann i Snåsa. Asplan Viak-rapport, datert Bredesen, O., Hilmo, B. O., Tønnesen, J. F 1995: Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Øverbygda, Snåsa kommune. NGU-rapport Norges geologiske undersøkelse. Bredesen, Oddveig; Hilmo, Bernt Olav; Tønnesen, Jan Fredrik : Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Øverbygda, Snåsa kommune Gaut, S. og Hilmo, B. O Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Sørbygda, Snåsa kommune. NGU-rapport Norges geologiske undersøkelse. Gaut, Sylvi; Hilmo, Bernt Olav : Oppfølgende grunnvannsundersøkelser i Sørbygda, Snåsa kommune Hilmo, B. O. og Storrø, G. 1991: Grunnvann i Snåsa kommune. NGU-rapport Norges geologiske undersøkelse. Hilmo, B. O. og Storrø, G. 1991: Grunnvann i Snåsa kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Nord-Trøndelag fylke. NGU-rapport Norges geologiske undersøkelse. Vestland, M. og Hilmo, B. O. 2010: Etablering av produksjonsbrønn for uttak av naturlig mineralvann i Snåsa. Asplan Viak-rapport, datert Ryghaug, Per : Digital geologisk informasjon i areal- og ressursforvaltning, Snåsa kommune Hilmo, Bernt Olav; Bredesen, Oddveig : Grunnvannsundersøkelser i Snåsa kommune. Oppfølging av GiN-prosjektet i Nor Hilmo, Bernt Olav; Storrø, Gaute : Grunnvann i Snåsa kommune

42 VEDLEGG 4: Karakterisering av grunnvannsforekomster Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s Ny Vuddudalen Elveavsetning Ikke prøvetatt 0,1 2-10? 0, Ny Haugabukta Elveavsetning Ikke prøvetatt 0,1 2-10? 0, Ny Mølnå Elveavsetning Ikke prøvetatt 0,1 2-10? 0, G Hoklingen Breelvavsetning G Markabygda Elveavsetning Ny Burantangen Elveavsetning G Movatnet Elveavsetning Prøvetatt, stedvis jern og nitrat. god kvalitet. god kvalitet Høye jernkonsentrasjoner. 0,1 5-30? 0, ,3 5-10? 2, ,5 2-10? 2, ? 0, ? 3, ? Ny Bellingsåa Elv-breelvavsetning Ny Innsvollen Elv-breelvavsetning Ikke prøvetatt. Trolig god kvalitet god kvalitet 0,1 2-10? 0, ,3 2-10? 1, Ny Sandvika Elv-breelvavsetning Prøvetatt. 0,7 2-10? 2, ? G Levanger Elveavsetning Ikke prøvetatt. 2, ?

43 Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s G Torsbustaden Elv-breelvavsetning god kvalitet 0, ? 1, ? Ny Hallvardåsen Elv-breelvavsetning god kvalitet 0, ? 0, ? G Okkenhaug Elv-breelvavsetning God kvalitet 3,0 5-15? ? G Buran Elv-breelvavsetning god kvalitet 4,9 5-15? ? G Tromsdalen Elv-breelvavsetning G Inndalen Elv-breelvavsetning G Vuku Elv-breelvavsetning G Verdalsøra Elveavsetning G Julnes Elv-breelvavsetning G Bergmyran Breelvavsetning Ny Strådalen Elv-breelvavsetning god kvalitet god kvalitet I Ikke prøvetatt, trolig god kvalitet god kvalitet. god kvalitet God kvalitet, ionefattig og svakt surt god kvalitet 1,4 2-10? 5, ? 6,3 2-10? ? 10,1 2-10? ? 17,6 2-10? 80? ? 10-50? 3, ? ? 3, ? 1-2? , ? ?

44 Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s G Helgodalen Elv-breelvavsetning Ikke prøvetatt. 8,0 2-10? ? G Sør Vera Breelvavsetning Prøvetatt. 0,9 5-15? ? G Nord Vera Breelvavsetning god kvalitet. 0, ? ? G Vest Vera Elv-breelvavsetning G Dalemark Elv-breelvavsetning god kvalitet. Fare for noe høyt jern/mangan og kalsiuminnhold 1, ? ? 0, ? ? G Mevasselva Elv-breelvavsetning god kvalitet. 1,4 2-10? ? G Sandnes Elveavsetning G Sørbygda Elv-breelvavsetning G Øverbygda Elv-breelvavsetning G Åkmosætra Elv-breelvavsetning G Bruvollelva Elveavsetning god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. Noe høyt jern/mangan og kalsiuminnhold 1, ? 5, ? 0, ? 6, ? 3, ? ? 3, ? ? 0,4 5-15? ?

45 Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s G Korsvollan Breelvavsetning Svakt surt og noe forhøyede Fe/Mnverdier ved dypet 3, ? G Malm Elveavsetning/elvevifte Svakt surt, litt høye verdier av kalsium, og jern/mangan ved dypet. 0,3 5-15? Ny Ressemelva Elveavsetning god kvalitet 0,2 2-10? 0, Ny Brattreitelva Elveavsetning god kvalitet 0, ? 0, Ny Follafoss Elveavsetning/elvevifte god kvalitet 0,1 2-10? 0, Ny Melan Elveavsetning/elvevifte god kvalitet 0,1 2-10? 0, Ny Verrabotn Elv-breelvavsetning god kvalitet 0,4 5-15? G Steinkjer Elv-breelvavsetning god kvalitet 3,9 5-15? G Ogndalen Elv-breelvavsetning G Bruem Elv-breelvavsetning god kvalitet god kvalitet 4, ? ,5 5-15?

46 Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s Ny Elverum Elveavsetning god kvalitet. 0,8 2-10? 3, G Reinsvatnet Breelvavsetning god kvalitet. 0, ? 2, G Forneselva Elveavsetning god kvalitet. 0, ? G Røsegg Elv-breelvavsetning Prøvetatt. 0, ? 4, G Svarva Breelvavsetning Prøvetatt. 1, ? 3, Ny Eming Elv-breelvavsetning Prøvetatt. Noe høyt jern- og kalsiuminnhold. 0,2 5-15? G Vesterdalen Elv-breelvavsetning god kvalitet. 0, ? 3, Ny Sørelva Elv-breelvavsetning god kvalitet. 0,1 2-10? 0, G Sprova Elv-breelvavsetning god kvalitet. 1, ? G Henning Elv-breelvavsetning G Jørstad Elv-breelvavsetning G Brønstadsætra Elv-breelvavsetning G Vesterås Elv-breelvavsetning G Skjålågrind Elv-breelvavsetning god kvalitet god kvalitet Noe Fe/Mn ved dypet, eller god kvalitet. Noe Fe/Mn ved dypet, eller god kvalitet. god kvalitet. 2, ? ,7 5-15? ? 0, ? 7, ,9 5-15? ,5 5-15?

47 Forekomst nr. Navn Akvifertype Vanntype Areal, km 2 Akviferdyp, antatt, m Akvifervolum antatt, mill m 3 Antall uttaksbrønner Uttak, m 3 /døgn Uttaks-potensial pr.brønn l/s Ny Hatlinghus Elveavsetning G Malm Elveavsetning Ny Brattreitelva Elveavsetning Ny Ressemelva Elveavsetning G Ogndalen Elv-breelvavsetning G Steinkjer Elv-breelvavsetning G Bruem Elv-breelvavsetning G Korsvollan Elv-breelvavsetning Ny Sørelva Elv-breelvavsetning Ny Hatlinghus Elv-breelvavsetning Ny Eming Elv-breelvavsetning Ny Sagtangen Breelvavsetning Ny Mo Elv-breelvavsetning god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. Svakt surt, og noe mangan ved dypet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. god kvalitet. 1,1 2-10? ,4 2-10? 1, ,1 2-10? 0, ,2 2-10? 0, , ? ,0 2-10? ,7 5-15? , ? ,2 2-10? 0, ,2 2-10? 4, ,3 2-10? 1, ,3 2-10? 1,

48 VEDLEGG 5: Risikovurdering Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko Ny Vuddudalen Tr, D, C? 3 Ikke kartlagt 1-10 m? G Movatnet Tr, D 1 Åpen akvifer 1-10 m? 2 2 Ny Haugabukta (D) 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Mølnå Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Hoklingen Tr, D, Gr 2 Ikke kartlagt 5-10 m G Markabygda Tr, D, Te 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Burantangen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Vesterås Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Bellingsåa - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Strådalen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Levanger Tr, D, Te, Inf?, C? 3 Ikke kartlagt 1-10 m? G Torsbustaden Inf? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Okkenhaug Tr, D, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Buran Tr, D, Gr (3) 2 Åpen akvifer 1-10 m? 2 4

49 Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko G Tromsdalen Tr, D, Gr (1) 2 Åpen akvifer 1-10 m? G Inndalen Tr, D, C, 1 Åpen akvifer 1-10 m? G Vuku Tr, D, C, Te, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Verdalsøra Tr, D, Te, C, Inf? 3 Delvis kartlagt 1-10 m? G Julnes Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Helgodalen Tr, D, Inf? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Sør Vera Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Nord Vera Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Vest Vera Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Dalemark Tr, D, Gr? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Mevasselva Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Innsvollen - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Sandvika Tr, D 1 Åpen akvifer 1-10 m? G Malm Tr, D, C, Inf.? 2 Åpen akvifer 1-10 m? 2 4 Ny Ressemelva Tr, D, Inf?, Gr 2 Åpen akvifer 1-5 m? 2 2

50 Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko Ny Brattreitelva Tr, D A (vannverk)? 1 Åpen akvifer 1-5 m? 2 2 Ny Follafoss Tr, Te, D, I, F, Inf? 3 Åpen akvifer 1-10 m? G Skjålågrind Tr, D, Gr 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Ogndalen Tr, D, Inf?, A (vannverk) 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Bruem Tr, D, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Steinkjer Tr, D, Te, C?, F? 3 Ikke kartlagt 1-10 m? G Reinsvatnet Tr, Inf?, Gr, D 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Forneselva Tr, D, Inf? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Svarva Tr, Inf?, Gr, D 2 Ikke kartlagt 1-10 m? G Røsegg Tr, D, Inf? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G G G G G G Vesterdalen Sprova Henning Jørstad Vesterås Brønstadsætra Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Tr, D, Gr, Inf.? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Tr, D, Gr, Inf.? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Tr, D, Gr, Inf.? 2 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 4 Tr, D, Inf.? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Tr, D, Inf.? 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2

51 Forekomst nr. Navn Belastningstyper Belastningsnivå Beskyttelse i akvifer Umettet sone Sårbarhet Risiko G Sandnes Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Sørbygda Tr, D, A (vannverk) 1 Åpen akvifer 1-10 m? G Øverbygda Tr, D, Gr, A (vannverk) 1 Åpen akvifer 1-10 m? G Åkmosætra Tr 1 Åpen akvifer 1-10 m? G Bruvollelva Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Korsvollan Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Hallvardåsen - 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Elverum Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Sørelva Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Hatlinghus Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Eming Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Melan Tr, D, Gr 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Mo Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? 2 2 Ny Sagtangen Tr, D 1 Ikke kartlagt 1-10 m? G Bergmyran Tr, D 1 Mektig umettet sone 1-20 m 1 1

52 Forklaring til vedlegg 5 Belastningstyper Belastningsnivå Sårbarhet Risiko for ikke å oppnå god kvalitativ status F: Forurenset grunn 1: lav belastning 1: Beskyttet av tette lag og/eller tykk umettet sone 1-2: not at risk D: Dyrket mark 2: middels belastning 2: Akvifer uten beskyttelse av tette lag og tynn umettet sone 3-4: probably at risk Gr: Grusuttak Tr: Trafikk (vei, jernbane, flyplass) I. Industriomåde 3: høy belastning NB! Når overdekningen er ukjent, og det er liten umettet sone, settes sårbarheten til 2. 6: at risk Te: Tettsted C: Campingplass Inf.: Infiltrasjon av avløpsvann A: Annet, se tekst

53 VEDLEGG 6: Kvartærgeologisk kart Kvartærgeologisk kart I:

54 Kvartærgeologisk kart II:

55 VEDLEGG 7: Grunnvannsbrønner i Inn-Trøndelag

56 VEDLEGG 8: Grunnvannsforekomst ved Levanger (Levanger kommune)

57 Vedlegg 8.2: Grunnvannsforekomst ved Okkenhaug (Levanger kommune)

58 Vedlegg 8.3: Grunnvannsforekomster ved Torsbustaden og Hallvardåsen (Levanger kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst/ny forekomst

59 Vedlegg 8.4: Grunnvannsforekomster ved Hoklingen (Levanger kommune)

60 Vedlegg 8.5: Grunnvannsforekomster ved Movatnet, sørøst og øst (Levanger kommune)

61 Vedlegg 8.6: Grunnvannsforekomst i Vuddudalen (Levanger kommune)

62 Vedlegg 8.7: Grunnvannsforekomster ved Buran (Levanger og Verdal kommuner)

63 Vedlegg 8.8: Grunnvannsforekomst ved Verdalsøra (Verdal kommune)

64 Vedlegg 8.9: Grunnvannsforekomst i Tromsdalen (Verdal kommune)

65 Vedlegg 8.10: Grunnvannsforekomst i Inndalen (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

66 Vedlegg 8.11: Grunnvannsforekomst ved Julnes (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

67 Vedlegg 8.12: Grunnvannsforekomst ved Vuku (Verdal kommune)

68 Vedlegg 8.13: Grunnvannsforekomst i Helgodalen (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

69 Vedlegg 8.14: Grunnvannsforekomst i Nord-, Sør-, Vest Vera og Strådalen (Verdal kommune) Ny forekomst Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

70 Vedlegg 8.15: Grunnvannsforekomst ved Dalemark og Mevasselva (Verdal kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

71 Vedlegg 8.16: Grunnvannsforekomst ved Innsvollen, Sandvika og Bellingsåa (Verdal kommune) Nye forekomster

72 Vedlegg 8.17: Grunnvannsforekomster ved Malm, Brattreitelva, Ressemelva (Verran kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny forekomst/ny avgrensning av eksisterende grunnvannsforekomst

73 Vedlegg 8.18: Grunnvannsforekomst ved Follafoss (Verran kommune) Ny forekomst

74 Vedlegg 8.19: Grunnvannsforekomst ved Verrabotn og Melan (Verran kommune) Nye forekomster

75 Vedlegg 8.20: Grunnvannsforekomst ved Bergmyran (Verran/Rissa kommune) G Bergmyran Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst

76 Vedlegg 8.21: Grunnvannsforekomster ved Skjålågrind (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Utvidelse av eksisterende avgrensning

77 Vedlegg 8.22: Grunnvannsforekomster ved Ogndalen og Bruem (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Utvidelse av eksisterende avgrensning

78 Vedlegg 8.23: Grunnvannsforekomster ved Hatlinghus (Steinkjer kommune) Ny grunnvannsforekomst

79 Vedlegg 8.24: Grunnvannsforekomster ved Steinkjer (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Avgrensning av ny forekomst

80 Vedlegg 8.25: Grunnvannsforekomster ved Reinsvatnet og Forneselva (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst

81 Vedlegg 8.26: Grunnvannsforekomster ved Svarva, Røsegg, Eming (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Ny avgrensning av eksisterende forekomst Ny forekomst

82 Vedlegg 8.27: Grunnvannsforekomster ved Sprova (Steinkjer kommune) Ny avgrensning av eksisterende forekomst Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

83 Vedlegg 8.28: Grunnvannsforekomster ved Henning (Steinkjer kommune)

84 Vedlegg 8.29: Grunnvannsforekomster ved Vesterdalen og Sørelva (Steinkjer kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst Nye forekomster

85 Vedlegg 8.30: Grunnvannsforekomster langs Snåsavatnet (Snåsa kommune)

86 Vedlegg 8.31: Grunnvannsforekomster ved Øverbygda og Sørbygda (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

87 Vedlegg 8.32: Grunnvannsforekomster ved Vesterås og Brønstadsætra (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster Utvidelse av eksisterende avgrensning

88 Vedlegg 8.33: Grunnvannsforekomster ved Åkmosætra (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

89 Vedlegg 8.34: Grunnvannsforekomster ved Jørstad (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomster

90 Vedlegg 8.35: Grunnvannsforekomster ved Korsvollan (Snåsa kommune) Eksisterende avgrensning av grunnvannsforekomst

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Skaun kommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Karakterisering av grunnvannsforekomster i Skaun kommune. Utgave: 1 Dato: 2008-04-09

Skaun kommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Karakterisering av grunnvannsforekomster i Skaun kommune. Utgave: 1 Dato: 2008-04-09 Karakterisering av grunnvannsforekomster i Skaun kommune Utgave: 1 Dato: 2008-04-09 Karakterisering av grunnvannsforekomster i Skaun kommune II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato:

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) GRUNNVANNSFOREKOMSTER I MELHUS KOMMUNE

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) GRUNNVANNSFOREKOMSTER I MELHUS KOMMUNE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) GRUNNVANNSFOREKOMSTER I MELHUS KOMMUNE RISIKO- OG STATUSVURDERING 23.03.2007 Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster

Karakterisering av grunnvannsforekomster Karakterisering av grunnvannsforekomster Eksempler fra kommunene Melhus, Øyer, Voss og Lier Sissel Tvedten (red.) 16 2008 R A P P O R T Karakterisering av grunnvannsforekomster Eksempler fra kommunene

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn. Utgave: B Dato: 2008-03-05

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn. Utgave: B Dato: 2008-03-05 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn Utgave: B Dato: 2008-03-05 Karakterisering av grunnvannsforekomster i vassområde Stryn II DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord. Utgave: 1 Dato: 2010-11-30

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord. Utgave: 1 Dato: 2010-11-30 Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord Utgave: 1 Dato: 2010-11-30 Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord Utgave/dato:

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. (07) 90 40 11 Telefax (07) 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 92.201 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steinkjer kommune Forfatter: Bernt O. Hilmo Fylke:

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) GRUNNVANNSFOREKOMSTER ØYER KOMMUNE I OPPLAND RISIKO OG STATUSVURDERING

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) GRUNNVANNSFOREKOMSTER ØYER KOMMUNE I OPPLAND RISIKO OG STATUSVURDERING NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) GRUNNVANNSFOREKOMSTER ØYER KOMMUNE I OPPLAND RISIKO OG STATUSVURDERING 10.06.2008 Karakterisering av grunnvannsforekomster i Øyer I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK FLAKSTAD KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK 07.07.2004 Grunnvannsundersøkelser Napp vannverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK SØR AS Longum Park, TK senteret

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT BEMERK. Forurensning Løsmasse Berggrunn. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT BEMERK. Forurensning Løsmasse Berggrunn. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.194 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Meråker kommune Forfatter: Hilmo B.O.

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05.

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon 30.05. Karakterisering av grunnvannsressurser Voss kommune i Hordaland NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog 1 Basert på følgende kilder NGU Løsmassekart 1: 250 000 Berggrunnskart 1 : 50 000 Regional kartlegging

Detaljer

Grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud. Risiko og statusvurdering. Norges vassdrags- og energidirektorat 2007

Grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud. Risiko og statusvurdering. Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Karakterisering av grunnvannsforekomster i Lier I Grunnvannsforekomster Lier kommune i Buskerud Risiko og statusvurdering Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Arendal - Bergen - Karasjok - Kolbotn

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune.

Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Grunnvannsforekomster Vossovassdraget nedbørfelt 062Z

Grunnvannsforekomster Vossovassdraget nedbørfelt 062Z Grunnvannsforekomster Vossovassdraget nedbørfelt 062Z Risiko- og statusvurdering mars 2006 COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord Telefon 02694 wwwcowino Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Karakterisering

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefax 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 95.123 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Boring av fjellbrønner, Ingdalshagan/Tangvika vannverk Forfatter:

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune

NGU Rapport 91.092. Grunnvann i Luster kommune NGU Rapport 91.092 Grunnvann i Luster kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.092 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole NOTAT Prosjektnavn: Vannforsyning til Drageid leirskole Prosjektnr.: 510252 Sak: Utredning av grunnvannsforekomster til vannforsyning Til: Drageid leirskole v/ Ingolf Dørum Kopi: Fra: Asplan Viak avd.

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Bilde: Louise Hansen

Bilde: Louise Hansen Bilde: Louise Hansen Innhold 1. Innledning 2. Utvikling i den 2. dimensjonen 3. Utvikling i den 3. dimensjonen 4. Utvikling i den 4. dimensjonen Innledning 1. EUs Vanndirektiv setter nye krav til kartlegging

Detaljer

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2

Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika INNHOLD. 1 Innledning 2 WETO EIENDOM NORGE AS Hydrogeologisk vurdering av vannforsyning til hytteområde ved Djupvika ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato: 2011-01-25

Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato: 2011-01-25 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Utgave: 1 Dato: 2011-01-25 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 2 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Ringerike Kommune. Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen. Utgave: 2 Dato: 2012-11-20

Ringerike Kommune. Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen. Utgave: 2 Dato: 2012-11-20 Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen Utgave: 2 Dato: 2012-11-20 Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Klausuleringsplan for Ringerike

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vannoråde Hurdalsvassdraget/Vorma Gardermoen grunnvannsreservoar 21.05.2012 1 1. Innledning Grunnvannsforekomsten ved Gardermoen er Norges største

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Grunnvann i Ullensaker kommune

Grunnvann i Ullensaker kommune Grunnvann i Ullensaker kommune NGU Rapport 92.081 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS

JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUNNFORHOLD OG GRUNNVANN. Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grunnforhold og grunnvann Dato 2014-03-07 Revidert 2014-04-25 Revidert 2014-04-30 Revidert 2014-05-27 JESHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING

Detaljer

GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO

GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO GRUNNVANN SOM RESSURS - OG SOM RISIKO Bjørn Frengstad Lagleder Grunnvann NGU NGU-dagen 8.-9. februar 2010. Geologi i arealplanleggingen. Grunnvann i løsmasser Opptrer i porerommene mellom sedimentkornene

Detaljer

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PRØVEPUMPING AV GRUNNVANN TIL STØREN VANNVERK MED FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PRØVEPUMPING AV GRUNNVANN TIL STØREN VANNVERK MED FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PRØVEPUMPING AV GRUNNVANN TIL STØREN VANNVERK MED FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN 010.05.2007 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan I DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Vann-Nett og vanndirekstivet Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011 Hvem gjør hva i arbeidet med vanndirektivet i Norge? kortversjon... Arbeidet med vanndirektivet ledes

Detaljer

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK MIDTRE GAULDAL KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK 14.04.2005 Grunnvann Støren vannverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723

Detaljer

NGU Rapport 91.112. Grunnvann i Trondheim kommune

NGU Rapport 91.112. Grunnvann i Trondheim kommune NGU Rapport 91.112 Grunnvann i Trondheim kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.112 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning

Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Vedlegg til reguleringsplan for Renåtangen hyttefelt, Rendalen kommune. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Eirik Lindgaard / Lars Westlie Areal+ AS / Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Januar 2015 1.0 INNLEDNING

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi

NGU Rapport 2000.093. GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi NGU Rapport 2000.093 GRUNNVARME SOM ENERGIKILDE Innspill til fylkesdelplan for Hedmark med tema energi Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning) Det er mange forhold som kan påvirke valg av

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 10.12.2013 Roger Kristoffersen Erling Romstad Roger Kristoffersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fredlundskogen bofelleskap DOKUMENTKODE 416301 RIG NOT 001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vefsn kommune OPPDRAGSLEDER Roger Kristoffersen KONTAKTPERSON Finn Arne Johnsen SAKSBEHANDLER

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

NGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET

NGU. Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.079 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer