Brannteori og beredskap i tre faser

Transkript

1 Brannteori og beredskap i tre faser 1: Forebygging 2: Brannen oppstår 3: Slukking Forebygging Branntidspunkt Slukking Bonustid? Alarm? Etterarbeidet?

2 Seieren er vår, seieren er vår, vi har vunnet!!

3

4 Kostnader ved brann Det har brent verdier for kroner de siste fem årene Det betyr 109 kroner pr. sekund!!!!

5

6 1 Bonustiden = Forebygging Fra i NÅ til det event. begynner å brenne A) Myndighetskrav (en rekke lover og forskrifter) B) Forsikringskrav (ulike krav fra bransjen) C) Egen motivasjon (ofte erfaringsbasert)

7 Bonustiden A) Eksempel på myndighetskrav: Brann- og eksplosjonsvernloven 1. Formål Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker.

8 Bonustiden 6. Forebyggende sikringstiltak og vedlikehold Eier av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke. Eier og bruker av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.

9 Bonustiden B) Eksempler fra forsikringsbransjen: Sikkerhetsforskrifter Vedlikeholdsavtaler Bonusavtaler Medlemsavtaler (rabatter) Annet (NGF)?

10 Bonustiden C) Egne holdninger og motivasjon: Hvilke holdninger har jeg til det å forebygge brann? Hvordan påvirker mine holdninger min adferd og motivasjonen for å jobbe forebyggende?

11 Hvor lang er bonustiden? Ca 400 branner i landbruket pr år Ca 250 boligbranner Ca 150 i driftsbygninger DET BETYR MIN. EN HVER DAG!! Er det hos deg det brenner i dag? Hva gjør du for at det ikke blir hos deg?

12 Hvordan bruke bonustiden? Prioritere tiltak etter Risiko! Hvem Hva Hvor Når Vi må vite hva som gir best uttelling for innsatsen!

13 50 80% skyldes feil i det elektriske anlegget, eller feil bruk av elektrisk utstyr Prosentandelen feil i el-anlegget har økt dramatisk de siste 20 år.

14 10 på topp, årsak elektrisk utstyr Ledninger, kabler Radio / TV, musikkinstrumenter Vaskemaskiner, oppvaskmaskiner Stikkontaktmateriell Tørketromler, tørkeskap Koblingsbokser, klemmer Kjøle / fryseapparater Sikringsmateriell Varmeputer / tepper Glødelamper m/ utstyr 34

15 12 på topp, feil bruk av elektrisk utstyr Komfyr / kokeplater Glødelampe m/ utstyr Panel ovner Annet belysningsutstyr Stråle / reflektorovner Tørketromler / tørkeskap Varmeputer / tepper Ledninger / kabler Vifteovner Brødrister / varmeplater 7 11.Vaskemaskiner / oppvaskmaskiner 7 12.Radio / TV 7

16 Mer om bonustiden! Valg av bygningsmateriale? Valg av kvaliteter, CE IP? Valg av løsninger, midlertidige/faste? Valg av avtaler, kompetente fagfolk? Valg av rutiner, regelmessig tilsyn? Kunnskap & opplæring?

17 Passiv brannbeskyttelse!!

18 EGENKONTROLL EIER/BRUKER HAR SELV ANSVARET FOR: Vedlikeholdet av elektrisk installasjon og utstyr Det kan kun benyttes kvalifisert personell (elektriker) Det vil helst gå bra tenker de fleste. Det gjør det også, bortsett fra ca 1000 tilfeller pr år

19 Orden og ryddighet er brannforebyggende!

20

21

22

23 2: Brannen oppstår Rask og riktig varsling! Krav om alarm! Plan og bygningsloven Dyrevernloven (velferdsforskrifter) Sikkerhetsforskrifter fra assurandør? Krav til alarmen? Dyrevernloven (velferdsforskrifter) Forsikringsbransjen (FG)

24 Hva skal til for at det skal begynne og brenne?

25 Temperatur: Flamme, kjem. reaksjoner, glo/gnist, komprimering /trykk, solvarme, friksjon, elektrisk energi m.v. Branntrekant Oksygen: Vanlig luft (ca 21%) Visse stoffer avgir O 2 Brennb. materiale: Faste stoffer, væsker og gasser.

26 Når brannen oppstår Brukt FG-godkjente alarmer til landbruk? Brukt anerkjente/ kompetente montører? Riktig detektor type? Riktig sted for detektor? Feil- og gale alarmer skyldes ofte monteringsfeil.

27

28 Landbrukets brannvernkonferanse 2001 Hva vet vi om branner i driftsbygninger? At de er svært dramatiske At de utvikler seg uhyggelig raskt At det er svært vanskelig å redde dyr fra brennende bygninger spesielt fjørfe At de fleste dyrene dør av røykgassforgiftning At mange av storbrannene oppstår om ettermiddag/kveld/natt At % av brannene skyldes elektrisitet og bruken av denne Men: At mange av brannene kan forebygges eller begrenses!

29

30

31

32

33

34

35

36 Røyken dreper...

37 Det er røyken som dreper!! Må du rømme gjennom en røykfylt sone - kryp langs gulvet! OPPREIST DØR D R DU!!!

38 Kullosforgiftning Symptomer: Hodepine, svimmelhet, kvalme Huden blir lys rød. Opptrer først på nese og ører Bevisstløshet. Åndenød, hurtig puls Brannskader og sotavsetninger i luftveier, hoste Co konsentrasjon: Ved 0,01%: Giftig ved lengre tids virkning Ved 0,1 %: Hodepine, svimmelhet, åndenød. Dødelig etter et par timer Ved 0,3 %: Bevisstløshet etter minutter. Dødelig innenfor en time Ved 0,5 % : Dødelig innenfor minutter

39 Røykspredning Røykspredning er vanligvis mye raskere og mye større enn brannspredning Brannrommet har overtrykk, røyken dyttes ut av alle åpninger For å hindre røyk og brannspredning: Lukk dører og vinduer før du forlater rommet/bygningen Ikke ødelegg bygningens innebygde sikkerhet Unngå hindringer (kiler/møbler/ting) for dører som lukker automatisk

40 Litt om rømningsveier Skal være ryddige, oversiktlige og fri for blokkeringer Selvlukkende dører ikke holdes åpne av kiler og lignende Markeringslys og lederlys er intakte og har hele deksel og lysrør som virker (defekte deler må skiftes) Alle rømningsdører skal være tilstrekkelig merket med markeringsskilt

41 Rømningsvei

42 Rømningsvei

43 3: Slukking/ etterarbeidet Hvilken evne har du til å lykkes ved en brann? Beredskapsplan, hvem gjør hva? Slukkemidler, antall, type? Kunnskap/ opplæring, stresset situasjon? Evakuering, hvem/ hva hvor, rutiner for folk, fe?

44 Slokkemetoder Kveling Avkjøling Fjerne brennbare materialet fjerne oksygen redusere temperaturen - fjerne meget brennbare materialer

45 Krav Slokkeutstyr Alle apparater er hensiktsmessig plassert Samsvar med plassering og branntegning Alle apparater og veggfester er intakte og funksjonsdyktige Vanntilførselen er tilfredsstillende Uhindret adkomst til skapet Slange og kraner ikke er skadet

46 Slokkemidler AB ABC BC SKUM PULVER CO2 VANNSLANGE

47 Slokkemidler Klasse Bruksområde Slokkemiddel A Faste Pulver, vann, damp materialer B Væsker CO2, skum, pulver, vanndusj/tåke C Gass/ el Pulver, lukke ventil på gassflaske

48

49

50 Beredskap - Mål Målet med beredskap er: 1. Å redde liv og helse. 2. Å begrense og stabilisere situasjonen. 3. Å raskest mulig komme tilbake til en normalsituasjon når uønskede/uforutsette hendelser har oppstått.

51

52 Praktisk etterarbeid. Etter en ulykke er det alltid mye praktisk etterarbeid knyttet til: Juridisk og teknisk bistand Etterforskning Skademeldinger Forsikringsoppgjør Opprydding og deponering av avfall Søknader, byggesøknader, utslippstillatelser Markedstilgang leveranser etter gjenoppstart Hvilke forberedelser til dette kan jeg ta med allerede i beredskapsplanleggingen?

53 Hva gjør du når du kommer hjem? Husk: det er deg det kommer an på!