SNO. denne partipolitiker, som i Professor Skodvin korrigerer også britisk militærhistorie! ogsti Sir LiddelI Hart!

Transkript

1 OG NR ÅRGANG LØRDAG 3. APRIL 1971 = t"" c:::: li: LØSSALG KR. 2,- SIEGFRIED: «Krieen» SOlD fortsatte Både 6. divisjon og norsk folkerettsekspert fastslo dengang at eksilfolkene bare kunne opptre på egne vegne. om å avslutte kampen Men Ramndal er hverken og uansett hvor de i øyeblik (Bjørnefjell og Trondheim). militær eller historiker - ket befant seg, under sin Men når han nå også bestri- bare en enfoldig partipoliti- kommando. Det var denne der at den norske forsvars- ker. Så vi får holde oss til forsvarssjef som sendte telesjef hadde myndighet' til den han vel støtter seg til i grammet til stockholm om å opptre som forsvarssjef, den fantastiske krigshisto- at han var bemyndiget til da står vel forstanden stille rie han lanserer, nemlig pro- å avslutte fiendtlighetene. hos folk, selvom det er skrø- fessor Skodvin. Det gjaldt naturligvis ikke pelig bevendt med militære Forholdet er jo nemlig det, bare 6. divisjons fiendtligkunnskaper hos dem. som ingen annen menings- heter. Disse siste tropper En av Skodvins disipler er berettiget enn denmangfol- sto som kjent under genetydeligvis Lars Ramndal, dige professor Skodvin hit- rai Fleischers kommando den tidligere maj;lgeårige til har våget å benekte, at mens kampene pågikk, og formann i Stortingets jus- general Ruge av Kongen i general Fleischer sto selv tiskomite, som i et forsvar statsråd ble utnevnt til under kommando av den av den bokanmeldelse han norsk forsvarssjef og der-i britiske øverstkommanderskrev i Stavanger Aftenblad. med fikk alle norske strids-, ende, mens Ruge og den om prost Hedemssiste bok' krefter, det være seg til- norske overkommando nærgir oss et skoleeksempel på lands, tilvanns eller i luften, (Forts. side 8) General Fleischer slo fast at den hvor lite folk som opptrer -':- -'-- norske stat hadde opphørt ti eksistede hvis Kongen og regjeringen står. offentlig virkelig vet og for forlot Norge, noe Stortingets egen folkerettsekspert, høyesterettsadvokat Holthe, enn ytterligere undernøyelsen av å gjengi hva Vi kan ikke nekte oss for Mere katolsk enn Paven selv streket. denne partipolitiker, som i Professor Skodvin korrigerer også britisk militærhistorie! kraft av sitt verv som for-. --'.. \ - m~ i justislmnntf;senlm,-j de. britiske legender. Eller Det er kanskje Ikke sa. der «retts»oppgjøret var 'for A Sl det med Karl Br6- rart. at den vanligvis høyst noe aven krumtapp, presteforvir:r:ede professor Magne rer av vås omkring den nor- boken i «Frisprog» for 6. dersen i hans anmeldelse av S~odV1n bhr enda mere ~or- ske krigsavslutning. Vi skul- ; mars iår: VIrret.n.år han komm~r ~nn le tro at folk flest vil skjøn- i på militære saker l sme ne det uten nærmere påviskrampaktige forsøk på å ning: Den annen verdenskrig, er «LiddelI Harts fremstilling av fastholde legenden om at det spennende som en kriminalhistorie, der dumheten, treghe bare var 6. divisjon som «Etter kvart som Wehrmacht sluttet først en kapitulasjonsavtale på Bjørnefjell høgste offiseren i den norske! lighet spiller skurkerollene. Det slo seg fram nordover var det I ten og den personlige forfenge og derefter sendte en utsending helt syd til Trondheim pen over til fienden. Dersom tørstrateger Hitler og Churchill avdelinga som gav seg og trop-. er ikke fritt for at de to ama for å undertegne en generell det var større avdelingar vart kommer i samme kategori for våpenstillstandsavtale for overgjevingsdokument ofte gjeve. Men det var ikkje eit freds fremstilling avviker også i sti den strenge lærers kritikk. Hans verdenskrigens varighet. Og som attpå til traff avtaler dokument. Det er ikkje noko ProfeSSOr Skodvin mti forbedre len radikalt fra Churchills retoriske bskrivelse av det ærlige, som fikk gyldighet for hele prov på anna enn ei konstatering av fakta i augneblenken. men godtroende engelske folks ogsti Sir LiddelI Hart! det okkuperte Norge og alle de krigsfangne norske offisererment enten den norske militære litærhistoriker, Sir Liddell. ske barbarer.» Det var ikkje noko fredsdoku Englands mest kjente mi 30-årige kamp mot de teuton La gå med at han unnlater å forklare hvorfor akral.» tid siden, la like før sin død Bare dette ville vel være sjefen var kaptein eller gene Hart, som døde for et års kurat 6. divisjon i motsetning til de andre norske divisjoner måtte ha to avtaler gjøret ble som det Er det rart «retts»opp ble? General Ruge ga ordre om militært samarbeide med tyskerne i øst Finmark. Her er slutten av hans direktiver til fylkesmannen og sjefen for de norske tropper i Øst-Finmark, oberst Faye, i den forbindelse. Skrivet er som man.ler parafert av Forsvarsstabsjefen, oberst Hansson. siste hånd på et stort verk om 'annen verdenskrig, et verk som nå også foreligger i norsk oversettelse på Cappelens forlag. Vi skal ikke her komme inn på hva Sir Lidell Hart har betydd som militærskribent. Han ble jo faktisk noe aven institusjon selv og han var gjennom sin virksomhet med på å trekke opp retningslinjer for britisk krigføring. Det er en annen vanskelig å sluke for en vanlig hjernevasket nordmann, men enda verre er vel det Brodersen slår fast: «Norsk lesere synes kanskje at den vitenskapelige objektivitet drivs litt langt (!) når Liddel Hart fremstiller den tyske invasjon i Norge som fremprovosert av de åpenlyse allierte forberedelser til å åpne en «annen front» i Norden.» side ved den norske utga- Det er jo naturligvis ilde ven av Liddell Harts krigs- i Skodvin-Iandet at det prakhistorie som her interesse- tiseres vitenskapelig objekrer oss. tivitet! Saken er jo nemlig den at LidelI Hart siterer den Liddell Hart slett ikke var I fremstilling medlem av det noen vanlig forsvarer av (Ports. sid, 7) Einar Gerhardsen kjent utgitt sine erindj~n!~ejl~ i bokform. Det er «bestseller» Knut analyserer i en artikkel på side 5. UNGDOMSsmEN. finner man som vanlig på side 4. Foruten ((Nasjonalistisk informasjonstjeneste» og en rekke innlegg om forskjellige emner bringer vi som vanlig en ny kampsang fra dengang: ((Får vi hæljern under støvla." Oscar Aall, som våre lesere vil huske fra en rekke tidligere artikler i bladet, beskjeftiger seg på side 5 med ((Finanssamfunnets Akilleshæl.» ccl b.. ennpaaktetu er denne gang vår utviklingshjelp sett på bakgrunn av spliden som brer seg i det svarte Afrika. På hjemmebane ser vi litt på den avviklede boikotf av NRK, som i virkeligheten var en boikott av norske lisensbetalere. Side 2. Lede.. en behandler bl. a. det general Ruge selv sa om avslutningen av fiendtlighetene i juni «Finnmark i flammer». som NRK sendte ut i en serie på 4 programmer, var naturligvis også en forvrengning av de faktiske for... hold, som belyses gjennom leserinnlegg i andre aviser. Side 2.

2 SIDE 2 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK OG LAND LØRDAG 3. APRIL 1971 Det er naturlig for oss i den forbindelse å peke på at to av de viktigste poster i regjeringen er besatt med folk som har skapt seg sin karriere med utgangspunkt i aktiv deltagelse i «retts» oppgjøret. Vi sikter til justisministeren, lagdommer I brennpunktet Berrefjord, som begynte UTE I Uganda, hvor general Amin oppstigningen som fullmek- I India har norsk utvik- satte Obote på porten, som tig i landsvikpolitiet og lingshjelp som kjent hatt et har fremkalt veklagene. utenriksministeren, Andreas stort og kostbart fiskeripro- Obote tilhørte nemlig den Cappelen, som til og med sjekt gående, og det kan vel krigerske fløy i OAU, sam- var landssvikstatsadvokat. synes noe besynderlig at det men med Kaunda i Zambia' Bare et blikk på sistnevnte lille Norge skal måtte gi fat- og Nyerere i Tanzania, samt-i er nok til å forstå at hvertighjelp til det rike India, lige i norsk dagspresses og I ken vi eller fedrelandet kan som så lenge det varte var norsk utviklingshjelps pro- vente oss noe godt fra den Englands skattkammer med tesjeer fremfor noen. Na- kanten. Og også Odd HØjufattelige rikdommer. Rik- turligvis. Neste toppkonfe- dahl startet sin karriere tignok var disse rikdommer ranse i OAU, hvor de nevnte som «smørgås» og derefter samlet på forholdsvis få herrer da påny Skulle hetse aktiv politimann i «retts» hender og storparten av be- mot de hvite i Sør-Afrika og oppgjørets tid. folkningen led bitter nød. true med å bryte med Com- Nødvendig korrektiv til «Finnmark i flammer» HENTET FRA ((FARMAND» OG ((AFTENPOSTEN» Det var russerne og ikke tyskerne som raserte Vardø, Vadsø og Kirkenes. Dette fotografi er fra et av de utallige russiske flyangrepene mol Kirkenes. NRK ga naturligvis en uriktig fremstilling. Men det var jo et sosialt monwealth, skulle nemlig I påvente av hva de nye problem og ikke et økonom- vært holdt i Kampala i - med dette forbehold - isk. Det India trengte var Uganda, og nevnte Obote : ~il bringe, skal vi ~er korte- NRK gjorde som kjent ny-,stor fortjeneste av at besosiale reformer og en rett- hadde i den anledning - an- I lig påny komme mn på et lig en større innsats i het-i folkningen slapp så billig, ferdig anvendelse av de eksi- tagelig med penger bl. a.! av de problemer som møtte sens tjeneste ved å gi en, fra det. Og hadde' alle fulgt' sterende rikdommer. Nor- fra norsk utviklingshjelp - en av dem, den nye kirke- høyst misvisende fremstil- myndighetenes anvisning ske fiskerieksperter kan satt igang å bygge et prakt- og undervisningsminister. ling av det som skjedde da ville evakueringen vel ikke neppe hjelpe dem til det, palass for de sorte herskere. Vi sikter naturligvis til den tyskerne benyttet seg av den ha krevet ofre i det hele tatt. spesielt ikke fordi elevene Det skulle koste omkring fullstendig meningsløse boi- brente, jords taktikk for å Men også når det gjelder ikke synes å være særlig 120 millioner kroner. Så kott av NRK, som altså nå stanse en videre russisk de ødeleggelser som tilleglærvillige. Det måtte da væ- man minnes uvilkårlig de endelig er avviklet. fremrykning i Finmark. ges tyskerne i det fire serier re bedre å sende landet noen gullsenger utviklingshjelpen Når vi skriver at den var Ikke bare ga man tysker- lange program «Finnmark i avlagte hjemlige demokra- før har bekostet sammen meningsløs, så sikter vi her ne skylden for også de rus- flammer», så er 'fremstillinter. Da ville man slå to fluer med Rolls Roycer og blink- ikke til forfatternes krav i siske krigsherjinger i Fin- gen høyst misvisende, noe i en smekk: India ble vel- ende sabler til de sorte hæ- og for seg. Vi kan ikke si at mark, men ~an fremst~ll~t bl. a. en innsender i Af~ensignet med norsk demokrati rer. vi har så meget greie på det også e~akuermgen av SIVII- p<;>ste.n, A. Bunkan, klargjør. og her hjemme ble det. bed- Men nå faller alt~å det eftersom tidligere NS-folk befol1~mngen som nærmest Yl siterer (Aftenposten 2. re l~t. Men el~ers har JO, nå hele i _ vi hadde nær skre- jo har vært boikottet der I en krigsf?rbrytelse. Januar 1971): IndI!a GandhI <;>g hennes vet indisk _ fisk. Den nye helt siden 1945 og ingen av Dette s).ste h~r F~ode Hal~ parti. fått ~o tredjedels. fler- Ugandahersker har kjøpt våre bekjente derfor har I le tatt seg av l et mnlegg 1 «- - La meg derfor sette tall 1 nasjonalforsamlingen seg fred med England og 'I kunnet berette oss hva der I, «Farmand», hvor han peker fingeren på kommentaren til bilved de nettopp 8:vhold~e lover å forbli i Common- I betales. fall som har vært på at det nok kan være del- det av Vardø i flammer. Den valg, så alt burd~ ligge. til- wealth uansett våpensalg, offentliggjort synes å tyde te meninger om nødvendig- fortalte om tyskernes herjinger. rette for å lage slike SOSIale eller ikke, mens han har I på at noe galt var fatt, og heten av den tyske militære Men bildet var fra brannen reforme:: a.t No~ge ka!l spa- satt igang blodige stamme- at satsene burde revideres, fremgangsmåte, «Men selve som ble startet ved det russiske r~ utviklingshjelp Iallfall oppgjør nordpå mot ObO-I' samtidig som utvalget av evakueringen av befolknin- flyangrepet på Vardø den 23. ~It. Skulle det trenges mere tes stamme og støttestam- forfattere som anvendes nok gen var et enkelt ledd, som august Byen ble omtrent f~kk heller det England som mer. Obote på sin side reim, bør korrigeres. En må da og- vel tok sikte på å humani- utslettet ved det russiske angresa ~enge h~dde.fordeler av ser fra land til land og het-i så kunne få faste tekstere. sere et brutalt inngrep så pet. En større formasjon bom IndIa yte sm skjerv - selv- t. l S t. langt som mulig. befly kom inn over byen i retom det kanskj'e l' forholde- ser mo riva en. 1 t d t f uasjonen t E Det meningsløse er at en H va som VI '11 esje k' dd h VIS. ning' fra Hornøya og angrep i nes medfør ble enkens. er p.. en a oru en. n~- slik konflikt ikke kunne lø- Finmark ikke var blitt brent bølger. Angrepet kan vel ha. land, ~ar Ghan~ og LIberIa ses uten at norske lyttere og og evakuert vet ingen. Men t 11 hl' Bortsett. f~a Ir;tdIa går I anerkjent Amm-styret og spesielt seere påny ble de var me om en a v og en time, n~rsk.utv~klmgshjelp for" i ~nya vak~er, mens.tanza- skadelidende. Det er ilde egitttvr~ m~~~r V;[~~;~r:g:~ men over fire hundre hus strøk trinnsvis til svarte stater, ma, Zamb!a, So:nalIa, Su- nok at det år ut og år inn med under angrepet og de derhvor en herskende stamm~ dan o~ Gumea star på Obo- I serveres programmer som sin gru, ville befolkningens av følgende branner. Byen hadundertrykker de. and. re., og l tes SIde.,Det truer med. II stort sett bare I'nteresserer lidelser blitt langt større de dengang 3000 innbyggere. d t h 1 t tt d k k kk b dd enn de b1e nå.» Ved å sprenge branngater i en e e e. a.is nmmerer I ra og sammen ru 1 de ganske få. Men full stenalle som kk t lhører h rs h 1 d t f te Halle setter her naturlig- bredde av ett til to hus lyktes 1 el, e - e e en svar e ron n o~ dig meningsløst er det når vis fingeren på det vesentli- det dog å redde resten av byen, kerrasen - enten de nå er dermed også for den anti- en slik strid om honorarer d t. t' NRK' S arte l Il h t D t h 't l't'kk k ge, e som gjør a s de deler som lå i ytterkantene. v,gu e e er VI e. e VI e po Ilen som nors utelukkende skal gå ut over fremstilling ikke er samtids- Mens brannene varte var det kaller norsk dag.spresse for dagspresse synes er så ros- folk som har betalt i dyre I h' t.. l' f t d svart demokrati som er verdig. IS OrIe l van Ig ors an, umulig å komme over fra den verdt belønning 'i form av Det 'skal bli interessant å (Forts. SIde 7) men hets. Det faktisk~ ~or- ene bydel til den andre, de flesutviklingshjelp. se hvorledes dette utvikler hol<;l et at nettopp QUIslmg- te kaianlegg sto også i brann så I Morgenbladet har en seg. Men rent bortsett fra regje::lr;tgen, som send~e to heller ikke den veien var fremjournalist fra det Nigeria det, så burde det mane til T kkf -l _ av r:,tlmstrene, Jonas LIe og kombar, for med kaianleggene som nylig demonstrerte det en viss forsiktighet med ry el S I J. LIppestad nordov~r for ~ gikk også småbåtene med. Helvi her har skrevet i forhol- norske skattepenger til svart og for den saks skyld også t~ se.!:!; av ev~kuermgen, l digvis ble Vardøhus, som tysdet til Biafra, skildret det utviklingshjelp. For den ut- ombreknings-djevelen, hvis VIrkelIgheten mnla seg en kerne brukte, berget fra skader som foregår i det svarte Af- vikling som hittil har skjedd det da finries noen slik, har av noe omfang. Posthuset som rika for tiden. Det later pus- kan ikke være særlig ønske- tydeligvis også begynt å fat- setningen meningsløs l ble nevnt under programmet, sig nok til bare å være i lig. te interesse for vårt blad - I artiklen om Charles A. ble ødelagt under dette angre- Sør-Amerika, med samt i likhet med UNIVERSITAS, Lindbergh på side 5 er det pet. Ialt skal mellom 8 og 16 Rhodesia og det afrikanske DAGBLADET m.v. i slutten av den halvfete nordmenn ha mistet livet under Portugal, hvor det hersker H J E M M E Vi forsøker å holde små- innledningen anbragt en lin- dette angrepet. noenlunde ro og, skulle vi Så har vi fått en ny re- djevlene på avstand, men je som intet der har å gjøre: Den 24. august ble størstetro, tilfredshet. gjering og det er vel riktig, det lykkes altså ikke alltid. «Goran Assar Oredssoll». parten av befolkningen fraktet Nigerianeren Olugua-Oka å la den få tid 'på seg til å Derfor 2 nødvendige rettel- Han har riktignok skrevet over til fastlandet med tyske gråter bitre tårer over stri- tone flagg. Skjønt store for- ser fra forrige nummer: artiklen på de to siste spal- landgangsfartøyer. Evakuerinden i de svarte statene, som håpninger om noe system- I Lederen er i 12. linje tene. men derfor skulle han gen skjedde frivillig, men det har «splittet afrikansk en- skifte til det bedre kan en «representerer» blitt til «re- jo ikke blande seg opp i gikk rykter om at byen måtte het». Det er hendelsene i vel neppe vente seg. presentanter», noe som gjør Lindberghomtalen. (Forts. side 3)

3 LØRDAG 3. APRIL 1971 FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig ALEXANDER LANGE ~... _ "\... Og nok engang Vi har på annet sted i dette nummer behandlet spørsmålet om rekkevidden av avtalen i Trondheim mellom den norske og den tyske overkommando og gjengitt hvorledes 6. divisjon selv så på de forhold som ville oppstå hvis Kongen og regjeringen forlot landet. Og at divisjonen bedømte dette riktig viser den erklæring den norske folkerettsekspert høyesterettsadvokat Holthe dengang avga. Det kan imidlertid kanskje, spesielt efter professor Skodvins iherdige fornektelse av general Ruges kompetanse til å. inngå avtaler for annet enn 6. divisjon, være nødvendig å peke på hva general Ruge selv sa om den sak. }'or professor Skodvin og hans sørgelige følge av avdankede offiserer fra dengang som ikke kan få liv til å stemme med lære, vil vel ikke for alvor benekte at general Ruge selv visste hva han foretok seg da han sluttet sine avtaler? I generalens egen bok «Krigens Dagbok» I (1946) på side 444 kan man under 9. juni 1940 lese: «Det er enighet om at V AR MILITÆRE MOTSTAND opphører i kveld klokken 24.» På side 410: «9. juni kapitulerte jeg med DE RESTER ENDE norske stridskrefter.» På side 411: «Våpensiillstanden trådte i kraft 11. juni 1940». En har fo~øvrig heller ikke fått noe som helst svar fra legendeforsvarerne på hvorfor 6. divisjon mere enn de andre divisjoner matte kapitulere to ganger, en gang pa Bjørnefjell og derefter helt sydpå i Trondheim. Hellel' ikke har man fått forklaring på hvorfor kapitulasjonen på Bjørnefjell uttrykkelig ble avtalt mellom «bebefalshavere for de tyske stridskrefter i NORD-NORGE, generalløytnant Dietlog befalshaveren for de norske tropper i Nord-Norge» mens våpenstillstandsavtalen i Trondheim uttrykkelig ble sluttet mellom den tyske og den norske OVERKOMMANDO og bare av den grunn ikke kunne være lokalt begrenset. Det soleklare forhold er derfor at efter at den siste norske divisjon som fremdeles var i kamp med tyskerne hadde kapitulert (på Bjørnefjell) -og vi benekter ikke at DET var en kapitulasjon som vedrørte de norske tropper i Nord-Norge - ble de norske krigshandlinger i det hele tatt avsluttet med våpenstillstandsavtalen i Trondheim for verdenskrigens varighet. Og en slik avtale er ifølge folkeretten uoppsigelig. Det ble forøvrig heller ikke gjort noe forsøk på å oppsi den. Den norske presse vurderte da også det som hadde skjedd i Trondheim som krigsopphør. Og vi peker på at på dette tidspunkt var den norske presse i alt vesentlig bare underlagt en militærsensur og var ikke «nazifisert». Og selv om man nå griper til å hevde at dette skrev de så patriotiske redaksjoner efter tysk ordre, så viser det da FOLK OG LAND SIDE 3 Forbundets årsmøte I Norge og sikkerhetspolitikken På grunn av vanskeligheter med å skaffe lokale blir Forbundets årsmøte iår noe senere enn vanlig, nemlig fredag 14. mai. Møtet holdes på vanlig sted i Restaurant Grotten og begynner kl. 17 med forutgående styremøte. Nærmere bekjentgjørelse vil komme senere. Det ville være hyggelig om det iår kunne bli riktig stort fremmøte også av folk mere langveis fra og datoen 14. mai skulle vel da kanskje passe bra for en Oslo-tur, idet jo den efterfølgende mandag også er høytidsdag: 17. mai. Intelligent NATO-forsvar av dosent Nils Ørvik Nils Ørvik: Alternativer for sikkerhet. Ernst G. Mortensens Forlag (Tårnbok). f sen å gjøre, og at vi absolutt intet har å tjene på å trenge oss frem i forreste rekke i denne sak. På den Det er interessante og annen side er jo risikoen dyptpløyende problemer do- uhørt. Selv en gnist i Midtsent Nils Ørvik befatter seg østen kan uten videre brinmed i denne Tårnboken fra ge oss inn i en krig hvor vi Ernst G. Mortensens For- ingen brukbar støtte kan få. lag, nemlig vår såkalte sik- Vi vil bli en lokal krigsskuekerhetspolitikk. For det rare plass hvor USA anvender med den offisielle NATO- sin «elastiske» krigsinnsats, politikken som drives under dvs. en for oss verdiløs. denne etikett er jo det at Men Ørvik har utvilsomt så mange mener at den hel- rett i at når man først har ler burde kalles usikkerhets- bragt seg selv i en slik stilpolitikk. Hng, så er det den rene gal- Til disse siste hører så- skapen ikke å tillate de for- Nødvendig - visst ikke Ørvik. Han er en håndsforholdsregler som (Forts. fra side 2) av de mest glødende og mest iallfall kan gi noe håp. være evakuert innen den 24. energiske forkjempere for Ørvik kommer i sin bok Tyskerne brente ikke noe i Var- norsk NATO-deltagelse - inn på mange sider ved vår dø, men sprengte bl. a. gjen- paradoksalt nok eftersom sikkerhetspolitikk, så den er stående kaianlegg. Også Vadsø han er Arbeiderpartimann, meget leseverdig for den ble angrepet samme dag, og og- vil vel en av den eldre gene- som vil sette seg inn i rådså her ble de sentrale bydeler rasjon si som husker dette ende oppfatninger. På baktilintetgjort, men byen ble like- partis holdning til forsvaret grunn av den sterke russisvel mindre hardt rammet enn og militærvesenet fra før ke marineutbygging i Arktis Vardø. Også her kom tyskernes annen verdenskrig. Ørvik er - man skal nå ha minst hastverk byen til gode, idet de altså en varm tilhenger av 200 overflateskip - hevder ikke fikk tid til å svi av den Hallvard Langes NATO- Ørvik at den som behersker gjenstående bebyggelse. engasjement og dertil tyde- farvannene omkring Norge For å fortelle noe pent om ligvis en fullblods militarist. vil kunne kontrollere norsk tyskerne til en avveksling. Den Det har vært sagt og skre- politikk. Med de nye olje- 24. august 1944, altså dagen vet meget tøv omkring Nor- forekomster er Norge mer efter bombeangrepene på Var- ges NATO-deltagelse. Mest I eftertraktet enn tidligere og dø og Vadsø, kjørte tyske mili- kanskje av myndighetene han mener altså at vi ikke tære avdelinger frem feltkjøk- selv, som mere enn noen an- alene har mulighet for å hinken som-delte ut mat til den dre har gjort -.denne politikk dre en slik kontroll. norske sivilbefolkning. både usikker og direkte ko- Dette med oljen er natur- Forøvrig later det til at krigs- misk. Her skiller Ørvik seg, ligvis nye aspekter, men vi handlingene i Vardø og Kirke- fordelaktig ut, noe som bl. a.i kan ikke se at oljeforekomsnes fra juni 1941 til retretten i vil fremgå av denne bok. tene iallfall sørpå i Nordsjø er lite kjent. Begge ste-i Han er riktignok NATO-til-. en, kan gjøre Nord-Norge der var utsatt for regelmessige I henger, men han tar konse-i mere utsatt, og det er jo angrep fra fly i hele den tiden. kvensen av det og krever at I der tampen i første rekke De fleste angrepene rammet Norge ikke bare skal tillate brenner. som rimelig er tyskerne, men lagring av atomladninger til Og når det fra NATO-hold når det regner på presten dryp- taktisk bruk i Nord-Norge, hevdes at Norge vil være per det på klokkeren. I Vardø I men også stasjonering av prisgitt Sovjet-samveldet hadde av den grunn de fleste fremmede NATO-tropper hvis vi ikke er medlem av menn sendt sine familier ut av samme steds, eftersom det NATO så må man vel ha byen, men mange kom hjem på jo er og må være åpenbart lov til' å peke på at Sverige besøk i sommerferiene. Hvor- for enhver at vi selv er ute som står utenfor jo ikke er dan forholdene var på Kirkenes av stand til å forsvare oss i kommet i en slik stilling. med hensyn til evakuering aven krig med Sovjet som vi Selv om Ørvik gir norsk og kvinner og barn kjenner jeg ik- selv utfordrer til i og med dansk NATO-medlemskap ke til, men jeg kan tenke meg medlemskapet og som vi har æren for DET. Men Norge at det var tilsvarende eftersom kjøpt billett til i orkester- vil altså måtte dele Finlands Kirkenes hadde hyppigere fly- plass. triste skjebne, hevdes det. angrep enn Vardø, og der var Og det er jo et fornuftig Og dog er det visselig grunn de dog hyppige nok. Ialt lå det standpunkt når galt først til å spørre om Finland når ca tyske soldater i Sør- skal være. Selv synes vi rik- alt kommer til alt er så me Varanger kommune under kri- tignok at vi intet har i den- get mere dominert av Sovgen. Trafikken over Kirkens- ne amerikanske mobiliser- jetsamveldet enn Norge er Boris Gleb var så stor som i en ing i striden med Sovjetsam- det av USA (og England). storbygate i rushtrafikken.» I veldet om verdensdominan- Ingen av de to land kan jo drive sin egen utenrikspoliiallfall at tyskerne som dikterte avtalebetingelsene anså heter det på side 179: «Viktikk - rent bortsett da fra «Tiltalte MATTE forstå at det norske vrøvlet med angrep på Hellas, Sør-Afrika. det som var skjedd som en krigsavslutning. tigast ur vårt synspunkt ar krigen fortsatte.» Det så nasjonale blad (nå) Aftenposten, som trofast at striderna MELLAN Og til dem som fremdeles m.m. som ingen tar for annet enn hva det er: ufarlig står på Skodvins side, skrev dengang (14. juni 1940): TYSKLAND OCH NORGE benekter eller bagatelliserer «Hele landet er okkupert og dette okkuperte Norge be- upphørto» det tysk-norske militære sprell i barnegrinden. Så det var tydeligvis ikke samarbeide i Øst-Finnmark M. finner seg altså ikke lenger i krig med Tyskland.» mange dengang som var Buskerud Blad skrev ( ): Sent inatt kom det, enige med professor Skod MELDING FRA STOCKHOLM at den norske overkom- j vin av idag. mando har gitt befaling til å innstille fiendtlighetene søn-, Og under enhver omstenok' dag natt kl. 24. Denne meldmg betyr at ngen er sut.» l t dighet It f tt må å det vel være noe tlo tt o ga a n r sam 1ge re er Dagbladet skrev samme dag: «Fred l Norge». I under landssvikoppg,jøret Og i den svenske hvitboken om «Transisteringsfrågan» I brukte standardformelen efter atvåpenstillstandsavtalen hadde en bestemmelse ---,---,-",,-,----- nettopp om slikt samarbei-' Tannlege de, vil vi sluttelig bare peke M A Fl T I N KJE L D A A S på at det norske krigsflagg vaiet side om side med ha- Karl Johansgt IV, tilv. kekorsflagget på Vardøyhus Telefon festning hele sommeren '40.1,_, ",

4 FOR UNGDOMMEN Red.: Per Borge Men nye slekter fødest der korp og daude gol og nye heimar reiser seg av grusej, og borni spring på tun att og tindrar i sol og nye bjørker syng sin song kring huset. FOLK OG LAN:» I KAMPSANGER FRA DENGANG: 20. LØRDAG 3. APRIL 1971 En god marsjsang var efterfølgende. Det var vel mere som en Wandervogelsang å regne, til å synge på marsj ute i den fri natur. Den var egentlig beregnet på Unghirden, men kunne ved å erstatte ordet Unghird også brukes av Riks hirden, Jentehirden osv. Nytt pa.. ti? I den siste tid har personer som er misfornøyd med de etablerte partier slått til lyd i pressen for dannelse av et nytt parti. Dette gjelder ikke bare personer som er misfornøyd med Høyre og som ønsker seg et nytt mørkeblått, næringskonserva- tivt parti, men det gjelder I re i politisk og moralsk oppi like stor grad personer løsning. Så det er ikke rart som er misfornøyd med alle at nyfacistene er på rask partier og deres manglende fremmarsj. evne til å reagere overfor de Men det italienske Estaboppløsende krefter som vir- lishment prøver å forsvare ker overalt i samfunnet. sine posisjoner med vold og Det ville virkelig være å makt. Nylig beskyldte de håpe at det ble dannet et nyfacistene for å planlegge parti som ikke tok hensyn et statskupp og foretok en til vanlige brødpolitikusseri- omfattende razzia på beveer, men som erklærte seg l t'k t D t villig til å ta de fornødne ge sens par 1 on orer. e I virkemidler i bruk for å ta oppgis i et telegram 100 kontorer ialt, så det kan ikke kverken på de pestrottene være småtterier bevegelsen som sprer sitt åndelige av- opererer med. Og naturligfall omkring i samfunnet. vis fant man efter oppskrif- Slagordet bør være: «Demo- ten «kompromiterende dokrati er ei det beste, men at. I man noget vil». kumenter.» ' E. De var visstnok først og fremst ute efter lederen, DDR - DUSTENES DEMO men ham fikk de ikke tak i. skattelegges. (Fete folk i føre en skatt på fedme», me Øst-Tyskland?) ner professoren. «Bare da», Professor Helmuth Haen- tilføyer han, «kan man realiel påstår at fete folk koster sere ideen om det selvfor Øst-Tyskland 600 millioner nektende, offervillige sosialmark hvert år. «All slanke- istiske menneskeideal». Det propaganda er blitt ignor-i er nok idealet Walter UIert, og derfor må man inn- bricht han sikter til. Nasjonalistisk informasjonstjeneste KRATISKE REPUBLIKK? Det er ingen annen enn prins «Jamnlikhet» er i skuddet I' Junio Valerio Borghese av for tiden og i det superpro- i den eldgamle italienske gressive Øst-Tyskland kan DET GJÆ.RER I ITALIA I adelslekten. Han var sjef man ikke være dårligere enn I Det er som kjent alt an- for det fascistiske politi i andre steder. Der har man net enn rolige forhold i det I Mussolinis norditalienske foreslått at fete folk skal Italia som går mere og me- republikk på slutten av ver- HARTWIG SINGER: Den totale, na,sjon. '. \ flir vi h_ljern uolfer ~tøvla :.~~ -~~ j. ti ;AJ fe4l flff 1. Far vi hæl jern un der støv-la, fø -ler tyng-den _.::~#tt 4=:; ==h=1== =1 =1 =1 I =1 =1 _-_. ~ I g=t-=ff~'~. i.- il.- +) r-. aven sekk, Ung hird trop- pe - ne rnar sje. rer ~l~ ::j =I l ~ 4'* J W IJ Jl ~~~::j og vi drar fra by. en vekk. Heil og sæl. heil 0;:- tt=~~~.r sæl! *1~~~~~~~kn Ung hird trop pe-ne rnar.!;je rer, hei! og sæl! 2. Høres taktfast marsj i skogen, over sletter, mark og eng, bonden reiser seg bak plogen, borger'n snur seg i sin seng. Heil og sæl osv. 3. Og de fagre, norske jenter, øyne blå og gyllent hår, står langs landevei'n og venter der hvor unghirdkara går. Heil og sæl osv. denskrigen. Vi bringer et bilde av prinsen ovenfor. NAZI TRADISJONER I DANMARK Som vi allerede har meddelt, foregår det en livlig virksomhet på den nasjonale høyrefløy i Danmark, idet der i tillegg til det tradisjonelle danske NS-parti, DN: (Forts. side 6) I tet disse egenskaper kan I efter bare kort kontakt med I bør eller kan sammensmelheit objektivt, verdifritt ob- romerne, frembragte en lang tes med den europide rase. serveres. Den hvite rases rekke store statsmenn og faktiske overlegenhet viser hærførere i Romerrikets «Rasisme» seg frem for alt gjennom: tjeneste. I motsetning til dette vi- Rase er ikke galskap, 1) Utbredelsen og dominan ser de negrides områder, til men en virkelighet. Rasisme sen til de hvites SiviliSa-, tros~ for århundrela:p.g i~- derimot er deformert følel Europeisk nasjonalisme og åpningen fremover sjon over hele verden. tensiv kontakt med de hvl- se, fjern fra det ratio som VI.... tes sivilisasjon, bare en svak er grunnlaget for europeer- 2) ~en kontmuerlige: (ril~'1 avglans av denne spesifikke nes tusenår gamle kultur. 2. Den Objektive Virkelighet tlgnok uregelmessige) SI, progressivitet. Men utviklingen i den farvilisatoriske oppadutvik. vede verden gjør det sannling hos de hvite, i mot synlig at vi står fremfor en De hvites særstilling Likevel er det uunngåelig setning til fast tilbake. Grupper og individer rasismens tidsalder. Varsel En stor fare er forbun- i denne sammenheng å dra vendende faser av stag. En vanlig misforståelse om dette er eksempelvis det med enhver raseteori, inn to fundamentale histo- nasjon og tilbakegang i forbundet med rasebegrepet den svarte utryddelsesternemlig den at verdiutsagn riske erfaringer: de farvedes høykulturer. må til slutt bli oppklart: Ut- ror mot de hvite i Syd-Afrihar lett for å bli koblet sam- Den hvite rase har s~ langt sagn om rase bygger på ka og Rhodesia og den tilmen med de vitenskapelige tilbake vår kunnskap strek- Og videre: Det består en gjennomsnittsverdier, de svarende agitasjon i FN. En kjennsgjerninger. Dertil er ker seg alltid vist seg som fundamental forskjell mel- kan altså ikke med abso- direkte massemordstrategi følgende å si: Det er umulig den sivilisatorisk-teknisk lom koloniseringen av de lutt visshet bli anvendt på representerer Lin Biaos teoå dele inn rasene i gode og overlegne. Dvs. at denne ra- farvede og den gjensidige I ett bestemt individ av ved- ri om de farvedes krig mot dårlige efter en moralsk el- se har vist seg som mest koloniseringen hvite imel-' kommende rase (men dog de hvite, omskrevet til «bygler annen målestokk.' Inntil tilpasningsdyktig overalt på lom. Bare en generasjon ef- med stor sannsynlighet). deområdenes krig mot byfaste empiriske resultater vår klode. Egenskapene som l, ter at Gallien var underkas- Det er en selvfølgelighet at ene i. global sammenheng». foreligger, må man begren- har bidratt til dette, så som tet Roms herredømme var der vil finnes farvede indi- Røde-Kinas fysiske tilintetse seg til å slå fast at rasene organisasjonstalent, even- det et sentrum for kulturell- vider med enkelte typiske gjøreise av sine nabofolk har utviklet seg forskjellig I tyrlyst, foretaksomhet, krig- sivilisatorisk blomstring. hvite åndstrekk, men dette (Tibet o.a.) forteller noe og har nådd ulike former for ersk agressivitet og dyna- Likeledes forholdt det seg I betyr naturligvis ikke at dis-lom hva som er planlagt i kultur. mik, realisme og rasjonali- med nordgermanerne som se ut fra arveegenskaper I en meget større målestokk.

5 'Il Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 LØRDAG 3. APRIL 1971 FOLK OG LAND SIDE 5 Oscar Aall: Finans-samfunnets Akilleshel KNUT SOLLID: I Jeg arbeidet engang på et forniklings- og fork romeringsverksted. En eller annen har sendt I to av rommene var luften tjukk av metallstøv, i nu lest den. Jeg kan ikke se meg denne boken og jeg har det tredje, der bl. a. jeg at den bringer frem noe holdt til, var den stinn av nytt. Det er så mange nu «krom-gass», dvs. egentlig som har tygget drøv på diskromsaltmolekyler, virvlet se begivenheter og alle fremstillinger er omtrent like. opp med mikroskopiske vannstoffblærer fra en elektrolytt, der arbeidsobjekte I hardsen også begynner å Når imidlertid Einar Gerne ble gjort rustfri. «Gassen» irriterte i høy grad sert mere om han hadde «er 'skrive, så ville det interesslimhinnene, og jeg nøs mere på en dag der enn jeg inn og byggvrk» i Munchen, skriver tiden da han var en av de «Industrigassene eter opp statuer I indret» noe lenger tilbake i til da hadde gjort hele mitt STERN. Her i Norge herjer flu- frem~te antimilitære agitaoren blant vegetasjonen bl. a. i torer. Han ble jo i 1924 dømt foregående liv. Helserådet var gjest en Sunndalsøra. til 75 dagers fengsel og franår ingen slipeskiver gikk Bonden vil ha et middel kets krigsmakt for et tids gang i uka - i spisepausen, dømt retten til å tjene i ri og krombadet var slått av.! mot kålmark. Ja, kjøpman rom av 10 år for «straffbar Og så utstyrte de oss med i nen har det. Er det effeken nydelig, hvit plakat i tivt? Ganske sikkert, mot En slik opplysning i bo antimilitær agitasjon». glass og ramme - en opp- kålmark. Hva andre virk ken ville gitt en bedre bakgrunn for hva han har å be-p fordring til personlig rens- ninger har det? Det vet in lighet, og den ble opphengt i gen av demi Vanligvis reispiserummet. Der tok den ses dette spørsmål i det he rette om.. seg ut som en lapp lyserød le tatt ikke. Den svekkelse av forsvaret som den antimilitære po silke i... Nei det kan På en kafe sitter en langvære det samme. I håret ungdom og ser sultent litikk førte til, skaffet oss Gerhardsens bok ERINDRINGER Men det ble etterhvert etter alle som kommer inn. tyskerne inn i landet i nokså klart at hele arbeids- Hans «hunger» er ikke etter Men nok om det her og nå. :;tokken skrantet litt. Og vi mat, men hasj, marihuana, Efter 9. april kom det en ble sendt til lege: Naturlig «sne», eller er han allerede tid her i landet som passende kan kalles «rømlingenes nok en øre-, riese- og hals- kommet til LSD og heroin? spesialist. - Han vil ihvertfall ha et epoke». Sammen med mange andre rømte også Einar Han konstaterte at slim- stoff som skjenker ham en hinnene var sterkt angrepet «reise». Han,er villig til å Gerhardsen ut av Oslo, da hos oss alle, at nesebrusken betale. Og han finner som tyskerne marsjerte inn. Av var gjennomspist hos to av regel en tjenestvillig leveranmine kamerater og at min dør. han meldte seg til tjeneste i at det er lett å forstå at boken kan man ikke se at spor nordover i landet, uten var adskillig fortynnet. Jeg Hva andre virkninger har de militære styrker. Men mange av dem hadde noe spurte ham da: «Men når stoffet? Hverken leverandør han og mange andre rente i særlig å gjøre der. Da noen nu gassen ødelegger slim- eller forbruker reiser dette Kongens og regjeringens fot- flyktninger bad Nygaardshinnene - så angriper den spørsmålet. vel etterpå lungene?» - På bensinstasjonen får bi- ALEXANDER LANGE: «Nei», svarte han, «det trod- lene fylt tanken: Bensinen er de han ikke at jeg behøvde tilsatt bly. Det forebygger å være redd for!» - nemlig at motoren «ban- Hm! Jeg kvitterte jobben ken. Andre virkninger? Okkupasjonstidens dagen etter. Man har så smått begynt å Denne utmerkede leges undersøke dem, og resultaområde av menneskekrop- tene er nedslående. likvideringer pen rakk fra og' med ørene Den lettvinte ste og mest og neseroten til - la oss si økonomiske måten å bli ET MØRKLAGT kapitel av norsk samtidshistorie om grove - syv cm nedenfor drøp- kvitt industriavfall på, er å forbrytelser, som THE ESTABLISHMENT har nektet å under pelen. Han var sikkert en sende det ut i luften som søke i offentlig.rettslige former. samvittighetsfull mann in- tøk eller gass, eller som nen sitt spesialfelt, og kun- slam i elver og; fjorder. Det EN FORTEGNELSE MED ENKELTHETER ne ordlegge seg som «Fo- samme gjelder møkk og gedem> i Ibsens «Brand»: kjøkkenavfall. Hva andre 65. Lindvik, Gunnar, politi. «Jeg gjør bestandig og min virkninger denne praksis inspektør _ plikt. men alltid innom mitt har, begynner vi å få vite en bl d d 24 I Tromsø, under ftukten i 1940, laget de hovedansvarlige for katastrofen, arbeiderpartirømlingene et opprop. Om det skriver antimilitaristen Gerhardsen nå: «Som det går fram av oppropet som ble sendt ut, så arbeiderorganisasjonene det som en oppgave å bidra til å få fienden ut (w lande l.» l-n får si qet var et verdifullt bidrag de ydet! Fra Oslo meldes det at Erling Georg Stør ble dødelig såret natten til 17. mai i Rosenkrantzgaten. - Han døde en uke senere. - (Sikringstjenesten). distrikt». del om: Det siste nr. av det e.ons ag morgen e~.' En av de andre, som fort- tyske ukeblad «Stem» skri- m~~ tatt av dage 1 sm satte tross mine overtale 1- ver om Miinchens «selv_\lelhghet 1 Langaardsgat~ 1 ser, ble lungesyk mindre enn mord»: Industrigassene eter (Oslo) - m~lder det l11efire måneder etter. opp statuer og byggverk. Og, gale blad «Fnt~ Land» fre- * er det noen som da tror at dag. den. 26. mai En politimann i Oslo. Bare i et finanssamfunn, de sparer lungene?. Lmdvlk var en meget dyk- 68. Hans far et samfunn med pengehus- Andre eksempler: En eld- tig og ven~esæl mann og kol- Høsten 1944 ble en politiholdning, er en vidtgående re dame jeg av og til tref_llega. ~orbl.t~elsen var meget mann i Oslo «dømt» til døsnesialisering mulig. Penge- fer ferierte for et par år si-; s~or ~ pohtikretser over U- den av pistolpatriotene. De ne måler ut de forskjellige! den i Kanada. Hun hadde gjermngen ---: me~der bl. a. lykkedes ikke i å lage det tjenesters verdi mot hver-ilest de noe romantiske A~tenl?osten 1 mai :- fornødne bakhold, da politia.ndre og letter utvekslingen.. «Jalna»-bøker, og ville der-, Lmdvlk o var født 18. apnl mannen stadig var på vakt Hos den enkelte tillater det for gjerne se Erie-sjøen,' 1905 pa. gården Segelstad, mot snikmorderne. Så plut - og oupfordrer det til - som omtales i dem. En side- Fåvang 1 Gudbrandsdalen. selig en dag ble mannens en ganske sterk begrensning vei førte gjennom skogen. far skutt ned på åpen gate. av oppmerksomhetsfeltet. ned til stranden - og en 66. Stør, Erlmg Georg, Oslo Denne hadde intet med poli- Finans-samfunnets problem velvillig buss-sjåfør tok en I NTB - Stockholm 17. ju-! tiets arbeid å gjøre. Dette er spesialismens. (Forts. side 6) ni 1944: (Forts. side 7) vold om å få arbeidsoppdrag, ble han ergerlig og sa: «Regjeringen kan ikke reise rundt i landet med en stor haleheng efter seg». Og oberst Thue som holdt en «frontlinje» i Romsdalen sa til statsråd Trygve Lie at «han ikke likte regjeringen som hade forsømt forsvaret, og nå fikk vi følgene. Antimilitære agitatorer som Tranmæl og likesinnede ville han ikke gi lov til å passere noen sperring». Gerhardsen var forøvrig ordfører i Oslo og burde vel blitt på sin plass der og ikke rømme og overlate Oslos befolkning til å greie seg som best de kunne. I boken fortelles om et møte som utenriksminister Koht hadde med noen departementsfolk i Elverum. Disse hadde også rømt fra sine jobber i Oslo. De ga uttrykk for at de nu ville reise tilbake og ba Koht om råd. Han svarte at de måtte gjøre som de ville med det. De reiste så tilbake. Koht sier om det: «Da jeg så hele flokken gikk, kjente jeg det som om rottene forlot det synkende skip». Dette må da vel være å sette saken på hodet. Det var jo departementsfolkene som gikk tilbake til skipet. Rottenes rolle spiltes av andre! Så gikk da flukten videre (Forts. side 6) /

6 SIDE 6 FOLK OG LAND LØRDAG 3. APRIL 1971 Gerhardsens bok - _IFi~~~,S~:~!~~)net.. IIFor ~n;:dommen - I avstikker fra riksveien En (Forts. fra side 4) I sagnet om Dannebrog, og (Forts. fra side 5) 1 felser og bitterhet. Sa søker l d l ått t k l SAP også er dannet en NS- det var under toktet mot og dt e som dth e erun d er b e- ' man e ft er syn dbkk R e u er. e- ulelg d. tit r en b san dt b It so,ungdomsbevegelse. ' I Estland. l 1219 at Dannebrog rettes om er så v~l kjent fra g~eringen, Stortinget, lega- 1 s:~a~f ~. et e ra:~ lå e d:f I Ganske nylig utgikk og~å ifølge tradisjon~n kom dalmange andre «ermdrere» at sjonen, svenskene, alt var d d g dyd f" k 't.., en parole om at mest mulig ende ned fra himmelen unjeg skal gå forbi det meste. I galt.» ø 3 g, fen de IS u ~ \:~øt i originallitteratur, unifor- der slaget ved Lyndanisse_ Men et par nærmest utro li- Det er atter ganske utro- en. l.g St ra? en vaikr k e e i mer emblemer faner etc. Heri ligger også den hist 0- ge t ld l kl f l D h t kk å av s Ime gjørme e spor", 1 rage ser s a Jeg es-i Ig. e errer syn es 1 e I J l t kk d' I skulle stilles til rådighet evt. riske kjerne til at Dannete oppmerksomheten ~ed. I gi seg selv noe av sk~lden av a na-roman 1 er. inngå i en effektsamling som brog er blitt antatt som dan-. Gerhardsen kom tilslutt for at de hadde deltatt 1 øde- Enhver industrileder har I igjen skulle utgjøre kilde- skenes riksbanner under til Tromsø. Der forsam~et,leggelsen av forsvaret og for begrensete mål: Gjennom. materialet i en avhandling Valdemar Sejr, og det til det seg endel andre flyktmn- at de hadde rømt. fra det økonomisk overskudd bevi- i om det danske DNSAP og og med på kirkelig foranger også, s~m var ~edlem- synkende norske SkIp! Ikke ser han sin dyktighet. Av- dets organisasjoner. ledning i forbindelse med mer av Arbe~der'partIet og av noe u~trykk for anger er å fall kvitter man seg naturli{!;- Dessuten er man allerede en særlig begivenhet nett Lan~sorgamsasJone~. De!a- spore 1 boken... vis med på billigste måte, igang med en bok om det opp under Estlandstoktet. get Istand. et møte. 1 et lite Gerhardsen sknver vlde- og så er de store sjøer, «la-i berømte Schalburgkorpset loftsrom 1 huset til bladet re: «~å var det mange slags kene» - de største fersk-i- som blant annet hadde JAPAN VÅKNER TIL «Nordlys». UteJ?på døren fllktmnger. Noen hadde vannshav i verden, som en- frivillige formasjoner på SELVBEVISSTHET fe:,stet de en papirlapp hvor- gatt oyer grensen for å kom- gang krydde av liv, blitt for-. Østfronten under krigen. pa. de skre:v «Det norske Ar- me til Nord-Norge for å giftete vannørkener. I Et kvart århundres forbeiderpartis ko?tor». De for- fortsette kampen. Hos dem Det minneli litt om Apo- i VALDEMARDAGEN søk på å gjennomføre en hel samlede rømlmger vedtok var skuffelsen størst. De kalypsens kap. 8, v. 9: «og' HØVTIDELIGHOLDES og fullstendig mental dreet opprop hvor det blant an: fleste hadde gått over gren- tredjedelen av skapninge- nering av det japanske folk, net het: «Hovedoppgaven l sen rett og slett for å kom- ne i havet som hadde liv Og mens vi oppholder oss har selvsagt ført til åndelig dag er å kaste fienden ut av me bort fra de områder i døde...»', hos våre danske stamme- forslumring aven stor del landet. Vi sender broderlig Norge der det var kamp- frender, tar vi også med at av ungdommen, slik vi kjenog- solidarisk hilsen og vårt handlinger». Det er ikke no- For Eriesjøens vedkom- danske nasjonalister den ner det fra våre egne kanvarmeste håndslag til kame- en god attest han gir denne rpende var Johannesåpenba- 15. juni skal feire Valdemar- ter. ratene i d~) besatte områder. kategori av flyktninger. Med ringen heller snau i sine dagen til minne om Valde- For selv ikke i et så disi -- lar lanids og folkets!:ri- det samme kan jeg nevnte dystre profetier: Moralite- mar Sejr. plinert, tradisjonsbevisst og het!» De som undertegnet at han er ikke alene om det. ten var ikke 33, men 100 %. Som man vil vite, knytter sundt olk som det japanske, dette var Einar Gerhardsen, De norske flyktninger i Sve- Slik er det finansielle I Valdemar Sejrs navn seg til fhar det vært til å unngå at Martin Tranmæl, Konrad rige får en fryktelig attest samfunns problem: Ønsker eterkrigstidens «filosofiske» Nordahl og Lars Evensen. av flere. I statsråd Hart- innen et begrenset oppmerk- moteretninger har fått inn- Gerhardsen tilføyer i boken: manns bok «Bak Fronten» somhetsfelt imøtekommes Vårt forhold til Biosfæren pass hos enkelte følelsesfor «Som det går fram av opp- skriver han at «flyktningene med varer og tjenester i en er stort sett preget av rov- virrede og rotløse grupper. ropet som ble sendt ut, så har herjet noe ganske for- grad som ingen annen tid drift. Det er nok å minne om Det ytre bildet av forslumarbeiderorganisasjonene det, ferdelig i Sverige». Og den kan vise maken til. Men in- fangsten av: Bøfler, hval, mingen er påfallende vestlig som hovedoppgaven å bidra' store svenske dikter Lo- tet produkt, ingen mennes- sel, sild, torsk, laks. Hvert år «internasjonalt» også i Jatil å få fienden ut av landet». I Johannesson gir dem også kelig handling har begrense- utryddes en eller flere patte- pan - hvilket tydelig indi- Tenk det! Selv rømte, de. en fæl attest. Og det samme te virkninger. Og vi vet det: dyr eller fuglearter for all- kerer de samme vidt omoppropende herrer så langt gjør englenderen Micael Menneskeheten er ino-en au- tid over hele jorden. spennende inspirasjonskilunna som de kunne kom-: Kirlts, som var den som tonom enhet. KanSkje ikke i Et ønske hos noen imøte- der. me og overlot kampen med mottok norske flyktninger i en enhet i det hele tatt. Men' kommes. Og de videre virk- Det er mennesker, særlig i å «kaste fienden ut av lan-' Skotland. Han skriver: «Fra ihvertfall er vi alle under-' ninger, de utenfor øyeblik- umoden alder, som synger det» til dem som prøvde å Sverige kom det en gruppe ordnet og innordnet i Bios-' kets kunstig begrensete opp- om «Peace and flower, love kjempe med det elendige ut- i stortalende, brautende og færen. Og hvor vi går eller merksomhetsfelt, spørres and happiness», mens de utstyret som den norske for-; arrogante individer. Deres står - eller svømmer - er det ikke etter. Men teknik- taler seg om ting de ikke har svarsmakt var i besittelse I' innsats bestod i at de had- vi omgitt av luft eller vann ken har gjort oss mektige, greie på, og forlanger medav. de sittet ganske trygt i et - som vi sammenfattende og vi er blitt svært destruk- bestemmelsesrett i saker de Men de flyktende herrers' fly fra Sverige til Skotland». kan kalle Reiosfæren. Og tive rovdyr. Også aven an- egentlig ikke interesserer «kamp» gikk videre. Nu Nok om det denne gang. menneskehetens fremtid av-' nen grunn, betraktelig ver- seg for. «Filosofisk» når nesrømte de helt til Stockholm!.. henger hovedsakelig av re enn alle andre: For natu- ten ingen av dem utover det Det svenske sosialdemokra- TIlbak~ til Gerhardse~, hvordan vi steller oss med rens rovdyr er gjerne selv- stadium som representeres tiske partiet skulle ha kon- som sknv~r: «De som til- disse to «sfærer». begrensende ved en mer el- av «Den lille røde», og de- 2"ress i slutten av mal. Sam- hørte arbeiderbevegelsen ar- ler mindre utpreget kaniba- res nærmest uartikulerte ~ tidig skulle det avholdes en ranger t e e. t mø. t e h vor man Alt tyder på at jakten et- lisme. Menneskene derimot «argumentasjon» begrenser d ft t t Sk Il ter fortjeneste, som betyr så fagforeningskongress. DI t rø e. S.I uasj.onen. u e starter heller en krig og den seg til noe uforståelig babbl S Il k l meget for vår materielle kulreiste opproperne fra Trom- man 1 1. ver.lge?e er s u - raserer ihvertfall nu Bios- bel omkring ordet «frihet» sø. Men besøket l h M tur og trivsel, og som ble så f 1 Stock- e man reise Jern. an reg- æren mere enn de striden- som de i praksis mener bør t d t d t bl k grundig og bokstavelig kaholm ble visstnok en skuf- ~e me a e e vans e~ nonisert av seierherrene i de parter. inkludere dem retten til å felse for dem. Gerhardsen ligheter begge steder. Og VI Vårt forhold til Reiosfæ- produsere sin sæd offentlig d t k t t kt t d t siste verdenskrig, - og ju- k skriver da: «Men hva så? un.ers re eser a e ridisk konfirmert i det nor- ren an kjennetegnes med i f. eks. byens parker - Skulle vi reise hjem til Oslo, utvilsomt var oppgaver som ske «retts»oppgjør _ ikke ett Ord: GIFT. helst akkompagnert av stønskulle vi bli i Sverige, eller v~ntet gode nordmenn på I 1923 leste jeg en svensk nene fra knarkinfiserte liskulle vi prøve å komme hjemstedene». Tenk atter gir oss den riktige retning: utlegning av Nostra Damus I deisesfeller. over til England, eller til det! Fo~ det førs!e er det Vi er på kollisjonskurs med profetier. Den sier om ver- Men nu er man også i Ja USA.»? Dette er fullkom- ~elhvatnlig.at dtelt bdlir v~nks~e- ~~g:: :h:~~f:~~~ som vårt den ca. år 2000: «Jag ser I pan blitt luta lei av disse ment grotesk! Det synes ik- Ig e er nal' e an er 1 ng. hungersnøden stikke huvu- I frihets-kvaksalverne og deke å ha gått opp for herrene Det er. v~l J:elst da at ma~ det up så her, så der, til den res skabb. Man vil ikke lenat det var i Norge det var bør bli ~ SItt. fedreland.. A nu I No h dd k slutligen bliver almen og ger inne seg i at dette abkrig og at de ikke burde rømme sm vel bu~de. vel Ik- p t~l t rg~ ha l ~ ~an ~- 'I umfattar hela jorden». norme mindretall - hånd i vært i tvil om at deres plass ke være karaktenstisk for t~n :r l~e ~ e r~g~m~ - At giftspyende industri- hånd med, og godt bakket burde vært der. I «gode nordmenn»? kr g kom e t!?leå en p Dgaen e, reisning og rovdrift på na- opp av det politiserende Gerhardsen fortsetter å fl 1 kt t h dd Ivare. f ø t e som t ur ressurser sammen me d k l t å t fl I rapy e p vens re øyen- Tilslutt kom det melding skrive om at de var med på g% s.~t lad e ors d ~ a ver- i krav om stadig økende leve- forurenser det nasjonale beom at det gikk dårlig i Nor-, å arrangere møte for norske l d 1. a~l ~~nb e ~ar an- i standard og fruktbarhets- vissthetsliv. ge og Gerhardsen skriver: flyktninger. Det ble holdt ~ ~I~g å ~ l e. N a v pn~~e stimulerende u-landsbidrag De fleste av de japanske «Meldingen om at man ville taler av Tranmæl og Ger- su e a e ~ o r.ge, reis e I spiller en viktig rolle i den- ungdomsbevegelsene har oppgi kampen i Norge gjor- hardsen med flere med Gerhardsen hjem til Oslo. I ne utviklingen er sikkert derfor satt i gang med trede et voldsomt inntrykk på «sterk og god virkning» skri- i Omtale av den del av hans nok. ningsleirer for sine medoss. Det var ikke fritt for vel' han. Det var bra bevert- bok som skildret hans liv Og, for å tale med Nils lemmer, hvor man øver seg at pessimismen holdt på å ning med musikk og sang. under Okkupasjonsårene og Kiær, «dette evangelium i håndgemeng og andre mibre seg blant de mange nor- De sang blant annet «Jeg vil litt efterpå får utstå til en vekker begeistret tilsi ut- litante disipliner i påvente ske i Sverige. Og i pessimis- verge mitt land». I senere artikkel. I ning». av sommeren da man akter mens kjølvann fulgte skuf- Dessverre var det for sent Knut Sollid Oscar Aall å møte de venstreforvridde

7 LØRDAG 3. APRIL 1971 FOLK OG LAND SIDE '2 Mere katolsk - - Likvideringene - - II b.. ennpunktet - - (forts. fra side 1) britiske krigskabinett, Lord Hankey, har gitt av Storbritannias planer mot Norden, som gikk omtrent parallelt med de tyske, men «Storbritannia var 24 timer tidligere ute med sine såkalte aggresjonshandling.» I den forbindelse sier da Hart: «Et av de mest tvilsomme forhold ved krigsforbryterprosessene i Niirnberg var at planleggingen og gjennomføringen av aggresjonen mot Norge ble tatt med blant de viktigste tiltalepunkter mot tyskerne. Man kan vanskelig forstå at den franske og den britiske regjering ikke unnså seg for å approbere denne anklagen, eller hvordan de offisielle anklagere kunne kreve fellende dom på et slikt grunnlag. En slik fremgangsmåte var et av de mest iøyenfallende utslag av hykleri som historien rommer.» Det later til at forlaget har fått den store skjelven over egen dristighet efter å ha lest korrektur på denne kraftsalven, som også retter seg mot offisiell norsk historieskrivning slik den har vært bedrevet opp til denne dag. Brodersen synes nok at dette må oppfattes som «en meget vidt drevet sans for <dail play» -i historieskrivningen» og det skal man som kjent helst ikke drive med i kongeriket N orge. Anmelderen føyer tørt til at ter for egen regning, som det uttrykkelig gjøres oppmerksom på. Disse fotnoter skal vel i første rekke supplere LiddelI Harts knappe tekst, men også, får man inntrykk av, legge noen lodd i den allierte krigførings moralske vektskål.» For egen regning vil vi tilføye at motivet vel i første rekke er å støtte opp om den norske historielegenden om det uprovoserte tyske «overfall» og de edle vestmakter som kom den tapre Nygaardsvoldregjering til hjelp, den versjon som bl. a. serveres i «Norway and the Second World War» og som Riste nylig frisket opp slik vi nevnte i forrige nummer. Det mest interessante ved denne sak er naturligvis hvor forlaget søkte sakkyndig assistanse da man fant det nødvendig å korrigere den britiske militæreksperts fremstilling av britiske planer, bygget på foreliggende dokumenter. Hvis det da ikke var en slik «sakkyndig» som selv bød seg frem? Hva vet vi! framgikk også av det bre-i (For.!s. fra side 2). I arbeide slike aksjoner hvis v~t som terroristene etter- dommer for brukbare pro-i en føler seg kallet ti~ det: pa sendte mannen. Her. grammer. Boikotten ram- Og det tør vel kanskje bh s~rev de nemlig k8:1~t og ky- met jo nemlig ikke NRK en alminnelig mening efte.rmsk at da politimannen som sådan. Det er jo en mo- hvert som de såkalte «vils~lv «var feig og gikk. i dek- nopolinstitusjon som intet le» str~iker tas opp som mng», hadde man Istedet har å tape eftersom den jo kampmiddel av ytterste skutt hans far. Hvis ikke ikke har konkurrenter som venstre fløy. politimannen selv innen må- kan snappe kundene. Det er vel i det hele tatt nedens utgang innrettet seg Det var vel derfor man også fullstendig hinsides all slik at kulene kunne nå ham også opplevet det merkver- fornuft å bibeholde det gamogså, ville hans bror uten dige at NRK iherdig var med I le systemet med streik og videre varsel bli skutt. «De på å boikotte seg selv. Make lockout som måter å avgjøhar valget», slutter brevet. til opptreden skal en da lete re stridigheter i arbeidslivet - (Kilde: «Sunnmørepos- lenge efter. Det burde være på i et samfunn sc;>m er så ten» nr. 294, mandag 18. des. de høyt gasjerte medarb ei- bundet,sammen l enhver 1944.) dere i NRK's simple plikt å henseende som de moderne 69. En kvinne er likvidert i Oslo, i Hesselberggaten, 17. april (1945). Hun hadde angivelig «angitt» et våpenlager. Kvinnen var skutt med dum-dum ammunisjon. (Kilde: Det illegale blad «BUL LETINEN», 30. april 1945). hjelpe seerne og lytterne i industrisamfunn. De enkelen -slik situasjon med korte te interesser er der som orienteringer om hva de hjul som griper inn i hver~ fremmedsproglige opptred- andre og det kan lett bli ende sier, slik at ikke-sprog- kaos i det hele hvis ett av kyndige kunne få iallfall litt hjulene løper løpsk. Dette glede av det som sendes. var klart for fremsynte folk Isteden opplevet man at de allerede for mere. enn et ansatte iherdig boikottet kvart århundre SIden, og seg selv og sin egen institu- derfor hadde da også Nasjosjon. nal Samling en programpo~t 70. Yngre mann lekvidert Dette har naturligvis intet som sa: «Lockout og streik for angivelig å ha meddelt med «streikebryteri» å gjø- forbys. En arbeidets lov besettelsesmakten data om re. Rent bortsett fra at det fastsetter arbeidsgivernes folk som gjemte seg for å jo har blitt noe rent sykelig og lønnsmottakernes rettigunngå arbeidsregistrering. over denne frykten for, heter og plikter,. deres inn Likvideringen ble foretatt «streikebryteri». Ingen kan byrdes samarbeid?g bepå ukjent sted, sannsynlig- jo rent moralsk sett være stemmer hvorledes mteresvis like utenfor Drammen. forpliktet til ikke bare å setvister i arbeidslivet skal (Privat kilde og «BULLE- sympatisere med, men di- avgjøres.» TINEN» 17. november -44). kt d It. k fl'kt d Jo, forresten, noe vet vi, re e a e a l on l er e Det tør vel efterhvert bli nemlig at den anonyme fot- synes er tåpelige og me- flere og flere som synes at noteskribent ingen annen 71. Borgen, Reidar ningsløse. Det er heller intet også denne post i det gamle er enn vår mangfoldige ble myrdet_~v\3n hjel1}me- moralsk forkastelig i å mot- program var prisverdig. Og venn, professor dr. Magne frontgruppe ved Brunkollen, iallfall synes vel folk når Skodvin! Muren i 0. Bærum. De var Også av hensyn til slike det gjelder boikotten av En annen side av saken er dratt ut fo~ å «arrestltere» kriminelle drap er det at NRK at det var en tvist na t ur l IgVIS om d e t f ore l' Ig- ham k' t 9. h mai d d He f ene man så sent som i 1971 må som burde vært t avgjort S 'k på ger tillatelse fra Sir Liddell s. Jø am ne un er ore- tviholde på en avsløret des- en annen rna e. trelog H ar t s arvmger. t'l l en Sl l'k B givende av kik at han flyktet. tit perat løgn at Norge som boikott er ikke anvendelig lb d 'ft f t t ldt kt ; t h ns orgens en e an a sa mo I stat fortsatte krigen efter mo en monopo e ri o no evo e I «Cappelens forlag har åndsverk Det tør mo være mu- a I Ll'vsforsI'krI'ngsselskapet kapitulasjonen " 10. Jum , som l 'kke kan skades ved for dette ene kapitels.. ved- lig.'. at ogsa den sak kan duk-. «Brage» med krav.. om ut- da Norge tra' dte ut som fak- slike midler og dermed hel- kommende funnet det rik-i ke opp og at de britiske I betalmg av for.slkrm~sbelø- tisk krigsdeltaker. _ Har ler ikke tvinges til å gi efter.. -. '. 'pet for to poliser pa hen- BRAGE i denne sak intet fo- Og aller minst bør slike midtlg å føye til noen fotno- retti~hetshavere slett Ikke; holdsvis ti tusen og femten retatt seg for å komme ajour. le~ kunn~ ~nvei?-des i en er like fornøyde med p~o- l tusen kroner. Det smarte med anstendighetens krav? tvist som l virkeligheten anfessor Skodyms. forb.ed~m- selskap anførte overfor den går Staten. Folk bør ikke bråkmakere med faner og ger og historieskrivnmg I sivilt myrdedes etterlatte at 72. Dokken, Olav kunne aksjonere mot seg flagg, for å minne dem om! som forlaget på. vegne av polisene er påført «midler- Olav Dokken, vaktmann selv. Skal tvungen megling at der også finnes et annet det norske EstablIshment. tidig tillegg», hvorefter sel- ved Kongsberg Våpenfab- ha noen berettigelse, så må Japan. * skapet, når forsikringstage- rikk, ble myrdet 10. oktober det da være i en slik situaren dør innen to år efter teg Hans eneste «synd» sjon, men partipolitikerne STADIG FLERE NAZISTER l I VERDEN ningen som følge av at han var hans medlemsskap i Na- er for feige til å sette seg i ; har deltatt i «den nuværende sj'onal SamlI'ng, en norsk opp mot slagordene og de Det svenske bladet «Ar- y H, crjuif's er det ~ krig», bare plikter å betale nasjonal bevegelse fra mektige arbeidslivsorganisabetaren» har nesten skremt deres matematiske verdi. (Kilder: Lokalpressen, sjoner. vettet av visse kretser i vårt med Byrettens fryktelige dom «BULLETINEN» 17. novem- Den svenske statsminister broderland. Det kunne nem-, BLADPENGENE?! for de efterlatte lød på at ber 1944.) Palme våget det riktignok lig opplyse at det er ca. de skulle få polisenes mate- delvis nylig, men så gjaldt organiserte nazister matiske verdi kro- 73. Dahl, Rolf det jo ikke det svenske LO, i Sverige, og hva verre er, Har DE betalt? ner. Ti byretten fant at dette Den norske hjemmefron- men frittstående lønnstade representerte alle samfunnskiasser. ynkelige drap 9. mai tens sikringstjeneste har av- kersammenslutninger, som var KRIGSHANDLING! I livet Rolf Dahl som «angi- man gjerne ville stekke vind h dd. t ver». gene på. Man valgte et melseg Hvis den bla møye et å a undersøke e gjor ~ I (Kilde: Privattelegram til lomstandpunkt med et tids- saken enda nærmere, skri- i AFTONTIDNINGEN, Stock- bestemt streike- og lockoutver vår danske kollega Revi- ({Fa.. lige lo.. ungdonu'ii.enu holm 3. juli 1944.) forbud. sion, så ville det kanskje har de hjernevaskede efterkrigstyskere stempet 74. Johnsen man Bedre både hadde i Sverige det vært og Noroppdage, om at folk i alle kl as- SKORZ7NVB0KENE med, slik at en ikke får drive For en kort tid siden ble ge allerede før den bitre nød ser har begynt å tenke over reklame for dem i Tyskland. en herr Johnsen skutt uten- og et forstående økonomisk hvem som er verst verdens- Men FOLK OG LANDS BOKTJENESTE selger dem: : for SOfienberggt. 11, Oslo. kaos tvinger til det gjennompolitisk d eft sett, rfølgere nazistene fra eller H t t førte NS-programposten fra 1945 Otto Skorzeny: Lebe Gefahrlich Heftet kr. 25,-! an var rappor er som «an-. eres e. I giver». dengang i sin fulle utstrek- Resultatet av eftertenksom- Otto Skorzeny: Wir kampften wir verloren 'ld BULLETINEN ning. Iallfall når det gj'elder heten kunne lett komme til I" Heftet kr. 25,- (Kl e: å skuffe både «Arbetaren» I ' 17. november 1944). statens tjeneste. og dets efterplaprere. (Fortsettes) Politikus

8 SIDE 8 FOLK OG LANll LØRDAG 3. APRIL 1971 Krigen som fortsatte I I (forts. fra side 1) mest var observatører. At Ruge overhodet fikk noen direkte befatning med 6. divisjon, i forbindelse med ERDEN dennes kapitulasjon på Bjørnefjell (som ble under- i JØDEFORFØLGELSE såvel som hans frue er jøtegnet aven offiser fra den SOVJET? der - -» Bresjnev har ba- en lykkelig utgang på de nye i NERNE IGJEN - se opp forventningene om i OG SÅ VAR DET SIGØV. norske overkommando) I et leserbrev til hambur- re avsvoret den mosaiske regjeringsforhandlinger Ville protester fra Voldssom alle burde forståttyar løkka i Oslo hvor kommu kom som kjent av at gene- gerbladet «Zeit» berettes det! tro.. O~så lederen. for d~t rai Fleischer var blitt kom- at «The Canadian Jewish s~)vjettiske hemin:ehge ~ohmandert til å følge med re- News» hevder at jødene på t~ Andropov, er.jøde. Llke efterpå da det gjaldt å velte etablere en sigøynerleir midt dødsdømte på forhånd og nen legger onde planer om å gjeringen i eksil som en ingen måte blir forfulgt i ~a den øvers~e sjef ~or Sovslags militær rådgiver og for Sovjetsamveldet. Denne på- Jets ~k~nomi,. Leomd Kan skandale over på Senterpar- vi ikke er rart eftersom all ansvaret for den politiske i grøntområdet. Det synes å gi det utseende av at Kon- stand blir bekreftet ved en torovitsj og d~rektøren for tiet. Så det er ikke så rart erfaring viser -at sigøynerne gen var «i felt» under eksil- erklæring av den jødiske «Pravda», BOris Feldmann. at man der i gården føler ingenlunde vil rette seg efseg litt ilde berørt over «be- ter vanlige regler for nor oppholdet slik at han ikke journalist Don Leder, Bosskulle fortape tronen ifølge ton, som i «Rally Magazine» ((INFORMASJONSPLIKT» breideiser mot presse, radio mal oppførsel i et sivilisert Grunnloven. meddelte «at det jødiske VG var som kjent forrest og fjernsyn for å ha påskyn- samfund. Men vi synes det Nå synes vi professor samfund i Sovjetsamveldet i pressekoblet både under det og dramatisert den nå både er. rart og feigt når en Skodvin bør holde opp med føler seg beskyttet også der-, forberedelsene til å felle overståtte regjeringskrise», av protestantene samtidig å blande kortene. Det er in- ved at Bresjnevs foreldre, Borten, da det gjaldt å haus- som bladet uttrykker det. bedyrer at man ingenlunde. gen som bestrider at eksil- Men bladet ~~skylder pres- har noe mot sigøynerne som folkene som betaling for sen, og da l første rekke sådanne, men at man bare oppholdet laget en slag,s Divisjonen advarte innstendig /' Professor Skodvin prøver seg selv.med at ~et h~dde Ikke vil ha dem rundt Voldsrnot at den lovlige regjering for- seg også med å antyde at en «lnformasjo~sphkt», løkken. Men prakkes de på privat krig borte i England. Denne privatkrigen har naturligvis intet med norsk dermed, uttalte den, opphørt å nen, for å redde seg fra mer ~<a~ det har fo~ekommet mot enhver «diskriminer lot landet, den norske stat hadde I det først er efter okkupasjo- selvom man også mnrøm- andre, så er man selvsagt statlig krig å gjøre. eksistere. (Uthevet av oss.) Det I straff, at NS-folk påberoper adskill.lg 0yerflødlg kanne- ing». Såvidt vi forstår er det Og vi understreker at dette måtte i så fall regnes med at seg at Norges statlige krig støperi». VI skulle tro bla- da sigøynerne som «diskridet snart ville bli skapt en ny var slutt. De kjente jo ikke det står no~så alene med minerer» seg selv med sin ikke er noen NS-oppfinnelse, men -har vært klart helt fra regjering, uten hjemmel i til avtalen i Trondheim den- den oppfatmn~ at det. har opptreden. Grunnloven, men antagelig første stund. Ikke bare har gang, sier han. noe med «mformasjonsfremttjtmget av nødvendigheten. Til det er å si at avtalen plikt» å gjøre dette å leve..., "..., ",...,...,... gjeldende folkerett- bestemmelser om hvem som kan (Uthevet av oss). Og vi hadde ble slått opp i Britannia Ho- av og på sensasjoner og være krigførende i statlig neppe noen sikkerhet for at en tell like efter under t egne 1 - skandaler selv om et blad Månadsbladet slik regjering ikke ble anerforstand, men også de offiserer som idag, formodent sen. Den kunne vel heller dermed kan øke sitt opplag FRIHUGkjent av de andre nordiske sta- ikke godt være ukjent for slik VG hevder å ha gjort Upolitisk og romsynt or ter. lig av hensiktsmessighetshensyn, vitner om Norges offiserene nordpå, hvorav det (forøvrig på det andre gan for sunn og nasjonal kul. Divisjonen henstilte derfor mange senere ble medlem- sensasjonsblad, Dagbladets, tur, med artiklar om helse statlige krig som skulle fortsette også efter Trondheims inntrengende til Kongen å bli mer av NS. Dertil kom at bekostning). Og' når alt og samfundsspørsmål, spa i landet og sørge for at den fred hele Norges presse meddelte kommer til alt burde man nandetylgjetongar,diktm.m. som i en eller annen form ville avtalen, ga dengang klart at krigshandlingene var over vel tilkjenne den bondefan- Fritt ordskifte om dei mest bli sluttet, ble den lovlige reuttrykk for at eksilregjeringen ikke kunne binde Norge og at man nå i samarbeide gede Borten den samme «in- ulike emne: - Arspris kr. gjerings fred.» med tyskerne måtte ta fatt formasjonsplikt» - (også 40,.. Postgiro for bladpengar som stat. på fredens gjerning. overfor FOlkebevegelsens Prøvenr. mot kr. 2,50 Dessverre fulgte ikke Kon- For ikke å snakke om ar- daglige leder) som man selv i trim. Vi gjengir i denne sam- gen dette gode råd, som han tiklen i Dagsposten av den påberoper seg. Utgjevar: Erling Seim, menheng fra generalmajor forøvrig også fikk fra an kjente folkerettsekspert, ((MANGE NAZISTER" K i R n Trygve Sandviks bok «Kri- net innflytelsesrikt hold. høyesterettsadvokat HarB:ld En vred innsender i VG...,,...,... gen i Norge 1940_ Operasjo- (Anker). Dermed ble da ognene til lands i Nord-Norge så forholdet slik divisjonen gets folkerettskommisjon, kaller det «nazipropaganda» KRISTNE VENNER Holthe, medlem av St?~tm- tar til orde mot dem som Bind!I» (utgitt av hadde pekt på, at nødvendi~ 6. august De? under- å bremse på «utviklingshjel Har du lyst til å treffe gamle ven Forsvarets Krigshistoriske heten fremtvang en ny regje Avdeling 1965) side 289 det ring og at eksilfolkene hadforslag general Fleischer de satt seg selv utenfor og fremla da det ble spørsmål ikke kunne binde Norge som om hvorvidt regjeringen stat. skulle forbli i landet eller Når det her er tale om «å stikke av. Det var efter sig- slutte fred», så er jo ikke det ende ført i pennen av et av det samme som å avslutte legendens forsvarsvitner, ge- krigshandlingene. De ble jo neral Lindback-Larsen, og avsluttet i og med våpenher har naturligvis også stillstanden for krigens va Sandvik «redigert» det litt: righet - noe som naturligvis ikke sikter til Norges «Forslaget om en nøytral so- statlige krig, men til annen ne kunne en efter divisjonens verdenskrig som sådan. Det oppfatning ikke vente gikk fremgår klart av bestemigjennom. Drøftelsen resulterte meisene i våpenstillstandsi et skriv, datert 4. juni fra ruvi- avtalen. sionen til Kongen gjennom Derfor er det historisk F.O.K. (Forsvarets overkom- svindel når professor Skodmando). vin blander sammen begre-i Det ble her pekt på at vi pene pågående «våpenkrig» hadde gjort vår folkerettslige og «krig» i den forstand at plikt, nå gjaldt det å skaffe det ennu ikke er sluttet noen vårt folk freden tilbake. Det formell fredsavtale. Slik det hadde ikke hittil inntruffet noe bl. a. gjøres når det henvisom tydet på at vi måtte kjøpe ses til at NS-folk skrev og freden med kapitulasjon. Da det snakket om å få en avslutvar fastslått at kampen i Norge, ning på «krigen» med en forikke kunne fortsettes, -anbefalte: mell fredsslutning. Og det er divisjonen at regjeringen inn- jo «våpenkrig» som omledet forhandlinger om Våpen-I handles i straffelovens 86 stillstand og fred. og i den militære straffelov. stre~e!. enda krafti~ere. d~t pen», protesterer mot den 6. di~isjon pekte pa. VI SI- moderne «kunsten» og kreve terer. mere ~siplin og kustus i «Norge kom i krig' med samfundet m.v. «Kall i rettferdighetens navn ikke det Tyskland den 9. april Krigen opphørte den 9. juni te for nazipropagan~a», samme år, da våpnene i Norge ble nedlagt. (Altså ikke bare 6. divisjons. Vår bemerkning) nazister omkring.» " Det norske folk har aldri - under ingen omstendighet på konstitusjonell veg - hatt allianse med Storbritannia. Vi har aldri gått med på å engasjere oss i en verdenskrig. «- - Om nordmenn (Ikke Norge, herr Skodvin! Vår bemerkning) i utlandet velger å gå i krig for Storbritannia, er det en frivillig sak. Norge som stat bindes ikke. (Uthevet av oss). Hverken Kongen eller regjeringen Nygaardsvold er berettiget til å la den norske stat være krigførende for Storbritannias sak » Vi skulle tro at dette er klare ord for pengene, selv ner i et åpent miljø? - Kristne Venner møtes den første fredag hver måned i Colletsgate.43. Etter en tale er det bevertning og anledning til selskapelig samvær. Møtetid kl skriver vedkommende. «Da går det i hvert fall mange ~ om høyesterettsadvokaten senere i forholdenes medfør har forsøkt å avsvekke dem. Dengang sto de iallfall slik i offentlig skrift og bekreftet alt hva folk ellers hadde forstått av det som hadde foregått og foregikk (bl.a. riksrådsforhandlingene ). Det er altså ukorrekt også det professor Skodvin antyder om at NS-folk først efterpå har funnet opp dette om at krigen var slutt. Like ukorrekt som når de ensrettede særdomstoler under «retts»oppgjøret anførte at «tiltalte måtte forstå at kri-i gen fortsatte». Det var ikke mulig å forstå det nemlig' eftersom den jo slett ikke FOLK OG LAND Kierschowsgt. 5, Oslo 4 Telefon Boks Sagene Ekspedisjonstid: Tirsdag til fredag fra kl. 10 til kl. 15 Mandag og lørdag holdes kontoret stengt. Redaktør Melsom kan bar~ påregnes truffet efter forutgående avtale. Abonnenmentspriser: Kr. 50,- pr. år, kr. 25,- pr_ halvår i Skandinavia. Utlandet kr. 30,- pr. halvår. I nøytralt omslag innenlands: Kr, t'lopr. år, kr. 30,- pr. halvlr. Bruk postgironr. : Løssalg kr. 2,- Utgiver AlS FOLK OG LAND fortsatte i statlig forstand. I 1