Pilotprosjektet Universell utforming Kongsvinger kommune. Sluttrapport

Transkript

1 Pilotprosjektet Universell utforming Kongsvinger kommune Sluttrapport

2

3 Forord Kongsvinger kommune avslutter i løpet av desember 2008 et treårig prosjekt som pilotkommune for universell utforming. En spennende periode er snart over, og det er tid for oppsummering og vurdering av veien videre. Pilotkommunesatsingen har vært et ledd i regjeringens handlingsplan for å øke tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne. 16 pilotkommuner har siden høsten 2005 jobbet med et spesielt fokus på universell utforming. Målsettingen for Kongsvinger kommune har vært at vi gjennom bevisstgjøring, kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og konkrete prosjekter skulle sette universell utforming på dagsorden for på sikt å integrere dette som en naturlig del av kommunens virksomhet. For oss var universell utforming et relativt ukjent begrep for tre år siden. Pilotarbeidet har derfor vært nybrottsarbeid med de utfordringer dette medfører. Vi er allikevel kommet et godt stykke på veg med bevisstgjøring, kompetansebygging og forankring. Rom ble ikke bygget på èn dag ei heller et tilgjengelig Kongsvinger. Det er viktig å erkjenne at dette er et langsiktig arbeid, men at ethvert skritt i riktig retning er et skritt på vegen mot et Kongsvinger for alle. Utfordringen nå blir å videreføre arbeidet på en slik måte at vi fortsetter læringskurven og får omsatt dette i gode fysiske løsninger. Denne rapporten gir en helhetlig vurdering av hele pilotperioden og synliggjør de resultater kommunen har oppnådd så langt. Rapporten inneholder også to vedlegg som beskriver noen av de aktiviteter og tiltak som er gjort i løpet av prosjektperioden. Rapporten for vil bli lagt fram for politikerne og Funksjonshemmedes råd samtidig som den sendes sentrale samarbeidspartnere. Rapporten utgjør også vår rapportering til Miljøverndepartementet. Rapporten blir tilgjengelig på kommunens nettsider. Kongsvinger 31. oktober 2008 Hilde Nygaard Prosjektleder 3

4 1. Vårt utgangspunkt Kongsvinger kommune valgte å gå inn i pilotarbeidet for å sette universell utforming på dagsorden. Vi erkjente at vi var kommet relativt kort på dette feltet selv om det har vært fokus på tilgjengelighet i konkrete prosjekter, og da stort sett på bevegelseshemmede. Behov for økt kompetanse var stort, og det var nødvendig å utvikle tverrfaglig forståelse og samhandlingsrutiner. Spesielt burde samarbeidet mellom plan og helse styrkes. Kommunalt råd for funksjonshemmede var etablert, men samarbeidet mellom råd og administrasjon kunne bedres. Og, sist men ikke minst begrepet universell utforming var relativt ukjent for både politikere og fagfolk. Dette ønsket vi å gjøre noe med! Timingen var god. Kommunen sto midt oppe i to spennende byutviklingsprosesser som ville få stor betydning for fremtidig utforming av Kongsvinger sentrum. Det igangsatte arbeidet med sentrumsplanen ville legge rammer for tilgjengelighet og utforming av bebyggelse og offentlige rom i Kongsvinger sentrum. I tillegg skulle det investeres betydelige beløp i ny videregående skole, bibliotek og park i Rådhuskvartalet. Gjennom pilotarbeidet og disse to prosjektene ønsket vi å øke bevisstheten og kunnskapen om universell utforming, samtidig som vi fikk frem konkrete eksempler på universell utforming. Men, skal en lykkes i dette arbeidet er det viktig at enhetene tar et selvstendig ansvar for bevisstgjøring og kompetanseløft. Dette har vært en utfordring i en stresset hverdag, og en av snubletrådene hos oss. Vi ser også at det ga oss en ekstra utfordring at prosjektledelsen ikke var frikjøpt, slik at arbeidet med pilotprosjektet hele tiden har måttet konkurrere med andre oppgaver. Dette har spesielt gått ut over kapasiteten til å følge opp de ulike enhetene og drive utviklingsrettet arbeid både internt og eksternt. Vi skulle også gjerne hatt økonomi til å gjennomføre flere fysiske tiltak i pilotperioden fordi det ofte er gjennom gode demonstrasjonsprosjekt man virkelig lærer. Men, snubletrådene til tross pilotperioden har gitt resultater! 2. Noen snubletråder Kommunen er opptatt av at universell utforming er et tverrfaglig tema som krever forankring i hele organisasjonen. Vi valgte derfor å etablere en tverrsektoriell koordineringsgruppe med representanter fra virksomheten regulering, byggesak, IKT, helse, bygg- og eiendom, kultur samt koordinatorene/rådgivere for barnehage, skole og omsorg. Funksjonshemmedes råd har også vært representert i gruppen. Prosjektleder-ansvaret ble plassert hos rådmannens samfunnsstab. Med vårt utgangspunkt har det vært helt nødvendig å ha ildsjeler som presser på.

5 3. Forankring av universell utforming Økt bevisstgjøring For tre år siden var universell utforming et relativt ukjent begrep i Kongsvinger kommune. Stort sett var det ergoterapeutene som hadde en bevissthet rundt temaet. I dag er begrepet en naturlig del av både administrativt og politisk vokabular. Tilbakemeldingen fra Funksjonshemmedes råd er at pilotperioden har bidratt til å synliggjøre hvorfor dette er så viktig, og de ser nå at både politikere og administrasjon er opptatt av temaet. Det må imidlertid jobbes videre med bevisstgjøring for å fange opp alle ledd i organisasjonen, spesielt knyttet til utførende ledd både hos oss selv og hos samarbeidspartnere. Bedre forankring i kommunalt planverk Da vi gikk inn pilotperioden hadde vi mange planer, men ingen av disse behandlet universell utforming som begrep eller strategi. Forankring av universell utforming i det kommunale planverket har derfor vært en sentral bit av vårt pilotarbeid. Kommuneplanen er nå ute på høring, og skal etter planen vedtas etter jul. I samfunnsdelen er universell utforming tydeliggjort som strategi knyttet til flere av kommuneplanens satsingsområder. Dette gjelder spesielt i forhold til kommunikasjon, bymiljø og boligpolitikk. I utkast til arealdel er universell utforming forankret gjennom tydelige bestemmelser og retningslinjer knyttet til boliger, uteområder, krav til publikumsbygg etc. Kommuneplanen vil forankre universell utforming som en overordnet strategi i kommunen, og vil gi oss et godt utgangspunkt for videre arbeid. I løpet av pilotperioden er universell utforming ivaretatt og synliggjort i Kommunedelplan for sentrum samt i større og mindre reguleringsplaner. Hensynet til universell utforming er også inne i et tidligere stadium i både offentlige og private planer. Her ser vi klare forbedringer og resultater. Universell utforming er også inne i strategiplanen for Kongsvinger kommunale eiendomsforetak. I tillegg utgjør universell utforming en sentral del av formingsveileder for gater og plasser i Kongsvinger sentrum som ble vedtatt våren Veilederen legger rammer for utforming av det offentlige rom, og standarder og prinsipper for universell utforming er nedfelt i veilederen. I forhold til planverket har vi derfor tatt et kvantesprang i forhold til for tre år siden. Det vil allikevel kreve aktiv påvirkning fra både byggesak, regulering og Kongsvinger kommunale foretak for å ivareta dette i konkrete prosjekter framover. Utfordringen framover blir å ivareta universell utforming i alle faser fra plan til utført prosjekt. Den overordnede forankringen må nå synliggjøres i virksomhetsplanene framover. Skal en få de ulike enhetene til å følge opp dette må deres arbeid med universell utforming inn som en del av enhetenes rapporteringssystem. Ordspråket Liten Tue kan velte stort lass har for meg fått en helt annen dimensjon over seg etter denne dagen. Ordfører Arve Bones etter å ha prøvd seg som rullestolbruker på motivasjonsseminar om universell utforming i mars Vi ergoterapeuter har snakket om dette temaet i alle år. Godt å se at det endelig er andre fagfolk som bringer dette på banen. Aina Snare, ergoterapeut Politiske representanter understreker stadig vekk betydningen av å huske på universell utforming, og knytter dette opp mot ønsket samfunnsutvikling. Svein Bjørklund, Representant i rådet for funksjonshemmede. 5

6 Kompetansebygging i gang, men fortsatt en vei å gå Vi er i gang med kompetansebyggingen. Ansatte, politikere og rådsrepresentanter har i løpet av pilotperioden deltatt på ulike kurs og seminarer der universell utforming har stått på dagsorden. To ansatte på teknisk forvaltning har også hhv gjennomført og startet på et 10- studiepoengs fordypningskurs om universell utforming, noe som vi ser som veldig viktig for å bygge opp kompetanse på feltet. Utfordringen framover blir å fortsette kompetansebyggingen slik at vi klarer å iverksette de føringene som er lagt på et overordnet nivå. Det krever tid og ressurser å opparbeide seg et kunnskapsnivå som sikrer at riktige løsninger velges. Med både ny plan- og bygningslov og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne vil det være helt vesentlig at de ulike enhetene tar et selvstendig ansvar for å bygge opp nødvendig kompetanse. Spesielt vil det være viktig å øke kompetansen hos Kongsvinger kommunale foretak (KKE) som har en nøkkelposisjon knyttet til universell utforming. De har med sitt ansvar for kommunale bygg og uteområder et stort ansvar for å legge til rette for gode framtidsrettede løsninger. Dette gjelder både i nye anlegg og oppgradering av eksisterende. Det er trolig i denne delen av organisasjonen vi har de største største utfordringene framover både mht kompetansebygging og bevisstgjøring. Funksjonshemmedes råd har gjennom hele pilotperioden deltatt i prosjektet gjennom prosjektgruppen, på pilotkommunesamlinger, kurs og andre arrangement. Prosjektleder har ved flere anledninger vært i rådet og orientert om arbeidet. Eldrerådet har også vist interesse for temaet og deltatt på flere seminarer der universell utforming har stått på dagsorden. Funksjonshemmedes råd og eldrerådet har også vært involvert i referansegrupper og kommet med innspill til konkrete planprosesser som et ledd i å sikre gode universelle løsninger. Rådene har også vært sterkt involvert i prosjektet ny videregående skole, folkebibliotek og park og har sett svært positivt på dette. Prosjektet har vært en viktig læringsarena også for rådets medlemmer. Rådet påpeker imidlertid at de må fortsette sin kompetansebygging, slik at de etter hvert blir en reell bidragsyter når konkrete løsninger skal diskuteres. I løpet av pilotperioden har det nå blitt lovpålagt å ha råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven sier klart at det er kommunestyret som vedtar mandat for, og sammensetning av rådet. Rådet er nå et folkevalgt organ, med de samme rettigheter og plikter som andre tilsvarende råd. I Kongsvinger ble vedtekter for Funksjonshemmedes råd vedtatt i kommunestyret i august Der ble det vedtatt at Rådet har møte- og talerett i alle kommunale utvalg, men det gjenstår enda noe før de kommer skikkelig på banen. Manglende tilrettelegging av sekretariatsfunksjonen har vanskeliggjort Rådets arbeid, og er noe av forklaringen. Samarbeidet med rådet bør videreutvikles slik at de blir mer enn en høringsinstans. Det er viktig å trekke inn brukersiden i en tidlig fase for å sikre reell brukermedvirkning. Et godt eksempel på dette er prosessen rundt utbygging av Kongssenteret, der utbygger trakk inn rådet nærmest fra dag en. Forankring på brukersiden I videreføringen av arbeidet må det utarbeides gode rutiner som sikrer en reell medvirkning av rådet. 6

7 Økt fokus også på regionalt nivå I starten av pilotperioden savnet pilotkommunene i Hedmark engasjementet fra det regionale leddet. Kongsvinger og Eidskog kommune tok derfor initiativ til et samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen og fylkets råd for funksjonshemmede. Det ble etablert ei samarbeidsgruppe med de ulike partene. Hensikten var å sette universell utforming på dagsorden, avklare forventninger til hverandre og se om det var aktuelle prosjekter som kan kjøres på tvers av kommunene og i samarbeid med fylkesnivået. Det ble definert følgende konkrete samarbeidsprosjekter: Kompetanseheving Museer for alle tilgjengelighet til museer. Tilgjengelighet til offentlige transportmidler Kompetanseheving er satt på dagsorden, de to øvrige prosjektene igangsatt, men ikke fullført enda. Det viktigste resultatet er allikevel at det regionale leddet har tatt tak i temaet universell utforming, og at dette bl.a har resultert i at Hedmark sammen med Oppland har meldt sin interesse som pilotfylke for universell utforming fra neste år av. 4. Fysiske resultater Tross kommunens begrensede økonomi, har det i pilotperioden kommet noen eksempler på fysiske løsninger som illustrerer hva vi mener med universell utforming. I den nye videregående skolen, biblioteket og parken, Marikollen barnehage, Hebertunet bofelleskap, Holt bofelleskap, uteområdet ved Langeland skole, Møllebrua, kommunenes nye Webside er prosjekter der universell utforming har vært med som en viktig premiss. Temaet er også forankret i flere konkrete planer som snart skal settes ut i livet. Dette gjelder Politihøgskolen på Sæter, utbygging av Jernbanegata, utbygging av Kongssenteret og nytt NAV-kontor. Erfaringene fra samarbeidsprosjektet om den nye videregående skolen, biblioteket og parken viser mange gode grep mht universell utforming. Prosjektet er samtidig et eksempel på at det er lett å feile på de små detaljer dersom det ikke er tett oppfølging av temaet under hele prosjekterings- og byggefasen. Noen av feilene blir rettet opp før ferdigstillelse. Erfaringene fra dette prosjektet viser også at det i en totalentreprise er helt nødvendig å ha en definert standard for hvordan man skal sikre universell utforming. Prosjektet ble startet opp i 2004, og universell utforming ble da sikret ved at det i konkurranseprogram og føringsdokumenter sto at universell utforming skal legges til grunn. Dette viste seg å ikke være godt nok for å få inkludert ønskede universelle løsninger. Nivået må spesifiseres og konkretiseres. Med bakgrunn i dette er det blant annet laget en egen kravspesifikasjon for universell utforming for bygging av Politihøyskolens anlegg på Sæter. Det er også kjørt en eget UU-møte for de prosjekterende, byggeledere og anleggsledere i dette prosjektet. I tillegg til de store prosjektene er det viktig å ha noen små-synlige-suksesser straks. Ombygging av inngangspartiet til Holthallen, teleslynge på servicetorget, automatiske døråpnere i svømmehallen, belysning av en bussholdeplass i Utsiktsveien og trinnfri adkomst til Vinger kirke er eksempler på mindre tiltak som er gjennomført som bidrar til å gjøre hverdagen enklere for alle. Kommunen har også i løpet av pilotperioden kartlagt tilgjengeligheten til alle kommunale publikumsbygg som grunnlag for å sette opp en utbedringsplan. Dette vil bli integrert i vedlikeholdsplanen som Kongsvinger kommunale foretak utarbeider.

8 5. Økonomiske ressurser Gjennom hele pilotperioden har kommunen mottatt stimuleringsmidler fra Miljøverndepartementet til gjennomføring av prosjektet, til sammen kr. Prosjektledelsen har vært finansiert over ordinært lønnsbudsjettet og ikke belastet pilotprosjektet. Dette har gjort det mulig å prioritere tiltak rettet mot kompetansebygging og holdningsendring, kartleggingsarbeid og utarbeidelse av verktøy og veiledere. Stimuleringspotten fra Miljøverndepartementet har vært avgjørende for å drive denne delen av pilotarbeidet. Tilsagn Forbrukt Stimuleringsmidler fra MD Kurs/seminarer/pilotsamlinger Videreutdanning Kartleggingsarbeid Veiledere/verktøy Profilering av kommunens UU-arbeid Overføres til I tillegg har kommunen vært aktiv søker på ulike tilskuddsordninger knyttet til universell utforming noe som har resultert i flere positive tilsagn. Prosjekt Tilrettelegging av bussholdeplass og uteområde ved Langeland skole (BRA-midler) Tilrettelegging adkomst til ny videregående skole og bibliotek fra to sentrale bussholdeplasser (BRA-midler) Tildelt ramme Tilrettelegging adkomst svømmehallen (BRA-midler) Belysning holdeplass Lia (BRA-midler) Bidrag til strandpromenaden (DN-midler) Bidrag formingsveileder (BRA-midler) Teleslynge servicetorget (Husbanken) Kompetansetilskudd (Husbanken) Etablering av belysning på strandpromenaden (fylkeskommunale vassdragsmidler) SUM

9 6. Veien videre for Kongsvinger Pilotprosjektet har utvilsomt gitt fagområdet et løft. Utfordringen framover blir å videreføre arbeidet på en slik måte at vi fortsetter læringskurven og får omsatt dette i gode fysiske løsninger. Ny plan- og bygningslov og ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov forutsetter at kommunen fortsetter sitt kompetanseløft. Selv om vi har oppnådd mye i løpet av pilotperioden vil det nye lovverket utfordre oss videre, og det er viktig at kommunen har en bevisst strategi for arbeidet framover. Intensjonen vår har vært at dette skal være en naturlig del i de ordinære arbeidsoppgavene og at enhetene skal ta det nødvendige ansvaret som ligger innenfor sine respektive fagområder. Tilbakemeldingen fra de ulike enhetene samt fra Funksjonshemmedes råd er imidlertid at det er for tidlig å fase ut prosjektet. I tillegg til kompetansebygging er det viktig å videreutvikle det tverrfaglig samarbeidet og medvirkning fra rådene våre. Nettverksgruppa for universell vil derfor bli videreført. Det er også et unisont signal om at det fremdeles er behov for en koordinator som kan holde i trådene og være en inspirator og pådriver for de ulike enhetene. Koordinatorrollen føres derfor videre. Forutsetningen er imidlertid at de ulike enhetene skal ta et større ansvar for kompetanseheving og bevisstgjøring innenfor eget fagområde. Funksjonshemmedes råd vil fortsatt bli representert i UU-gruppa, og eldrerådets deltakelse bør vurderes. De har til nå ikke vært med. Målet er å utvikle nettverksgruppa til et fora der man får gjensidig oversikt over aktuelle prosjekter og prosesser og kan diskutere konkrete løsninger. UU-gruppa bør være et godt utgangspunkt for å styrke det tverrfarlige arbeidet og videreutvikle samarbeidet med rådene. I det videre arbeidet er det i tillegg til kompetansebygging og økt tverrfaglig samarbeid viktig å sette fokus på: Definere en universell standard for bygg og uteområder i Kongsvinger som kan brukes overfor arkitekter og entreprenører. Hvordan ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Hvordan gjennomføre prosesser som sikrer universell utforming i alle faser fra plan til gjennomføring Hvordan påvirke private utbyggere til å integrere universell utforming i sine prosjekt? Ressurskommune er også diskutert. Ut fra vår ressurssituasjonen er vi tilbakeholdne med å ta på oss en rolle som ressurskommune fra Vi mener det for oss vil være en riktigere prioritering å bruke de knappe ressursene som er tilegnet universell utforming innad og mot våre samarbeidspartnere. Det er fortsatt en veg å gå her, og at det pr i dag er riktig bruk av kreftene sett i lys av andre samfunnsoppgaver som kommunen også skal håndtere. 9

10 Vedlegg 1 Resultater i pilotperioden Kommunens prosjektplan har vært bygd opp rundt følgende syv hovedmål: 1. Skape oppmerksomhet og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. 2. Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. 3. Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk. 4. Videreutvikle målrettet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper. 5. Bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift. 6. Være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming. 7. Gi innspill til og være dialogpartner i det nasjonale arbeidet for universell utforming. I dette vedlegget gis en kort beskrivelse av hva som er gjort knyttet til de ulike hovedmålene. Hovedmål 1: Skape oppmerksomhet og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen - på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Kommuneplanen Universell utforming er forankret i kommuneplanen som for tiden ligger ute til høring. Planverket for øvrig Universell utforming er forankret i kommunedelplan for sentrum som ble vedtatt august 2007, og i større og mindre reguleringsplaner. Gjennom planbestemmelsene kreves det at det skal dokumenteres hvordan universell utforming er ivaretatt - uavhengig av plannivå. Koordineringsruppe etablert Koordineringsgruppe etablert på tvers av enhetene med egen koordinatorer på de respektive enhetene. Oppstartsseminar med fokus på UU i samarbeidsprosjektet Desember 2005 ble det arrangert oppstartsseminar knyttet til universell utforming med fokus på samarbeidsprosjektet ny videregående skole, bibliotek og park. Innlegg fra Deltasenteret. Politisk deltakelse, administrasjonen, Eidskog kommune, fylkeskommunen, rådet for funksjonshemmede. Politisk og administrativ deltakelse. Egen temadag om universell utforming Mars 2007 arrangerte vi egen temadag om universell utforming sammen med Eidskog. Målgruppen var politikere, kommunene i Glåmdalsregionen, kommunale råd, arkitekter, landskapsarkitekter, byggenæringen, entreprenører, boligbyggelag, husleverandører og det regionale leddet. Fokus bevisstgjøring og kompetanseheving. 120 deltakere fikk gjennom forberedte innlegg en innføring i begrepet før de fikk prøve seg på en opplevelsesekspedisjon ute i Kongsvinger sentrum. Kurs for nyansatte Informasjon om universell utforming er gitt på de regelmessige kursene som holdes for organisasjonens nyansatte. Eget infoskriv Kortfattet infoskriv som informerer om prosjektet er distribuert til politikere og organisasjonen. 10

11 Egen nettside om universell utforming. Kommunens hjemmeside om universell utforming er brukt som kanal for å spre relevant informasjon om universell utforming, i tillegg til at prosjektleder har informert direkte til ulike enheter når relevant fagstoff dukker opp, inkludert kurs og seminarer. Politikeropplæring Universell utforming ble gitt som en del av politikeropplæringen av det nye planutvalget høsten Bevisstgjøring i barnehage I en av de kommunale barnehagene har de satt i gang en bevisstgjøringsprosess rundt temaet knyttet til det de kan gjøre innenfor dagens knappe budsjettrammer. Tilgjengelighet, møblering, lysforhold, o.l Hovedmål 2: Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. Deltakelse i samarbeidsgruppe med regionale aktører Kongsvinger har deltatt i ei samarbeidsgruppe med fylkesmannen, fylkeskommunen og det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede. Gruppa skulle sette universell utforming på dagsorden, avklare forventninger til hverandre og se om det var aktuelle prosjekter som kan kjøres på tvers av kommunene og i samarbeid med fylkesnivået. Universell utforming av offentlige transportmidler Ordførerne i Kongsvinger og Eidskog kommune har tatt initiativ overfor Hedmark fylkeskommune og Hedmark trafikk for å få de til å ta ansvar for et prosjekt knyttet til universell utforming og offentlig kommunikasjon. Prosjektet er etablert men ikke fullført. Tilgjengelige museer Kongsvinger har sammen med Eidskog tatt initiativ til et felles prosjekt med museene i Solør-Odal og fylkeskommunen med tanke på å sikre tilgjengelighet til museene. Det er gjennomført en kartlegging av tilgjengelighet til museene i Kongsvinger og Eidskog. Prosjektet bør videreføres. Seminar for byggenæringen på Høgskolen i Gjøvik Kongsvinger arrangerte sammen med de andre pilotkommunene i Innlandet et eget seminar for byggebransjen på Høgskolen i Gjøvik våren Representanter fra forvaltningsenheten, ergoterapi, rådet for funksjonshemmede samt representanter fra lokale arkitekter og husleverandører deltok. Temadagen mars 2007 Representanter fra lokale arkitekter, entreprenører, boligbyggelag, boligleverandører samt nabokommuner deltok på temadagen vi arrangerte sammen med Eidskog. Bevisstgjøring av barn og unge I juni 2007 arrangerte Kongsvinger kommune sammen med Husbanken et Roadshow der det ble satt spesiell fokus på bevisstgjøring blant barn og unge. Universell utforming og kommunal byggeskikkspris Universell utforming er innarbeidet i statuttene for kommunens byggeskikkspris Kompetansebygging hos lokale fagfolk Informasjon om kurs og seminarer er videreformidlet til lokale arkitekter og landskapsarkitekter. Kommunen har også bidratt økonomisk til at en lokal arkitekt har tatt 10-studiepoeng etterutdanning ved NTNU/UMB, mot at prosjektoppgaven kom oss til nytte. Kartlegging av tilgjengelige helseinstitusjoner Rådet for funksjonshemmede har kartlagt tilgjengeligheten til en rekke helseinstitusjoner i byen. Dette arbeidet følges nå opp ved at rådet kontakter de ulike gårdeierne for å initiere utbedring av tiltak. Tursti Vestbredden på Austmarka Kongsvinger kommune har gjennom dialog med Austmarka utvikling bidratt til at de har fått tilskuddsmidler til å utvikle en tilgjengelig tursti langs med Åa gjennom Austmarka sentrum. 11

12 Hovedmål 3: Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk. Ny videregående skole, bibliotek og park Hensynet til universell utforming har vært et sentralt tema i prosjektet ny videregående skole, folke og skolebibliotek og park. Utbedringer Marikollen skole Marikollen ble kartlagt særskilt som en test på slik kartlegging. Erfaringer fra kartleggingen formidlet til arkitekter, skolen, entreprenør, rådet for funksjonshemmede og nabokommunen Eidskog. Noen utbedringer er iverksatt. Holttunet bofellesskap og Hebertunet Universell utforming har vært fokusert ved bygging av nye kommunale boliger knyttet til omsorgsenheten. Møllebrua Den nye gangbrua (Møllebrua) som sikrer god tilgjengelighet langs strandpromenaden midt i sentrum ble åpnet i juni. Fokus på materialbruk, dekke, ledelinjer, tverrfall og belysning. Marikollen barnehage Marikollen barnehage åpnet i Prosjekteringen var kommet relativt langt da vi ble pilotkommune, men kommunen valgte allikevel å gjøre noen grep for å gjøre barnehagen mer tilrettelagt. Erfaringene de første driftstårene viser at barnehagen fungerer godt, og er et synlig bevis på at det kan lønne seg å revurdere planer før spaden settes i jorda. Utvidelse av Politihøgskolen på Sæter Det er utarbeidet en egen kravspesifikasjon knyttet til universell utforming av Sæter som ligger til grunn for anbudsinnhentingen. Kjørt egen prosess med entreprenøren i en tidlig fase. Utvidelse av Kongssenteret Sektor Eiendom har som eier av Kongssenteret i en tidlig fase involvert rådet for funksjonshemmede både for å få innspill på dagens senter og tanker rundt hva som må ivaretas i forbindelse med utvidelsen. Kartlegging av kommunale publikumsbygg 8 skoler, 6 barnehager, 5 institusjoner(sykehjem) og rådhus/rådhusteatret er kartlagt mht universell utforming. Skal danne grunnlag for en prioriteringsplan som vil bli en integrert del av vedlikeholdsplanene framover. Tinghuset Det nyåpnede tinghuset er evaluert mht universell utforming sammen med gårdeier. Heis i boligblokker Kommunen har deltatt i et samarbeidsprosjekt med Kongsvinger og omegn boligbyggelag for å jobbe for etablering av heis i eldre borettslag Kartlegging av tilgjengeligheten i sentrum Rådet for funksjonshemmede har gjennomført en kartlegging av tilgjengeligheten i sentrum. Foreligger som egen rapport. Ulike tiltak følges nå opp ved utbedring av konkrete prosjekt i sentrum. Universell utforming i regulering- og byggesak Kommunen har deltatt i interkommunalt samarbeid knyttet til å etablere verktøy knyttet til reguleringsplanarbeid og byggesaksbehandling. Formingsveileder for gater og plasser Universell utforming er en sentral del av formingsveileder for gater og plasser i sentrum som ble vedtatt i mai Funksjonshemmedes råd, eldrerådet og blindeforbundet har deltatt i referansegruppe. NAV Kommunen har deltatt i diskusjoner knyttet til utforming av det nye NAVkontoret på Kongsvinger. Jernbanegata Detaljprosjektering for ombygging av gata igangsatt. Rådet for funksjonshemmede og eldres råd er med i referansegruppa. Store utfordringer knyttet til nivåforskjeller mellom bygg og gata. Anleggstart IKT/WEB Hatt opplæring av alle webredaktører på skolene, på GIVAS og for fagforbundet 12

13 hvor det er informert om universell utforming på web. Spesielt ble det lagt vekt på retningslinjer i WAI og tilgjengelighet for funksjonshemmede og svaksynte. IKT- systemet er tilrettelagt for svaksynte i kommunen ved bruk av Magnifier. I rammeavtalen etter et anbud på utstyr, programvare og konsulenter ble det lagt vekt på tilgjengelighet, universell utforming og støtte for åpen kildekode og åpne standarder. Dette ser ut til å ha gitt resultater. Det er jobbet med å tilrettelegge arbeidsmiljøet på IT-siden for de som er svaksynte i kommunen. Presisert som ønsket funksjonalitet i kommende versjoner. Universell utorming har vært en viktig premiss i utvikling av kommunens nye hjemmeside som ble lansert sommeren Hovedmål 4: Videreutvikle målrettet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper. Rådet er blitt løpende holdt orientert om pilotsatsingen, og har vært representert i koordineringsgruppa. Medlemmer fra rådet har deltatt på alle samlingene for pilotkommunene. Rådets medlemmer har deltatt på interne og eksterne kurs knyttet til temaet. Egen sak om vedtekter for rådet er politisk behandlet. Vedtektene gir blant annet møte- og talerett i alle komiteer og utvalg inkl kommunestyret. Ett medlem av rådet har deltatt i Deltasenterets arbeid med Gode råd er ikke dyre et hefte om erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom kommunale råd og kommuneorganisasjonen. Rådet har deltatt med representanter i referansegrupper knyttet til formingsveileder, og prosjektet ny sentrum videregående skole, folkebibliotek og park. Rådet har sendt ut to henvendelser til brukerorganisasjonene med tanke på å etablere en bedre kontakt. Det ble også der gitt en orientering om pilotarbeidet. Rådet har foretatt en kartlegging av tilgjengeligheten i sentrum og til viktige helseinstitusjoner Hovedmål 5: Bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift. Deltakelse på studier og seminarer Kompetanseheving av kommunens ansatte har vært en prioritert oppgave hele perioden. En ansatt ved byggesak har tatt et 10- studiepoengs fordypningskurs om universell utforming og bygg ved NTNU og UMB, mens en landskapsarkitekt i høst har startet på et tilsvarende studie angående uteområder. Byggesaksbehandler og anleggsgartner har tatt et 10-studiepoengs kurs om UU på Høgskolen i Gjøvik. Det er ellers lagt vekt på tverrfaglig deltakelse fra kommunen på både eksterne og interne kurs om universell utforming. Ulike kurs knyttet til IKT, byggesak, uteområder, ledelinjer, bruk av rådsrepresentanter, kurs i regi av det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede, seminar i regi av Oppland og Hedmark fylkeskommune, Seminar om universell utforming i boligbygging for å nevne noen. Kommunen har vært representert på alle pilotsamlingene med hhv 2 i Trondheim, 4 i Kristiansand, 2 på Stord, 3 i Tromsø og 4 i Ullensaker. Det ble våren 2007 gjennomført studietur til Porsgrunn for å se nærmere på ledelinjer med repr fra byggesak, regulering, rådet og samfunnsstaben. En representant fra kommunalteknikk har deltatt på studietur til Drammen sammen med Eidskog kommune for å se på tilrettelegging ved bussholdeplasser. 13

14 Har gitt tilbud til lokale arkitekter om å dekke kurs ved arkitekthøgskolen ang UU. En deltok på vår regning. Hovedmål 6: Være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming. Erfaringsutveksling med andre kommuner Kongsvinger kommune har i løpet av hele pilotperioden stilt opp på seminarer og i andre fora for å orientere om pilotarbeidet. Bl.a seminaret Ta høyden for Bredden i Asker, høstkonferansene til det fylkeskommunale rådet for funksjonshemmede, besøk hos Stange, Hamar, Eidsberg, årssamling for FFO i Hedmark. Regionalt nettverk Eidskog og Kongsvinger har tatt initiativ overfor de øvrige 5 kommunene i regionen med tanke på å etablere et UU-nettverk. Relativ liten respons. Bør følges opp. Nabokommunene ble også invitert til temadagen som ble arrangert sammen med Eidskog Nettverksgruppe byggesak Prosjektleder har gitt informasjon om pilotarbeidet i regionens nettverksgruppe på byggesak Temabilag Dagbladet Har bidratt med innlegg om kommunens satsig i et eget temabilag til Dagbladet 2. juli 2007 om universell utforming. Utformet av Gazelle. Husbankens roadshow Har bidratt med innlegg på Husbankens erfaringskonferanse om Roadshow der også andre kommuner enn pilotkommunene var tilstede. Seminar for byggenæringen Kongsvinger var en av arrangørene på Seminar for byggesnæringen på Høgskolen i Gjøvik i mars Seminar i regi av det regionale leddet Prosjektleder delte sine erfaringer med kommuner som var tilstede på en felles konferanse i regi av Oppland og Hedmark fylkeskommune/fylkesmann i oktober Hovedmål 7: Gi innspill til og være dialogpartner i det nasjonale arbeidet for universell utforming. Representant fra rådet har deltatt i Deltasenterets arbeid med Gode råd er ikke dyre et hefte om erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom kommunale råd og kommuneorganisasjonen. Prosjektleder har deltatt i programkomiteen for pilotkommunesamling i Tromsø Kommunen har bidratt til Husbankens arbeid med Roadshow En repr fra byggesak har vært med i Deltasenterets prosjekt Elektroniske rullestoler og universell utforming En representant fra kommunalteknikk har sittet i referansegruppa til det nasjonale arbeidet med universell utforming knyttet til drift og vedlikehold. Prosjektleder har sittet i redaksjonskomiteen for den nasjonale bautaen som skal dokumenterer hele pilotarbeidet. Kommunen har avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny rikspolitiske retningslinje for UU Bidratt med innspill til et prosjekt i regi av NIBR som omhandler funksjonshemmedes medvirkning i byggeprosesser. 14

15 VEDLEGG 2 Beskrivelse av noen av prosjektene som er gjennomført i pilotperioden

16 Temadag om UU - Bevisstgjøring av fagfolk og politikere Arrangør: Kongsvinger og Eidskog kommune Deltakere: 120 stykker Målgrupper: Politikere, administrasjonen, kommunale råd for funksjonshemmede, arkitekter, landskapsarkitekter, byggnæringen, entreprenører, boligbyggelag, husleverandører, fylkesmannen, fylkeskommunen, fylkeskommunalt råd. Intensjon: Øke bevisstgjøringen rundt temaet universell utforming blant fagfolk og politikere Opplegg: Samlet tidsramme Fire forberedte innlegg med innspill fra: - Norges Handikapforbund, ved Tove Heggen Munk - Det politiske ståsted, ved ordfører i Randaberg - Erfaring fra Kristiansand kommune - Statens bygningstekniske etat, ved Åse R. Norang + 2 timers opplevelsesekspedisjon i Kongsvinger sentrum Erfaringer: Positivt med den miks av foredragsholdere som vi hadde God effekt av opplevelsesekspedisjonen- føle på kroppen Inviter med ungdomsrådet de som deltok var veldig fornøyde Viktig å sikre politisk deltakelse fra kommunen Viktig å følge opp invitasjonen med telefon/mail for å sikre god deltakelse Benyttet anledningen til å dele ut diverse informasjonsmateriell som vi hadde fått fra Deltasenteret. Viktig å huske på mikrofon til foredragsholderne Tok en symbolsk sum på 200 kr for å dekke noe av utgiftene, inkl lunsjen. Veldig positivt at ergoterapeutene i kommunen deltok under forberedelsene og gjennomføringen av dagen

17 Bevisstgjøring av neste generasjon Kommunen arrangerte egen temadag på en av barneskolene Undervisning om temaet universell utforming. 2-3 timer pr klasse Gjennomførte et rebusløp på elevrådets dag der grupper på 6-10 elever fikk testet sin egen skole både bygget og uteområdene Lagde en rute der elevene skulle forsøke seg med en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Testet tyngden på dører, høyde på terskler, gangveger, trange ganger, toaletter, heiser, trapper, adkomstveg, lekeplasser. Behov for utstyr: Rullestoler, briller, mobilitetstokker, krykker, fiskevekt, tommestokk, penn og papir. Og engangskamera for å dokumentere. Resultatet: Enkel å gjennomføre stor læringseffekt Og, nå er deler av skoleplassen asfaltert, ledelinjer etablert, bussholdeplassen gitt en mer universell utforming og kaotiske parkeringsforhold ryddet opp i.

18 Universell utforming forankret i kommuneplan Kommuneplanen er nå ute på høring, og skal etter planen vedtas etter jul. I samfunnsdelen er universell utforming tydeliggjort som strategi knyttet til flere av kommuneplanens satsingsområder. Dette gjelder spesielt i forhold til kommunikasjon, bymiljø og boligpolitikk. I utkast til arealdel er universell utforming forankret gjennom tydelige bestemmelser og retningslinjer knyttet til boliger, uteområder, krav til publikumsbygg etc. Kommuneplanen vil forankre universell utforming som en overordnet strategi i kommunen, og vil gi oss et godt utgangspunkt for videre arbeid.

19 Universell utforming ivaretatt i kommunedelplan for Kongsvinger sentrum Kommunedelplan for Kongsvinger sentrum vedtatt august 2007 Universell utforming lagt inn som prinsipp knyttet til de fysiske omgivelsene egen bestemmelse Krav til andel boliger som skal være universelt utformet. I kjernen der vi vet at det blir bygd leilighetsbygg med heis krav til 100%. I andre deler av sentrumsområdet 50%. Krav om at det skal redegjøres for hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt.

20 Prinsipper for universell utforming en sentral del vedtatt formingsveileder Formingsveileder for gater og plasser i Kongsvinger sentrum vedtatt i mai 2008 Veilederen legger rammer for utforming av det offentlige rom i Kongsvinger sentrum. Standard og prinsipper for universelle løsninger nedfelles i veilederen. Blindeforbundet, handikapforbundet og eldrerådet har vært en del av referansegruppa Har fått et verktøy vi kan bruke i de konkrete prosjektene kommunen skal gjennomføre, og i dialogen med private aktører.

21 Tilrettelegging ved Langeland skole Tiltaket med å etablere en bedre bussholdeplass ved En av barneskolene i Kongsvinger inngår i et større prosjekt med å legge forholdene bedre til rette ved skolen. Tidligere var det ingen form for leding fra bussholdeplassen inn mot skolebygget, og barna kom ofte i konflikt med både parkerte og kjørende biler. For synshemmede og bevegelseshemmede barn var dette spesielt ille. Det var derfor ønske om å gjennomføre tiltak for å bedre tilgjengeligheten fra bussholdeplassen inn mot skolebygget. Tiltak: Dagens parkeringsplass ble stengt kun åpen for barn med spesielle behov og for varelevering. Det ble etablert en ny parkeringsplass for ansatte og en ny plass for henting/levering av unger. Ved bussholdeplassen ble det etablert et eget gjerde som vil fungere som ledelinje ut av bussholdeplassen. Etablert ledelinje fra bussholdeplassen til mot hovedinngangen

22 Marikollen barnehage, Kongsvinger Åpnet i 2007 Prosjekteringen var kommet ganske langt da Kongsvinger ble pilotkommune Kommunen valgte allikevel å gå inn i planene på nytt og gjorde grep for å sikre en mer universell utforming Resultat: Barnehagen fungerer godt mht: Gode adkomster inn til bygget Interne forbindelser Akustikken Tilgjengelig uteområde Bruk av kontraster HC-toalett Erfaringen: Det er aldri for sent å revurdere planer!

23 Web2 Ny hjemmeside for Kongsvinger kommune Brukergrupper og brukertesting Eldres råd Representativt utvalg av befolkningen Senere også UU spesialist i forhold til blinde/ svaksynte/ funksjonshemmede Relativt god kompetanse in-house WAI (Web Accessibility Initiative) Proritert innhold og oversiktlig navigering Fjernet mye av fagterminologien (vha. LOS) og tonet ned intern organisering av kommunen Talesyntese Dristig utfordring: Video, multimedia og kart skal også universelt utformes.

24 Utvidelse av politihøgskolen på Sæter Universell utforming har vært en del av forprosjektet. Utarbeidet egen kravspesifikasjon om universell som grunnlag for anbudsinnhenting. Kjørt eget informasjonsmøte om universell utforming med arkitekt, prosjekteringsansvarlig, byggeledelsen og anleggsledere Universell utforming inn som fast trema på entreprenørmøter og prosjketeringsmøter

25 Kartlagt tilgjengeligheten til helsetjenester Rådet for funksjonshemmede har kartlagt tilgjengeligheten til viktige helseinstitusjoner i byen Resultatet oppsummert i en rapport Skal følges opp med forslag til tiltak ved at rådet utfordrer gårdeierne

26 Kartlagt alle kommunale bygg mht universell utforming Gjennomført en kartlegging av alle kommunale bygg som grunnlag for å sette opp en handlingsplan Burde brukt egne folk, men pga kapasitetsproblemer ble det leid inn en konsulent. Mister noe av læringseffekten. Ser at problemstillinger mht syn kunne vært bedre dekket Resultatet av kartleggingen formidles tilbake til de ulike enhetene.

27 Kort infoskriv til kommunestyret for å informere om status i UU-arbeidet Eget infoskriv utarbeidet for å informere kommunestyret om status i arbeidet med universell utforming Kortfattet tekst - Stikkordmessig og kulepunkter Også brukt i forhold til administrasjonen Enkel å ajourholde.

28 Bevisstgjøring knyttet til boligbygging Felles arrangement mellom pilotkommunene og fylkeskommunene i Oppland og Hedmark Fokus: Hvordan kan vi oppnå flere universelt utformede boliger og uteområder? Målsetting: Skape bevissthet om at universell utforming av boliger er nyskapende, funksjonelt og lønnsomt. Målgruppe: byggenæringen og alle som er oppatt av boligutvikling.

29 Kartlagt tilgjengeligheten i sentrum Funksjonshemmedes råd har kartlagt tilgjengeligheten i sentrum Resultatet oppsummert i en rapport Ulike tiltak vil bli fulgt opp ved utbedring av konkrete prosjekt i sentrum

30 Universell utforming i samarbeidsprosjektet Sentrum videregående skole, folkebibliotek og park, Kongsvinger Bygging av ny videregående skole, bibliotek og park er et samarbeidsprosjekt mellom Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune. Prosjektet har vært gjennom to ulike arkitektkonkurranser, en samspillfase mellom byggherre og prosjekteringsgruppa til totalentreprenøren samt byggefasen. Universell utforming har vært sterkt vektlagt fra starten av. I byggeprogrammet som lå til grunn for konkurransene ble det stilt krav om universell utforming, men nivået ble ikke definert. Dette har skapt store utfordringer med tanke på å bli enige om hvilke løsninger man skal velge. Rådet for funksjonshemmede fra både fylket og kommunen ble involvert fra dag èn. Byggherrene er veldig godt fornøyd med jobben rådet for funksjonshemmede utfører, men i et så stort og komplekst prosjekt blir rådets jobb nesten uoverkommelig. Kongsvinger kommune opprettet derfor et samarbeid med Deltasenteret. Deltasenteret kom inn i samspillfasen hvor de hjalp prosjektledelsen og rådet for funksjonshemmede med å stille de riktige spørsmålene. De bisto også med å finne fram i jungelen av veiledere. Byggefasen går mot slutten. Biblioteket åpnes for publikum 5. januar 2009 og skolen skal være i full drift fra januar Deltasenteret har ikke vært involvert i selve byggefasen, men en særgruppe innenfor universell utforming har bistått de prosjekterende så godt som mulig. Gruppa har bestått av representanter med ulik bakgrunn: prosjektleder, ergoterapeut, byggesaksbehandler, reguleringsarkitekt (ansvar park), representant fra skole og bibliotek, rullestolbruker som også representerer fylkesrådet for funksjonshemmede, synshemmet, representant fra det kommunale rådet for funksjonshemmede og eldre, samt en representant i fra hjelpemiddelsentralen. Resultatet av samarbeidet har vært bra. Det har vært en utfordring å få samlet en så stor gruppe på kort varsel og å få gruppa til å enes om løsninger. Mot slutten av byggefasen ble ikke gruppen samlet. Diskusjonene ble fortatt via e- post. Beslutningene skulle fattes raskt, og en slik saksgang var derfor avgjørende for å rekke å ta stilling til alt i tide. Side 1 av 3

31 I begynnelsen av november 2008 skal det gjennomføres ferdigbefaring, meg egne befaringer for å kvalitetssikre de universell løsningene. Det gjenstår å se om alle løsningene har blitt gjennomført, og hva som eventuelt må tas i etterkant. Følgende løsninger har kommet på plass i løpet av samspill- og byggefasen: bedre plassering av og etablering av flere hc-toalett flere og større heiser riktig stigningsforhold på viktige kommunikasjonsveger i parken flere hc-parkeringer døråpnere i viktige kommunikasjonslinjer inne i bygget varselfelt i trapper i uteanlegget og markering av trappenese både ute og inne. brannvarsling for døve teleslynger sansehage tilgjengelig vannrenne. Markering av trappenes samt varselfelt Gangsone avgrenses av smågatestein Gangveger med granittkantstein Konklusjon Samarbeidsprosjektet har vært en læringsarena innenfor universell utforming. Da prosjektet startet opp, manglet både Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune klare krav for å sikre universell utforming i prosjektet. Som det står i Side 2 av 3

32 prosjektplanen har målsettingen vært å bruke dette som et pilotprosjekt for å sette standard og for å øke kompetansen i administrasjonen, fylkeskommunen, entreprenør og arkitekt / landskapsarkitekt, Eidskog kommune. Økt fokus på universell uforming har tvunget både kommunens administrasjon, Hedmark fylkeskommunes prosjektledelse, arkitekt, landskapsarkitekt og entreprenør til å tilegne seg mer informasjon og kunnskap på området. Kongsvinger kommune ser behovet for en egen standard for kommunens offentlige bygg som vi kan bruke overfor arkitekter og entreprenører. Kravene må være så spesifikke som mulig og de må være en del av byggeprogrammet. Det er bedre å få en pris på universelle løsninger tidlig i fasen enn å få alle tilleggene i løpet av prosessen. Alle som er involvert i byggeprosjektet må ha kunnskap om universell utforming. Det er ikke nok at man involverer rådet for funksjonshemmede. Det blir alt for sårbart og det blir fort en sovepute. Side 3 av 3