Årsrapport Foto: Gerardo Poblete, KS

Transkript

1 Foto: Gerardo Poblete, KS årsrapport 2014

2 FORORD Prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har siden starten i 2007 og frem til den fått med 242 kommuner som deltakere. Åtte av disse er ressurskommuner som startet med etikkarbeidet i 2007 eller før. Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller kick-off. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer. Mange deltakerkommuner har avsluttet prosjektene sine og har implementert etikkarbeidet i drift. Flere er midt i prosjektperioden. I noen kommuner har etikkarbeidet rent ut i sanden og dessverre ikke ført til varige endringer. Men de fleste kommunene har gjort seg viktige og gode erfaringer, samt ser nyttige resultater som gir bedre kvalitet på tjenestene. I denne årsrapporten, som er skrevet av prosjektledelsen i KS, vil dette presenteres nærmere. Vi beskriver og evaluerer også aktivitetene i prosjektet i Den handler om hvilke tiltak som er gjennomført, hvilke resultater som er oppnådd og hvilken lærdom vi skal ta med oss videre i prosjektet. Målet med rapporten er også å synliggjøre og dokumentere arbeidet som gjøres av prosjektledelsen i KS. visjon Gjennom prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving, stimuleres kommunene til å drive et systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet. stillingshjemler. Disse har bistått og veiledet deltakerkommunene i deres arbeid med å heve den etiske kompetansen. Samt fulgt opp det kommunene har forpliktet seg til gjennom deltakelse i prosjektet, som er å: 1) Etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) Igangsette en form for kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) Legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen, samt rapportere til prosjektledelsen i KS om status og resultater i årlige statusrapporter og i sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen Prosjektledelsen i KS i 2014 bestod av: Gry Caroline Aarnes, prosjektmedarbeider i 100 % Kristin Sørensen, prosjektmedarbeider i 40 % Leni Klakegg, prosjektmedarbeider i 20 % Hanne Norum Hollekim, prosjektmedarbeider i 20 % Gerhard Heilmann, prosjektmedarbeider i 20 % Christine N. Evensen, prosjektleder i 80 % Om prosjektledelsen i KS Prosjektledelsen i Samarbeid om etisk kompetanseheving, som jobber i KS, har i 2014 bestått av seks personer i tilsammen 2,8 Prosjektleder Samarbeid om etisk kompetanseheving

3 innholdsfortegnelse AKTIVITETER I 2014 s. 1 etikkonferanser s. 1 innlegg, forelesninger og stands/postere s. 2 oppstartskonferanse for pulje 7 s. 3 Etikkonferanse den 30.april s. 4 Lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs i deltakerkommunene s. 4 Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving s. 5 Etikkpåskenøtter 2014 s. 5 Etikkjulekalenderen 2014 s. 5 Etikkprisen 2014 s. 5 prosjektet nettside s. 5 prosjektets facebook-side s. 6 nyhetsbrev s. 6 SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØ s. 6 Stange, Bærum og Songdalen kommuner s. 6 Tom Eide s. 6 Senter for medisinsk etikk v/uio s. 6 fylkesmennene s. 7 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester s. 7 KS regionkontorer, prosjekter og andre fagpersoner i ks s. 7 Bli helsefagarbeider s. 8 Høgskoler s. 8 Gyldendal Akademisk s. 8 Northern Research Institute Tromsø AS (Norut) s. 8 EVALUERING AV ETIKK-KOMMUNER PÅ AGDER s. 8 ERFARINGER FRA DELTAKERKOMMUNENE s. 8 AVSLUTNING s. 11 OVERSIKT OVER INNLEVERTE PLANER OG RAPPORTER FRA DELTAKERKOMMUNER PR S. 13 FAKTA OM PROSJEKTET s. 14 VEDLEGG 1. oversikt over deltakerkommunene pr

4 Aktiviteter i 2014 Etikkonferanser og regionale kurs Prosjektet har arrangert to regionale og to nasjonale konferanser i løpet av 2014 for til sammen 418 deltakere fra 75 kommuner. Konferansene ble holdt i samarbeid med ulike fagmiljø. Konferansene var åpne for alle kommuner (også de kommuner som ikke er med i prosjektet). Prosjektet har også arrangert tre regionale kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon for deltakerkommunene i pulje 7 for tilsammen 147 deltakere fra 32 kommuner. Tema, sted og dato: Arrangert i samarbeid med: Antall deltakere og kommuner Etikk og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene : Regional konferanse for kommuner i Hordaland den 6.februar Oppstartskonferanse for deltakerkommuner i pulje 7 : Nasjonal konferanse for nye deltakerkommuner i prosjektet tatt opp våren 2014, den 29.april Systematisk etikkarbeid som verktøy i kvalitetsforbedringsarbeid og tjenesteinnovasjon : Nasjonal etikkonferanse for alle kommuner den 30.april Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon, tre regionale to-dagers kurs. Den sept, sept. og okt Etikkonferanse for kommuner i Finnmark, den 11. og 12.september Fylkesmannen i Hordaland og KS Hordaland Samarbeid om etisk kompetanseheving eneste arrangør Fagforbundet, NSF, YS v/delta og FO. Samarbeid om etisk kompetanseheving eneste arrangør Fylkesmannen i Finnmark og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark. (kommuner i kursiv var ikke med i prosjektet pr ): 150 deltakere fra 19 kommuner (Askøy, Bergen, Eidfjord, Etne, Fedje, Fitjar, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam herad, Kvinherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Odda, Osterøy, Tysnes, Ulvik, Øygarden). 150 deltakere fra 28 kommuner (Aremark, Frogn, bydel St.Hanshaugen (Oslo kommune), Andebu, Re, Svelvik, Tinn, Kragerø, Bykle, Eigersund, Time, Vaksdal, Osterøy, Lindås, Etne, Ulvik, Hareid, Rennebu, Røyrvik, Nesna, Meløy, Salangen, Bardu, Lavangen, Målselv, Berlevåg, Måsøy, Nesseby). 240 deltakere fra 46 kommuner (Aremark, Frogn, bydel St.Hanshaugen (Oslo kommune), Andebu, Re, Svelvik, Tinn, Kragerø, Bykle, Eigersund, Time, Vaksdal, Osterøy, Lindås, Etne, Ulvik, Hareid, Rennebu, Røyrvik, Nesna, Meløy, Salangen, Bardu, Lavangen, Målselv, Berlevåg, Måsøy, Nesseby, Asker, Bjugn, bydel Bjerke (Oslo kommune), Bærum, Eidsberg, Karmøy, Kristiansund, Krødsherad, Lillehammer, Modum, Nannestad, Nissedal, Nome, Rygge, Stange, Stavanger, Øygarden, Ål). 147 deltakere fra 32 kommuner (Kommuner i pulje 7 samt Bjerkrheim, Øygarden, bydel Bjerke, Rygge, Stjørdal og Trondheim) 28 deltakere fra 10 kommuner (Tana, Berlevåg, Loppa, Alta, Berlevåg, Kautokeino, Lebesby, Måsøy, Sør-Varanger, Måsøy) 1

5 Innlegg, forelesninger og stands/postere Prosjektledelsen i KS har også bidratt med innlegg på konferanser arrangert av andre, med forelesninger på ulike utdanningsinstitusjoner og stands/postere på arrangementer i løpet av Gjennom dette har vi nådd til sammen 1521 deltakere fra kommuner i hele landet. Vi ser på dette som en god måte å spre erfaringer og resultater fra deltakerkommunene i prosjektet, samt som en markedsførings- og rekrutteringsmulighet. Under følger en oversikt over dette (tabellen fortsetter på neste side): Tema og dato: Arrangert av: Antall deltakere: (kommuner i kursiv var ikke med i Etikkdag for YO-ledere, den 15. januar Nettverkssamling for etikkveiledere i Gjøvikregionen, den 23. januar Konferanse i regi Bli helsefag-arbeider for elever ved vg2, den 29. januar Etikk i møte med den andre, den 3. februar Konferanse i regi Bli helsefag-arbeider for elever ved vg2, den 4. februar Demensnettverk i Møre og Romsdal, den 5. februar Vil du bli helsefagarbeider-konferanse for Buskerud, den 5. februar 2014 Innlegg for Aktivitørenes landsforbund, den 10.mars Etikk og demens, undervisning for vernepleierstudenter den 18.mars Verdighetskafé, den 21 mars Samling for ordførere og rådmenn i Vestfold, den 25.mars «Fagdag før ferien, den 22. mai «Workshop utvikling av refleksjonsverktøy for NAV-ansatte for alvorlige hendelser knyttet til vold, trusler og sjikane, den 4. juni 2014, Yrkesorganisasjonen Delta USH Oppland Prosjekt Bli helsefagarbeider Utviklingssentert for sykehjem og hjemmetjenester i Nord-Trøndelag, Nasjonalt kompetansesenter for Demens og Helse Nord-Trøndelag Prosjekt Bli helsefagarbeider Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal Prosjektet «Bli helsefagarbeider» Aktivitørenes landsforbund Høgskolen i Telemark Global Dignity Norge og Søbakken sykehjem, Larvik kommune KS Buskerud, Telemark og Vestfold Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus NAV og KS prosjektet pr ): 15 deltakere ca. 30 deltakere 388 deltakere 50 deltakere) fra Snåsa, Inderøy, Leksvik,Stjørdal,Frosta,Levanger 200 deltakere 100 deltakere 70 deltakere 15 deltakere 30 deltakere 30 deltakere 40 deltakere fra Larvik, Lardal, Sandefjord, Stokke, Tjøme, Svelvik, Re, Andebu, Holmestrand, Horten, Sande, Tønsberg, Nøtterøy 200 deltakere 25 deltakere 2

6 Fortsettelse av tabell Innlegg, forelesninger og stands/postere: Tema og dato: Arrangert av: Antall deltakere: «Samling for helse og velferdsavdelingen Helse og velferdsavdelingen i KS 15 deltakere i KS og representanter fra KS Regionene, den 5.juni 2014 Workshop utarbeidelse av Stavanger kommune 16 deltakere refleksjonsverktøy for ungdom knyttet til forebygging av voldtekt, den 10.juni Konferanse i regi Bli helsefagarbeider Bli Helsefagarbeider 60 deltakere for rekrutteringspatruljer og arbeidsgiverrepresentanter, den 6.oktober 2014 Demensnettverk Oslo og Utviklingssenter for sykehjem og 30 deltakere Akershus, den 16.oktober 2014 hjemmetjenester i Akershus og Fylkesmannen i Oslo/Akershus Drama og etisk refleksjon - v/ sykepleierutdannelsen v/hinesna, den 21.oktober 2014 Høgskolen i Nesna 30 deltakere Etikkdag - nettverkssamling for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger for kommuner i Hedmark og Oppland, den 22.oktober 2014 Konferanse for tilskuddsmottakere prosjekter innen lindrende behandling, den 28.oktober 2014 Demensnettverk i Trøndelag, den 17.november 2014 Nettverkssamling for etikkveiledere i Bærum kommune og nabo-kommuner, den 19.november 2014 Os kommune Helsedirektoratet, Utviklingssenter for sykehjem i Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Vest-Agder Stjørdal, leksvik og Levanger kommuner Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus og Bærum kommune 64 deltakere (Hamar, Lillehammer, Ringsaker, Tynset, Elverum, Stange og Os) 60 deltakere 35 deltakere 20 deltakere Oppstartskonferanse for pulje 7 den 29.april deltakere var samlet til oppstartskonferanse for pulje 7 i prosjektet den 29.april. Konferansen markerte oppstarten for de 27 nye deltakerkommunene i prosjektet og skulle gi faglig påfyll og inspirasjon til hvordan komme i gang med etikkarbeidet i egen kommune. Det ble understreket hvor viktig det er å klargjøre fra starten hva man vil med etikksatsingen for å få den til å bli varig i organisasjonen. Ledelsesforankring ble trukket frem som særdeles sentralt. Kvaliteten på tjenestene kommer til syne i møtet med brukeren og å jobbe med etikk er å fremme god praksis. Å se etikkarbeidet i sammenheng med det kommunale planarbeidet er også viktig for å sikre langsiktighet. For å kunne dokumentere resultatene av etikkarbeidet er det avgjørende å kartlegge status ved oppstart, evaluere satsingen underveis og ved avslutning. Dette kan gjøres på mange ulike måter, og Senter for Medisinsk Etikk (SME) v/universitetet i Oslo ønsker å bidra med sin kompetanse og kunnskap til å hjelpe deltakerkommunene i pulje 7 med dette arbeidet. SME har utarbeidet ulike skjema som kan benyttes og veileder gjerne kommunene i dette arbeidet. Les mer om 3 oppstartskonferansen og last ned foiler her:

7 arbeid med etikk, kvalitetsforbedring og innovasjon. Her fikk deltakerne god mulighet til å høre om erfaring, resultater og få gode tips til videre etikkarbeid i egen kommune. Les mer om Etikkonferansen den 30. april her: Fra oppstartskonferansen for pulje 7 den 29.april Foto: C.N.Evensen, KS Etikkonferanse den 30. april 2014 Den 30.april arrangerte prosjektet en konferanse i samarbeid med NSF, FO, Fagforbundet og Delta, som alle er samarbeidspartnere i prosjektet. Temaet var hvordan etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid kan benyttes som verktøy for bedre kvalitet på tjenestene og i arbeidet med tjenesteinnovasjon. 240 deltakere fra 43 kommuner var samlet denne dagen for faglig påfyll og inspirasjon. Bakgrunnen for valg av tema for konferansen var vissheten om at behovet for innovasjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester er stort i tiden som kommer. Kloke etiske vurderinger er nødvendig i jakten på de nye løsningene på fremtidens omsorgs utfordringer. Alle har høye forventninger til kommunens tjenester. Allerede nå er det knapphet på både økonomi og personell i helse- og omsorg-sektoren, og samtidig er forventningene til hva kommunene skal løse økende. Det må tenkes nytt om hvordan tjenestene organiseres, hvordan de ytes og hva de skal inneholde. Dette ble belyst gjennom innlegg fra bla. Lisbeth Norman (statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet), Christine N. Evensen (prosjektleder for Samarbeid om etisk kompetanseheving ), Sula og Asker kommuner og Henrik Syse (filosof). Yrkes-organisasjonene snakket om sitt arbeid med etikk, kvalitet og innovasjon, samt at Riche Vestby (tidligere fagsjef for innovasjon i KS og nå ansatt i Halogen) snakket om hvordan innovasjon og tjenestedesign kan benyttes for å forbedre tjenestene våre. På konferansen stilte flere gode samarbeidspartnere opp med stand for å vise frem eksempler på deres Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Norman. Foto: Gerardo Poblete, KS Lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs i deltakerkommunene I 2014 har prosjektet bidratt på lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs for ca deltakere fra 54 kommuner, i hovedsak fra pulje 6 og 7 samt kommuner tatt opp i det løpende opptaket (fra høst 2012 til høst 2013). På disse arrangementene har prosjektledelsen i KS bidratt med faglige innlegg og prosessveiledning, samt gitt opplæring i metoder og verktøy for etisk refleksjon. Lokale kick-off og etikkseminar/ fagdager er gjerne halvdags- eller dagsarrangement hvor faglig påfyll og inspirasjon innen etikk er hovedtema. De lokale kursene inneholder opplæring i metoder og verktøy for etisk refleksjon og holdes for minimum tre kommuner, som møtes tre ganger fordelt på ca. 6 måneder. Hver samling varer i 3-5 timer og deltakerne skal øve seg på metodene og verktøyene mellom samlingene. Tilbakemeldingene fra deltakerkommunene på både kick-off, etikkseminar/fagdager og kurs er svært gode, og er tiltak vi vil fortsette med å 4

8 tilby for nye deltakerkommuner også i Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving Til sammen kr. er tildelt 19 deltakerkommuner fra pulje 7 i tilskudd til kompetansehevende tiltak innen etikk i I tillegg fikk alle deltakerkommunene mulighet til å søke om ekstra kompetansemidler høsten kommuner søkte og fikk tildelt tilsammen ,- Midlene skal i hovedsak brukes til å arrangere lokale kurs og konferanser og til frikjøp av ressurser øremerket til etikkarbeidet. Midlene blir tatt meget godt i mot av deltakerkommunene som forteller at midlene er med på å gjøre det mulig å realisere flere av de tiltakene de ønsker for å lykkes med etikkarbeidet. Etikkpåskenøtter 2014 I påsken 2014 lagde prosjektledelsen i KS Etikkpåskenøtter hvor formålet var å stimulere til etisk refleksjon rundt ulike tema. Det ble publisert én luke hver dag i påskedagene, og deltakerne kunne registrere sine refleksjoner og være med i trekningen av en Refleksjonsverktøy-pakke bestående av prosjektets verktøy og materiell. Det var dessverre noe mindre engasjement rundt dette enn vi hadde ønsket, men det ble trukket tilsammen ni vinnere. Prosjektledelsen i KS vil vurdere om Etikk-påskenøtter skal lages også i Les mer om etikkpåskenøttene 2014 her! Etikkjulekalenderen 2014 I Etikkjulekalenderen 2014 hentet vi blant annet idéer og eksempler fra prosjektets samarbeidspartnere og prosjektets egne verktøy m.fl. Kalenderen ble presentert via en egen nettside og på prosjektets facebook-side. I tillegg ble det laget en pdf. versjon av hele kalenderen. Bak lukene i kalenderen var det små case, filmsnutter, refleksjonskort ol. som illustrerer forskjellige tema. Tanken var at dersom man ikke hadde mulighet til å se filmsnuttene ville casene være nok å ta utgangspunkt i. I Etikkjulekalenderen 2014 kunne man registrere refleksjonen og være med i trekningen av en Refleksjonsverktøy-pakke bestående av prosjektets verktøy og materiell. Vi opplevde et stort engasjement på alle lukene og trakk tilsammen 24 vinnere. Ta en titt på kalenderen i pdf.format eller les mer her: Foto: Gerardo Poblete, KS Etikkprisen 2014 Den 18.desember ble Etikkprisen 2014 tildelt Haugesund kommune for sitt systematiske og langsiktige etikkarbeid. Helse- og omsorgsminister Bent Høie og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, delte ut prisen på vegne av prosjektet. I Haugesund kommune er etikkarbeidet forankret på alle nivå i kommunen, nedfelt i kommune- og delplaner og er et permanent satsingsområde ved Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Haugesund kommune. Etisk refleksjon oppleves som et nødvendig og nyttig verktøy, også som ledd i kvalitetsutviklingen av tjenestene. Bergen 2/Private ideelle institusjoners interesseforening i Bergen og Klinisk etikk-komité 2 (KEKK 2), Oslo kommune, Sykehjemsetaten, fikk hederlig omtale. Etikkprisen er en flott måte å synliggjøre alle gode tiltak og grep om gjøres i kommunene for å heve den etiske kompetansen og kommer også til å deles ut i Les mer om Etikkprisen her! Prosjektets nettside Prosjektledelsen gjør sitt beste for å holde nettsiden til prosjektet oppdatert og relevant for deltakerkommunene og andre interesserte. Vi får meget gode tilbakemeldinger fra deltakerkommuner om at siden er nyttig og informativ. Her legges det ut artikler med 5

9 erfaringer og resultater fra deltakerkommunene, om metoder og verktøy til bruk i etisk refleksjon samt annen relevant etikkinformasjon. KS sine nettsider skal pusses opp i løpet av 2015, og vi vil fortsette å forsøke å gjøre prosjektets nettside enda bedre og mer oversiktlig. Nettsiden finner dere her: Prosjektet facebook-side Vi benytter prosjektets facebookside aktivt for å spre informasjon om prosjektets aktiviteter, relevant stoff om etikk, aktuelle arrangementer mm. Pr. desember 2014 hadde siden 1147 likes, noe vi er meget godt fornøyd med (ved årskiftet 2013/2014 hadde siden 895 likes). I 2014 hadde vi fire betalte annonsekampanjer på facebook i forbindelse med Etikkpåskenøttene 2014, Etikkonferansen den 30.april, utlysning av Etikkprisen 2014 og Etikk-julekalenderen Dette for å spre informasjonen bedre samt øke synligheten til siden. Vi opplevde en stor økning i antall likes mens kampanjene varte. Prosjektledelsen vil fortsette å benytte facebook som en måte å markedsføre prosjektet. Følg denne lenken for å gå til prosjektets facebook-side: Nyhetsbrev Prosjektledelsen sendte ut tre nyhetsbrev i løpet av 2014 til 319 abonnenter. Disse ble godt mottatt av både deltakerkommuner og andre interesserte. Vi opplever at dette er en god måte å spre informasjon om prosjektet og erfaringer fra etikkarbeidet i deltakerkommunene. Samarbeid med andre fagmiljø Både Senter for medisinsk etikk v/uio, Fylkesmennene og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er viktige samarbeidspartnere for prosjektet. Stange, Bærum og Songdalen kommuner Prosjektledelsen har inngått frikjøpsavtaler med tre kommuner, slik at deres ansatte med viktig kompetanse innen etikk og etisk refleksjon kan bistå prosjektledelsen i KS. Dette gjelder Hanne Norum Hollekim i 20 % fra Stange kommune (siden 2011), Gerhard Heilmann i 20 % fra Bærum kommune (siden mars 2013) og Leni Klakegg i 20 % fra Songdalen kommune (siden 2014). De fungerer som rådgivere i prosjektledelsen i KS og deres erfaring og kompetanse innen etikk og etisk refleksjon er et viktig bidrag inn i prosjektet og noe deltakerkommunene har hatt meget god nytte av. Prosjektledelsen er veldig glad for å kunne frikjøpe Hanne, Gerhard og Leni i 2015 også. Tom Eide Tom Eide (professor ved Høgskolen i Buskerud) har vært involvert siden oppstarten av prosjektet. Han er en av forfatterne og bidragsytere på prosjektets sentrale verktøy: Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Eide bidro i 2014 på etikkonferansen for kommuner i Finnmark den 21. november med sin faglige kompetanse innen etikk, etisk refleksjon og veiledning. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Finnmark. Senter for medisinsk etikk v/universitetet i Oslo (SME) SME har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helseog omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjekt-ledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. De arrangerer også et innføringskurs i praktisk etikk i helsetjenestene hver høst for både kommune- og spesialisthelsetjenesten. SME er derfor en viktig samarbeidspartner for prosjektledelsen i KS. Les mer om SMEs arbeid her: 6

10 Fylkesmennene En annen viktig samarbeidspartner for prosjektledelsen er Fylkesmennene. Vi samarbeider spesielt med ansatte hos Fylkesmennene som jobber med helse og som har ansvar for oppfølging av Omsorgsplan 2015 (hvor prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving er et av tiltakene). Samarbeidene har resultert i flere arrangement som etikkonferanser, at prosjektledelsen har holdt innlegg på ulike konferanser, samlinger, nettverk ol. som Fylkesmennene har arrangert for kommuner i sine regioner mm. (se også s. 1-3). Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester Prosjektledelsen i KS ser at Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er svært viktige samarbeidspartnere for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene er også sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. Høsten 2012 ble det derfor besluttet å lyse ut stimuleringsmidler innen etikk fra prosjektet, som Utviklingssentrene kunne søke om, for årene 2013, 2014 og Midlene skal stimulere sentrene ytterligere i deres pådriverrolle for fag- og tjenesteutvikling og kompetanseutvikling for ansatte innen etikk. De skal komme kommunene i Utviklingssentrenes region til gode gjennom de tiltak sentrene velger å igangsette for tildelte midler. Seks sentre ble tildelt til sammen ,- i Dette var: 1. Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) v/ Utviklingssenter for sykehjem i Nordland tildelt ,- 2. Region sør (Aust- og Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold tildelt ,- 3. Region Øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold) v/ Utviklingssenter for sykehjem i Oppland og Utviklings-sentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus tildelt til sammen ,- 4. Region Midt (Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal) v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Kristiansund og Ålesund, hvert senter fikk ,- hver. 5. Region Vest (Rogaland og Hordaland (Helse Fonna)) v/ Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter i Rogaland, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna tildelt ,- Utviklingssentrene, som ble tildelt midler i 2014, har blant annet arbeidet på følgende måte for å spre informasjon, kunnskap og kompetanse innen etikk i året som gikk: Etikkonferanser Etikkveilederopplæring Etikk som tema i fagnettverk og interkommunale samarbeid Etikk og velferdsteknologi (prosjektet «Våke» v/ Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal og Høgskolen i Molde) Etisk profil på fagdager, kurs, konferanser, nettverk ol. Drama og bildeteater som verktøy i etisk refleksjon Visning av etikkteateret «Torbjørn» Ser arbeidet i etikk i sammenheng med utviklingssentrenes utlysning av «Frie midler». Les mer om utviklingssentrenes arbeid innen etikk mm. på disse nettsidene: Utviklingssentrenes hovednettside: Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter i Rogaland: Nettverksblogg for utviklingssentrene i Møre og Romsdal: Prosjektledelsen i KS har arrangert to samarbeidssamlinger for sentrene som mottar stimuleringsmidler i 2014, hvor formålet var faglig påfyll og inspirasjon i det videre etikkarbeidet. Prosjektledelsen er veldig fornøyd med utviklingssentrenes arbeid i 2014 og glad for det gode samarbeidet. Deres etikkarbeid og samarbeidet med prosjektledelsen i KS fortsetter også i 2015 da sentrene ønsker å fortsette og motta stimulerings-midler. KS regionkontorer, andre prosjekt og fagpersoner i KS Prosjektledelsens samarbeid med KS regionkontorer, andre prosjekt og fagpersoner i KS er svært viktig for prosjektet. I 2014 har vi blant annet arrangert konferanser i samarbeid med noen av regionkontorene, noe som har vært meget vellykket. Regionkontorenes kompetanse, erfaringer og nettverk er noe prosjektet og deltakerkommunene nyter godt av. Prosjektledesen 7

11 ønsker å fortsette dette gode og viktige samarbeidet fremover. KommIT Prosjektets e-læringsverktøy er lagt ut på læringsportalen for Midt- Telemark som utarbeides gjennom et samarbeid mellom KommIT, Helse Sør-Øst, Nome kommune m.fl. Dette er tenkt å være en felles arena for deling og læring for kommuner. Prosjektledelsen ser det som svært positivt at etikk og etisk refleksjon fremheves som et fokusområde også her. Bli helsefagarbeider I løpet av 2014 har prosjektledelsen i KS bidratt på tre arrangement i regi av prosjektet Bli Helse fagarbeider. Les mer om dette på s Høgskoler I løpet av 2014 ble prosjektledelsen invitert til å holde forelesninger om demensomsorg og etikk for vernepleierstudenter ved Høgskolen i Telemark, samt drama og etisk refleksjon ved Høgskolen i Nesna. Vi setter stor pris på muligheten for å forelese om disse temaene for studenter, samt spre informasjon om prosjektet og erfaringer og resultater fra deltakerkommunene. Diakonhjemmet Høgskole har lagt ut etikkprosjektets e- lærings verktøy på sin læringsplattform, slik at ansatte kan benytte dette i arbeidet med etisk refleksjon. Det er flott at lærere ønsker å benytte prosjektets e-læringsverktøy i undervisningen og ser dette som nyttig. Gyldendal Akademisk Gyldendal Akademisk benytter prosjektets e-læringsprogram «Etisk refleksjon» i deres digitale arbeidsbok om klinisk sykepleie. Filmsnutter fra «Etisk refleksjon» er lagt inn i den digitale arbeidsboken som studentene har tilgang til. I tillegg gjøres hele e-læringsprogrammet tilgjengelig for lærere som benytter den digitale arbeidsboken. Northern Research Institute Tromsø AS (Norut) I 2014 ble det besluttet å gjennomføre en evaluering av prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Evalueringen skal se på hvordan den nasjonale satsingen er organisert og drevet fram, og hvordan den har fungert som katalysator for det lokale utviklingsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Norut fikk oppdraget og vil bla.: 1. Samle og systematisere erfaringene, herunder suksess kriterier og mulige fallgruver, fra arbeidet med å rigge og drive prosjektet. 2. Utvikle et historiehefte med overførbare erfaringer fra prosjektet. Evalueringen ferdigstilles høsten 2015, og funn og resultater vil bli presentert på prosjektets avrundings- / avslutningskonferanse den 25. november evaluering av etikkkommuner på agder Å gjennomføre etisk refleksjon vil sikre bedre kvalitet på tjenestene til brukerne. Dette viser en evaluering som ble gjennomført av Universitetet i Agder i samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Agder, og utgikk fra Senter for omsorgsforskning Sør. Et støttende miljø som prioriterer deltakelse i etisk refleksjon er avgjørende for å lykkes. Hovedinntrykket av fokusgruppeintervjuer og spørreskjema samlet er at det er overveiende positive erfaringer med deltagelse i etisk refleksjon. Det er en fordel at det er regelmessighet, at en person har ansvar for å lede gruppene og at det er avklarte forventninger til hva etisk refleksjon innebærer. Les mer om evalueringen her! Erfaringer fra deltakerkommunene Prosjektledelsen krever at deltakerkommunene rapporterer minimum tre ganger i løpet av en toårsperiode gjennom prosjektplan, statusrapport og sluttrapport. Kravet til rapportering ble skjerpet i 2010 da prosjektledelsen erfarte at dette måtte til både for å forplikte kommunene bedre, samt for lettere å kunne dokumentere tiltak, erfaringer og resultater i deltakerkommunene. Suksesskriterier Som nevnt i tidligere rapporter fra prosjektet, er forankring, ledelsens rolle og ildsjeler viktig for å lykkes med etikkarbeidet. Forankring både i ledelsen (toppog mellomledere) og hos medarbeiderne er sentralt. 8

12 Lederne må vise at etikkarbeidet skal prioriteres, legge til rette for at tiltakene kan gjennomføres samt etterspørre resultater og erfaringer. Det må settes av tid til etikkarbeidet. Medarbeiderne må ha en forståelse for hvorfor etikkarbeidet skal prioriteres og hva de vil få igjen for det i det daglige («What s in it for me?»). Å ha ildsjeler /ressurspersoner som holder i trådene og har ansvaret i det daglige er også sentralt. Sammen med leder er de viktige pådrivere i etikkarbeidet. Det er viktig at det er flere ildsjeler/ressurspersoner som kan støtte og bistå hverandre, samt at de får det faglige påfyllet og den kompetansehevingen de har behov for, for å fungere i rollen. Deltakerkommunene rapporterer at de benytter prosjektets verktøy hyppig i etikkarbeidet. Særlig blir refleksjonskort og e-læringsprogrammet «Etisk refleksjon» trukket frem. Erfaringer fra Stange kommune (pulje 2) Stange kommune ble deltakerkommune i prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving i 2009 (pulje 2). Pilotprosjektet ble gjennomført på Ottestad helse- og omsorgssenter i perioden Målet var implementering av etisk refleksjonsgrupper som arena for systematisk etisk refleksjon på alle avdelinger. Fra 2011 har prosjektet blitt videreført til virksomheter innen helse- og omsorg, enkelte skoler og barnehager. 50 ansatte (etikk-kontakter på egne arbeidsplasser) har deltatt i grunnopplæring for etisk refleksjon, bruk av metodikk for etisk refleksjon og hvordan organisere systematisk etikkarbeid på egen arbeidsplass. Målet har vært å kunne organisere og lede etisk refleksjonsgrupper i egen avdeling/virksomhet. Stange har egne nettverkssamlinger for etikk-kontaktene. Innholdet er utveksling av erfaringer i forhold til organisering og implementering av etisk refleksjonsgrupper og rollen som leder av etisk refleksjon, samt dele metoder og verktøy og faglig påfyll. Enkelte virksomheter/avdelinger har hatt et eget internt program, rettet spesielt mot psykososialt arbeidsmiljø, holdninger og kultur på arbeidsplassen. Her er Suksesskriterier i etikkarbeidet: forankring leders rolle tid ressurspersoner det blitt tatt i bruk metoder for bevisstgjøring av egne individuelle handlingsvalg sett i lys av etikken, samt organisasjonsetisk metodikk. Lærlinger i Stange kommune (i barne- og ungdomsarbeid og helsefagarbeid) har de siste årene hatt temadag med etikk og etisk refleksjon - Praksisnær etisk refleksjon knytter teori og praksis sammen. Også introduksjonskurset for sommervikarer ved helse- og omsorgssentre og i hjemmetjenesten har en del med etikk og etisk refleksjon i tjenestene. Fra 2013 har Stange, i likhet med 39 andre kommuner, deltatt i et av KS og Transparency International sine antikorrupsjonsnettverk. Gjennom nettverket har deltakere lært om korrupsjon, delt erfaringer og diskutert korrupsjonsrisiko i egen virksomhet. For Stange sin del henger dette også sammen med det øvrige etikkarbeidet i kommunen. I tillegg har Stange vært pådriverkommune for Etikknettverket i Hedmark, som nå drives av Hedmarkskommunene i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark. Stange kommune er i gang med å skrive ny delplan for helse og omsorg for perioden Og etisk refleksjon brukes som et verktøy i dette arbeidet. Det hele dreier seg om å se på faglige og organisatoriske utfordringer med etikkbrillene på. Les mer om Stange kommune her! Erfaringer fra Eidsberg kommune (pulje 6) Eidsberg kommune ble med i prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving» våren 2012 (pulje 6). Frem til høsten 2013 omfattet etikkarbeidet virksomhetene i helse og omsorg, og nå vurderes utvidelse til andre virksomheter som f.eks. barnehagene. Etikkprosjektet deres heter: ETIKK = Empati, Tanker, Interesse, Kompetanse, Kloke valg, refleksjon. Og at åpenhet rundt egen praksis i møte med den enkelte bruker gir faglig utvikling. Etikkarbeidets resultater måles blant annet via medarbeider undersøkelser årlig hvor de har to 9

13 spørsmål om etikk: Opplever du at det drøftes etiske problemstillinger på din arbeidsplass? Legger du selv etiske vurderinger til grunn i ditt arbeid? Etikk er også på agendaen i kommunens målekart for balansert målstyring og alle virksomheter skal støtte opp om dette målet. Dette sammen med det arbeidet ressurspersonene og veilederne gjør i arbeidshverdagen er med på å øke den etiske bevisstheten. Det rapporteres om at man snakker sammen på en bedre måte, har en bedre tone, stiller litt andre spørsmål osv. Eidsberg kommune nevner følgende punkter som viktige suksesskriterier for å lykkes med etikkarbeidet: En prosjektleder som holder dette varmt og stiller krav til ledelsen om involvering slik at det blir god forankring. Tid og anledning til å delta på samlinger. Vilje og drahjelp fra virksomhetsleder i arbeidet ute på avdelingen. Selvsagt også kompetanseheving og «sukring av pillen» for ressurspersoner. Les mer om Eidsberg kommunes etikkarbeid her: Erfaringer fra Kristiansund kommune og Rokilde sykehjem (Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal) (pulje 2 og 6) Rokilde sykehjem i Kristiansund, Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal, har utarbeidet et inspirasjonshefte om brukerinvolvering i sykehjem. I den videre prosessen skal det utarbeides et opplæringsverktøy for andre som ønsker å ta i bruk noen av de virkemidlene som er beskrevet i heftet. Brukermedvirkning handler ikke bare om praktisk kunnskap, men også om følelser og holdninger. Når er det problematisk å samarbeide med pasient og pårørende? Alle har nok opplevd utfordrende pårørende og pasienter. En del har kanskje opplevd at kollegaer eller en selv har forsøkt å unngå personer som oppleves krevende å forholde seg til. En av hensiktene med etisk refleksjon er å lære av hverandres erfaringer. Hvordan møter vi negativ kritikk, klager og manglende tillit? Ser vi på klager som en mulighet for forbedring? Og hvordan håndterer vi situasjoner der det er ulike interesser mellom pasient og pårørende? Disse og liknende spørsmål kan være gode utgangspunkt for etisk refleksjon, spesielt når de er knyttet opp til faktiske hendelser i praksis. Rokilde sykehjem i Kristiansund kommune har implementert refleksjon i turnus for de ansatte ved alle avdelingene, hvor disse og andre problemstillinger blir tatt opp. Ved Rokilde sykehjem arrangeres det verdighetskafé som gjennomføres ca. hver annen måned. Både pasienter, pårørende og helsepersonell kan delta. En ansatt har ansvar for invitasjon og gjennomføring. Verdighetskafeene bygger på ideen bak Dignity day som gjennomføres i videregående skoler. På møtene snakkes det i plenum eller i mindre grupper om hva som er viktig for den enkelte, og hva som gir mening i hverdagen. Hvordan oppleves det å bo på sykehjem? Hvordan er det å være avhengig av andre? Stikkord fra tema som berøres noteres ned, og enkelte samtaletema videreføres på neste møte. Les mer om Kristiansund kommune og Rokilde sykehjem sitt etikkarbeid her: Erfaringer fra Namsos kommune (pulje 3) Namsos kommune har deltatt i prosjektet siden 2009, og har gjort seg mange erfaringer rundt hvordan de skal lykkes med å gjøre etikkarbeidet varig og systematisk. De har blant annet etablert en prosjektgruppe. En av disse personene har fått videreutdanning i etisk refleksjonsveiledning ved Diakonhjemmet Høgskole og er frikjøpt i 20 % for å veilede i etisk refleksjon. Ulike møteplasser for etisk refleksjon er igangsatt. Flere har brukt tid i forkant av rapport i vakt skifte og andre i forbindelse med lunsj. Noen har etisk refleksjon en gang pr. uke, andre annenhver uke. Det er ikke etablert faste grupper, gruppen blir de som er på vakt den dagen. Kompetansepåfyll har vært og er sentralt. Det er arrangert etikk verksted for ressurs-personer, temadag om etisk kompetanseheving og ressurspersonene har laget etikkjulekalender. Prosjektet er forankret hos helse- og omsorgssjef, rådgivere og noen avdelingsledere. Det siste året har de sett en økning i interesse rundt etikkarbeidet og det har for 2014 kommet som et eget mål på handlingsplan. Etikkarbeidet har gått langsomt fremover og i rykk og napp, men de opplever at interessen øker og at 10

14 prosjektgruppa og ressurspersoner blir mer etterspurt. De har sett at langsiktighet er viktig. Lenge var kun tre avdelinger med, nå er det påmeldt ressurspersoner fra 10 forskjellige avdelinger noe som gir motivasjon til å fortsette. Det og stadig komme med tilbud om kurs og veiledning blir viktig. Suksesskriterier de opplever som avgjørende er: Engasjement fra avdelingsledere Holde på over tid Være pådrivere når det stopper opp Viktig med undervisning i hva etikk og etisk refleksjon er og hvordan det kan gjøres Les mer om Namsos kommunes etikkarbeid her: Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem i Nordland (pulje 4) I 2010 ble Utviklingssenteret med i prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Senteret er interkommunalt og består av sykehjem i kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna i Nordland fylke. Deltakerne i fagutviklingsprosjektet var medarbeidere fra sykehjemmene i disse kommunene. Da etikkprosjektet var ferdigstilt ble rapporten Jeg ser det og husker. Jeg gjør det og forstår skrevet. Rapporten beskriver bakgrunnen for og gjennomføringen av et prosjekt i etisk kompetanse heving i sykehjem ved hjelp av drama og bildeteater. Prosjektet kom i stand etter at medarbeiderne ved sykehjemmene ved Utviklingssenter for sykehjem i Nordland uttrykte et ønske om fagutvikling i etikk. Fra før fantes det ikke systematisk etikkarbeid ved disse sykehjemmene, og både hos ledere og medarbeidere var det et sterkt ønske om «å komme i gang». Erfaringer fra dette prosjektet var årsaken til at Samarbeid om etisk kompetanseheving ønsket å spre drama og bildeteater som verktøy i etisk refleksjon til andre deltakerkommuner. I 2014 kom også prosjektrapporten Jeg ser det og husker. - Jeg gjør det og forstår på pensum på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nesna. Les mer om dette arbeidet, og last ned rapporten her: Avslutning I 2014 har 29 nye kommuner blitt tatt opp i prosjektet. 27 av disse i pulje 7 og to høsten 2014 på løpende opptak. Etterspørselen etter bistand har vært stor, både fra nye og gamle deltakerkommuner, og førte til at 2014 ble et år med stor aktivitet for prosjektledelsen i KS. Kristin Sørensen har vært en sentral prosjektmedarbeider det siste året og har bidratt med viktig kompetanse innen drama og bildeteater slik at deltakerkommunene kan ta i bruk nye og spennende verktøy i etikkarbeidet. Hun slutter i prosjektet etter 2014, og vi vil takke henne for hennes flotte innsats og viktige bidrag i utviklingen av prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving var også det siste året hvor prosjektleder Christine Næss Evensen var tilknyttet prosjektet. Hun har jobbet i prosjektet siden 2008, og har med sin kompetanse og erfaring vært en viktig bidragsyter i prosjektets utvikling. Nå ønsker hun nye utfordringer, og vi er veldig glade for årene Christine var tilknyttet prosjektet og takknemlige for hennes gode innsats og viktige bidrag. Fra 2015 tar Gry Caroline Aarnes over som prosjektleder. Hennes lange erfaring fra etikkarbeid og gode kompetanse gjør at vi vet at prosjektet er i de beste hender også i fortsettelsen. Tilslutt vil vi komme med en stor takk til alle deltakerkommunene i prosjektet, alle ild sjelene og pådriverne i etikkarbeidet og alle gode krefter som sammen med oss fortsetter å jobbe for å heve den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 11

15 Prosjektledelsen i KS bestod i 2014 av: Prosjektleder Christine N. Evensen (80 %) Rådgiver Kristin Sørensen (40 %) (ansvar Nordland, Troms og Finnmark) Rådgiver Gry Caroline Aarnes (100 %) (ansvar hele landet) E-post: gry.caroline.aarnes@ks.no Tlf: Samt: Hanne Norum Hollekim i 20 % (ansvar Hedmark og Oppland) Gerhard Heilmann i 20 % (ansvar Oslo og Akershus) Leni Klakegg i 20 % (ansvar Telemark, Vestfold og Agderfylkene) etiskkompetanseheving 12

16 Årsrapport innleverte prosjektplaner, status- og sluttrapporter fra deltakerkommunene pr Ressurskommuner Pulje 1 Pulje 2 Pulje 3 Pulje 4 Pulje 5 Pulje 6 fra høst Kommuner høst av 14 har levert sluttrapport. 8 har frist til å levere sluttrapport til den kommuner har ikke rapportert siden av 35 kommuner har levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 14 kommuner. 29 av 41 kommuner har levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 5 kommuner. 5 kommuner har ikke rapportert siden kommuner har trukket seg. 20 av 27 levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 2 kommuner. 5 av kommunene har ikke rapportert. 19 av 29 levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 8 kommuner. 2 av kommunene har ikke rapportert. 14 av 30 levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 11 kommuner. 3 av kommunene har ikke rapportert. 2 har trukket seg fra prosjektet underveis. 16 av 27 levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 8 kommuner. 3 av kommunene har ikke rapportert. 7 av 8 levert sluttrapport. Etikkarbeidet kjøres fremdeles som prosjekt i 1 av ressurskommunene. Pulje 7 Kommuner fra høst av 2 har levert prosjektplan 27 av 27 har levert prosjektplan. 13

17 Årsrapport Fakta om prosjektet: Samarbeid om etisk kompetanseheving er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet, Senter for medisinsk etikk v/universitetet i Oslo (SME), arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg samt KS samarbeider om prosjektet. KS har gjennomføringsansvaret og HOD finansierer prosjektet. Prosjektet skal forsøke å stimulere inntil 300 kommuner til å sette i gang tiltak for å heve kompetansen i etikk og etablere møteplasser for etisk refleksjon i det daglige arbeidet. Prosjektet startet opp i 2007 og varer ut Det er forankret i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i avtale mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. 14

18 2013 *ALLE KOMMUNER I PROSJEKTET PR R = Ressurskommune 1 = pulje 1 (oppstart høst 08 2 = pulje 2 (oppstart vår 09), 3 = pulje 3 (oppstart høst 09) 4 = pulje 4 (oppstart vår 10) 5 = pulje 5 (oppstart vår 11) 6 = Pulje 6 (oppstart vår 12) Høst 2012 (Løpende opptak) Vår 2013 (løpende opptak) Høst 2013 (løpende opptak) 7 = pulje 7 (oppstart vår 2014) Høst 2014 (løpende opptak) ØSTFOLD (12 kommuner) (Spydeberg (2)) Askim (2) Moss (2) Halden (2) Fredrikstad (3) Sarpsborg (3) Råde (3) Eidsberg (6) Hvaler (6) Rygge (vår 2013) Hobøl (høst 2013) Aremark (7) AKERSHUS (14 kommuner) Bærum (R) Nes (1) Nesodden (2) Lørenskog (2) Ski (2) Nittedal (3) Oppegård (3) Sørum (3) Vestby (4) Asker (5) Aurskog-Høland (5) Nannestad (6) Eidsvoll (høst 2012) Frogn (7) OSLO (8 bydeler/etater) Sykehjemsetaten (R) Bydel Ullern (1) Bydel Alna (3) Sykehjemsetaten, ny gruppe (3) Oslo legevakt (5) Bydel Grünerløkka (vår 2013) Bydel Bjerke (høst 2013) Bydel St.Hanshaugen (7) HEDMARK (14 kommuner) Ringsaker (1) Stor-Elvdal (2) (Eidskog (2)) Stange (2) Folldal (2) Trysil (3) Nord-Odal (3) Elverum (4) Hamar (4) Grue (5) Løten (6) Os (6) Åsnes (6) *Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller kick-off. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer.

19 Årsrapport 2013 Engerdal (høst 2012) Modum (6) Nes(6) Krødsherad (6) OPPLAND (20 kommuner) Gjøvik (R) Ringebu (1) Lunner (2) Vestre Slidre (2) Lom (3) Skjåk (3) Vågå (3) Sør-Aurdal (3) Gausdal (4) Østre Toten (4) Etnedal (5) Jevnaker (5) Nordre Land (5) Søndre Land (5) Nord-Aurdal (6) Vang (6) Vestre Toten (6) Øystre Slidre (6) Lillehammer (høst 2012) Sør-Fron (høst 2012) BUSKERUD (13 kommuner) Drammen (R) Øvre Eiker (1) Ål (1) Ringerike (2) Nedre Eiker (3) Lier (3) Røyken (3) Hol (5) Gol (6) Hemsedal (6) VESTFOLD (10 kommuner) Larvik (R) Sandefjord (1) Tønsberg (3) Nøtterøy (3) Horten (4) Stokke (5) Tjøme (5) Andebu (7) Re (7) Svelvik (7) TELEMARK (13 kommuner) Skien (R) Porsgrunn (1) Seljord (2) Bø (5) Kviteseid (5) Nissedal (5) Vinje (5) Hjartdal (6) Nome (6) Notodden (6) (Tinn) (7) Kragerø (7) Siljan (høst 2014) AUST-AGDER (5 kommuner) Grimstad (1) Arendal (2) Risør (5) Valle (5) Bykle (7)

20 Årsrapport 2013 VEST-AGDER (11 kommuner) Songdalen (1) Vennesla (3) Kvinesdal (3) Flekkefjord (3) Åseral (3) Kristiansand (4) Audnedal (5) Lindesnes (5) Lyngdal (5) Sirdal (5) Mandal (6) ROGALAND (15 kommuner) Haugesund (1) Stavanger (1) Rennesøy (2) Tysvær (2) Vindafjord (2) Bokn (2) Lund (3) Sandnes (3) Sola (4) Suldal (5) Klepp (6) Bjerkrheim (høst 2012) Karmøy (vår 2013) Eigersund (7) Time (7) HORDALAND (16 kommuner) Bergen (1) Stord (2) Bergen 2 (5) Fusa (5) Kvam (5) Kvinnherad (5) Tysnes (5) Meland (6) Ullensvang herad (6) Eidfjord (6) Øygarden (høst 2012) Vaksdal (7) Osterøy (7) Lindås (7) Etne (7) Ulvik (7) SOGN OG FJORDANE (5 kommuner) Sogndal (3) Askvoll (4) Gloppen (5) Flora (6) Vågsøy (6) MØRE OG ROMSDAL (17 kommuner) Sula (2) Fræna (2) Kristiansund (2) Ålesund (3) Sande (4) Tingvoll (4) Ulstein (4) Volda (4) Giske (5) Molde (5) Rauma (5) Ørsta (6) Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal (6) Sykkylven (høst 2012)