innhold Om prosjektet s. 1 Erfaringer så langt s. 2 AKTIVITETSOVERSIKT JANUAR -JUNI 2014 s. 2 Erfaringer fra deltakerkommunene s. 7 AVSLUTNING s.

Transkript

1 innhold Om prosjektet s. 1 Erfaringer så langt s. 2 AKTIVITETSOVERSIKT JANUAR -JUNI 2014 s. 2 Erfaringer fra deltakerkommunene s. 7 AVSLUTNING s. 10 VEDLEGG - OVERSIKT OVER ALLE DELTAKERKOMMUNER

2 Denne statusrapporten gjør rede for prosjektledelsen i KS sine aktiviteter fra januar 2014 til juni 2014, samt erfaringer som er gjort i prosjektet så langt. For mer informasjon om prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving, se også vår nettside: kvalitetsforbedring. Når tjenestekvalitet utvikles «innen i fra», kan det være vel så virkningsfullt som ved detaljerte krav i lov, forskrift og retningslinjer. Et systematisk etikkarbeid gir organisasjonene en metodikk til å reflektere rundt utfordringer i tjenestene slik at disse belyses fra ulike vinkler og perspektiver. Formålet er å finne frem til nye og bedre løsninger som kommer brukerne og organisasjonen til gode, slik at kvaliteten på tjenesten blir enda bedre. OM PROSJEKTET Samarbeid om etisk kompetanseheving er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet skal stimulere inntil 300 kommuner til å sette i gang tiltak for å heve kompetansen i etikk og etablere møteplasser for etisk refleksjon i det daglige arbeidet i løpet av prosjektperioden ( ). Etikkprosjektet ønsker å vise at etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid er gode virkemidler i Pr. juni 2014 er 240 kommuner med i prosjektet og alle fylker er representert. Deltakerkommunene er delt inn i syv puljer; pulje 1 startet våren 2008 og pulje 7 startet i april I perioden august desember 2013 tok prosjektet opp 14 kommuner fortløpende. Prosjektet avrundes Se oversikt over alle deltakerkommunene til slutt i rapporten. Samarbeid om etisk kompetanseheving er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet, arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg, Senter for medisinsk etikk v/uio samt KS. KS har gjennomføringsansvaret og HOD finansierer prosjektet. Prosjektet er forankret i Stortingsmelding nr. 25, Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer og i Avtalen om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene inngått mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Prosjektet startet opp i 2007 og er besluttet videreført ut Pr. juni 2014 er 240 av landets kommuner deltakere i prosjektet. Målsettingen er at inntil 300 av landets kommuner blir med i prosjektet i løpet av prosjektperioden. Deltakerkommunene i prosjektet skal: 1) Etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) Igangsette en form for kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) Legge frem en plan for etikksatsningen i kommunen. Prosjektplan for den kommunale etikksatsingen skal leveres prosjektledelsen i KS, statusrapport leveres årlig samt sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen. 1

3 ERFARINGER SÅ LANGT Pr. juni 2014 deltar 240 kommuner i prosjektet. Antall medarbeidere som deltar pr. kommune varierer. Kommunene står fritt til å satse så stort eller lite de selv ønsker. Flere kommuner starter med f.eks. et sykehjem /hjemmetjenesten og utvider etter hvert til andre enheter, noen også til resten av kommunen. Deltakerkommunene rapporterer at etikkarbeidet er nyttig og har effekt på kvaliteten i tjenestene blant annet innen økt brukermedvirkning, reduksjon av bruk av tvang, bedre arbeidsmiljø, bedre samhandling, økt mestringsevne i vanskelige situasjoner for ansatte og ledere, bedre omdømme og har positiv effekt på sykefraværet. Metodikken oppleves som svært god å benytte i arbeidet med faglige utfordringer og er et godt hjelpemiddel i arbeidet med kompetanseheving i tjenestene. Å gjennomføre etisk refleksjon vil sikre bedre kvalitet på tjenestene til brukerne. Dette viser en evaluering av 13 deltakerkommuner i «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Evalueringen ble gjennomført av Universitetet i Agder i samarbeid med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Agder, og utgikk fra Senter for omsorgsforskning Sør. En utfordring for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å legge til rette for at ansatte i tjenestene kan delta i systematisk etisk refleksjon. Manglende rammer som tid og økonomi spiller inn. Etisk refleksjon oppleves som bevisstgjørende og skaper trygghet for medarbeidere. Flere deltagere mener det har positive konsekvenser for pleietilbudet til pasienter og i møte med pårørende at man har hatt etisk refleksjonsarbeid i kommunen. Les mer om evalueringen her: evalueringetikkagder2014 Evalueringen viser at å gjennomføre etisk refleksjon sikrer bedre kvalitet på tjenestene til brukerne. AKTIVITETSOVERSIKT JANUAR TIL JUNI 2014 Et støttende miljø som prioriterer deltakelse i etisk refleksjon er avgjørende for å lykkes. Hovedinntrykket av fokusgruppeintervjuer og spørreskjema samlet er at det er overveiende positive erfaringer med deltagelse i etisk refleksjon. Det er en fordel at det er regelmessighet, at en person har ansvar for å lede gruppene og at det er avklarte forventninger til hva etisk refleksjon innebærer. Evalueringen viser at introduksjon av og øvelse på etisk refleksjon har resultert i en økt etisk bevissthet med en større forståelse for både kollegaer og brukere. Tre faktorer skiller seg ut som betydningsfulle for å få til meningsfull etisk refleksjon: høyere alder hos ansatte, høy stillingsprosent og lang erfaring med etisk refleksjon. Når det gjelder implementering av etisk refleksjon på den enkelte arbeidsplass er det avgjørende at leder legger til rette for dette. Tiltakene i prosjektets regi har første halvår 2014 nådd i underkant av 1000 personer fra 85 kommuner (4 av disse er ikke med i etikkprosjektet så lang). Dette er tiltak som konferanser, seminar, kurs, og samlinger for erfaringsdeling, faglig påfyll, presentasjon av modeller mm. om systematisk praktisk etikkarbeid. Her følger en kort oversikt over disse: Lokale kick-off/etikkdager/seminar Fra januar til juni 2014 har prosjektledelsen bidratt på 19 ulike kick-off/etikkdager/seminarer for 23 av deltakerkommunene i prosjektet. Til sammen har det vært i underkant av 500 deltakere på disse arrangementene. Arrangementene har ofte markert oppstarten for etikkarbeidet i kommunene eller vært fagdager med påfyll innen etikk og etisk refleksjon. 2

4 statusrapport nyhetsbrev nr. juni Lokale kurs i etisk refleksjon Prosjektledelsen har arrangert lokale kurs i etisk refleksjon for tilsammen 133 deltakere fra 11 kommuner i løpet av første halvår. Minimum tre kommuner har slått seg sammen, og prosjektledelsen har gjennomført tre samlinger med varighet på 3-5 timer pr. gang med presentasjon og øvelse på metoder og verktøy for etisk refleksjon. Etikkonferanse for alle kommuner i Hordaland den 6.februar 2014 Konferansen ble arrangert av prosjektet i samarbeid med KS Hordaland og Fylkesmannen i samme fylke. Nærmere 155 deltakere fra 21 kommuner deltok på konferansen hvor etikk og brukermedvirkning var temaet. Les mer om konferansen her: etikkhordaland2014 Oppstartskonferanse for pulje 7 den 29.april deltakere var samlet til oppstartskonferanse for pulje 7 i prosjektet den 29.april. Konferansen markerte oppstarten for de 27 nye deltakerkommunene i prosjektet og skulle gi faglig påfyll og inspirasjon til hvordan komme i gang med etikkarbeidet i egen kommune. Det ble understreket hvor viktig det er å klargjøre fra starten hva man vil med etikksatsingen for å få den til å bli varig i organisasjonen. Ledelsesforankring ble trukket frem som særdeles sentralt. Kvaliteten på tjenestene kommer til syne i møtet med brukeren og å jobbe med etikk er å fremme god praksis. Å se etikkarbeidet i sammenheng med det kommunale planarbeidet er også viktig for å sikre langsiktighet. For å kunne dokumentere resultatene av etikkarbeidet er det avgjørende å kartlegge status ved oppstart, evaluere satsingen underveis og ved avslutning. Dette kan gjøres på mange ulike måter, og Senter for Medisinsk Etikk (SME) v/universitetet i Oslo ønsker å bidra med sin kompetanse og kunnskap til å hjelpe deltakerkommunene i pulje 7 med dette arbeidet. SME har utarbeidet ulike skjema som kan benyttes og veileder gjerne kommunene i dette arbeidet. Les mer om oppstartskonferansen og last ned foiler her: Fra oppstartskonferansen for pulje 7 den 29.april Foto: C.N.Evensen, KS Etikkonferanse den 30.april 2014 Den 30.april arrangerte prosjektet en konferanse i samarbeid med NSF, FO, Fagforbundet og Delta, som alle er samarbeidspartnere i prosjektet. Temaet var hvordan etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid kan benyttes som verktøy for bedre kvalitet på tjenestene og i arbeidet med tjenesteinnovasjon. 240 deltakere fra 43 kommuner var samlet denne dagen for faglig påfyll og inspirasjon. Henrik Syse snakket om etikk, kvalitet og innovasjon på konferansen den 30.april. Foto: Gerardo Poblete, KS Bakgrunnen for valg av tema for konferansen var vissheten om at behovet for innovasjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester er stort i tiden som kommer. Kloke etiske vurderinger er nødvendig i jakten på de nye løsningene på fremtidens omsorgsutfordringer. Alle har høye forventninger til kommunens tjenester. Allerede nå er det knapphet 3

5 statusrapport nyhetsbrev nr. juni Oversikt over aktiviteter og tiltak i regi av prosjektledelsen i KS januar - juni 2014 Etikkonferanser Lokale kick-off /Seminar /Etikkdag Lokale kurs i etisk refleksjon (over tre dager) Tiltak i regi av prosjektledelsen i KS i perioden jan-juni - Hordaland 21 kommuner (150 deltakere)* - Oppstartskonferanse 30 kommuner (150 deltakere)** - Etikkonferanse den 30.april 43 kommuner (240 deltakere) 11 kommuner (fordelt på 3 kurs à 3 samlinger, ca. 30 deltakere pr. samling. Tilsammen 133 deltakere) 19 kommuner (23 kick-off/seminar/ etikkdag (til sammen ca. 500 deltakere) 2014 Antall kommuner som har deltatt på tiltaket i perioden jan-juni 2014 *3 av kommunene er ikke med i prosjektet pr. juni 2014 (Fedje, Fitjar og Granvin),** Kommuner tatt opp i det løpende opptaket (aug des.2013) ble også invitert til oppstartskonferansen for pulje 7 den 29.april. 4 av disse deltok (Øygarden, Karmøy, Rygge og bydel Bjerke fra Oslo kommune) 4

6 på både økonomi og personell i helse- og omsorgsektoren, og samtidig er forventningene til hva kommunene skal løse økende. Det må tenkes nytt om hvordan tjenestene organiseres, hvordan de ytes og hva de skal inneholde. Dette ble belyst gjennom innlegg fra bla. Lisbeth Norman (statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet), Christine N. Evensen (prosjektleder for Samarbeid om etisk kompetanseheving ), Sula og Asker kommuner og Henrik Syse (filosof). Yrkesorganisasjonene snakket om sitt arbeid med etikk, kvalitet og innovasjon, samt at Riche Vestby (tidligere fagsjef for innovasjon i KS og nå ansatt i Halogen) snakket om hvordan innovasjon og tjenestedesign kan benyttes for å forbedre tjenestene våre. På konferansen stilte flere gode samarbeidspartnere opp med stand for å vise frem eksempler på deres arbeid med etikk, kvalitetsforbedring og innovasjon. Her fikk deltakerne god mulighet til å høre om erfaring, resultater og få gode tips til videre etikkarbeid i egen kommune. Fra Etikktorget på konferansen den 30.april. Foto: Gerardo Poblete, KS Les mer om Etikkonferansen den 30.april her: Nyhetsbrev, prosjektets nettside og facebook-side Det er sendt ut to nyhetsbrev fra prosjektledelsen i første halvår: Facebook-siden til prosjektet får stadig flere «likes»: og brukes for å spre informasjon om prosjektet samt annet relevant informasjon om etikk. Nettsiden til prosjektet, hvor det presenteres verktøy og metoder for etisk refleksjon, fagartikler, gode eksempler fra deltakerkommunene mm., er blant de mest besøkte på ks.no sine sider. Deltakerkommunene gir tilbakemeldinger om at sidene er svært nyttige og inneholder mye viktig informasjon som benyttes i deres etikkarbeid. Det planlegges en oppdatering av nettsidene i løpet av høsten 2014: Samarbeid med andre Prosjektledelsen har bla. bidratt med innlegg om prosjektet og etikk på ulike arrangement i regi av andre det siste halve året: Samarbeidsmøte med USH Vestfold og Fylkesmannen i Vestfold om etikkarbeidet i Vestfold kommunene. Bidro på «Etikk i møte med den andre», seminar i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Nord-Trøndelag, Nasjonalt kompetansesenter for Demens og Helse Nord- Trøndelag ). Bidro på konferanser i regi av Bli helsefagarbeider for elever ved vg2. Bidro på årlig demenskonferanse i Molde i regi av fylkesmann i Møre og Romsdal og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal. Undervisning om «Etikk og demens» på Høgskolen i Telemark (vernepleierstudenter). Verdighetskafé v/søbakken sykehjem i samarbeid med Global Dignity. Innlegg om prosjektet på samling for alle ordførere og rådmenn i Vestfold. Innlegg om prosjektet, metoder og verktøy for tillitsvalgte i Aktivitørens Landsforbund (Delta) samt egen etikkdag for YO-ledere i Delta. Stand på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus sin konferanse «Fagdag før ferien». Gyldendal Akademisk vil benytte prosjektets e-læringsprogram «Etisk refleksjon» i deres digitale arbeidsbok om klinisk sykepleie. Filmsnutter fra «Etisk refleksjon» er lagt inn i den digitale arbeidsboken som studentene har tilgang til. I tillegg gjøres hele e-læringsprogrammet tilgjengelig for lærere som benytter den digitale arbeidsboken. 5

7 Rapportering fra deltakerkommunene Prosjektledelsen krever at deltakerkommunene rapporterer minimum tre ganger i løpet av en toårsperiode gjennom prosjektplan, statusrapport og sluttrapport. Under vises en oversikt over status for innleverte rapporter pr. juni 2014 til prosjektledelsen i KS. Ressurskommuner 7 av 8 levert sluttrapport. Kommuner tatt opp høsten av 8 har levert sluttrapport, 5 av 8 har levert statusrapport. Pulje 1 Pulje 2 Pulje 3 Pulje 4 Pulje 5 Pulje 6 16 av 27 levert sluttrapport. Kommuner tatt opp våren av 2 har levert statusrapport, prosjektene ikke avsluttet pr. juni av 30 levert sluttrapport. Kommuner tatt opp høsten 2013 Første rapporteringsfrist er den 15.desember 2014 (gjelder 4 kommuner) 19 av 29 levert sluttrapport. Pulje 7 27 av 27 kommuner levert prosjektplan. Første rapporteringsfrist er den av 27 levert sluttrapport. 29 av 40 kommuner levert sluttrapporter. 18 av 34 levert sluttrapport, 16 levert statusrapport (da prosjektene pågår fremdeles) 6

8 ERFARINGER FRA DELTAKERKOMMUNENE Under følger korte utdrag fra noen av de nylig innleverte status- og sluttrapporter fra deltakerkommunene: Vestre Toten kommune (pulje 6) I Vestre Toten kommune har etisk refleksjon og etisk kompetanseheving resultert i økt mestring i jobbhverdagen. Kommunen ble med i «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i pulje 6 våren 2012 og avsluttet sitt etikkprosjekt mai Etikkprosjektet har vært godt forankret i organisasjonen, med egen styringsgruppe og prosjektgruppe. Prosjektgruppa har hatt jevnlige møter med teamlederne på refleksjonsmøtene for å etterspørre arbeidet på deres enheter. Hver enhet har utarbeidet egen plan for hvordan de vil organisere den etiske refleksjonen. Refleksjonsgrupper for medarbeidere er startet opp på 14 enheter samt at det er startet med etisk refleksjon for avdelingslederne for disse enhetene. Vestre Toten kommune ser at prosjektet har resultert i en større bevissthet rundt betydning av etisk refleksjon som arbeidsmåte og økt mestring i jobbhverdagen. Etisk refleksjon over egen praksis bidrar til økt mestring, og de håper at dette på sikt vil får innvirkning på sykefravær og arbeidsmiljø. Det er mer bevissthet rundt etisk refleksjon enn tidligere hos lederne. I prosjektperioden hadde kommunen en samling i måneden for ledere med fokus på etiske dilemmaer og etisk refleksjon. Lederne opplevde dette som nyttig i forhold til å VESTRE TOTEN «Personalet mener at etisk refleksjon har betydning for sykefraværet og arbeidsmiljø. Det å få drøftet vanskelige spørsmål bidrar til trygghet. Samhandlingen blir vesentlig styrket. Etisk refleksjon har absolutt bidratt til faglig utvikling hos alle. Det å se en sak fra mange sider øker bevisstheten. Vi har mange tunge, vanskelige saker her som det finnes gode svar på. Og ikke minst har det vært viktig i arbeidet med å ha en og en pasient i fokus. Vi skal tilpasse oss en og en, pasienten og dens behov skal ikke være tilpasset oss». mestre rollen som leder. I stedet for disse samlingene møtes avdelingslederne nå hver 14. dag til møter de kaller «søskenbarntreff» for å dele erfaringer og kunnskap. Etisk refleksjon er en viktig del av disse møtene. Interessen for etisk refleksjon har spredt seg til andre tjenester utenfor omsorg. Sammen med andre tiltak skal etisk refleksjon bidra til økt mestring, høyere kvalitet og økt nærvær for hele kommunen. Etisk refleksjon er et viktig område som er nedfelt i overordnete dokumenter som styringsdokument for Vestre Toten kommune, Omsorgsplan og kompetanseplan. Etisk refleksjon som arbeidsmetode er blitt en del av IA- handlingsplan. Les mer om Vestre Toten kommunes etikkarbeid og last ned sluttrapporten deres her: Snåsa kommune (pulje 6) Kommunen leverte sin sluttrapport i juni 2014, og etikkarbeidet fortsetter og er varig. Kommunen rapporterte at følgende er oppnådd i prosjektperioden: Faglig: Mer refleksjonsvurderinger i forhold til behandlingssituasjoner, spesielt i forhold til personer med demens. Økt bevissthet rundt hvorfor vi gjør som vi gjør og for hvem har bidratt til å bedre kunne forholde seg til andres meninger og økt lojalitet til de beslutninger som er tatt. Refleksjon har satt fokus på at vi kan ta bevisste valg i forhold til handlingsalternativer, og dermed økt ansvarliggjøring i forhold til egne handlinger. Arbeidsmiljø: Refleksjonsarbeid har positiv innvirkning på arbeidsmiljøet. Det skaper mer trygghet i forhold til det å ta opp problemstillinger, man blir bedre kjent med sine med- 7

9 arbeidere og hva de står for. Mer fokus på fag. De som er med i refleksjonsgrupper videreformidler holdninger og bidrar til økt refleksjon blant kolleger. Dette gir økt kvalitet på arbeidet vi utfører. Suksesskriterier: Faste ledere for grupper (tildelt ansvar), to sammen, faste grupper. Avtale om faste tidspunkt. Utfordringer: Tidsprioritering i forhold til resten av arbeidet i hverdagen. ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE (PULJE 6) «Prosjektet har ført til en økt grad av bevissthet rundt etisk praksis. Spesielt i forhold til bruk av makt og tvang og brukermedvirkning. Vi har fått tilbakemeldinger på at det har hatt en positiv effekt på arbeidsmiljøet enkelte steder». Åsnes kommune (pulje 6) Kommunen rapporterer at de har oppnådd en tverrfaglig tilnærming på tvers av virksomheter og fagområder. Delprosjekter er knyttet sammen. Dermed får de mer forståelser for hverandres hverdag og fag. Kvaliteten på tjenester har økt i den virksomhet som startet prosjektet. Brukere får en mer lik/rettferdig tjeneste. Ansatte opplever mestring også i situasjoner de ikke har vært i før. Kompetanse om etikk, valg av handlingsalternativer har økt. Arbeid med tjenestestandard har vært lettere da man har fått mer etiske kompetanse og kan benytte etisk verktøy. Fokus på lover/regler, retningslinjer, verdier har økt. Og dermed har kunnskap og kompetanse økt. Dette skaper da bedre holdninger gir bedre samarbeid og dermed kommer brukermedvirkning mer i fokus. om å få til etisk refleksjon i en travel hverdag. Etisk refleksjon har blant annet gitt (informasjon fra ressurspersonene): Økt fokus på pasient/ bruker. Bidratt til felles plattform i tjenestene. Økt fokus på den tjenesten vi gir/ kvaliteten på tjenesten. Økt bevissthet. Dette har lært oss å argumentere og resonnere på en mer ryddig måte/ mer strukturert. Blitt bedre til å identifisere etiske dilemma, samt gir oss metoder for håndtering. Økt fokus på fagutvikling. Suksesskriterier: Fast prosjektleder med avsatt tid og som heier på og støtter veilederne i avdelingene. Referat til ledelsen etter samlinger. At avdelingene/ tjenestene har ressurspersoner i avdelingene. At avdelingene gjerne har flere ressurspersoner som kan samarbeide og legge plan for etikkarbeidet. Viktig med forankring i ledelsen. Avdelingsledernes engasjement og tilrettelegging. At det avsettes tid til etisk refleksjon. At det utarbeides mål og tiltak / handlingsplaner for gjennomføring. At det kreves oppfølging / rapportering fra prosjektleder til ledelsen. Oppfølging/ opplæring av ressurspersoner/ nettverk. Å holde fokus på etikk arbeidet og ikke la andre mer presserende saker komme i veien. Informere og oppdatere på nettverksmøtene hver 14. dag. ( PO leder, avdelingslederne, faglederne, konsulenter osv.) om etikkprosjektet- hva som blir jobbet med, hvordan og hvorfor. Dele med de andre nyheter, forskning og nye refleksjonsverktøy. Ta diskusjoner der å la de bli deltagende i prosjektet. Flora kommune (pulje 6) Etikksatsningen i kommunen har skapt et engasjement og et ønske (hos både ansatte og ledere) Det har vært utfordringer i veiledergruppen med utskiftninger av medlemmer bla. grunnet skiftning av arbeidsted. Nye medlemmer har tatt 8

10 statusrapport nyhetsbrev nr. juni plass i gruppen og utfordringen er å skolere dem og hjelpe dem å starte og fortsette arbeidet. Tid til å gjennomføre etisk refleksjon er også en utfordring. Suksesskriteriene er sentrale for at arbeidet med etisk refleksjon skal innføres på en god måte. Det kreves forankring, engasjement, tid og ikke minst oppfølging. Det kreves også kreativitet for å få til refleksjon inn i den daglige driften i avdelingen / tjenesten. Opplæring av ressurspersoner er sentralt og det er viktig at de opplever en form for mestring i oppgavene sine og ikke minst opplever nytteverdien i det de legger ned arbeid i så tidlig som mulig. Å opprettholde faste møtepunkt for ressurspersonene blir derfor viktig. Utfordringer som møter oss er også og være veileder på egen avdeling/ tjeneste. Å lede kollegaer kan være vanskelig og det er også en utfordring og ikke å være deltagende i for stor skala i temaer som en selv kjenner på kroppen uten å gå for langt ut av veilederrolla. Dette blir ofte diskutert på møter med refleksjonsveilederne og som vi jobber med å trygge veilederne i. Sør-Fron kommune (høst 2012) I kommunen legges det en plan hvert halvår der det settes av tid hver uke til etisk refleksjon. Alle avdelinger i pleie og omsorg har tilbud og er med. Både helsefag-, kjøkken- og renholdspersonell deltar. Det er ikke satt av ressurser til å styre prosjektet. Kurs og samarbeidsmøter for kontaktpersoner tas av vikarbudsjettet. Refleksjonene skjer i arbeidstiden, nattevakter kan komme på dagtid og få kompensasjon. Ansatte som har vært med flere ganger syns det er lærerikt. Refleksjonsgruppene øker bevisstheten og daglige utfordringen blir lettere å takle. Men det er vanskelig å nå alle. Det tar tid, flere er med og er positive. De som i utgangspunktet er skeptiske og litt utrygge på dette er kjempefornøyde etterpå. Noen har også dratt refleksjon inn i grupperapporter og møter. Nattevaktene reflekterer mye og er ei lita gruppe. De skal nå kunne være med på dagtid hvis de ønsker. Oppsummering I rapportene fra deltakerkommunene er det noen suksesskriterier som kommer tydelig frem: Leders rolle som til- BJUGN KOMMUNE «Prosjektet har vært av stor betydning for bevisstgjøring av den enkelte ansatte. Ikke en dag går uten at noen nevner ordet etikk. Det er satt større fokus på hvordan man er i møte med andre, og det blir ofte trukket fram hvordan vi møter brukerne våre. Nye ansatte blir informert om vårt fokus på etikk. Så at dette prosjektet har bidratt til faglig utvikling er det ingen tvil om. Vi har fått større bevissthet på lovverket, derunder bruk av tvang. rettelegger for det systematiske etikkarbeidet er sentral. Forankring på alle nivå er avgjørende for å lykkes. Systematisk etikkarbeid bør inn i planarbeidet. Å knytte etikkarbeidet opp mot faglige utfordringer er viktig. Ressurspersonene/ildsjelene bør følges opp og bør ha egne nettverk for faglig påfyll og opplæring i metoder og verktøy. Få av deltakerkommunene har benyttet kartleggings eller evalueringsskjema for å måle og dokumentere resultatene fra etikkarbeidet. Dette gjør det vanskelig å påvise konkrete, målbare effekter av etikksatsingen i flere av kommunene. Kommunene rapporterer at etikkarbeidet allikevel oppleves som meget nyttig og fører til endringer i praksis. Bilde fra Sør-Fron kommunes etikk-kveld i juni Foto: Sør-Fron kommune 9

11 statusrapport nyhetsbrev nr. juni AVSLUTNING Det er stor aktivitet i deltakerkommunene i prosjektet noe som gir travle dager for prosjektledelsen i KS. Pr. dagsdato består prosjektledelsen i KS av seks personer i tilsammen 2,8 stillingshjemler. Dette er: Kristin Sørensen som er engasjert i 40 % ut 2014 og skal følge opp deltakerkommuner og etikkinteresserte i Nordland, Troms og Finnmark. Hun samarbeider tett med Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland. Gerhard Heilmann som er frikjøpt fra Bærum kommune i 20% ut 2014 og skal følge opp deltakerkommuner og etikkinteresserte i Oslo, Akershus og Østfold. Han samarbeider tett med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus. Leni Klakegg som er frikjøpt fra Songdalen kommune i 20% ut 2014 og og skal følge opp deltakerkommuner og etikkinteresserte i Vest- og Aust-Agder, Telemark og Vestfold. Hun samarbeider tett med Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold, Vest- og Aust- Agder. Hanne Norum Hollekim som er frikjøpt fra Stange kommune i 20% ut 2015 og skal følge opp deltakerkommuner og etikkinteresserte i Hedmark og Oppland. Hun samarbeider tett med Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland. Gry Caroline Aarnes som er engasjert i 100% ut 2015 og skal følge opp deltakerkommuner og etikkinteresserte i hele landet. Christine Næss Evensen i 80% ut 2015 og som er prosjektleder og har det administrative ansvaret. Vi er glade for alle de gode samarbeidspartnerne og ressurspersonene rundt i det ganske land som bistår oss i arbeidet med å stimulere og bistå kommunene i etikkarbeidet. Dette er en inspirerende og lærerik oppgave som vi er takknemlige for å utføre. Kontaktinformasjon: Prosjektleder Christine N. Evensen E-post: cne@ks.no Tlf: Rådgiver Gry Caroline Aarnes E-post: gry.caroline.aarnes@ks.no Tlf: Prosjektets nettside: Følg oss også på Facebook: 10

12 statusrapport nyhetsbrev nr. juni vedlegg 1 ALLE KOMMUNER I PROSJEKTET PR juni 2014* R = Ressurskommune, 1 = pulje 1 (oppstart høst 08), 2 = pulje 2 (oppstart vår 09), 3 = pulje 3 (oppstart høst 09), 4 = pulje 4 (oppstart vår 10), 5 = pulje 5 (oppstart vår 11), 6 = pulje 6 (oppstart vår 12) 7 = Pulje 7 (oppstart vår 2014) Kommuner tatt opp etter august 2012 er merket med årstid og årstall pga. løpende opptak. Pr. juni 2014 er 240 kommuner/ bydeler med i prosjektet. ØSTFOLD (12 kommuner) (Spydeberg (2)) Askim (2) Moss (2) Halden (2) Fredrikstad (3) Sarpsborg (3) Råde (3) Eidsberg (6) Hvaler (6) Rygge (vår 2013) Hobøl (høst 2013) Aremark (7) AKERSHUS (14 kommuner) Bærum (R) Nes (1) Nesodden (2) Lørenskog (2) Ski (2) Nittedal (3) Oppegård (3) Sørum (3) Vestby (4) Asker (5) Aurskog-Høland (5) Nannestad (6) Eidsvoll (høst 2012) Frogn (7) OSLO (8 bydeler/etater) Sykehjemsetaten (R) Bydel Ullern (1) Bydel Alna (3) Sykehjemsetaten, ny gruppe (3) Oslo legevakt (5) Bydel Grünerløkka (vår 2013) Bydel Bjerke (høst 2013) Bydel St.hanshaugen (7) HEDMARK (14 kommuner) Ringsaker (1) Stor-Elvdal (2) (Eidskog (2)) Stange (2) Folldal (2) Trysil (3) Nord-Odal (3) Elverum (4) Hamar (4) Grue (5) Løten (6) Os (6) Åsnes (6) Engerdal (høst 2012) OPPLAND (20 kommuner) Gjøvik (R) Ringebu (1) Lunner (2) Vestre Slidre (2) Lom (3) Skjåk (3) Vågå (3) Sør-Aurdal (3) Gausdal (4) Østre Toten (4) Etnedal (5) Jevnaker (5) Nordre Land (5) Søndre Land (5) Nord-Aurdal (6) Vang (6) Vestre Toten (6) Øystre Slidre (6) Lillehammer (høst 2012) Sør-Fron (høst 2012) *Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller kick-off. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer. 11

13 BUSKERUD (13 kommuner) Drammen (R) Øvre Eiker (1) Ål (1) Ringerike (2) Nedre Eiker (3) Lier (3) Røyken (3) Hol (5) Gol (6) Hemsedal (6) Modum (6) Nes(6) Krødsherad (6) VESTFOLD (10 kommuner) Larvik (R) Sandefjord (1) Tønsberg (3) Nøtterøy (3) Horten (4) Stokke (5) Tjøme (5) Andebu (7) Re (7) Svelvik (7) TELEMARK (12 kommuner) Skien (R) Porsgrunn (1) Seljord (2) Bø (5) Kviteseid (5) Nissedal (5) Vinje (5) Hjartdal (6) Nome (6) Notodden (6) Tinn (7) Kragerø (7) AUST-AGDER (5 kommuner) Grimstad (1) Arendal (2) Risør (5) Valle (5) Bykle (7) VEST-AGDER (11 kommuner) Songdalen (1) Vennesla (3) Kvinesdal (3) Flekkefjord (3) Åseral (3) Kristiansand (4) Audnedal (5) Lindesnes (5) Lyngdal (5) Sirdal (5) Mandal (6) ROGALAND (15 kommuner) Haugesund (1) Stavanger (1) Rennesøy (2) Tysvær (2) Vindafjord (2) Bokn (2) Lund (3) Sandnes (3) Sola (4) Suldal (5) Klepp (6) Bjerkrheim (høst 2012) Karmøy (vår 2013) Eigersund (7) Time (7) HORDALAND (16 kommuner) Bergen (1) Stord (2) Bergen 2 (5) Fusa (5) Kvam (5) Kvinnherad (5) Tysnes (5) Meland (6) Ullensvang herad (6) Eidfjord (6) Øygarden (høst 2012) Vaksdal (7) Osterøy (7) Lindås (7) Etne (7) Ulvik (7) SOGN OG FJORDANE (5 kommuner) Sogndal (3) Askvoll (4) Gloppen (5) Flora (6) 12

14 statusrapport nyhetsbrev nr. juni Vågsøy (6) MØRE OG ROMSDAL (17 kommuner) Sula (2) Fræna (2) Kristiansund (2) Ålesund (3) Sande (4) Tingvoll (4) Ulstein (4) Volda (4) Giske (5) Molde (5) Rauma (5) Ørsta (6) Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal (6) Sykkylven (høst 2012) Vestnes (høst 2012) Stranda (høst 2013) Hareid (7) SØR-TRØNDELAG (16 kommuner) Røros (R) Trondheim (R) Malvik (4) Meldal (4) Orkdal (4) Hemne (5) Holtålen (5) Roan (5) Selbu (5) Skaun (5) Tydal (5) Bjugn (6) Hitra (6) Klæbu (6) Ørland (6) Rennebu (7) NORD-TRØNDELAG (13 kommuner) Leksvik (1) Nærøy (1) Verdal (2) Stjørdal (2) Namsos (3) Levanger (4) Steinkjer (4) Inderøy (5) Mosvik (5) Fosnes (6) Overhalla (6) Snåsa (6) Røyrvik (7) NORDLAND (14 kommuner) Sortland (1) Vefsn (1) (Hadsel (3)) Bindal (4) USH-Helgeland (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) (4) Vestvågøy (4) Øksnes (4) Bodø (5) Vega (5) Nesna (7) Meløy (7) TROMS (13 kommuner) Lyngen (1) Midt-Troms, nettverk (1): Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy Tromsø (3) Storfjord (6) Salangen (7) Midt-Troms, nettverk (7): Lavangen, Målselv og Bardu (Bardu telles kun én gang (pulje 1)) FINNMARK (12 kommuner) Porsanger (1) Vadsø (1) Alta (2) Lebesby (2) Karasjok (2) Kautokeino (2) Gamvik (4) Tana (4) Sør-Varanger (6) Berlevåg (7) Måsøy (7) Nesseby (7) 13