aktivt hundeliv nytt retriever medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:

Transkript

1 aktivt hundeliv retriever nytt nummer medlemsblad for norsk retrieverklubb ISSN:

2 retriever nytt Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Hans Ole Stenbro Grøterud, 1890 Rakkestad telefon Styret: Nestleder: Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon / Kasserer: Karin Fagerås Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna telefon Styremedlemmer: Mona Skyrudshaugen Lund, 2123 Bruvoll telefon: Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon / Tormod Ruud Moltke Moes vei 10, 0851 Oslo Tel: E-post: Stein Feragen Elvestadveien 73, 1827 Hobøl tlf: E-post: Varamedlemmer: Inger Elden Myrvollveien 32, 8009 Bodø, Tlf.: , Kate Iren Tangnes, Trolldalsveien Oslo Tlf: E-post: chrilika@hotmail.com medlemsblad for Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal telefon/faks post@retrieverklubben.no kontorleder Bente Fjeldsæter hjemmeside ekspedisjonstid: mandag - onsd kl torsdag kl bankgiro: Retrievernytt: Stoff til Retrievernytt Lise Gro Andersen Brunsbyåsen Varteig Mob: retrievernytt@retrieverklubben.no Sendes som e-post til retrievernytt@retrieverklubben.no. Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2015 Nr Deadline Utgivelse ca 1 10/1 23/2 2 5/3 25/4 3 5/5 22/6 4 20/8 4/10 5 3/11 14/12 FORSIDEFOTO: Fra Mesterskapshelgen 2015 i Sarpsborg. Foto: Lise Gro Andersen 2

3 innhold leder 3 Leder 4 Mesterskapshelgen NM blodspor 10 Nye champions 12 Eventyr i England 14 Flat i fokus 16 Golden i fokus - valpelisten 17 Nordisk mesterskap i jakt for golden 18 Brucelliose 20 Toller i fokus 22 Tollerlagkampen Curly i fokus 27 Nytt fra SJK 28 Ches i fokus 30 Nytt fra utstillingskomiteen 32 Retrievernorge Rundt En kald og våt sommer er over og vi har kommet godt i gang med høstens aktiviteter. Det har vært en hektisk start på høstsesongen hvor NRK avd. Sunnmøre var teknisk arrangør for NM spor, og de leverte som alltid et strålende arrangement. Gratulerer til alle våre representanter med strålende resultater. Den 22. august ble et historisk øyeblikk da NRK arrangerte sin første A-prøve med tildeling av cert. Vinner med 1. pr og cert ble Alf Roger Skjelfoss med Djurbergas Ailee. Helgen etter hadde NRK avd. Østfold tatt på seg å være teknisk arrangør for mesterskapshelga. Avdelingen hadde fått låne områder av Kalnes videregående skole i Sarpsborg. Dette var en helg jeg hadde gledet meg til å få være med på, både som deltager og medhjelper. Må si at det var gøy at fem av ni medlemmer i hovedstyret startet denne helgen. Det er mye planlegging og mange medhjelpere som skal til for å lykkes med et så stort arrangement. 270 deltagere og 10 dommere sier sitt. Det var offisiell WT alle klasser lørdag og finaler søndag. Lørdag kveld var ca 90 personer med på festmiddagen på Quality Grålum. Kveldens høydepunkt var utdeling av æresdommernål til tre gamle travere som har valgt å gi seg som jaktprøvedommere. Disse tre er Britt Elise H Wold, Ann Turid Hustad og Arnulf Hustad. Og ikke minst utdeling av æresmedlemskap post mortem til Torstein Rudi. Denne ble mottatt av hans kone Berit Rudi og sønnen Simen. Etter søndagens finaler sto vi igjen med tre verdige vinnere: Veteranmester Anna-Lena Wendt, retrievermester Per Lier og unghundmester Thomas Larsson. Enkel oppsummering av helgen er at det meste gikk på skinner. Vel blåst avd. Østfold! Så var det helgen hvor Europautstillingen skulle arrangeres i Norge. I den forbindelse avholdt NRK utstilling med storcert i Letohallen den 5. september sammen med Spanielklubben. Det er en fin hall å ha utstilling i og veldig praktisk at det er hotell i samme bygg. Vi skal vel være greit fornøyde med ca 340 retrievere, og det var bred internasjonal deltagelse. Utstillingskomiteen hadde som vanlig full kontroll og dro i land nok en bra arrangert utstilling. Så vil jeg til slutt ønske alle en flott høst og kos dere med hundene! Hans Ole Stenbro 3

4 Mestermøtet NM i jakt Andreplassen går til Erling Skotner, avslører prøveleder og jubelen står i taket. En annen deltager legger hodet i hendene og tror ikke det han nettopp har hørt. Det går opp for Per Lier at han har vunnet Norgesmesterskapet i jakt for retriever. TEKST: Lise Gro Andersen FOTO: Anne-Marthe Skaug, Tormod Ruud og Lise Gro Andersen Premieutdelingen i ettermiddagssola er selve klimakset på en lang og begivenhetsrik helg på Kalnes utenfor Sarpsborg. Nok en gang er et rekordstort mesterskap i jakt for retriever arrangert her - på nytreskede jorder og med kuer, gjess og hester på tilskuerplass. - Mesterskapshelgen har blitt akkurat det SJK (sentral jaktkomite, jour.adm) hadde et håp om, sier Heidi Kvan i SJK. I år var 270 deltagere påmeldt fra Norge, Sverige og Danmark. - Arrangementet har vokst år for år, etter at vi forandret det til den nåværende modellen med en offisiell working test lørdag, for alle klasser. Intensjonen til SJK var nettopp å få opp deltagertallet, og åpne det opp for alle. Det synes som vi har lykkes med den strategien, sier Kvan. Retrievermesteren Vi hopper noen timer tilbake. Allerede da finaledagen opprant hadde Per Lier stått for en aldri så liten bragd. Han var nemlig eneste deltager som klarte å kvalifisere seg med TO hunder i finalen, noe som vil si at han med sine to hadde klart å danke 4

5 ut 100 av nordens aller beste hunder i eliteklassen. Norgesmesteren er tydeligsvis i en slags sjokktilstand etter premieutdelingen. Han rister fortsatt på hodet når han sier: - Jeg trodde det glapp på den dirigeringen. Per sikter til finalens aller siste post, en dirigering ved elvebredden. På dette tidspunktet var det bare seks hunder igjen i konkurransen; fire nordmenn og to dansker, alle med kjente navn i jaktmiljøet. Et realt mestermøte! Og det gikk et gisp gjennom publikum da Per blåste i fløyta da Rush tilsynelatende så ut til å gjøre en perfekt jobb på dirigeringsoppgaven. Det kan ha vært nerver... - Jeg var fryktelig nervøs, innrømmer Per. Men det holdt altså til seier, ett fattig poeng foran ringreven Erling Skotner. Sterkt felt - Jeg tror aldri jeg har startet i et så sterkt felt noen gang, sier Per. Og det sier kanskje noe om hvilken status dette mesterskapet har fått de siste årene. - MH har alltid hatt en høy status innad i miljøet i Norge. De siste årene har vi også fattet interessen til de utenlandske deltagerne. Selv om det gjør at titlene ofte tas med ut av landet, tror jeg det er inspirerende for de beste ekvipasjene i Norge, sier Heidi Kvan. Takker treningskompisen - Du må få med at jeg vil takke Trond, sier NMmesteren bare minutter etter at resultatet er klart. Mens deltagerne haster hjem til sine respektive land sitter Jaktkomiteens Heidi Kvan var selv deltager på årets NM. Per på den nyspikrede premiepallen og understreker at treningskompisen Trond Gjøtterud må nevnes i denne artikkelen. - Vi har trent masse sammen og han har lært meg utrolig mye. Jeg hadde aldri kommet så langt uten hans hjelp, sier Per. Det var nok litt spesielt å gå på linje sammen med treningskameraten i finalen. Merittert vinner Men den firbeinte stjerna må også nevnes. Rush er bare fire år, men likevel en merittert jakthund. I tillegg til jaktchampion, kan han nå også legge til NRMJ 2015 foran navnet Meadowlark Ballyrush. Fra og med i år er nemlig seier i retrievermesterskapet en stambokført tittel. - Rush en veldig enkel og grei hund å ha i hverdagen. En rolig hund som er snill mot alle, og som i grunnen har vært lettlært hele veien, forteller Per. Unghundmesterskap Det ble altså dobbelt norsk i årets retrievermesterskap. Derimot ble både unghund-tittelen og veteran-tittelen med til Sverige. I unghundklassen ble faktisk hele pallen bekledd av hunder fra våre naboland, og det etter en forrykende finale der det måtte en ekstra oppgave T.v: Trond Gjøtterud nådde ikke helt opp i finalen, men blir tildelt noe av æren for seieren fra Per Lier. I midten: NRK var på plass og laget et flott TV-og radioreportasje fra arrangmentet. Under: Publikum hadde flott utsikt til finalens siste post. 5

6 Bilde over: Medhjelpere på vei ut på post med dummies. Bilde til høyre: Deler av arrangementskomiteen tar en velfortjent pust i bakken for å se finalen. Hans Einar Sørli, Eirin Stenbro og Solveig Bjørnstad (sittende foran). til for å kåre vinneren som til slutt ble svenske Thomas Larsson. Likevel var det kanskje hans landskvinne Lena Bratsberg Karlsson som vil huskes best etter at hun etter de innledende fem postene hadde to hunder øverst på resultatlisten med henholdsvis 100 og 99 poeng (av 100 mulige). Hedret under festmiddagen Lørdag kveld var det festmiddag på Quality hotell Grålum. 90 stk var sammen med denne kvelden, en koselig middag sammen med retrievervenner fra hele Norden. Det ble også en spesiell kveld da styret oppnevnte hele tre jaktdommere til honnørdommere: Ann-Turid og Arnulf Hustad og Britt Elise Hjortnes Wold. Kona Berit og sønnen Simen ble overakt æresmedlem post mortem til vår alles kjære tidligere leder og jaktprøvedommer Torstein Rudi. Simen holdt en følelsesladet tale om sin far som gikk bort i Alf Roger Skjellfoss og Svein fikk også en liten oppmerksomhet for sin historiske seier og første cert på A prøve i Norge. Veteranmester ble Anna-Lena Wendt. Uerfarne arrangører Den må kaste noen tusen dummies den som god arrangør skal bli. Det kunne kanskje vært et ordtak i klubben vår. Men årets arrangementskomité fra Østfold er et bevis på at det er en sannhet med modifikasjoner. Med kun noen få jaktpremieringer på samvittigheten, tok en relativt ung og uerfaren gjeng fatt på oppgaven å arrangere norgesmesterskapet. Noen lurte nok på hvordan dette skulle gå, men gjengen hadde pågångsmot, motivasjon og arbeidslyst! Ikke minst visste de at kunnskapen og erfaringen uansett aldri er langt unna i retrieverklubben. - Vi er kjempefornøyde med hvor enkelt det har vært å få hjelp og bistand til alt vi har hatt spørsmål om. Magnus Ånsløkken har gjort en kjempejobb som prøveleder, sier Karianne Hansen i arrangementskomiteen. Likevel har det gått med utallige timers arbeid med Dogweb, hundrevis av e-poster, telefonsamtaler og møter for å få arrangementet i havn. For ikke å snakke om alle medhjelperne som i løpet av helgen bar og kastet noen hundre dummies, stekte noen hundre vafler, pantet noen hundre flasker og loset noen hundre deltagere gjennom arrangementet. - Tusen takk til alle medhjelperne som stilte opp, både fra klubben og utenfor, sier Karianne. Neste år arrangeres Mesterskapshelgen på det blide sørlandet, hos avdeling Agder. Spørsmålet er om mesterskapet fortsetter å vokse i størrelse, og om det kan bli for FAKTA OM MESTERSKAPSHELGEN Et åpent mesterskap som også er åpent for medlemmer av andre lands retrieverklubber. Arrangeres som offisiell Working Test Det kåres unghundmester, veteranmester og retrievermester. Fra 2015 er dette stambokførte titler. Arrangert av avd. Østfold i 2015 Disse dømte i år: Pål Bådsvik, Britt Elise H. Wold, Øyvind Veel, Svein Scheie, Ole J. Andersen, Morten Kielland, Pauliina Ahola, Miso Sipola, Anders Carlsson og Boye Rasmussen Prøveleder: Magnus Ånsløkken Skal i 2016 arrangeres i Agder stort? - Arrangementet kan absolutt bli for stort, og når regelverket skal endres om 3 år, kan det absolutt ha blitt endringer i forhold til dagens ramme. Det mest nærliggende vil kanskje være å dra ut unghundklassen, og arrangere et eget unghundmesterskap som det gjøres i de andre Nordiske landene. SJK synes det er et luksusproblem, og vi gleder oss over det engasjementet og den interessen det synes å være for MH, sier Heidi Kvan. Og årets vinner blir nok å regne i med i årene som kommer også. Per Lier har jo også et nytt stjerneskudd på gang, men nå skal han først kose seg på A-prøver med Rush i høst. Vi gratulerer og ønsker lykke til videre! 6

7 R E S U L T A T E R U N G H U N D K L A S S E 1. Searover Twinkle Liquorice, Thomas Larsson 155 p 2. Salemasky Skimmer Tommy L. Jakobsen 155 p 3. Searover Twinkle Lizz, Lena Bratsberg Karlsson 152 p 4. Faks Faks Carina Snarberg 149 p 5. Joe`s Little Sigga Joe Christensen 145 p 5. Carmals Breeze Veronica Hansson 145 p E L I T E K L A S S E 1. NJCH Meadowlark Ballyrush, Per Lier 144 p 2. Glenbriar Meadow, Erling Skotner 143 p 3. Michnos Drina Daim, Lars Nørgaard 140 p 4. NORD JCH Waternuts High and Mighty, Heidi Kvan 138 p 5. DKBRCH-NOJCH-SEJCH-NORDCH-SEVCH-DKWTCH Lærkereden s Ask, Ove Simonsen 137 p 6. Searover Day Riff, Trond Gjøtterud 133 p Å P E N K L A S S E 1. Searover Bass Q Sam Anna Qvarfort 94 p 2. NCH Fonkebakkens Impressive Charlie, Karin Fagerås 89 p 3. Starflats Astra, Camilla Jakobsen 88 p 4. Djurbergas Mineral Linarit, Tone Kit Hansen 86 p 5. Searover Bass Q Rosie Lena B. Karlsson 84 p 5. Meadowlark Nore Katarina Pedersen 84 p V E T E R A N K L A S S E 1. DK BRCh NORD JCh SE SpCh Waternuts Caleigh Anna-Lena Wendt 2. DKBRCH Shootdog Whiskey Palle Ingemann 3. NJCH Jacklaine s Aida FrankSkjerping 7

8 NM Blodspor 2015 Forsvarte NM-tittelen - ingen retrievere på pallen Lørdag 8.august var det duka for NM blodspor 2015 på Sunnmøre. Det skulle vise seg å bli en spennende konkurranse. TEKST: Eva Britt Aune FOTO: Paul Brown NRK avd.sunnmøre valgte å legge prøven til vakre Fjellsetra i Sykkylven. Været viste seg fra sin beste side; oppholdsvær for førerens trivsel og lite sol for hundens trivsel. I tillegg hadde det regnet jevnt og trutt i forkant, slik at det var god fukt i terrenget. Perfekte forhold! Terrenget ligger i et område med mye vilt så vel som tamdyr, så det bydde nok på utfordringer for de fleste ekvipasjene. Det var 44 påmeldte ekvipasjer til årets NM. 39 av desse hadde 2 eller flere 1.premier med hederspremie og fikk dermed plass. I tillegg til fjorårets vinner ble det 40 ekvipasjer, som skulle kjempe om heder og ære denne lørdagen. Av desse var det 11 spanieler, 10 retrievere, 2 basseter, 7 dachser, 4 beagler, 3 elghunder, 1 vorsteher, 1 hollandsk gjeterhund og 1 stabijhoun. ikke var mulig å skille fra hverandre i kvalitet. Den eneste muligheten var å la de gå et tredje spor! Helene Berglund og Anders M. Andersen fikk ha på seg skogsklærne enda en gang og møtes til dyst. Utpå kvelden var deltagere, sporleggere, dommere og arrangører samlet til festmiddag. Da hjortegryten var fortært og hundepraten gikk livlig rundt langbordet, kunne endelig vinneren utropes: Anders Mikal Andersen og hans elghund Kullskogens rt-cassi kunne for andre år på rad ta med seg det gjeveste trofeet hjem. NRK avd. Sunnmøre gratulerer vinneren og ønsker våre venner i nord lykke til med neste års arrangement. Etter at alle ekvipasjene hadde gått sporet sitt, ble det kåret seks finalister:desse seks ekvipasjene skulle nå ut å gå sitt finalespor, der hundene igjen skulle overbevise dommer om sitt talent og sin arbeidsvilje. Da alle seks var ferdige, ble det snart klart at de to beste ekvipasjene 8

9 N M b l o d s p o r 1. Anders Mikal Andersen m/kullskogen s rt-cassi (Svart Elghund) 2. Helene Berglund m/fantins Whinny (Eng. Springer Spaniel) 3. Endre Hovden m/jegerbo s Rally Molly (Strihåret Dachs) 4. Espen Wathne m/åstdalens Ronja (Basset Fauve de Bretagne) 5. Hans Einar Kristoffersen m/skogslettas Toya (Strihåret Dachs) 6. Olav Solvang m/ Losnabakken s vt-cevita (Grå Elghund) Alle desse andre ekvipasjer fikk 1.premie med hp på sine ordinære spor. 14 ekvipasjer fikk 1.premie 1 ekvipasje fikk 2.premie 1 ekvipasje fikk 3.premie 9 ekvipasjer fikk 0 Bjørg Ørmen og Hårkollen s Nelson (labrador) ble prøvens beste retriever (bilde til høyre). SINCE 9

10 1 2 Nye Champions 1. NJCH SJCH Jacklaine s Briggs (Jacklaine s Aida - Holoway Victor) Oppdretter: Monica Skjerping Eier: Frode Ekkeren 2. NVCH Av-Zan-Iaz Vidunderlige Zorro (Av-Zan-Iaz Glimrende Santo - Av-Zan-Iaz Inspirerende Marte) Oppdrettere: Anita Iversen og Kjell Gulliksen Eier: Hans Einar Sørli 3. NUCH Tollergrenda s Saga Valborg Eier og oppdretter: Nina Jørgensen 4. NUCH NJV-14 NORDJV-14 Jeppetollern s Elleville Eidsvoll (Jeppetollern s Aller Første - Red-Toller s Qu Jonas) Eier og oppdretter: Lilli Bergsjøbrenden Fôrvert: Silje S. Dokken 5. NUCH Allizto Win Your Heart (Caci s Win-A-Latte - Almanza Balenciaga) Eier og oppdretter: Henriette Paus og Monica Nilsen 3 4 5

11 1 2 Nye Champions 1. NUCH SEU(u)CH LTCH Calzeat Keeping Up Appearances (GB CH Calzeat Causa Commotion x NUCH SEU(u)CH Black Mica s For Long Lasting Love) Eiere: Kathrine Gunstad/Linda Normann, Porsgrunn Oppdretter: Anette Dyren, Bergshamra, Sverige 2. PL.V.J,SV.V.J-2013 DK UCH,NUCH,SU(U)CH NORD UCH Lill charm Toller s Obelix Juniper. Oppdretter:Judit og Jakob Grude Eier: Nina Jørgensen 3. N UCH N CH S UCH Curly Cottage Lara (SVCH S U(u)CH NUCH Aristocurl s Da Vinci - Curly Cottage Ikita) Oppdretter: Lena Gottfridsson Eier: Ellisiv Hovig 4. NUCH SU(u)CH LT CH Comics Swing It Love (SVCH SU(u)CH Comics Blue Swing- SU(u)CH Nord Uch Kvicksans Handsome Hero) Oppdretter: Charlotte Sundell, Sverige Eier: Hanne Stenbeck 5. N UCH Aghi Agi Oppdretter: Hanne Marit Lindhagen Eier: Tove Rye-Andersen 3 4 5

12 Norske damer på eventyr i England Hvem kan vel si nei til en invitasjon fra The Kennel Club til konkurranse at the beautiful Chatsworth Estate in Derbyshire, by kind permission of the Duke and Duchess of Devonshire? TEKST og FOTO: Therese Sæberg International Retriever Team Event er en årlig lagkonkurranse, gjennomført som en Working Test. Det stilles ett lag fra hvert land (i år var det ni land som stilte lag), bestående av fire ekvipasjer. Team Norway besto av Helen G. Debuse med Labrador N JCH Labdom Roe «Falcon», Kari Anne Lier Hansen med labrador Visterwood Ynni Du, Cathrine Tveten med golden NJCH SJCH NLCH SLCH Vassruggens Åge Mjødvitner «Whip», samt undertegnede med N JCH labrador Carmal s Kitas Prince «Victor». Jeg kjente meg stolt og heldig som skulle få lov til å være med på å representere Team Norway, og vet jeg kan snakke for alle når jeg sier at vi var særdeles spente! Ingen av oss hadde vært med på dette før, så spenningen var særdeles stor! Hvordan ville nivået på oppgavene 12 og våre medkonkurrenter være? Hva med terrenget? Hadde vi noe å gjøre der i det hele, blant Europas toppekvipasjer? Den lange, dyre reisen... På forhånd var det mye som måtte planlegges og organiseres. For å melde utenlandsk hund på konkurranser/prøver i England må en søke kennelklubben om Authority To Compete først, reiserute må planlegges, egnet overnattingssted finnes og bookes, hunden skal ha vaksiner og ormekur, antrekk skal planlegges og bilen pakkes. Det ble slik at vi tre som bor relativt nærme hverandre på Østlandet reiste sammen, mens Helen, som bor på Sørlandet, slo seg sammen med laget fra Danmark. Google ble flittig brukt og jeg mente jeg hadde funnet beste, billigste og tidsmessig korteste ruta: Å kjøre ned til Calais i Frankrike og ta båten over til Dover, da mht. at hundene ikke skulle måtte tilbringe 9 t. el. mer i bil/kennel på en båt. Vi startet i Sarpsborg mandag 1. juni, kl. 8, og kjørte via Sverige, over Øresund-broa, tok ferje Rødby - Puttgarden, Tyskland, Nederland, Belgia og var fremme i Calais midt på natta. Båtturen over til Dover skulle ta 1,5 t., men tok dobbelt så lang tid da båten ikke kunne komme i havn pga. uvær. Like greit, da fikk vi sovet litt alle tre... Endelig i England ventet en ny utfordring: Venstrekjøring! Dette gikk dog veldig greit og Cathrine ble fort spesialisten vår på det. Vi kom frem til den koselige

13 og hundevennlige leiligheten vi hadde leid midt på dagen tirsdagen, etter 32 timers reise! Selv om vi var tre som byttet på å kjøre, ble reiseruta vår altfor lang og slitsom, og ikke ble den særlig billig heller, da vi ikke forhåndskjøpte båtbilletter på nett Lær av våre feil, og for fremtidige Chatsworth-reisende anbefaler jeg: Det blir uansett nok kjøring, så ta heller båt Norge - Danmark og Rotterdam - Hull el. Hook of Holland - Harwich (gjerne nattbåt). Og hvis dere skal kjøre via London, pass på å gå på nett og få betalt bompasseringen innen et døgn Å fly er ikke et alternativ. De eneste som flyr hund fra Norge til England er SAS Cargo, og det kun på enkelte flygninger. De skulle ha ca kr. for Victor i et XL Vari Kennel bur, og da mente de at det ikke var stort nok bur da hunden ikke hadde 10 cm. klaring over hodet når han sto oppreist i buret Konkurransen, dag 1 Nok om reisen. Onsdagen tilbrakte vi på Chatsworth for å gjøre oss kjent med stedet og terrenget. Vi møtte Helen og fikk trent litt sammen, før litt obligatorisk shopping på ettermiddagen. Torsdagen var vi i gang med selve konkurransen nervepirrende! Oppgavene foregikk i skogsterreng, og vi startet med en såkalt team bonuspost. Her fikk vi på forhånd forklart hva som ville skje og fikk mulighet til å fordele oppgavene mellom oss i laget. Det var to markeringer med skjult nedslag over steingjerde og så var det to dirigeringer. Da denne posten var overstått kunne vi puste lettet ut, vi klarte oss bra, og nivået på oppgavene så ut til å være det vi var vant til. Neste post var en drive, riktig nok litt annerledes enn det vi er vant med. Vi sto på linje foran en høy stabel av tømmer og bakom der foregikk driven. De skjøt ut leirduer som en skytter på linja vår skjøt rett over oss, så det var rimelig intenst, med leirduer som singlet over hodene våre! Heldigvis varte det ikke så lenge, og hundene virket litt satt ut av det hele, muligens en fordel. Etter driven fikk vi dirigeringsoppgaver, to stk. på et sted og to stk. på et annet sted. Utfordringen var den tette vegetasjonen, men fortsatt klarte vi oss rimelig bra. Etter lunsj var det tid for walk-up. Ett og ett lag var inne om gangen og alle fire fikk hver sin markering og dirigering. Igjen var utfordringen vegetasjonen. Det var ikke åpne linjer hundene kunne følge, men det kunne f.eks. ligge et veltet tre med en stor rot mellom apportøren og dummyen. Dommerne og medhjelperne var hjelpsomme med å angi område og gi tegn når hunden var i riktig område, men det hjalp ikke så mye når det hersket uenighet om hvor langt 10 yards egentlig var Etter en lang og varm dag, hvor vi fikk god bruk for kjøledekkena som EQDog så vennligst hadde sponset oss med, var det felles middag for alle lagene. Etter dag 1 lå vi på en foreløpig 4. plass og stemninga var god i laget, til tross for en 0 hadde vi gjort det bedre enn forventet! Konkurransen, dag 2 Dag 2 forløp mer som en vanlig WT, en og en var inne og utførte oppgaven. Post 1 var en lang enkeltmarkering på et beite, post 2 besto av to dirigeringer over steingjerde, post 3 var dirigering over vann, post 4 var en enkeltmarkering på andre siden av et vann og post 5 var dobbeltmarkering i tett terreng med høy vegetasjon. Hver oppgave med sine utfordringer. Etter å ha fullført dagens fem poster var spenningen stor, vi hadde pådratt oss en til 0, men bare én, og vi visste ikke hvordan de andre lagene lå an. Det viste seg at italienerne var best denne gangen, Finland ble beste Nordiske med en 2. plass og England kom på 3. plass. Norge endte med å sparke i pallen, men vi var fornøyde likevel, og med bare 16 poeng fra 1. pl. følte vi oss som vinnere! Anbefales! Å hevde seg blant Europas toppekvipasjer var bare noe vi hadde drømt om, men ikke forventet. Ekstra morsomt var det siden vi var en gjeng med ukjente «underdogs», eneste rene jentelag (som ikke klarte å enes om felles antrekk!), og vi ble lagt merke til etter dag 1. Og kan vi fire jentene, så er det flere som kan. Jeg vil oppfordre flere til å melde seg på konkurranser utenlands. Til tross for at det tærer på både pengepung og psyke er det lærerikt, kontaktskapende og ikke minst moro! Jeg vil takke mine lagkamerater for god lagånd, innsats og fine dager sammen. Videre vil jeg takke NRK og SJK v/ Heidi Kvan for muligheten, og ikke minst lokalavdelingen og hundevenner for støtte, lykkeønsker og gratulasjoner vi har fått i løpet av englandseventyret! Informasjon om arrangementet og detaljert resultatskjema finnes her: activities/field-trials-working-gundogs/ gundog-working-tests/kennel-clubgundog-working-tests/ 13

14 flat i fokus Årets svenske flatmester: Bjarne Holm - med doktorgrad i jaktprøver? En høstdag for noen år siden var jeg medhjelper på norgesmesterskapet i retrieverjakt i Stavern. Ekvipasjene i finalen gjorde inntrykk - ikke minst hundeførerne. Den ene hunden i finalen var Tiril og føreren var Bjarne Holm. Tiril kunne fremkalle gåsehud hos tilskuerne selv på en dårlig dag, men hva med denne langbeinte hundeføreren da? TEKST: Nina Skjelbred, raserådet for flat FOTO: Heidi Kvan Jeg sto sammen med en annen tilskuer som kommenterte at det så veldig enkelt ut og jeg husker jeg tenkte «men vet du egentlig hvor mange hundre timer det ligger bak å få det til å se så enkelt ut»? Bjarne styrte sin hund med veldig små midler. Tiril så ut til å gå gjennom de krevende oppgavene nærmest ved hjelp av Bjarnes høyre øyenbryn. Denne mannen med øyenbrynet og hans kone og makker Heidi Kvan inspirerer mange. Jeg kjenner Heidi fra langt tilbake, som en lyslugget positiv tenåring som med sine venninner i Oslo trente og valfartet rundt, blant annet med hjelp av Kjersti Haugen og Anne-Grethe Yttervold. Bjarne har kommet på banen i Heidis voksenliv, og i dag bor de på Stange. Som vi skal se, har Heidi trent Bjarne godt. Historien fikk virkelig fart på seg i 2002 da Heidi og Bjarne bestemte seg for å kjøpe inn en tispe fra andre linjer enn det de hadde i huset på den 14 tiden. Tiril (Duckstream Cragganmore) ble et lykketreff på alle måter. Heidi beskriver henne som «en fantastisk hund med et enestående hode og innstilling som gav oss mange gleder både i hverdagen, som jakthund, prøvehund (tre ganger Flatmäster, Norgesmester og jaktchampion i Norge og Sverige), og mor». Raserådet kan dokumentere sistnevnte i hennes to kull, er sju av avkommene jaktchampions i alle de Nordiske landene. I årets svenske flatmesterskap var det også noen norske deltakere med. Dette mesterskapet, som bare kalles Flatmästerskapet, har lang tradisjon. Det ble for første gang arrangert i 1978 (historien finner du her; frk.nu/aktiviteter/flatmästerskapetshistorik ). Alle raseentusiaster burde få med seg dette. Heidi understreker at hun håper flere fra Norge kan ta seg en tur og delta med sine hunder. I år var nesten 500 hunder påmeldt, hvorav 50 hunder startet i eliteklassen. Mesterskapet har de senere årene blitt arrangert som en working test, med avsluttende finaler. I år var tre av fem hunder i elitefinalen fra Heidi og Bjarnes oppdrett, noe som Heidi understreker i seg selv var en seier for dem. Bjarne og Pete skulle i årets mesterskap vise solid klasse, og det endte med at de tok med den gjeveste premien hjem til Norge. Vi landsmenn kan være veldig stolte av dem jaktfokuset er mye sterkere i vårt naboland. Les mer om årets mesterskap på Nord JCH Waternuts High and Mighty, som til daglig kalles Pete, er fra Tirils andre kull. Dette kullet består ifølge Heidi av fire veldig ulike typer hunder. Heidi og Bjarne (dvs Heidi) valgte Ferdinanden i kullet med tanke på at han kunne fungere bra på A-prøver. Heidi sier at Bjarne nok ikke var like fornøyd med valget, siden det krever en god del selvdisiplin å trene

15 såpass myke hunder som Pete er. Men, Bjarne har en egen teft når det gjelder å bygge relasjoner med egne hunder. Han har fått fram potensialet i hunden og fått Pete til å tro ørlite på sin enorme selvtillit og vinnerskalle under prøvene. Familien Holm/Kvan har ledd mye av det opp gjennom årene. Å kalle Bjarne en hundehvisker kan være en humoristisk men riktig beskrivelse av måten han trener og omgås sine hunder på. De siste årene har Pete blitt et samarbeidsprosjekt mer enn de første årene ettersom Bjarne reiser mye i sin jobb. Heidi trener grunnleggende ting og finpusser en del detaljer året gjennom, Bjarne bygger relasjoner og tar med Pete på treninger i skarpt läge når han er hjemme. Det har vist seg å fungere veldig fint for alle sammen. Heidi beskriver han som en riktig Ferdinand. Han er verdens snilleste hund, tror hun. Helt ukomplisert på alle måter. Når de tar på seg støvlene og legger ut på tur i skogen omvandles han riktignok til en skikkelig jeger. Han sporer, lytter og kikker etter fugl konstant. «Skogsfugl, duer, kråker, trost, spurv» sier Heidi. Helt sikkert også «Gjøk og sisik, trost og stær» sier jeg. Jeg spurte Heidi om å si noe om Bjarne som hundefører. Hun sier at Bjarne er smart med hodet på rett plass. Hans lyst til å vinne er enorm, noe som mange sikkert har fått merke seg. Han har etterhvert bygget opp en stor forståelse for de ulike type prøver han deltar på, og klarer å fokusere helt til siste fugl er inne. Dette er en god egenskap som ofte slår ut i Bjarnes favør. Vi som tilhører den sorten som strever litt mer med jakttreningen, kan bare fortsette å se opp til hundeførere som Bjarne Holm og Heidi Kvan, og nyte godt av deres erfaringer og kunnskaper. Raserådet gratulerer dem så mye med ennå en stor bragd på en lang merittliste, og vi vil gjerne få fremheve hvor strålende representanter dere er for vår rase og dens kvaliteter som jakthund. Ubeskrivelig inspirerende rollemodeller er dere for oss alminnelige hundeførere også hvis bare øyenbryna våre kunne strekke til Eirin Bekkelien Stenbro ønskes velkommen som ny eksteriørdommer Eirin er det blide ansiktet under de røde krøllene som vi alle kjenner. Hun er født og oppvokst i Søndre Land. Da Eirin kom til verden hadde familien schæferhund og norsk elghund grå. Senere kom labradoren Masha i 1981 og den første flatcoated, Centa, sluttet seg til flokken i Eirin forteller at avl og oppdrett har vært en del av livet hennes siden hun ble født. I 1991 kjøpte Eirins mor og stefar Tale, senere NUCH Nord.vn-99 Agrebo s Winter Tale. Dette ble Eirins første egeneide flat, og hun og Tale ble et eget lite team. Hun lærte mye av denne hunden og viste den frem til sitt championat da Eirin kun var 14 år gammel. Hun viste altså tidlig takter og demonstrerte dette blant annet ved å diskutere med presten hva som var viktigst. Utstillingene eller konfirmasjonsundervisningen? Eirins unger Marthe (2000) og Hans Christian (2002) er også født inn i dette. Hun leverte valper bare timer før Marthe kom til verden, og kunne forklare den imponerte jordmora at «jeg har jo tross alt vært med på veldig mange valpefødsler, så jeg vet jo at dette må ut...» Eirin startet med kennel TaCiFa, oppkalt etter sine første hunder, men tok over sine foreldres kennelnavn i 2003 da de ga seg med oppdrett. Kennel Rudskog er i dag godt kjent og etablert. I 2006 kom Hans Ole inn i Eirins liv, og paret deler den store interessen for hund. Hans Ole og Eirin har vært konkurrenter så lenge jeg kan huske. De av dere som har noen år på baken husker sikkert Gunda (NUCH Stormy s Night Star Gunda) og Tale, og deres resultater i utstillingsringen på 90 tallet. Nå om dagen påstår Eirin og Hans Ole at de samarbeider, men de lurer oss ikke så lett vi tipper at det alltid ligger et lite internt oppgjør der hver gang de er i ringen samtidig! På spørsmål om hvorfor Eirin ønsket å bli eksteriørdommer, og om hva hun anser som viktig, svarer hun: «Jeg synes det er utrolig spennende og veldig lærerikt å se hundene fra et annet perspektiv enn fra utsiden av ringen. Det er utrolig lett å dømme en hund på hva du tror du ser på meters avstand. Det å bli utstillingsdommer har vært en drøm siden jeg var veldig ung. Når man kommer til det punkt hvor du har lyst til mer enn bare å vise hund må man bare følge den drømmen. Etter snart 30 år i ringen med egne og andres hunder, skal denne veien bli spennende å følge videre. Et nytt kapittel har åpnet seg, og jeg ser frem mot en spennende tid på begge sider av ringbåndet. Forståelsen av en rasestandard og viktigheten av det å følge den er sentralt. Historien bak rasen og egenskapene hunden i opprinnelsen er ment å ha er alle viktige ting for meg. Jeg ønsker sunne og friske hunder, med kraft og eleganse og som ligger så nær rasebeskrivelsen som mulig, hunder som kan være med på alt og vise hele verden med sin logrende hale at alt er bare kult.» Eirin sier selv om mulige kjepphester at hun prioriterer bevegelser, rasekarakteristika i hode og uttrykk, og så er hun ganske opptatt av krysset. Vi i raserådet synes det er viktig med fler spesialdommere. En kombinasjon av allroundere og rasespesialister bør kunne være med på å sikre et fortrinnlig eksteriør og både generell anatomi og rasespesifikke trekk kan ivaretas. Vi gratulerer Eirin med grunnautorisasjonen og ønsker henne all mulig lykke til videre, som et kjærkomment tilskudd til dommerstanden. - Av Nina Skjelbred, raserådet for FCR 15

16 golden i fokus Nye krav på valpelisten Nye krav har kommet for å stå på retrieverklubbens valpeliste, og raserådet oppfordrer alle til å lese disse. Nå er listen lagt på et ganske inkluderende nivå og vi i raserådet vil presisere et par ting. TEKST: Brit Hoseth, raserådet for golden Vær obs. på punkt B b2 som sier hann/ tispe skal ha godkjent øyeattest på paringsdatoen. Dette har alltid vært gjeldene, men vi har gitt dispensasjoner fra dette. Det vil vi imidlertid ikke fortsette med på lik linje med de andre raserådene. (Ikke tilbakevirkende kraft dersom noen allerede er paret.)det har heller ikke vært noe stort problem, de flest har hatt gyldig attest. Tenk på det når dere parer så slipper vi å sette dato for dette. Minstealder ved første kull hos tispen er 2 år på paringsdatoen. Samt A4 (a) som omhandler leveringstidspunkt av valper som er 8 UKER. Alle resultater ang. DNA-tester som ønskes oppført på valpelisten skal være registrert i NKK s database eller tilsvarende i andre land. Resultater fra DNA-tester skal først og fremst brukes for å unngå å avle syke hunder. Vi presiserer at for å ivareta genetisk variasjon er det viktig å IKKE utelukke alle bærere fra avl. Er hunden bærer må den selvsagt pares med en som er fri for det sykdomsfremkallende genet. Statistikk for 1. halvår 2015: 78 registrerte kull. Avlest HD totalt 225 Avlest AD totalt 175 Øyne. Avlest totalt 106 Fri 180 Fri 144 Katarakt (ikke medfødt) 9 C=28 C=18 Ektopisk cillier 7 D=15 D=11 RD 4 E=2 E=2 Annet 5 80%fri for HD 82.3% fri for AD 1 mistenkt for PRA. Raserådet gratulerer! NY NORDISK CHAMPION! NORD UCH Exellent Touch Of Dina av Badiras (S(u)CH NUCH Kephles Keep In Touch- Birkidas Perfect Dina) Vi gratulerer eier og oppdretter Kathrine Høvik! 16

17 Nordisk mesterskap i jakt for golden Tolv glade ekvipasjer reiste til Danmark for å delta i Nordisk Lagmesterskap i jakt for golden. Noen reiste hjem med litt mer smilende fjes enn andre. Beste resultater for norske hunder noensinne: Team Jacklaines ble nr. 2 og Vassruggens Åge Mjödvitner «Whip» vant individuelt. Vi andre planlegger tur til Finnland neste år. TEKST: Gøril Rogne, raserådet for golden FOTO: Per Arne Nilssen Tre av lagene besto av de samme førerne som i fjor, men fjorårets sølvlag (Game On) hadde byttet ut én hund. Det fjerde laget (Nesten) ble grunnet forfall en særdeles spesialkomponert kombinasjon der to erfarne hunder hadde ferske førere og den erfarne føreren stilte med fersk hund. Så skjer også det at da danskebåten ankommer København fredag morgen blir det konstatert løpetid på Ronja hos laget Hunting Hi and Low. Her var gode råd dyre og det var intens telefonvirksomhet mellom laget, prøveleder og den danske raceledelse i løpet av ettermiddagen. De vanligvis så smidige danskene var ikke det denne gangen, og den beste måten vi kunne løse saken på for å få et lag var ved å sette inn en norsk hund som skulle stille i AK på B-prøven dagen etter. Sporty gjort av både nyhundfører Wenche Hildisch og kennel Huntingfudge. Parolen. Alle i hele verden skulle vært på den parolen! Lagene fra hver enkelt nasjon ble ropt opp og presentert og nasjonalsangene ble blåst så vakkert på trompet. Aldri har jeg sunget «Ja vi elsker» høyere. Vi var alle ganske høytidsstemte da vi gikk ut på våre respektive poster. Mesterskapet har tidligere vært lagt opp med tre ulike oppgaver; en til hver av hundene på laget, og laget har selv bestemt hvilken hund som skulle løse hvilken oppgave. Slik var det ikke denne gangen, da dette også var en Working Test som ga offisielle individuelle resultater. Det betød at alle hundene skulle løse de samme oppgaver på hver post. De fleste postene besto av minst en markering og en dirigering og alle dummyer skulle inn for at ekvipasjen skulle få poeng. Det var to vannposter, en maisåker (smal, men med så høye planter at jeg spurte om å få sitte på dommerens skuldre for å se hvor hunden var), et juletreskogfeltsøk og en godt bevokst eng. Det var en tøff prøve, med gode utfordringer for hundene. De eldste er de beste. Fjorårets sølvvinnere, Team Game On ble «bare» nummer 6 i år, men Jacklaines tar en ny andreplass for Norge: Frank Skjerping med Aida, Frode Ekkeren med Briggs og Monica Skjerping med Skye trår til med sølv og best av dem alle er 10 år gamle Aida som også ble sjette beste hund individuelt! Øvrige lagplasseringer: Team Nesten nr. 10 (av 16 lag og jeg er veldig stolt av lånehunden min). Hunting Hi and Low måtte kaste inn håndkleet fordi oppgavene ble litt for tøffe for unghunden. Nordisk Mesterskap er et lagmesterskap, men det kåres også individuelle mestere. I år var det Norges tur: Vassruggens Åge Mjödvitner og Cathrine Tveten er bare best! Dagen etter er det B-prøve og de går jammen hen og blir 2. vinner med Cert der også! Hurra for Cathrine og Whip! Forrige gang det var Nordisk Mesterskap i Danmark (for fire år siden) hadde vi én kvalifisert hund (men stilte med to lag på dispensasjon fra raserådet). I år hadde vi 16. Det gror godt i goldenjaktmiljøet i Norge og nå er vi et land å regne med! Beste hund i BK på søndagens «markprøve B», som det heter, var også norskeid: Shootdog Golden Emerald med Anne Kathrine Haldorsen. Vi takker for et godt arrangement, flotte prøver i nydelig terreng, god mat og som alltid: Fantastisk hyggelige og dyktige konkurrenter. 17

18 Brucellose - Brucella canis - risikoen ved grenseløs hundeavl Tidligere har det virket som om jeg har snakket om sykdommer som har berørt en helt annen del av verden men nå har Brucellose kommet hit til Sverige også, sier Bodil Ström Holst. Hun er veterinær og spesialist i reproduksjon på hund og katt. KILDE: www. agria.no FOTO: Lise Gro Andersen Bodil Ström Holst er veterinær og spesialist i reproduksjon på hund og katt. Nå jobber hun ved Sveriges Landbruksuniversitet, men har tidligere jobbet ved veterinærinstituttet i Sverige (SVA) med smittsomme sykdommer. En kombinasjon som har ført til at Bodil er en av de veterinærene i Sverige som har best oversikt over kjønnssykdommen Brucella canis som har hatt to utbrudd i landet siden Tidligere har det virket som om jeg har snakket om sykdommer som har berørt en helt annen del av verden men nå har Brucellose kommet hit til Sverige også, sier Bodil. jonas I 1994 ble karantenekravet innen EU-landene opphevet, og dermed ble det åpnet mange dører for oppdretterne. Før da hadde bare 1 % av alle kull som ble født i Sverige en pappa som var registrert i et 18 annet land enn Sverige eller Norge. I dag har 8-9 % det, og det vil si ca 1000 kull pr år, sier Bodil. I 2004 ble også kravet om innførselstillatelse avskaffet, og det eneste som nå kreves for å reise inn i Sverige fra et annet EU-land er pass, ID-merking og gyldig rabiesvaksinasjon. Bodil er nøye med å poengtere de positive sidene som en større gen-pool har for avelen men også risikoene som oppdretterne bør kjenne til. Å drive oppdrett er alltid en slags risikosport og Brucellose er en del av den, sier Bodil Hvordan smitter Brucellose? Bakterien Brucella canis trives og formerer seg i hundens kjønnsorgan og smitter via slimhinner. Derfor er det en kjønnssykdom på hund, forklarer Bodil. Det mest smittsomme er utfloden hos tispene når hun har løpetid og ved abort. Men også i morkakene og i aborterte foster er det maksimalt med bakterier. Jag har rent teoretisk regnet på hvor sterk smitten er og har kommet fram til at en teskjed utflod skal rekke til doser smitte, forteller Bodil. Urin og sperm inneholder også mye bakterier, så en hund som for eksempel slikker i seg urin eller blod fra en tispe i løp kan også bli smittet. Derfor kan tisper smitte hannhunder om de går sammen hos en oppdretter. Utenfor hunden er bakterien relativt kortlivet og går å vaske bort med vanlig desinfeksjonsmiddel. Hunder kan smitte mennesker og selv om det er uvanlig er det en grunn til at

19 Kartet illustrerer hvor spredt Brucella canis er i verden. A: Prøver av hunder viser at sykdommen er vanlig. B: Enkelte tilfeller er rapportert. C: Prøver av hunder viser at smitten finnes men den er ikke så utbredt. Kilde: Mattilsynet ser alvorlig på Brucellose. Det finnes konkrete saker om personer som har blitt smittet etter at de for eksempel har vært sammen med en hund som har abortert. På mennesker er Brucellose ingen kjønnssykdom men symtomene er influensalignende og sykdommen kan behandles med antibiotika, noe den ikke kan på hund. Symptomer på Brucellose? På en tispe som ikke går i avl er sykdommen svært vanskelig å oppdage siden symptomene er veldig allmenne og gir utslag i for eksempel trøtthet, matt pels, forstørrede lymfekjertler, øyebetennelse og i noen få tilfeller betennelse i skivene i ryggen. På avlstisper derimot skal man være på vakt ved sene aborter og brungrønt utflod, spesielt om man har parret i utlandet, sier Bodil. Abort i uke 7-9 og misfarget utflod i lang tid etter (opp til 6 uker) er typiske symptomer på Bucellose. Dødfødte eller svake valper og infertilitet er andre symptomer. Det skjer også at det blir født valper som virker normale men senere utvikler Brucellose, noe som gjør det til en lumsk sykdom. På en hannhund kan Brucellose mistenkes tidligere, da sykdommen er mer synlig på dem med betennelse i testikler og sår på pungen. Selv spermkvaliteten påvirkes etterhvert, og han kan bli infertil. Å bli rammet av Brucellose? Brucellose er en varslingspliktig sykdom og Mattilsynet Svenske Jordbruksverket kan fatte tiltak om hva som skal gjøres om den oppdages. Grunnen til at man reagerer så kraftig er fordi smitten ennå ikke har fått fotfeste i landet, selv om den har blitt oppdaget ved to tilfeller i Sverige, ett i 2011 og det andre ble oppdaget sommeren Ved begge utbruddene av Brucellose i Sverige ble smitten oppdaget hos drektige tisper som fikk typiske symptomer sent i drektigheten da de mistet valpene og fikk misfarget utflod. Tispene hadde blitt parret med utenlandske hanner og dessverre var det ingen annen utvei enn å avlive de smittede hundene. Ved begge utbruddene ble det også foretatt en nøye smittesporing som det svenske Jordbruksverket og det svenske Veterinærinstituttet (SVA) stod for. Det ble tatt gjentatte prøver, både blodprøver og prøver til bakteriologisk dyrking fra kjønnsorganene. Mens smittesporingen ble foretatt satt de mistenkte hundene i hjemmekarantene. I andre land hvor smitten allerede finnes er situasjonen en helt annen. Der er det som oftest opp til oppdretterne om de ønsker å teste sine hunder. Noen oppdrettere reklamerer også med at de for eksempel har et Brucellosefritt oppdrett. Konsekvenser av Brucellose? Brucellose er en av de største truslene man har som oppdretter. Man risikerer både å miste sin hund, penger og sitt avlsarbeid som man har brukt lang tid på å bygge opp. Hvis du kommer i den situasjonen at en av dine tisper aborterer sent, så send for guds skyld inn foster og hinner til obduksjon slik at en eventuell smitte kan oppdages i tide, er anbefalingen fra Bodil. Mattilsynet, Jordbruksverket i Sverige og SVA har også klare anbefalinger og krav til prøvetaking for blant annet Svenske Jordbruksverket og svenske Veterinærinstituttets (SVA) anbefalinger: Risikonivå Situasjon Anbefalt prøvetaking 1 Parring eller inseminasjon, ingen mistanker om Brucellose og ingen reproduktive lidelser. 2 Parring eller inseminasjon, forekomst av reproduktive lidelser, eller import også uten reproduktive lidelser, ingen andre mistanker om Brucellose. 3 Import av hund, parring eller inseminasjon, tidligere forekomster av reproduktive lidelser, mistanke om eventuell infeksjon av Brucellose. 4 Parring med hund fra en kennel som er infektert med Brucellose, import av hund fra infektert kennel. Brucellose ved parring eller inseminering med utenlandske hunder og ved import av hund. De er basert på risikoene som finnes i ulike situasjoner. Følger du anbefalingene og kravene fra Mattilsynet er risikoen for å innføre Brucellose liten men det finnes ingen garantier. Om det er vanskelig å be en utenlandsk hundeeier om å teste sin hund for Brucellose før parring med din, så kan du skylle på at det er regler fra MattilsynetSvenske Jordbruksverket, tipser Bodil. Slik gjelder forsikringen ved Brucellose? Om en Agriaforsikret hund skulle rammes av Brucellose vil det alltid gjøres en bedømmelse på om hunden har blitt smittet før eller etter at forsikringen ble tegnet. Er det en norsk/svenskfødt hund som har blitt forsikret som valp og som for eksempel smittes ved et besøk i utlandet er det ingen begrensninger i forsikringen. Er det derimot en hund som har blitt importert som valp eller i voksen alder og som kan ha blitt smittet før forsikringen ble tegnet blir det ikke dekket. Blodprøve for antistoffundersøkelse. Blodprøve for antistoffundersøkelse. 2 prøver med 4-6 ukers mellomrom Blodprøve, 2 prøver med 4-6 ukers mellomrom, bloddyrking, samt dyrking eller PCRundersøkelse av sperm eller vaginalprøve. Frarådes parring eller import. 19

20 toller i fokus Høsten er her for fullt, og aktive hundefolk har gjerne agendaen full. TEKST: Astrid B. Willersrud, raserådet for toller FOTO: Nina Jørgensen Mannen min sa en gang at sommeren bare var et nødvendig onde man måtte igjennom sånn at høsten og harajakta kunne komme. Kanskje ikke alle som vil være enige med han i det, men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste aktive hundefolk er veldig glade i høsten. Og hundene med, fri for båndtvang, deilig temperatur og masse trening. Apropos båndtvang, mange synes å tro at uten formell båndtvang så er det fritt frem, uten ansvar og uten kontroll «det er ikke båndtvang» er en ofte hørt frase når hunder er til både fare og sjenanse for folk og andre dyr. Så vis ansvar og ha kontroll, og gå foran med et godt eksempel. Mange har fått seg valp i løpet av sommeren, noen for første gang og andre igjen for nte gang. Undertegnede tilhører sistnevnte kategori, og erfarte til fulle at man utrolig fort glemmer (eller var det fortrenger?) hva dette valpestyret dreier seg om (en sen kveld, etter at krapylet omsider hadde sovnet og jeg stuptrøtt så ned i kurven ved siden av sengen min, så tenkte jeg faktisk helt seriøst tanken: kanskje vurdere om dette er siste gang?) 20 Siste gang blir det sikkert ikke, selv om krapylet i skrivende stund har nådd en alder hvor han ikke er like sjarmerende bestandig. En gang forsøkte jeg å forklare en småbarnsmor hvorfor en blanding av gjeterhund og fuglehund av det heftige slaget, ispedd litt rottweiler for sikkerhets skyld, kanskje ikke var det smarteste valget av hund. Hun repliserte at «vi skal jo gå på dressurkurs». Dressurkurs, det er jo vel og bra men reflekterer det kanskje hva mange førstegangs hundeeiere tror? At bare man går et dressurkurs, så er alt i boks? Først pludrer og sosialiserer man på valpekurs, og så settes det endelige støtet inn på et «ordentlig kurs» når hunden er stor nok til det. Utenom kursene så går det i hundre i det daglige, det er jo så gøy med valp! Og valp må jo få lov til å være valp, ikke sant? Selvfølgelig må en valp få lov til å være valp, og alt må tilpasses til dens forutsetninger. Men valpetiden er også den viktigste læretiden for individet og de vaner man legger grunnlag for her, ja de har en tendens til å bli der! Og for ordens skyld, det gjelder ikke bare gode vaner, også dårlige! Altfor ofte treffer jeg eiere med unge hunder som har fått tilegne seg erfaringer og vaner som gjør hverdagen vanskelig, noen ganger uoverkommelig. Det være seg konstant forhøyet stressnivå etter mye lek uten styring, skremmende opplevelser med andre hunder etter ukontrollert «sosialisering» eller at hunden «plutselig» gir blaffen i sin eier og lever helt sitt eget liv. Hvor gikk det galt, til og med på dressurkurset var jo den håpefulle helt håpløs!? Så dere med valper, tenkt nøye igjennom hvordan dere vil ha det i det daglige og sørg for at de rammene skaper trygghet for valpen fra første dag. Selv bruker jeg de første månedene i valpens liv på disse dagligdagse rammene, passivitet/ venting, innkalling og kontakttrening. Ikke noe mer for blir disse godt etablert så er veien videre så mye enklere. En 9 uker gammel valp kan fint lære at du sitter stille et øyeblikk før døra åpnes og mor eller far går ut først. En liten valp kan også raskt lære seg at før du får hilse på