KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - ALTA VIL VEDTAKSBEHANDLING.

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/19-73 Arkiv: 142 Saksbehandler: Oddvar Kr. Konst Sakstittel: KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - ALTA VIL VEDTAKSBEHANDLING. Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& I medhold av plan- og bygningsloven vedtas vedlagte forslag datert til kommuneplanens samfunnsdel «Alta vil» for Administrasjonen gis fullmakt til å formgi vedtatt plandokument som trykksak og rette eventuelle skrivefeil eller åpenbare uklarheter som oppdages. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning: Vedlegg: 1. Forslag til kommuneplanens samfunnsdel «Alta vil» , plandokument datert Mottatte høringsinnspill med administrasjonens kommentarer. 3. Oversiktstabell for endringer i mål og strategier etter offentlig ettersyn. Andre saksdok.: 1. Kronikk: «Ny kommuneplan: Alta vil!» - Altaposten Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i kommunal planstrategi for at kommuneplanens samfunnsdel skal rulleres i perioden, og oppstart var høsten Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen, «Alta vil», ble vedtatt i 2004 og har en planhorisont til I tråd med kommunal planstrategi behandlet planutvalget 6. september 2012 oppstart av planprosessen med tilhørende prosjektorganisering for planarbeidet. Planprogram Planprogrammet er styrende for planprosessen og ble fastsatt av kommunestyret 11. februar Iht. planprogrammet har følgende vært hovedformål og delformål med planarbeidet:

2 Hovedformål: Utarbeide en revidert kommuneplanens samfunnsdel for perioden , som gir de overordnete mål og strategier for den langsiktige og bærekraftige samfunnsutviklingen av Alta kommune. Delformål: Bygge videre på gjeldende visjon; «Alta vil», med planhorisont til år Fornye og tilpasse fokusområder, strategier og mål til de muligheter og utfordringer som identifiseres og politiske prioriteringer som gjøres for Alta kommune kommende 12-årsperiode. Videreutvikle plandokumentet som et retningsgivende og tydelig styringsdokument med klare føringer for oppfølgende planer og tiltak. Videreutvikle og klargjøre forbindelsen fra plandokumentet til kommuneplanens handlingsdel (virksomhetsplanen), som er gjenstand for årlig rullering. Styrke og forberede beslutningsgrunnlaget gjennom relevant og viktig utredningsarbeid. Forankre planarbeidet godt i kommunen, både politisk og administrativt. Involvere politikere allerede i tidlig fase. Skape en arena for overordnete diskusjoner om utviklingen av kommunen, og legge til rette for aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Sikre tilrettelegging for utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i samarbeid med Altas bredde av samisk befolking og organisasjonsliv. Herunder også nyttiggjøre tradisjonskunnskap. Definere lokale miljømål for Alta for hvordan kommunen kan møte blant annet økonomisk vekst og klimaendringer på en bærekraftig måte. Planprogrammet fastsatte 2 gjennomgående plantemaer og 4 satsingsområder for planarbeidet og som prosessen skulle følge opp: Satsingsområder i «Alta vil» : 1. Kunnskap og kompetanse 2. Næringsutvikling og nyskaping 3. Trivsel og livskvalitet 4. Attraktivt regionsenter i utvikling Gjennomgående plantemaer (felles for alle 4 satsingsområder): a. Tilrettelegging for utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. b. Miljø og bærekraftig utvikling (lokale miljømål). Organisering av og medvirkning i planprosessen Planprosessen har vært organisert med Planutvalget som styringsgruppe, Rådmannens ledergruppe som arbeidsgruppe og Avdeling for samfunnsutvikling som sekretariat med egen saksbehandler. Tverrsektorielle faggrupper har for hvert av de fire satsingsområdene planlagt og gjennomført planverksteder samt oppsummert innspillene i ettertid. Planprosessen har fulgt opp gjennomgående plantemaer og satsningsområder gjennom følgende medvirkningsmøter med direkte invitasjoner til interessenter i altasamfunnet: Oppstart med «Swot+», mars 2013 (ca. 70 deltakere). Møte med ekstern ressursgruppe*, juni 2013 Planverksted trivsel og livskvalitet, august 2013 (ca. 41 deltakere) Planverksted næringsutvikling og nyskaping, september 2013 (ca. 50 deltakere) Planverksted kunnskap og kompetanse, oktober 2013 (ca. 50 deltakere) Planverksted attraktivt regionsenter i utvikling, oktober 2013 (ca. 35 deltakere) Møte med ungdomsrådet, desember 2013 (10 deltakere) Arbeidsmøter rådmannens ledergruppe og planutvalget, februar-mars 2014

3 Møte med ekstern ressursgruppe, april 2014 Intern høring organisasjonen, mai 2014 Høring og offentlig ettersyn, oktober-november 2014 (25 uttalelser mottatt) Planverksted for bygdelag distrikts-alta (Kviby og Talvik), februar 2015 (ca. 40 deltakere) *I ekstern ressursgruppe har representanter for Alta Næringsforening, Forskningsrådet, Sametinget, Husbanken, Statens vegvesen og tidl. Høgskolen i Finnmark bidratt med faglige innspill. Gruppa har fungert som referansegruppe i planprosessen. Høring/merknader: I forkant av førstegangsbehandling av planforslaget i planutvalget, var et planutkast på intern høring i organisasjonen i mai Tross kort høringsfrist kom det innspill til utkastet som i stor grad ble innarbeidet i planforslaget. Planforslaget ble førstegangsbehandlet av planutvalget og sendt på høring og offentlig ettersyn med merknadsfrist Planutvalget besluttet også at det skulle nedsettes en gruppe bestående av gruppelederne i kommunestyrepartiene for å gjennomgå høringsinnspill og eventuelt gjøre endringer. I høringsperioden (8. oktober 30. november) ble følgende medvirkningstiltak gjennomført: Kunngjøring av høring av planforslaget i lokalavisene og brev med invitasjon til å fremme innspill sendt 257 offentlige instanser, organisasjoner, lag og foreninger. Kronikk signert ordfører og rådmann; «Ny kommuneplan: Alta vil!» med omtale av planforslag på trykk i Altaposten Frokostmøte i regi av Alta Næringsforening med presentasjon av planforslaget ved Kommunalleder for Samfunnsutvikling. Høringsperioden avstedkom 25 uttalelser totalt. I vedlegg 2 er alle uttalelsene oppsummert og kommentert hvordan innspillet er fulgt opp eventuelt med begrunnelse for hvorfor ikke. Uttalelsene til planforslaget spenner fra språkvask og konkrete tiltak til mer generelle og helhetlige betraktninger. Av merknadene til planforslagets samlede profil, var det særlig uttalelser fra bygdelag i distrikts-alta som påpekte distriktenes svake synlighet i planforslaget. Bygdelagene ønsket større fokus på utfordringer i distriktet og positive strategier for å gjøre det attraktivt også å bo utenfor Alta by. Bygdelagene ønsket dessuten at planprosessen i større grad hadde tatt distriktsbefolkningen med på lag. I første møte med gruppelederne i januar 2015 ble det besluttet å avholde to nye planverksteder for bygdelag i distrikts-alta med deltakelse fra politikere og administrasjonen: Planverksted Kviby (Kviby og Leirbotn, Storekorsnes, Nyvoll, Kvalfjord-Pollen, Eidebakken, Hakkstabben og Altneset) (ca. 20 deltakere). Planverksted Talvik (Talvik og Kåfjord) (ca. 20 deltakere). Oppsummering av innspill fra planverkstedene er medtatt i tabell under «Vurdering» sammen med innspill fra eget møte med ungdomsrådet. Økonomiske konsekvenser: All planlegging og samfunnsutvikling er avhengig av en sunn kommuneøkonomi. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder ikke tiltak av økonomisk karakter, men planen skal følges opp med tiltak i handlingsdelen som er gjenstand for årlig rullering og vedtas samtidig med økonomiplanen og

4 budsjett. Økonomiske konsekvenser synliggjøres ved behandling av handlingsdelen. Tiltak konkretiseres dessuten per virksomhetsområde i virksomhetsplanen som fastsettes på nyåret hvert år. Planen inneholder fire handlingsregler for kommuneøkonomien. Eget kapittel om kommuneøkonomi og organisasjon synliggjør et større fokus på dette enn planprogrammet opprinnelig la opp til. Kommunens økonomiske situasjon krever grep som bidrar til en bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Handlingsreglene skal derfor legges til grunn for økonomiplanlegging i Alta kommune og omhandler (se plandokumentets kap. 5): 1. Netto driftsresultat 2. Disposisjonsfond 3. Netto lånegjeld 4. Egenkapitalfinansieringsgraden Administrasjonen vil i henhold til rammeavtale kjøpe grafiske tjenester til layout og trykk på samme måte som ved «Alta vil» Arbeidet med layout vil påbegynnes etter vedtaksbehandling. Vurdering: Medvirkning Kommunen skal som planmyndighet gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Et særlig ansvar påhviler for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta, herunder barn og unge. Et viktig formål med planarbeidet har vært å skape arenaer for slik medvirkning og de overordnete diskusjoner om Altas utvikling. Medvirkningsarenaene i planprosessen, som redegjort for over, har etter administrasjonens vurdering oppfylt medvirkningsformålene i planprogrammet. Rundt 300 personer har samlet sett deltatt på en av planverkstedene. I tillegg har det internt og eksternt vært mulighet for å fremme skriftlige høringsinnspill til planutkast og -forslag. Hovedfokus på planverksteder Tabellen under gjengir hovedfokus i innspill generert fra planverksteder før og etter offentlig ettersyn, samt møte med ungdomsrådet. Hovedfokuset er oppsummert av planarbeidets tverrsektorielle faggrupper for hvert av satsingsområdene, samt kommunens saksbehandler. (tabell følger)

5 Tabell: Oppsummering av hovedfokus på planverksteder og medvirkningsarenaer 1 Kunnskap og kompetanse 2 Næringsutvikling og nyskaping 3 Trivsel og livskvalitet 4 Attraktivt regionsenter i utvikling Grunnopplæring (barnehage og skole) Videregående opplæring Universitetsfusjonen HiF-UiT. Forskning. Arbeids- og næringsliv Omdømmearbeid og markedsføring Internasjonalt fokus Kompetanse innen helse og omsorg Næringsutviklingsstrategier Virkemiddelbruk og tilrettelegging Nyskaping, forskning og utvikling Internasjonalisering og naboskap Trivsel, samhold og inkludering en plass for alle Oppvekstsvilkår, barn og unge (kvalitet i innhold og fleksibilitet i organisering av tilbud) Folkehelse, friarealer og aktiv fritid for store og små (samhandling og samordning) Helse, omsorg og trygghet Kollektivtransport Informasjon om «hva som skjer» (oppdatert og tilgjengelig/nettbasert) Møteplasser i vid forstand, levende sentrum med gode offentlige rom/arealer (urbant) Bearbeiding av innspill og endringer etter offentlig ettersyn Aktivt og levende sentrum (arrangementer, festivaler, aktiviteter for ungdom, flerbruk av friområder) Utvikle konseptet Universitetsbyen Alta (minst like viktig i markedsføring som Nordlysbyen); Kultur, tjenester, studier Økt tilrettelegging av grøntarealer/park-/turo mråder, gang- og sykkelveier (viktig for folkehelsa og bolyst) Gode samferdselsårer til/fra Alta; vei, båt og fly Gode oppvekstsvilkår (tilgjengelige bhgplasser, en god skole, attraktive nærområder) Et boligmarked med rom for alle (ulike boliger som passer for alle også prismessig) Kulturbygg som kan ta store arrangementer Ungdomsrådet (eget medvirkningsmøte) Gode tilbud for ungdom, særlig innen kultur Kollektivtransporten (rutetilbud og kapasitet) må tilpasses bedre. Bedre tilbud til distriktene. Universelt utformete tilbud. Leiligheter for førstegangsetablerere (salg og leie). Bygg mer og tettere. Prioritere elev- og studenthybler. Økt kompetanse og tetthet blant lærere (fagutdanning). Miljøfokus; kollektivtransport, bevare grønne lunger, attraktivt sentrum som boområde. Bygdelag i distrikts- Alta (planverksteder Kviby og Talvik) Infrastruktur; trygge veier, helhetlig rutetilbud/kollektivtransport, havner, brøyting og vedlikehold, bredbånd Bosetting og trivsel; boligtilbud, skole og barnehage, kultur og idrett, enklere byggesak Arbeid og næring; markedsføring, pendleravstand; næringsarealer, reiselivssatsing Areal og natur; færre LNF-områder, jordvern og naturkvaliteter Velferd og tjenestetilbud; legetilbud, fokus på barn

6 Bearbeiding av innspill har vært en kontinuerlig prosess fra de første planverkstedene, gjennom arbeid i faggrupper, møter i rådmannens ledergruppe og planutvalget, til utkast og høringsforslag. Etter planutvalgets behandling i oktober 2014 ble forslaget sendt på offentlig ettersyn og høring. Høringen avstedkom som nevnt 25 innspill som hver og en er kommentert i vedlegg 2. Etter høringen ble det dessuten besluttet å gjennomføre to planverksteder med særlig fokus på distriktene hvor bygdelagene var særskilt invitert. Plandokumentet er siden forslaget ble sendt på høring i oktober 2014 oppdatert i form og innhold. Endringene er gjennomgått med gruppelederne for kommunestyrepartiene og redegjøres for i detalj i vedlegg 3. Oppsummert består endringene i forhold til høringsforslaget i følgende grep: Språkfeil, uheldige formuleringer og uklarheter er rettet. Antall mål består (21), men tidl. mål 1 er delt i to for å fokusere på Alta kommune som organisasjon, og tidl. mål 8 er tatt ut fordi det overlapper i innhold i så stor grad med mål 1. Antall strategier er redusert fra 86 til 73. Reduseringen er gjort med den hensikt å fjerne duplikater eller gjentakelser, fjerne strategier som egentlig er tiltak, samt generelt forenkle og tydeliggjøre teksten slik at plandokumentet kan stå seg gjennom hele planperioden og det enklere kan knyttes opp tiltak til målene og strategiene. Kap. 2 om status og utviklingstrekk har fått tekst som tidligere stod i forkant av strategiene, statistikken er oppdatert og teksten er generelt forbedret i henhold til blant annet høringsinnspill. To vedlegg er lagt til: Befolkningsutvikling pr. grunnkrets og fremskrivningsgrafen som tidligere var plassert i kap. 2. Avsluttende vurderinger Revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel har snart pågått i tre år og involvert et stort antall ressurspersoner. Mål og strategier utledet av prosessen er resultat av medvirkningen, politiske innspill og administrasjonens faglige vurderinger. Mål og strategier i planen er ment å være målbare i politisk forstand, dvs. at politisk skjønn skal avgjøre om strategiene er nådd. Mål og strategier utgjør en helhetsretning som kommunen fra år til år skal følge opp med tiltak i handlingsdel og virksomhetsplan. Tiltakene bør være målbare i teknisk forstand og kunne dokumenteres. Planen dekker hele Alta kommune og har en helhetlig tilnærming. Samtidig er det lagt vekt på at plandokumentets beskrivende del ikke skal bli for stor og lang med for mye tekst. Kommuneplanens samfunnsdel er et dokument det knyttes identitet til, men først skal det tjene som langsiktig politikk for Alta kommune. Det er derfor lagt hovedvekt på politikkdelen i form av mål og strategier i kapittel 6. Forslaget til revidert plandokument innebærer et tydeligere skille mellom mål/strategier og tiltak. Tiltakene vil finne sin konkretisering i underliggende planer eller som del av kommunens budsjettprosess. Innsatsområder eller tiltak som skal prioriteres vil synliggjøres i kommuneplanens handlingsdel/økonomiplanen og virksomhetsplanen. Denne årlige rulleringen gjør det viktig med god samordning fra

7 kommuneledelsen og flyt i arbeidsformen slik at handlingsdelen og virksomhetsplanen inneholder aktuelle, relevante og prioriterte tiltak som bidrar til å oppfylle mål og strategier i samfunnsdelen. Den røde tråden fra samfunnsdelen til årlige handlingsplaner vil bli en nøkkelfaktor, samtidig som tidens gang og endrede omstendigheter krever at tiltak endres, men altså uten at den røde tråden forsvinner blir i så måte et «mellomår» der virksomhetsplanen som har vært forankret i 2004 planen, nå endres inn mot ny plan vedtatt i En slik endring vil ta litt tid i og med at flerårige tiltak fortsatt har sammenheng med delmål i gammel plan. Konklusjon: Ut fra administrasjonens vurdering oppfyller vedlagte plandokument de formål man satte seg for planarbeidet i planprogrammet, fastsatt i februar Administrasjonens anbefaler planutvalget og kommunestyret å vedta vedlagte plandokument, «Alta vil», som kommuneplanens samfunnsdel for , jf. plan- og bygningslovens Administrasjonen gis fullmakt til å formgi vedtatt plandokument som trykksak og rette eventuelle skrivefeil eller åpenbare uklarheter som avdekkes ved politisk behnadling.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, 30. april 2015 Bjørn Atle Hansen Rådmann Oddvar Kristian Konst Kommunalleder Samfunnsutvikling