POLITIFORUM SPRER SEG MARIHUANA-PLANTASJENE OVER HELE NORGE LØSSALG KR 65,- NR 05

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 05 MARIHUANA-PLANTASJENE SPRER SEG OVER HELE NORGE

2 NETT! KUN PÅ NETT! KUN PÅ NETT! KUN PÅ NETT! GARANTERT BILLIGST PENSUMBØKER! Rabattkoden POLITIFB gir deg eksklusive rabatter, og garantert best pris på politihøgskolens pensumbøker hos tanum.no. SÅ ENKELT: Legg inn rabattkoden POLITIFB i handlekurven og aktiver koden. Prisene vil da automatisk oppdateres til dine eksklusive tilbudspriser. Finner du billigere bøker et annet sted, tilbakebetaler vi prisdifferansen! Les mer og finn dine pensumbøker på tanum.no/pf UN PÅ NETT! KUN PÅ NETT! KUN PÅ NETT! KUN PÅ N

3 SAKO TRG SAKO TRG presisjonsrifler for politi og forsvar har vært markedsleder i mer enn 25 år. På disse årene har våpensystemet gjennomgått stadige moderniseringer, og fremstår i dag som en moderne, brukervennlig og fleksibel presisjonsrifle i sin klasse. Våpenet skreddersys etter brukerens spesifikasjoner, og kan leveres fra fabrikk i den konfigurasjon som er ønskelig (inkludert dagoptikk, nattoptikk,siktemontasjer, signaturdemper, bæreutrustning, fraktkoffert etc). SAKO TRG - presisjon i hvert skudd! Riflen kan leveres i Kaliber.308 ( TRG 22) og I Kaliber.300WinMag /.338 Lapua Magnum ( TRG 42). Avbildet våpen er utstyrt med Picatinny type montasjeskinne, og kan leveres med foldekolbe eller fast kolbe, i fargene sort, grønn eller ørkenfarget. Tlf: Epost: info@equipnor.no - Adresse: Glynitveien 27, 1400 Ski -

4 4 LEDER POLITIFORUM «Hvorfor ikke forsøke noe mer moderne som andre vet virker.» Endringer i politiet Mer av medisinen som ikke virker? På 1970-tallet dukket ordningen med landsdelspolitikammer opp. Landet ble delt i fem landsdelspolitikammer med hver sin landsdelspolitimester som skulle ha et koordinerende ansvar for enkelte politiområder. Etter ca. 20 år, led ordningen en stille død i tallets omorganisering foregikk ved at politimesteren overtok det administrative ansvaret for lensmannsetaten, som i nær 800 år hadde levd sitt eget liv utenfor politimestrenes administrative hånd. Operativt og administrativt ansvar ble samlet tallets omorganisering ble kalt politireform Da ble de 52 politidistriktene redusert til 27. Politiet skulle moderniseres, IT-verktøy skulle ut i bilene, og politifolkene ut fra kontorene og jobbe der folk var. Det var før ordet «robuste» politidistrikt dukket opp.. Vi ser at stadig nye koster på både administrativt og politisk nivå i politiet skal dokumentere egen handlekraft med å skulle omorganisere. Selve omorganiseringen bærer løfte om en bedre tid, og har tilsynelatende ingen kostnad, bare effektivisering. «Bare vi blir ferdige med denne omorganiseringen, skal vi få ro nok til å fange tyver, og gjøre det vi egentlig skal gjøre», er et munnhell jeg har hørt i snart en mannsalder i politiet. Nok en gang er vi vitne til starten på en omorganisering av politiet, nå på bakgrunn av en politianalyse, som analysemennesker sier ikke er noen analyse. Tidligere statsråd Faremo bekjentgjorde politianalysen til kraftig applaus fra Politiets Fellesforbund i Politifagforeningen var overbevist om at en analyse ville dokumentere behovet for rikelig ressurstilgang av nye stillinger, penger til biler og mer moderne IKT-løsninger. Ingen jeg kjenner, hadde i tankene at svaret på et bedre politi, lå i en altomfattende nedleggelse av politidistrikt og lensmannskontor. Noe slikt var heller ikke anbefalt i 22.7-kommisjonens rapport. Blir dette mer av medisinen som ikke virker, og som ingen har bedt om? Hva har skjedd siden forrige politireform? Vi har fått færre synlige operative politifolk tiltross for at det er flere politiansatte. Byråkratiet har vokst. Bare de siste ti år har Politidirektoratet økt med 62 prosent (2013 tall). Det har blitt flere ledernivåer. Politibilene er i all hovedsak nedslitt, mange med kilometerstand på langt over kilometer. På IKT-siden ligger politiet fremdeles langt etter hva som er teknologisk mulig. Politiforum har tidligere skrevet om «predictive policing» og analyser av «Big Data». Amerikansk politi bruker dette i større og større grad, og dokumenterer svært god effekt. Men i norsk politi gjøres lite for å lære av suksessen hos politiet på den andre siden av Atlanteren. Justiskomiteens leder Hadia Tajik siteres i denne utgaven på at politiet må bli bedre på å bruke tilgjengelig forskningskunnskap. Jeg kunne knapt vært mer enig. Slike analyser vil kunne møte ny kriminalitet på en annen måte enn i dag. Skal vi ha troen på medisinen som beviselig ikke virker. Hvorfor ikke forsøke noe mer moderne som andre vet virker. Som ikke lammer hele politiorganisasjonen med store omstillingskostnader og endeløse møter i prosjektgrupper og styringsgrupper. Samtidig som lokalbefolkningen og ordførerne får beholde sitt lokale politi slik de faktisk ønsker. Nå ligger det en fare for at politiet i ny struktur blir fremmedgjort overfor de som skal ha hjelp og bistand, og at politifolkene blir fjernstyrte utrykningsklare kampenheter som rydder alt uten tid og forståelse for kontakt og dialog med de menneskene de møter. Hva vil justispolitikere og politidirektøren si om år, når behovet for å vise handlekraft påny viser seg? Vil seks politidistrikt og 150 lensmannskontor da være et riktig antall, eller blir det nok en omstrukturering? Er det noen som nå tør sette bort medisinen som har gått ut på dato? Ole Martin Mortvedt Redaktør

5 5 INNHOLD NR UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM Facebook.com/Politiforum 105. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil PLANTASJEPROBLEMET Norskprodusert marihuana øker kraftig i omfang. Lav straff og høy profitt lokker flere og flere til å starte egen virksomhet. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no FOLKEMØTE MOT ANALYSEN Vil ikke slå sammen politidistrikt KNIVSTUKKET Kollegaen trakk kniven ut av jakkekragen hans. LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 04, 2014 sendes på mail til redaksjonen innen TEST AV POLITIVOLVO Politiforum har testkjørt Volvo på spesialbane UKULTUR Svak rekrutteringsprosess, sier Kristin Aga ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: FASTE SIDER RESPONS 41 Debatt 44 Kronikk 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «En pågripelse vil sjeldent se bra ut uansett teknikk.» Politibetjent Vegard Kristiansen om kritikk av en pågripelse vist på TV2. Se side 42. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 MANGFOLD SLO TIL: - Jeg hadde aldri drømt om at jeg kom til å spille sandvolleyballkamp mot imamene på Mysen, sa politispesialist Erik Andersen. Foto: Jørn Kr. Jørgensen TOPP TIL TÅ: PF-leder Sigve Bolstad innledet konferansen med å understreke viktigheten av å forankre mangfoldsarbeidet på alle nivåer i politiet. MANGFOLD I POLITIET ER EN Lars Kolberg fra Likestillingsog inkluderingsombudet (LDO), mener politiet har blitt bedre på å se mangfold som en fordel. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug Det var blant Kolbergs budskap som foredragsholder under årets Mangfoldskonferanse, arrangert av Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet (POD) etter initiativ fra PFs likestillings- og mangfoldsutvalg. Før var det en styrke å være lik i politiet. I dag anerkjenner politiet åpenbart mangfold som en styrke, sa Kolberg til forsamlingen. Blant deltakerne var politidistriktenes likestillings- og mangfoldskontakter, PFs lokaltillitsvalgte og flere politimestere. Konferansen, tidenes første, ble åpnet av PF-leder Sigve Bolstad og PODs HR-direktør Karin Aslaksen. Mangfoldsarbeid handler om å forankre holdninger, kultur og fokus fra topp til tå, sa Bolstad. Erfaring fra egen etat og andre etater viser at mangfold ikke kommer av seg selv. Vi har fortsatt lang vei å gå før vi kan si at vi har en etat med tilstrekkelig mangfold, sa Aslaksen. MØTE I MOSKEEN Innledernes budskap gjenspeilet seg i konferansens tittel «Ingenting kommer av seg selv». Selve konferansen fikk en trang fødsel etter at den flere ganger ble utsatt, men når den først gikk av stabelen, var det - selvfølgelig - med et mangfoldig program. Erik Andersen fra Oslo politidistrikt snakket om mangfoldsarbeid i praksis. Politispesialisten har brukt mye tid på å opprette en dialog med muslimske miljøer i Oslo, og da spesielt rettet mot moskeene. Skal vi løse utfordringene vi har i dag, må vi spille på lag. Å vite om hverandre og ha kunnskap om hverandre, er helt avgjørende. Jeg går ikke til moskeen for å få informasjon, jeg går til moskeen for å gi informasjon. Jeg gir informasjon om hva politiet i Norge er, på et helt enkelt grunnlag, forklarte Andersen. Han understreket viktigheten av å ha en naturlig tilstedeværelse i miljøet, og ikke bare komme som politimann når noe hadde gått galt. I samarbeidet har jeg lagt vekt på å bli kjent med hele mennesket. Jeg kan ikke bare prate om meg selv og politiet. Andersens innfallsvinkel har ført til at moskeene og imamene nå tør å bruke politiet. Det jeg har gjort de siste fem årene, og gjentatt ofte, er hva politiet gjør, hva moskeene bør gjøre, og hva foreldrene må gjøre. Nå gjør de aktiviteter som var helt ukjente for noen år tilbake, og de spiller på lag med oss. Jeg hadde aldri drømt om at jeg kom til å spille sandvolleyballkamp mot imamene på Mysen, fortalte Andersen, til humring fra salen. Å bruke imamene og andre folk i moskeen har løst mange konflikter i Oslo. Jordal-miljøet i Oslo på 90-tallet, med balltre og slåsskamper, det er borte nå. Vår tilstedeværelse har i stedet ført til økt rekruttering til politiet fra muslimske miljøer. SEKSUELL ORIENTERING Dagens siste tema var seksuell orientering og politiet. Juristen Oddvar Thorbjørnsen tok ordet for å snakke om «Rosa kompetanse», et undervisningstilbud blant annet for politiet, som skal bidra til økt kunnskap om det å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson i Norge Hvorfor skal politiet kunne noe om homofili? Politiet har en utstrakt kontaktflate med befolkningen generelt. Når jeg har vært ute i politidistriktene, har jeg sett at veldig mange har formålsparagrafen «alle skal behandles likt». Blir de det? Får alle det samme tilbudet? Det handler ikke om vond vilje, men om bevisstgjøring. Det kan hende at man må endre litt på måten man snakker med folk på, sa Thorbjørnsen.

7 7 STYRKE De to siste foredragsholderne, tok temaet videre. Åsmund Ebbestad, som i Politiforum i fjor høst fortalte om det å være homofil politistudent, snakket om tiden etter reportasjen. Jeg håper reportasjen kan bidra til at det blir enklere for alle å være den de er, for det spiser utrolig mye fokus og energi når du hele tiden må skli inn i en rolle hvor du ikke er deg selv. Under politipraksisen hadde jeg mange fine samtaler og diskusjoner om temaet. En kollega sa til meg: Det er ikke mulig for meg å ha fordommer mot homofile nå som jeg kjenner deg, Åsmund. Og homofile finnes overalt, også i politiet. Åsmunds far, Dag Ingvald Ebbestad, er politistasjonssjef i Drammen. Han stilte opp i fjorårets homoparade i Oslo for å støtte sønnen. Under Mangfoldskonferansen fortalte han om hvordan han opplevde det. Til å begynne med sa jeg at jeg skulle gå i den «regnbueparaden», det synes jeg var litt finere, sa Ebbestad senior, og ble møtt med latter. Jeg hadde mange tanker rundt å gå i homoparaden. En av tankene var at jeg skulle gå i politiuniform midt inne blant alle de homofile. Jeg lurte veldig på hvordan jeg kom til å reagere på det. Men da jeg kom dit og fikk hilse på alle de flotte kollegaene som skulle gå i paraden, glemte jeg dette, fortsatte han. JUBEL OG APPLAUS: Politifolkene som deltok under fjorårets homoparade i Oslo, ble tatt godt imot. HÅPER PÅ PARADEREKORD I år skal Politihøgskolen for første gang ha stand på Europride i Oslo. Kanskje blir det også rekordhøy politideltakelse i paraden. TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug Det tror politioverbetjent Bård Stensli, som er en del av politiets arbeidsgruppe i forkant av årets Europride - den europeiske versjonen av Oslo pride/skeive dager, som går på rundgang i europeiske land. I år er det Oslos tur, og Stensli håper på rekordhøy politideltakelse under paraden den siste lørdagen i juni. Vi har et mål om å nå hundre deltakere. Det er omtrent en tidobling fra det vi har hatt før. Vi får også besøk av internasjonale kolleger som vil være med å gå, i uniform. Blant annet kommer de fra Belgia, og jeg regner med fra Sverige også. Det viktigste i år er imidlertid Politihøgskolens (PHS) stand under Europride, sier han. At det står en stand i Pride park, har vi jobbet for lenge, og nå er det endelig realisert. Jeg håper det kan bli en fast stand. Det er PHS som bemanner den, og studenter vil dele ut materiell og informere om politiet. Akkurat som på andre festivaler, som for eksempel Melafestivalen. Så i år handler Europride for politiets del både om synliggjøring og rekruttering, forklarer Stensli. Han skryter av Oslo politidistrikt, som sammen med både Politiets Fellesforbund, Politidirektoratet og PHS har bidratt inn i arbeidsgruppen. Innsatsen har vært helhjertet, og jeg er så glad for at det endelig er flere som er med å dra. Det er viktig, fordi synliggjøring gjør noe med arbeidsmiljøet vårt. Det viser at du ikke behøver å være noen annen enn den du er. Samtidig er fokuset utad at politiet skal inngi tillit. Over tid tror jeg det kan skape annet syn på politiet fra denne gruppa her. I år blir det også felles frokost på politihuset i Oslo før paraden, for alle som vil være med å gå. Det er viktig å påpeke at dette er åpent for alle, ikke bare homofile og lesbiske. Alle som vil støtte opp om saken er hjertelig velkomne, understreker Stensli. Se flere bilder fra fjorårets parade på Politiforum.no

8 8 TARIFF 2014 UNNGIKK STREIK MED ET NØDSKRIK Fikk ikke gjennom sentrale krav, men fornøyd med størrelsen på pott til lokalt oppgjør TEKST: Ole Martin Mortvedt På overtid endte årets lønnsoppgjør med enighet mellom staten og Unio-stat. Kravet på 3,8 prosent ble møtt med et tilbud på drøyt 3,3 prosent fra staten, som Unio-Stat aksepterte. Noe av det viktigste var at dagens tariffsystem ble beholdt, og at avsetningen til det lokale lønnsoppgjøret ute i politidistriktene betegnes som godt. Vi spretter ikke champagnekorken her, vi ble for eksempel ikke møtt på de sentrale kravene våre. Men samtidig fikk vi en stor lokal pott, det ble lagt inn justeringselementer, og vi oppnådde ikke minst å beholde tariffsystemet i staten. Totalbildet gjorde at utvalget aksepterte resultatet, sier PF-leder Sigve Bolstad. Dette er ikke et godt oppgjør for Unio, men det er samtidig ikke så dårlig at vi valgte å streike, sier forhandlingsleder for Unio i staten, Sigrid Lem. Flertallet i forhandlingsutvalget anbefaler nå meklingsforslaget til PFs medlemmer. Nå er det medlemmene som skal ta stilling til resultatet gjennom uravstemning. FAKTA Generelt tillegg med virkning fra 1.mai 2014 : Lønnstrinn fra kr Lønnstrinn får et tillegg på 1,98 prosent. Det ble gitt et justeringselement med virkning fra Lønnsrammene 3,9,14,15,17 og 39 1 lønnstrinn på topp i øverste ansiennitetsnivå. Alle lønnsspenn økes med 1 lønnstrinn i bunn og 1 lønnstrinn på topp. Det ble avsatt 1,75 % til lokale lønnsforhandlinger med virkning fra 1. august 2014 MELLOMFORNØYD: Vi spretter ikke champagnekorker her, sier PF-leder Sigve Bolstad.

9 9 FOTO: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Lars Reiersen, lensmann Indre Vestfold: 22. april «Rosenborg har fått videoen, og Erik Hoftun har snakket med 4 vitner for å «komme til bunns i saken». Sikkert feil alt dansk politi har gjort» NY GRENSEKOMMISÆR Oberstløytnant Roger Jakobsen er ansatt som ny grensekommisær, og blir dermed leder for Grensekommissariatet i Kirkenes. Jakobsen er ansatt i et åremål på tre år. Grensekommissariatet er en sivil etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og ledet av Politidirektoratet (POD). Den har som hovedansvar å sørge for at grenseavtalen mellom Norge og Russland blir overholdt. Selv om etaten ligger under PODs vinger, kommer lederne alltid fra Forsvaret. Det er POD som bestemmer når Jakobsen skal tiltre stillingen, et tidspunkt som i skrivende stund ikke er kjent. Kaare Songstad, Politidirektoratet: 23. april «På besøk i Østfinnmark pd med politidirektøren. Vi møter en engasjert ledelse og tillitsvalgte. Tema er politireformen og fremtidens politi» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 19. april «Hovedutfordringen vår er at vi ikke fanger opp ledertalentene i politiet og klarer å å motivere dem til å bli politiledere!» Geir Gudmundsen, politimester Hordaland PD: 25. april «Samordna opptak viser at vel 2900 unge søker Politihøgskolen som 1. prioritet. Lover godt for fremtidens politi.» UTVIDET VÅPENGODKJENNING Uteksaminerte politistudenter gis nå 18 måneders godkjenning på politiets skytevåpen, med virkning fra uteksamineringsdato. Det er Politidirektoratet (POD) som melder dette. Godkjennelsens varighet var tidligere i kun ett år, noe som gjorde at studenter som ikke fikk jobb i politiet etter ett år, kunne miste godkjenningen og dermed være dårligere stilt i jobbsøkingen. POD varsler i tillegg at arbeidsgiver fra nå ikke kan stille krav om at søkere må være IP4- godkjente for å kunne ansettes i politistilling. FENGSLER OVERTAR FANGER Kriminalomsorgen skal overta fangetransporten i politidistriktene Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Nordre Buskerud fra i sommer, har justisminister Anders Anundsen (Frp) bestemt. Det er VG som melder dette. Ministeren håper ordningen, som starter over sommeren, skal spres også til resten av landet.tall som Politiforum har fått tilgang til, viser at Vestfold politidistrikt alene kjørte nesten kilometer med fangetransport i Et grovt anslag er at dette tilsvarer cirka 1300 dagsverk som nå skal frigjøres til polititjeneste. På Politiforum.no kan du lese om Follo politidistrikts eget droneprosjekt. FRA POLITIFORUM.NO Kari Janne Lid, Oslo PD: 29. april «Resultatene på identifisering av voldtektsmenn viser at det var viktig og riktig å styrke satsning på DNA-registrering i OPD i 2012.» Mrkhoel, Oslo PD: 24. april «Til russebussjåfører. Dersom jeg ser dansende russ i din buss under fart, da beslaglegger jeg ditt førerkort med hjemmel i sikring av last.» 26. april «Første tegn på at man har en uerfaren makker er når han spør en av byens tunge narkomane «har du brukt noen rusmidler»?» Ingrid Trønnes Mæhre, Agder PD: 4. mai «Syntes ikke synd på Nortug, priser meg lykkelig for at han ikke tok med seg noen på vegen. Vi har ingen å miste på grunn av rus kjøring.» GJØR SOM OVER 5800 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ MÅNEDENS SPØRSMÅL Blir det bedre politiarbeid av å måle politiets responstid? Nei, politiet får ikke større budsjett av den grunn 14 % Ja, hvis det resulterer i mer ressurser 41% Nei, det viktige er responskvaliteten 15% Nei, mer ressurser er det som trengs 23% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva er viktigst for at politiet skal lykkes?

10 10 NARKOTIKA PLANTASJE- PROBLEMET Store profittmuligheter og lav risiko gjør det lukrativt å dyrke marihuana i Norge. Organiserte kriminelle ser mulighetene - politiet har ingen oversikt over omfanget. TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Erik Inderhaug og politiet

11 11

12 12 NARKOTIKA FARLIG: Et «juletre» av tjuvkoblinger neppe gjort av autorisert elektriker representerer en betydelig fare for støt og brann. KREVER LITE: Det gjelder å holde øynene oppe. Ulovlig produksjon kan kreve lite plass. STORPRODUKSJON: Men retten dømmer kun ut fra voksne planter, ikke potensiale. Merkelig, sier politifolk. ISOLERT: Her har gartnerkunnskapen om lunt og varmt fått resultater. I et rolig villaområde i Holmenkollen på Oslos vestkant, ligger et uanselig hus fredelig til i en blindvei. Krattskogen som omkranser eneboligen, bidrar til den usjenerte beliggenheten. Flere personer bærer inn kasser og sekker. De aner fred og ingen fare. Skjult og på avstand, blir mennene og huset observert i det stille. Oslo-politiet holder dem under oppsikt. De vet at det er ugler i mosen. De vet at personene er i ferd med å sette opp en marihuanaplantasje i huset. Vi fulgte med på aktiviteten helt fra oppstarten, og spanet mot huset over tid. Vi så at de bar inn utstyret, og at håndverkere kom innom. Når alt var oppe og gikk, observerte vi at to gartnere bodde i huset og tok seg av den daglige driften, sier politiførstebetjent Christian Matre ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Utenfor huset er politiet tålmodige. Etter ti uker slår de til - da vet de at marihuanaplantene i huset er fullvoksne og klare til høsting. Plantasjen var veldig proft satt opp. Vi fant over 900 planter på loftet i huset. De samme personene som sto bak denne plantasjen, hadde også en plantasje på 600 planter i en leilighet sentralt i byen. Ingen av naboene visste noen ting. Matre anslår at de 1500 marihuanaplantasjene kan gi en årlig inntjening på oppimot 20 millioner kroner. Narkotikaplantasjer er med andre ord «big business». Og fortsatt har politiet bare sett toppen av isfjellet. Norge er sent ute i denne utviklingen. Innenlands marihuanaproduksjon kommer det bare til å bli mer av. Politiførstebetjent Christian Matre ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt ET NEGLISJERT OMRÅDE I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange narkotikaplantasjer som blir avdekket i Norge hvert år. (se egen sak) Et nyhetssøk viser at politiet de siste årene har avdekket plantasjer i alle deler av landet. Smøla og Averøy i Møre og Romsdal, Krødsherad i Buskerud, Skien i Telemark, Råholt i Akershus, Verran i Nord-Trøndelag, Greåker i Østfold, Tromsø, Oslo, Stavanger - lista er lang. Dette er et kriminalitetsområde vi mener har blitt neglisjert over tid. Norge er sent ute i denne utviklingen. Innenlands marihuanaproduksjon kommer det bare til å bli mer av, sier Matre til Politiforum. Oslo-politiet har sett ut av landegrensene for en indikasjon på hva som kommer. Tall fra Nederland viser at det der ble avdekket 5600 narkotikaplantasjer i I nabolandet Belgia var tilsvarende tall opp fra 35 i I Norge har det ikke vært noe særlig fokus på dette. Et unntak var «Operasjon Green Lamp», som Kripos gjennomførte i Da ble det avdekket 47 plantasjer knyttet til et vietnamesisk miljø i Norge,

13 13 FRODIG FANGST: Politioverbetjent Eva Ragde tar beslag i ulovlige planter. i en radius på cirka 200 kilometer rundt Oslo, sier Matre. Han har jobbet tett på fagfeltet i flere år, og sier trenden er klar. Utviklingen vi har sett siden den gang, er at stadig flere aktører henger seg på. Trenden tilsier at også tunge kriminelle miljøer går fra innførsel av narkotika til drift av plantasjer. Spesielt i Oslo ser vi at stadig flere personer i gjengmiljøer og organiserte miljøer involverer seg i plantasjedrift. Også plantasjene i Holmenkollen og Oslo sentrum, knyttes til hovedstadens gjengmiljøer. Årsaken til at tyngre kriminelle miljøer henger seg på, er ikke Matre i tvil om: Det skyldes store muligheter for profitt, stor etterspørsel, og ikke minst lavere oppdagelsesrisiko og lavere straffer. I Nederland sier de «soft drugs, hard crime» om dette. Organiserte, kriminelle miljøer vil tjene penger her. Store penger. STOR FORTJENESTE Hvor store penger det er snakk om, viser det enkle regnestykket Politiforum får presentert: Utgangspunktet er gateverdien på ferdig marihuana, som i Oslo ligger på mellom og kroner per kilo når narkotikaen omsettes kilovis. Ved mindre kvanta, koster det mer. Andre steder i landet er prisen ofte enda høyere enn i Oslo. Et moderat anslag tilsier at én enkelt marihuanaplante gir 40 gram ferdig vare per avling. Vanlig dyrking gir fire avlinger i året. 50 marihuanaplanter kan dermed produsere åtte kilo ferdig marihuana årlig, til en gateverdi på nærmere én million kroner. 50 planter får du plass til i hjørnet på badet ditt, sier politioverbetjent Eva Ragde. Hun jobber som fagansvarlig for narkotika i Oslo-politiets kriminaltekniske seksjon, og forteller at politidistriktet har avdekket mange plantasjer på mellom planter. Det sier mye om omfanget og inntjeningspotensialet, sier Ragde. En plantasje med 1000 planter kan gi nærmere 20 millioner kroner i årlig inntekt. I dette lyset framstår investeringskostnader på et par hundre tusen kroner, FAKTA Marihuanaplantasjer Alt over tre marihuanaplanter regnes som en plantasje planter er en medium plantasje planter er en stor plantasje. Over 1000 planter regnes som en industriell plantasje. Én enkelt plante kan produsere marihuana til en verdi av kroner hvert år.

14 14 NARKOTIKA 6000 ÅRLIG BESLAG Marihuana/ cannabisplanter PILEN PEKER OPPOVER: Den bratte kurven viser at fortjeningspotensialet ikke reflekters i risiko og straffeutmåling. som lave. Når første avling er solgt unna, er investeringen dekket. Deretter er det mer eller mindre ren profitt. Etterspørselen stiger, og det er heller ikke noe tegn til utflating. Pilen går bare oppover, sier politioverbetjenten. Tall fra Kripos viser at det i hele landet ble gjort 5765 beslag av marihuana og cannabis i Antallet beslag har økt hvert år siden 2000, hvor det kun ble gjort 811 slike beslag. Samtidig har økningen i antallet hasj-beslag vært langt lavere. Kripos-tallene viser at fordelingen mellom hasj og marihuana/cannabis er 63/37 i dag, mot en stabil 90/10-fordeling i årene fram til Fra ti prosent til nærmere 40 prosent er en sinnssyk økning. Dette knytter vi opp mot innenlands marihuanaproduksjon. At vi har kommet ordentlig på hæla her, er det ingen tvil om, mener Ragde. Samtidig blir marihuanaen sterkere. Fra å ha et THC-innhold på fem-seks prosent på 90-tallet, har THC-innholdet i marihuanaen økt til over 20 prosent - den samme trenden som i andre europeiske land. Når THC er godt over 20 prosent, da snakker vi potent vare, med sterkere og farligere virkestoffer. I det gamle stoffet var det dempende stoffer, men innholdet av dette stiger ikke tilsvarende stoffet som gir hallusinasjoner, forklarer Ragde. KNEKKER SMÅ KONTORER Sterkere virkestoffer øker også prisen på narkotikaen. Mens det er et stort inntjeningspotensiale i salg av marihuana, kreves det lite for å etablere en plantasje. Et egnet lokale med stabilt høy temperatur og tilgang til strøm og vann er alt som skal til. Det kan være uthus, bad, loft, kjellerrom eller en nedgravd container. 100 planter trenger i underkant av ni kvadratmeter. Kunnskap om dyrking er veldig lett Dette er folk som drar inn flere millioner kroner i året på salg av narkotika. Straffenivået er forskrekkelig lavt. Eva Ragde, fagansvarlig for narkotika i Oslo-politiets kriminaltekniske seksjon tilgjengelig ute i de aktuelle miljøene, men også på nett, sier Matre. I et langstrakt og grisgrendt land som Norge, er mulighetene for å gjemme seg bort, mange. For politiet kan det i første omgang være ressurskrevende bare å finne plantasjene. Ofte handler det om å spane på aktuelle adresser etter indikasjoner på plantasjer. Det kan være lukt, lys, kondens,

15 15 Forventet antall basert på beslag første kvartal tildekte vinduer, mistenkelig avfall og luftuttak. Det trenger ikke være så mye lukt, men veldig ofte er det kondens på vinduer og mye trafikk til og fra stedet. Om vinteren kan gjerne en se uvanlig snøsmelting på taket sammenlignet med andre hus i nærheten, forklarer Matre. Politiet har også et godt samarbeid med strømselskaper og mattilsynet for å finne steder med uvanlig høyt strømforbruk eller gårdsbruk som forbruker mye energi, men er uten dyrehold. Den største utfordringen får politiet først når plantasjen er avdekket og bevismateriale skal samles inn. I dag må politidistriktene selv tørke og veie den røykbare narkotikaen, og så sende dette inn til Kripos. Det er et utrolig ressurskrevende arbeid i dag. Det knekker et lensmannskontor fullstendig å finne et par 100-planters plantasjer. Prosessen med tørking, veiing og destruksjon etter 18 måneder krever en enorm logistikk, sier Matre. De færreste politidistriktene har for eksempel gode lokaler til formålet. Oslo politidistrikts tørkerom er på fire kvadratmeter - svært lite hensiktsmessig til å tørke hundrevis, kanskje tusenvis, av marihuanaplanter. Dette er utrolig tungvint. Og det lukter intenst, understreker Ragde. ØNSKER NY PRAKSIS En annen konsekvens av dagens praksis, er at personene som står bak marihuanaplantasjene, ofte kun blir straffet for den narkotikaen som lar seg utvinne av plantene der og da. Det var årsaken til at politiet ventet til marihuanaplantane i Holmenkollen var fullvoksne, før de slo til. De som blir tatt for å dyrke marihuana, blir gjerne kun dømt for plantene de har der og da, selv om de har holdt på i tre år. I dag er det derfor ofte det tørkede røykbare materialet som er grunnlag for tiltale. Med dagens praksis blir det veldig lite igjen, sier Matre. For store plantasjer med flere tusen planter, kan politiet sitte igjen med så lite som under ti kilo røykbart materiale, dersom plantasjen består av mindre planter. Det finnes også dommer hvor innehaverne av plantasjer med rundt 200 planter får timers samfunnsstraff uten inndragning. Dette er en hån! Dette er folk som drar inn flere millioner kroner i året på salg av narkotika. Straffenivået er forskrekkelig lavt, sier hun. Som svar på disse utfordringene, har Oslo-politiet overfor Riksadvokaten tatt initiativ til et forslag om å få endret praksisen på dette området, i tråd med gjeldende praksis i Nederland og Belgia. På hvilket tidspunkt politiet slår til

16 16 NARKOTIKA I POSE OG SEKK: Politioverbetjentene Eva Ragde og Christian Matre viser ferdig tørket norskprodusert marihuana. mot en plantasje er uvesentlig. Det er potensialet i en plante det handler om. Setter man en stikling i jorda, så ligger det et kriminelt forsett i det. Det er det som skal telle, ikke det veide materialet, sier Matre. I andre land opereres det med gram røykbart materiale per plante, noe Ragde mener er et lavt estimat. Dette ganges så opp med antallet planter og brukes som grunnlag i retten. Nå er tanken at vi skal kunne ta inn 5-10 planter på hvert sted, og destruere resten på stedet, sier Ragde. Samtidig ønsker Matre og Ragde at de som setter opp marihuanaplantasjer skal straffes ikke bare for de plantene som gror når plantasjen avdekkes, men også for tidligere avlinger og intensjon om framtidig bruk. Er en plantasje operativ, da er det mulighet for gjenbruk, understreker Matre. Vi må få fram i rettssystemet hva dette innebærer. Vi må vise hva vi mener om hvor alvorlig dette er. Det må bæres oppover i systemet. Trenden kommer bare til å øke, dersom vi ikke har mulighet til å slå til ordentlig, legger Ragde til. MANGLER KOMPETANSE I dag er det Oslo politidistrikt som sitter på den bredeste kompetansen på dette området. For Ragde og Matre er det et prioritert område å få økt bevisstheten om utbredelsen av marihuanaplantasjer. Vi ser at plantasjene flytter ut i distriktene, men ute i politidistriktene er kunnskapen om plantasjer generelt veldig liten. Det er et stort informasjonsbehov rundt håndteringen av plantasjer. Kunnskapshungeren på dette området er kjempestor, sier Matre. Derfor har han og kollegaen brukt mye

17 17 Mangler oversikt Hverken Kripos eller de enkelte politidistriktene har oversikt over hvor mange marihuanaplantasjer som er avdekket i Norge. tid på å reise rundt i Norge for å spre kunnskap om emnet, på alle nivåer i politiet. Vi drar overalt for å bevisstgjøre folk om denne utviklingen. Foredragene som Christian og jeg har holdt, har avstedkommet et ras av henvendelser om at vi må informere mer, sier Ragde. Vi må bygge kompetanse på dette området. Kripos bekrefter overfor Politiforum at de ikke fører noen statistikk på antallet plantasjer i Norge. I enhetens årsberetning for 2008, står det at det ble avdekket 47 marihuanaplantasjer i Norge i perioden 2007 til 2008, i totalt 11 politidistrikter. I Kripos-rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge - trender og utfordringer », beskrives også problematikken: «Trenden med innenlands dyrking av cannabis fortsetter i Beslagstallene for cannabisdyrking første halvår 2011 viser at antall beslag økte med ca. 40 %, og at beslaglagt mengde økte med ca. 11 %. Det har dessuten vært mange hendelser som knyttes til denne problematikken så langt i år. Kort sagt er kreativiteten veldig stor blant personer som dyrker cannabis i Norge.» En ringerunde Politiforum har gjort til om lag halvparten av landets politidistrikter, viser at de færreste har noen oversikt Kort sagt er kreativiteten veldig stor blant personer som dyrker cannabis i Norge. over omfanget. Fordi det ikke finnes en egen statistikkgruppe for plantasjer, blir alt fra små brukerdoser til plantasjer med flere tusen planter - eller hundrevis med kilo av marihuana - registrert i samme statistikk. Vi har ingen lokale registre som fanger opp dette, sier Christian Matre fra Oslo-politiet. Det er det heller ingen av de andre politidistriktene Politiforum snakket med, som har. For å skille små beslag fra marihuanaplantasjer, må en i dag manuelt gå inn i hver enkelt sak som omhandler beslag av marihuana/cannabis, og sjekke hva som er hva. Det er en svært tidkrevende jobb. Tallene vi klarte å skaffe til veie fra politidistriktene, er åtte avdekkede plantasjer i Gudbrandsdal politidistrikt i 2013, cirka ti plantasjer i Nordre Buskerud fra 2011 og fram til i dag, og sju i Asker og Bærum i samme tidsperiode. Sistnevnte plantasjer med henholdsvis 30, 150, 250, 300, 350, 600 og 1500 planter. Dette er absolutt en svakhet i forhold til å fange opp utviklingen innen kriminalitetsområdet. Det vi refererer til er derfor en trend som vi mener er klar, uten at det er lett å knytte dette til statistikk i politisystemer, understreker Matre.

18 18 BÅT PÅ PATRULJE I 42 FULL FART: «Vekteren» ligger godt i vannet, selv på full hastighet og i ujevn sjø. Havnepolitiet i Oslo politidistrikt gjør seg klar til å patruljere Oslofjorden i sin nye båt. 28. april ble den døpt «Vekteren». TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug Det finnes ingen tilsvarende båt som denne i politiet. I hvert fall ikke enda, sier politioverbetjent Roar Isaksen i Havnepolitiet til Politiforum. Båten han snakker om, er det 15 meter lange, spesialbygde «dollargliset» som Oslo politidistrikt har brukt 15 millioner kroner på å kjøpe inn. Den erstatter Oslo-politiets gamle båt - også kalt «Vekteren» - som har tjenestegjort i over 30 år. Den nye båten er langt mer moderne og mye mer tilpasset våre behov. Dette er en stor styrking av beredskapen. Nå får vi et større operasjonsområde og kan bistå på en helt annen måte, sier Isaksen. SPESIALDESIGNET SKROG Politiførstebetjent Eva Brekke og politibetjent Magne Langseth har fått i oppdrag å ta med seg Politiforum på en rundtur i Oslofjorden. Båten, med en toppfart på 42 knop og en marsjfart på knop, holder seg innenfor fartsgrensen på fem knop i Oslos havnebasseng. Vi kjører veldig mye rundt i lav fart. Det er først når vi skal fra A til B på oppdrag at vi drar på litt. Tjenesten handler mye om å være ute og kjøre, sier Brekke. Men hverdagen har blitt en helt annen etter at den gamle Vekteren, som nå er lagt ut for salg på Finn.no, er byttet ut. Den gamle båten hadde en toppfart på 16 knop på en god dag, smiler Brekke, og legger til: Den nye båten er nok den fineste politibåten i landet. Den er behagelig å kjøre uansett hastighet. Vi har varmepumpe i kahytten, så det er alltid lunt og fint. Det gjør ingenting om det regner eller snør. Det er en veldig bra arbeidsplass. Aluminiumbåten ble bygget hos verftet Båtservice Mandal, med et spesialdesignet skrog og to Volvo Penta-motorer til å drive den framover. De har vært en fryd å samarbeide med, Vi har brukt mye tid på å lære båten å kjenne i vinter. understreker Isaksen Til tross for størrelsen, og vekta på 17,5 tonn, er båten relativt gjerrig på drivstoffet så lenge farten holdes lav. Drivstofftanken på 2400 liter skal imidlertid også holde til ti timers kjøring i full fart. Vel så interessant, er båtens utstyr: Kran, IPS-propeller som kan rotere 360 grader, spylepumpe, ekkolodd, varmesøkende kamera, to VHF-samband og søkelyskastere som kan rotere 360 grader, er blant noe av det båten er utstyrt med. Den er mye mer avansert enn den gamle. Vi har brukt mye tid på å lære båten å kjenne i vinter, sier politiførstebetjent Brekke. KAN FRAKTE MANNSKAP Båten er også designet for å kunne bistå politiets spesialavdelinger. Den kan frakte mannskaper og hunder raskt ut til øyene i Oslofjorden, til Nesodden, eller til steder langs øst- og vestsiden av Indre Oslofjord. Dette er en viktig funksjon ved båten. Vi har i teorien plass til så mange som vi får plass til, for hastigheten påvirkes ikke av antallet om bord, men vi skal ha redningsvester

19 19 FAKTA Lengde: 14,99 meter Bredde: 4,53 meter Vekt: 17,5 tonn Motor: 2 x Volvo Penta 800hk Marsjfart: 35 knop Toppfart: 42 knop Byggemateriale: Aluminium Verft: Båtservice Mandal Pris: 15 millioner FOTO: Arne M. Karlsen, Manglerud politistasjon Oslo POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til redaktor@pf.no. Tøyer strikken KNOP Se flere politibilder på Politiforum.no Moderne IKT-løsninger i nye politibiler møter gammel «teknologi». Syltestrikken holder Ipad-en sikkert på plass. til alle ombord, forteller Brekke. Hun sier videre at mannskapet alltid skal bruke redningsvest når de er ute på dekk på båten. Lettvest og annet politiutstyr er også tilgjengelig, og tas fram når mannskapene om bord skal på land. Båten har også framskutt lagring av våpen. Akkurat som i bilene har vi våpen nedlåst og lett tilgjengelig om det skulle være aktuelt. Vi har også en hagle om bord i fall vi må avlive dyr. Per i dag er det sju personer på Havnepolitiets båtlag. I den nye båten har de ansatte også tilgang til en lugar med fire køyer, toalett, dusj og kjøkken - fasiliteter som foreløpig blir lite brukt. Jeg regner med dette er med tanke på framtiden. Vi vet jo ikke hvordan sjøtjenesten blir, sier Brekke. Kanskje er det på eventuelle lengre oppdrag disse fasilitetene kan bli nyttige. I dag har Havnepolitiet i Oslo en samarbeidsavtale om bistand med politidistriktene rundt Oslofjorden: Østfold, Follo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud, Vestfold og til dels Telemark. Se bilder og video av båten på Politiforum.no Anslått antall årlige voldsepisoder i Norge, ifølge rapporten «Tendenser i kriminaliteten» fra Politidirektoratet (POD). I 2013 ble det anmeldt i underkant av voldsforbrytelser i Norge, men trenden er stigende, skriver POD, som knytter økningen opp mot større oppmerksomhet om denne type saker. 32,8% kroner brukte 407millioner politi- og lensmannsetaten på reiser og kurs i 2013, ifølge Politidirektoratets ressursanalyse. Det er en økning på 53 millioner, eller 15 prosent, fra gjennomsnittlige promillen for personer som blir tatt for fyllekjøring, ifølge Folkehelseinstituttets analyser. Hvert år blir 1,5Den rundt 8500 personer tatt for fyllekjøring. Nedgangen i antallet unge under 18 år registrert med straffbare forhold i Oslo, fra 2006 til I fjor ble 1096 personer under 18 år anmeldt for straffbare forhold i hovedstaden.

20 20 POLITIREFORMEN LOKAL BEREDSKAP FØR BRANNEN FØR FLAMMEINFERNO: Et idyllisk lokalsamfunn med velholdte eldre hus FOTO: Guttorm Gullaksen FOLKEAKSJON MOT POLITIANALYSEN I SOGN OG FJORDANE Lokalsamfunnet i Lærdal er ikke i tvil om at den lokale beredskapen reddet både liv og bygninger. AV: Ole Martin Mortvedt Det første folkemøtet med fokus på politianalysen er et faktum. 9. mai møtte nær hele stortingsbenken fra Sogn og Fjordane på et folkemøte i Lærdal. Initiativtakere var ordfører Harald Offerdal (Ap) fra Balestrand, tidligere leder av Politiets Fellesforbund, nå leder av Luster Ap, Arne Johannessen og leder av Lærdal Ap, Kristen Olav Grøttebø, tidligere lensmann i Årdal. Folkemøtet trakk et 60-talls innbyggere, men ingen fra politiledelsen. Hadde politimester Iden brukt anledningen til å møte innbyggerne, ville han fått høre sterk motstand mot å slå politidistriktet sammen med Hordaland politidistrikt, slik politianalysen anbefaler. Sogn og Fjordane har i løpet av kort tid opplevd fire ulike katastrofelignende hendelser. Orkanen «Dagmar», brannen i Gudvangatunnelen, trippeldrapet i Årdal, og brannkatastrofen i Lærdal. Alle disse hendelsene har testet samfunnsberedskapen på ulike områder. Dere så alle hvor godt vi håndterte brannen. Vi så hvor viktig det var å ha et nærpoliti, brannkorps og et nærsykehus når det røynet på. Meningen er å stanse «sentraliseringstsunamien» og få til et opprør, sa Grøttebø under åpningen av møtet. Han unngikk å gå inn på kritikken etter trippeldrapet, der vaktordningen i sammenslåtte lensmannsdistrikt gjorde det slik at lokalpolitiet ikke var tilgjengelig. VIKTIG BUDSKAP FRA LÆRDAL Vi skylder storsamfunnet å fortelle hvorfor det gikk godt i Lærdal under brannen. Det var ikke tap av menneskeliv eller alvorlig skade på personer. Og det er nesten et under etter det inferno vi hadde av storm, enormt med flammer, gasseksplosjoner, nevestore glødende kullbiter og flyvende sylskarpe plater som fløy gjennom lufta. Det var livsfarlig denne natten, sa ordfører i Lærdal, Jan Geir Solheim. Vi har et meget godt brannvesen som er utstyrt og trent for å håndtere brann i ett til to hus, ikke hele kvartaler. Men vi så at opp mot 500 innsatspersoner involverte seg i å redde lokalsamfunnet. Vi hadde nok lokale ressurser selv om både mobilnett og sambandet sluttet å virke. Det var ingen