Styret. Kjell Brevik 1. Terje Stensland Ansatte 2. Kristin Lossius Ansatte 3. Erik Mittet Ansatte

Transkript

1 Årsrapport 2005

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Styret har i 2005 hatt nedenstående sammensetningen. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styremedlemmer: Varamedlemmer: Valgt av: John Ekroll, styreleder Marit Thorstensen Rauma Kommune Heidi Skaug, nestleder Morten Leergaard Rauma Kommune Eva Karin Gråberg Per Arne Skomsø Rauma Kommune Torbjørn Rødstøl Svanhild Dahle Rauma Kommune Kjell Brevik 1. Terje Stensland Ansatte 2. Kristin Lossius Ansatte 3. Erik Mittet Ansatte Observatør: Varamedlemmer: Valgt av: Terje Stensland 1. Kristin Lossius Ansatte 2. Erik Mittet Ansatte John Ekroll Heidi Skaug Eva Karin Gråberg Torbjørn Rødstøl Kjell Brevik Terje Stensland Foto forsidebilde: Leren Design 2

3 Styrets beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt tolvte år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montør-stasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. Rauma Energi AS har tre datterselskap. Rauma Energi Kraft AS opprettet , Rauma Energi Bredbånd AS opprettet Disse selskapene skal dekke kundenes behov for kraft, kommunikasjon og samhandling gjennom en fremtidsretta og sikker struktur. Rauma Energi Eiendom AS opprettet , driv eiendomsselskap og leier ut lokaler til Åndalsnes Bilistsenter Shell Marketing AS, Posten Norge BA - Åndalsnes Omdeling, Sæther Transport, og Åndalsnes Biljard og Underholdning. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Rauma Energi har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målbevisst oppfølging. Sykefraværet var registrert til 3,5 %. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/ Rauma. Bedriftshelsetjenesten er aktiv i selskapet og bidrar blant annet med informasjonsmøter, risikokartlegging, kurs og forbedring av HMS- rutiner. Det har ikke vært ulykker eller skader i selskapet. Sammen med ledelsen og verneombud blir det utarbeidet årsplan for HMS. Rauma Energi inngikk i 2003 samarbeidsavtale med Trygdeetaten om IA. (Inkluderende Arbeidsliv). Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. Det er holdt valg til nytt arbeidsmiljøutvalg i Arbeidsmiljø-utvalget er engasjert med internkontroll-system (IK) som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. YTRE MILJØ Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktiviteten drives og holdes innenfor de krav som myndighetene stiller og selvpålagt internkontrollsystem. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Ved nyansettelser er en nå bevisst på dette forholdet. Av selskapets 28 ansatte er 4 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner. MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktiviteten drives og holdes innenfor de krav som myndighetene stiller og selvpålagt internkontrollsystem. FREMTIDIG UTVIKLING Konsesjonssøknad for opprustning av Verma Kraftverk er sendt til NVE. Det er avklart med myndighetene om å sende søknad med Storhaugen som nytt inntaksmagasin. Konsekvensutredningen som er utført, tilsier at det burde være mulig å få konsesjon med Storhaugen som nytt inntaksmagasin. Det er også søkt konsesjon på bygging av Herje Kraftverk med en årlig produksjon på 17,5 GWh. NVE har sendt søknaden på høring, med en høringsfrist til 13. mai Søknaden er lagt ut til offentlig gjennomsyn på servicetorget og biblioteket i Åndalsnes. Rauma Energi har en gjennomsnitt årsproduksjon på ca 115 GWh. Ved å ivareta de forvaltningsmessige ressurser og gjennomføre en fornuftig opprustning av eksisterende anlegg, kan produksjonen mer enn dobles. Produksjonen i dag tilsvarer årlig kraftforbruk i eget området. Det er opprettet intensjonsavtale mellom Rauma Energi og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune, der partene er enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. Selskapet deltar i utbyggingsprosjekter for småkraftverk, og tilbyr drift og vedlikehold. Selskapet vurderer om det er lønnsomhet i bioog fjernvarmeanlegg på Åndalsnes. Utbygging av bredbånd til industribedrifter og privatkunder med fiber er hovedmålsetningen, men ADSL og radiokommunikasjon vil være et vesentlig satsningsområde fremover. Det blir lagt til grunn at utbyggingsprosjektene skal være lønnsomme og gi et positivt bidrag over tid. Avtalen med Rauma kommune om full bredbånd-utbygging til kommunens lokasjoner er sluttført. Arbeidet med utskifting av det eldste 22 kv nettet vil fortsette i årene som kommer i følge årsplan. Fremdriften vil avhenge av andre prioriterte oppgaver. Det foreligger strenge krav fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) om bedre skogrydding langs kraftledningene, både lavspent og høgspent. Dette er et omfattende og ressurskrevende arbeid. Åndalsnes, den STILLING OG RESULTAT Driftsresultatet ble for 2005 på 20,958 mill kr. Dette er 2 mill. bedre enn i Både driftsinntekter og driftskostnader viser økning, men økningen er størst i drifts-inntektene pga. økning i egenproduksjon og oppnådd pris. I 2005 er det også aktivert (inntektsført) 1,5 mill kr av akkumulert mindreinntekt for KILE (Kompensasjon for ikke levert energi). Netto finansposter er høyere enn året før på grunn av høyere konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS og lavere konsernbidrag til Rauma Energi Bredbånd AS. Renteinntekter på bankinnskudd er den samme som 2004 og renteutgifter på lån er kun endret på grunn av årlig avdrag. Nettariffen har i 2005 tatt inn kr ,- mer enn den tillatte ramme. Beløpet er ført som inntektsreduksjon og er tatt hensyn til ved endringer av nettariffen per Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på kr. 50,91 mill. Investeringene i varige driftsmidler med i alt 4,064 mill i 2005 mot 11,568 mill i 2004 er finansiert uten å ta opp lån. Driftsmidlene i konsernet er bokført med kr. 196,47 mill pr mot 199,749 mill pr Omløpsmidlene i konsernet har økt med 3,6 mill i forhold til Likviditets-grad 1 har økt til 1,5 i 2005 mot 1,4 i Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov. Revisjonen er utført av statsautorisert revisor Nils-Kristian Synes i PricewaterhouseCoopers AS. FINANSIELL RISIKO: Markedsrisiko: Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da ca 40 % av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko: Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Det er budsjettert tap på fordringer med kr ,-. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret Den frie egenkapitalen på kr ,- endres til kr ,- etter disponering: Årsresultat kr Foreslått utbytte kr Avsatt konsernbidrag til Rauma Bredbånd kr Overført fra annen egenkapital kr

4 Resultatregnskap - mor/konsern Rauma Energi Morselskap Konsern Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, End.beh. egentilv. anl.midl Kjøp av overf.tj/elkraft Lønnskostnader 3, Avskrivning på driftsmidler Nedskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskaper Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskriving av aksjer i datterselskaper Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte 0 0 Mottatt konsernbidrag Avsatt konsernbidrag Avsatt til annen egenkapital 0 0 Overført til udekket tap Overført fra annen egenkapital Sum disponert 4

5 Balanse - mor/konsern Rauma Energi Morselskap Konsern Eiendeler Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 10, Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Akkumulert mindreinntekt Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

6 Balanse - mor/konsern Rauma Energi Morselskap Konsern Egenkapital og gjeld Note Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 6000 á Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner 10, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Skyldig konsernbidrag Utbytte Annen kortsiktig gjeld 6, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Åndalsnes, den

7 Kontantstrømanalyse Morselskap Konsern Kontantstrømoppstilling fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Betalte skatter Ordinære avskrivninger Nedskrivning aksjer Endring pensjonsforpliktelser Korrigert skatt Endring investering i aksjer og andeler Endring varelager Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter = Netto kontantstrøm fra operasjonelle akt Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Innbetalinger ved salg av driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0 Opptak av ny gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Nedsettelse av overkursfond Konsernbidrag Utbetaling av utbytte = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Netto endring likvider Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning

8 Noter Note nr 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager Varelager er vurdert til anskaffelseskost for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m Omløpsaksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Andre aksjer som er oppført i regnskapet er ført til kostpris. Bokført verdi på obligasjoner er vurdert til kostpris. Obligasjoner er såkalte aksjeindekserte obligasjonslån hvor det er gitt garanti for hele det investerte beløpet (hovedstolen). Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friintekt utgjør for ,4 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27% av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern). 8

9 Noter Note nr. 2- Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt. Kraftsalg Produksjon Monopol Øvrig Interne Total transaksj kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføringstjenester Andre inntekter Fordelte driftsinntekter Sum driftsinntekter Rauma Energi AS - resultat pr. virksomhetsområde Felles Produksjon Monopol Øvrig Interne Total virksomhet transaksj kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overf.tjenester Tilb.f. mindreinnt. KILE Merinntekt Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp overf.tj/varekjøp Personalkostnader Andre driftskostnader Eiendomsskatter Avskrivinger Tap på fordringer Sum driftskostnader Overf./felleskostnader Driftsresultat

10 Noter Note nr 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnader består av følgende poster: Lønnskostnader Lønninger Arb.g.avgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte 29 28,5 Daglig Ytelser til ledende personer leder Styret Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse Sum Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2005 utgjør kr ,- inkl. konsulentbistand på kr ,- eks. mva. Note nr 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 29 personer. Kollektiv pensjonsforsikring/afp-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan. Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder har gått i retning av at "Multiemployer plans" regnskapsføres i tråd med regler som gjelder for ytelsesplaner med balanseføring av netto pensjonsforpliktelse eller netto pensjonsmidler og kostnadsføring av periodens opptjening. De enkelte foretaks forpliktelser og kostander beregnes da som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle "Multiemployer plan". En slik beregning inneholder både kollektiv pensjonsforsikring og AFP-ordningen, men uten spesifikasjon av forpliktelsen, eventuelt midlene, mellom de to ordningene. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift : kr ,- Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift : kr ,- Økning i 2005 kr ,- Kr ,- er ført mot resultatregnskapet. Kr ,- gjelder tidligere manglende avsetning på pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale adm.dir. Beløpet er ført mot annen egenkapital da dette ansees å være en korreksjon av tidligere ført avsetning. Sammensetning av årets pensjonskostnad: 2005 Kollektiv pensjonsforsikring/afp-kostnad Årets pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,0 % Diskonteringsrente 5,0 % Årlig lønnsvekst 3,0 % Årlig økning i grunnbeløpet 3,0 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene år. 10

11 Noter Note nr. 5- Skattekostnad og utsatt skattefordel Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Skatt for grunnrenteinntekt gjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, er det beregnet negativ grunnrenteinntekt over en beregningsperiode på 25 år. Det vil derfor ikke være noen skatt på grunnrenteinntekt å hensynta. Årets skattekostnad (Rauma Energi AS): Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt Grunnrenteskatt Naturressursskatt Endring i utsatt skatt / utsatt skattefordel (-) Benyttet utbyttegodtgjørelse (-) Naturresursskatt(fratrekkes fellesskatt til staten) Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat Grunnrenteskatt Skatt av avgitt konsernbidrag Ekstra avsetning fra tidligere år Sum betalbar skatt i balansen Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt skattesats: 28% 28% Utsatt skattefordel/skatt: Utsatt skattefordel/skatt 2005 Skatt vedr. innarbeiding av ligningssak På grunnlag av vedtak fra Romsdal Likningskontor vedr. for lave timepriser ved inntektsføring/- aktivering av påkostning og nyoppføring av driftsmidler ved bruk av egne ansatte har selskapet innarbeidet en økning i formuen. Dette medfører en økning i skattepliktig inntekt for

12 Noter Årets skattekostnad (konsern): Betalbar skatt Rauma Energi AS Betalbar skatt Rauma Energi Kraft AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Kraft AS Betalbar skatt Rauma Energi Eiendom AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Eiendom AS Utsatt skattefordel Rauma Energi Bredbånd AS Årets skattekostnad Note nr. 6 - Mer/mindreinntekt Den faktiske inntekt i eget nett for 2005 er mer enn den tillatte inntekt fastsatt av NVE. Denne merinntekten for 2005 er på kr ,-. Merinntekt skal tas hensyn til ved fremtidig regulering av nettariff. Årets merinntekt er balanseført som gjeld og fremkommer som følger: Inntektsramme for Nettinntekter fra kunder Nettinntekt fra produksjon Nettinntekt fra minikraftverk Gebyr Kostnader fra overliggende nett Eiendomsskatt ENOVA (tidligere ENØK) Merinntekt Nedenfor vises posteringer i regnskap og i NVE-rapport for Mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapport Merinntekt pr Merinntekt Aktivering KILE Merinntekt pr Renter mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapport Renter mer-/mindreinntekt Utgiftsført renter merinntekt Utgiftsført rentesrente merintekt Renter merinntekt Mer/mindreinntekt KILE Mindreinntekt i forbindelse med KILE (Kompensasjon for ikke levert energi) er registrert i vedlegg til NVE-rapporten. Mindreinntekt KILE må aktiveres fullt innen utgangen av Mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Mindreinntekt pr Mindreinntekt Aktivering KILE Mindreinntekt KILE pr Renter mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Renter mer-/mindreinntekt KILE Påløpte renter merinntekt KILE Renter mindreinntekt KILE pr Note nr 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i: Firma Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel stemmeandel Selskapets egenkap. Selskapets resultat Rauma Energi Kraft AS Åndalsnes 100% Rauma Energi Eiendom AS Åndalsnes 100% Rauma Energi Bredbånd AS Åndalsnes 100% Avgitt konsernbidrag til Rauma Energi Bredbånd AS, kr er balanseført som egenkapitaltilskudd og nedskrevet igjen med kr via resultatet. 12

13 Noter Note nr 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Anskaffelses Balanseført Markeds kost verdi verdi ANLEGGSMIDLER Diverse aksjer Sum Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Kundefordringer Andre fordringer Foretak i samme konsern Øvrig kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Foretak i samme konsern Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner m.m Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr ,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr. 11- Bundne midler Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr ,- og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr ,36 for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr ,- som sikkerhet for handel med regulerkraft. Note nr.12- Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler Rauma Energi Rauma Energi Rauma Energi Datterselskap Konsern Fall Maskin, inv. Anlegg & Bygning totalt rettigheter og lignende bygninger løsøre m.m (1000 kr) Ansk.kost Tilgang i året Avgang i året Ansk.kost Samlede av og nedskr Bokf. verdier pr Årets ordinære avskrivinger Økonomisk levetid Evigvarende 5-15 år år 5-20 år Avskrivingsplan ingen avskr lineær lineær lineær Eget arbeid (anl. bygninger)

14 Noter Investeringer (tall i tusen) Driftsmiddel/investering Maskin, inventar og lignende Anlegg og bygninger Sum Av bokført verdi anlegg og bygninger pr utgjør investeringer i bredbånd kr ,- som leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS. Det er usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer av virksomheten i dette selskapet. Investeringen må sees i sammenheng med fiberutbygging som på sikt vil gi inntjening. Dette er lagt til grunn ved vurdering av at det ikke foretas nedskrivinger av driftsmidlene i Note nr.13- Forhold med betinget utfall Erstatningssak Det er mottatt ny stevning til Romsdal Tingrett, fra advokat, på vegne av 6 grunneiere på Berild, Innfjorden. Saken går i store trekk på uenighet om utbetaling av årlige vederlag og erstatninger for utbygging av Berild Kraftverk. Saken skal opp i tingretten våren Kravet gjelder både perioden fra utbygging til i dag og fremtidig vederlag. Saken og kravets størrelse er så usikkert at det ikke avsettes for mulig forpliktelse i regnskapet. Note nr.14- Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Rauma Energi Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre en fast rente på lånet. Note nr.15- Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksje Rauma kommune % 100 % ,- Note nr. 16 -Egenkapitalen for konsernet Tall i tusen kroner Aksjekapital Annen Annen EK Sum innsk. EK Egenkapital ÅRETS ENDRING I EK Årsresultat Avsatt utbytte Pensjonsforpl. Note Egenkapital

15 15

16 Nøkkeltall - Virksomhetsområde Konsern Totalrentabilitet 8,5 6,8 6,3 12,2 8,3 6,0 10,4 Res før skatte.kost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap Egenkapitalrentabilitet 8,2 5,7 3,7 12,8 6,0 7,0 10,0 Res før skattekost - skattekost i % av gj.sn.egenkap Egenkapitalprosent 60,2 61,5 50,9 37,2 40,3 39,5 41,1 Egenkapital i % av totalkapital Driftsmargin 30,2 26,9 19,9 38,1 24,4 31,4 32,9 Driftsres i % av salgsinntekt Resultatgrad 37,2 31,3 21,7 38,7 25,3 32,2 33,7 Res før skattekost+finanskost i % av driftsinntekter Kapitalens omløpstid 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig totalkapital Lividitetsgrad 1 2,0 1,9 1,8 1,5 1,8 1,4 1,7 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld Lividitetsgrad 2 1,9 1,8 1,7 1,5 1,7 1,4 1,7 Omløpsmidler - varebeh dividert med kortsiktig gjeld Rauma Energi AS Bokført verdi på driftsmidlene- fordelt på virksomhetsområdene. Felles Distribusjonsnett Produksjon Øvrig Totalt Kraftstasjoner , ,00 Høyspenningsnett , ,00 Nettstasjoner , ,00 Lavspenningsnett , ,00 Transportmidler ,29 960,00 Maskiner ,93 207,00 Tariffapparater , ,00 Inventar og utstyr ,97 564,00 Bygninger , ,00 Andre driftsmidler , ,00 Ford. felles dr.midler ,00 0, , ,00 16

17 Organisasjon og aktiviteter Bjørn Dybhavn, adm.direktør. Rauma Energi AS er organisert som aksjeselskap, med tre datterselskaper. Rauma Energi Kraft, Rauma Energi Bredbånd, og Rauma Energi Eiendom. Styret består av 5 medlemmer og observatør. Ett styremedlem og observatør er valgt av og blant de ansatte. Adm.dir er daglig leder i selskapet. Selskapet er resultatorientert og prosjektstyrt. Alle ansatte har medansvar. Det er utarbeidet arbeidsavtale og stillingsbeskrivelse for alle stillingene. Det går frem av stillingsbeskrivelsen hvilke funksjoner og ansvar de ansatte har. Som det går frem av organisasjonskartet er marked, nett/drift, bredbånd og produksjon plassert i linje, og økonomi/adm som stabsfunksjon. Selskapet har som mål å oppnå en avkastning på investert kapital på 5,5 %, gjennom effektiv og kostnadsriktig drift. VISJON * Gjøre kunden fornøyd. HMS * Ivareta medarbeiderne på en best mulig måte, og i sin adferd tilstrebe å unngå ulykker og skader. Hensynet til det ytre miljø skal ivaretas gjennom valg av miljøriktige løsninger. FORRETNINGSIDE * Produsere, transportere og omsette kraft mest mulig effektivt. * Drive annen virksomhet i naturlig tilknytning til de nevnte formål. * Framstå som den klart beste kraftog energileverandør i Rauma kommune, og framstå som en nisjeleverandør i andre områder. HOVEDMÅLSETTINGER * Beholde og styrke den selvstendige stillingen som energiverk, utvikle kompetanse og arbeidsplasser. * Oppnå effektivisering og rasjonalisering på alle arbeidsområder gjennom internt samarbeid. * Søke strategisk samarbeid med andre energiverk på naturlige områder. * Utnytte våre produksjonspotensialer på en best mulig teknisk, økonomisk og miljømessig måte ut fra en lønnsomhets-vurdering. * Utnytte eksisterende infrastruktur i kombinasjon med produktutvikling og ny teknologi i forbindelse med bredbånd. * Eiendomselskapet skal eie og drive utleie av lokaler som gir en merverdi for selskapet. * Utnytte ressursene i selskapet på en best mulig måte, og utføre selv det vi er mest effektive og best til, og leie tjenester der det er mer hensiktsmessig. * Selskapet stiller krav til medarbeiderne, og vil legge til rette for hver enkelt sin arbeidssituasjon, i form av trivsel, gjensidig respekt og tillit, for i fellesskap å oppnå det beste resultatet. GENERALFORSAMLING Generalforsamling i selskapet er Rauma kommunestyre. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeieren den øverste myndighet i selskapet. Forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Forsyningsområdet er på 1610 km2, og antall innbyggere i kommunen er ca Ledergruppen består av: Bjørn Dybhavn Adm.direktør Ellinor Grytten Økonomisjef Helge Gjerde Nettsjef Alf Vee Midtun Markedssjef Skjalg Hostad Tele- og IT-sjef 17

18 Produksjon Verma Kraftstasjon: Produksjonen i 2005 ble i Verma MWh. I 2004 ble det oppdaget defekt kjølespiral i mellomlager for generator 1, dette førte til vann i smøreoljen. For å kunne skifte kjølespiralen måtte lagerskål demonteres og innsendes til verksted for omstøping. For å slippe over en uke stans på aggregatet i forbindelse med dette arbeidet, har vi i stede montert en utvendig oljepumpe med kjøler. Det blir stadig strengere krav til kontroll og ettersyn av anleggene. For å få en bedre overvåking og kontroll av overløpet ved inntaket på Verma, er det i år montert 2 kamera. Bilder fra disse kan hentes ut fra PC ved driftsentralen. Konsesjon for regulering av Vermevatn og Langvatn går ut i Det ble sendt ny konsesjonssøknad for disse reguleringene Olje og energi dep i november Det har nesten ikke vært avbrudd grunnet feil ved kraftstasjonen i 2005 og det gamle utstyret har også fungert bra. Tilstanden særlig til generator 2, trafo 1 og 2 og kontrollanlegget er av en slik forfatning at lengre driftsavbrudd grunnet havari kan oppstå når som helst, det haster derfor med å få en avklaring av byggeplanene for Verma. Tidligere år har inntaksdammen blitt tømt hvert år for rensk av varegrind. I år ble det kjøpt inn et undervannskamera som vi monterte på en selvkonstruert skrape. Skrapen fungerte utmerket for rengjøring av finvaregrinden ved full dam, så derfor ble det ikke driftsstans på grunn av tømming av dam i år. Planer Verma Kraftverk Konsulentfirmaet Norconsult AS har utarbeidet konsesjonssøknad for nytt Verma Kraftverk. Rauma Energi hadde informasjonsmøte med grunneierne den 22. juni 2005 om opprustningsplanene for Verma. Leren Design fra Romsdalshorn har laget videofilm over utbyggingsplanene. Hele vassdraget fra Åndalsnes til Langvatnet/Vermevatnet har blitt filmet fra helikopter. Filmen belyser på en god måte planene med nytt inntak ved Storhaugen og utløp på Hersel eller Løkra. Det kommer særlig godt fram de miljømessige fordelene med et nytt inntak ved Storhaugen. Det 35 km2 store nedbørsfeltet nedenfor inntaket bli tilbakeført til Vermefossen og føre til sjeldnere tørrlegging av fossen. Møre og Romsdal Fylke oversendte GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I VERMA KRAFTSTASJON I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003, 2004 OG MWh Verma 2000 MWh Verma 2001 MWh Verma 2002 MWh Verma 2003 MWh Verma 2004 MWh Verma 2005 MWh Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Måned August September Oktober November Desember Verneplan for Reinheimen til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) høsten Saksbehandlerne på fylke har ikke tatt hensyn til klage fra Rauma Energi og grunneierne på Verma om å flytte LV-grensen. På grunn av verneplanen var det befaring til Storhaugen med Rauma Energi og saksbehandler fra DN. Ferdig utarbeidet konsesjonssøknad var klar på slutten av året og ble innsendt i januar NVE behandler søknaden videre. Berild Kraftverk: Produksjon i 2005 ble i Berild MWh. I april var det ikke mulig å få full last på aggregat i Berild, ved inspeksjon av turbin viste det seg at et trestykke stengte en av lederibbene inn til løpehjulet. Siste rest av utstyret i Berildfoss har blitt revet. Ny trafo har blitt montert i Berild Kraftverk for strømforsyning til Berildvatn 1000 volt. Eide & Frilund AS fikk arbeidet og har revet inntaksdammen på Hersla og kraftstasjonsbygningen for Berildfoss. Det er foretatt forskjønning av området over og rundt tunnelpåhugget ved Berild Kraftverk og langs med veien ved Berildvatn etter pålegg fra NVE. Utenom dårlig samband for fjernstyring av reguleringsanleggene i Sjøbolet og Taskedalen og problemer med litt støy på overvåkingsanlegget for Berild Kraftverk, har utstyret for anlegg i tilknytning til Berild fungert godt. Planer Herje Kraftverk: Rauma Energi eier fallrettene i Herjeelva. Etter de nye retningslinjene 18

19 Produksjon som kom i 2005, kan Rauma Energi nå søke konsesjon på Herje Kraftverk. Det er derfor vært innhentet tilbud og Norconsult ble engasjert for å utarbeide konsesjonssøknad for Herje Kraftverk. Miljøfaglig Utredning AS har foretatt konsekvensutredninger som kreves for konsesjonssøknaden. For å registrere vannføringen i Herjeelva er det oppsatt en vannstandsmåler ved Herjebrua. Styret i RE har vært på befaring og sett på de nye utbyggingsplanene. Det har vært avholdt møte med fylkesmannen v/sættem og Haukebø fra fylket og ansatte ved Herje smoltanlegg angående vannforsyning til smoltanlegget. Ved slutten av året var konsesjonssøknad ferdig utarbeid og ble sendt NVE i januar 2006 for videre behandling. Høringsfristen er satt til 13. mai Planene går ut på å bygge en reguleringsdam i Herjevatnet og overføre Tverrelva, Slemmeelva og Geitbekken til Herjevatnet. Bygge en inntaksdam i Herjeelva på kote 373 med nedgravd rør til fjordnivå hvor kraftstasjonen plasseres. Årlig produksjon er bereknet til 17,5 GWh med installert effekt på 4,5 MW. Aktiviteter: I henhold til konsesjonsvilkår og frivillige avtaler er det utsatt settefisk i Vermevatn, elv i Langfjelldalen, Berildvatn og Taskedalen. I tillegg til vanlig drift og vedlikehold er strømforsyning til Berildvatn ombygd i samarbeid med drift. Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) fra Tafjord Kraftproduksjon har utført årlig kontroll av vassdragsanleggene både i Verma og Berild. Stort sett ser anleggene bra ut. For Verma kan GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I BERILD KRAFTVERK I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003,2004 OG MWh Berild 2000 MWh Berild 2001 MWh Berild 2002 MWh Berild 2003 MWh Berild 2004 MWh Berild 2005 MWh Januar Februar Mars April Mai Juni Måned Juli August September Oktober November Desember nevnes at hvis det ikke blir bygd nytt kraftverk, bør sandblåsing og maling av stålrøret innvendig vurderes snart, dette for å forlenge levetiden på røret. For dam Taskedalsvatn bør myrtetting heves til samme nivå som tretettekjerne og lekkasje gjennom dam undersøkes. Hydrolog fra Tafjord Kraftproduksjon AS har vært innleid for vannføringsmålinger i Innfjordelva, Herjeelva og kanal ved Langvatn. Dette for å utarbeide vannføringskurver ved forskjellige vannstander. De 2 ansatte ved produksjon har også deltatt på over/underordnet vakt. I oktober 2004 fikk overordnet vakt ansvaret for styring av reguleringsanleggene etter ordinær arbeidstid med en prøveordning på et år. Det ble innkjøpt en ny snøscooter like før jul, denne erstatter den gamle Lynx fra 1989 og skal brukes på produksjon og drift. Sammendrag: Bra med snø i fjellet vinteren 2004/2005 og mye nedbør i 2005 ga også i år produksjonsrekord ved kraftstasjonene på Verma og Berild, der samlet produksjon ble på 131,5 GWh. Den høye produksjonen skyldes også at det nesten ikke har vært avbrudd pga. feil og at sykefravær i avdelingen har ført til at noe av vedlikeholdet har blitt flyttet til Ved kontroll på anlegget på Vermevatn før påske var det ca 3 meter snø der oppe. Naustet til Grytten Fjellstyre var helt ned snødd, så bare litt av pipa var synlig. På felleshytta var det bare taket som var synlig, inngangspartiet var helt dekt av snø. Sein vårsmelting i Vermedalen førte til at luken i Vermevatn ikke ble stengt før 23. mai, vannstanden var da 0,42 meter over LRV og det var ca. 2,5 meter snø der oppe. Ved magasinene i Sjøbolet og Taskedalen fikk vi stigning i slutten av mars, vannstanden var da helt ned mot LRV, så her begynte vårsmeltingen tidlig. 11.mai var det ca. 0,5 meter snø ved Sjøbolet. Ved årsskiftet var beholdningen i alle magasiner høyere en på flere år. Vannstander ( fra HRV.) : Vermevatn 1,63, Langvatn -0,25, Sjøbolet -0,30 og Taskedalen -0,70 meter. 19

20 Produksjon Vermevatnet 22. mars Hele 3 meter snø denne dagen, bare pipa er synlig på Grytten Fjellstyre sitt naust. Berild Kraftstasjon. Innspeksjon av generator innvendig. Demontering av utstyr ved Berildfoss. Stasjonsbygningen ble revet i Montering av vannstandsmåler ved Herjebrua. Langvatnet filmet fra helikopter. Inntaksdam på Hersla, revet i